Forslag til endringer av gebyrsatser for arbeid med klimakvoter

Transkript

1 Forslag til endringer av gebyrsatser for arbeid med klimakvoter Notat Gebyret for hver klimakvote utstedt av staten foreslås senket fra 56 øre til 44 øre. Miljødirektoratet foreslår også å fjerne gebyret for driftskonto i kvoteregisteret og innføre et høyere gebyr for opprettelse og drift av personkonto, handelskonto og handelsplattformkonto i kvoteregisteret. I tillegg foreslås det sterkere differensiering av gebyrsatsene for godkjenning av utslippsrapporter, samt innføring av et gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon. Bakgrunnen for endringene er omfanget av direktoratets arbeid med klimakvoter sett i forhold til forventede gebyrinntekter i forbindelse med vedtak om tildeling av kvoter, godkjennelse av utslippsrapporter og forvaltning av kvoteregisteret for perioden Endringene er i tråd med prinsippet om at gebyrinntekter skal dekke de reelle kostnadene ved forvaltningen av kvotesystemet. Høringsfristen er 16. desember Sammendrag Klimakvoteforskriften 9-1 foreslås endret ved å senke gebyret for klimakvoter utstedt av staten. Bakgrunnen for dette er at en gjennomgang av forventet ressursbruk i forhold til forventede inntekter fra klimakvotegebyr i fase III av kvotehandelssystemet ( ) gir grunnlag for å senke gebyret. Den nye gebyrsatsen skal gjelde fra og med kvoter utstedt for Klimakvoteforskriften 9-2 og 9-3 foreslås endret ved å fjerne gebyret for driftskonto i kvoteregisteret og innføre et høyere gebyr for opprettelse og drift av personkonto, handelskonto og handelsplattformkonto i kvoteregisteret. Miljødirektoratet bruker mer ressurser på administrasjon og brukerstøtte for personkontoer og handelskontoer enn for driftskontoer. Åpning av handelsplattformkonto vil kreve betydelig mer arbeid av Miljødirektoratet enn andre typer konto, og gebyret er ment å dekke myndighetenes arbeid med dette. Klimakvoteforskriften 9-5 om gebyr for godkjenning av årlig utslippsrapport foreslås endret ved å øke den høye gebyrsatsen og senke den lave. I tillegg foreslås gebyret å gjelde også for luftfartøysoperatører, for å sikre likebehandling mellom alle kvotepliktige virksomheter. Det foreslås at virksomheter med utslipp under 25,000 tonn CO2 per år, som leverer utslippsrapport i tråd med regelverket, ikke ilegges godkjenningsgebyr. Det foreslås å innføre en ny 9-7 i klimakvoteforskriften for å fastsette gebyr for behandling av søknad om unntak fra kravet om årlig virksomhetsbesøk, jfr. Artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om overvåking og rapportering av klimagassutslipp (AV-forordningen). 2. Bakgrunn

2 2.1 Endret gebyrsats for utstedelse av kvoter Det følger av klimakvoteforskriften 9-1 at det skal betales et gebyr på 56 øre per kvote utstedt av staten. Under høringen av endringen av klimakvoteforskriften i september 2012 ble det reist spørsmål om Miljødirektoratets gebyrsatser generelt, og om gebyrsatsen på 56 øre per utstedt kvote spesielt. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet sett på historisk og fremtidig ressursbruk i forhold til forventede inntekter fra kvoteutstedelsesgebyret i fase III av kvotehandelssystemet ( ). Basert på dette er det foreslått å senke gebyret fra 56 øre til 44 øre per utstedt kvote. Endringen skal gjelde for kvoter utstedt for 2014 og senere år. Begrunnelsen for den foreslåtte endringen av kvotetildelingsgebyret er at det deles ut flere kvoter totalt sett ved at virksomheter innen offshore-sektoren nå tildeles gratiskvoter, og nye bransjer er omfattet av kvoteplikt. I vil Miljødirektoratet få gebyrinntekter fra tildelingen over en åtteårs-periode, mens forrige periode kun utgjorde fem år. Dette gjør at administrasjonskostnadene knyttet til vedtak om tildeling og forvaltning av kvoteregisteret fordeles på flere år. På kostnadssiden drifter EU-kommisjonen i selv IT-plattformen for kvoteregisteret. Dette representerer en årlig kostnadsreduksjon for Miljødirektoratet på 2 millioner kroner i forhold til forrige periode. Disse endringene betyr at gebyrsatsen i fase II, som lå på et riktig nivå i forhold til forutsetningene i den perioden, ikke lenger er riktige under de endrede forutsetningene i fase III. 2.2 Gebyr for opprettelse og drift av konto i kvoteregisteret Det følger av klimakvoteforskriften 9-2 at det skal betales et gebyr til staten på kr 400,- for behandling av søknad om opprettelse av konto i Det norske registeret for klimakvoter. I tillegg skal det for hvert kalenderår etter opprettelse av konto betales et årlig gebyr på kr. 400,-. I dagens forskrift er ikke gebyret differensiert mellom forskjellige type kontoer. Den femte registerforordning (forordning (EU) nr. 1193/2011) introduserer forskjellige typer kontoer. Det er behov for en presisering av dette i klimakvoteforskriften, samt differensierte gebyrsatser, da arbeidet knyttet til de forskjellige kontoene varierer i omfang. Forordning (EU) nr. 1193/2011 om etablering av et unionsregister for handelsperioden og senere handelsperioder er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XX nr. 21an og gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. De fem kontotypene i unionsregisteret er: driftskonto (for kvotepliktig industri og luftfart), verifikatørkonto, personkonto, handelskonto og handelsplattformkonto. Miljødirektoratet oppretter en driftskonto for hver kvotepliktige virksomhet, som må sende inn nødvendig dokumentasjon for å få tilgang til kontoen. Kostnaden knyttet til kvotepliktiges bruk av registeret er dekket av gebyret for utstedelse av kvoter. Verifikatørkontoen har begrenset funksjonalitet og krever lite arbeid av registeradministrator. Miljødirektoratet planlegger å legge inn verifiserte utslipp i registeret selv, og det er derfor ikke nødvendig for verikatører å ha konto i registeret. Det foreslås at gebyret for opprettelse og drift av konto ikke skal gjelde for verifikatørkonto og driftskonto. Virksomheter kan søke om å opprette en personkonto eller handelskonto i registeret. Kravene til dokumentasjon og behovet for støtte fra registeradministrator er høyere for disse kontotypene enn for driftskonto. Høyere gebyr for person- og handelskonto er mer i tråd med det som praktiseres i andre land omfattet av EUs kvotehandelsystem. Det er også ønskelig å ha gebyret på et nivå som begrenser antall useriøse henvendelser. Det foreslås derfor at gebyret for personkonto og handelskonto økes til kr ,-. Virksomheter kan søke om å opprette en handelsplattformkonto i registeret. Dette er en spesiell type konto i registeret som tillater en virksomhet (for eksempel en børs) å ha en direkte kobling til registeret for å muliggjøre handel med klimakvoter uten forsinkelser. Søknadsprosessen for å 2

3 opprette en handelsplattformkonto er betydelig mer omfattende enn for de andre kontoene. Miljødirektoratet foreslår derfor å øke gebyret for handelsplattformkonto basert på kostnaden for Miljødirektoratet å behandle en slik søknad. For opprettelse av handelsplattformkonto skal det vurderes om plattformen tilfredsstiller en rekke detaljerte datatekniske krav fastsatt av Kommisjonen. 1 Søknadsprosess har tre steg: Steg 1: Samme krav som for alle kontoer (kopi av pass, politiattest, firmaattest, etc.) Steg 2: Miljødirektoratet skal vurdere om plattformen tilfredsstiller en rekke datatekniske krav. Hvis Miljødirektoratet godkjenner plattformen åpnes en handelsplattformkonto i den norske delen av registeret. Steg 3: Handelsplattformen forhandler en sikkerhetskonvensjon med EU- Kommisjonen og setter opp koblingen. For å foreta vurderingen i steg 2, vil Miljødirektoratet ha behov for å benytte eksterne konsulenter. Basert på de tekniske spesifikasjonene, har Miljødirektoratet beregnet prisen for dette oppdraget til å bli på kr ,-. Gebyret for opprettelse av handelsplattformkonto i registeret foreslås derfor satt til kr ,- for å dekke Miljødirektoratets utgifter til dette formålet. Miljødirektoratets vurdering av handelsplattformen skal gjentas hvert år, og Miljødirektoratet vil også i denne sammenheng ha behov for å benytte ekstern kompetanse. Den årlige vurderingen antas å kreve noe mindre tid enn den første vurderingen for opprettelse av kontoen. Det foreslås derfor et årlig gebyr på kr ,- for å dekke de årlige kostnadene for Miljødirektoratets innhenting av den nødvendige IT-tekniske kompetansen Gebyr for godkjenning av utslippsrapport fra industrivirksomheter og utslipps/tonnkilometerrapport fra luftfartøysoperatører Innføring av tredjepartsverifikasjon fra oppstart av tredje kvoteperiode ( ) vil i mange tilfeller redusere Miljødirektoratets arbeid med å godkjenne utslippsrapporter i forhold til tidligere kvoteperioder, der Miljødirektoratet har verifisert utslippsrapportene. Rapporter i samsvar med regelverk og med positiv verifikasjonserklæring vil normalt være mindre ressurskrevende å godkjenne. Miljødirektoratet foreslår derfor å redusere den laveste gebyrsatsen til kr ,-. Fram til i dag har Miljødirektoratet ikke pålagt gebyr for godkjenning av verifiserte utslipps/tonnkilometerrapporter fra luftfartsoperatører. Gjennomgangen av disse rapportene har vært mer tidkrevende enn tidligere antatt. Å gjøre dette gebyret gjeldende også for dem vil sikre likebehandling mellom luftfartsoperatører og annen kvotepliktig aktivitet. På bakgrunn av dette foreslår Miljødirektoratet at det nå legges opp til å ta gebyr for godkjenning av utslipps/tonnkilometerrapporter fra luftfartøysoperatører på samme måte som for godkjenning av utslippsrapporter for industrivirksomheter. For virksomheter med utslipp under 25,000 tonn per år gjelder forenklede krav til måling og rapportering av utslipp. For disse virksomhetene forventes det lite arbeid fra Miljødirektoratets side for godkjenning av den verifiserte utslippsrapporten. Miljødirektoratet foreslår derfor at nevnte virksomheter ikke skal betale dette gebyret dersom den verifiserte utslippsrapporten er utført i samsvar med MR- og AV-forordningene. 1 Data Exchange an Technical Specifications, jf. art. 79 av forordning (EU) nr. 1193/2011, som er gjennomført i norsk rett i klimakvoteforskriften

