INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2019

Transkript

1 Vår dato Vår referanse / Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Håkon Grimstad, Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2019 I tråd med styrets vedtak i sak oversender Norsk Helsenett SF med dette sine innspill til prosessen fram mot statsbudsjettet Innspillet er lagt ved som vedlegg 1 til dette brevet. Innspillet består av to hoveddeler. Del en omhandler konkrete forslag til økning i bevilgning til drift av grunnleggende tjenester i likhet med tidligere års praksis. Del to synliggjør utfordringer i forhold til tidligfase finansiering av store nasjonale prosjekter som ikke er fullfinansiert og hvor brukerfinansiering først er mulig på et langt senere tidspunkt. I tillegg reises det noen sentrale finansielle spørsmål rundt utviklingen av NHN til en framtidig nasjonal tjenesteleverandør for hele Helse- og omsorgssektoren. Saken ble behandlet i styremøte 8. desember Signert protokoll for innspillet vil bli ettersendt så snart styret har signert styreprotokollen. Av protokollen framkommer følgende vedtak: Med de endringer som fremkom i styremøtet, tar styret saken om innspill til statsbudsjett for 2019 til etterretning og gir sin tilslutning til at administrasjonen utformer og oversender innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med dette, samt at styrets leder i samarbeid med administrerende direktør ber om et møte med departementet for videre dialog. I henhold til vedtaket ber Norsk Helsenett SF samtidig om et møte med departementet så snart det er praktisk mulig for videre dialog. Med hilsen Norsk Helsenett SF Håkon Grimstad Administrerende direktør Postadresse: Postboks 6123, 7435 Trondheim Besøksadresse: Abels gate 9, 7030 Trondheim Tlf.: Faks: E-post: post@nhn.no Foretaksregisteret NO MVA 1 av 2

2 Norsk Helsenett SF Vår dato Vår referanse / Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Antall vedlegg: 1 2 av 2

3 Styresak Innspill til statsbudsjett 2019 revidert gjennomgang

4 Saken gjelder Innspill til statsbudsjettet 2019 og finansiering av fremtidige oppgaver. Bakgrunn I tråd med tidligere praksis foreslås at Norsk Helsenett (NHN) oversender innspill til statsbudsjettet for året etter påfølgende år. Gjennom budsjettinnspillet ønsker NHN å bidra til en videre styrking av den digitale samhandlingen i helseog omsorgssektoren og derigjennom bidra til å realisere regjeringens mål på IKT-området i sektoren. Innspillet er delt i to hoveddeler. I første del tar vi opp konkrete forslag til økning i bevilgning til drift av grunnleggende tjenester, i likhet med tidligere års saker. I sum utgjør vårt konkrete forslag til innspill en bevilgning over statsbudsjettet i 2019 på 275,4 millioner kroner. Dette utgjør en økning på ca. 89,8% i forhold til forslag til budsjett for I del to reiser vi utfordringer i forhold til tidligfase finansiering av store nasjonale prosjekt som ikke er fullfinansiert og hvor brukerfinansiering først er mulig på et langt senere tidspunkt. I tillegg reiser vi noen sentrale finansielle spørsmål rundt utvikling av NHN til en framtidig nasjonal tjensteleverandør for hele helseog omsorgssektoren. 1. Konkrete innspill til statsbudsjettet 2019 Nærmere om innspillet til statsbudsjettet 2019 Dette kapittelet adresserer behovet for en styrking av finansieringen av sentrale tjenester som allerede er etablert. Dette er tjenester som ble fullfinansiert over statsbudsejtt initielt, men hvor både omfang og kvalitet, og dermed også kostnadene, har hatt en betydelig vekst siden løsningene ble lansert, uten at budsjettildelingen er endret. Utgangspunktet er at NHN skal settes i stand til å realisere regjeringens mål på IKT-området, herunder forventningene om en stabil og sikker IKT-infrastruktur, drift av nasjonale tjenester og en optimal informasjonssikkerhet. Av styrende dokumenter framgår det at NHN skal bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til det beste for pasienter og befolkningen for øvrig. NHN skal sørge for effektiv drift av nasjonale e-helsetjenester i tråd med brukerbehov og med høy tilgjengelighet. NHN skal også ivareta personvern og informasjonssikkerhet i nasjonale e-helsetjenester statsforetaket har ansvaret for og i den nasjonale infrastrukturen. Samtidig skal NHN bidra til at nasjonale digitale løsninger som er utviklet blir testet og tatt i bruk av alle aktørene i helseog omsorgssektoren. Det innebærer blant annet å levere en hensiktsmessig og sikker infrastruktur til alle deler av helseog omsorgstjenesten, samtidig som vi skal understøtte utvikling av en sunn sikkerhetskultur gjennom vår rolle som helseog omsorgssektorens felles kompetansesenter for informasjonssikkerhet. Konkretisering Som det er påpekt i tidligere års framlegg er det viktige driftsområder som er underfinansiert, og hvor hverken tjenesteeier (Direktoratet for e-helse) eller NHN har tilstrekkelig finansiering. Så langt har det latt seg løse ved at NHN har tatt den største delen av finansieringen ved en viss grad av omfordeling av tildelte midler, samt en til dels betydelig bruk av egne midler. Dette er i økende grad en utfordring, og vil ikke være bærekraftig på sikt. Det er også verdt å minne om at dette gjelder tjenester som er svært sentrale,og som det ikke er mulig å redusere eller avvikle. De områdene som ligger til grunn for årets budsjettfremlegg er i hovedsak de samme som har inngått i tidligere års budsjettfremlegg, og omhandler: Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 2 av 7

