Oslo kommune Oslo Havn KF

Transkript

1 Oslo kommune Oslo Havn KF MØTEINNKALLING Havnestyre Møtested: Havnestyresalen Møtetid: kl. 16:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Lise M. Bye, telefon E-post: Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Sakspapirer er lagt inn i Admincontrol. Innkalling er sendt til havnestyrets medlemmer og varamedlemmer.

2 Havnestyresaker Innhold I Protokoll fra havnestyrets møte II III IV V ST 63/18 Avgradering av saker Rapport vedr. bruk av fullmakter Habilitet Havnestyresaker til behandling Tertialrapport 2. tertial Budsjettjusteringer i 2018-budsjettet ST 64/18 Digital transformasjonsarbeid i HAV - Status X ST 65/18 ST 66/18 ST 67/18 ST 68/18 ST 69/18 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune og forskrift om bruk av og orden i havner og farvann i Oslo kommune Landstrøm til utenlandsfergene på Vippetangen. Statusrapport Landstrøm til cruise i Oslo havn Orientering om cruisetrafikken til Oslo Nordre Akershuskai forslag om å gå til forprosjekt ST 70/18 Publikumsaktivitet Myggen øst for Skur 13 ST 71/18 Utbetaling av erstatning til entreprenør pga. avbestilling av oppdrag ST 72/18 Eierskapskontroll i HAV Eiendom AS X VI Eventuelt Lukket X X X

3 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 65/18 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Trafikk Katrine Brede Didriksen / beredskap- og sikkerhetsrådgiver Dato: Saksnummer: 2015/347 Arkivref: 17880/2018 Sak: Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune og forskrift om bruk av og orden i havner og farvann i Oslo kommune Saken gjelder: Det ble i havnestyrets møte 19. oktober 2017 gitt en statusorientering om blant annet ordensforskrift om regulering av vannscooter. Det ble da vedtatt at administrasjonen kunne påbegynne arbeid med utarbeidelse av lokal fartsforskrift og ordensforskrift. Dette arbeidet ville først kunne starte når videre arbeidsprosess om vannscooterregulering var avklart med NOE, ref. Bystyrets sak nr. 193 fra 2017punkt mai 2018 mottok HAV brev fra NOE hvor det bes om at HAV viderefører igangsatt arbeid med regulering av vannscooter i form av allmenngjeldende begrensninger i form av fartsforskrift og for øvrig fornyelse av ordensforskrift. Som følge av dette ble høring av ny fartsforskrift og ordensforskrift for Oslo kommune sendt på høring 3. juli Høringsfristen var satt til tre måneder og frist for innspill var 3. oktober Høringsdokumentene er vedlagt. Det er totalt mottatt ni høringsuttalelser 1. Bymiljøetaten har avgitt to uttalelser fra to ulike avdelinger. Den ene hadde ingen kommentarer utover at forslagene virket riktig og fornuftig. En annen avdeling i Bymiljøetaten har avgitt et større høringsinnspill og det er dette det vises til under. Lokal fartsforskrift HAV har i møter med Bymiljøetaten og Havnepolitiet drøftet prinsippene som legges til grunn i ny fartsforskrift. 1 Oslo politidistrikt, Oslo kajakklubb, Den Norske Turistforeningen, Oslo Brann- og redningsetat, Norges Hytteforbund, Oslo roklubb, Oslo rokrets, Bymiljøetaten og Stena Line.

4 Oslo Havn KF Side: 2 Dagens lokale fartsforskrift fra 1996 har i 1 bestemmelse om maksimal fart på 5 knop innenfor en avstand av 150 meter fra land. Det foreslås å utvide denne til å gjelde 200 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten. I tillegg foreslås det at 25 knop er høyeste tillatte hastighet i øvrige deler av Oslo kommunes sjøområde. Formålet med å endre fartsforskriften er i all hovedsak sikkerhetsrettet. I kommunens sjøområde som ikke er omfattet av 5-knops grensen, er det pr. i dag er det fri fart. Oslo kommunes sjøområde er trafikkert og det benyttes også av et stort antall badende, padlende osv. Bakgrunnen for å utvide 5-knops grensen fra 150 til 200 meter er blant annet knyttet til verneområdene og flere trange farleder. For eksempel vil en 200 meters grense gjelde for hele sund mellom flere av øyene. Dette i motsetning til i dag hvor det mellom noen øyer er en liten «stripe» hvor det er fri fart. Høringsuttalelser Alle høringsuttalelsene som har kommet inn, uttaler seg om fartsforskriften. Oslo politidistrikt er positive til regelendringer som tar sikte på en forenkling av regelverket, og som også ivaretar miljøhensyn. De uttaler at en Figur 1: Kartet viser forslag til nye fartsgrenser i Oslo kommunes sjøområde. Området merket rødt vil ha 5-knops grense. Området merket blått vil ha 25-knops fartsgrense. utvidelse av 5-knops sonen til 200 meter fra land, vil være enkelt å forholde seg til, og at det vil gi en lavere hastighet forbi badende, fergekaier, båtplasser osv. Politiet påpeker viktigheten av god merking av gjeldende fartsgrenser. De er positive til en generell fartsgrense på 25 knop. Dette fordi den generelle hastigheten vil kunne dempes, men at håndheving vil kunne være vanskelig. Bymiljøetaten mener de foreslåtte endringene er ønskelige. De påpeker viktigheten av utvidelse fra 150 til 200-meters grense, også av hensyn til dyre- og fuglelivet. De uttaler at det er særlig viktig at det ikke er smale striper med fri farts i sundene mellom øyene og øy/fastland. Det har kommet flere høringsuttalelser fra ro- og kajakkmiljøene. Det har kommet fra både Oslo Rokrets, Oslo Roklubb og Oslo Kajakklubb. I utgangspunktet støttes utvidelse av 5- knops sonen fra 150 til 200 meter fra land. Flere ønsker imidlertid innføring av 3 knops grense i Bestumkilen/Killingen. De påpeker også viktigheten av merking av hastighetsregulering. Oslo kajakklubb foreslår i tillegg å utvide 5-knops grensen ytterligere, til 300 meter fra land. Norges Hytteforbund støtter prinsippet om å utvide 5 knops grensen fra 150 til 200 meter fra land, og 25 knop som maksimal hastighet i kommunens sjøområde. Imidlertid har mange en naturlig fart på 7-8 knop og mener i utgangspunktet at det bør være ok meter fra land. Norges Hytteforbund påpeker viktigheten av tilstrekkelig merking.

5 Oslo Havn KF Side: 3 Den Norske Turistforening (DNT) har avgitt samlet uttalelse fra DNT sentralt og DNT Oslo og omegn. De er positive til forslaget. Oslo Brann- og redningsetat har heller ingen innsigelser til forslaget. Stena Line er den eneste som er negative til høringsforslaget. Stena Line uttaler at 5 knop ikke er en sikker fart for Stena Saga fordi store vindfang gjør at avdriften blir høy. Prosentvis blir resultatet av avdriften mye større i 5 knop enn i 10 knop. Stena Line mener generelt at forslaget innebærer en sikkerhetsrisiko for større ferger. Lokal ordensforskrift Sammenlignet med nåværende ordensforskrift, er forslaget som har vært på høring vesentlig kortet ned noe som innebærer at flere reguleringer fra tidligere forskrift faller bort. Området som er definert som indre havn, er snevret inn. Dette vil ha betydning for forbud mot dykking. I forskriftens 10 er det av sikkerhetsmessige årsaker tatt inn en bestemmelse om forbud mot bading i umiddelbar nærhet av rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Dette behovet kom som følge av flere badende i umiddelbar nærhet til blant annet cruiseskip som lå til kai, våren Det er også tatt inn en bestemmelse om at det krevet tillatelse fra Oslo Havn KF for oppankring eller fortøyning i kommunens sjøområde for en periode på mer enn 7 døgn. Utover dette innebærer ikke forskriften endringer av særlig betydning. Høringsuttalelser Av høringsuttalelsene som kom inn, er det kun to som knytter seg til ordensforskriften. Oslo politidistrikt bemerker at det i forskriftens bestemmelse om dykkerforbud burde vært gjort unntak for nødetatene, som vil ha behov for å dykke både i planlagte og akutte tilfeller. De bemerker også at begrepet «større fartøy» i 9a er et relativt begrep som ikke gir god veiledning. Bymiljøetaten er i all hovedsak enig med høringsforslaget. Imidlertid skriver de at det tidligere har foreligget en bestemmelse om jaktforbud i store deler av kommunens sjøområde. De anbefaler at det i 10 innføres et jaktforbud i hele Oslo kommunes sjøområde. Saken behandles i havnestyret iflg.: Oppfølging etter vedtak i sak 67/17. Myndighet til å vedta forskrift i medhold av havne- og farvannsloven. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren er av den oppfatning av at forskriftene ivaretar Oslo kommunes behov for regulering av farvannet i Oslo kommunes sjøområde. Med unntak av Stena Line, er alle positive til en utvidelse av 5-knop sonen fra 150 til 200 meter fra land. Imidlertid er det noen som ønsker seg 3 knop i Bestumkilen. Havnedirektøren mener det vil være utfordrende å ha tre ulike fartsgrenser og mener også at 3 knop for mange fartøy her ikke vil være hensiktsmessig og heller ikke vil ha en positiv sikkerhetsmessig

6 Oslo Havn KF Side: 4 effekt. Stena Line stiller seg negative til forslaget og begrunner dette med at vindfang vil gjøre at avdriften blir stor. Havnedirektøren ser at dette kan være utfordrende for Stena Saga og de andre fergene i utenriks trafikk. Det legges derfor opp til en unntaksbestemmelse i 1 om at «fartøy i utenriks fergetrafikk skal kjøre i sikker fart, jfr. sjøveisreglene regel 6». Når det gjelder ordensforskrift ble tilsvarende forskrift vedtatt av Havnestyre i sak 52/17. På grunn av Bystyrets vedtak om vannscootere sommeren 2017, ble forskriften imidlertid satt på vent. Det er gjort noen mindre endringer før den ble lagt på høring sommeren Dette gjelder i hovedsak regulering i forskriftens 10 som tidligere hadde forbud mot vannsportaktiviteter i indre havn og særskilt bestemmelse om vannscooter. Dette er nå tatt bort. Ny bestemmelse i 10 om at det kreves tillatelse fra Oslo Havn KF for oppankring eller fortøyning i kommunens sjøområde for en periode på mer enn 7 dager, foreslås som følge av at man tidvis mottar henvendelser om eller oppdager fartøy som over lengre tid ligger i opplag eller fortøyd uten tillatelse, men som likevel faller utenfor bestemmelsen i havne- og farvannsloven 34 fordi det ikke ligger til skade eller ulempe for fremkommeligheten i farvannet. Det er ikke ønskelig at kommunens sjøområde i stor grad brukes til opplag av fartøy og det er derfor nødvendig med en bestemmelse som dekker disse forholdene og som gir Oslo Havn KF myndighet til å ivareta kommunens sjøområde på en fornuftig og hensiktsmessig måte. Politiets innspill knyttet til dykking og unntak for nødetatene er dekket gjennom unntaksbestemmelsen i 6 siste ledd om at dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. Hovedintensjonen med bestemmelsen er sikkerhetsaspektet for dykkerne slik at Oslo Havn for eksempel ikke plasserer fartøy der dykking foregår. Havnedirektøren mener som følge av dette at politiets innspill allerede er tilstrekkelig ivaretatt. For 9a så mener Havnedirektøren at denne kan utgå all den tid det allerede er regulert gjennom sjøveisreglene regel 44. Bymiljøetatens innspill knyttet til jaktforbud i kommunens sjøområde, faller etter Havnedirektørens syn ikke innunder denne forskriftens virkeområde. Administrasjonen har heller ikke funnet tidligere bestemmelser om dette gitt av Oslo Havn, slik som Bymiljøetaten viser til. Det er i viltloven gitt noen bestemmelser knyttet til jakt i sjø. Det samme gjelder i naturmangfoldloven. Det er derfor naturlig at eventuelle ytterligere reguleringer knyttet til jakt også gjennomføres etter disse lovverkene. Havnedirektørens forslag til vedtak: Forslag om forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune og forskrift om av og bruk i havner og farvann for Oslo kommune, vedtas og sendes til Kystverket for endelig godkjenning. Ingvar M. Mathisen Havnedirektør Einar Marthinussen trafikkdirektør