4 Miljødirektoratet vil måtte gjøre en mer omfattende gjennomgang i tilfeller der direktoratet fastsetter den kvotepliktiges utslippstall ved manglende innlevering av verifisert utslippsrapport, negativ verifikasjonserklæring eller når den verifiserte utslippsrapporten ikke er i henhold til MR- og AV- forordningen, jf. art 70 i MR-forordningen. I disse tilfellene vil Miljødirektoratet fastsette et gebyr basert på tidsbruk. Erfaringer så langt viser at arbeidet med slike saker kan innebære betydelig arbeid for direktoratet. Den høye gebyrklassen foreslås oppjustert til kr ,-, noe som tilsvarer sju dagsverk. Det foreslås at dersom gjennomgangen av en utslippsrapport medfører betydelig arbeid utover dette benyttes satsene i forurensningsforskriftens 39-4, der høyeste sats er kr ,-. Direktoratet vil velge gebyrklasse basert på det faktiske arbeidet med godkjennelse av hver utslippsrapport. Disse endringene ble først foreslått i september 2012, men Miljødirektoratet valgte etter innspill fra virksomhetene å vente med disse endringene og foreta en gjennomgang av kvotegebyrene samlet. Denne samlede gjennomgangen viser at det fortsatt er grunn for å gjøre disse endringene. Det foreslås ikke å gjøre endringer i gebyrene for Miljødirektoratets inspeksjonsvirksomhet i forbindelse med kontroll av de kvotepliktiges utslippsrapporter, jfr. Klimakvoteforskriften 9-4. Det vil fortsatt være aktuelt for direktoratet å gjennomføre kontroller av etterlevelsen av kvoteregelverket. Kontrollen vil endre fokus fra godkjennelse av alle kvotepliktiges enkeltrapporter til mer systemkontroll Gebyr for behandling av søknad om forenklet verifikasjon etter artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp Artikkel 31 (1) i forordning (EU) nr. 600/2012 om overvåkning og rapportering av klimagassutslipp (AV-forordningen) tillater unntak fra kravet om at verifikatøren må besøke den kvotepliktige virksomheten hvert år. Dersom verifikatøren beslutter at et slikt besøk ikke er nødvendig basert på at kriteriene i artikkel 31(1) er oppfylt, må den kvotepliktige virksomheten søke Miljødirektoratet om godkjenning av dette unntaket. I sin vurdering av søknaden skal Miljødirektoratet legge til grunn verifikatørens risikoanalyse, informasjon om tilgang til data, bevis på at kravene i artikkel 31 (3) i AV-forordningen ikke gjelder og bevis for at betingelsene for ikke å utføre virksomhetsbesøk er tilfredsstilt. Miljødirektoratet anser det som nødvendig å innføre et gebyr for direktoratets behandling av en slik søknad. Ressursbruk vil variere på bakgrunn av virksomhetens størrelse og kompleksitet. Basert på forventet ressursbruk foreslår Miljødirektoratet at gebyret for behandling av slike søknader settes på samme nivå som endring av tillatelse, fastsatt i forurensningsforskriften Forslag til endringsforskrift er vedlagt dette høringsnotatet. 3. Endringer av klimakvoteforskriften Miljødirektoratet foreslår å endre klimakvoteforskriften 9-1 for å endre gebyrsats for utstedelse av klimakvoter til 44 øre per utstedt kvote fra dagens gebyrsats på 56 øre per utstedt kvote. Miljødirektoratet foreslår å endre klimakvoteforskriften 9-2 og 9-3 for å fjerne gebyret på kr. 400,- for opprettelse av verifikatørkonto og driftskonto i kvoteregisteret, fastsette endret gebyrsats på kr ,- for opprettelse av personkonto og handelskonto, fastsette gebyrsats på kr ,- for opprettelse av handelsplattformkonto og på kr ,- i årlig gebyr for handelsplattformkontoen. Miljødirektoratet forslår å endre klimakvoteforskriften 9-5 om gebyr for godkjenning av utslippsrapporter for å fastsette endret sats i høy gebyrklasse til kr ,-, opp fra dagens kr ,-, og fastsette endret sats i lav gebyrklasse til kr ,-, ned fra dagens kr ,-, samt 4

5 gjøre gebyret gjeldende også for kvotepliktige luftfartøysoperatører (i tillegg til kvotepliktige industrivirksomheter). Det foreslås at kvotepliktige virksomheter med utslipp under tonn per år ikke betaler gebyr, så fremt den verifiserte utslippsrapporten er i henhold til AV- og MRforordningen. Miljødirektoratet foreslår å endre klimakvoteforskriften 9-7 ved å innføre et gebyr for direktoratets behandling av søknader om forenklet verifikasjon(unntak fra krav om virksomhetsbesøk) tilsvarende gebyr for endring av tillatelse, fastsatt i forurensningsforskriften Gebyret er kr ,- i høy gebyrklasse, kr i middels gebyrklasse og kr ,- i lav gebyrklasse. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Endringene av gebyrsatser i klimakvoteforskriften er foreslått med bakgrunn i en gjennomgang av historisk og fremtidig ressursbruk sett i forhold til forventede inntekter fra 2013 til De foreslåtte endringene av gebyrer reflekterer derfor et gebyrnivå som gir samsvar mellom forventet ressursbruk og forventede inntekter. Totalt sett vil de foreslåtte endringene medføre en reduksjon i Miljødirektoratets gebyrinntekter knyttet til forvaltning av klimakvotesystemet. Endringer av gebyrsatsene for kvoteregisteret er foreslått med bakgrunn i behov for differensiering mellom kontotyper, basert på Miljødirektoratets ressursbruk ved søknadsbehandling og støtte til brukerne av de forskjellige kontotypene. Fjerning av gebyret for driftskontoer og verifikatørkontoer vil redusere ressursbruk til administrasjon av gebyret. Provenyeffekten for Miljødirektoratet er nøytral, da tredobling av gebyret for ikke-kvotepliktige virksomheter (fra kr. 400,- til kr ,-) veier opp for tapet av gebyrinntekten for de kvotepliktige virksomhetene. Økningen av gebyret for ikke-kvotepliktige er ikke ventet å redusere antall slike virksomheter som velger å ha konto i kvoteregisteret, men den vil begrense antall useriøse søknader. Gebyret for handelsplattformkonto foreslått av Miljødirektoratet tilsvarer gebyret for slik konto fastsatt av andre land, deriblant England og Tyskland. Kostnaden for opprettelse av handelsplattformkonto, som er ment å dekke Miljødirektoratets kostnader ved behandling av en slik søknad, vil dermed være på samme nivå i Norge som i resten av Europa. Den foreslåtte endringen av gebyrsatsene for godkjenning av utslippsrapporter vil nær halvere Miljødirektoratets inntekter fra dette arbeidet, da innføring av tredjepartsverifikasjon vil redusere direktoratets arbeid med dette. Den totale kostnaden for virksomhetene vil øke da kostnaden for tredjepartsverikasjon er høyere enn Miljødirektoratets verifisering av utslippsrapporten slik den har vært praktisert tidligere. Kostnaden for virksomhetene vil fordeles mellom gebyret til Miljødirektoratet og betaling for verifikasjon fra en akkreditert tredjepart. At gebyret foreslås å gjelde for luftfartsoperatører på samme måte som industri sikrer likebehandling av de kvotepliktige virksomhetene. Forslaget om at virksomheter med årlige utslipp under 25,000 tonn som leverer verifisert utslippsrapport i tråd med MR- og AV-forordningene ikke skal betale gebyret vil bidra til å begrense den økonomiske byrden på kvotepliktige med lave utslipp. Det foreslåtte nye gebyret for søknad om unntak fra kravet om virksomhetsbesøk (forenklet verifikasjon) forventes å gjelde få tilfeller, slik at de økonomiske konsekvensene for virksomhetene er små. Høringsfrist Saksdokumentene og skjema for å gi elektronisk tilbakemelding finner du på Det er også mulig å sende inn høringskommentarer skriftlig til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. 5

6 Vi ber om kommentarer til forslaget innen 16. desember