HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ØKTE PANTESATSER, FRA INFINITUM OG BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN (BROD).

Transkript

1 Karenslyst allé 9c P.b. 447 Skøyen N-0213 Oslo (+47) HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ØKTE PANTESATSER, FRA INFINITUM OG BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN (BROD). Til Miljødirektoratet P. b Sluppen 7485 Trondheim Oslo 25. september 2017 Miljødirektoratet har sendt forslag til endring av avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer, paragrafene 6-6 og 6-8, på høring. Forslaget omfatter oppjustering av pantesatsene og noen viktige systemendringer. I dette dokumentet gir drikkevarebransjen, representert ved Infinitum og BROD, sin uttalelse til forslaget. Infinitums medlemmer representerer per nå ca. 1,2 milliarder plastflasker og metallbokser med pant, og står for ca. 96 % av det totale antallet enheter drikkevareemballasje i plast og metall i forbrukermarkedet. BROD representerer 132 produsenter av øl, brus, flaskevann, cider og energidrikker, til sammen ca. 95 prosent av det norske markedet. Innledningsvis vil vi oppsummere vår tilbakemelding i følgende hovedpunkter: 1. Høy innsamlingsgrad av drikkevareemballasje er viktig for å fremme miljøet generelt og redusere forsøpling spesielt. Panteordningen i kombinasjon med Infinitums innsamlingssystem har dokumentert en svært høy innsamlingsgrad - over 95 %. Dette er vesentlig høyere enn konkurrerende innsamlingssystemer og gjør at forsøplingen fra norsk drikkevareemballasje er meget liten. Innsamlingsgraden har steget gjennom mange år som følge av målrettede tiltak for å påvirke forbrukerne til mer miljøeffektiv adferd uten at pantesatsene har økt. 2. Selv om det hersker usikkerhet om hvor stor effekt panteøkningen vil ha på en allerede høy innsamlingsgrad, vil ikke bransjen motsette seg myndighetenes foreslåtte økning av forbrukerpant på emballasje med innhold lik eller under 0,5 l fra kr 1,00 til kr 2,00, og en økning fra kr 2,50 til kr 3,00 for større emballasje. Forutsetningen for dette standpunktet er imidlertid følgende: A. Omleggingsperioden forlenges betydelig i forhold til høringsforslaget for å minimere miljø- og samfunnskostnadene. Forslaget fra direktoratet slik det nå er formulert vil på dette området kunne øke avfallsmengdene og påføre bransjen en engangskostnad i størrelsesorden kr. 200 mill., som igjen vil måtte betales av forbrukerne. B. Ordningen med enhetlig pantesats mot forbruker beholdes. Høringsforslaget om differensiert satser mellom produsent/importør vil stimulere til lavere innsamlingsgrad og vil virke ødeleggende for Infinitums innsamlingssystem. 1/8

2 3. Bransjen advarer sterkt mot en ytterligere økning av pantesatsene. Det vil, etter vår vurdering, ikke ha positiv kost-nytte og kan redusere total innsamlingsgrad for drikkevareemballasje ved at: Mindre miljøvennlige emballasjefraksjoner øker sin konkurransedyktighet i forhold til pantesystemet. Betydningen av å vedlikeholde og utvikle forbrukerholdninger knyttet til miljøeffektiv adferd blir redusert. Grensehandel stimuleres, spesielt pga. lavere pantesats i Sverige, noe som i seg selv vil medføre økte avfallsmengder. Organisert svindel stimuleres. I det følgende underbygger vi disse hovedpunktene. 1. Vellykket pantesystemet med høy innsamlingsgrad Infinitum har som hovedmålsetting å øke innsamlingsgraden, dette er nedfelt i selskapets strategi. Infinitums innsamlingssystem omfatter en svært høy andel av drikkevarevolumet i Norge, og har samtidig dokumentert meget god og stadig økende innsamlingsgrad. Dette er et resultat av målrettet arbeid med effektive virkemidler. Forslaget om økning i pantesatsene må sees i sammenheng med Infinitums gode måloppnåelse. Økning i pantesatsene er et omfattende virkemiddel med mange konsekvenser utover en mulig økning i innsamlingsgrad. Vi vil understreke at mange andre tiltak også har vist seg effektive for å øke innsamlingsgraden. Redusert forsøpling og økt ressursutnyttelse Direktoratet skriver i høringsnotatet at økt innsamling av brukt drikkevareemballasje er viktig for å redusere forsøpling og øke ressursutnyttelse av emballasjematerialet. For å ta ut potensialet for økt innsamling nevnes økning av pantesatsene som et virkemiddel. Vi støtter direktoratets målsetninger om redusert forsøpling, økt ressursutnyttelse og reduserte klimagassutslipp, men peker på at andre tiltak også har stor effekt. Miljøgevinstene ved økt innsamling til materialgjenvinning, i stedet for til forbrenning, er store. Livsløpsanalyser 1 viser at for hvert %-poeng økning i innsamlingsgrad for plastflasker i pantesystemet, spares årlig 990 tonn CO2 utslipp sammenlignet med om flasken ble kastet i restavfallet og gikk til energigjenvinning. For boks er besparelsen 620 tonn CO2 for hvert %-poeng økning. Størsteparten av gevinsten oppstår fordi innsamlet materialet blir brukt om igjen til å produsere nye flasker og bokser, i stedet for å gå til energigjenvinning (og noe materialgjenvinning) i fjernvarmeanlegg. Infinitums årlige rapporter omfatter også plukkanalyser som inngår i en komplett materialstrømsanalyse. I disse analysene dokumenterer vi at det er en meget liten andel av drikkevareemballasjen som ender som forsøpling. Vi mener derfor at forsøplingsproblemet, spesielt i havet, krever andre virkemiddel. I den senere tid er det gjennomført flere plukkanalyser som viser at over 80 % av flasker som ligger på norske strendene kommer fra utlandet. 2. Bransjen motsetter seg ikke myndighetenes foreslåtte økning i pantesatsene. Vi anerkjenner direktoratets miljømotiverte begrunnelse for å øke pantesatsene. Dette, sammen med at pantesatsene er uendret siden 1986/1993 og dermed har fått redusert realverdi, gjør at vi ikke motsetter oss den foreslåtte økningen. Vi er enige i direktoratets konklusjon om at en økning i pantesatsene har potensiale for å påvirke innsamlingsgraden positivt, og derigjennom gi gode miljøeffekter, men 2/8 1 Comparison of recycling and incineration of PET bottles, LCA fra Østfoldforskning, februar 2017.

3 presiserer at det hersker usikkerhet om hvor stor effekt på innsamlingsgraden en økning i pantesatser vil kunne ha. 2 A. Betydelig forlengelse av omleggingsperioden Ved en økning av pantesatsene er det svært viktig at gjennomføringen får en tilstrekkelig lang tidshorisont. Dette er helt nødvendig for å minimere miljø- og samfunnskostnadene. Kort frist for gjennomføring vil være svært kostnadsdrivende. Kostnader ved å gjennomføre en økning En evt. økning av pantesatsene har mange konsekvenser i omleggingsfasen for alle involverte parter: forbruker, myndigheter, retursystemet, drikkevareprodusenter- og importører, dagligvarebutikker og -grossister, registerfører (vareregister med informasjon om varer og vareegenskaper), transport- og lagerbedrifter. Det er et omfattende og komplisert samspill mellom aktørene; også når det gjelder pant på drikkevareemballasje siden den er knyttet opp til strekkoden/produkt ID på forbrukerpakningen. En økning av pantesatsene vil gi betydelige omstillingskostnader for bransjen. Kostnadene knytter seg til følgende forhold: Når pantesatsen økes blir det en verdiøkning for emballasje der lav pant er innbetalt da varen ble kjøpt, men høy pant kan heves når den pantes. Dette gir en verdiøkningen i «verdikjedelageret 2» i bransjen og hos forbruker. Det tar gjennomsnittlig ca. ½ måned fra en drikkevare tappes til den selges, og ytterligere over 2 måneder fra en drikkevare kjøpes, til den pantes. Dette innebærer at enheter som er produsert med lav pant vil få utbetalt høy pant når de pantes dersom de ikke merkes med ny strekkode/produktkode. Panteautomatene gjenkjenner ikke beløpet i pantemerket i seg selv, men leser strekkoden. Verdiøkningen i verdikjedelageret er en kostnad som bransjen må bære. Potensielt har dette en kostnad som produsentene vil få, og utgjøre ca. kr 200 mill. Dette er penger som vil bli utbetalt forbruker, utover panten