7 Oslo Havn KF Side: 5 Vedlegg: 1 Høringsnotat 2 Høringsliste forskrifter 3 Fartsforskrift_høringsversjon 4 Ordensforskrift_høringsversjon 5 Høringsinnspill Bymiljøetaten 6 Høringsinnspill_Bymiljøetaten 7 Høringsinnspill DNT 8 Høringsinnspill Norges Hytteforbund 9 Høringsinnspill OBRE' 10 Høringsinnspill Oslo Kajakklubb 11 Høringsinnspill Oslo Politidistriukt 12 Høringsinnspill Oslo Roklubb 13 Høringsinnspill Oslo Rokrets 14 Høringsinnspill Stena Line 15 Ordensforskrift_med endring etter høring 16 Fartsforskrift_med endring etter høring

8 Oslo kommune Oslo Havn KF Iht adresseliste Dato: Deres ref. Vår ref. (saksnr/løpenr) Saksbeh. / Tlf.: Arkivkode: 2015/347 / 15409/2018 Katrine Brede Didriksen, Høring av ny forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart 4 og 452 og høring om ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune I henhold til forvaltningsloven 37 legges forslag til lokal forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart 4 og 452 og forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune, ut på høring/offentlig ettersyn. Etter høringsperioden vil forslaget og innkomne kommentarer bli behandlet av havnestyret. Forskriftene vil deretter sendes til godkjenning hos Kystverket. Lokal fartsforskrift Hjemmel for lokale fartsforskrifter er forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø (fartsforskriften). I Oslo kommunes sjøområde er det havnestyret som fastsetter lokale fartsforskrifter, og Kystverkets hovedkontor som godkjenner dem endelig, jfr. fartsforskriften 4 første ledd. Dette omfatter også hoved- og biled innenfor kommunens sjøområde. Godkjennelsen fra Kystverket er en betingelse for forskriftens gyldighet. Oslo Havn KF har i møter med Bymiljøetaten og Politiet (Havnepolitiet i Oslo) drøftet prinsippene som legges til grunn i ny fartsforskrift. Det er i arbeidet sett hen til prinsippene gitt i Kystverkets veiledning om utarbeidelse av lokale fartsforskrifter. Dagens lokale fartsforskrift fra 1996 har i 1 bestemmelse om maksimal fart på 5 knop innenfor en avstand av 150 meter fra land. Det foreslås nå å utvide denne til å gjelde 200 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten. I tillegg foreslås det at 25 knop er høyeste tillatte hastighet i øvrige deler av Oslo kommunes sjøområde. Oslo Havn KF Postadresse: Postboks 230 Sentrum 0103 Oslo Besøksadresse: Akershusstranda 19. Skur 38 Telefon: DNB: Org.nr: MVA Epost: postmottak@ohv.oslo.no NS-EN ISO 14001:2004

9 I den sentrale fartsforskriften 2 påhviler det ethvert fartøy å «... utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene forøvrig». Formålet med å endre fartsforskriften er i all hovedsak sikkerhetsrettet. Slik det er i dag er det fri fart i store deler av Oslo kommunes sjøområde. Oslo kommunes sjøområde er trafikkert og benyttes også av et stort antall badende, padlende osv. Det er også ønskelig å ha en generell fartsregulering fremfor å ha særbestemmelser overfor visse fritidsfartøy. Bakgrunnen for å utvide 5- knops grensen fra 150 til 200 meter er blant annet knyttet til verneområdene og flere trange farleder. For eksempel vil en 200 meters grense gjelde for hele sund mellom flere av øyene. Dette i motsetning til i dag hvor det mellom noen øyer er en liten «stripe» hvor det er fri fart. Lokal ordensforskrift Hjemmel for lokal ordensforskrift er havne- og farvannsloven 14 første ledd, Figur 1: Kartet viser forslag til nye fartsgrenser i Oslo kommunes sjøområde. Området merket rødt vil ha 5-knops grense. Området merket blått vil ha 25-knops fartsgrense. 42 første ledd og forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. I Oslo kommunes sjøområde er det havnestyret som fastsetter lokale ordensforskrifter, og Kystverkets hovedkontor som godkjenner dem endelig dersom malens 10 tas i bruk, jfr. fartsforskriften 3 annet ledd. Godkjennelsen fra Kystverket er en betingelse for forskriftens gyldighet. Samferdselsdepartementet har fastsatt forskrift om bruk av mal for kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvannet og havner. Lokale forskrifter må derfor tilpasses den nye malen. Gjeldende forskrift om bruk av orden i Oslo havnedistrikt fra 1996, må derfor oppdateres. Nytt utkast var på høring våren 2016, men ble aldri vedtatt blant annet på grunn av endringer i malen. Nytt forslag sendes dermed på ny høring. Sammenlignet med den nåværende ordensforskriften, er forslaget som nå er på høring vesentlig kortet ned noe som innebærer at en del reguleringer fra tidligere forskrift faller bort. 2

10 Området som er definert som indre havn, er snevret inn noe som vil ha betydning for forbud mot dykking og bruk av fritidsfartøy i nærheten av større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, jfr. nedenfor. 3 Det foreslås en tilsvarende bestemmelse som for sjøveisreglene nr. 44, for indre havn. Dette innebærer at lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal, i indre havn, jfr. 6, holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Videre foreslås det å forby bading i Oslo kommunes sjøområde i umiddelbar nærhet av rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Begge overnevnte foreslås innført av sikkerhetsmessige årsaker som følge av omfattende nytte- og fergetrafikk i område. Figur 2: Området som i ordensforskriften foreslås definert som indre havn. Dette området vil ha et forbud mot dykking og regulering for bruk av fritidsfartøy. Utover dette innebærer ikke forskriften endringer av særlig betydning. Høringsfrist Merknader og kommentarer til forskriftene sendes skriftlig til Oslo Havn KF på e-post til postmottak@oslohavn.no eller pr. post til postboks 230 Sentrum, 0103 Oslo. Høringsdokumentene vil også være tilgjengelige på våre nettsider Høringsfristen settes til tre måneder og frist for innspill er 3. oktober Med hilsen Einar Marthinussen trafikkdirektør Katrine Brede Didriksen beredskap- og sikkerhetsrådgiver Dokumentet er godkjent og ekspedert elektronisk

11 Navn Adresse Postnummer og sted E-post Asker kommune Postboks Asker Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 Oslo Byrådet Rådhuset, Rådhusplassen Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Bærum kommune Postboks Sandvika post@baerum.kommune.no Christiania Roklubb Frognerstranda Oslo post@christiania-roklubb.no Color Line Postboks Kristiansand S Den Norske Turistforening Postboks 7 Sentrum 0101 Oslo info@dnt.no Den Norske Turistforening Oslo og Youngstorget Oslo turinfo@dntoslo.no DFDS Postboks 365 Sentrum 0102 Oslo kundeservice@dfds.com Framtiden i våre hender Fredensborgveien 24g 0177 Oslo post@framtiden.no Frogn kommune Postboks Drøbak postmottak@frogn.kommune.no Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Greenpeace Postboks 6803 St Olavsplass 0130 Oslo info.no@greenpeace.org Havnepolitiet havnepolitiet@politiet.no Helsedirektoratet Postboks Oslo postmottak@helsedir.no Hovedorganisasjonen Virke Postboks 2900 Solli 0230 Oslo info@virke.no Hovedredningssentralen Sør-NorgeFlyplassveien Sola post@jrcc-stavanger.no Indre Oslofjord Fiskelag Rådhusbrygge Oslo indreoslofjordfiskerlag@gmail.com Kongelig norsk seilforening Huk Aveny Oslo info@kns.no KS Postboks 1378 Vika 0114 Oslo ks@ks.no KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 Oslo ksbedrift@ksbedrift.no Kystvakten Postboks Lillehammer post@kystvakten.no Kystverket Postboks Ålesund post@kystverket.no Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim post@miljodir.no Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141 Grunerløkka 0505 Oslo info@bellona.no Natur og ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 Oslo info@nu.no Naturvernforbundet Mariboesgate Oslo naturvern@naturvernforbundet.no Nesodden kommune Postboks Nesodden post@nesodden.kommune.no NHO Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo firmapost@nho.no Norges Dykkerforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 Oslo dykking@nif.idrett.no Norges Hytteforbund Parkveien 51b 0256 Oslo norges@hytteforbund.no Norges Idrettsforbund Serviceboks 1 Ullevål Stadion 0840 Oslo nif-post@idrettsforbundet.no

12 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 Oslo post@redcross.no Norges Vannscooterforbund Hesbyveien Sem info@nvsf.no Norled AS Rådhusbrygge Oslo post@norled.no Norsk friluftsliv Nedre Slottsgate Oslo post@norskfriluftsliv.no Norsk Sjømannsforbund Postvoks 2000 Vika 0125 Oslo firmapost@sjomannsforbundet.no Norsk Sjøoffiserforbund Postvoks 2000 Vika 0125 Oslo oslo@sjooff.no Norsk Veteranskibsklub Postboks 1287 Vika 0111 Oslo nvsk@nvsk.no Norske studenters roklubb Huk Aveny 2b 0287 Oslo styret@roklubben.no Norway Yacht Charter AS Postboks 1465 Vika 0116 Oslo sales@nyc.no Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0030 Oslo postmottak@nfd.dep.no Oppegård kommune Postbokd Kolbotn postmottak@oppegard.kommune.no Oslo Brann og redningsetat Arne Garborgs plass Oslo postmottak@bre.oslo.kommune.no Oslo kajakklubb Drammensveien Oslo post@okk.org Oslo Maritime Kulturvernsenter Akershusstranda Oslo omktur@hotmail.com Oslo Roklubb post@oslo-roklubb.no Oslo seilforening Postboks 686 Skøyen 0214 Oslo post@osloseilforening.no Oslo Yrkesbåteiers forening dag@aoslo.no Oslofergene AS 0150, Lindøya post@oslo-fergene.no Oslofjorden Friluftsråd Vaterlandsveien Slemmestad oslofjf@online.no Redningsselskapet Postboks Høvik post@rs.no Røyken kommune Rådhuset 3440 Røyken roykenhuset@rkn.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Seafood AS Akershusstranda Oslo seafood@online.no Sjøfartsdirektoratet Postboks Haugesund post@sdir.no Ski kommune Postboks Ski postmottak@ski.kommune.no Steftelsen Christian Radich Postboks 666 Sentrum 0106 Oslo postmaster@radich.no Stena Line Postboks 764 Sentrum 0106 Oslo info.no@stenaline.com Trollcruise AS Akershusstranda Oslo booking@trollcruise.no Vannscooter Norge post@vannscooternorge.no Vestby kommune Postboks Vestby servicekontoret@vestby.kommune.no WWF Norge Postboks 6784 St Olavsplass 0130 Oslo post@wwf.no

13 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart nr. 4 og 452 Forskrift fastsatt av Oslo Havnestyre (dato) med hjemmel i vedtekter for Oslo Havn KF 9 fastsatt av Oslo bystyre 8. mai 2012, samt i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 13. Forskriften er godkjent (dato) av Kystverkets hovedkontor i medhold av forannevnte forskrift 4 første ledd. 1 (fartsbegrensning) Innenfor en avstand av 200 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten i Oslo kommunes sjøområde er 5 knop høyeste tillatte hastighet. I øvrige deler av Oslo kommunes sjøområde, er 25 knop høyeste tillatte hastighet. 2 (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for: a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og b) ambulansefartøyer, c) fartøyer med lege om bord, d) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. 3 (dispensasjon) Oslo Havn KF kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av Oslo Havn KF. 4 (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. 5 (ikrafttredelse) Forskriften trer straks i kraft. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo havnedistrikt, sjøkart nr. 4 og 452, Oslo kommune.

14 Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune Hjemmel: Fastsatt av Oslo Havnestyre (dato) med hjemmel i vedtekter for Oslo Havn KF 9 fastsatt av Oslo bystyre 8. mai 2012 og lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 14 første ledd og 42 første ledd. Godkjent av Kystverkets hovedkontor (dato) jf. forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. 1. Formål Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Oslo kommune. I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009 nr om farleder 2 tredje ledd. 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik at propellvannet ikke forårsaker skade. Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten. Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv eller sikker havnevirksomhet. 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet. 5. Plikt til å varsle om skade Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen om skaden. 6. Krav om tillatelse for å dykke Det kreves tillatelse for dykking i Oslo indre havn. Indre havn er det området som ligger innenfor en linje trukket fra: Kongen marina (N 59⁰ 54,6 Ø 010⁰42,4 ) til Skurvegrunnen lysbøye (N 59⁰ 53,97 Ø 010⁰ 42,08 ) over

15 Kavringsanden (N 59⁰ 54,21 Ø 010⁰ 43,32 ) til kaien på Hovedøyas nordside (N 59⁰ 53,94 Ø 010⁰ 43,84 ), fra Sandtangen lykt (N 59⁰ 53,7 Ø 010⁰ 44,55 ) til Bleikøya lykt (N 59⁰ 53,48 Ø 010⁰ 44,59 ), fra overettmerkene på Bleikøyas syd østlige side (N 59⁰ 53,37 Ø 010⁰ 44,6 ) til Sjursøyas sydvestlige punkt (N 59⁰ 53,16 Ø 010⁰ 44,73 ) og til Raudskjær (N 59⁰ 52,42 Ø 010⁰ 45,21 ), videre til Ormsund (N 59⁰ 52,8 Ø 010⁰ 45,8 ) Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller skal det snarest mulig meldes fra til Oslo Havn KF om dykkingen. 7. Luftfartøy Luftfartøy kan ikke starte og lande i Oslo kommunes sjøområde uten tillatelse fra Oslo Havn KF i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder ikke for område syd for parallellsirkel N 59o 52 hvor landing kan utføres uten tillatelse fra Oslo Havn KF. 8. Krav ved passering - 9. Forbud mot snøtømming Det er forbudt å tømme snø i Oslo kommunes sjøområde uten tillatelse fra Oslo Havn KF. 9A. Regulering av bruk av fritidsfartøy Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal, i indre havn, jfr. 6, holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk. 10. Andre reguleringer Det er forbudt å bade i Oslo kommunes sjøområde i umiddelbar nærhet av rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Det kreves tillatelse fra Oslo Havn KF for: a) Oppankring eller fortøyning i Oslo kommunes sjøområde for en periode på mer enn 7 døgn. Dette gjelder ikke ved førtøyning eller oppankring ved allerede godkjente fortøyningsanlegg. 11. Unntak i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra 3, 6, 7, 8, 9 og Reaksjonsmidler og straff Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer. Vesentlig overtredelse av 4, 6, 7, 8, 9, 9A og 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 62. 2

16 13. Ikrafttredelse Forskriften trer straks i kraft. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. januar 1996 nr. 43 om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, Oslo kommune. 3

17 Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo Havn KF Pb 230 Sentrum 0103 OSLO Dato: Deres ref.: Vår ref.: 18/ Saksbeh.: Lise Jørstad Org. enhet: Skogsplan og forvaltning Arkivkode: 630 HØRING AV NY FORSKRIFT OM FARTSBEGRENSNING I SJØEN I OSLO KOMMUNE, SJØKART 4 OG 452 OG HØRING OM NY FORSKRIFT OM BRUK AV OG ORDEN I HAVNER OG FARVANN FOR OSLO KOMMUNE Vi viser til høringsbrev fra Oslo Havn KF av Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har bedt Bymiljøetaten avgi høringsuttalelse i denne saken. Vi har inndelt kommentarene etter forslaget til fartsforskrift og ordensforskrift. Fartsforskriften I dag er det 25 knops fartsgrense 150 meter fra land i Oslos sjøområde, noe som bl.a. innebærer at det er mulig å kjøre båt i stor fart mellom noen av øyene. Innenfor 150 meter fra land er fartsgrensen 5 knop. I noen områder er det i dag ingen fartsbegrensninger. I forslaget til ny fartsforskrift foreslås at området med 5 knops fartsgrense skal utvides fra 150 til 200 meter fra land. I tillegg foreslås det at høyeste fartsgrense skal være 25 knop i hele sjøområdet. Formålet med endringsforslagene er hovedsakelig sikkerhetsrettet. BYM mener forslagene om endringene i fartsgrensene er ønskelige. Det er fremover planer om flere sjøbaserte aktivitetssentra på øyene og på fastlandet, bl.a. på Gressholmen og ved Heidehaugen, som vil innebære økt bruk av kajakk og robåter i fjorden. DNTs friluftshus på Sørenga med utleie av kajakker og organiserte kajakkturer samt organisasjonens kajakkutleie og kursvirksomhet på Langøyene bidrar i stor grad til at padling i Oslos sjøområde er en aktivitet i vekst. BYM mener også det av hensyn til dyre- og fuglelivet er viktig å utvide sonen for 5 knops fartsgrense fra 150 til 200 meter. Det er en rekke hekkekolonier for sjøfugl på holmer og skjær i sjøen i Oslo. En del av disse er vernet etter naturvern-/naturmangfoldloven. Både i og utenfor hekketiden ligger det et stort antall sjøfugler på vannet. På slutten av hekketiden inkluderer dette unger som ikke kan fly. Ender, gjess og svaner skifter (myter) alle flygefjærene i vingene samtidig, slik at de ikke kan fly i en periode om sommeren. Når voksne og unger som ikke kan fly skal forflytte seg mellom fødesøksområder på/ved ulike øyer, må de svømme over åpne områder som ofte er mer enn 150 m fra land. De siste årene er det en økende forekomst av seler i den indre delen av Oslofjorden, med en rekke observasjoner av først og fremst steinkobbe, men også enkelte haverter. Bymiljøetaten Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Org.nr: NO Postboks 636, Løren Karvesvingen 3 Bankgiro: Oslo 0579 OSLO E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no Internett:

18 Trafikken av småbåter og vannscootere på fjorden øker. Særlig små, raske båter og vannscootere som kan gå i høy fart på relativt grunt vann utgjør en betydelig forstyrrelse og fare for sjøfugler og sel. En utvidelse av 5-knopsbeltet til 200 m fra land og en generell fartsbegrensning til 25 knop i resten av sjøområdet vil være et bidrag til å redusere belastningen motorisert ferdsel på sjøen påfører dyrelivet. Det er særlig viktig at det ikke er smale striper med fri fart i sundene mellom øyene og mellom øyene og fastlandet. I tillegg til å redusere forstyrrelsen i viktige områder for dyrelivet, vil bestemmelsene bli enklere å forholde seg til for brukerne av sjøen og enklere å håndheve. Ordensforskriften BYM mener det er fornuftig med forslaget om at lystfartøyer og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin i indre havn skal holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Det samme gjelder det generelle forbudet mot dykking, gitt at det er muligheter for dispensasjon fra dykkeforbudet. Når det gjelder forslaget om å forby bading i Oslo kommunes sjøområde i umiddelbar nærhet av rutegående ferger og annen nyttetrafikk, er det viktig at denne bestemmelsen ikke kommer i konflikt med badeanleggene på Sørenga og Tjuvholmen. Havnereglementet i Oslo skal tidligere ha hatt en bestemmelse om jaktforbud i store deler av Oslos sjøareal. Dette ga blant annet opphav til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i flere sammenhenger har publisert et kart som viser en slik forbudssone, bl.a. i forvaltningsplanen for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus (2011) og forvaltningsplanen for gjess i Oslo og Akershus (2012). Mange tror at dette fortsatt gjenspeiler gjeldende lovverk, men gjeldende ordensforskrift og høringsutkastet inneholder imidlertid ingen bestemmelser om eller forbud mot jakt/bruk av skytevåpen. Grunneiers eksklusive jaktrett går så langt som landet ligger tørt mot sjøen. Utenfor denne grensen og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann er det i utgangspunktet lov å jakte. Viltloven ( 19) fastsetter at jakt skal utøves på slik måte at det ikke oppstår fare for mennesker eller skade på eiendom. Bymiljøetaten får tidvis spørsmål fra jegere om hvor det er lov å jakte sjøfugl i Oslo. Mange som ikke selv jakter vil imidlertid kunne anse det som ubehagelig dersom det jaktes i sjøområder som aktivt brukes til andre typer friluftsliv. BYM mener det kan oppstå konflikter mellom besøkende til øyene, padlende og eventuelle jegere i farvannene rundt. Av denne grunn mener BYM det bør innføres jaktforbud i hele kommunens sjøareal. Dette kan tas inn under 10 (Andre reguleringer). Med vennlig hilsen Kjetil Storaas Hansen divisjonsdirektør Jon Karl Christiansen avdelingsdirektør Kopi til: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Miljødivisjonen 2

19 Katrine Brede Didriksen Fra: Postmottak Sendt: torsdag 5. juli :19 Til: Katrine Brede Didriksen Emne: Fwd: 18/ Høring - Ordensforskrift og fartsforskrift - Oslo kommunes sjøområde Sendt fra min ipad Videresendt melding: Fra: Trond Enkerud <trond.enkerud@bym.oslo.kommune.no> Dato: 5. juli 2018 kl CEST Til: Postmottak <postmottak@oslohavn.no> Kopi: Torgeir Hustad <torgeir.hustad@bym.oslo.kommune.no>, "cecilie.askhaven@gmail.com" <cecilie.askhaven@gmail.com> Emne: 18/ Høring - Ordensforskrift og fartsforskrift - Oslo kommunes sjøområde Til Oslo Havn Bymiljøetaten mener usendte endringsforslag er riktig og fornuftig. Bymiljøetaten støtter oversendte forslag til endring. Med vennlig hilsen Trond Enkerud seksjonssjef Skog og eiendom Bymiljøetaten Oslo kommune Mobil: Sentralbord: From: Katrine Brede Didriksen Sent: Tuesday, July 03, :16 PM To: Postmottak Subject: Høring - ordensforskrift og fartsforskrift Oslo kommunes sjøområde Hei, Se vedlagte høringsdokumenter. Med vennlig hilsen Katrine Brede Didriksen Sikkerhets- og beredskapsrådgiver Oslo Havn KF Oslo Kommune Mobil: Sentralbord: / Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må 1

20 Oslo Havn KF 1. oktober 2018 Høring av bla. ny forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune - innspill fra Den Norske Turistforening (DNT) og DNT Oslo og Omegn DNT sentralt og DNT Oslo og Omegn viser til brev datert 3. juli 2018 fra Oslo Havn KF der vi inviteres til å komme med innspill til forslag til ny forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune. DNT sentralt uttaler seg normalt ikke til lokale saker. Fordi vi mener dette er et positivt forslag vi håper andre kommuner vil la seg inspirere av, uttaler vi oss her i samarbeid med DNT Oslo og Omegn. DNT er Norges største friluftslivsorganisasjon med over medlemmer. Organisasjonen består av 57 medlemsforeninger med tilknyttede lokallag, deriblant DNT Oslo og Omegn. DNT arbeider for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. DNT ønsker stille og uforstyrret natur, og vi har engasjert oss sterkt imot de siste årenes liberalisering av regelverket for motorisert ferdsel i utmark. DNT sitt engasjement for kystfriluftsliv har vært voksende, og kystledhytter og tilrettelegging for kajakkpadling har etter hvert blitt en del av DNT sitt tilbud. Friluftshuset på Sørenga, som eies og drives av DNT Oslo og Omegn, er et synlig bevis på dette. Med kystfriluftsliv for «myke trafikanter», følger det med en bevissthet omkring trygghet og trivsel på sjøen. DNT gikk derfor imot fjorårets oppheving av den nasjonale vannscooterforskriften, som hadde forbudssoner for vannscootere på 400 meter fra land i sjøen. Med oppheving av den nasjonale forskriften, ble det opp til hver enkelt kommune å utarbeide lokale forskifter for vannscootere, noe DNT har oppfordret kommunene til å gjøre. Konklusjon innspill til forslag om fartsbegrensning DNT ønsker trygge og trivelige forhold på sjøen, også for de som bader, dykker, padler kajakk, ror eller seiler. Vi er også opptatt av at det tas hensyn til fuglelivet på sjøen. Ved å øke beltet langs land, holmer og skjær sjøen der fartsgrense er 5 knop fra 150 meter til 200 meter, og i tillegg innføre 25 knop som høyeste tillatte fartsgrense for øvrige deler av Oslos sjøområder, mener DNT at sikkerheten for de myke trafikantene blir godt ivaretatt og at det blir mindre forstyrrelser for sjøfugl. DNT ønsker derfor forslaget fra Oslo Havn KF velkommen.

21 Spørsmål kan rettes til Eva Lill Kvisle, fagsjef naturforvaltning i DNT sentralt, eva.kvisle@dnt.no (mobil: ) eller Dag Olav Brækkan, markainspektør i DNT Oslo og Omegn, dag.braekkan@dntoslo.no (mobil: ). Med vennlig hilsen Dag Terje Klarp Solvang Generalsekretær DNT sentralt Henning Hoff Wikborg Daglig leder DNT Oslo og Omegn elektronisk godkjent underskrift Kopi: Norsk Friluftsliv v/ generalsekretær Lasse Heimdal (lasse.heimdal@norskfriluftsliv.no) Friluftsrådenes Landsforbund v/ daglig leder Morten Dåsnes (morten@friluftsrad.no) Naturvernforbundet v/ generalsekretær Maren Esmark (me@naturvernforbundet.no)

22 Norges Hytteforbund Billingstadsletta Billingstad 13. august 2018 Oslo kommune Oslo Havn KF v/katrine Brede Didriksen Postboks 230 Sentrum 0103 OSLO Deres ref 2015/347/15409/2018 HØRING AV NY FORSKRIFT OM FARTSBEGRENSNING I SJØEN I OSLO KOMMUNE, SJØKART 4 OG 452 OG HØRING OM NY FORSKRIFT OM BRUK AV OG ORDEN I HAVNER OG FARVANN FOR OSLO KOMMUNE OVERSKRIFT Norges Hytteforbund (NHF) takker for mottatt høringsforslag om nye forskrifter for sjøferdsel i Oslo Kommune og tilhørende havneområder. NORGES HYTTEFORBUND støtter i prinsippet forslaget om å utvide de beskyttede områder fra 150 meter fra land til 200 meter fra land mot hastigheter opp til 25 knop. Norges Hytteforbund vil likevel peke på at 5 knop innenfor disse avstander fra land er en lav hastighet i forhold til hva som for enkelte grupper sjøfarende med et naturlig transportbehov kan føles riktig og trygt. Opp til naturlig «snekkefart» på 7-8 knop er ikke en uvanlig PRAKSIS i disse områdene. Hytteforbundet mener hensynet til sikkerhet og ansvarlig ferdsel ikke nødvendigvis vil bli skadelidende om man foretar en slik symbolsk oppmykning i området meters beltet fra land. 5 knop kan da beholdes som en «sakte fart» sone nærmere land (50 meters sonen) der de myke trafikanter som padlere og seilbrett kanskje mest oppholder seg. Skulle man likevel - for å beholde enklere regler - velge å beholde kun 2 fartssoner som foreslått, forutsetter vi at en 5 knops fartsgrense helt ut til 200 meter fra land blir praktisert med lempelighet lengst ute, så lenge farten er forsvarlig lav og i tråd med de hensyn forskriftene skal ivareta. Vi har grunn til å tro at dette faktisk er dagens praksis fra havnepolitiets side. Vannscootere er etter opphevelse av vannscooterforskriften i 2017 et nytt innslag i ferdselsbildet i den norske skjærgården. Dette skaper nye utfordringer som vi mener blir vel ivaretatt av det nye forslaget som utvider beskyttelsessonene for det farts- og støypotensial som disse farkostene har. Særlig er det viktig at trange «fartskorridorer» mellom øyer nå blir lukket for høye hastigheter når grensene utvides fra 150 til 200 meter. Vi støtter også av denne grunn at maksimal hastighet, uavhengig av avstand fra land ikke skal overstige 25 knop. Dette vil ha en preventiv virkning mot uhemmet fartskjøring i Oslofjorden som ellers også lett kan forville seg innenfor en 200 meters grense de forskjellige steder. Norges Hytteforbund Billingstadsletta 25, 1396 Billingstad epost: norges@hytteforbund.no Org.nr.: tlf.: Bank: DnB

23 Norges Hytteforbund har avgitt løpende uttalelser til alle kommuner som har bedt om dette i forbindelse med ferdsel i kommunenes sjø-og skjærgårdsområder. Vi vil gjerne gjenta, også til Oslo Kommune, at det er et viktig tiltak at de gjeldende fartsgrenser blir tilstrekkelig MERKET ved skilting på strategiske steder på land, slik at det klart fremgår hvilke regler som gjelder. Med vennlig hilsen for Norges Hytteforbund Mathias B. Dannevig Fungrende styreleder Norges Hytteforbund Billingstadsletta 25, 1396 Billingstad epost: norges@hytteforbund.no Org.nr.: tlf.: Bank: DnB

24 Fra: Ståle Lindhardt Sendt: :35:13 Til: Postmottak Kopi: Emne: Ny forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart 4 og 452 og høring om ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune. Vedlegg: image001.png;image002.png Viser til DL sak 2015/347/15409/2018 ved saksbehandler Katrine Brede Didriksen. Brann og redningsetaten har ingen innsigelser mot de nye forslagene til lokal forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo, sjøkart 4 og 452 og forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune. Med hilsen Ståle Lindhardt Seksjonsleder Utrykning Beredskapsavdelingen Brann- og redningsetaten Oslo kommune Mobil: Sentralbord: Epost: staale.lindhardt@bre.oslo.kommune.no Hjemmeside: Beskrivelse: cid:image001.png@01cc5b27.c16844f0 Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

25

26

27

28

29 I POLITIET Oslo kommune - Oslo Havn KF Postboks 230 Sentrum 0103 OSLO postmottak@ohv.oslo.no OSLO POUTIDISTRIKT Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato 15409/ Oslo, HØRINGSSVAR - ORDENSFORSKRIFT OG FARTSFORSKRIFT OSLO KOMMUNES SJØOMRÅDE Det vises til høringsbrev av 3. juli 2018 vedr forslag til ordensforskrift og faftsforskrift i kommunes sjøområde. For så vidt gjelder forslag til fartsforskrift fremgår følgende: Oslo Dagens lokale fartsforskrift fra 1996 har i 1 bestemmelse om maksimal fart på 5 knop innenfor en avstand av 150 meter fra land. Det foreslås nå å utvide denne til å gjelde 200 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannfiaten. I tillegg foreslås det at 25 knop er høyeste tillatte hastighet i øvrige deler av Oslo kommunes sjøområde. I den sentrale fartsforskriften 2 påhviler det ethvert fartøy å «... utvise forsiktighet og avpasse farten etter fartøyets størrelse, konstruksjon, manøvreringsevne og farvannsforholdene, slik at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaler, akvakulturanlegg eller omgivelsene forøvrig. Formålet med å endre fartsforskriften er i all hovedsak sikkerhetsrettet. Slik det er i dag er det fri fart i store deler av Oslo kommunes sjøområde. Oslo kommunes sjøområde er trafikkert og benyttes også av et stort antall badende, padlende osv. Det er også ønskelig å ha en generell faftsregulering fremfor å ha særbestemmelser overfor visse fritidsfartøy. Bakgrunnen for å utvide 5- knops grensen fra 150 til 200 meter er blant annet knyttet til verneomradene og flere trange farleder. For eksempel vil en 200 meters grense gjelde for hele sund mellom flere av øyene. Dette i motsetning til i dag hvor det mellom noen øyer er en liten «stripe» hvor det er fri fart. Oslo politidistrikt er positive til regelendringer som tar sikte på å gjøre regelverket som gjelder for ferdsel til sjøs enklere, og også ivareta miljøhensyn. Ved å utvide sonen med hastighetsbegrensning til 200 meter fra land, vil båter med høy hastighet flyttes lenger fra land, og som påpekt vil alle områdene mellom øyene ha en femknopsgrense, noe som ikke er tilfellet i dag. Dette er enkelt å forholde seg til for alle parter, samt at det gir lavere hastighet forbi badende, fergekaier, båtplasser mv. OSLO POUTIDXSTRIKT Post: Postboks 2093 vika, 0125 Oslo TIf.: Org. nr.: E-post: post.oslo@politiet.no Faks:

30 Politiet er positive til en generell fartsgrense på 25 knop ut fra en betraktning om at den for å måle hastighet på sjøen. De fleste fritidsfartøy har en planingsterskel fra ca at håndhevelse vil være vanskelig for politiet. Politiet har i dag ikke noe egnet måleinstrument til et kart, hjemmeside, app e.l. hastighet mv. Politiet får ofte spørsmål rundt dette, og da er det hensiktsmessig å kunne vise regelverket. Det er også ønskelig med god tilgang til informasjon om bestemmelser om generelle hastigheten utenfor femknopssonen muligens vil dempes, men det er problematisk Med vennli hilse Side 2/2 ÇSveinung Saksbehandler: Eigil Haugen/RB visepolitimester Spon im Avslutningsvis synes forskriftens nummerering noe pussig, jf 8, 9 og 9a. Forslaget til 9a angir at Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal, i indre havn, jfr. 6, holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og veiledning. annen nyttetrafikk. Begrepet større fartøy er et relativt begrep og gir dermed ingen god forskriftens forbud mot dykking burde vært gjort unntak for nødetatene, som vil ha behov for For så vidt gjelder forslaget til lokal ordensforskrift vil Oslo politidistrikt bemerke at det i å dykke både i planlagte og i akutte tilfeller. sjøområdet. Det er selvsagt uheldig å ha regelverk som er vanskelig å håndheve. visuelle bedømmelse om et fartøy holder over 25 knop er ikke like enkelt. Lignende Dette legges vanligvis til grunn ved reaksjon mot brudd på femknopsgrensen. Å foreta samme problemstillingen er kjent fra bl.a. Asker og Bærum hvor det er en 15-knops grense i deler av knop. Om et fartøy kjører i planefart eller ikke, er relativt enkelt å se under de fleste forhold. utvidet og godt synlig skilting flere steder. God lokal skilting er avgjørende for håndhevelse av Oslo politidistrikt vil likevel påpeke at en utvidelse av dagens hastighetsgrenser gir behov for

31 OSLO ROKLUBB Oslo Kommune Oslo Havn KF Deres ref 2075/347 Dato: Høringsuttalelse fra Oslo Roklubb: Ny forikrift om fartsbegrensning i siøen i Oslo kommune, siøkart 4 a9452, og Ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo Kommune Det vises til høringsbrev av 03. juli Oslo Roklubb har følgende kommentarer: Bestumkilen er kjerneområde for roing og padling og den nye ro- og padlebanen er nå etablert. Bølger fra fritidsbåter er i dag et problem for vår aktivitet og vår erfaring er at enkelte båtår først setter ned hastigheten når de er kommet et godt stykke inn i Bestumkilen. Halvplanende motorbåter i5 knops fart fører til sjenerende bølger for robåter i regattabanen. Vi foreslår derfor at hastigheten reduseres til 3 knop innenfor det aåerkede området på kartet under og at denne fartsbegrensningen merkes tydelig med skilt. "& :., Lt.-t d Vi foreslår at dersom det skulle bli tillatt med vannscooterlek skal dette kun være tillatt på definerte områder et langt stykke ut fra land' Mvh %Lffu-- Pe[6r EllMgsM Formann Oslo Roklubb, Hengsengsveien 9, A2B7 OSLO

32 Oslo Kommune Oslo Havn KF Oslo Høringuttalelse fra Oslo Rokrets til ny forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart 4 og 452 og høring om ny forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune. Oslo Rokrets omfatter 14 medlemsklubber, roklubber og ro- og padleklubber. Som overordnet organ for roklubbene i Osloområdet er det vår oppgave i å ivareta de felles interessene for medlemsklubbene. Våre medlemmer representerer de myke trafikantene på fjorden. Vi setter derfor stor pris på alle tiltak som øker sikkerheten for roere og padlere, herunder fartsgrenser i våre nærområder. Vi gir derfor vår fulle støtte til at området med fartsgrense på 5 knop økes fra 150 til 200 meter fra land. At forskriften også tydelig påpeker nødvendigheten av hensynsfullhet mot myke trafikanter også utenfor 200- metersgrensen er svært viktig. Det er også viktig at dette følges opp av politiet på vannet. Det er dessverre altfor mange hendelser der hurtiggående båter kjører for nær myke trafikanter på fjorden. Forskriften nevner noen unntak. Disse er vi naturlig nok enige i. Videre nevnes i 3 at «Oslo Havn KF kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare gis etter begrunnet søknad.» Rosporten er en av de idretter der Norge har hevdet seg best internasjonalt. Klubbene i Osloområdet er avhengig av trening på fjorden, selv om trening i høysesongen hovedsakelig foregår på innsjøer, Nøklevann, Bogstadvannet og Årungen. Av sikkerhetsgrunner må organisert trening foregå med følgebåt. Robåter og kajakker vil under organisert trening med følgebåt kunne overskride fartsgrensen på 5 knop. Det er helt nødvendig at følgebåten kan holde følge med roerne undertrening. I dag foregår slik trening i hovedsak i området Frognerkilen, Bestumkilen og Ulvøya/Malmøya området. Uten dispensjon for følgebåt under organisert trening, vil roklubbene i Osloområdet ha store problemer med å drive sin virksomhet. Følgebåtene vil ikke under noen omstendighet kjøres i store hastigheter, bare det som er nødvendig for følge roerne under trening. Vi forutsetter at slik dispensasjon gis, slik at roklubbenes trening kan fortsette som tidligere. Vi har ingen kommentarer til forskrift om bruk og orden i indre havn. Med hilsen Oslo Rokrets Torstein Rekkedal leder Oslo Rokrets Post adresse: c/o Christiania Roklub, Frognerstranda 2, 0250 Oslo. Org. nr.: Bank konto: Epost: oslo.rokrets@gmail.com

33

34 Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann for Oslo kommune Hjemmel: Fastsatt av Oslo Havnestyre (dato) med hjemmel i vedtekter for Oslo Havn KF 9 fastsatt av Oslo bystyre 8. mai 2012 og lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 14 første ledd og 42 første ledd. Godkjent av Kystverkets hovedkontor (dato) jf. forskrift om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner. 1. Formål Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet. 2. Virkeområde Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Oslo kommune. I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009 nr om farleder 2 tredje ledd. 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik at propellvannet ikke forårsaker skade. Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten. Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv eller sikker havnevirksomhet. 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet. Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet. 5. Plikt til å varsle om skade Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen om skaden. 6. Krav om tillatelse for å dykke Det kreves tillatelse for dykking i Oslo indre havn. Indre havn er det området som ligger innenfor en linje trukket fra: Kongen marina (N 59⁰ 54,6 Ø 010⁰42,4 ) til Skurvegrunnen lysbøye (N 59⁰ 53,97 Ø 010⁰ 42,08 ) over

35 Kavringsanden (N 59⁰ 54,21 Ø 010⁰ 43,32 ) til kaien på Hovedøyas nordside (N 59⁰ 53,94 Ø 010⁰ 43,84 ), fra Sandtangen lykt (N 59⁰ 53,7 Ø 010⁰ 44,55 ) til Bleikøya lykt (N 59⁰ 53,48 Ø 010⁰ 44,59 ), fra overettmerkene på Bleikøyas syd østlige side (N 59⁰ 53,37 Ø 010⁰ 44,6 ) til Sjursøyas sydvestlige punkt (N 59⁰ 53,16 Ø 010⁰ 44,73 ) og til Raudskjær (N 59⁰ 52,42 Ø 010⁰ 45,21 ), videre til Ormsund (N 59⁰ 52,8 Ø 010⁰ 45,8 ) Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller skal det snarest mulig meldes fra til Oslo Havn Trafikksentral om dykkingen. 7. Luftfartøy Luftfartøy kan ikke starte og lande i Oslo kommunes sjøområde uten tillatelse fra kommunen i hvert enkelt tilfelle. Dette gjelder ikke for område syd for parallellsirkel N 59o 52 hvor landing kan utføres uten tillatelse fra kommunen. 8. Krav ved passering - 9. Forbud mot snøtømming Det er forbudt å tømme snø i Oslo kommunes sjøområde uten tillatelse fra kommunen. 9A. Regulering av bruk av fritidsfartøy 10. Andre reguleringer Det er forbudt å bade i Oslo kommunes sjøområde i umiddelbar nærhet av rutegående ferger og annen nyttetrafikk. Det kreves tillatelse fra kommunen for: a) Oppankring eller fortøyning i Oslo kommunes sjøområde for en periode på mer enn 7 døgn. Dette gjelder ikke ved førtøyning eller oppankring ved allerede godkjente fortøyningsanlegg. 11. Unntak i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra 3, 6, 7, 8, 9 og Reaksjonsmidler og straff Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer. Vesentlig overtredelse av 4, 6, 7, 8, 9, 9A og 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann Ikrafttredelse Forskriften trer straks i kraft. 2

36 Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 22. januar 1996 nr. 43 om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt, Oslo kommune. 3

37 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo kommune, sjøkart nr. 4 og 452 Forskrift fastsatt av Oslo Havnestyre (dato) med hjemmel i vedtekter for Oslo Havn KF 9 fastsatt av Oslo bystyre 8. mai 2012, samt i forskrift av 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 første ledd, gitt med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 13. Forskriften er godkjent (dato) av Kystverkets hovedkontor i medhold av forannevnte forskrift 4 første ledd. 1 (fartsbegrensning) Innenfor en avstand av 200 meter fra land, holmer og skjær som er synlige over vannflaten i Oslo kommunes sjøområde er 5 knop høyeste tillatte hastighet. Unntatt fra første ledd er fartøy i utenriks fergetrafikk som skal kjøre i sikker fart, jfr. sjøveisreglene regel 6. I øvrige deler av Oslo kommunes sjøområde, er 25 knop høyeste tillatte hastighet. 2 (unntaksbestemmelse) Forskriften gjelder ikke for: a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og b) ambulansefartøyer, c) fartøyer med lege om bord, d) fartøyer i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. 3 (dispensasjon) Oslo Havn KF kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade på personer, herunder badende, andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av Oslo Havn KF. 4 (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. 5 (ikrafttredelse) Forskriften trer straks i kraft. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Oslo havnedistrikt, sjøkart nr. 4 og 452, Oslo kommune.

38 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 67/18 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Forvaltning Heidi Neilson / miljøsjef Dato: Saksnummer: 2017/1262 Arkivref: 17968/2018 Sak: Landstrøm til cruise i Oslo havn Saken gjelder: Byråden, i brev datert , ber om at Oslo Havn KF(HAV) raskt utreder hvordan man kan installere et mobilt landstrømanlegg på Akershuskaia før handlingsplanen skal behandles i Bystyret. Brevet er vedlegg 1. Dette dokumentet er grunnlaget for besvarelse av Byrådens brev, og sendes til Havnestyret for å sikre eierskap til besvarelsen. Landstrøm har vært tema i havnestyret tidligere. Sak 56/18 Handlingsplan for nullutslippshavn HAVs oppfølging videre Sak 10/15 Utredning om landstrøm i Oslo Havn Sak 62/14 Statusoppdatering: Handlingsplan for landstrøm i Oslo Havn Sak 76/13 Landstrøm til cruise i Oslo Havn utredning Andersen og Askjem. Sak 89/12 Handlingsplan for landstrøm i Oslo Havn Havnestyret i sak 10/15 besluttet å bidra til landstrøm for fergene på Vippetangen, samt og avvente landstrøm til cruise til det finnes en bekreftelse på finansiering. Faktaark om landstrøm var vedlagt. Det er siden da utarbeidet et faktagrunnlag på klima- og luftutslipp knyttet til sjøtransport av gods og passasjerer i Oslo havn for Priser for landstrøm til cruiseskip ble kartlagt i 2017, samtidig som løsningen for utenlandsfergene på Vippetangen ble valgt. Erfaringer fra Kristiansand og Bergen Kristiansand havn fikk landstrømanlegg for cruise i september 2018, som den første havnen i Norge. Landstrømanlegget i Kristiansand havn er finansiert gjennom EU med ca kr 40 millioner, hvor i havnen i tillegg har brukt ca. 6 millioner på å oppgradere- og legge ny infrastruktur, dvs hovedsakelig kabler etc. Utstyret er plassert inne i åtte tyvefots containere som er knyttet til nedgravde høyspente kabler i grunnen, og er ikke mobilt. Anlegget er plassert nære cruisekaia i et område som er delvis lukket for publikum.

39 Oslo Havn KF Side: 2 Bilde: Åtte tyvefotscontainere i Kristiansand havn som kan levere landstrøm til ett stort eller to små cruiseskip. Bergen Havn har gått ut i media og har foreslått å danne et privat firma sammen med det lokale nettselskap BKK for å bygge Europas største landstrømanlegg som kan betjene inntil tre cruiseskip samtidig. Dette er fortsatt under arbeid. Bergen Havn og BKK (tilsvarende Hafslund Nett) har etablert et samarbeid om å etablere landstrøm for cruise og søker nå tilskudd til dette fra Enova. Anlegget er beregnet til å koste totalt ca. 120 millioner, hvorav det ønskes at Enova bidrar med et tilskudd på kr. 50 millioner og Bergen Havn og BKK de resterende kr. 70 millioner. Kostnaden skal over tid dekkes inn av cruiseskipene som besøker Bergen. Plassering av landstrømsanlegg Byråden ber HAV utrede muligheten for et mobilt landstrømanlegg på Akershuskaia. Administrasjonen vil i sin besvarelse redegjøre for at landstrøm for cruise ikke nødvendigvis bør plasseres på Akershuskaia, dvs Søndre Akershus kai (SAK). HAV har fire cruisekaier; SAK, Vippetangen, Revierkaia og Filipstad, og det ville være logisk å bygge et anlegg som kan betjene flere cruisekaier. Et landstrømanlegg vil kreve åtte tyvefots containere, et fotavtrykk på 120 kvm. Anlegget kan gjenbrukes dersom det må flyttes, men det er ikke å betrakte som mobilt. I tillegg må tunge kabler løftes med en kran for å koble strøm til skipet på kaia. Akershusstranda er smal og trang ved SAK. Det er mange interesser som skal ivaretas. Adkomst til eiendommene, trafikkløsninger ved cruiseanløp og plass til myke trafikanter på havnepromenaden, både til fots og på sykkel. I tillegg er det ambisjoner om å tilby opplevelser og opphold på havnepromenaden. På sikt har bystyret også uttrykt ønske om å bygge Fjordtrikk. Festningen og forterrenget til festningen legger strenge begrensninger på arealbruken og det er lite aktuelt, og ønskelig, å plassere åtte tyvefotscontainere til et landstrømanlegg foran festningsmuren. Administrasjonen mener derfor at SAK ut i fra disse forholdene er lite egnet. Selve anlegget kan ligge på Vippetangen, mens kabler trekkes ut til kaia fra Akershusstranda. Vippetangen er som kjent under planlegging for en ny fergeterminal med trafikkløsninger, publikumsattraksjon, bevaring og fjordtrikk. Her er det per i dag plass til et slikt anlegg og det er delvis allerede tilrettelagt med kabler fram til både SAK og Revierkaia. I en framtidig situasjon kan infrastruktur til landstrøm plasseres i nytt terminalbygg. Det vil likevel på kort

40 Oslo Havn KF Side: 3 sikt være planmessig utfordringer med denne lokalisering da anlegget blir godt synlig og ligger tilgjengelig for publikum. Formgivning er derfor viktig. Det er mer plass på Filipstad og enklere planmessig å sette opp containere der. Det er areal tilgjengelig inntil byutviklingen starter, og derfor må denne plasseringen vurderes. Der er det god plass til all aktivitet knyttet til cruisetrafikken. Det mangler imidlertid tilgang på høyspentkabler og det vil være relativt kostbart å etablere dette, selv i lys av at strøm vil være nødvendig når byutviklingen skal starte. Filipstad antas å være enklere å gjennomføre i samråd med planmyndighetene, det er bedre plass i området, men det krever høyere investeringer for å få tilstrekkelig høyspent strøm. SAK er HAVs primære, og dermedmest besøkte cruisekaia i Oslo. Kaia skal rehabiliteres i , og det vil først være aktuelt å legge kabler fram til kaia på dette tidspunktet. I tillegg foreligger et skisseprosjekt for opparbeidelse av trafikkløsningen og havnepromenaden. Dette prosjektet kommer først til utførelse etter at kaia er ferdig rehabilitert. HAV anbefaler at dersom det skal bygges et landstrømanlegg til cruise bør det plasseres på Vippetangen hvor det per i dag er parkeringsplasser. Hele anlegget kan forhåpentligvis plasseres inn det nye fergeterminalbygg i området i framtiden. Bilde: viser dagens landstrømanlegg til utenlandsfergene og en mulig plassering for cruiseløsningen Kost nytte effekten av et landstrømanlegg til cruiseskip Med utgangspunkt i at et tilsvarende anlegg som i Kristiansand er tilstrekkelig i Oslo, viser våre grove estimater at anlegget vil koste mellom millioner. Se vedlegg 2. I tillegg kommer kostnader til formgivning fordi anlegget blir plassert i et byrom på Havnepromenaden.

41 Oslo Havn KF Side: 4 Dersom alle 100 cruiseanløp som kom til Oslo i 2017 brukte landstrøm ville disse utslippene blitt redusert med (ref. handlingsplan for nullutslippshavn): tonn CO2 kan reduseres med alle cruiseskip på landstrøm tonn CO2 per år fra boilere på cruiseskip vil ikke landstrøm redusere 700 tonn CO2 per år fra innseilingen vil ikke landstrøm redusere 43 tonn NOx reduseres årlig med alle cruiseskip på landstrøm 2 tonn NOx per år fra boilere på cruiseskip vil ikke landstrøm redusere 16 tonn NOx per år fra innseilingen vil ikke landstrøm redusere 1 tonn partikler (PM10) kan reduseres med alle cruiseskip på landstrøm 1,4 tonn partikler (PM10) fra boilere på cruiseskip vil ikke landstrøm redusere 1,2 tonn partikler (PM10) fra innseiling vil ikke landstrøm redusere Av Oslo kommunes samlede utslipp står skip og havn totalt for: 689 tonn NOx (8,6% av totalen), o hvorav cruise 62 tonn (0,8% av totalen) o veitrafikken i Oslo bidrar med tonn NOx (82% av totalen) 42 tonn partikler (2,7% av totalen), o hvorav cruise 4 tonn (0,3% av totalen) o trafikkstøv i Oslo bidro til 940 tonn partikler (60% av totalen), og o vedfyring 550 tonn partikler (35% av totalen). Administrasjonen gjør med dette oppmerksom på at landstrøm er å anse som et klimatiltak % av NOx og partikler reduseres med bruk av flytende naturgass (LNG), slik som nye cruiseskip eks. AIDANova. Det reduserer lite CO2, men det fjerner mye av de potensielt helsefarlige luftutslippene både under seiling og når skipet ligger til land. Dersom LNG skip i framtiden kan bruke flytendene biogass, som kan produseres fra kloakk, vil CO2 reduksjonen bli vesentlig større enn med landstrøm, også fordi innseilingen kan inkluderes. Administrasjonen deler denne informasjonen for å belyse at ulike typer teknologi kan redusere ulike utslipp. Kost nytten for et landstrømanlegg til cruiseskip, dersom vi ikke inkluderer kostnader skipene må gjøre for å bygge om, blir 55 millioner delt på tonn CO2 = kr per redusert tonn CO2. Kost nytten for landstrømanlegget til utenriksfergene sammenlignet, igjen uten ombyggingskostnadene som skipene har, gir 17 millioner delt på tonn CO2 = kr per reduserte tonn CO2. Dette er årsaken til av Enova mener det er andre klimatiltak, enn landstrøm til cruise, som vil kunne redusere mer CO2 for samme kostand. Tilsvarende har administrasjonen, i Oslo Havn KFs landstrømpolicy, prioritert utenlandsfergene og deretter nullutslippsløsninger for godsskip i Sydhavna som neste prioriterte prosjekt. Saken behandles i havnestyret iflg.: Dette er et svar til Byråden om å klargjøre forholdene knyttet til landstrøm til cruiseskip i Oslo før handlingsplanen skal behandles i Bystyret.

42 Oslo Havn KF Side: 5 Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: Det er flere usikkerheter knyttet til økonomiske konsekvenser av landstrøm til cruise. Det handler om store investeringer og det må etableres en finansieringsplan. Videre må det klarlegges hvordan salg av denne tjenesten skal prises, samt en fordeling av kostnaden for anlegget. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke HAV økonomisk. Budsjettmessige forhold: Det er ikke satt av midler til landstrøm til cruiseskip i økonomiperioden Anlegget er dyrt og miljøeffekten er lav, det gir dårlig kostnytte effekt. Havnedirektørens vurderinger: Det vises til Havnestyrets vedtak om handlingsplanen ( ), som ikke inkluderer bygging av landstrøm til cruise. Havnestyret støtter det ambisiøse arbeidet som handlingsplanen legger opp til. Havnestyret vil når Bystyret behandler saken gi sin støtte til «Oslo havn som nullutslippshavn. Handlingsplanen for at alle skip som anløper oslo havn på sikt benytter nullutslippsteknologi ved kai, samt ved inn- og utseiling». Havnestyret understreker potensialet Oslo kommune har for å redusere totale klimautslipp ved å flytte mer gods fra vei til sjø, og vil i den sammenheng bidra til bedre tilrettelegging i havna for å øke lokal håndtering og mellomlagring av materialer som skal videre med sjøtransport. Med ambisiøse mål om trafikkvekst har arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for nullutslipp satt fokus på Sydhavna, hvor vi mener vi har stort potensiale for å finne kostnadseffektive og gode løsninger sammen med våre kunder, inkludert landstrømanlegg. HAV har tatt et initiativ mot flere norske havner for å vurdere om flere kan bygge like løsninger og utforsker om dette kan gi lavere kostnader per anlegg. Videre er det etablert direkte dialog med cruiserederiene for å se hvor mye de er villig til å betale i et eventuelt spleiselag sammen med havner og staten (Enova). Miljøgevinsten av landstrøm til cruise er relativt lav og anlegget er dyrt. Når det i tillegg knytter seg usikkerhet til hvor mange skip som faktisk kommer til å benytte landstrøm er det nødvendig å vurdere prioriteringen. Havnekapitalen må brukes på tiltak som gir god effekt. Hvis «byen» ønsker økt cruisetrafikk og at denne kobles til landstrøm er det ikke riktig at havnen og våre kunder skal bære denne kostanden alene. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret påpeker at kost nytten fra et landstrømanlegg til cruiseskip er lav, hvor det er andre tiltak som kan redusere utslipp til en langt lavere kost og gir langt større nytte Dersom utbyggingen skal gjennomføres må det være et spleiselag mellom havner, staten (Enova) og rederiene for å sikre at skipene tilrettelegger for bruk av landstrøm. Havnestyret ber byråden som en aktiv eier i Hafslund om å vurdere Bergen-modellen i Oslo, der nettselskapet er involvert for å opprette et nytt selskap for å bygge og drifte landstrømløsninger for skip i framtiden.

43 Oslo Havn KF Side: 6 Havnestyret slutter seg til at administrasjonen prioriterer arbeidet med å finne nullutslippsløsninger i Sydhavna. Havnestyret avventer utfallet i bystyrets behandling av Handlingsplanen, og slutter seg til at administrasjonen prioriterer tiltakene byråden allerede har foreslått i handlingsplanen som nå er på høring. Ingvar M. Mathisen havnedirektør Åsa Nes eiendomsdirektør Vedlegg: 1 Brev fra Byråden datert Estimering av kostnader for SAK, Revierkaia og Filipstad

44 Oslo kommune Byrådsavdeling for nærings og eierskap Oslo Havn KF Styrets leder Postboks 230 Sentrum Skur 38 Vippetangen 0103 OSLO Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Anders Berg, HANDLINGSPLAN FOR OSLO HAVN SOM NULLUTSLIPPSHAVN - OPPFØLGING Jeg viser til samtale. Handlingsplanen for Oslo havn som byrådet fremmet i juni, ligger nå til behandling i Samferdsels- og miljøkomiteen. I handlingsplanen foreslås det at det skal etableres felles krav om landstrøm og andre miljøtiltak fra cruisehavnene i Norge og Skandinavia innen Oslo skal være pådriver i dette arbeidet. Det fremheves der at det er viktig å prioritere de tiltakene som gir best effekt i utslippsreduksjon. Enkelte argumenter taler for at Oslo ikke ensidig bør stille krav om landstrøm for cruiseskip i Oslo havn nå. Samtidig registrerer vi at Kristiansand Havn akkurat åpnet et mobilt landstrømsanlegg, at flere og flere skip har tilkoblingsfasiliteter for landstrøm og at investeringskostnadene for et slikt anlegg trolig vil være vesentlig lavere enn det som tidligere er vurdert i Oslo. Jeg ber på den bakgrunn om at Oslo Havn KF raskt utreder hvordan man kan installere et mobilt landstrømsanlegg på Akershuskaia før handlingsplanen skal behandles i Bystyret. Med hilsen Kjetil Lund (sign) Byråd for næring og eierskap Byrådsavdeling for nærings og eierskap Postadresse: Rådhuset, 0037 Oslo E-post: postmottak@byr.oslo.kommune.no Org.nr.:

45 Grove kostnadsestimater for landstrøm til cruise NB: må kvalitetssikres og ut på nytt anbud Kostander Revier Filipstad Revier og SAK Anleggsbidrag Hafslund Nett Kabelkostnader Grøftekostnader Hafslund Nett Delsum Landstrømanlegg Landstrømanlegg 16 MVA - containerbasert Kabelkostnader Strømuttak på kai Kabelhåndteringssytem - AMP mobil Grunnarbeider Del Sum Entreprisekostnader Uspesifisert og uforutsette utgifter (25 % av entreprisekonstader) Total kostnad

46 Filipstad Grov kostnadskalkyle basert på innhentet leverandørpriser og erfaringstall fra Vippetangen. Komponenter og aktiviteter Kostnad Interne kommentarer Anleggsbidrag Hafslund Nett Kabelkostnader stk TFXP 3x1x630 AL Grøftekostnader Hafslund Nett Grove erfaringstall. Her vil etablere kabler fra Solli transformatorstasjon ned til Filipstad. Flere veikrysninger. Det må undersøkes om det er etablert ledige trekkerør over vei. Delsum Landstrømanlegg Landstrømanlegg 16 MVA - containerbasert Forutsetter at det blir samme pris som i Kristiandsand. Undersøkt med leverandør. Fra landstrømanlegg til Kabelkostnader tilkoblingskap, og mellom tilkoblingsskap Undersøkt med leverandør. Det legges opp til 2 uttak Strømuttak på kai for å få nødvendig fleksibilitet Kabelhåndteringssytem - AMP mobil Basert på pris mottatt i tidli. Cruiseutredning Basert på prisen på Vippetangen. Det blir et litt større såle for landstrømanlegget 120 m2, men det blir kortere grøfter. Prisen vil variere basert på endelig Grunnarbeider plassering av bygget. Delsum Entreprisekostnader Uspesifisert og uforutsette utgifter (25 % av entreprisekonstader) Total kostnad

47 Vippetangen med landstrøm til Revierkaia Grov kostnadskalkyle basert på innhentet leverandørpriser og erfaringstall fra Vippetangen. Komponenter og aktiviteter Kostnad Interne kommentarer Anleggsbidrag Hafslund Nett Kabelkostnader 2 stk TFXP 3x1x630 AL- skjøtes på kabler som er lagt frem. Grøftekostnader Hafslund Nett Mindre komplisert graving i dette området. Færre kryssinger. Delsum Landstrømanlegg Landstrømanlegg 16 MVA - containerbasert Forutsetter at det blir samme pris som i Kristiandsand. Undersøkt med leverandør. Fra landstrømanlegg til tilkoblingskap, og mellom tilkoblingsskap. Legges opp Kabelkostnader til 2 stk kabelsett Undersøkt med leverandør. Det legges opp til 2 uttak Strømuttak på kai for å få nødvendig fleksibilitet Kabelhåndteringssytem - AMP mobil Basert på pris mottatt i tidli. Cruiseutredning Noe er forberedt her. Men det må bygges en såle for det nye landstrømanlegg, og det blir noe graving frem til etablerte føringsveier. Det må også gjøres tiltak for Grunnarbeider å få på plass strømuttak. Del Sum Entreprisekostnader Uspesifisert og uforutsette utgifter (25 % av entreprisekonstader) Total kostnad

48 Vippetangen med landstrøm til Revierkaia og Søndra Akerhuskai Grov kostnadskalkyle basert på innhentet leverandørpriser og erfaringstall fra Vippetangen. Komponenter og aktiviteter Kostnad Interne kommentarer Anleggsbidrag Hafslund Nett Kabelkostnader 2 stk TFXP 3x1x630 AL- skjøtes på kabler som er lagt frem. Grøftekostnader Hafslund Nett Mindre komplisert graving i dette området. Færre kryssinger. Delsum Landstrømanlegg Landstrømanlegg 16 MVA - containerbasert Forutsetter at det blir samme pris som i Kristiandsand. Undersøkt med leverandør. Fra landstrømanlegg til tilkoblingskap, og mellom tilkoblingsskap. Her er det Kabelkostnader lagt opp til kabler både til akerhusstranda og Revier Undersøkt med leverandør. Det legges opp til 2 uttak Strømuttak på kai per kai for å få nok fleksibilitet. Kabelhåndteringssytem - AMP mobil Basert på pris mottatt i tidli. Cruiseutredning. Det legges opp til en AMP mobil og manuell tilkobling av et ytterligere skip Noe er forberedt her. Det er blant annet lagt frem kabler som antakelig ka brukes. Det er også etablert trekkerør. Men det må bygges en såle for det nye landstrømanlegg, og det blir noe graving frem til etablerte føringsveier. Det må også gjøres tiltak for å Grunnarbeider få på plass strømuttak. Del Sum Entreprisekostnader Uspesifisert og uforutsette utgifter (25 % av entreprisekonstader) Total kostnad

49 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 68/18 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Havnedirektør Ingvar M. Mathisen / havnedirektør Dato: Saksnummer: 2018/1520 Arkivref: 17957/2018 Sak: Orientering om cruisetrafikken til Oslo Saken gjelder: Denne orienteringssaken er ment å gi havnestyrets medlemmer faktainformasjon vedr. cruisetrafikken med fokus på nærings betydning for Oslo Havn KF og Oslo by i en tid med mye negativt fokus på cruisetrafikk og til dels synsing som blir fremsatt i media fra forskjellige kilder og aktører både nasjonalt og i Oslo. Denne faktainformasjonen er utarbeidet i form av et kortfattet notat som vedlegg til denne saken. Saken behandles i havnestyret iflg.: Havnestyret ba i møtet 6. september om at det blir utarbeidet en orienteringssak om cruisetrafikken til Oslo hvor det bl.a. fokuseres på næringens betydning for Oslo Havn KF og Oslo by. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar saken til orientering. Ingvar M. Mathisen havnedirektør Vedlegg: 1 Notat: Orientering om cruisetrafikken til Oslo

50 Notat: Orientering om cruisetrafikken til Oslo Faktainformasjon vedr. cruisetrafikken med fokus på nærings betydning for Oslo Havn KF og Oslo by i en tid med mye negativt fokus på cruisetrafikk og til dels synsing som blir fremsatt i media fra forskjellige kilder og aktører både nasjonalt og i Oslo. 1. Generelt «Det er klart at antallet cruiseturister kan bli for høyt på et begrenset område, som i Bergen sentrum og på mindre steder som Flåm og Geiranger. I Oslo er ikke dette et stort problem. Vi er en stor by, men en liten cruisedestinasjon.» Kjetil Lund, byråd NOE eier Oslo Havn KF i Aftenposten 13. august Det anslås at cruisepassasjerer utgjør mindre enn 1 % av totalt antall turister til Oslo, men kan noen ganger synes som om de utgjør 100 % av diverse problemer. 2. Inntekter/kostnader Oslo Havn KF En analyse av Oslo Havns inntekter og kostnader knyttet til cruiseanløp i sesongen 2017: Totalt anløp 101 cruiseskip Inntekter kr. 8,4 millioner (kaivederlag 3,7 mill., avfall 1,2 mill. og tjenester 3,5 mill.) Kostnader kr. 5,0 millioner (Securitas, markedsføring, lønn, medl. skap mm) Resultat kr. 3,5 millioner.(est. kr. 4,2 mill. i 2019 basert på 20% økning i bookinger) 3. Inntekter Oslo-regionen fra cruisepassasjerene For Oslo representerer derfor årets ca cruisepassasjerer ca. 172 millioner kroner i inntekter for byen. Inntektene ville vært ytterligere 97 millioner kroner med antall cruisepassasjerer fra toppåret i I tillegg kommer det som mannskapet på cruiseskipene bruker (pt. ikke kjent). Oslo Havn planlegger å få gjennomført en ny undersøkelse i 2019 for å få oppdaterte forbrukstall. 4. Inntekter Oslo-regionen for leverandører til cruiseindustrien I tillegg gode inntekter for havnen og til det regionale nærings- og reiseliv fra cruisepassasjerer og mannskap, så kommer inntekter fra andre typer leverandører lokalisert i Oslo regionen som leverer tjenester eller produkter til cruiseindustrien globalt. Disse bedriftene bidrar også til at Oslo er verdens tredje beste havneby da de inngår i varierte maritime næringsklyngen. Eksempler er bedrifter innen bank, finans, skipsmeglere, forsikring, skipsarkitekter, teknologileverandører etc. To eksempler: Arkitektfirmaet YSA Design er en av verdens ledende skipsarkitekter for cruiseindustrien (lokalisert på Kongen) og Scanship som er en ledende leverandør av utstyr for håndtering og prosessering av avfall og rensing av avfallsvann til shipping- og cruiseindustrien + gjøre alt avfall om til energi etc. (lokalisert på Lysaker). 5. Inntekter Kystverket (lostjenesten) De statlige avgiftene som genereres av cruiseanløp til Oslo er betydelige, og langt større enn de inntektene Oslo Havn har på cruise. Iht. forholdstall utarbeidet av Oslo Havn tidligere i år, så er fordelingen av inntektene fra cruise til Oslo for Kystverket og Oslo Havn som følger: Kystverket : 80 % = Kr o sikkerhetsavgift, losberedskapsavgift, losingsavgift Oslo Havn : 20% = Kr o kun kaivederlag og passasjervederlag, da ISPS-gebyr og tjenester går i nullpluss (vi betaler ulike tjenesteleverandører) De store statlige avgiftene til Kystverket generert fra cruisetrafikken til Oslo bidrar til finansiering av lostjeneste og sjøtrafikksentraltjenesten i Oslofjorden, og til at avgiftene for den øvrige sjøtransporten i Oslofjorden kan holdes lave og styrke sjøtransportens konkurransekraft i forhold til veitransport.

51 6. Miljø Oslo Havn har som mål å vokse i alle våre forretningssegmenter, samtidig som utslippene fra samme aktivitet skal ned ref. handlingsplanen. «I Oslo er ikke cruisetrafikken et stort miljøproblem. Nasjonalt og internasjonalt utgjør cruisetrafikken likevel et betydelig miljøproblem. Cruisehavnene bør derfor jobbe sammen for strengere miljøkrav. Oslo ønsker å ta en lederrolle dette arbeidet. Jeg har mer tro på et samarbeid mellom cruisehavner om skjerpede miljøkrav enn alenegang og ensidig avvikling av cruisetrafikken i Oslo.» Kjetil Lund, byråd NOE i Aftenposten 13. august Ja, cruiseskipene forurenser relativt lite i Oslo sammenlignet med andre utslippskilder, men Oslo Havn skal jobbe aktivt på flere plan for en mer bærekraftig cruisenæring og ønsker å tiltrekke oss de nyeste og mest miljøvennlige cruiseskipene. Havnen er derfor i prosess mht. utvikle en prisstruktur med dette som mål. Av Oslo kommunes samlede utslipp står skip og havn totalt for: 55 tonn CO2 (4% av totalen), o hvorav cruise 5 tonn (0,4% av totalen) 689 tonn NOx (8,6% av totalen), o hvorav cruise 62 tonn (0,8% av totalen) 42 tonn partikler (2,7% av totalen), o hvorav cruise 4 tonn (0,3% av totalen) Kost/nytten for et landstrømanlegg til cruiseskip (ekskl. ombyggingskostnad skip): 55 millioner delt på tonn CO2 = kr per redusert tonn CO2. Kost/nytten for landstrømanlegget til utenriksfergene (ekskl. ombyggingskostnad skip): 17 millioner delt på tonn CO2 = kr per reduserte tonn CO2. Kost/nytten fra et landstrømanlegg til cruiseskip er lav, hvor det er andre tiltak som kan redusere utslipp til en langt lavere kost og gi langt større nytte Dersom utbyggingen skal gjennomføres må det være et spleiselag mellom havner, staten (Enova) og rederiene for å sikre at skipene tilrettelegger for bruk av landstrøm. 7. Lovgivning Byrådet i Bergen har forsøkt å innføre begrensing både mht. antall cruisepassasjerer og mht. antall cruisskip i Bergen til samme tid: Vedr. begrensning av antall cruisepassasjerer så fant de ingen lovhjemmel som faktisk gir kommunen adgang til å begrense hvor mange som kommer per dag o ønske om max 9000 cruisepassasjerer samtidig Vedr. begrensning av antall cruiseskip i havn samtidig så vedtok Kystverket i sin behandling av en klage på vedtak i Bergen Havn om maks tre skip per dag at dette ikke er gyldig. Bakgrunnen er at Bergen Havn har avvist en booking over to år frem i tid med basis i luftforurensning, dette uten kunnskap om hvordan luftforurensningssituasjonen vil være på tidspunktet for det planlagte anløpet. Dette gir ikke juridisk grunnlag til å begrense kommunens mottaksplikt etter havne- og farvannslovens 39, dersom havnevesenet faktisk har plass og kapasitet til å ta imot det aktuelle skipet denne dagen.

52 Oslo Havn KF Havnedirektøren Unntatt offentligheten jfr. Offl. 14 første ledd Utv. nr. Utvalg Møtedato 69/18 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan og utbygging Erik Aavatsmark / prosjektleder bygg Dato: Saksnummer: 2017/1013 Arkivref: 17876/2018 Sak: Nordre Akershuskai og nordre del av Søndre Akershuskai med skur - videre arbeid Saken gjelder: Det er gjennomført mulighetsstudier for bygging av nye kaier samt mulighetsstudie for flytting og rehabilitering av skur. Havnedirektøren har vurdert de muligheter som foreligger og kommer i denne saken med en anbefaling om å gå videre til forprosjekt. 1. Innledning

53 Oslo Havn KF Side: 2 Levetiden på både selve kaien og skurene på Nordre Akershuskai er i ferd med å løpe ut. Det samme gjelder nordre del av Søndre Akershuskai under skur 34, hvor Restaurant Solsiden ligger. På begge kaiene - som er en pelekaier med betongdekke - har saltvann trengt inn i betongkonstruksjonene og ført til at armeringsstålet fortæres av rust, slik at kaiens bæreevne brytes ned. Nordre del av Søndre Akershuskai har i tillegg problemer med at gammelt bolverk under kai - som er ment å holde massene på plass - råtnet opp slik at masser raser ut. Havnedirektøren har etter tidligere utredninger tatt til orde for en ny totalvurdering av Nordre Akershuskai med påstående skur, samt nordre del av Søndre Akershuskai. Etter at Havnestyret den 7. juni i år ble orientert om status angående planlagt rehabilitering av skur 28, 29 og 30 har det vært gjennomført mulighetsstudier både for bygging av ny kaier og for flytting av skurene. Figur 1, Oversiktsbilde som viser plassering av Rådhusbrygge 1, Nordre Akershuskai (204 meter) og nordre del av Søndre Akershuskai (69 meter)

54 Oslo Havn KF Side: 3 2. Presentasjon av mulighetsstudier 2.1 Mulighetsstudier bygging av nye kaier Tidligere utredning har vurdert rehabilitering av eksiterende kai opp mot bygging av ny kai, og kommet til at bygging av ny kai kommer best ut med tanke på økonomi, levetid og usikkerhet knyttet til kostnader. HAV har engasjert tre ulike leverandører av rådgivende ingeniørtjenester - Norconsult, Nyvoll Consult og Sweco - til å delta i et mulighetsstudie hvor oppgaven har vært å vurdere ulike tekniske alternativer for bygging av nye kaier, samt å estimere kostnader og byggetid for de ulike alternativene. Rådgivere fra de tre selskapene ble kalt inn til en felles kollokvie hvor en drøftet mulighetene og kom frem til en felles forståelse for mulige løsninger. For Nordre Akershuskai konkluderes det med at åpen pelekai med dekke og bjelker i betong er den mest hensiktsmessige konstruksjonen med hensyn til fleksibilitet, bæreevne og lang levetid. Videre foreslås utvidelse av kaidekket ut i havnebassenget slik at arealer frigjøres til sykkelfelt og trassé til den planlagte fjordtrikken. Figur 2, utsnitt fra modell som viser foreslått pelekai for Nordre Akershuskai (Norconsult) Også for nordre del av Søndre Akershuskai, under skur 34 Solsiden, er pelekai med dekke og bjelker i betong vurdert som en mulig løsning. Spuntvegg med skråstag forankret i fjell kan imidlertid også være en mulig løsning. Fordelen med denne løsningen er at man da kan unngå å flytte skur 34 Solsiden, og istedenfor etablere spuntkai og fylle opp med masser under skuret. En forutsetning for at denne løsningen skal være gjennomførbar er grunnforhold som muliggjør nedramming av spunt. Grunnundersøkelser må derfor utføres i forprosjekt.

