6 Miljøverndepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6 Miljøverndepartementet"

Transkript

1 6 Miljøverndepartementet Norges forskningsråds hovedprioriteringer i forhold til MDs budsjett har vært knyttet til forskning rettet mot bl a klimaendringer, bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold samt helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette er i henhold til MDs tildelingsbrev for Nedenfor følger resultater på et overordnet nivå fra forskning MD finansierte i Enkelte steder i kapitlet er det lagt inn hyperkoblinger i stedet for nettadressen. For papirutgaven, er det enklest å gå til dette kapitlet på nettet og klikke seg videre fra hyperkoblingen. 6.1 Resultater Forskningsrådet har også i 2002 hatt fokus på formidling av forskningsresultater. Nedenfor er det først presentert noen generelle forhold med relevans for MD, og deretter er forskningsresultater fra programmene organisert etter departementets 11 resultatområder. Det vises også til de enkelte forskningsprogrammenes hjemmesider, som inneholder en mer fyldig presentasjon av programmenes resultater 1. I mars 2002 ble den 6. konferansen i serien om bærekraftig utvikling arrangert. Fattigdom, utvikling og miljø ble valgt som årets tema, for å fokusere på sammenhengen mellom fattigdom, økonomisk og sosial utvikling og miljøproblemer. Arbeidet for miljø og utvikling, både i forskning og praktisk politikk, har drevet fra hverandre etter den store miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i Panelets anbefalinger etter konferansen viser at en mer helhetlig miljø- utviklingsforskning kan dempe konfliktene mellom rike og fattige land. I april 2002 kunne Rådet presentere Rikets miljøtilstand i 2030 et framtidsbilde. Dokumentet er blitt til etter bred rådslagning med framstående forskningsekspertise og har til hensikt å skissere hvilke miljøutfordringer forskning og forvaltning må være beredt til å møte nå og i de kommende år. Rapporten fikk bred omtale i media, og er til nå trykket opp i 9000 eksemplarer. Hovedstyret bevilget i 2002 totalt 110 mill. kroner av avkastningen fra Forskningsfondet for å styrke norsk klimarelatert polarforskning i perioden Formålet med satsingen er å styrke og videreutvikle norske kompetansemiljøer som enten er eller har potensial til å bli internasjonalt ledende innenfor et eller flere fagområder. Norges to fremste tyngdepunkt innenfor forskning om klima og klimaendringer støttes årlig med midler fra Forskningsfondet. De to spissforskningsgruppene er; Bjerknes (Bjerknes Collaboration on Climate Research) og ChemClim (Tropospheric Chemistry and Climate). Bjerknes senteret fikk i 2002 status som Senter for fremragende forskning. Hvordan kan vi tilpasse oss et klima i endring? Forskningsrådet ved forskningsprogrammet KlimaEffekter arrangerte sammen med Senter for klimaforskning (CICERO)ved Universitetet 1 kfr. først og fremst og på Forskningsrådets nettside under Årsrapport MD Årsrapport Del II

