Hallingskarvet nasjonalpark

Transkript

1 Hallingskarvet nasjonalpark Foto: Vegard Breie Kart og informasjon Velkomm inn i Norges nasjonalparker

2 Velkomm til Hallingskarvet Fjellmassivet Hallingskarvet hviler på vidde rundt, med bratte skrter mot nord og sør og Folarskardnut ragde på topp, 1933 meter over havet. Mellom det karrige høyfjellsplatået og det frodige området rundt ligger d karakteristiske brattkant som har gitt navnet til Hallingskarvet: Skarv betyr nakt fjell. Besøker du Hallingskarvet kan du finne vei der har hopper eller følge lyd av vind som feier ned fra skarvet. Du kan følge stier som andre har gått opp før deg, eller vandre ut at no viser deg vei. Om vinter kan du følge milevis med stikka løyper eller preparerte spor som holder deg på rett vei, eller lage dine egne skispor. De merka ture sommerstid tar deg fra hytte til hytte gjnom fjellpass og frodige lier. De flere hundre meter høye skrte som karakteriserer Hallingskarvet er nærmest uangripelige, m høyfjellsplatået er ikke umerka etter harde år: De dype botne som skjærer seg inn fra nordsida viser tids tann. Erosjon har ført til at d harde gneis i Hallingskarvet står ale igj, heva over vidde rundt. Livet til fjells er hardt. Likevel har no lært seg å takle forholde. Året rundt vandrer villrein på leit etter beite, og issoleia snur seg etter sola for å samle lys og varme. En merka sti fra Prestholtseter tar deg opp i høyd, opp på platået med utsikt ut over Hallingdal, Hardangervidda og i klart vær helt til Gaustatopp. Hallingskarvet er lett tilgjgelig, også for barnefamilier. Ta d miljøvnlige variant når du besøker Hallingskarvet: Togskinne til Bergsban sneier nest nasjonalparkgrsa.

3 Hallingskarvet ruver over vidda. Foto: Vegard Breie Foto: Vegard Breie Opplev natur på eghånd.

4 Opplevelser Det er mye å velge mellom i Hallingskarvet. Du kommer deg lett til de store vidde der fisk biter, og de merka ture fører deg gjnom landskapet rundt høyfjellsplatået både sommer og vinter. Når du delig står oppe på det høye Hallingskarvet er premi d vide utsikt i klarvær kan du se veldig langt. Fotturer Fra vei, togskinne eller sykkel kan du ta beina fatt og la milevis av merka ruter lede deg gjnom nasjonalpark. Utsikt til høyfjellsplatået følger deg hele vei. Vinterturer Kilometervis med stikka løyper leder deg gjnom Hallingskarvet vinterstid dersom du ønsker urørt natur som turfølge. Utfor nasjonalpark holder et stort nettverk av preparerte løyper deg i sporet rundt Myrland, Haugastøl, Ustaoset og Geilo. Fiske Ørretbestand er solid i de fleste vann og vassdrag. Ing grunn til å legge igj fiskestanga hjemme. Fiskekort kjøper du på inatur.no. Skarvernet Under folkefest Skarvernet går over deltakere med startnummer på rygg. Bli med i løypa - t du er trimmer eller har et godt utvikla konkurranseinstinkt. Brevandring Selv om kelte deler av Hallingskarvet er dekket av is og snø året rundt, er det Hardangerjøkul sørvest for Hallingskarvet du skal dra til hvis du vil komme tettere på bre. Prestholtrund Fra Prestholt kan du følge 6,5 kilometer lang sti som tar deg opp til utsikt fra 1705 meter over havet. Sherpaer fra Nepal har steinlagt deler av sti, og dette steinarbeidet er opplevelse i seg selv. Finse Finse er et springbrett for aktiviteter og turer inn i nasjonalpark. Her ligger Norges høyest beliggde togstasjon. Ta toget til Finse. Rallarveg Vei ble anlagt rundt forrige århundreskifte som anleggsvei da Bergsban ble bygget. Ta med din eg eller lei sykkel og rull i vei de 80 kilometerne mellom Haugastøl og Flåm, fra høyfjell til fjord. Tur langs Rallarveg passer fint som familietur.

5 Utforsk nasjonalpark vinterstid. Steinlagt sti på Prestholtrund. Foto: Magne Ove Furuseth Foto: Vegard Breie Foto: Emile Holba På sykkel langs Rallarveg.

6 Fakta & informasjon Hallingskarvet nasjonalpark ble opprettet i 2006 og er 450 km 2. Hvor ligger Hallingskarvet Hvordan kommer jeg meg dit? Nasjonal turistveg Nasjonalparklandsby Utkikkspunkt Planlegg tur Verneområder i nærhet Forvaltning og oppsyn Turistinformasjon Hol i Buskerud fylke, Ulvik i Hordaland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Tog: Bergsban til stasjone Geilo, Ustaoset, Haugastøl, Finse eller Hallingskeid. Buss: Oslo-Dramm-Gol-Geilo. Rv 7 Hardangervidda nasjonaleturistveger.no Geilo Prestholt inatur.no ut.no outtt.com/geilo Hardangerjøkul landskapsvernområde Hardangervidda nasjonalpark Hallingskarvet nasjonalparkstyre nasjonalparkstyre.no/hallingskarvet Stats naturoppsyn naturoppsyn.no Geilo Turistinformasjon geilo.no Trykk: Skipnes Kommunikasjon

7 Dyreliv og planter Hallingskarvet er ikke til å spøke med. Når vind virkelig tar tak oppe på hallingskarvplatået, hder det ikke sjeld at styrk kommer opp i orkan. Det betyr at det ikke er alle forunt å mestre livet her. Fjellrev Fjellrev gjør ikke mye ut av seg, lit som d er, m d er kløpper til å håndtere harde kår i fjellet. Fjellrev var blant de første som tok i bruk Skandinavia etter d siste istida. Etter år med hard fangst ble d freda i Norge i Likevel er det få fjellrev igj i Norge i dag og art er kritisk trua. Endringer i lemsyklus og rødrevs inntog i høyfjellet har gjort det vanskelig for fjellrev å overleve. Flere forskningsprosjekter forsøker å styrke bestand i Norge. Villrein Villrein, vandrer. Store flokker krever mye mat, og rein vandrer over store områder gjnom året for å finne beite. Villrein som lever i Hallingskarvet bruker helst vidde under platået. Om høst blander bukkeflokker seg med flokker der kalver, simler og ungdyr lever. Bukke har gjnom året fått store gevir som gir status når brunst setter inn om høst. Når brunst er over mister bukke geviret. Kalve kommer til verd tidlig på vår, og vokser opp blant snø og barflekker. Fjellfugl I de store myrområde rundt Hallingskarvet er det et yrde fugleliv om sommer. Vader boltit er uredd kamuflasjemester. Så beskyttde ligger d på reiret sitt at man kan komme til å tråkke på d før man oppdager fugl. I reiret ligger tre egg, snepsfargede med mørkebrune flekker. Oppe på Hallingskarvet har d polare art snøspurv funnet seg til rette. Hann er lett å kjne igj om vår med sin svarte og hvite fjærdrakt. En kontrastrik fjærdrakt og mye sang gjør hann attraktiv for hunne. Planter Hallingskarvet er ikke bare et goldt platå. Mineralrik grunn med kalk og fyllitt gir grobunn for frodig vegetasjon. Rødsildra er hardfør og tåler godt både vær og vind. Det tar bare no få dager fra snø er borte til rødsildra blomstrer. Rødsildra trives best i kalkholdig grunn, og vokser både i sildrde vann og på tørre, forblåste steder. Fjellsmella vokser også i tuer og holder gjerne til på fuktige berg og i kortvokst gress. D blomstrer først i hellinger mot sør, og kan derfor brukes for å finne himmelretninge.

8 Fjellrev er på vei tilbake til Hallingskarvet. Boltit har reir på tørre rabber. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Bjørn Furuseth Foto: Bjørn Furuseth Foto: Bjørn Furuseth Rødsildra vokser i tuer. I skumringa kan du høre blåstrupa synge.

9 Historie og kultur Lang tids bruk Rein har vært viktig for folk i lang tid - så langt tilbake som da is trakk seg tilbake fra sør mot nord. Rein vandra etter da is ble borte, og mneske fulgte etter. Fangstgroper, steinalderboplasser og navn som Simlutane og Bukkehallin er tegn i terrget som viser at boplasser og jakt var tett knyttet til rein. Mellom øst og vest Slepe, de gamle handelsveie i fjellet, tok folk fra øst og vest til markeder der varer og dyr ble utvekslet. På tallet ble fehandel stor næring. Storfe fra Vestlandet ble tatt til fjells for å beite gjnom sommer, før de på ettersommer ble ført til markeder på Østlandet. Både øst og vest for Hallingskarvet gikk det drifteveier. Underveis overnatta driftekare i lægre: Enkle husvære som buer, hellere eller smug. Bjødnabulægret og Lgjedalslægret er navn som fortsatt brukes i kart. Lordehytta Fra midt av 1800-tallet begynte utldinger å besøke d norske fjellheim. I Folarskardet i 1880 bygde Lars Lein det som i dag kalles Lordehytta på oppdrag fra Lord Garvagh d.y. Hytta vitner om d tida gelskmne var på oppdagelsesferd i norske fjell, og er i dag et fint turmål. Lordehytta kan også brukes som nødbu. Arne Næss rike Filosof og fjellklatrer Arne Næss ( ) hadde et sterkt forhold til Hallingskarvet. Han tilbrakte lange perioder i hytta Tvergastein. Der skrev han boka Det gode lange livs far: Hallingskarvet sett fra Tvergastein om fjellet som tilholdssted og hjemsted, m også om Hallingskarvet som stein og ur, værsystem, planter og dyr. Foto: Karl A. Børres Lars Lein foran Lordehytta.

10 Velkomm inn, ta vare på natur Velkomm på tur i nasjonalpark Her er det rom for mange om vi tar hsyn til folk og dyr rundt oss. Nasjonalparke er det beste av norsk natur. Vernet bidrar til å ta godt vare på landskapet og mangfoldet av dyr og planter. Slik kan vi fortsette å samle gode turminner også i framtida. Allemannsrett. Du kan gå der du vil på beina og på ski. Følg gjerne merka stier eller stikka løyper i nasjonalpark. Ta pause hvor som helst. Du kan slå opp teltet der du vil så lge det er over 150 meter fra bebodd hus eller hytte. I Hallingskarvet kan du plukke bær, sopp og vanlige planter til eget bruk. Hsynet til vegetasjon og dyreliv er viktig, særlig i hekke- og yngletida. Kulturminner som tufter og fangstgraver er freda, så la stein fra gamle murer ligge. Søppel. Husk å rydde opp etter deg og ta med deg søppel hjem. Bål kan du tne mellom 15. september og 15. april og rest av året på steder der det åpbart ikke kan føre til brann. Følg med på lokale forbud. Vis hsyn til natur når du samler ved. Jakt og fiske. I nasjonalpark kan du jakte og fiske som i fjellområder ellers dersom du har jakt-/ fiskekort. Det er ikke lov å bruke levde fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levde fisk eller vått fiskeutstyr fra et vassdrag til et annet. Hund i nasjonalpark. Hund er velkomm med på tur. Fra 1. april til 1. november (20. august i Hordaland) skal alle hunder holdes i bånd. Du plikter å ta hsyn til vilt, beitedyr og mnesker året rundt. Rein er særlig sårbar på vårvinter. Framkomstmiddel med motor er i utgangs punktet forbudt i nasjonal park. Klær og utstyr. Været i fjellet kan skifte brått både sommer og vinter. Sommer kan by på varme og blå himmel eller lave temperaturer og tykk tåke. Vinterturer kan gi deg sol og lang sikt eller kalde vinder og tett snødrev. Du må selv vurdere vær og føre, form og ferdigheter og forberede deg med egnede klær og utstyr. Å ferdes i fjellet kan være krevde. Å være på tur med fjellfører gir trygghet og nyttige tips. God planlegging gir gode turopplevelser

11 50 Aurlandsvang Kongsheller Reineskarvet# 1791m St Kartinformasjon Hallingskarvet nasjonalpark o ls t t Geiterygghytta rveg Geilo nasjonalparklandsby har severdigheter og kulturopplevelser som er verdt å få med seg. Opplev Geilojordet, et tun med gamle tømmerhus, der barna kan se killinger og høner og det serveres rømmegrøt i sommerkafe. Ein fin turvei er Ustedalsfjord rundt. Rund kan du sykle eller gå, og ta gjerne med fiskestang og badetøy. Om vinter går det skiløype her. Raggsteindal Hallingskarvet Klemsbu Finse biotopvernområde #Einsetnut 1245m Myrland Flak ava tn re nsb Om Ralla n 1601m 1695m Geilo le Storfonnosi# Sankt Pål# Nasjonalparklandsby le a sd abre g r a V Hallingskeid Storestøl nda vat ne g Stora Str a t ne vat e g Var Yn verneområdet blir brukt og hvilke områder som er sårbare for besøk grunnlaget for besøksforvaltning. Dette kartet er ikke et turkart, m gir deg oversikt over tilbude i det aktuelle verneområdet og området rundt. tne Nedre Flyvatn naturreservat Velkomm inn i natur Dette er et kart utviklet for merkevar Norges nasjonalparker. Alle norske verneområder, uavhgig av vernekategori, er del av dne merkevar. Disse karte er utviklet ut fra kunnskap om hvordan va Rag gs n tei da l Sudndal # Kyrkjedørsnut 1790m ssfonni Helleva Hivjudal Folarskardnut# Finse 1933m Hovet Hovsfjord naturreservat Lordehytta Oddnakk # je d g Opplev nasjonalpark på nært hold fra Prestholt. Kulturlandskapet og stølsdrifta her er opplevelse i seg selv. Smak på geitost Fra Prestholt kan du gå Prestholtrund. Tur er 6 kilometer lang, og er middels krevde med noe stigning. Turs høyeste punkt er oppe på Hallingskarvet. På tur kan du se dyregrav der infoplakat forteller om fangst og jakt. Storetunga # al m L Prestholt Brand naturreservat Hagafoss nasjonalpark Utkikkspunkt Hol 50 Budal Gol Oslo 1495m Prestholtskarvet# 1859m Hardangerjøkul Ra rv lla Turistinformasjon Reiselivssteret på Geilo Trger du oversikt over hva som skjer i bygda og i fjellet bør du ta tur innom reiselivssteret på Geilo. Her får du informasjon om hva du kan gjøre og oppleve, hvor du skal overnatte og hvor du kan få deg matbit. Turistinformasjoner finner du også på Finse, Haugastøl og i Hol. visitgeilo.no/ visitgeilo.com eg Utkikkspunkt Viewpoint Hallingskarvet Prestholt # Havsdalshovda 1173m Geilo Geilo nasjonalparklandsby National Park Village Skaupsjø Haugastøl Hardangerjøkul landskapsvernområde Us Informasjonspunkt tev atn et Ustaoset Nasjonalpark r Ørte Turisthytte betjt 40 Dagali Serveringssted Turisthytte selvbetjt Hardanger Berg Overnattingsmuligheter Knutepunkt transport Tilrettelagt camping Knutepunkt transport Sommerstier Tursti sykkel Vinterløyper Hardangervidda nasjonalpark Kartdata: Kartverket N250, Miljødirektoratet Kartografi : Miljødirektoratet, 2286moh Tuva Halne 7 Anbefalt fotomulighet Fagerheim Kjeldebu Skurdal Krækkja Parkering nasjonalpark 7 Få mer informasjon om Hallingskarvet på informasjonspunkte. Disse er også gode utgangspunkt for turer i nasjonalpark og fjelle rundt. Grothovdmyran naturreservat Hardangervidda Bjoreidal naturreservat nasjonalpark Kilometer