6 Miljøverndepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6 Miljøverndepartementet"

Transkript

1 6 Miljøverndepartementet Norges forskningsråds hovedprioriteringer i forhold til MDs budsjett har vært knyttet til forskning rettet mot bl a klimaendringer, bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold samt helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er i henhold til MDs tildelingsbrev for Nedenfor følger resultater på et overordnet nivå fra forskning MD finansierte i Enkelte steder i kapitlet er det lagt inn hyperkoblinger i stedet for nettadressen. For papirutgaven, er det enklest å gå til dette kapitlet på nettet og klikke seg videre fra hyperkoblingen. 6.1 Resultater Forskningsrådet har også i 2002 hatt fokus på formidling av forskningsresultater. Nedenfor er det først presentert noen generelle forhold med relevans for MD, og deretter er forskningsresultater fra programmene organisert etter departementets 11 resultatområder. Det vises også til de enkelte forskningsprogrammenes hjemmesider, som inneholder en mer fyldig presentasjon av programmenes resultater 1. I mars 2002 ble den 6. konferansen i serien om bærekraftig utvikling arrangert. Fattigdom, utvikling og miljø ble valgt som årets tema, for å fokusere på sammenhengen mellom fattigdom, økonomisk og sosial utvikling og miljøproblemer. Arbeidet for miljø og utvikling, både i forskning og praktisk politikk, har drevet fra hverandre etter den store miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i Panelets anbefalinger etter konferansen viser at en mer helhetlig miljø- utviklingsforskning kan dempe konfliktene mellom rike og fattige land. I april 2002 kunne Rådet presentere Rikets miljøtilstand i 2030 et framtidsbilde. Dokumentet er blitt til etter bred rådslagning med framstående forskningsekspertise og har til hensikt å skissere hvilke miljøutfordringer forskning og forvaltning må være beredt til å møte nå og i de kommende år. Rapporten fikk bred omtale i media, og er til nå trykket opp i 9000 eksemplarer. Hovedstyret bevilget i 2002 totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Forskningsfondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning i perioden Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensial til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere fagområder. Norges to fremste tyngdepunkt innenfor forskning om klima og klimaendringer støttes årlig med midler fra Forskningsfondet. De to spissforskningsgruppene er; Bjerknes (Bjerknes Collaboration on Climate Research) og ChemClim (Tropospheric Chemistry and Climate). Bjerknes senteret fikk i 2002 status som Senter for fremragende forskning. Hvordan kan vi tilpasse oss et klima i endring? Forskningsrådet ved forskningsprogrammet KlimaEffekter arrangerte sammen med Senter for klimaforskning (CICERO)ved Universitetet 1 kfr. først og fremst og på Forskningsrådets nettside under Årsrapport MD Årsrapport Del II

2 i Oslo en konferanse om klimaforandringer i november Fokus var på effekter av klimaforandringer og hva slags utfordringer tilpasningen gir. En ny forskningssatsing om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten startet opp i 2002 etter initiativ fra Olje- og energidepartementet i samarbeid med berørt industri. Forskningsprogrammet Bærekraftig produksjon og forbruk arrangerte i januar 2002 konferansen Bærekraftig forbruk-forbrukeradferd og forbruksutvikling. Statssekretærer fra tre departementer var blant innlederne på konferansen. Sluttrapport fra programmet vil foreligge i juni. Sluttrapporter foreligger nå fra programmene: Økotoksikologi, Stråling og strålevern, effektdelen av Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ) og Grunnforurensningsprogrammet (GRUF). Sluttrapportene viser at programmene har gitt betydelig ny kunnskap på feltet. En ny bok om sur nedbør ble klar i Boka Sur nedbør - tilførsel og virkning - beskriver nasjonal og internasjonal forskning gjennom 25 år innenfor fagfeltet, og gir en oversikt over kilder til lufttransporterte forurensninger og hovedresultatene av sur nedbørs innvirkning på vann, jord, vegetasjon, fisk, fugler, pattedyr og mennesker i Norge. Det er utarbeidet en ny oversikt over forskning på Svalbard. Svalbard Science Forum har i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Forskningsrådet nå utgitt Research in Svalbard 2002, som er en oversikt over pågående forskningsaktivitet på Svalbard. Forskningsavtalen om arktisk forskning mellom Norges Forskningsråd og National Science Foundation er undertegnet, og prosjekter ved fem norske institusjoner ble tildelt midler i Oppfølging av forskningsmeldingen Fra og med 2000 har Forskningsrådet lagt til grunn Forskningsmeldingens prioriteringer i utarbeiding av budsjettforslag, slik at regjeringen kunne ha et så godt grunnlag som mulig med henblikk på å følge opp de satsningsområdene som der ble valgt. Tabell 6.1 viser hvordan vekstforslaget overfor Miljøverndepartementet var fordelt på tematiske satsinger og hvordan den reelle veksten ble fra 2001 til Tabellen viser at det var en økning i budsjettet og at denne er fordelt med 5 mill. kroner på skjæringsfeltet og 5,7 mill. kroner på Annet. Tabell 6.1: Midler fra Miljøverndepartementet fordelt på tema og forslag til vekst på tema for Mill. kroner. Rev. bud. Rev.bud. Vekst Vekstforslag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1,0 1,0,0 Marin forskning 16,0 15,0-1,0 5 Medisin og helse 2,0 2,0,0 Skjæringsfeltet mellom energi og miljø 62,2 67,2 5,0 16 Grunnforskning for øvrig 18,0 18,0,0 5 Annet 99,8 105,6 5,7 5 Sum bevilgninger over departementets budsjett 199,0 208,7 9,7 31 Årsrapport Del II MD 151