5 Forvaltning av elektroniske meldinger Informasjonssikkerhet (HelseCERT og FIA informasjonssikkerhet) IKT infrastruktur Drift av IKT tjenester Medlemsavgift kommuner Forvaltning av elektroniske meldinger I forlengelsen av programmet for utbredelse av elektroniske meldinger som ble avsluttet i 2014, er det etablert et forvaltningsregime for meldingsutveksling. Dette er i tråd med Helseog omsorgsdepartementets oppdrag og sikrer videre forvaltning og utvikling, noe som også er sterkt ønsket av kommunene. Det er fortsatt nødvendig å legge til rette for videre utvikling av elektronisk samhandling, samt for nye IKT-satsninger i kommunesektoren innenfor områder som informasjonsdeling og velferdsteknologi. Videreutvikling av godkjenningsordningen for den meldingsbasert samhandlingen, bl.a. gjennom bruken av valideringsmodulen, samt økt bruk av testsenteret vil også kreve økte ressurser. For å innfri forventningene gjennom oppdraget må vi ivareta utviklings- og endringsbehov i Meldingsvalidatoren samt opprettholde og utvikle sektorens behov for utredning og vurdering av tiltak. Videre må vi ivareta drift av testsenter samt følge opp veilednings-, koordineringsog kontroll-/sertifiseringsoppgaver knyttet til innføring, utfasing, vurdering av nye behov og korrekt bruk av meldinger. Dette innebærer at ressursbehovet ikke vil avta med det første, tvert i mot beregner vi at kostnadene til innsatsfeltet vil øke med ti MNOK fra dagens åtte millioner kroner til 18,0 millioner kroner. Grunnlaget for økningen på ti millioner kroner er dels en utvidelse på totalt sju årsverk hvorav tre allerede er rekruttert i 2017 og to til kommer i 2018 og en i Disse sju årsverkene betyr en kostnadsvekst på drøyt sju millioner. I tillegg kommer tre millioner til videre utvikling og drfit av meldingsvalidatoren og godkjenningsordningen. Informasjonssikkerhet Arbeidet med nasjonale tiltak basert på nasjonal strategi for informasjonssikkerhet og nasjonal e-helsestrategi med tilhørende handlingsplaner videreføres inn i Videreutvikling av HelseCERT er en prioritert oppgave i tråd med dette. Dette innebærer et enda sterkere proaktivt fokus for å gjøre aktørene bedre rustet til å håndtere de sikkerhetsmessige utfordringene vi står overfor. Dette krever økt aktivitet i tillegg til videreutvikling av metodikk og samhandling. Trusselbildet og angrepsflaten vil øke med innføring av mobile løsninger, velferdsteknologi og ulike typer sensorer for medisinske målinger. Dette vil kreve betydelig økt fokus fra HelseCERT. Vi forventer videre at innføring av NIS direktivet vil medføre økt rapportering og bruk av sektorvise responsmiljøer. Interessen og behovet for inntrengingstester i sektoren er kraftig voksende, noe vi merker i form av økt etterspørsel til HelseCERT. Veksten i typer og antall oppgaver fordrer en økning i ressursbehovet på inntil tre årsverk selv om vi utfører mer oppgaver pr. innsatsfaktor i dag enn tidligere. Denne bemanningsøkningen innebærer en kostnadsøkning på ca. tre millioner kroner. IKT infrastruktur og drift av IKT tjenester Vi skal ivareta nasjonale interesser knyttet til drift og utvikling av IKT infrastrukturen i helseog omsorgssektoren, herunder drifte og utvikle ulike registre som er viktig for samhandlingen og pasientbehandlingen. Norsk Helsenett skal fortsatt ha ansvar for drift av nasjonale tjenester som helsenorge.no, Kjernejournal, Personlig helsearkiv (PHA), Farm 2 1, 1 Sharepoint farm som benyttes for flere nettsider og for ulike deler av spesialisthelsetjenesten (Helse-Midt, Helse-Nord, Helse-Vest) samt for Helsedirektoratet, Helfo og Direktoratet for E-Helse. Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 3 av 7

6 reseptformidleren (eresept), HelseID, nasjonale medisinske kvalitetsregistre og de fleste av de nasjonale helseregistrene. For tjenesten helsenorge.no opplever NHN stor vekst knyttet til nye funksjoner og økt bruk. Dette medfører både økt ressursbehov og økte hardwarekostnader. I tillegg vil et sannsynlig fremtidig teknologibytte medføre økte kostnader. Ved en eventuell innføring av georedundans vil kostnadene øke ytterligere. Merkostnadene til drift av Helsenorge.no anslås til åtte millioner kroner i Ca. fem millioner kroner er knyttet til økt ressursbehov, mens resterende tre millioner kroner er økte hardware- og lisenskostnader. Merkostnader knyttet til drift og forvaltning av Farm 2 medfører en ytterligere kostnadsvekst på fire millioner kroner som er en dobling fra dagens nivå. Økningen består av lisenskost på en million kroner som i dag faktureres Direktoratet for e-helse og tre millioner kroner til økt hardware og timekost for ny teknologisk løsning. Kostnadene for Personlig helsearkiv (PHA) har sunket, og bevilgningen kan reduseres fra to millioner kroner til en og en halv million kroner. Forvaltning av e-resept medfører en kostnadsøkning som er estimert til minst elleve millioner kroner. Ti millioner kroner tilsvarer den bevilgningen som tidligere ble tildelt NHN, men som i i 2017 ble overført til Direktoratet for e-helse. Når vi nå overtar ansvaret for e-resept må midlene føres tilbake til NHN. Resterende en million kroner er knyttet til økt ressursbruk i forbindelse med forvaltning. Det er etablert to nye tjenester som understøtter samhandling i sektoren, Digital dialog fastlege (DDFL) og Digi helse hvor kostnadsestimatene er hhv. en og en halv million kroner og en million kroner. Kostnadene er knyttet til økt ressursbehov samt økt hardware- og lisenskostnader og vi har per i dag ikke dekning for disse utgiftene. Drift av HelseID og arbeid med Velferdsteknologisk knutepunkt er nye tjenester som er estimert til å øke kostnadene våre med tilsammen 20,0 millioner kroner, hhv. ti millioner hver. Det anslås også at Helsedataprogrammet vil innebære kostnader i størrelsesorden fem millioner kroner knyttet til økt ressursbehov samt hardware- og lisenskostnader. Justering av kommunenes medlemsavgift i Helsenettet I framlegget til statsbudsjett for 2018 er det foreslått å endre kommunenes medlemsavgift for tilknytning til Helsenettet fra en betalbar tjeneste som forvaltes og innkreves av NHN, til et nedtrekk over statsbudsjett som går direkte til NHN. Fordelen med dette er at tjenesten blir en "ikke-økonomisk" tjeneste som dermed faller utenfor konkurransereglene. Utfordringen er at det er en risiko for at kommunenes samlede bidrag til felleskapet blir stående på et allerede for lavt nivå, eller til og med kan bli en salderingspost. Med en bevilgning på 32,6 millioner kroner i 2018 betaler kommunene i underkant av 20% av den totale medlemsavgiften (spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører betaler ca 40% hver). Modellen som har ligget til grunn for beregning av medlemsavgift i kommunesektoren har i tillegg utspilt sin rolle. Dels fordi den la for ensidig vekt på innbyggerantall, og dels fordi den ikke fanget opp demografiske endringer eller forandringer i kommunestrukturen. Det siste har medført at kommunesektoren gradvis har betalt en lavere relativ andel av medlemsinnbetalingene sammenlignet med andre helseaktører. Det er derfor ønskelig at kommunenes andel justeres slik at de betaler en avgift på lik linje med andre aktører på Helsenettet. Det foreslås derfor at nedtrekket økes fra foreslått 32,6 mnok i 2018 til 70 mnok i På denne måten vil de tre hovedgruppene av medlemmer betale tilnærmet samme avgift. Vi vil foreslå at avgiften ikke reduseres for hhv spesialisthelsetjenesten og øvrige aktører, men at økningen benyttes til avsetning for bruk til nasjonale satsninger, eventuelt til dekning av underfinansierte tjenester ref over. Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 4 av 7

7 Vi vil be departementet om et møte for å gjennomgå budsjettframlegget, og der vil vi også redegjøre for prioritering ved behov. Tidligere bevilgninger og forslag til budsjett 2019 fremgår av tabellen under * ** 2019 Elektronisk meldingsutveksling 30 28,7 28,7 29,1 39,1 Informasjonssikkerhet *** 25 25, ,4 43,4 IKT-infrastruktur og drift av nasjonale tjenester *** 65,1 54,1 56,9 57,9 122,9 Kontingent fra kommunenes rammetilskudd ,6 70,0 Sum 120,1 107,8 110,6 145,1 275,4 * Samlet bevilgning for 2015 er nedjustert med 0,1 millioner kroner etter dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. ** Forslag til bevilgning 2018; Prop 1 S Fordelingen i 2018 er indikativ. *** Økning i FIA midler på 30 millioner kroner er inkludert med 15 millioner kroner i informasjonssikkerhet og 15 millioner kroner i IKTinfrastruktur og drift av nasjonale tjenester FIA-prosjektet Vi anbefaler bevilgningen av FIA midler øker fra dagens 20 millioner kroner til 50 millioner kroner for å sikre gjennomføring av de tiltakene prosjektet nå har skissert. FIA prosjektet er et av de viktigste og mest effektive tiltakene for forbedring av samhandlingen på tvers av sektoren, og hvor det fortsatt ligger til rette for betydelige gevinster i forhold til innsats. 2. Finansielle utfordringer på kortere og lengre sikt Utgangspunktet NHN ble etablert som statsforetak den , og i løpet av høsten 2009 ble ansatte og verdier i det tidligere NHN AS overført til statsforetaket. Selskapet hadde på dette tidspunktet med seg en oppspart kapital på ca 60 MNOK. Statsforetaket har ikke blitt tilført ytterligere kapital ut over de prosjektmidlene som har fulgt oppgaver tildelt over statsbudsjettet. Alle investeringer og all utvikling selskapet har gjennomført siden, har skjedd ved bruk av egne midler, eksempelvis utbyggingen av nytt nasjonalt og regionalt stamnett. Dette har vært mulig fordi oppspart kapital har gitt oss et finansielt handlingsrom. I dag er det en tilgjengelig kapital som i gjennomsnitt ligger på ca. 150 MNOK (inklusive 100 MNOK i kassakreditt). I enkelte utgiftsintensive perioder har vi (i august i år i forbindelse med momsinnbetaling) for første gang i selskapets historie hatt en negativ likviditet slik at vi har trukket på kassakreditten. Hoverdårsaken til denne situasjonen er kostnader forbundet med etablering av felles tjenestesenter. Dette er godt beskrevet i tidligere skriftlig og muntlig kommunikasjon med departementet og gjentas ikke videre her. Der er også en likviditetsmessig utfordring at antall ansatte har økt med mer enn 100 % bare de siste to årene. Totalt sett betyr det at vår robusthet for å håndtere svingninger i forholdet mellom løpende inntekter og utgifter er svekket. Nye løsninger fordrer tidligfase finansiering I tillegg til den grunnleggende svekkede likviditeten i selskapet er NHN i en situasjon hvor det fra svært mange hold forutsettes at vi er samarbeidspart og initiell (med)finansiør av ulike initiativ og hvor inndekning av investeringene er uavklart. Dette gjelder en rekke mindre aktiviteter hos de fleste av våre kunder; det være seg aktører i den sentrale helseforvaltningen, spesialisthelsetjenesten eller kommunene. Disse aktivitetene er det gjennomgående viktig å få gjennomført, og det forventes at NHN som en profesjonell tjenestetilbyder investerer for å utvikle dette tjenestetilbudet. Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 5 av 7

8 I tillegg til alle små og viktige tiltak, kommer flere store programmer hvor det forventes at vi spiller en aktiv rolle fra en tidlig fase, og hvor vi selv må forvente å dekke alle initielle kostnader, og hvor en hver form for tilbakebetaling gjennom tjenesteprising ligger langt fram i tid. Dette gjelder særlig Velferdsteknologiprogrammet, Helsedataprogrammet, "Én innbygger én journal" og "Helseplattformen". De fire store prosjektene som er nevnt over er aktiviteter hvor det vil ta lang tid før det er mulig å etablere en brukerfinansiering, og en oppstartskapital er således helt nødvendig for at NHN skal kunne drifte og forvalte disse løsningene framover. Finansieringsbehovet vil materialisere seg innenfor ulike områder og krever satsning knyttet til blant annet: - Programmene (investeringer, kompetanse) - Metainvesteringer (NHN må bygge kompetanse i egen organisasjon) - Ustyr (fysisk infrastruktur) Det kan være aktuelt å se for seg ulike typer finansiering, f.eks. - Kapitalinnskudd - Lån (kassekreditt og annen langsiktig gjeld) - Leasing - Statlige lån - Tilskudd Det må også etableres rammebetingelser som gjør oss i stand til å etablere ulike modeller for tjenestepris som sikrer en balansert, bærekraftig og forutsigbar samfinansiering / brukerfinansiering. Alle disse spørsmålene er godt og grundig presentert i rapporten "Finansieringsmodell for nasjonale e-helsetiltak" (vedlegg 1), som direktoratet for ehelse har utarbeidet og overlevert Helse-og Omosorgsdepartementet. Nasjonal Tjenesteleverandør De finansielle utfordringen har i de siste ukene blitt ytterligere aksentuert gjennom det nasjonale eheslestyret (NEHS) sin tilslutning til Direktoratet for e-helses rapport om framtidig organisering av ehelse hvor NHN blir pekt på som utgangspunkt for en nasjonal tjenesteleverandør, jfr rapporten "IKT-organisering i helseog omsrogssektoren" (vedlegg 2). Det å etablere en ny nasjonal tjenesteleverandør med utgangspunkt i NHN vil være en krevende øvelse. Det gjelder selskapets kompetanse, organisering og innretting og det er tvingende nødvendig å sikre en solid finansiell forankring. Det kan skje gjennom en rekke ulike former, men man kan ikke forvente at det skal skje gjennom dagens kapital- og inntektssituasjon. Det vil fordre tilgang til kreditter i en helt annen størrelsesorden enn de 100 MNOK som vi i dag har i kassakreditt. I tillegg til nødvendige økonmiske rammebetingelser er det også nødvendig å sikre et en nasjonal tjensteleverandør har handlingsrom i forhold til juridiske rammebetingelser. Det er i denne sammenheng verdt å minne om at behovet for både økonomiske og juirdiske rammebetingelser er uavhengig av hvilket selskap som settes til å utføre oppgaven. Det er altså ikke et problem knyttet spesifikt til NHN. Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 6 av 7

9 Videre arbeid Vi anbefaler at administrasjonen utarbeider et brev på basis av denne saken som oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. I etterkant og på basis av brevet foreslås videre at styrets leder i samarbeid med administrerende direktør tar initiativ til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere mulige tiltak på kort og noe lengre sikt. Forslag til vedtak Styret tar saken om innspill til statsbudsjett for 2019 til etteretning og gir sin tilslutning til at administrasjonen utformer og oversender et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet i tråd med dette, samt at styrets leder i samarbeid med administrerende direktør ber om et møte med departementet for videre dialog. Styrepapir Norsk Helsenett SF Side 7 av 7