som er innbetalt. For å redusere kostnaden med verdiøkning i verdikjedelageret, må emballasje merkes med ny produktkode / strekkode. Ny strekkode knyttes til nytt pantebeløp, og varen kjøpes og pantes med samme beløp. Da vil ellers like produkter ha to ulike koder og bli registrert med ulik pantesats i butikksystemet ved salg, og i panteautomaten ved retur. Dette sikrer at riktig pant blir både innbetalt og utbetalt. Det er betydelige kostnader knyttet til å lage emballasje med ny etikett eller trykk, samt å registrere produktene «dobbelt» på denne måten. Emballasje må merkes med nytt beløp i pantemerket, og ny strekkode som omtalt over. Dette gir kostnader knyttet til trykk; og potensielt store kostnader ved ukurans (allerede produsert emballasje eller etiketter som ikke kan brukes). Ukurans medfører også en potensiell stor miljøkostnad, ved at fullt brukbar emballasje må erstattes med ny. Ukurans kan reduseres vesentlig dersom overgangen organiseres slik at eksisterende emballasje kan brukes opp i størst mulig grad. Det påløper til dels store systemtekniske kostnader knyttet til å registrere produktene med to koder; oppdatere omkringliggende IT-systemer for å håndtere dobbelt produktsett, gjennomgå og tilpasse rutiner og prosesser, mm. Midlertidig økning i lagerbehov samt endret logistikkhåndtering representerer også merkostnader. En del drikkevareemballasje, særlig importerte produkter, har strekkode som norske produsenter ikke har kontroll med, og som derfor ikke lar seg endre. For 3/8 2 Verdikjedelageret er drikkevareemballasje som er bundet i verdikjeden fra produsent, via grossist/distribusjon og butikk, og hjemme hos forbruker inntil varen pantes.

4 disse produktene vil det uansett påløpe kostnader på grunn av verdiøkning i verdikjedelager. Bransjen vil ha kostnader knyttet til informasjon overfor forbruker. Infinitum vil også ha kostnader knyttet til å administrere overgangen, og til informasjonsarbeid overfor publikum. Samlet sett kan vi estimere at bransjen vil ha kostnader på i størrelsesorden kr mill. med vår foreslåtte overgangsperiode. Ved en kortere overgangsperiode vil kostnadene økes betydelig. For å sikre lavest mulig kostnader er det viktig at en overgang gjøres så smidig som mulig, og med en betydelig lengre tidshorisont på innføringen enn det direktoratet foreslår. Dette vil sørge for at de totale samfunns- og miljøkostnadene holdes på et minimum, og at de involverte parter blir minst mulig skadelidende. Tidsfrister Direktoratet foreslår at en evt. forskriftsendring gjøres gjeldende fra 1. januar 2018, med ikrafttreden 3 måneder etter; den 1. april. 3 måneder er svært kort frist, og et krav om så hurtig gjennomføring vil være svært kostnadsdrivende. For å redusere miljø- og samfunnskostnader ved en omlegging, bør tidsfristene forlenges og selve gjennomføringen gjøres fleksibel. Vi har kartlagt ledetider for endring av pantebeløp og registrering i registre og ITsystemer, og for trykk av ny emballasje med riktig merking. Vi har kartlagt lagervolum og lageravgang for allerede produsert emballasje. Kostnader ved evt. ukurans er også beregnet. For å gjøre omleggingen rasjonell og samtidig sørge for lavest mulig miljø- og samfunnskostnader foreslås følgende tidsakse for gjennomføring: 4/8 En rasjonell omleggingsprosess tilsier også at handelens lanseringsvinduer følges. Dette sikrer at involverte IT-systemer og logistikkløsninger kan håndtere emballasje med nye koder uten unødige kostnader og merarbeid. Det er 3 lanseringsvinduer i året, og dersom forskriften trer i kraft 1. januar 2018 innebærer dette ferdig gjennomført omlegging etter 16 måneder; i mai-vinduet Med denne tidshorisonten vil man kunne gjøre nødvendige systemtekniske endringer, gjennomføre endringer på emballasje og bruke opp en stor del av allerede produsert emballasje og dermed unngå ukurans. Det er både store miljømessige og økonomiske gevinster ved å redusere ukurans, og unngå at ferdig produsert emballasje må destrueres. Det er stor forskjell på ledetider, lagerhold og ukurans-risiko for store og små serier av drikkevare. Emballasje for de største seriene, tilsvarende ca. 80 % av antall enheter solgt, legges derfor om først. Majoriteten av disse vil komme på markedet i

5 lanseringsvinduer tidligere enn mai Per mai 2019 vil ny pant være innført på all emballasjen. En mindre del av volumet, ca. 20 % av antall enheter solgt, vil fortsatt kunne ha gammelt pantemerke i en begrenset periode. Dette er for i størst mulig grad å unngå ukurans for små serier av drikkevare, og unngå miljø- og samfunnskostnader knyttet til dette. Dette er også nødvendig for å sikre at små produsenter ikke får, relativt sett, større kostnader enn store. Omleggingen vil med denne gjennomføringsplanen være ferdig, og ny pant innført på all emballasje uavhengig av merking, 16 måneder etter ikrafttreden av endringene i forskriften. Informasjonsarbeid overfor forbruker sentreres rundt tidspunktene når den første emballasjen med ny pant er på markedet; og i mai 2019 når den siste delen av emballasjen legges om. Den skisserte løsningen sikrer lavest mulig samfunnskostnad bl.a. ved at både økonomiske og miljørelaterte kostnader knyttet til ukurans blir lavest mulig. Det er viktig å være oppmerksom på at en omlegging er komplisert, og involverer mange ulike parter og mange samvirkende systemer. Det er derfor nødvendig med et tilstrekkelig langt tidsvindu for å sikre en mest mulig effektiv og smertefri overgang. 2 B. Differensierte pantesatser vil virke mot sin hensikt Bransjen går sterkt i mot et pålegg om å bruke differensierte pantesatser. Differensierte satser vil virke mot sin hensikt, og vil ha svært uheldige konsekvenser for Infinitums innsamlingssystem. Forskriften bør kun definere pantesatsen ut mot forbruker. Direktoratet foreslår at differensierte pantesatser skal praktiseres i alle retursystemer med pant. I retursystemet for gjenvinnbar drikkevareemballasje med pant (Infinitum) praktiseres det i dag lik pantesats gjennom hele verdikjeden, fra produsent til forbruker. Differensiert pantesats brukes ikke. Derimot utbetales det en godtgjørelse til utsalgsstedet basert på hvor mange enheter drikkevareemballasje som tas i retur. Denne godtgjørelsen skal tilnærmet dekke utsalgsstedets kostnader knyttet til håndtering av returemballasjen, og er i dag en fast sats på 20 øre (boks) og 25 øre (plastflaske) per enhet. I retursystemet for ombruksflasker med pant (Rentpack) brukes derimot en ordning med differensiert pant; der pantesatsen mellom produsent/importør og utsalgssted (videreforhandler) er større enn den mellom utsalgssted og forbruker. Det er i dag svært lite ombruksemballasje igjen i forbrukermarkedet, så i praksis er ordningen med differensierte satser faset ut. For øvrig har Ringnes en egen ombruksordning for HORECA markedet og Askim frukt- og bærpresseri en egen ombruksordning direkte mot forbruker. Differensierte satser brukes ikke i disse systemene. Differensierte pantesatser ble brukt av bryggeriene lenge før avfallsforskriftens kapittel 6 ble innført. Da forskriften ble skrevet i 1976 eksisterte det kun ombrukssystemer med pant; gjenvinningsemballasje med pant kom først i Det var derfor naturlig å la forskriften ta utgangspunkt i den da gjeldende praksis med differensierte satser. 5/8 Differensierte pantesatser innebærer at de utsalgsstedene som tar i mot en større mengde returemballasje enn de selger, får en godtgjørelse. Tilsvarende vil de som tar i mot en mindre mengde få et utlegg. Satsene som praktiseres i dagens ombrukssystem er lik direktoratets forslag; 20 øre påslag for emballasje på 0,5 l eller mindre og 50 øre for større emballasje. I en vanlig dagligvarebutikk vil man i blant ta i mot mer retur enn man selger. Et svært godt nivå for en dagligvarebutikk er å motta ca. 20 % mer retur enn salg. Dette innebærer, med disse satsene, en godtgjørelse fra differensiert pantesats på i snitt 5,6 øre per enhet (gjennomsnittlig blanding av liten og stor emballasje).

6 Godtgjørelse utover dette betales ikke. Et mindre utsalgssted som f.eks. en kiosk, som gjerne mottar 40 % mindre panteretur enn salget, vil tape 11,2 øre per enhet. Samlet sett vil naturligvis alle utsalgssteder kun får retur lik den nasjonale returandelen. Ved dagens pantet returandel på ca. 86 % innebærer dette et tap på 3,4 øre per enhet for alle utsalgssteder. Infinitum har gjort omfattende kartlegging av kostnadene utsalgsstedet har til å drifte pantemottaket. Analysene bygger på tidsstudier, analyse av areal- og panteautomat kostnader, mm. Kartleggingen viser at selv svært effektive pantemottak vanskelig kommer under kostnader på ca. 10 øre per mottatt enhet gjenvinningsemballasje. En gjennomsnittlig butikk vil ha høyere kostnader. Dette viser at ordningen med differensierte pantesats ikke gir tilstrekkelig insentiv til å ta i mot pant; det vil oftest lønne seg å minimere mengden pant som mottas. Ordningen med fast godtgjørelse, derimot, gir gode insentiver til både å drive pantemottaket effektivt og ta i mot mest mulig pant, og derigjennom skape overskudd i pantemottaket. Videre regulerer forskriftens paragraf 6-7 at alle utsalgssteder plikter å ta i mot pant. Dette sikrer at forbruker alltid vil kunne levere pant der drikkevare kan kjøpes, og spesielle insentiver for å sikre tilgjengelige pantemottak er ikke nødvendig. Differensierte satser gir også en ytterligere potensiell konkurransevridning. 20 og 50 øre påslag i pant til videreforhandler vil oppleves som en varekost, og forsterke effekten med konkurransevridning som omtalt i del 3 av dette dokumentet. Differensierte satser vil kun gi mer administrasjon og høyere kostnader for pantesystemet. En ytterligere forverring av konkurransesituasjonen opp mot andre innsamlingsordninger kan ikke være myndighetenes ønske. Vi mener at det må være opp til de ulike retursystemenes egne vurderinger å velge hvilke godtgjørelser og insentivordninger som er mest hensiktsmessige. Målet må være høyest mulig miljøeffektivitet til lavest mulig kostnad. Det er tilstrekkelig at forskriften regulerer størrelse på pant mellom utsalgssted (videreselger) og forbruker. Det er kun på forbrukerleddet at det er behov for pant som motivator. Retursystemet må selv kunne avgjøre om differensierte satser skal brukes som en del av systemets virkemidler; og selv bestemme størrelsen på evt. differensierte satser. Vi fremmer således at differensierte satser tillates men ikke gjøres obligatorisk; og at størrelsen på evt. differensiert sats ikke reguleres. Vi støtter derfor ikke Direktoratets syn om at differensiert pantesats skal gjelde alle innsamlingsordninger med pant. En evt. bruk av differensierte satser må kunne besluttes av retursystemet selv. Generelt sett vil bransjen velge den struktur og de insentivordninger som skal til for å oppnå maksimal innsamling og dermed høyest mulig innsamlingsgrad. Insentivene som ligger i innsamlingsgradens påvirkning på miljøavgiften er tilstrekkelige for å sikre dette; spesielt sett i lys av antatt kommende omlegging der kun materialgjenvinning vil telle mot godkjent innsamlingsgrad. 6/8 3. Sterke advarsler mot en ytterligere økning av pantesatsene Bransjen advarer sterkt mot en ytterligere økning av pantesatsene. Det vil, etter vår vurdering, ikke ha positiv kost-nytte og kan redusere den samlede innsamlingsgraden for drikkevareemballasje. Økningens størrelse Direktoratet foreslår en dobling av forbrukerpant på emballasje lik eller under 0,5 l påfyllingsvolum fra kr 1.00 til kr 2.00; og en økning fra kr 2.50 til kr 3.00 for større emballasje. Det er mange grunner til at økningen ikke må være større:

7 Selv om pant er et utlegg som tilbakebetales ved retur, opplever forbruker i blant et større utlegg som negativt. Slik sett kan retursystemer med pant ha et handicap og kan oppleve omsetningsreduksjon ved økning av pantens størrelse 3. Dette kan gi en uheldig konkurransevridning mellom ulike systemer. Jo mer panten økes, jo større blir denne uheldige konkurransevridningen hvor produsenter vil velge å legge sine produkter inn i innsamlingssystemer uten pant. Dette taler for at økningen ikke bør være høyere enn foreslått. En økning kan begrunnes i at panten til enhver tid bør være større enn gjenvinningsemballasjens materialverdi. Dersom verdien er høyere, vil det motiveres til å unndra emballasje fra returordningen. Dette kan føre til at brukt emballasje søker andre kanaler utenfor samfunnets kontroll, med bl.a. potensielt uheldige miljøkonsekvenser. I dag er imidlertid materialverdien på all kjent gjenvinningsemballasje meget lavere enn panteverdien; og en økning kan derfor ikke begrunnes med behov for å hindre slik «lekkasje». For ombruksemballasje vil den totale produksjonskostnaden, ikke bare materialverdien, definere emballasjens verdi. På forbrukermarkedet er slik emballasje nærmes ferdig utfaset, og det er kun i restaurantsektoren at ombruksemballasje består. Videre er det i dag kun ombruksemballasje i glass som brukes. Glassflasker har lav produksjonskostnad, og forhøyet pant kan derfor heller ikke for ombruksemballasje begrunnes med behov for å hindre lekkasje. Organisert svindel vil øke med høyere pantesats. Jo høyere pantesats, jo mer lukrativt er slik svindel. Organisert svindel foregår ved tyveri av objekter, ulike forsøk på å «lure» panteautomaten, eller billig produksjon og import av flasker/bokser med falsk strekkode. Selv med dagens pantesatser er det lønnsomt å produsere «falske» flasker og bokser. Dette taler for at økningen bør være moderat. Det er en fordel at panten er i hele kroner. Slik sett er den foreslåtte økningen gunstig. I Sverige er panten i dag 1 kr på emballasje opp til 0,5 liter, og 2 kr over. Det norske nivået bør ikke skille seg vesentlig fra det svenske, bl.a. på grunn av grensehandel. Utilsiktede konsekvenser for pantesystemet Pantesystemet har høy innsamlingsgrad for plastflasker og bokser, drikkevareemballasje som går til høyverdig materialgjenvinning. Samtidig konkurrerer pantesystemet med andre innsamlingssystemer. Disse har vesentlig lavere innsamling til høyverdig materialgjenvinning, men ettersom energigjenvinning godkjennes mot innsamlingsandel blir returandelen relativt høy (88 % (25 % material gjenvinning og 62,6 % energiutnytting) er godkjent for plastflasker i Grønt Punkt 2017/18 og 76 % for metall). Inkludert energigjenvinning har pantesystemet godkjent over 95 %. Bransjen jobber med en endring av avgiftsmodellen for å etablere et effektivt insentiv for økt bruk av resirkulert materiale i produksjon av emballasje, den såkalte materialavgiften. Dette gir store miljøgevinster. I denne løsningen legger bransjen også opp til at energigjenvinning samtidig fjernes fra avgiftsgrunnlaget for miljøavgiften slik at kun materialgjenvinning teller. Direktoratet har tidligere pekt på miljøgevinstene ved materialgjenvinning sett i forhold til energigjenvinning. All den stund energigjenvinning godkjennes, vil miljøavgiften bli relativt lav for drikkevareemballasje i konkurrerende innsamlingssystemer. I tillegg er vederlagene i konkurrerende systemer lavere ettersom disse har delt kostnadsinndekning: kommunale innsamlingssystemer finansieres gjennom renovasjonsgebyrer, og kun 7/8 3 Returpack, Sverige. Både system, relativ økning og kulturelle forhold gjør det relevant å sammenligne: Pantebeløpet ble i desember 2010 doblet på boks, fra 0,50 til 1 krone. Endring i salgsvolum viste et svakt fall ift. trend, med en nedgang på 0,3 %-poeng: salget økte med 2,4 % fra 2010 til 2011, samtidig som snitt årlig salgsøkning over flere år lå på 2,7 %. For øvrig økte innsamlingsgraden signifikant da pantesatsen ble doblet, med 3,7 %-poeng økning høyere enn trend (trend var 0,7 0,8 % årlig økning over flere år).

8 øvrige kostnader gjennom vederlag til innsamlingssystemene. I pantesystemet dekkes alle kostnadene av Infinitum. Hvis summen av miljøavgift og vederlag blir høyere i pantesystemet er det risiko for at produsenter velger å melde inn produktene i innsamlingsordninger uten pant. I tillegg vil noen forbrukere oppfatte panten som en kostnad og dermed kan salget dreie over til emballasje uten pant. Vi gjør direktoratet oppmerksom på denne uheldige, potensielle konkurransevridningen. Ved økning av pantesatsen alene, uten å legge om miljø- og materialavgiften, vil dette forsterkes, og kan gi uheldige miljøkonsekvenser (økt forsøpling og betydelig redusert materialgjenvinning) ved at produsenter og importører velger innsamlingssystemer uten pant. Vi mener det er formålstjenlig å innføre materialavgiften og legge om miljøavgiften parallelt med økning av pantesatsene. Pant på ytteremballasje Direktoratet foreslår også at det fastsettes pantesats for ytteremballasje ved distribusjon fra produsent til forhandler, til kr 16,-. Slik dette er formulert vil det i prinsippet omfatte all ytteremballasje, også papp og plast som omslutter f.eks. «6- pack» til forbruker eller engangs distribusjonsemballasje. Vi antar dog at direktoratet med ytteremballasje i denne sammenheng viser til ombrukskasser og -brett. Vi gjør oppmerksom på at mengden slik ytteremballasje har blitt sterkt redusert parallelt med ombruksemballasjen. I dag brukes dette kun til glassflasker, særlig i restaurantsystemene (HORECA). Slik ytteremballasje tilbys heller ikke lenger i salg til forbruker. Vi foreslår at forskriften ikke regulerer størrelsen på evt. pantesats for ytteremballasje, men at bruken av slik pant og størrelsen på den fastsettes av retursystemet selv. All den stund en slik sats ikke er rettet mot forbruker mener vi den ikke er hensiktsmessig. Annet Særskilte pantesatser Vi støtter forslaget om at retursystemet kan søke om særskilte, høyere pantesatser. Det gir bransjen anledning til å gi forbruker ekstra insentiver til å pante i spesielle tilfeller der det f.eks. brukes emballasje med særlig høy verdi. Krav til merking Vi støtter forslaget om krav til merking. Med vennlig hilsen Kjell Olav A. Maldum Adm. direktør Petter Nome Direktør kjell.olav@infinitum.no petter.nome@bryggeriforeningen.no 8/8