3 6.1.2 Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold Mangfoldets sammensetning, funksjon og dynamikk Resultater fra forskningsprosjektet Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn, viser at lagesilda, som er ny art i vassdraget f.o.m. slutten av tallet, har hatt stor innvirkning på det opprinnelige fiskesamfunnet og særlig på den planktonspisende formen av arten sik. Planktonsiken taper konkurransen med lagesilda, og må gå over til å spise bunnlevende organismer, og blir da et lett bytte for abbor, gjedde og lake samt sin langt større artsfrende bunnsik. Tettheten av planktonsik i øvre del av vassdraget er redusert med hele 90 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Lagesilda er på sin side blitt et attraktivt bytte for ørret, både vill og utsatt, og de senere årene har fangsten av ørret i Pasvikvassdraget økt. Lagesilda har parallelt med dette avtatt i antall, men ørretbestanden i vassdraget er for liten til å utgjøre hovedårsaken til dette. Lagesilda er kjent som en art med store og raske tetthetssvingninger, og situasjonen for denne nye innvandreren og resten av fiskesamfunnet er derfor ennå svært variabel og lite forutsigbar. Eventuell overbeskatning fra fiske vil også være av betydning. Marine ressurser, miljø og forvaltning Kan havet gjødsles? Produksjon og nedbrytning av marin DOC Alle levende celler utskiller løst organisk materiale (DOC). DOC frigis også fra døde organismer. Dette materialet er næringskilde til sekundær- og tertiærprodusenter, og har en viktig rolle i marine økosystemer. Det har vært utført feltforsøk i Sør-Trøndelag for å studere produksjon og nedbrytning av DOC, både ved naturlige betingelser og ved moderat gjødsling. Normale år har en periode midt på sommeren med lite næring for sekundær- og tertiærprodusenter. Med kontinuerlig gjødsling var denne sulteperioden fraværende, noe som kan ha stor betydning for næringskjedene. Resultatene har relevans for bruk av marine farvann i havbruk og annen næringsvirksomhet, i forbindelse med avrenning fra land, og ved eventuell planlegging av kontrollert gjødsling. Landskap i endring Forskningen viser at rovdyrforvaltningen er kompleks, og at mange interesser krysser hverandre når teorier skal settes ut i livet, for å finne de viktigste faktorer som må tas hensyn til når menneske og rovvilt skal ha en sameksistens. Resultater fra forskningsarbeidet omfatter bl.a. nye bestandstall og vurderinger av levedyktighet for de ulike rovviltartene, samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene, jaktrelaterte problemstillinger, muligheten for kontroll av rovviltbestandene og vurdering av aktuelle scenarier for en framtidig rovviltforvaltning. Villaks Resultater fra prosjektet GYROMET har gitt viktige bidrag til norske myndigheters virkemidler i kampen mot laksedreperen Gyrodactylus salaris. Prosjektet har påvist at parasitten er mer følsom overfor aluminium enn laksen, og at en derfor kan se for seg en mulig bruk av aluminium tilsatt elvevannet, dels basert på teknologi utviklet innenfor kalking, i en langt mer parasittspesifikk bekjempelse enn dagens bruk av fiskegiften rotenon, som dreper både vert og parasitt Resultatområde 2: Friluftsliv Det er startet friluftslivforskning som vil gi kunnskap om endringsprosesser i norsk friluftsliv, konflikter mellom friluftsliv og annen ressursbruk, økt turisme langs kysten, effekter av motorisert ferdsel og verdsetting av rekreasjonsområder. Verdsetting av rekreasjonsområder foregår i dag i flere sammenhenger og i ulike planprosesser. Foreløpige resultater ved en gjennomgang av dagens praksis i forvaltningen viser at de veiledningene som er utviklet på feltet til dels bygger på ulike verdi- og 152 MD Årsrapport Del II