2 i Oslo en konferanse om klimaforandringer i november Fokus var på effekter av klimaforandringer og hva slags utfordringer tilpasningen gir. En ny forskningssatsing om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten startet opp i 2002 etter initiativ fra Olje- og energidepartementet i samarbeid med berørt industri. Forskningsprogrammet Bærekraftig produksjon og forbruk arrangerte i januar 2002 konferansen Bærekraftig forbruk-forbrukeradferd og forbruksutvikling. Statssekretærer fra tre departementer var blant innlederne på konferansen. Sluttrapport fra programmet vil foreligge i juni. Sluttrapporter foreligger nå fra programmene: Økotoksikologi, Stråling og strålevern, effektdelen av Nitrogen og bakkenært ozon (NOBOZ) og Grunnforurensningsprogrammet (GRUF). Sluttrapportene viser at programmene har gitt betydelig ny kunnskap på feltet. En ny bok om sur nedbør ble klar i Boka Sur nedbør - tilførsel og virkning - beskriver nasjonal og internasjonal forskning gjennom 25 år innenfor fagfeltet, og gir en oversikt over kilder til lufttransporterte forurensninger og hovedresultatene av sur nedbørs innvirkning på vann, jord, vegetasjon, fisk, fugler, pattedyr og mennesker i Norge. Det er utarbeidet en ny oversikt over forskning på Svalbard. Svalbard Science Forum har i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Forskningsrådet nå utgitt Research in Svalbard 2002, som er en oversikt over pågående forskningsaktivitet på Svalbard. Forskningsavtalen om arktisk forskning mellom Norges Forskningsråd og National Science Foundation er undertegnet, og prosjekter ved fem norske institusjoner ble tildelt midler i Oppfølging av forskningsmeldingen Fra og med 2000 har Forskningsrådet lagt til grunn Forskningsmeldingens prioriteringer i utarbeiding av budsjettforslag, slik at regjeringen kunne ha et så godt grunnlag som mulig med henblikk på å følge opp de satsningsområdene som der ble valgt. Tabell 6.1 viser hvordan vekstforslaget overfor Miljøverndepartementet var fordelt på tematiske satsinger og hvordan den reelle veksten ble fra 2001 til Tabellen viser at det var en økning i budsjettet og at denne er fordelt med 5 mill. kroner på skjæringsfeltet og 5,7 mill. kroner på Annet. Tabell 6.1: Midler fra Miljøverndepartementet fordelt på tema og forslag til vekst på tema for Mill. kroner. Rev. bud. Rev.bud. Vekst Vekstforslag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1,0 1,0,0 Marin forskning 16,0 15,0-1,0 5 Medisin og helse 2,0 2,0,0 Skjæringsfeltet mellom energi og miljø 62,2 67,2 5,0 16 Grunnforskning for øvrig 18,0 18,0,0 5 Annet 99,8 105,6 5,7 5 Sum bevilgninger over departementets budsjett 199,0 208,7 9,7 31 Årsrapport Del II MD 151

3 6.1.2 Resultatområde 1: Vern og bruk av biologisk mangfold Mangfoldets sammensetning, funksjon og dynamikk Resultater fra forskningsprosjektet Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn, viser at lagesilda, som er ny art i vassdraget f.o.m. slutten av tallet, har hatt stor innvirkning på det opprinnelige fiskesamfunnet og særlig på den planktonspisende formen av arten sik. Planktonsiken taper konkurransen med lagesilda, og må gå over til å spise bunnlevende organismer, og blir da et lett bytte for abbor, gjedde og lake samt sin langt større artsfrende bunnsik. Tettheten av planktonsik i øvre del av vassdraget er redusert med hele 90 % siden begynnelsen av 1990-tallet. Lagesilda er på sin side blitt et attraktivt bytte for ørret, både vill og utsatt, og de senere årene har fangsten av ørret i Pasvikvassdraget økt. Lagesilda har parallelt med dette avtatt i antall, men ørretbestanden i vassdraget er for liten til å utgjøre hovedårsaken til dette. Lagesilda er kjent som en art med store og raske tetthetssvingninger, og situasjonen for denne nye innvandreren og resten av fiskesamfunnet er derfor ennå svært variabel og lite forutsigbar. Eventuell overbeskatning fra fiske vil også være av betydning. Marine ressurser, miljø og forvaltning Kan havet gjødsles? Produksjon og nedbrytning av marin DOC Alle levende celler utskiller løst organisk materiale (DOC). DOC frigis også fra døde organismer. Dette materialet er næringskilde til sekundær- og tertiærprodusenter, og har en viktig rolle i marine økosystemer. Det har vært utført feltforsøk i Sør-Trøndelag for å studere produksjon og nedbrytning av DOC, både ved naturlige betingelser og ved moderat gjødsling. Normale år har en periode midt på sommeren med lite næring for sekundær- og tertiærprodusenter. Med kontinuerlig gjødsling var denne sulteperioden fraværende, noe som kan ha stor betydning for næringskjedene. Resultatene har relevans for bruk av marine farvann i havbruk og annen næringsvirksomhet, i forbindelse med avrenning fra land, og ved eventuell planlegging av kontrollert gjødsling. Landskap i endring Forskningen viser at rovdyrforvaltningen er kompleks, og at mange interesser krysser hverandre når teorier skal settes ut i livet, for å finne de viktigste faktorer som må tas hensyn til når menneske og rovvilt skal ha en sameksistens. Resultater fra forskningsarbeidet omfatter bl.a. nye bestandstall og vurderinger av levedyktighet for de ulike rovviltartene, samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene, jaktrelaterte problemstillinger, muligheten for kontroll av rovviltbestandene og vurdering av aktuelle scenarier for en framtidig rovviltforvaltning. Villaks Resultater fra prosjektet GYROMET har gitt viktige bidrag til norske myndigheters virkemidler i kampen mot laksedreperen Gyrodactylus salaris. Prosjektet har påvist at parasitten er mer følsom overfor aluminium enn laksen, og at en derfor kan se for seg en mulig bruk av aluminium tilsatt elvevannet, dels basert på teknologi utviklet innenfor kalking, i en langt mer parasittspesifikk bekjempelse enn dagens bruk av fiskegiften rotenon, som dreper både vert og parasitt Resultatområde 2: Friluftsliv Det er startet friluftslivforskning som vil gi kunnskap om endringsprosesser i norsk friluftsliv, konflikter mellom friluftsliv og annen ressursbruk, økt turisme langs kysten, effekter av motorisert ferdsel og verdsetting av rekreasjonsområder. Verdsetting av rekreasjonsområder foregår i dag i flere sammenhenger og i ulike planprosesser. Foreløpige resultater ved en gjennomgang av dagens praksis i forvaltningen viser at de veiledningene som er utviklet på feltet til dels bygger på ulike verdi- og 152 MD Årsrapport Del II

4 kunnskapssyn. Gjennomgangen viser at det er grunnlag for å stille en rekke kritiske spørsmål ved dagens verdsettingsprosedyrer av rekreasjonsområder; skjer det en favorisering av enkelte grupperinger? Hvilke nytte har utredningene når grunnlaget for disse er varierende og sett i forhold til de ressursene som brukes for å utarbeide disse? Utredernes kompetanse blir viktig for utfallet. Kunnskapsgrunnlag og anbefalinger om endringer vil foreligge neste år Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer Det er startet forskning på kulturminner og kulturmiljøer som bl.a. vil gi kunnskap om kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker, kartlegging av mulige interessekonflikter mellom arealbruksendringer og kulturhistoriske landskapskvaliteter, forvaltning av agrare kulturminner og kulturmiljøer i utmark, kulturell og miljømessig bærekraftig utvikling av samiske samfunn, økt innsikt i fenomenet mangromstufter fra jernaldertid, landskapsbruk og landbruk på Jæren i forhistorisk tid og komparative analyser mellom Afrikanske og Europeiske miljø for å spore landskapshistorien til utvalgte landskap. Sentralt i arbeidet er vurderingen av den framherskende verneideologi og vil være et viktig innspill til den pågående debatten om kulturminnevernets verneideologi. Forskningen forventes å ha resultater med stor overføringsverdi Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning Oljeforurensning i Arktis og mikrobiell aktivitet Også landområder blir forurenset av olje, og jordbunns-bakterier er viktig for nedbryting av forurensninger i jord. På Svalbard er det funnet forskjell i mikrobiologisk diversitet fra upåvirkete områder til mer påvirkete områder, og oljeforbindelser i bakken førte til en lavere mikrobiologisk diversitet, men høyere forekomst av bakterier som er kjente som effektive oljenedbrytere. Undersøkelser av hastigheten på nedbrytningen av oljeprodukter i grunnen på Svalbard er utført i et felteksperiment, og resultatene er pt. under analyse Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier Cellekommunikasjon og forurensning Celler i kroppen kan kommunisere med hverandre på flere måter, f. eks. ved hjelp av hormoner, andre kjemiske stoffer og elektriske signaler. I dette prosjektet studeres en direkte kommunikasjon mellom naboceller kalt gapjunctional intercellulær kommunikasjon, heretter kalt nabocellekommunikasjon. Forstyrrelser i nabocellekommunikasjonen kan være involvert i utvikling av svært forskjelligartede sykdommer som strekker seg fra kreft via infertilitet og hjerte-karsykdommer til døvhet og grå stær. Det er derfor viktig å undersøke hvilke mekanismer kroppen bruker til å regulere nabocellekommunikasjonen. Prosjektet har vist at mange signaler og mekanismer kan regulere nivået av nabocellekommunikasjonen opp eller ned. Noen av disse mekanismene undersøkes i større detalj. Mange kjemikalier kan påvirke nabocellekommunikasjonen. Av stoffer som er mye omtalt i massemedia kan PCB og tjærestoffer nevnes. I dette prosjektet har det særlig vært fokusert på en familie med kjemiske stoffer kalt peroksisomproliferatorer (PP). I kroppen kan disse stoffene aktivere en gruppe antennemolekyler (reseptorer) som er i samme familie som antennemolekylene for kjønnshormoner og tyroxin. Blant disse stoffene finner vi legemidler som nedsetter fettog kolesterolnivået i blodet, noen plantevernmidler, og stoffer som tilsettes PVC-plast (plastmykgjørere). Plastmykgjørere er meget vanlige forurensninger i miljøet, og kan muligens fungere som hormonhermere og forstyrre normal kjønnsutvikling i fosteret hos fisk og dyr. Det er funnet at PPs kan påvirke nabocellekommunikasjonen, og de kan gjøre det gjennom flere mekanismer. Disse resultatene kan ha betydning for risikovurdering av disse kjemikaliene. Forurensningsprogrammet har tidligere rapportert om oppsiktsvekkende resultater fra en rekke studier av organiske miljøgifter i områdene rundt Svalbard og Bjørnøya. Dette er langtransporterte miljøgifter som transporteres delvis via marine næringskjeder og oppkonsentreres i topp-predatorer. Videreføring av flere av disse prosjektene dokumenterer ytterligere bl.a. nedsatt immunrespons hos sjøfugl med økende miljøgift innhold. Hos de samme fuglene er det funnet at asymmetri i vinger kan fungere som et første varsel på forurensning med organokloriner. Det mest oppsiktsvekkende siste år er at det er funnet en sammenheng mellom PCB-innhold i polarmåke og kjønns-seleksjon. Det er funnet en klar Årsrapport Del II MD 153

5 sammenheng mellom økende PCB-innhold hos morfuglen og andel av hanner hos kyllinger. Dette er første gang det er påvist at forurensninger påvirker kjønnsfordelingen i en populasjon. Dette er også en ytterligere dokumentasjon på biologiske effekter av de nivåer miljøgifter man måler i Arktis, i dette tilfelle på Bjørnøya. Det er ytterligere dokumentert at de samme stoffer påvirker immunsystemet hos isbjørn i sterkere grad enn forventet. Det er funnet alarmerende høye nivåer av PCB i isbjørn fra Svalbard, men ulik belastning av miljøgifter fra de ulike regioner der det er isbjørn i våre arktiske områder. De høyeste nivåene er funnet øst for Svalbard, noe som kan indikere en mulig forurensningskilde og fortsatt bruk av forbudte kjemikalier i Russland Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning For å beskytte miljøet mot spredning av forurensning i grunnvannet er permeable barrierer en aktuell tiltaksløsning. På Hommelvik ble det utført et forsøk med barriereløsning øverst i strandsonen der kreosot har blitt påvist å lekke ut. Det ble bygget en 9 m lang og 1 m bred, og 0,8 m dyp barriere. Effekten av ulike kombinasjoner med filtermaterialer og planter, ble sammenlignet. Barrieren inneholdt organisk materiale (torv og kompost) som skulle binde og stimulere den biologiske nedbrytningen. Felt- og laboratorieforsøkene viste at når kreosotforurenset grunnvann strømmer gjennom filtermaterialet i barrieren (torv/sand) foregår det en binding og biologisk nedbrytning av forbindelsene (PAH, fenol og NSO-forbindelser). Dermed reduseres/forhindres spredningen av giftene, samt at risiko for skadelige effekter forbundet med det forurensede området reduseres Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensning og støy Det er gjennom programmet Klima og klimaendringer gitt støtte til et servicesenter for klimamodellering (NoSerC) ved Meteorologisk institutt, som tilrettelegger for lagring og bruk av klimadata i form av konvertering mellom ulike dataformat og verktøy for dataanalyse. Noen av de utviklede verktøyene har det også vært etterspørsel etter internasjonalt. Dette prosjektet har etterhvert fått en positiv betydning for bruken av klimadata i Norge og vil kunne bidra signifikant til en bedre utnyttelse av slike data framover. Forskerne i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere paleoklima de siste år. Data fra havbunnsedimenter, isbreer og dagbøker fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur- og sirkulasjonshistorie tilbake til 1700-tallet. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Videre gir disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden før termometeret ble oppfunnet, blant annet slutten av Den lille istid. Da var atmosfærisk - og havtemperaturer omkring 2 o C kaldere enn i dag. Støy Et større prosjekt fokusert på modeller omkring støy fra trafikk i urbane miljøer har allerede resultert i forslag som er oversendt forvaltningen. Det er bl.a. utarbeidet modeller for lydutbredelse i åpent terreng og trange bygater, som vil bli benyttet i Norden for alle typer støykilder. Videre er det utarbeidet modeller for støypåvirkning og støyplager ved ulike støyeksponeringer og kilder. Trafikkstøyplager skal kartlegges ned til lokalt nivå, og en GIS basert modell er utviklet for en mulighetsstudie, der det nå konkluderes med at bedre lokale vegtrafikkstøyberegninger må inn for å få en bedre presisjon i kartleggingen. Teknologi for reduksjon av klimagassutslipp Innenfor landbasert prosessindustri er innsatsen rettet mot prosesser og teknologi innenfor kraftkrevende industri (p.t. ferrolegering, silisiumkarbid og aluminium). Målsettingen er å bidra til mer klimagass-effektiv produksjon, dvs. mindre utslipp av klimagasser (ev. mindre netto forbruk av elektrisk kraft) pr. produsert enhet. Metodene som brukes er substitusjon av fossilt kull med biologisk eller inerte materialer, gjennvinning av produksjonsvarme til 154 MD Årsrapport Del II

6 kraftproduksjon og utvikling av helt nye energieffektive prosesser. Eksempelvis har Elkem i 2002 oppnådd resultater som indikerer at en mer miljøvennlig og energieffektiv (40 % reduksjon i kraftforbruket) aluminiumsproduksjon kan realiseres innenfor Norsk sokkel står for nærmere 20 % av de totale utslipp av klimagasser i Norge og utslippene øker. Hovedgrunnen er økende kraftbehov som, med unntak for Troll A, dekkes ved brenning av naturgass med lav virkningsgrad og derfor store utslipp av CO2. KLIMATEK bidrar aktivt til å utvikle mer CO2-effektiv kraftproduksjon offshore (mindre CO2 pr. produsert kraftenhet) og overføring av elektrisitet fra land. I 2002 bidrog KLIMATEK spesielt til BPs studie av elektrifisering av flere store felt i sydlige Nordsjøen. Dessverre viste det seg at realisering av denne muligheten ikke kan forsvares kommersielt uten betydelig offentlig støtte. Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi(samstemt) Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernsamarbeid Forskningsprogrammet Arktisk lys og varme (ALV) er avsluttet. Programmet, som ble finansiert av UFD i tillegg til MD, har over fem år satt i gang 33 forskningsprosjekter, inkludert 14 rekrutteringsstipend, og fem formidlingsprosjekter for til sammen 42 mill. kroner. Sluttrapport fra programmet foreligger i både norsk og engelsk utgave 2. På denne siden finnes også en lenke til publikasjonsliste fra ALVs prosjekter Resultatområde 9: Regional planlegging Regional utvikling Et prosjekt har gjennomført en komparativ analyse av det regionale plan- og virkemiddelsystemet i ulike land. Ambisjonen var å utvikle anvendbar kunnskap om hvordan plan- og virkemiddelsystemet reelt fungerer i ulike regioner i ulike land. Dette kan igjen brukes til å sette det norske systemet i perspektiv, og gi innspill til forbedringer. Studien har følgende hovedkonklusjoner: - Det regionale plansystemet fungerer lite instrumentelt i praksis. - Høy grad av kompleksitet og stadig omorganisering gjør plan- og virkemiddelsystemet lite oversiktlig. - EU-systemets ideologi, kombinert med regionenes finansieringsmuligheter til regionalt utviklingsarbeid, styrer strategier og tiltak mer enn lokale forhold og forutsetninger. - Plandokumentene i regionene er svært like med hensyn til strategier og mål, til tross for ulike situasjonsanalyser og visjoner. - Den institusjonelle strukturen i regionene forklarer delvis ulikheter i fylkeskommunens plandokumenter og virkemidler, men likhetene er sterke når vi ser totaliteten i regionens utviklingsarbeid. 2 Årsrapport Del II MD 155

7 Bolig og levekår Et prosjekt som handler om miljøriktige boligområder har hatt som mål å øke kunnskapen om hvilke kvaliteter som kan gjøre tette boligområder mer attraktive, spesielt for barnefamilier. Det argumenteres for at boligenes energibruk bør begrenses. Det norske boligidealet med store eneboliger mangler mye på å være bærekraftig, fordi både energiforbruket og arealforbruket er høyt. Forskerne peker på at fysisk fortetting i seg selv ikke kan løse energiog arealproblemene. En leilighet bruker generelt mindre energi enn en enebolig, men hvor bærekraftig et område er, er avhengig også av forhold knyttet til kollektivtilbudet, avstanden til servicefunksjoner og beboernes livsstil og boligvaner. Det pekes på viktigheten for å begrense bruken av energi og tomteareal til boligformål, på grunn av hensynet til grøntarealene, det biologiske mangfoldet og det globale klimaet. Boka Den nye kommunen Kommunal organisering i endring (Bukve og Offerdal red. 2002) er en stramt redigert antologi der en rekke forskningsbidrag fra Kommunelovprogrammet kaster lys over de omstillinger som har preget kommune-norge etter at Kommuneloven trådte i kraft. Artiklene i boka har både tatt for seg bakgrunnen for reformene, og hvordan reformene har påvirket politikere og ansatte i kommunene både i administrasjon og i tjenesteyting. Der organisasjonen har slack-ressurser og dominerende aktører ser omstillingsprosesser ut til å komme fortest i gang, mens evnen til å konkretisere og skape oppslutning ser ut til å bety mest for et positivt utfall av prosessen. I reformerte komitekommuner opplever politikerne å ha mistet makt til administrasjonen, og en årsak til dette ser ut til å være en asymmetri i informasjonstilgangen (all informasjon fra administrasjonen går gjennom rådmannen), samt at politikerne er lite fortrolige med rollen som overordnet strateg. Studier av politikerroller viser at de lokale folkevalgte er mer fortrolige med rollene som generalist og som partipolitiker. Forøvrig ser lokal kontekst og politisk kultur ut til å bety mer enn endring i formell struktur. Og kommuneadministrasjonen viser seg å være en kompleks organisasjon som ikke kan håndteres gjennom hierarkiske styringssignaler alene forskerne framhever her at organisasjon og institusjon må balanseres Resultatområde10: Kart og geodata Under dette resultatområdet hadde ingen forskningsaktiviteter støtte i Resultatområde 11: Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver Prosjektene under Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU) startet høsten Det er igangsatt aktiviteter på alle fire tematiske hovedområder og de tre tverrgående perspektivene, men hovedtyngden ligger på temaene Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser og Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling. Oppslutningen i de norske fagmiljøene er gledelig stor og den faglige kvaliteten er dokumentert ved stort sett meget positive ekspertvurderinger Resultater fra Strategiske institutt programmer (SIP) Forskningsrådet utarbeider en egen instituttrapport som inkluderer en nærmere rapportering på MDs institutter, NIBR, NILU, NINA, NIKU, NIVA og Jordforsk. Selv om det ikke foreligger endelige regnskapstall for 2002 ser det ut som om instituttene fortsatt har en anstrengt økonomisk hverdag. Bortsett fra Jordforsk er underskuddene fra 2001 redusert. Jordforsk har et underskudd på 8 mill. kroner som delvis skyldes avskrivninger på laboratoriedriften og et vanskelig driftsår. Det strategiske instituttprogramet Organiske miljøgifter, analyse, transport og miljøeffekter som ble startet i 2000 og hadde en årlig bevilgning på 0,8 mill. kroner, ble avsluttet i Programmet har etablert metodikk for å studere viktige nye problemstillinger innen feltet Organiske miljøgifter, spesielt bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser. Bromerte flammehemmere spres i relativt store kvanta, og norske myndigheter arbeider med en handlingsplan for å redusere dette problemet. Metodikken som er utviklet i dette strategiske instituttprogrammet har gjort det mulig å framskaffe data til grunnlaget for en slik handlingsplan. 156 MD Årsrapport Del II

8 Perfluorerte organiske forbindelser er en annen ny problemstilling. Slike stoffer er blant annet knyttet til rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, impregneringsmidler, brannslukningsmidler og brannslukningskjemikalier, noe som gjør det nødvendig å undersøke nivået i norske miljøer. Det strategiske instituttprogrammet har gjort dette mulig. Totalt sett er resultatene som er oppnådd, viktig for norske miljøvernmyndigheter i arbeidet med organiske miljøgifter. 6.2 Virksomhetsoversikt og regnskapstall Miljøverndepartementets bevilgning til Forskningsrådet for 2002 beløp seg til totalt 208,7 mill. kroner inkludert basisbevilgningene til miljøinstituttene. Bevilgningen ble fordelt som følger på Forskningsrådets virkemidler: forskningsprogrammer 122,8 mill. kroner infrastruktur 85,9 mill. kroner Utkvittering av føringer I henhold til departementets tildelingsbrev og føringer i St.prp.nr. 1 skulle bevilgningen til forskningsprogrammer i hovedsak dekke igangværende forskning og nye forskningsprogrammer innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde, samt strategiske fellesfunksjoner i Forskningsrådet. Videre skulle midlene fordeles på basis av Miljøverndepartementets styringsdialog med Forskningsrådet slik at prioriterte kunnskapsbehov i størst mulig grad dekkes. Forskningsrådet har fordelt midlene i henhold til departementets føringer, samt fulgt opp føringene knyttet til hvert enkelt resultatområde. Tabell 6.3 nedenfor viser hvordan bevilgningen fordeler seg på departementets 11 resultatområder. Tabell 6.2: Totalt budsjett. Fordeling etter resultatområder, kroner. Disp. Herav Forbruk Beregnet Overført Kap. Post budsjett fin.av totalt forbruk av til 2003 totalt dept. dept.fin. Forskningsprogrammer Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Overgjødsling og oljeforurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier Avfall og gjenvinning Klimaendringer, luftforurensning og støy 1) Internasjonalt miljøvernsamarbeid Regional planlegging Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver Sum forskningprogrammer Basisbevilgninger til miljøinstituttene Spesielle midler Sum totalt ) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov Som tabellen 6.3 viser har enkelte programmer et forbruk som er større enn disponibelt budsjett i For å få en effektiv utnyttelse av midlene og god framdrift i programmene ønsker Forskningsrådet å se programmenes inntekter og utgifter i forhold til hele programperioden, slik at eventuelt overforbruk det ene året blir dekket av et underforbruk andre år. Flere av programmene som har MD bevilgning har forsert sin framdrift. Årsrapport Del II MD 157

9 Tabell 6.3: Genrelle midler. Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departement), kroner Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregnet Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbruk av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Biologisk mangfold MU ,38 % UFD,LD,MD,UD,FID Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Marine ressurser og miljø MU ,00 % MD Villaks MU ,24 % MD Sum Friluftsliv Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Kulturminner og kulturmiljøer Landskap i endring MU ,39 % MD,LD,UD Overgjødsling og oljeforurensning Marine ressurser og miljø MU ,00 % MD Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Sum Helse- og miljøfarlige kjemikalier Miljø og helse MH ,41 % UFD,MD,HD,SD Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Sum Avfall og gjennvinning Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Klimaendringer, luftforurensning og støy Forurensning MU ,60 % MD,FID,LD,NHD Teknologi for reduksjon i klimagasser (KLIMA) 1) IE ,01 % NHD,OED,MD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU ,68 % 293 MD,LD,BFD,FIN,UFD Klima- og ozonspørsmål MU ,01 % UFD,MD Tverr- og flerfaglig forskning knyttet til klima MU ,53 % 470 MD Samf.fag. studier av energi,miljø og teknologi MU ,77 % OED,MD,FIN Sum Internasjonalt miljøvernsamarbeid Marine ressurser og miljø MU ,00 % 500 MD Polarforskning/NSF/Arktisk lys og varme MU ,02 % UFD,MD Sum Regional planlegging Bolig og levekår KS ,75 % 814 MD,KRD Kommuneloven KS ,14 % 622 UFD,MD,KRD Regional utvikling KS ,45 % 692 KRD,SD,LD,MD,FIN Byutvikling KS ,61 % MD,UFD,KRD,SD Sum Områdeovergripende virkemidler mv. Informasjon INFO ,00 % 580 MD,FID,LD,UFD,NHD Informasjon/ formidling/ publisering MU ,00 % MD,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering MU ,96 % 824 MD,UFD,UD Stimuleringstiltak og nettverksbygging MU ,95 % 844 MD,UFD,UD Rammebetingelser for bærekraft.utv. MU ,68 % MD,LD,BFD,FIN,UFD Planlegging/ utredning/ evaluering STR ,21 % 271 UFD,NHD,FID,LD,MD Sum Sum Instituttbevilgning Grunnbevilgning MU ,00 % MD,UD Strategiske instituttprogram MU ,00 % MD,UD Sum Sum totalt ) Inkl. andel på 10 mill. kr. overført fra OEDs ekstrabevilgning til CO 2 -håndtering av nov MD Årsrapport Del II

10 6.3 Spesielle midler til forskningsformål Tabell 6.4 viser inntektene fra departementet fordelt på kapittel og post utover bevilgningen til forskningsprogrammer og instituttbevilgninger, mens tabell 6.5 viser bevilgede og kostnadsførte beløp per program. Aktivitetene har et gjennomgående høyt forbruk. Tabell 6.4: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post, kroner. Inntekter Program/aktivitet Bevilget Kap. 1410, post 70 MU Stip.prog.for kvinnelige miljøvernforskere Kap. 1410, post 72 MU IIASA kontingent Kap. 1470, post 75 MU EU5 Strålevernprogram Sum Tabell 6.5: Bevilget og kostnadsført (totalt og herav departementet), kroner. Disp. Herav Forbruk Forbruk Beregn. Om- budsjett fin.av totalt totalt i forbr.av Finansierende råde totalt dept. prosent dept.fin. departement Rekr. kvinnelige forskere MU ,05 % 760 MD IIASA kontingent MU ,45 % MD,UFD EU5 Strålevernprogram MU ,74 % 787 MD,FID,LD,SHD,UD Sum Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere er et særtiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til miljøvernforskningen. Departementet vedtok i 2000 å avvikle ordningen. Det er også gjort analyser for å kunne bestemme alderen på radioaktivt nedfall (hvor lenge radioaktiviteten svevde i atmosfæren før den ble deponert på bakken). Alderen på nedfallet varierer mellom 90 og 800 dager, og stemmer godt overens med når de mest intense prøvesprengingsperiodene var. Det norske datamaterialet viser ingen tegn til at lokalt nedfall fra prøvesprengingene på Novaja Semlja har nådd norske områder. Dette betyr at nedfallet i Finnmark har vært mindre enn for eksempel nedfallet langs vestlandskysten. EUs Strålevernprogram. Norske miljøer innenfor strålevernsforskning har muligheten for å søke deltagelse i EUs Strålevernprogram på prosjekt til prosjekt basis. Til forskjell fra EUlandenes deltagere må norske deltagere betale sin egen andel av prosjektet fullt ut. Norges Forskningsråd har gjennom særskilte bevilgninger fra de ansvarlige departementer (5 mill. kroner i 2002 fordelt likt på FID, LD, MD, HD, UD) hatt ansvar for søknadsbehandlingen, oppfølging av prosjektene og sluttrapportering. I 2002 var det det ni prosjekter innenfor strålevernsforskning i EU 5. rammeprogram som mottok støtte. Tre av disse fortsetter i De andre avsluttes i 2002 og sluttrapporter vil foreligge i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) er et internasjonalt ikke-statlig forskningsinstitutt i Østerrike. 17 land er medlemmer av IIASA. Instituttet stimulerer til internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid med faglig fokus på miljø- og ressursstudier i et globalt endringsperspektiv. IIASAs stipendprogram»young Scientists Summer Program - YSSP gir lovende unge forskere en mulighet til å arbeide med sine hovedfagsoppgaver/ doktorgradsopplegg ved IIASA i sommermånedene. Det norske medlemskapet i IIASA ble evaluert i 2000 og ble videreført for en to-års periode med anbefaling om ny vurdering etter to år. Det arbeides fortsatt med å få flere norske forskere tilsatt ved IIASA. Situasjonen kan fremdeles forbedres betraktelig. Årsrapport Del II MD 159

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

6 Miljøverndepartementet

6 Miljøverndepartementet 6 Miljøverndepartementet 6.1 Sektoranalyse og utfordringer Miljøutfordringene samfunnet står overfor er i stadig større grad grenseoverskridende. Klimaendringer, langtransportert forurensning, spredning

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.

Workshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06. Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar

Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar Bærekraftig utvikling Statens koordineringsansvar 27. mai 2009 Avdelingsdirektør Bjarne Stakkestad Sekretariatet for bærekraftig utvikling Finansdepartementet Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND

TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND TILDELINGSBREV 2015 FOR NORSK KULTURMINNEFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. RESULTATKRAV OG FØRINGER TIL NORSK KULTURMINNEFOND FORDELT PÅ RESULTAT- OG VIRKEMIDDELOMRÅDER... 4 3. BUDSJETT

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet

Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

11 Barne- og familiedepartementet

11 Barne- og familiedepartementet 11 Barne- og familiedepartementet 11.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Samarbeid med mellom byggenæringen og Klif om substitusjon av miljøgifter Inger Grethe England, Sjefingeniør i Klif Visjon: Forurensningsfri framtid Norske miljømål

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer