St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet 2003

Transkript

1 St.meld. nr. 1 (22 23)

2

3 22 23 St.meld nr. 1 3 Innhold 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen De økonomiske utsiktene Hovedtrekk Internasjonal økonomi Innenlandsk etterspørsel og produksjon Petroleumsvirsomhetene Utenriksøkonomien Arbeidsmarkedet Konsumpriser, lønn og konkurranseevne Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske prognosene Den økonomiske politikken Retningslinjene for den økonomiske politikken Budsjettpolitikken Nærmere om kommuneforvaltningens økonomi Pengepolitikken Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet Sysselsettings- og inntektspolitikk Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Skatter og avgifter Innledning Kort om skatte- og avgiftsopplegget for Utredninger på skatte- og avgiftsområdet Anslag på skatte- og avgiftsinntektene Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter Skatteutgifter Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte Innledning Næringsstøtte Reguleringsreformer og konkurransepolitikk Modernisering av offentlig sektor Vedlegg 1 En vurdering av Petroleumsfondets regionsvekter Detaljerte anslagstall Tabelloversikt Figuroversikt Oversikt over bokser

4

5 St.meld. nr. 1 (22 23) Tilråding fra Finansdepartementet av 2. september 22, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen Regjeringen legger med dette fram meldingen om. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 2. september. Hovedmålene for den økonomiske politikken Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien, og ikke oljeinntektene, som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2 21). Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere viktige velferdsformål. Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene slik at en unngår press på prisstigning og rente. Den økonomiske politikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende for størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands- Norge. Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik den ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2 21), og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

6 6 St.meld. nr Den økonomiske utviklingen Utsiktene for veksten i internasjonal økonomi er noe svekket de siste månedene. Ny informasjon tyder på at oppgangen i USA er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar oppgangen vente på seg. Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, bl.a. gjennom fallende aksjekurser og svak markedsvekst for norske eksportprodukter. Svekket konkurranseevne, bl.a. som følge av en sterk kronekurs, har også bidratt til at eksporten av tradisjonelle varer falt både i 1. og 2. kvartal i år. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Veksten i boligprisene viser tegn til å flate ut, og veksten i privat konsum var moderat i 2. kvartal. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover. I denne meldingen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,7 pst. i år og 1,8 pst. neste år. Anslagene er noe nedjustert sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 22, først og fremst som følge av lavere bruttoinvesteringer i fastlandsbedriftene, lavere konsumvekst og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene noe oppjustert både i år og neste år. Avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 22 medfører at anslagene for investeringene i fastlandsbedriftene er særlig usikre. Investeringer kan ha blitt forskjøvet fra 22 til 23. Moderat vekst internasjonalt og svekket kostnadsmessig konkurranseevne har ført til at den svake utviklingen i konkurranseutsatt industri har fortsatt i inneværende år. Fram til og med juli lå den samlede industriproduksjonen,3 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Innenfor de tradisjonelt utekonkurrerende næringene har produksjonen hittil i år falt med 2,5 pst. i forhold til samme periode i fjor. Den samlede industriproduksjonen har imidlertid tatt seg noe opp de siste tre månedene, noe som i stor grad skyldes økte oljeinvesteringer. Det anslås at industriproduksjonen vil øke svakt neste år etter om lag nullvekst i inneværende år. Den siste investeringstellingen kan tyde på at investeringene innenfor industri og elektrisitetsforsyning blir noe høyere i inneværende år enn tidligere anslått. Neste år ventes imidlertid industriinvesteringene å falle markert, mens veksten i investeringene innenfor elektrisitetsforsyning antas å fortsette. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var sysselsettingen om lag uendret fra 1. til 2. kvartal i år, mens arbeidsledigheten var stabil på pst. AKUledigheten var i første halvår i år,4 prosentpoeng høyere enn i samme periode i fjor. Den registrerte ledigheten har også økt det siste året, selv når en korrigerer for omleggingen av ledighetsstatistikken, mens tilgangen av ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert. Økningen i den registrerte ledigheten har særlig funnet sted innen tjenesteytende næringer lokalisert i sentrale strøk på Østlandet, men den siste tiden har en også sett tegn til en mer generell økning i ledigheten. AKU-ledigheten anslås å øke fra 3,6 pst. av arbeidsstyrken i 21 til om lag 4 pst. i 23. Lønnsveksten anslås til pst. i år og 5 pst. neste år. Den høye lønnsveksten i år, særlig innenfor virksomheter som er skjermet fra konkurranse fra utlandet, er uttrykk for et fortsatt stramt arbeidsmarked. For kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 pst. i år. I næringer som er særlig utsatt for konkurranse fra utlandet, vil lønnsveksten kunne bli lavere. Dette må ses i lys av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er betydelig svekket. Lønnsanslagene i denne meldingen er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn i de siste årene. Utviklingen i konsumprisene det siste året har vært betydelig påvirket av avgiftsendringer. Etter åtte måneder i år er konsumprisene i gjennomsnitt,9 pst. høyere enn på samme tid i fjor. Lavere strømpriser, halveringen av matmomsen, lavere avgifter på drikkevarer og elektrisitet og fjerning av flypassasjeravgiften har bidratt til den lave prisveksten. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer har prisstigningen vært mer stabil. Regnet på denne måten har konsumprisene hittil i år ligget 2,5 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Styrkingen av kronen gjennom de siste par årene ventes å bidra til lav vekst i prisene på importerte varer framover. På den annen side vil prisveksten på norskproduserte varer og tjenester trolig holde seg på et høyt nivå som følge av den sterke lønnsveksten. Husleiene har vist en tiltakende vekst de siste månedene, og var i august vel 5 pst. høyere enn året før. Alt i alt anslås veksten i konsumprisene til pst. i år og pst. neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås prisveksten til pst. i år og pst. neste år. Norges Bank økte styringsrenten med,5 prosentpoeng, til 7, pst., i begynnelsen av juli i år. I sin begrunnelse la banken vekt på at lønnsveksten ligger an til å bli betydelig høyere enn tidligere anslått. En nærmere gjenomgang av utsiktene for norsk og internasjonal økonomi gis i kapittel 2. Utfordringer i budsjettpolitikken I henhold til retningslinjene for budsjettpolitikken som ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2 21), skal budsjettpolitikken

7 22 23 St.meld nr. 1 7 gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet (handlingsregelen), bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men er for en vesentlig del en omplassering av formue fra olje- og gassressurser til finansfordringer på utlandet. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens handlingsreglen angir at det bare er realavkastningen av fondet som skal brukes. På denne måten opprettholder staten en betydelig sparing i årene framover. Dette er nødvendig for å dekke store framtidige utgifter til bl.a. pensjoner og helsetjenester. En slik strategi sikrer en jevn og opprettholdbar økning i bruken av oljeinntektene. Det er få eksempler på land som har klart å håndtere en så stor naturressursrikdom på en måte som gjør at den er blitt til varig glede. Manglende evne til å holde igjen i offentlige budsjetter og for liten oppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbare fallgruver. En hovedutfordring for budsjettpolitikken er derfor å etablere troverdighet for en forsvarlig og opprettholdbar bruk av oljeinntektene. Med den anslåtte utviklingen i Petroleumsfondet innebærer handlingsregelen at bruken av oljeinntekter vil øke de nærmeste årene. Etter hvert vil imidlertid oljeinntektene avta, samtidig som utgiftene til pensjoner, helse og omsorg vil vokse kraftig. Langsiktige beregninger av utviklingen i offentlige finanser illustrerer at det over tid vil bli nødvendig å begrense veksten i offentlige utgifter, selv om bruken av oljeinntekter holdes innenfor de grensene handlingsregelen trekker opp. Over tid kan heller ikke staten finansiere løpende utgifter ved å trekke på formue. Ved å begrense bruken av oljeinntekter til realavkastningen av fondet, vil en unngå at realverdien av petroleumsformuen reduseres. På denne måten kommer oljeinntektene også framtidige generasjoner til gode. Handlingsregelen om hvor mye oljeinntekter som kan brukes over statsbudsjettet, gjelder således uavhengig av hvilket formål som tilgodeses. Bruker man mer av oljeinntektene i dag, blir det mindre igjen til dekning av pensjoner og andre formål i framtiden. Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Gjennom handlingsregelen har budsjettpolitikken fått en mellomlangsiktig forankring. Ved å knytte bruken av oljeinntekter til det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet sørger en for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke. Det betyr bl.a. at en i en høykonjunktur lar økte skatteinntekter slå ut i bedret budsjettbalanse, og motsatt i en lavkonjunktur. En slik retningslinje for finanspolitikken er i tråd med praksis internasjonalt og i overensstemmelse med anbefalinger fra IMF og OECD. De nye retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer samtidig at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Dette betyr at det i første omgang er pengepolitikken som bør reagere dersom utsiktene for økonomien endres. Det kan likevel oppstå situasjoner der en aktiv bruk av budsjettpolitikken er påkrevet, enten fordi kapasitetsutnyttingen er særlig lav, eller fordi presset i økonomien er svært høyt. Med relativt høy rente og utsikter til vekst i norsk økonomi i 22 og 23 opp mot det normale, bør bruken av oljepenger over statsbudsjettet sikte mot en jevn innfasing av oljeinntektene i tråd med de retningslinjene som er trukket opp. Et mer ekspansivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjettpolitikken. En slik politikk vil legge et ekstra press på pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og en ytterligere styrking av kronekursen. Dette vil forverre arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt næringsliv. Budsjettforslaget for 23 Den negative utviklingen på aksjemarkedet og styrkingen av kronekursen hittil i år bidrar isolert sett til å redusere verdien av Petroleumsfondet. Fondets størrelse ved utgangen av 22 anslås nå til om lag 666 mrd. kroner. Dette er 11 mrd. kroner mindre enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 22. Styrkingen av kronekursen forklarer over halvparten av dette verditapet. Selv om verdien av Petroleumsfondet målt i kroner blir redusert når kronekursen styrkes, påvirkes ikke fondets internasjonale kjøpekraft. Muligheten for betydelige svingninger i aksjekurser, oljepris og valutakurser var én av grunnene til at en i St.meld. nr. 29 (2 21) uttrykte at «Ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, må endringen i bruken fordeles over flere år, basert på et an-

8 8 St.meld. nr slag på størrelsen av realavkastningen av Petroleumsfondet noen år fram i tid.» Utviklingen i fondets markedsverdi det siste halve året er et eksempel på «særskilt store endringer i fondskapitalen». Retningslinjen for budsjettpolitikken tilsier dermed at den uventet svake utviklingen i fondskapitalen i 22, regnet i norske kroner, ikke skal slå fullt ut i budsjettopplegget for 23, men at en sikter mot en jevn innfasing over tid. Dersom en i 23 skulle legge opp til en bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 pst. av Petroleumsfondet ved inngangen til året, ville det gitt en nedgang i bruken av oljeinntekter på vel 2 mrd. kroner fra året før, etter en økning på over 5 mrd. kroner i inneværende år. For 24 gir en slik mekanisk regel en forventet økning i bruken av oljeinntekter på vel 6 mrd. kroner fra året før, fallende til rundt 3 mrd. kroner mot slutten av dette tiåret. I Nasjonalbudsjettet 22 ble inntektene fra salget av SDØE-andeler og delprivatisering av Statoil, som samlet sett bidro til å øke kapitalen i Petroleumsfondet med 43 mrd. kroner, omtalt som en særskilt stor endring i fondskapitalen. Når den ekstraordinære avkastningen av Petroleumsfondet som dette ga opphav til, likevel ikke ble fordelt over flere år, var det fordi en slik fordeling den gangen ville gitt en mindre jevn økning i bruken av oljeinntekter over tid enn full innfasing i 22. En utjevning av innfasingen av petroleumsinntekter i norsk økonomi er i tråd med omleggingen av budsjettpolitikken. Målet var å etablere et langsiktig forsvarlig nivå på bruken av disse inntektene, samtidig som bruken av dem skulle øke jevnt fra år til år. Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at en jevn økning i bruken av petroleumsinntekter er å foretrekke framfor en politikk der innfasingen svinger betydelig fra år til år. En samlet vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene for økonomien tilsier heller ikke at en bør avstå fra en slik utjevning av hensyn til konjunkturutviklingen. En strammere finanspolitikk ville riktignok isolert sett kunne lette presset på pengepolitikken og kronekursen. En bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 pst. av Petroleumsfondet ved inngangen til hvert budsjettår ville gitt et strammere budsjett i 23, etterfulgt av et tilsvarende mer ekspansivt budsjett i 24. Siden pengepolitikken skal være framoverskuende og sikte mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst., må rentesettingen ta hensyn til den samlede økningen i bruken av oljeinntekter over de nærmeste årene. Det høye rentenivået og den markerte styrkingen av kronekursen med tilhørende svekkelse av konkurranseevnen, understreker samtidig betydningen av å begrense utgiftsveksten. Det er viktig å holde fast ved Sem-erklæringens målsetting om en gradvis reduksjon i det samlede skatteog avgiftsnivået, innenfor det handlingsrommet en jevn innfasing av oljeinntekter gir. På denne bakgrunn legger Regjeringen fram et budsjettforslag med en reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner fra 22 til 23. Dette gir rom for en tilsvarende økning i 24. En slik økning i bruken av oljeinntekter er klart mindre enn i inneværende år og lavere enn den anslåtte innfasingen for årene En slik profil på bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet innebærer likevel betydelig jevnere budsjettimpulser enn det en mekanisk regel om å bruke 4 pst. av fondskapitalen ville gitt. Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 23 kan oppsummeres i følgende punkter: En reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 23 på 3,7 mrd. kroner. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1 2 pst. i forhold til anslag på regnskap for 22. Regnet i forhold til saldert budsjett for 22 er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 2 pst., tilsvarende om lag 1 mrd. kroner. Ses 22 og 23 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til pst. i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge. En reduksjon i bokførte skatter og avgifter på om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler for 22. Av dette er om lag 1 mrd. kroner en konsekvens av vedtak i forbindelse med behandlingen av 22-budsjettet, mens om lag 6 mill. kroner er forslag til nye skattetiltak. Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 23 anslås nå til 34,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond. Basert på en forutsetning om gjennomsnittlig oljepris i 23 på 18 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 172,8 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 138, mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24, mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinn-

9 22 23 St.meld nr. 1 9 tekter i fondet, anslås dermed til 162, mrd. kroner i 23. Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond anslås til om lag 846 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av 22 anslås til 666 mrd. kroner. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til 157 mrd. kroner i 23, tilsvarende 1 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1195 mrd. kroner eller 76,5 pst. av BNP ved utgangen av 23. Skatter og avgifter En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Semerklæringen er at en i løpet av stortingsperioden skal gjennomføre 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser, utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig økonomi. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og ha god tilgang på arbeidskraft. De skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser rettet mot bedriftene. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis. Vedtak i forbindelse med budsjettet for 22 gir en samlet skatte- og avgiftslettelse i 22 på om lag 1,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført. Disse vedtakene fører til ytterligere skatte- og avgiftslettelser i 23 på vel 5,4 mrd. kroner påløpt og om lag 1 mrd. kroner bokført. Det skyldes at en vesentlig del av skattelettelsene først får full virkning i 23. Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 6 mill. kroner bokført i 23. Med Regjeringens forslag blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 23 vel 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 1,6 mrd. kroner bokført. Regjeringen foreslår lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, ved økt beløpsgrense for minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten. Videre foreslås det å redusere ligningstakstene på bolig og fritidshus med 5 prosent, øke fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 kroner, øke fradraget for innbetalt fagforeningskontingent og redusere tollsatser. Det foreslås også endringer og forenklinger i merverdiavgiftssystemet, bl.a. endrede momsregler for NRK, fritak for tjenester som gjelder alternativ medisin og fritak for utleie av båtplasser. For å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling (FoU) går Regjeringen inn for å utvide den nylig innførte skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter. På denne måten ønsker Regjeringen å bringe FoU-innsatsen i Norge nærmere målet om gjennomsnittlig OECDnivå innen 25. Regjeringen foreslår å frita arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsforsikringer for skatt og følger dermed opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Fritaket foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter. Forslagene vil kunne bidra til å bringe syke og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. Som miljøpolitiske tiltak foreslår Regjeringen å innføre en avgift på klimagassene HFK og PFK og å legge om avgiften på sluttbehandling av avfall. Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 22 og 23 blir vel 17 mrd. kroner påløpt, inklusive avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 24 og 25, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 24 og 25 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling, som skal foreligge innen utgangen av 22. Skauge-utvalget er nedsatt av Regjeringen for å vurdere endringer i bl.a. inntekts- og formuesskatten og hvilke prinsipper skatte- og avgiftssystemet bør bygge på. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Dette er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem. Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kapittel 4. Viktige prioriteringer på utgiftssiden i budsjettet for 23 Regjeringen legger opp til følgende viktige prioriteringer på utgiftssiden i budsjettet for 23: Bedre vilkår for næringslivet og sysselsettingen. De viktigste tiltakene for næringslivet er reduksjoner i skatter og avgifter på i alt 1,6 mrd. kroner. På utgiftssiden foreslås det bevilget 75 mill. kroner til tapsfond og 5 mill. kroner i lånemidler til et nytt distriktsrettet fond for å styrke kapitaltilgangen for norsk næringsliv. Bevilg-

10 1 St.meld. nr ningen til Aetat økes med særlig vekt på å styrke oppfølgingen av arbeidsledige. Det samlede nivået på arbeidsmarkedstiltakene økes med 6 plasser sammenliknet med 22. Tiltak for de svakeste i Norge og internasjonalt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til utviklingshjelp, slik at bistanden øker til,93 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Det prioriteres også tiltak for å løfte de svakeste i samfunnet her hjemme. Det vil bli lagt fram en egen tiltaksplan mot fattigdom, og det foreslås ekstra midler til tiltak mot rusmiddelproblemer. Satsing på kollektivtransport. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kollektivtransporten med vekt på å styrke framkommelighet og brukervennlighet på veg og bane i de største byene. Særskilte kollektivtiltak under Statens Vegvesens virkeområde styrkes reelt med om lag 225 mill. kroner, bl.a. for å ruste opp t-banen i Oslo. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanenettet over Jernbaneverkets budsjett foreslås økt. Bedre helse og omsorg. Det foreslås bevilget vel 55 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten i 23. Dette legger til rette for at aktiviteten i sykehusene i 23 skal kunne videreføres på om lag samme høye nivå som i 22. Regjeringen foreslår den sterkeste økningen i bevilgningene til psykisk helse siden opptrappingsplanen for psykiatri ble vedtatt av Stortinget. Det foreslås bevilgninger slik at Nasjonal kreftplan kan fullføres. Fra 1. januar 23 innføres en ny skjermingsordning for personer med stort behov for helsetjenester et egenandelstak 2 for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Tilsagnsrammene for bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger utvides med 2 nye plasser i 22 og ytterligere 3 plasser i 23. Med dette avsluttes handlingsplanen for eldreomsorgen med en samlet tilsagnsramme på 38 4 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Økt valgfrihet for småbarnsfamilier. Regjeringen fremmer forslag om den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Forslaget legger til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling fra 1. august 23 på om lag 25 kroner pr. måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen legger til grunn etablering av 12 nye plasser i 23 for å nå målet om full barnehagedekning. Som et ledd i den sterke satsingen på barnehagene, foreslås å avvikle det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden fra 1. august 23. Regjeringen foreslår at kontantstøtten økes tilsvarende reduksjonen i småbarnstillegget. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Kvalitet i forskning og utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene både til grunnforskning og til de prioriterte områdene i forskningspolitikken. Kapitalen i forskningsfondet foreslås økt med 3 mrd. kroner slik at fondskapitalen blir 3 mrd. kroner i 23. Universitetene og høgskolene tilføres ytterligere midler til gjennomføring av kvalitetsreformen for høyere utdanning. Det foreslås innført en ny støtteordning i Statens lånekasse for utdanning for elever med rett til videregående opplæring som sikrer elever fra familier med lavest inntekt, økt støtte. Ordningen med særskilte tilskudd til bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid videreføres og utvides til også å gjelde lærebedrifter. Framtidsrettet satsing på miljø og energi. Både energi- og miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling. Arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter intensiveres. Som et ledd i klimapolitikken, foreslås en ny tilskuddsordning til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier. Enovas arbeid med miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås styrket i 23. Forsvarsplanene følges opp. Regjeringens bevilgningsforslag er i samsvar med Stortingets vedtatte budsjettramme for fireårsperioden 22 25, som innebærer en historisk høy ramme for Forsvaret. Det innebærer at forsvarsrammen videreføres på om lag samme reelle nivå som i 22. Innenfor forsvarsrammen for 23 er vel 1 mrd. kroner avsatt til flernasjonale operasjoner. I tillegg til disse prioriterte områdene er det særlig økte utgifter knyttet til etablerte velferdsordninger som preger utgiftssiden i Regjeringens budsjettforslag. I femårsperioden har den årlige realveksten i folketrygden (utenom ledighetstrygd og enkelte andre ytelser) vært på vel 6 mrd. kroner. Denne veksten ser ut til å fortsette også i 23. Eksisterende regelverk i folketrygden bidrar til en reell økning i folketrygdens utgifter (utenom ledighetstrygd) på om lag mrd. kroner fra 22 til 23. Utgiftene til folketrygden i 23 anslås å utgjøre 214,3 mrd. kroner, dvs. over en tredel av det samlede statsbudsjettet. Det er særlig de sykdomsrelaterte stønadsordningene som medfører økte utgifter. For sykepenger anslås utgiftene å øke med vel 1 mrd. kroner fra

11 22 23 St.meld nr til 23. Utgiftene til uførepensjoner anslås videre å øke med vel 1 mrd. kroner, mens rehabiliterings- og attføringsytelser øker med om lag 2 mrd. kroner. Tilsvarende gir reglene for medisiner og tekniske hjelpemidler økte utgifter på om lag mrd. kroner. Det er nå kun en svak reell vekst i utgiftene til alderspensjon, men om noen år vil denne veksten tilta betydelig. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (22 23) «Gul bok». Kommunenes inntekter I Kommuneproposisjonen for 23 ble det varslet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mrd. kroner fra 22 til 23, eller om lag pst, hvorav frie inntekter ble anslått å øke med om lag 75 mill. kroner. Det ble presisert at den varslede inntektsveksten fra 22 til 23 skulle regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 22 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 22. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 23 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i forhold til det nivået på kommunenes inntekter i 22 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 22. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter er anslått til 5 mill. kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 22 utgjør realinntektsveksten om lag 3 4 pst., eller om lag 1,6 mrd. kroner, mens nivået på frie inntekter anslås å bli redusert reelt med om lag 5 mill. kroner fra 22 til 23. Kommuneopplegget for 23 innebærer at den reelle veksten i de frie inntektene er 25 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen. Dette må ses i sammenheng med at Stortinget har vedtatt en betydelig økning i øremerkede tilskudd, jf. spesielt barnehagesatsingen. Innenfor et stramt budsjettopplegg for 23 har det derfor vært behov for å redusere veksten i frie inntekter i forhold til det som ble signalisert i Kommuneproposisjonen. Kommuneopplegget for 23 innebærer imidlertid at kommunene og fylkeskommunene blir kompensert for økte pensjonspremier for lærere i 23 på i alt mill. kroner (inkludert arbeidsgiveravgift). Beløpet kommer i tillegg til den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter på 5 mill. kroner. Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 21 til 22 anslås nå til vel pst., eller i underkant av mrd. kroner. Dette er knapt 3 4 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 22. Skatteinntektene er oppjustert med 1 mrd. kroner, som bare delvis blir motvirket av økte kostnader. Kommuneøkonomien er nærmere omtale i avsnitt 3.3. Pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen, jf. St.meld. nr. 29 (2 21). Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Utøvelsen av pengepolitikken skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten. De nye retningslinjene for pengepolitikken innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Lav og stabil prisstigning er viktig for å sikre stabilitet i produksjon og sysselsetting og vil også bidra til stabilitet i valutakursen over tid. Norges Bank reduserte styringsrenten én gang i 21, med,5 prosentpoeng den 12. desember, til 6,5 pst. Bakgrunnen for rentenedsettelsen var tegn til klart svakere utvikling i internasjonal økonomi, lavere oljepris og økt usikkerhet etter terrorhandlingene i USA 11. september. Rentereduksjonen fra desember 21 ble reversert på hovedstyremøtet 3. juli i år, da styringsrenten ble hevet med,5 prosentpoeng, til 7 pst. Norges Bank begrunnet rentehevingen i stor grad med resultatene fra årets lønnsoppgjør. Banken anslår også at lønnsveksten de neste årene blir høy. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 7 pst. på bankens siste rentemøte 18. september 22. Banken ga samtidig uttrykk for at det med uendret rente er like stor sannsynlighet for at inflasjonen blir høyere enn 2,5 pst. som at den blir lavere. Verdien av norske kroner har styrket seg markert de siste par årene. Gjennom 21 styrket industriens effektive kronekurs seg med 4 pst. Så langt i år har kursen styrket seg med ytterligere 8,6 pst. Kursutviklingen i fjor må særlig ses i sammenheng med svekkelsen av svenske kroner. I år har kronekursen styrket seg mot de fleste andre valutaer. Mot euro og amerikanske dollar har kronekursen styrket seg med henholdsvis 7,5 pst. og 16,1 pst. siden årsskiftet. Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk økonomi vurderes som sterk sammenliknet med situasjonen i andre land. Kapasitetsutnyttin-

12 12 St.meld. nr gen er høy, ledigheten lav og oljeinntektene gir store overskudd i utenriksøkonomien og i statsbudsjettet. Gjennom Petroleumsfondet blir en stor del av oljeinntektene plassert i utlandet. Dette er avgjørende for å hindre at svingninger i oljeinntektene slår direkte ut i kronekursen. Den nominelle styrkingen av kronekursen den siste tiden har bidratt til en klar svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Denne svekkelsen er vesentlig større enn det som anslås å følge av innfasingen av oljeinntektene fram til 21 i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken, jf. avsnitt Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer en forsiktig og gradvis økning i bruken av oljeinntektene, og de nødvendige omstillingene kan derfor skje gradvis og over flere år. Dersom handlingsrommet i hovedsak brukes til å redusere skatter og avgifter, vil svekkelsen av konkurranseevnen kunne bli beskjeden. Dessuten er det norske inflasjonsmålet noe høyere enn forventet gjennomsnittlig prisstigning hos våre handelspartnere, noe som over tid reduserer behovet for en styrking av kronekursen. Pengepolitikken er innrettet mot å sørge for at prisstigningen holdes stabil rundt pst. Lønnsveksten er nå klart høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet. Lavere lønnsvekst vil kunne legge grunnlaget for lavere rente i Norge og en stabilisering av kronekursen. Det vises til nærmere omtale av pengepolitikken i avsnitt 3.4. Statens petroleumsfond Statens petroleumsfond ble opprettet i 199 da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven. Fondets inntekter er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen fra fondets plasseringer. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Ved etableringen av fondet ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, og at det ikke skal skje noen fondsoppbygging uten at dette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet. Det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av juli rundt 612 mrd. kroner. Kapitalen ved utgangen av 22 er i denne meldingen anslått til 666 mrd. kroner. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 22 er Regjeringen i ferd med å oppnevne et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer i forvaltningen av Petroleumsfondet. Det legges opp til at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni 23, og at Regjeringen skal legge fram saken for Stortinget våren 24. Mandat for utvalget er nærmere beskrevet i avsnitt 3.5. Sysselsettings- og inntektspolitikken God tilgang på arbeidskraft og en effektiv bruk av arbeidskraftressursene er avgjørende for fortsatt god vekst i norsk økonomi. Svak utvikling i arbeidstilbudet, bl.a. som følge av økt sykefravær og tidligavgang, har bidratt til betydelig press i arbeidsmarkedet de seneste årene og resultert i høy lønnsvekst og tap av kostnadsmessig konkurranseevne. Dette har svekket inntjeningen og bidratt til svak utvikling i aktiviteten i konkurranseutsatte virksomheter. Det er imidlertid først og fremst innenfor enkelte tjenesteytende næringer i privat sektor at sysselsettingen har falt markert det siste året. Arbeidsledigheten ventes å øke svakt fra i år til neste år. Antall ledige stillinger annonsert i media har falt markert det siste året, noe som tyder på at arbeidsmarkedet er blitt noe mindre stramt. Det er imidlertid store bransjevise forskjeller, og det er fortsatt flere virksomheter, bl.a. innen offentlig tjenesteyting, som melder om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. I denne situasjonen rettes sysselsettingspolitikken inn mot tiltak som bidrar til at arbeidskraften kanaliseres dit det er behov for den, og at flest mulig beholder sin tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til deltakelse i arbeidslivet framfor passiv mottakelse av stønader. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen har foreslått reformer i uførepensjonsordningen. Dagpengesystemet skal gi økonomisk trygghet for arbeidsledige mens de finner nytt arbeid, men skal samtidig oppmuntre den enkelte til å søke arbeid. For å balansere disse hensynene mener Re-

13 22 23 St.meld nr gjeringen det er viktig å holde på en høy grad av inntektskompensasjon ved ledighet, men begrense den maksimale stønadsperioden. Systemet skal samtidig være innrettet mot personer som har hatt fast og reell tilknytning til arbeidslivet og arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold. Regjeringen vil derfor foreslå justeringer i systemet som i større grad målretter ordningen mot denne gruppen. Permitteringsordningen benyttes i dag regelmessig av mange bedrifter. Det kan tyde på at bedriftenes lønnskostnader i noen grad veltes over på trygdesystemet. For at permitteringsordningen i større grad skal forbeholdes situasjoner der virksomhetene opplever reelt sett uventede endringer i aktiviteten, forslår Regjeringen å utvide arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden fra 3 til 2 dager. For å bidra til økt fleksibilitet i innrettingen av arbeidsmarkedstiltakene legger Regjeringen opp til at bevilgningene til ordinære tiltak og tiltak for yrkeshemmede samles under et nytt budsjettkapittel. På bakgrunn av den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet legger en til grunn et samlet nivå på arbeidsmarkedstiltakene på 3 5 plasser i 23. Dette er en økning på 6 plasser sammenliknet med 22. Situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende. Med virkning fra 1. januar 22 ble det gjennomført en rekke forenklinger i regelverket som skal legge til rette for økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området, særlig av spesialister. Regjeringen vurderer endringer som gjør det enklere for arbeidsgiver å søke om arbeidstillatelse på vegne av utenlandsk arbeidstaker, samt å åpne for ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området når behovet ikke kan dekkes på annen måte. Veksten i lønnskostnadene i Norge har siden 1997 vært klart høyere enn hos våre handelspartnere. Hvis den høye lønnsveksten i norsk økonomi vedvarer, vil pengepolitikken måtte forbli stram. Dette vil kunne gi stigende ledighet som etter hvert bringer lønnsveksten ned på et nivå som er forenlig med inflasjonsmålet. Partene i arbeidslivet kan imidlertid selv bidra til å holde ledigheten lav ved å inngå avtaler som innebærer moderat lønnsvekst. En lønnsvekst i tråd med inflasjonsmålet vil legge grunnlag for lavere rente framover og en stabilisering av kronekursen. Det er viktig at alle grupper viser moderasjon. Det er av særlig betydning at lederne her går foran. Regjeringen ønsker å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Statsbudsjettet for 23 innebærer lav utgiftsvekst, betydelige skatte- og avgiftslettelser og tiltak for omstilling og trygging av arbeidsplasser. Budsjettet er stramt og godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Budsjettet legger således et godt grunnlag for mer moderate lønnsoppgjør i 23 enn i inneværende år. Dette er nødvendig for å sikre rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor. Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6. Pensjonskommisjonens foreløpige rapport Regjeringen Stoltenberg nedsatte ved kongelig resolusjon av 3. mars 21 en kommisjon som skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ble gitt frist til 1. oktober 23 til å legge fram sin utredning. Kommisjonen består av representanter fra de politiske partiene og uavhengige eksperter. I tillegg er det opprettet et råd med representanter fra hovedorganisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen og de trygdedes organisasjoner. På anmodning fra finansministeren og sosialministeren la Pensjonskommisjonen 4. september i år fram en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet i framtiden. Kommisjonen understreker at det over tid må settes i verk tiltak for å begrense den sterke veksten i pensjonsutgiftene for å sikre at pensjonssystemet blir økonomisk bærekraftig. Rapporten beskriver videre to mulige veier for det framtidige pensjonssystemet. Den ene er innføring av en lik, statlig basispensjon til alle pensjonister. Standardsikringen, dvs. at pensjonen står i rimelig forhold til tidligere inntekt, må da ivaretas av pensjoner i arbeidsforhold og individuelle ordninger. Den andre hovedretningen er en modernisering av folketrygden, der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes. Uavhengig av modell mener kommisjonen at det fortsatt bør gis en grunnsikring gjennom folketrygden med utgangspunkt i nivået på dagens minstepensjon. Pensjonskommisjonen går videre inn for en adgang til fleksibel alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 7 år, forutsatt at de tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening. Kommisjonen mener prinsippet bør være at lang yrkeskarriere og sen pensjonering gir høyere årlig pensjon. Pensjonskommisjonen vil videre forenkle samordningen av offentlig tjenestepensjon mot folketrygden, og går inn for at offentlige tjenestepensjoner bør legges om til å bli mer rendyrket supplerende til folketrygden. Kommisjonen vil dessuten etablere en fondsløsning for deler av folketrygdens pensjonsforpliktelser i forbindelse med en reform av

14 14 St.meld. nr pensjonssystemet, men den konkrete fondsløsningen vil måtte avhenge av utformingen av det framtidige pensjonssystemet. Dette vil kommisjonen komme tilbake til i sin endelige rapport. Etter Regjeringens syn gir Pensjonskommisjonen i sin rapport en god drøfting av de utfordringene pensjonssystemet står overfor i de kommende tiårene. Siktemålet med den foreløpige rapporten fra Pensjonskommisjonen har ikke vært å fremme konkrete forslag til endringer, men å skissere viktige veivalg for pensjonssystemet. Regjeringen legger vekt på at Pensjonskommisjonen skal stå fritt i sitt videre arbeid, og vil derfor ikke ta stilling til hva slags pensjonsmodell en bør velge før Pensjonskommisjonen legger fram sin endelige innstilling i oktober 23. Regjeringen ønsker å gjennomføre en bredt forankret trygghetsreform av folketrygden. Regjeringen vil gi uttrykk for følgende hovedmål for en reform: Pensjonssystemet må gi trygghet for folketrygdens framtid ved at systemet gjøres økonomisk bærekraftig. Pensjonssystemet må stimulere til økt arbeidsinnsats. Pensjonssystemet må fortsatt sikre alle pensjonister en garantert minstepensjon. Regjeringen er inneforstått med at valg av fondsløsning vil avhenge av valg av pensjonssystem, og vil avvente Pensjonskommisjonens endelige forslag høsten 23. Regjeringen legger til grunn at Pensjonskommisjonen arbeider videre med spørsmålet om fondering av pensjonsforpliktelser i ulike former, herunder en vurdering av fordeler og ulemper med individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter. Pensjonskommisjonens rapport og Regjeringens oppfølging omtales nærmere i avsnitt 3.7. Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at landets ressurser blir utnyttet så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk er nødvendig for å gi høyest mulig verdiskaping. Inntektene fra produksjonen av olje og gass har gitt muligheter for økt velferd. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør likevel 4/5 av den samlede produksjonen i norsk økonomi. Det skal dermed ikke store inntektstapet til i resten av økonomien før den handlefriheten som petroleumsinntektene gir, er brukt opp. På lang sikt vil dermed vekstevnen i fastlandsøkonomien bestemme hvilken velferd vi kan unne oss i Norge. Regjeringen legger vekt på at en balansert utvikling i økonomien krever et omstillingsdyktig næringsliv med høyest mulig lønnsevne. Hensynet til et konkurransedyktig næringsliv må derfor ivaretas ved å øke vekstevnen i økonomien, og ikke gjennom særskilte tiltak rettet mot enkeltnæringer. I motsatt fall risikerer en store omstillingskostnader på et senere tidspunkt, i tillegg til at utgiftene til selektive tiltak fortrenger andre satsingsområder innenfor de budsjettmessige rammene som gjelder. En bør derimot legge stor vekt på å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer for å forbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvikling Økt bruk av oljeinntekter vil over tid føre til omstillinger og overføring av ressurser fra konkurranseutsatt sektor til skjermede næringer. Hensynet til en balansert utvikling i økonomien, der konkurranseutsatt sektor opprettholdes i et tilstrekkelig omfang, tilsier at en legger stor vekt på å unngå en raskere innfasing av oljeinntektene enn det som følger av handlingsregelen. Samtidig vil presset i retning av å redusere konkurranseutsatt sektor kunne dempes i den grad en greier å øke effektiviteten i hele økonomien. Regjeringen legger særlig vekt på følgende områder: Modernisere offentlig sektor med sikte på økt produktivitet, kvalitet og brukervennlighet, samtidig som ressursene kanaliseres til de områdene der behovene er størst. Redusere skattenivået og utvikle et mest mulig effektivt skattesystem. Viktige kjennetegn ved et effektivt skattesystem er størst mulig nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen, brede skattegrunnlag og lave skattesatser. Dette kan bidra til å øke arbeidstilbudet og sparingen, og bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. Lavere skattenivå er særlig viktig i en situasjon der en øker bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. Regjeringen vil gå nøye gjennom ulike former for næringsstøtte for å sikre at de faktisk gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Støtte rettet mot enkeltbransjer kan skape en næringsstruktur med liten evne til innovasjon og omstilling. Samtidig er det betydelige realøkonomiske kostnader knyttet til å finansiere næringsstøtten. Regjeringen vil vri støtten mer i retning av å styrke forskning og utvikling. Sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse. Det er viktig at konkurransemyndighetene har et helhetlig ansvar og har mulighet til å gripe inn hurtig og effektivt overfor adferd som begrenser konkurransen. Utforme gode reguleringssystemer på områder

15 22 23 St.meld nr der særskilt regulering er nødvendig for at markedene skal fungere godt. En viktig oppgave i den forbindelse er å føre tilsyn med vilkårene for bruk av infrastruktur som benyttes i hele næringer, som f.eks. i tele- og kraftsektoren. I markeder som er åpnet for konkurranse, er offentlig eierskap normalt ikke et egnet virkemiddel for å oppnå samfunnsmessige mål. I samsvar med dette ønsker Regjeringen over tid å redusere det statlige eierskapet. Det er en nær sammenheng mellom handlingsrommet i budsjettpolitikken og effektiviteten i offentlig sektor. Offentlige utgifter utgjør mer enn halvparten av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Sterk vekst i pensjonsutgiftene trekker i retning av at denne andelen kan øke i tiårene framover. Samtidig bidrar inntektsvekst og teknologiske nyvinninger til å øke forventningene til kvalitet og omfang på offentlige tjenester. Hensynet til effektivitet og god ressursbruk i privat sektor tilsier på den annen side at skatte- og avgiftsnivået må reduseres. I samme retning trekker hensynet til et konkurransedyktig næringsliv. For å møte disse utfordringene vil Regjeringen gi arbeidet med å modernisere offentlig sektor høy prioritet. Arbeids- og administrasjonsministeren redegjorde for hovedprinsippene i Regjeringens arbeid med modernisering, forenkling og effektivisering av offentlig sektor overfor Stortinget 24. januar i år. Reformarbeidet skal baseres på desentralisering og delegering. Statlige tjenesteytere skal få større selvstendighet, og kommunene skal gis større frihet. Brukerne av offentlige tjenester skal få større valgfrihet, og pengene skal i større grad følge brukerne. Effektiviseringen og bedringen av tjenestetilbudet skal bl.a. komme i stand gjennom økt konkurranse. Private tilbydere skal slippes til der det er hensiktmessig. Et klarere skille mellom forvaltning og tjenesteyting skal legge grunnlaget for mer fleksible, brukerrettede organisasjonsmodeller for tjenestedelen av offentlig virksomhet. Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, herunder Regjeringens moderniseringsprogram, er nærmere omtalt i kapittel 5.

16 16 St.meld. nr De økonomiske utsiktene 2.1 Hovedtrekk Timelønnskostnader i industrien Norge Handelsparterne Figur 2.1 Timelønnskostnader i industrien. Prosentvis endring fra året før Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet Etter sterk vekst gjennom store deler av 199-tallet har norsk økonomi vokst relativt moderat de siste par årene. Også i første halvår i år tyder foreløpige nasjonalregnskapstall på en moderat utvikling i fastlandsøkonomien. Fortsatt vekst i husholdningenes etterspørsel og økte oljeinvesteringer ventes imidlertid å trekke veksten noe opp framover. BNP for Fastlands-Norge anslås nå å øke med 1,7 pst. i 22 og 1,8 pst. i 23. Arbeidsledigheten har økt noe det siste året, særlig innen en del tjenesteytende næringer. Likevel er det mangel på flere typer arbeidskraft, og de høye avtalte tilleggene ved årets lønnsoppgjør gjenspeiler at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt. Flere år med høy lønnsvekst og en markert styrking av kronekursen har svekket inntjeningen i næringer som er utsatt for konkurranse fra utlandet. Utsiktene for veksten i internasjonal økonomi er noe svekket de siste månedene. I USA tyder ny konjunkturinformasjon på at oppgangen er svakere enn tidligere anslått. Samtidig har sviktende tillitt til regnskapsførselen i store amerikanske selskaper bidratt til ny uro i finans- og valutamarkedene. Også i Europa er det tegn til at oppgangen lar vente på seg. Den økonomiske utviklingen i Japan har imidlertid vært bedre enn ventet, i første rekke som følge av økt eksport. For Norges viktigste handelspartnere anslås nå BNP-veksten til pst. i 22, som er noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 22. Det antas at veksten hos handelspartnerne tar seg opp til pst. i 23. Norsk økonomi påvirkes av svakere vekstutsikter internasjonalt, bl.a. gjennom lavere eksportetterspørsel, fallende aksjekurser og økt usikkerhet om utviklingen framover. Styrkingen av kronekursen har i tillegg bidratt til en svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer i første halvår i år, og produksjonen innenfor de tradisjonelt utekonkurrerende industrinæringene har så langt i år falt med 2,5 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringer. Veksten i boligprisene ser ut til å flate ut, og husholdningenes konsum utviklet seg svakt i 2. kvartal ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover. Samtidig ser oljeinvesteringene ut til å bli noe høyere enn tidligere anslått, både i år og neste år. Dette har trolig medvirket til at den samlede industriproduksjonen har tatt seg opp de siste månedene, til tross for nedgangen i de utekonkurrerende næringene. I tillegg tyder investeringstellingen på en betydelig vekst i investeringene innenfor industri og elektrisitetsforsyning i år. Neste år ventes imidlertid industriinvesteringene å falle markert, mens investeringsveksten innenfor kraftsektoren antas å fortsette. Norges Bank økte styringsrenten med,5 prosentpoeng, til 7 pst., i juli i år, etter å ha satt renten tilsvarende ned i desember i fjor. Banken begrunnet rentehevingen i stor grad med resultatet fra årets lønnsoppgjør og forventninger om fortsatt høy lønnsvekst i årene framover. Tremåneders pengemarkedsrente økte noe fra årsskiftet og fram til midten av august, men har siden avtatt noe, til 7, pst. pr. 2. september. Så langt i år har de korte rentene internasjonalt vært om lag uendrede eller trukket noe ned, og rentedifferansen overfor utlandet har dermed økt. Renten på norske tiårs statsobligasjoner er om lag 1 4 prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet.

17 22 23 St.meld nr BNP for Fastlands-Norge Figur 2.2 Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge. Prosentvis endring fra året før Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Verdien av norske kroner har styrket seg betydelig de siste par årene. Målt ved industriens effektive kronekurs, styrket kronen seg med 4 pst. gjennom 21 og med ytterligere 8,6 pst. fram til 2. september i år. Kronekursen er dermed på sitt sterkeste nivå siden midten av 198-tallet. Styrkingen av kronekursen må ses i sammenheng med den høye rentedifferansen overfor utlandet. De siste to årene har det vært en kraftig nedgang i aksjekursene på de fleste av verdens børser. På Oslo Børs har hovedindeksen falt med nær 5 pst. siden september 2. Kursfallet har redusert husholdningenes formue, noe som vil kunne gi lavere vekst i det private konsumet og i boliginvesteringene. Aksjer utgjør imidlertid en liten del av husholdningenes samlede formue, og virkningen på husholdningenes etterspørsel av kursfallet er derfor trolig begrenset. Også bedriftsinvesteringene påvirkes av utviklingen i aksjekursene. Lavere aksjekurser gjør det dyrere for bedriftene å hente inn ny kapital gjennom emisjoner. Dette kan isolert sett bidra til å trekke bedriftsinvesteringene ned. På den annen side har bedriftene også andre muligheter for å finansiere sine investeringer, og de samlede realøkonimiske virkningene av aksjekursnedgangen er derfor trolig begrenset. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 1,7 pst. i år og 1,8 pst. neste år. For begge årene er anslagene noe nedjustert sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett. Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel og økte oljeinvesteringer ventes å gi de viktigste vekstbidragene i år og neste år, mens det anslås nedgang i investeringene i fastlandsbedriftene. Som følge av en svakere utvikling internasjonalt og svekket kostnadsmessig konkurranseevne, ventes eksporten av tradisjonelle varer å utvikle seg noe svakere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 22 medfører at anslagene for investeringene i fastlandsbedriftene er særlig usikre. De er trolig blitt trukket ned i 22 og vil isolert sett bli trukket opp etter at avgiften er fjernet. Arbeidsmarkedet har svekket seg noe det siste året, men det er fortsatt betydelig mangel på arbeidskraft i flere næringer, bl.a. i byggenæringen og i helse- og omsorgssektoren. I enkelte tjenesteytende næringer, og særlig innenfor IKT-sektoren, har ledigheten økt. Sysselsettingen har vært relativt stabil så langt i år ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år økte sysselsettingen med 8 personer ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Det er fortsatt sterk sysselsettingsvekst innenfor helse og sosial tjenesteyting, med en oppgang på 9 personer siden 2. kvartal i fjor. Innen samferdsel og hotell og restaurant har det derimot vært en viss nedgang i antall sysselsatte det siste året. Det anslås nå en vekst i den samlede sysselsettingen på 12 personer i år og 1 personer neste år. Som følge av økt sykefravær, stigende andel deltidssysselsetting og to ekstra feriedager i inneværende år, anslås det en nedgang i totalt antall utførte timeverk på 3 4 pst. fra 21 til 22. Den registrerte ledigheten har økt noe det siste året, også når en korrigerer for omleggingen av ledighetsstatistikken, mens tilgangen av ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert. Økningen i den registrerte ledigheten har særlig funnet sted innen tjenesteytende næringer lokalisert i sentrale strøk på Østlandet, men den siste tiden har det også vært tegn til en mer generell økning i ledigheten. Ifølge AKU har arbeidsledigheten holdt seg på pst. de tre siste kvartalene. I forhold til 2. kvartal i fjor har AKU-ledigheten økt med,4 prosentpoeng eller 1 personer. Arbeidsledigheten anslås i denne meldingen å ta seg noe opp, til 3,9 pst. i inneværende år og til 4 pst. i 23. Årslønnsveksten fra 21 til 22 anslås nå til pst., som er noe høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Lønnsveksten har vært særlig sterk i sektorer skjermet fra internasjonal konkurranse, og for kommuneansatte og ansatte i helseforetakene ligger det an til en lønnsvekst på om lag 6 pst. i år. I industrien og andre virksomheter som møter konkurranse fra utlandet, kan lønnsveksten blir lavere, noe som må ses på bakgrunn av at den kostnadsmessige konkurranseevnen er kraftig svekket. Lønnskostnadene for arbeidere i norsk industri lå rundt 22 pst. høyere enn hos våre handelspartnere i

18 18 St.meld. nr Boks 2.1 Sterk produktivitetsvekst i norsk økonomi på 199-tallet Statistisk sentralbyrå publiserte i juni i år reviderte nasjonalregnskapstall tilbake til Ifølge de nye nasjonalregnskapstallene økte BNP for Fastlands-Norge i gjennomsnitt med 3,3 pst. årlig på 199-tallet, som er,4 prosentpoeng høyere enn tidligere anslått. For perioden er veksten oppjustert med gjennomsnittlig,8 prosentpoeng årlig. Det er først og fremst en sterkere vekst innenfor tjenesteytende næringer som forklarer den sterkere BNP-veksten. Utviklingen i timeverkssysselsettingen er i liten grad endret som følge av revisjonen. Veksten i arbeidskraftproduktiviteten er dermed betydelig oppjustert. For privat næringsvirksomhet i Fastlands-Norge utenom boligtjenester, primærnæringer og elektrisitetsproduksjon er produktivitetsveksten oppjustert med i gjennomsnitt,7 prosentpoeng årlig for perioden , til 2,9 pst. De nye tallene forsterker bildet av at produktivitetsveksten i norsk økonomi har vært relativt god de siste årene. I en internasjonal sammenlikning i OECDs Economic Outlook nr. 67 ble produktivitetsveksten i norsk økonomi anslått å være blant de høyeste i OECD-området på 199-tallet. Oppjusteringen av de norske nasjonalregnskapstallene, og en betydelig nedjustering av de amerikanske tallene, innebærer at produktivitetsveksten i norsk økonomi på 199-tallet nå framstår som klart sterkere enn i USA, jf. figur 2.3. Oppjusteringen av produktivitetsveksten på 199-tallet trekker i retning av at vekstpotensialet i norsk økonomi er høyere enn tidligere lagt til grunn. På den annen side var det særlig sterk produktivitetsvekst i detaljhandel og finansiell tjenesteyting som trakk den samlede produktivitetsveksten opp. Dette er næringer som på 199-tallet var gjennom en omfattende teknologisk og markedsmessig utvikling, og det er usikkert om denne trenden fortsetter framover, eventuelt om den sprer seg til andre områder Arbeidskraftproduktivitet Norge USA Figur 2.3 Arbeidskraftproduktivitet 1 ). Indeks 1991=1 1 ) Tallene for Norge gjelder private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsproduksjon, mens tallene for USA gjelder privat sektor utenom jordbruk. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Bureau of Labour Statistics. fjor. Som følge av lønnsoppgjøret og kronestyrkingen vil forskjellen øke ytterligere i år. I denne meldingen er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 5 pst. i 23. Anslagene både for i år og neste år er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir lavere enn den har vært de siste årene. Tolvmånedersveksten i konsumprisene var 1,4 pst. i august i år, mot,4 pst. i juni. Den økte prisveksten må ses i sammenheng med at den direkte virkningen av redusert matmoms og bensinavgift fra 1. juli i fjor nå er uttømt. Det siste året har en kraftig økning i husleiene trukket opp prisveksten, mens prisutviklingen for energivarer og importerte konsumvarer har bidratt i motsatt retning. Den markerte styrkingen av kronen gjennom de siste par årene ventes å bidra til lav vekst i prisene på importerte varer framover. På den annen side kan den sterke lønnsveksten trekke i retning av fortsatt høy prisvekst på norskproduserte varer og tjenester. Alt i alt anslås veksten i konsumprisene nå til pst. i år og pst. neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås prisveksten til pst. i år og pst. neste år. Regjeringens avgiftsforslag for 23 innebærer i hovedsak en prisjustering av avgiftssatsene. Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 195 kroner pr. fat, mot 22 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. Målt i amerikanske dollar har oljeprisen vist en stigende tendens så langt i år, men på grunn av styrkingen av kronen har utviklingen målt i norske kroner vært noe svakere. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 2 kroner pr. fat i 22 og 18 kroner i 23. Anslagene er uendret fra Revidert nasjonalbudsjett. Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene fram til 26. Anslagene bygger bl.a. på følgende vurderinger:

19 22 23 St.meld nr Lønnsvekst og ledighet Årslønn Ledighet Figur 2.4 Årslønn for alle grupper inkl. virkning av økt tariffestet ferie (vekst fra året før) og AKUledighet (nivå). Prosent Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Investeringer i fastlandsbedriftene anslås å falle med pst. i år og 1 pst. neste år. Det er særlig investeringene innen samferdsel og annen privat tjenesteyting som bidrar til å trekke ned investeringene i år, mens industriinvesteringene anslås å øke. Veksten i industriinvesteringene i år må ses i sammenheng med enkelte store investeringsprosjekter innen metallindustrien. I perioden legges det til grunn en gjennomsnittlig vekst i investeringene i fastlandsbedriftene på om lag 2 pst. Det legges til grunn en vekst i investeringene i petroleumsvirksomheten på knapt 5 pst. i år og 12 pst. neste år, før investeringene igjen avtar markert. Veksten i oljeinvesteringene i år og neste år trekker i retning av økt aktivitet i de delene av industrien som leverer til oljevirksomheten. Styrkingen av kronen og økt usikkerhet internasjonalt har svekket utsiktene for de eksportrettede næringene. Anslagene for eksporten av tradisjonelle varer er nedjustert både i år og neste år i forhold til Revidert nasjonalbudsjett, til henholdsvis og pst. Anslaget for 23 må ses i sammenheng med at økt produksjonskapasitet i aluminiumsindustrien bidrar til økt eksport. Som følge av økt vekst internasjonalt anslås eksportveksten å ta seg videre opp i Den markerte svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen gjør imidlertid at eksportveksten anslås å bli svakere enn markedsveksten hos handelspartnerne Husholdningenes etterspørsel har økt moderat i første halvår i år, men ventes imidlertid å ta seg markert opp framover som følge av høy realinntektsvekst. Alt i alt anslås det private konsumet å øke med 3 pst. i år og pst. i 23. Under forutsetning av en relativt stabil sparerate anslås veksten i det private konsumet å bli liggende på pst. også i perioden Igangsettingen av boliger har tatt seg noe opp de siste årene, til et nivå på 25 3 boliger i 21. Hittil i år har igangsettingen vært klart lavere enn i samme periode i fjor. Det legges nå til grunn at igangsettingen avtar til 23 boliger i 22, og at den så holder seg på dette nivået i 23. I årene deretter legges det til grunn at en nedgang i byggingen av omsorgsboliger og befolkningsmessige forhold fører til at boligbyggingen avtar gradvis ned mot 2 boliger i 26. Boliginvesteringene ventes imidlertid å øke noe, som følge av økt gjennomsnittsareal, standardheving og vekst i rehabiliteringsinvesteringer. Til grunn for framskrivingene ligger tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter. Som en teknisk forutsetning er det lagt til grunn at industriens effektive kronekurs i framskrivingsperioden er lik gjennomsnittskursen for de siste seks månedene. I tillegg er det lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, jf. boks 2.2. Framskrivingene er videre basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 3. For perioden innebærer anslagene i denne meldingen en BNP-vekst i fastlandsøkonomien på om lag pst. i gjennomsnitt pr. år. Antall sysselsatte personer antas å øke litt sterkere enn arbeidsstyrken, slik at arbeidsledigheten kommer ned i pst. mot slutten av perioden. Anslagene forutsetter at lønnsveksten bringes ned mot pst., som er forenlig med inflasjonsmålet. Et slikt krav til lønnsveksten vil bl.a. være avhengig av utviklingen i kronekursen. Kronen har styrket seg markert de siste to årene. I denne meldingen er det lagt til grunn at den effektive kronekursen blir liggende på det gjennomsnittlige nivået for de siste seks månedene. Den videre utviklingen i valutakursen, og hvordan kronestyrkingen siden sommeren 2 vil påvirke innenlandske priser, er imidlertid en betydelig usikkerhetsfaktor for prisanslagene framover, jf. nærmere omtale i Foreløpig har den sterke kronen bare i liten grad bidratt til lavere konsumpriser. Dette skyldes trolig at de enkelte ledd i omsetningskjeden i stor grad lar endringer i

20 2 St.meld. nr Tabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1 ) Mrd. kroner Årlig gj.snitt Faste priser Privat konsum ,5 2,5 3,1 3,5 3,4 Offentlig konsum... 36,1 2, 1,7,5 1,4 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt.. 28, -4,6 -,2 3,2 -,4 Oljevirksomhet... 56,2-7,4 5,1 12,2-8, Utenriks sjøfart... 12,5-46,8-6,2 19,1,7 Bedrifter i Fastlands-Norge ,5-1,3-3,8-1, 2,2 Herav: Industri og bergverk... 23,1 14,5 3,6-1,3-2,9 Boliger... 55,7 5,1-1,5 2,2 1,7 Offentlig forvaltning... 4,1-4,3 6,,3 -,1 Samlet innenlandsk etterspørsel 2 ) ,9 -,2 2, 2,7 2,1 Eksport ,9 4,2 1,3,8 2, Herav: Råolje og naturgass... 31,6 5,2 2,8-2,1-1,3 Tradisjonelle varer ,9 4, 1,5 2,7 4,1 Import ,9,,9 2,9 2,4 Herav: Tradisjonelle varer ,4 4, 2,1 3,2 2,4 Bruttonasjonalprodukt ,9 1,4 2, 1,9 2, Herav: Fastlands-Norge , 1,2 1,7 1,8 2,2 Memo: Sysselsetting, personer.....,5,5,4 1 2 Konsumprisindeksen , 1, Årslønn ,8 5, Driftsbalanse ovenfor utlandet (mrd. kr) ,4 26,2 178,9 155,8 Husholdningenes sparerate, prosent av disponibel inntekt ,5 6,5 6, Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,6 3, ) Beregnet i faste 1999-priser. 2 ) Inklusive lagerendring. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Tabell 2.2 Anslag for den økonomiske utviklingen i 23. Prosentvis endring fra året før Dato BNP Fastlands- Norge KPI Årslønn Arbeidsledighet 1 ) DnB... Aug 1,5 2, 5,5 4,3 FNH... Sep 1,9 2,2 4,8 4,2 Gjensidige Nor... Jun 2, 2,1 5,3 4, Handelsbanken... Apr 2,9 2,5 5, 2,9 LO... Sep Nordea... Aug 1,8 2,3 5, 4,2 Norges Bank... Jun NHO... Sep OECD... Sep 2,4 2,5.. 3,5 SEB... Sep 2,1 2,5 5,5 4,3 SSB... Sep 1,3 2,1 4,6 4,2 Gjennomsnitt... 1,9 2,2 5,2 4, Finansdepartementet... Okt 1, ) I prosent av arbeidsstyrken. Kilde: Som angitt i tabellen.