55 Oslo Havn KF Side: 4 Figur 3, utsnitt fra modell som viser foreslått spuntkai for nordre del av Søndre Akershuskai (Norconsult) Estimater for entreprisekostnader er forbundet med stor usikkerhet i en tidlig fase, som prosjektet nå befinner seg i. Estimatene fra de ulike konsulentene spriker fra 60 til 140 mill. eks. mva og er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. Det er knyttet stor usikkerhet til mange faktorer og dermed til estimatene. Estimater for gjennomføringstid spriker også, og disse varierer fra 19 til 32 måneder fra oppstart av forprosjekt til forventet ferdigstillelse. 2.2 Mulighetsstudie flytting av skur Sweco har på oppdrag fra HAV utført en mulighetsstudie for midlertidig flytting av skurene 28, 29, 30 og 34, slik at det kan bygges ny kai der de står plassert i dag. Etter at ny kai er bygget er skurene tenkt tilbakeført til opprinnelig plassering. Skur 28 leies i dag ut til Oslo Maritime Kulturvernsenter. Skur 29 står tomt etter at planlagt rehabilitering ble stanset. Skur 30 er utleid til Politiet, og skur 34 er utleid til Restaurant Solsiden. Tidligere utredning har konkludert med at flytting og tilbakeføring av skur er gjennomførbart. Tre ulike hovedalternativer for teknisk gjennomføring har blitt vurdert i den nye studien. 1. Flytte alle skur på hjulgående transport av typen Self- Propelled Modular Transporter (SPMT) langs med Akershusstranda 2. Flytte alle skur på hjulgående transport SPMT til annen kai med lekter 3. Flytte alle skur inn mot festning med skidding (sliskebane) Etter en helhetlig vurdering anbefaler Sweco alternativ 2. Det bygges en stålramme under skurene før bygningene blir skåret løs fra kaidekket og løftet opp på hjulgående transportløsning av typen en SPMT. Deretter flyttes skurene over på lekter og transporteres til Ormsundkaia, mens arbeidene med bygging av nye kaier gjennomføres.

56 Oslo Havn KF Side: 5 Figur 4 viser stålramme som bærer skur plassert på en Self-Propelled Modular Transporter/SPMT (Sweco) Entreprisekostnaden for alternativet som anbefales estimeres til 30 mill. eks. mva. Estimatet medtar ikke byggherrekostnader, prosjekteringskostnader og forventede tillegg. Kostnader til rehabilitering av skurene er heller ikke medregnet. Rehabilitering av skur 29 alene er av HAV tidligere estimert til en kostnad på kr 28 mill., men det presiseres at det er stor usikkerhet knyttet til dette estimatet. Skur 30 har omlag 50% større grunnflate enn 29, og i tillegg består dette skuret av to fulle etasjer. Skur 34 er omtrent 100% større enn skur 29. Som foreløpige kostnadsestimater for rehabilitering av skur 30 og 34 har vi derfor valt at ta utgangspunkt i estimatet fra skur 29 og gange dette med to for hvert av skurene. Med disse forutsetningene blir samlet estimat for rehabilitering av skur kr 168 mill. Det må utføres usikkerhetsanalyser som resulterer i nye estimater i forprosjekt. HAV ønsker imidlertid å rive skur 30, og erstatte dette med nytt bygg, men dette må avklares med Byantikvaren (BYA) og Plan- og Bygningsetaten (PBE). 3. Saken behandles i havnestyret iflg.: Saken forelegges havnestyret grunnet kostnadsestimatenes størrelse, og fordi samlet estimat overskrider beløpene som fremgår av HAVs investeringsprognose for perioden Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF:

57 Oslo Havn KF Side: 6 Mulighetsstudiene som er gjennomført viser at bygging an ny kai og flytting og renovering av skur vil kreve betydelige investeringer. Estimatene for de totale kostnadene er forbundet med stor usikkerhet. Usikkerhetsanalyser knyttet til kostnadene for de ulike delene av prosjektet vil inngå som en del av forprosjektet. Grovt oppsummert beløper estimatene for bygging av nye kaier samt flytting og rehabilitering av skur seg til 338 mill. når vi tar utgangspunkt de høyeste estimatene konsulentene har kommet frem til. I tillegg kommer byggherrekostnader, kostnader til prosjektering samt forventede tillegg. Totalt kan samlede kostnader komme til å overstige 400 mill., men på nåværende tidspunkt er det som tidligere nevnt stor usikkerhet knyttet til estimatene. 5. Budsjettmessige forhold: Tall fra HAVs investeringsprognose som involverer Nordre Akershuskai med skur og nordre del av Søndre Akershuskai Post Lokasjon/prosjekt Budsjettår Sum i mill. 1 Nordre Akershuskai - rehab. kai under skur Nordre Akershuskai - ny kai Byhavna Oppgradering sk. 28/ Skur 34 (Solsiden) Byhavna Oppgradering sk Akkumulert sum: 112 Samlet investeringsprognose beløper seg til kr 112 mill. Det gir en betydelig underdekning basert estimatene som nå foreligger etter gjennomførte mulighetsstudier. 6. Havnedirektørens vurderinger: Levetiden for kaiene på Nordre Akershuskai og nordre del av Søndre Akershuskai er i ferd med å løpe ut. Teknisk levetid for Nordre Akershuskai er utløpt. For å kunne ta vare på skurene bør derfor nybygging av kai framskyndes og tas før rehabilitering av skurene. Det mest hensiktsmessige scenariet vurderes nå å være rehabilitering av skur på ny kai for å ivareta både økonomiske aspekter, levetid og hensyn til vern.

58 Oslo Havn KF Side: 7 Selv om de første estimater nå foreligger er det fortsatt stor usikkerhet forbundet med flytting og rehabilitering av skur samt bygging av nye kaier. Dette gjelder både for fremdrift og kostnader. Havnedirektøren ønsker å bygge det videre arbeidet på at: Det bygges ny Nordre Akershuskai, og det vurderes å flytte kailinjen lenger ut for å frigjøre arealer til sykkeltrassé og fjordtrikken Det bygges ny kai på nordre del av Søndre Akershuskai Skur 28, 29 og 34 flyttes midlertidig og rehabiliteres på ny kai Skur 30 vurderes nærmere i samråd med BYA Det engasjeres arkitekt for utarbeidelse av forslag til bygg som kan komme til å erstatte skur 30 Bygging av ny Nordre Akershuskai med flytting og rehabilitering av skur, og rehabilitering av nordre del av Søndre Akershuskai under skur 34 med flytting av skur vurderes slått sammen til ett prosjekt. I forprosjektfasen vil entrepriseform avklares, og i tillegg vil det vurderes om det er hensiktsmessig å splitte opp det nye prosjektet i flere entrepriser. Havnedirektøren anmoder med dette Havnestyret om å få gå videre til forprosjekt. I denne fasen vil det igangsettes prosjektering og utarbeides mere detaljerte planer samt at det vil gjennomføres usikkerhetsanalyser knyttet til kostnadene ved prosjektet som kan danne grunnlag for endelig beslutninger i Havnestyret. Videre vil premisser for planlegging og gjennomføring av prosjektet avklares med BYA, PBE og andre relevante myndigheter. 7. Havnedirektørens forslag til vedtak: Det gjennomføres et forprosjekt for bygging av ny Nordre Akershuskai og nordre del av Søndre Akershuskai. Forprosjektet vurderer flytting og rehabilitering av skurene 28, 29 og 34. Skur 30 vurderes i samråd med Byantikvaren med tanke på riving og nybygging. Ingvar M. Mathisen havnedirektør Åsa Nes eiendomsdirektør

59 Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 70/18 Havnestyre Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Forvaltning Per Tore Olsen / juridisk rådgiver Dato: Saksnummer: 2016/652 Arkivref: 17961/2018 Sak: Publikumsaktivitet Myggen øst for Skur 13 Saken gjelder: Status Bruk av arealer på Filipstad Myggen/ Gro AS mv HAV inngikk i november 2017 leiekontrakt med Magne Magler Wiggen Sivilarkitekter AS (MMW AS) om leie av 120 m2 areal på Filipstad Øst. Avtalen ble inngått med utgangspunkt i at HAV har ønsket å aktivisere området med publikumsrettede tiltak, øke antall publikum til Havnepromenaden, samt begrense annen uønsket aktivitet som varelevering, ulovlig parkering mv. I den forbindelse ble det inngått avtale med MMW AS om å settet opp installasjonen «Myggen». Installasjonen var et slikt tiltak på området som kunne imøtekomme HAV sine ønsker og behov. Det ville være publikumstiltrekkende, hindre annen uønsket aktivitet og være et «signal» element i forlengelse av havnepromenaden.

60 Oslo Havn KF Side: 2 Plassering av Myggen Bilde av Myggen Det er i ettertid etablert en platting rundt Myggen hvor det er satt ut benker. Arealet fungerer derfor også som et rekreasjonspunkt. Plattingen er finansiert av HAV og BYM. Underveis i byggesaksbehandlingen ble plasseringen av Myggen endret etter krav fra PBE, noe som resulterte i at tiltenkt heis i installasjonen (som gjør den universelt utformet) ikke kunne monteres. Heisen ville blokkere for en av VAV s kummer. Dette ble dessverre avdekket etter at Myggen var

61 Oslo Havn KF Side: 3 fundamentert og montert. Som følge av denne mangelen fikk MMW AS ikke nødvendig brukstillatelse for Myggen hvis den skulle brukes til publikumsfunksjoner. Etter dette ble det inngått et kompromiss hvor HAV frafalt kravet om publikumsaktivitet i Myggen, mot at de selv fant andre alternativer for publikumsrettet drift på bakkeplan. MMW AS har i den forbindelse skaffet en aktør (Gro AS) som driver utadrettet drift på bakkeplan. GRO AS har etablert en container med grønnsaksdyrking og salg. Plasseringen av GRO AS fremkommer på kartangivelse over. Bilde av installasjonen til GRO AS Selve Myggen leies i dag ut til driverne av Skur 13 og brukes til kontorer og møterom for denne aktøren, iht. tillatelse fra PBE. GRO AS har ikke innfridd forventningene som leietager i fht å styrke publikums og servicetilbudet. HAV har i dialog med MMW drøftet løsninger hvor MMW leier hele arealet (fotavtrykket til plattingen), hvor det stilles krav til publikumsrettede aktiviteter. Dagens faste leie vil bli erstattet av en ren omsetningsbasert leie. HAV mener at dette vil muliggjøre en finansiering av heis/ trapp til «MYGGEN» slik at installasjonen oppfylle de krav som PBE stiller for brukstillatelse (universell utforming). Dette vil også gi klare insitamenter for å finne en aktør som sikrer aktivitet og finansieringen. Saken behandles i havnestyret ifg.: Saken forelegges Havnestyret da det er kommet spørsmål rundt HAV s disponering av dette arealet. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: HAV har i dag ca. kr i direkte inntekter fra MMW AS i forbindelse med arealleie. Det foreslås nå at ny kontrakt baserer seg på en omsetningsbaserte leie. Havnedirektørens vurdering Utviklingen av området rundt skur 13 er et strategisk grep for gradvis å gjøre området kjent i byen, og finne gode og attraktive midlertidige aktiviteter på arealer som ikke lenger skal benyttes til havnedriften. Som ledd i dette er det etablert samarbeid om plassering av Myggen på Filipstad. Dessverre har man av ulike grunner ikke fått til publikumsrettede aktiviteter på området, og når nå