4 kunnskapssyn. Gjennomgangen viser at det er grunnlag for å stille en rekke kritiske spørsmål ved dagens verdsettingsprosedyrer av rekreasjonsområder; skjer det en favorisering av enkelte grupperinger? Hvilke nytte har utredningene når grunnlaget for disse er varierende og sett i forhold til de ressursene som brukes for å utarbeide disse? Utredernes kompetanse blir viktig for utfallet. Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger om endringer vil foreligge neste år Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer Det er startet forskning på kulturminner og kulturmiljøer som bl.a. vil gi kunnskap om kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker, kartlegging av mulige interessekonflikter mellom arealbruksendringer og kulturhistoriske landskapskvaliteter, forvaltning av agrare kulturminner og kulturmiljøer i utmark, kulturell og miljømessig bærekraftig utvikling av samiske samfunn, økt innsikt i fenomenet mangromstufter fra jernaldertid, landskapsbruk og landbruk på Jæren i forhistorisk tid og komparative analyser mellom Afrikanske og Europeiske miljø for å spore landskapshistorien til utvalgte landskap. Sentralt i arbeidet er vurderingen av den framherskende verneideologi og vil være et viktig innspill til den pågående debatten om kulturminnevernets verneideologi. Forskningen forventes å ha resultater med stor overføringsverdi Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning Oljeforurensning i Arktis og mikrobiell aktivitet Også landområder blir forurenset av olje, og jordbunns-bakterier er viktig for nedbryting av forurensninger i jord. På Svalbard er det funnet forskjell i mikrobiologisk diversitet fra upåvirkete områder til mer påvirkete områder, og oljeforbindelser i bakken førte til en lavere mikrobiologisk diversitet, men høyere forekomst av bakterier som er kjente som effektive oljenedbrytere. Undersøkelser av hastigheten på nedbrytningen av oljeprodukter i grunnen på Svalbard er utført i et felteksperiment, og resultatene er pt. under analyse Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier Cellekommunikasjon og forurensning Celler i kroppen kan kommunisere med hverandre på flere måter, f. eks. ved hjelp av hormoner, andre kjemiske stoffer og elektriske signaler. I dette prosjektet studeres en direkte kommunikasjon mellom naboceller kalt gapjunctional intercellulær kommunikasjon, heretter kalt nabocellekommunikasjon. Forstyrrelser i nabocellekommunikasjonen kan være involvert i utvikling av svært forskjelligartede sykdommer som strekker seg fra kreft via infertilitet og hjerte-karsykdommer til døvhet og grå stær. Det er derfor viktig å undersøke hvilke mekanismer kroppen bruker til å regulere nabocellekommunikasjonen. Prosjektet har vist at mange signaler og mekanismer kan regulere nivået av nabocellekommunikasjonen opp eller ned. Noen av disse mekanismene undersøkes i større detalj. Mange kjemikalier kan påvirke nabocellekommunikasjonen. Av stoffer som er mye omtalt i massemedia kan PCB og tjærestoffer nevnes. I dette prosjektet har det særlig vært fokusert på en familie med kjemiske stoffer kalt peroksisomproliferatorer (PP). I kroppen kan disse stoffene aktivere en gruppe antennemolekyler (reseptorer) som er i samme familie som antennemolekylene for kjønnshormoner og tyroxin. Blant disse stoffene finner vi legemidler som nedsetter fettog kolesterolnivået i blodet, noen plantevernmidler, og stoffer som tilsettes PVC-plast (plastmykgjørere). Plastmykgjørere er meget vanlige forurensninger i miljøet, og kan muligens fungere som hormonhermere og forstyrre normal kjønnsutvikling i fosteret hos fisk og dyr. Det er funnet at PPs kan påvirke nabocellekommunikasjonen, og de kan gjøre det gjennom flere mekanismer. Disse resultatene kan ha betydning for risikovurdering av disse kjemikaliene. Forurensningsprogrammet har tidligere rapportert om oppsiktsvekkende resultater fra en rekke studier av organiske miljøgifter i områdene rundt Svalbard og Bjørnøya. Dette er langtransporterte miljøgifter som transporteres delvis via marine næringskjeder og oppkonsentreres i topp-predatorer. Videreføring av flere av disse prosjektene dokumenterer ytterligere bl.a. nedsatt immunrespons hos sjøfugl med økende miljøgift innhold. Hos de samme fuglene er det funnet at asymmetri i vinger kan fungere som et første varsel på forurensning med organokloriner. Det mest oppsiktsvekkende siste år er at det er funnet en sammenheng mellom PCB-innhold i polarmåke og kjønns-seleksjon. Det er funnet en klar Årsrapport Del II MD 153

5 sammenheng mellom økende PCB-innhold hos morfuglen og andel av hanner hos kyllinger. Dette er første gang det er påvist at forurensninger påvirker kjønnsfordelingen i en populasjon. Dette er også en ytterligere dokumentasjon på biologiske effekter av de nivåer miljøgifter man måler i Arktis, i dette tilfelle på Bjørnøya. Det er ytterligere dokumentert at de samme stoffer påvirker immunsystemet hos isbjørn i sterkere grad enn forventet. Det er funnet alarmerende høye nivåer av PCB i isbjørn fra Svalbard, men ulik belastning av miljøgifter fra de ulike regioner der det er isbjørn i våre arktiske områder. De høyeste nivåene er funnet øst for Svalbard, noe som kan indikere en mulig forurensningskilde og fortsatt bruk av forbudte kjemikalier i Russland Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning For å beskytte miljøet mot spredning av forurensning i grunnvannet er permeable barrierer en aktuell tiltaksløsning. På Hommelvik ble det utført et forsøk med barriereløsning øverst i strandsonen der kreosot har blitt påvist å lekke ut. Det ble bygget en 9 m lang og 1 m bred, og 0,8 m dyp barriere. Effekten av ulike kombinasjoner med filtermaterialer og planter, ble sammenlignet. Barrieren inneholdt organisk materiale (torv og kompost) som skulle binde og stimulere den biologiske nedbrytningen. Felt- og laboratorieforsøkene viste at når kreosotforurenset grunnvann strømmer gjennom filtermaterialet i barrieren (torv/sand) foregår det en binding og biologisk nedbrytning av forbindelsene (PAH, fenol og NSO-forbindelser). Dermed reduseres/forhindres spredningen av giftene, samt at risiko for skadelige effekter forbundet med det forurensede området reduseres Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy Det er gjennom programmet Klima og klimaendringer gitt støtte til et servicesenter for klimamodellering (NoSerC) ved Meteorologisk institutt, som tilrettelegger for lagring og bruk av klimadata i form av konvertering mellom ulike dataformat og verktøy for dataanalyse. Noen av de utviklede verktøyene har det også vært etterspørsel etter internasjonalt. Dette prosjektet har etterhvert fått en positiv betydning for bruken av klimadata i Norge og vil kunne bidra signifikant til en bedre utnyttelse av slike data framover. Forskerne i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere paleoklima de siste år. Data fra havbunnsedimenter, isbreer og dagbøker fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur- og sirkulasjonshistorie tilbake til 1700-tallet. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Videre gir disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden før termometeret ble oppfunnet, blant annet slutten av Den lille istid. Da var atmosfærisk - og havtemperaturer omkring 2 o C kaldere enn i dag. Støy Et større prosjekt fokusert på modeller omkring støy fra trafikk i urbane miljøer har allerede resultert i forslag som er oversendt forvaltningen. Det er bl.a. utarbeidet modeller for lydutbredelse i åpent terreng og trange bygater, som vil bli benyttet i Norden for alle typer støykilder. Videre er det utarbeidet modeller for støypåvirkning og støyplager ved ulike støyeksponeringer og kilder. Trafikkstøyplager skal kartlegges ned til lokalt nivå, og en GIS basert modell er utviklet for en mulighetsstudie, der det nå konkluderes med at bedre lokale vegtrafikkstøyberegninger må inn for å få en bedre presisjon i kartleggingen. Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp Innenfor landbasert prosessindustri er innsatsen rettet mot prosesser og teknologi innenfor kraftkrevende industri (p.t. ferrolegering, silisiumkarbid og aluminium). Målsettingen er å bidra til mer klimagass-effektiv produksjon, dvs. mindre utslipp av klimagasser (ev. mindre netto forbruk av elektrisk kraft) pr. produsert enhet. Metodene som brukes er substitusjon av fossilt kull med biologisk eller inerte materialer, gjennvinning av produksjonsvarme til 154 MD Årsrapport Del II

6 kraftproduksjon og utvikling av helt nye energieffektive prosesser. Eksempelvis har Elkem i 2002 oppnådd resultater som indikerer at en mer miljøvennlig og energieffektiv (40 % reduksjon i kraftforbruket) aluminiumsproduksjon kan realiseres innenfor Norsk sokkel står for nærmere 20 % av de totale utslipp av klimagasser i Norge og utslippene øker. Hovedgrunnen er økende kraftbehov som, med unntak for Troll A, dekkes ved brenning av naturgass med lav virkningsgrad og derfor store utslipp av CO2. KLIMATEK bidrar aktivt til å utvikle mer CO2-effektiv kraftproduksjon offshore (mindre CO2 pr. produsert kraftenhet) og overføring av elektrisitet fra land. I 2002 bidrog KLIMATEK spesielt til BPs studie av elektrifisering av flere store felt i sydlige Nordsjøen. Dessverre viste det seg at realisering av denne muligheten ikke kan forsvares kommersielt uten betydelig offentlig støtte. Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi(samstemt) Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid Forskningsprogrammet Arktisk lys og varme (ALV) er avsluttet. Programmet, som ble finansiert av UFD i tillegg til MD, har over fem år satt i gang 33 forskningsprosjekter, inkludert 14 rekrutteringsstipend, og fem formidlingsprosjekter for til sammen 42 mill. kroner. Sluttrapport fra programmet foreligger i både norsk og engelsk utgave 2. På denne siden finnes også en lenke til publikasjonsliste fra ALVs prosjekter Resultatområde 9: Regional planlegging Regional utvikling Et prosjekt har gjennomført en komparativ analyse av det regionale plan- og virkemiddelsystemet i ulike land. Ambisjonen var å utvikle anvendbar kunnskap om hvordan plan- og virkemiddelsystemet reelt fungerer i ulike regioner i ulike land. Dette kan igjen brukes til å sette det norske systemet i perspektiv, og gi innspill til forbedringer. Studien har følgende hovedkonklusjoner: - Det regionale plansystemet fungerer lite instrumentelt i praksis. - Høy grad av kompleksitet og stadig omorganisering gjør plan- og virkemiddelsystemet lite oversiktlig. - EU-systemets ideologi, kombinert med regionenes finansieringsmuligheter til regionalt utviklingsarbeid, styrer strategier og tiltak mer enn lokale forhold og forutsetninger. - Plandokumentene i regionene er svært like med hensyn til strategier og mål, til tross for ulike situasjonsanalyser og visjoner. - Den institusjonelle strukturen i regionene forklarer delvis ulikheter i fylkeskommunens plandokumenter og virkemidler, men likhetene er sterke når vi ser totaliteten i regionens utviklingsarbeid. 2 Årsrapport Del II MD 155

7 Bolig og levekår Et prosjekt som handler om miljøriktige boligområder har hatt som mål å øke kunnskapen om hvilke kvaliteter som kan gjøre tette boligområder mer attraktive, spesielt for barnefamilier. Det argumenteres for at boligenes energibruk bør begrenses. Det norske boligidealet med store eneboliger mangler mye på å være bærekraftig, fordi både energiforbruket og arealforbruket er høyt. Forskerne peker på at fysisk fortetting i seg selv ikke kan løse energiog arealproblemene. En leilighet bruker generelt mindre energi enn en enebolig, men hvor bærekraftig et område er, er avhengig også av forhold knyttet til kollektivtilbudet, avstanden til servicefunksjoner og beboernes livsstil og boligvaner. Det pekes på viktigheten for å begrense bruken av energi og tomteareal til boligformål, på grunn av hensynet til grøntarealene, det biologiske mangfoldet og det globale klimaet. Boka Den nye kommunen Kommunal organisering i endring (Bukve og Offerdal red. 2002) er en stramt redigert antologi der en rekke forskningsbidrag fra Kommunelovprogrammet kaster lys over de omstillinger som har preget kommune-norge etter at Kommuneloven trådte i kraft. Artiklene i boka har både tatt for seg bakgrunnen for reformene, og hvordan reformene har påvirket politikere og ansatte i kommunene både i administrasjon og i tjenesteyting. Der organisasjonen har slack-ressurser og dominerende aktører ser omstillingsprosesser ut til å komme fortest i gang, mens evnen til å konkretisere og skape oppslutning ser ut til å bety mest for et positivt utfall av prosessen. I reformerte komitekommuner opplever politikerne å ha mistet makt til administrasjonen, og en årsak til dette ser ut til å være en asymmetri i informasjonstilgangen (all informasjon fra administrasjonen går gjennom rådmannen), samt at politikerne er lite fortrolige med rollen som overordnet strateg. Studier av politikerroller viser at de lokale folkevalgte er mer fortrolige med rollene som generalist og som partipolitiker. Forøvrig ser lokal kontekst og politisk kultur ut til å bety mer enn endring i formell struktur. Og kommuneadministrasjonen viser seg å være en kompleks organisasjon som ikke kan håndteres gjennom hierarkiske styringssignaler alene forskerne framhever her at organisasjon og institusjon må balanseres Resultatområde10: Kart og geodata Under dette resultatområdet hadde ingen forskningsaktiviteter støtte i Resultatområde 11: Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver Prosjektene under Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU) startet høsten Det er igangsatt aktiviteter på alle fire tematiske hovedområder og de tre tverrgående perspektivene, men hovedtyngden ligger på temaene Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser og Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling. Oppslutningen i de norske fagmiljøene er gledelig stor og den faglige kvaliteten er dokumentert ved stort sett meget positive ekspertvurderinger Resultater fra Strategiske institutt programmer (SIP) Forskningsrådet utarbeider en egen instituttrapport som inkluderer en nærmere rapportering på MDs institutter, NIBR, NILU, NINA, NIKU, NIVA og Jordforsk. Selv om det ikke foreligger endelige regnskapstall for 2002 ser det ut som om instituttene fortsatt har en anstrengt økonomisk hverdag. Bortsett fra Jordforsk er underskuddene fra 2001 redusert. Jordforsk har et underskudd på 8 mill. kroner som delvis skyldes avskrivninger på laboratoriedriften og et vanskelig driftsår. Det strategiske instituttprogramet Organiske miljøgifter, analyse, transport og miljøeffekter som ble startet i 2000 og hadde en årlig bevilgning på 0,8 mill. kroner, ble avsluttet i Programmet har etablert metodikk for å studere viktige nye problemstillinger innen feltet Organiske miljøgifter, spesielt bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser. Bromerte flammehemmere spres i relativt store kvanta, og norske myndigheter arbeider med en handlingsplan for å redusere dette problemet. Metodikken som er utviklet i dette strategiske instituttprogrammet har gjort det mulig å framskaffe data til grunnlaget for en slik handlingsplan. 156 MD Årsrapport Del II

8 Perfluorerte organiske forbindelser er en annen ny problemstilling. Slike stoffer er blant annet knyttet til rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, impregneringsmidler, brannslukningsmidler og brannslukningskjemikalier, noe som gjør det nødvendig å undersøke nivået i norske miljøer. Det strategiske instituttprogrammet har gjort dette mulig. Totalt sett er resultatene som er oppnådd, viktig for norske miljøvernmyndigheter i arbeidet med organiske miljøgifter. 6.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Miljøverndepartementets bevilgning til Forskningsrådet for 2002 beløp seg til totalt 208,7 mill. kroner inkludert basisbevilgningene til miljøinstituttene. Bevilgningen ble fordelt som følger på Forskningsrådets virkemidler: forskningsprogrammer 122,8 mill. kroner infrastruktur 85,9 mill. kroner Utkvittering av føringer I henhold til departementets tildelingsbrev og føringer i St.prp.nr. 1 skulle bevilgningen til forskningsprogrammer i hovedsak dekke igangværende forskning og nye forskningsprogrammer innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, samt strategiske fellesfunksjoner i Forskningsrådet. Videre skulle midlene fordeles på basis av Miljøverndepartementets styringsdialog med Forskningsrådet slik at prioriterte kunnskapsbehov i størst mulig grad dekkes. Forskningsrådet har fordelt midlene i henhold til departementets føringer, samt fulgt opp føringene knyttet til hvert enkelt resultatområde. Tabell 6.3 nedenfor viser hvordan bevilgningen fordeler seg på departementets 11 resultatområder. Tabell 6.2: Totalt budsjett. Fordeling etter resultatområder, kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt dept. dept.fin. Forskningsprogrammer Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Overgjødsling og oljeforurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier Avfall og gjenvinning Klimaendringer, luftforurensning og støy 1) Internasjonalt miljøvernsamarbeid Regional planlegging Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver Sum forskningprogrammer Basisbevilgninger til miljøinstituttene Spesielle midler Sum totalt ) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov Som tabellen 6.3 viser har enkelte programmer et forbruk som er større enn disponibelt budsjett i For å få en effektiv utnyttelse av midlene og god framdrift i programmene ønsker Forskningsrådet å se programmenes inntekter og utgifter i forhold til hele programperioden, slik at eventuelt overforbruk det ene året blir dekket av et underforbruk andre år. Flere av programmene som har MD bevilgning har forsert sin framdrift. Årsrapport Del II MD 157

9 Tabell 6.3: Genrelle midler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement), kroner Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Biologisk mangfold MU ,38 % UFD,LD,MD,UD,FID Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Marine ressurser og miljø MU ,00 % MD Villaks MU ,24 % MD Sum Friluftsliv Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Kulturminner og kulturmiljøer Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Overgjødsling og oljeforurensning Marine ressurser og miljø MU ,00 % MD Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Sum Helse- og miljøfarlige kjemikalier Miljø og helse MH ,41 % UFD,MD,HD,SD Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Sum Avfall og gjennvinning Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Klimaendringer, luftforurensning og støy Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Teknologi for reduksjon i klimagasser (KLIMA) 1) IE ,01 % NHD,OED,MD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU ,68 % 293 MD,LD,BFD,FIN,UFD Klima- og ozonspørsmål MU ,01 % UFD,MD Tverr- og flerfaglig forskning knyttet til klima MU ,53 % 470 MD Samf.fag. studier av energi,miljø og teknologi MU ,77 % OED,MD,FIN Sum Internasjonalt miljøvernsamarbeid Marine ressurser og miljø MU ,00 % 500 MD Polarforskning/NSF/Arktisk lys og varme MU ,02 % UFD,MD Sum Regional planlegging Bolig og levekår KS ,75 % 814 MD,KRD Kommuneloven KS ,14 % 622 UFD,MD,KRD Regional utvikling KS ,45 % 692 KRD,SD,LD,MD,FIN Byutvikling KS ,61 % MD,UFD,KRD,SD Sum Områdeovergripende virkemidler mv. Informasjon INFO ,00 % 580 MD,FID,LD,UFD,NHD Informasjon/ formidling/ publisering MU ,00 % MD,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering MU ,96 % 824 MD,UFD,UD Stimuleringstiltak og nettverksbygging MU ,95 % 844 MD,UFD,UD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU ,68 % MD,LD,BFD,FIN,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering STR ,21 % 271 UFD,NHD,FID,LD,MD Sum Sum Instituttbevilgning Grunnbevilgning MU ,00 % MD,UD Strategiske instituttprogram MU ,00 % MD,UD Sum Sum totalt ) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov MD Årsrapport Del II

10 6.3 Spesielle midler til forskningsformål Tabell 6.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post utover bevilgningen til forskningsprogrammer og instituttbevilgninger, mens tabell 6.5 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. Aktivitetene har et gjennomgående høyt forbruk. Tabell 6.4: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, kroner. Inntekter Program/aktivitet Bevilget Kap. 1410, post 70 MU Stip.prog.for kvinnelige miljøvernforskere Kap. 1410, post 72 MU IIASA kontingent Kap. 1470, post 75 MU EU5 Strålevernprogram Sum Tabell 6.5: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregn. Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbr.av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Rekr. kvinnelige forskere MU ,05 % 760 MD IIASA kontingent MU ,45 % MD,UFD EU5 Strålevernprogram MU ,74 % 787 MD,FID,LD,SHD,UD Sum Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere er et særtiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til miljøvernforskningen. Departementet vedtok i 2000 å avvikle ordningen. Det er også gjort analyser for å kunne bestemme alderen på radioaktivt nedfall (hvor lenge radioaktiviteten svevde i atmosfæren før den ble deponert på bakken). Alderen på nedfallet varierer mellom 90 og 800 dager, og stemmer godt overens med når de mest intense prøvesprengingsperiodene var. Det norske datamaterialet viser ingen tegn til at lokalt nedfall fra prøvesprengingene på Novaja Semlja har nådd norske områder. Dette betyr at nedfallet i Finnmark har vært mindre enn for eksempel nedfallet langs vestlandskysten. EUs Strålevernprogram. Norske miljøer innenfor strålevernsforskning har muligheten for å søke deltagelse i EUs Strålevernprogram på prosjekt til prosjekt basis. Til forskjell fra EUlandenes deltagere må norske deltagere betale sin egen andel av prosjektet fullt ut. Norges Forskningsråd har gjennom særskilte bevilgninger fra de ansvarlige departementer (5 mill. kroner i 2002 fordelt likt på FID, LD, MD, HD, UD) hatt ansvar for søknadsbehandlingen, oppfølging av prosjektene og sluttrapportering. I 2002 var det det ni prosjekter innenfor strålevernsforskning i EU 5. rammeprogram som mottok støtte. Tre av disse fortsetter i De andre avsluttes i 2002 og sluttrapporter vil foreligge i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) er et internasjonalt ikke-statlig forskningsinstitutt i Østerrike. 17 land er medlemmer av IIASA. Instituttet stimulerer til internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid med faglig fokus på miljø- og ressursstudier i et globalt endringsperspektiv. IIASAs stipendprogram»young Scientists Summer Program - YSSP gir lovende unge forskere en mulighet til å arbeide med sine hovedfagsoppgaver/ doktorgradsopplegg ved IIASA i sommermånedene. Det norske medlemskapet i IIASA ble evaluert i 2000 og ble videreført for en to-års periode med anbefaling om ny vurdering etter to år. Det arbeides fortsatt med å få flere norske forskere tilsatt ved IIASA. Situasjonen kan fremdeles forbedres betraktelig. Årsrapport Del II MD 159

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen Norges nye strategi for bærekraftig utvikling Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni 27 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Temaområdene i strategien 1. Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling

Detaljer

6 Miljøverndepartementet

6 Miljøverndepartementet 6 Miljøverndepartementet 6.1 Sektoranalyse og utfordringer Miljøutfordringene samfunnet står overfor er i stadig større grad grenseoverskridende. Klimaendringer, langtransportert forurensning, spredning

Detaljer

CIENS strategi

CIENS strategi CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

2315 STRATEGI MOT

2315 STRATEGI MOT STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming

Begge programmene vektlegger i mange sammenhenger og aspekter en helhetlig Vern- og bruktilnærming 1 Seminar om forskning innenfor vern og bruk av verneområder og randsoner Tirsdag 13. onsdag 14. januar 2009 Notat til prosjektoversikter 1. Innledning Programmene Natur og næring og Miljø 2015 i Norges

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi

Detaljer

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø Klima- og miljødepartementet KLDs prioriterte forskningsbehov 2016-2021 Kristin T. Teien, Frokostmøte CIENS, 8. mars 2016. Dokument lagt ut på regjeringen.no i går (7/3 2016) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid

Russland i nordområdene vårt nye samarbeid Russland i nordområdene vårt nye samarbeid Nordområdekonferansen 2010 Tromsø 10.-12.november Jesper Simonsen, avdelingsdirektør, Globale utfordringer Godt naboskap nye muligheter Felles grense, felles

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30. 1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer

Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Miljøvennlig byutvikling - nasjonal politikk med vann som ett av flere elementer Vann i by konferanse Bergen 27.august 2008 Ved seniorrådgiver Unn Ellefsen 4 Miljøverndepartementet, Bergen 27.august

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Veiledning til utarbeidelse av årsplan

Veiledning til utarbeidelse av årsplan Veiledning til utarbeidelse av årsplan 2017-2019 Innledning Dette dokumentet er en veiledning til utforming av årsplan 2017-2019. Veiledningen gjelder for alle enheter under universitetsstyret som skal

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Klima- og miljødepartementet Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov Kristin T. Teien, Norsk miljøforskning underveis, 20. april 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no i mars https://www.regjeringen.no/no/d

Detaljer

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker

Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Om vannforskriften og naturmangfoldlovens betydning i vassdragssaker Audun Garberg, politisk rådgiver i Miljøverndepartementet Vassdragsseminar, Trondheim, 15. november 2010 Foto: Jon Lasse Bratli Norsk

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Sak 41/11 Høring - NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter

Sak 41/11 Høring - NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Komite for kultur og miljø Sak 41/11 Høring - NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende høringsuttalelse til NOU 2010:9 Et Norge

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Standard Norge info@standard.no Deres ref Vår ref Dato 16/5222 20.1.2017 Statsbudsjettet 2017 Tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2016 2017) og Prop. 1 S (2016 2017) for

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012 Kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer