SØRLANDETS FAGSKOLE STUDIEPLAN BARSEL- OG BARNEPLEIE

Transkript

1 SØRLANDETS FAGSKOLE STUDIEPLAN BARSEL- OG BARNEPLEIE

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Formål med fagskoleutdanning Aktuelle arbeidsfelt Læringsutbyttebeskrivelser Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Opptak Vurdering og eksamen Disiplinære sanksjoner Klage og klagebehandling Dokumentasjon Andre bestemmelser Organisering Studietid og studiets omfang Studiets omfang Arbeidsformer pedagogisk opplegg Vurdering Avsluttende vurdering Studieplan og studieinnhold Barsel- og barnepleie Vektlagte prinsipper Læringsutbytte etter endt utdanning Innhold i utdanningen Barsel- og barnepleie Emne 1: Grunnleggende kunnskap om helse- og sosialfaglig arbeid Emne 2: Svangerskapet Emne 3: Fødsel og barseltid Emne 4: Det premature barnet Emne 5: Barnesykepleie Emne 6: Hovedprosjekt Praksis Praksisperiode Praksisperiode Vedlegg Vedlegg 1: Hovedprosjekt Vedlegg 2: Praksis

3 7.3 Vedlegg 3: Avsluttende eksamen Vedlegg 4: Samlet oversikt over pensumlitteratur og nettsider Anbefalt tilleggslitteratur

4 1.0 Innledning Fagskoleutdanningen i Barsel- og barnepleie er en ettårig utdanning organisert som deltidsstudium over 2 år. Utdanningen omhandler svangerskap, fødsel- og barseltid, premature barn, og barnesykepleie 0-18 år. Studieplanen er utarbeidet i samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og nasjonal plan i Barsel- og barnepleie som er utarbeidet av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne studieplanen. Godkjenning av utdanningsplaner foretas av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). 2.0 Formål med fagskoleutdanning Fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag er nært knyttet til arbeidslivets behov og har som mål å styrke fagarbeideres kompetanse for å møte nye og utvidede arbeidsoppgaver. Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid, samt brukergrupper som forventer kvalitet og medvirkning krever en kontinuerlig utvikling av kompetanse og tjenester. En aktuell og kvalitativt god fagskoleutdanning sikres gjennom dialog med fagfeltet. Hovedmålsettingen for fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene skal etter gjennomført utdanningen ha lagt et grunnlag for livslang læring. 2.1 Aktuelle arbeidsfelt Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie kvalifiserer for arbeid: På sykehus ved føde- og barselavdeling, nyfødtintensiv og barne- og ungdomsavdeling. I kommunehelsetjenesten i avlastningsbolig for barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne, barnebolig, mor/barn institusjon og helsestasjon Med syke barn/ungdom og barn/ungdom med funksjonshemming i barnehage, asylmottak eller skole Som personlig assistent for barn/ungdom 3.0 Læringsutbyttebeskrivelser Fagskole med ett- års varighet er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen Barsel- og barnepleie følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre nivåer: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre nivåene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet. Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes: Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative ferdigheter. 4

5 Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 4.0 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole er publisert på Kapittel 1: Generelle bestemmelser Kapittel 2: Opptak Kapittel 3: Vurdering og eksamen Kapittel 4: Disiplinære sanksjoner Kapittel 5: Klage og klagebehandling Kapittel 6: Annullering av eksamen m.m. Kapittel 7: Dokumentasjon Kapittel 8: Avsluttende bestemmelser 4.1. Opptak Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 2-1 Søknad 2-2 Generelt opptaksgrunnlag 2-3 Opptak på grunnlag av realkompetanse (ikke aktuelt for barsel- og barnepleieutdanningen) 2-4 Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning 2-5 Poengberegning og rangering ved opptak 2-6 Innpassing og fritak 2-7 Krav til politiattest 2-8 Politiattest med merknad 2-9 Skikkethetsvurdering For opptak til fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie kreves fullført videregående opplæring fra studieretning for helse- og oppvekstfag. Fagbrev/autorisasjon som gir grunnlag for opptak: Helsefagarbeider Hjelpepleier Opptak, poengberegning og rangering gjøres av en egen opptaksnemnd, som består av fagskolens studieledere og rektor. Rektor leder opptaksnemnda og fatter vedtak om opptak. Poengberging og rangering ved opptak er beskrevet i 2-5 i fagskolens forskrift. 5

6 4.2 Vurdering og eksamen Vurdering og eksamensordning er beskrevet i kapittel 3 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Vurderingsordningene skal være i samsvar med utdanningens læringsutbyttebeskrivelser, temaer, samt lærings- og vurderingsformer. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 3-1 Vurdering 3-2 Vurderingsformer 3-3 Karaktersystem 3-4 Emnevurdering 3-5 Rett til å gå opp til eksamen 3-6 Gyldig fravær ved eksamen 3-7 Utsatt eksamen og forbedringseksamen 3-8 Gjennomføring av eksamen etter avbrutt studium 3-9 Eksamen under særlige vilkår 3-10 Sensur 3-11 Fusk eller forsøk på fusk 4.3 Disiplinære sanksjoner Ordninger ved disiplinære sanksjoner er beskrevet i kapittel 4 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 4-1 Utestengning og bortvisning 4.4 Klage og klagebehandling Klager skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Sørlandets fagskole har beskrevet ordninger ved klager i kapittel 5 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 5-1 Klageordning og klageorgan 5-2 Fremgangsmåte og frister 5-3 Klage på formelle feil ved eksamen 5-4 Rett til begrunnelse. Klage over karakterfastsetting 5-5 Uttalerett ved vurdering av disiplinære sanksjoner 4.5 Dokumentasjon Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 7 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 7-1 Vitnemål 7-2 Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål Når studenten har bestått alle emner generes vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. 6

7 Vitnemålet skal inneholde: Skolens navn og år for fullført utdanning Det overordnede læringsutbyttet Emner NKR nivå og kvalifikasjon som oppnås (fagskole 1) Karaktersystemet som benyttes (A F «bestått» / F «ikke bestått») Antall fagskolepoeng Avsluttende vurdering /eksamenskarakterer Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner får utstedt karakterutskrift. 4.6 Andre bestemmelser Andre bestemmelser er beskrevet i kapittel 6 og 8 i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Sørlandets fagskole. Fagskolens forskrift inneholder følgende beskrivelser og ordninger: 6-1 Annullering av eksamen 8-1 Mindre endringer i forskriften 8-2 Ikrafttredelse 5.0 Organisering Studieplanen Barsel- og barnepleie revideres årlig. I tillegg til studieplanen blir det utarbeidet en periodeplan for hvert semester som gir studentene utfyllende informasjon om fremdrift i studiet, obligatoriske arbeidskrav, datoer for prøver, emneoppgaver og eksamen. Periodeplanen er tilgjengelig for studentene på skolens læringsplattform. 5.1 Studietid og studiets omfang Sørlandets fagskole tilbyr fagskoleutdanningen Barsel- og barnepleie som deltidsstudier over 2 år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, praksis, tid til evaluering, ekskursjoner, øvingstid og individuelt arbeid. Studie i Barsel- og barnepleie består av et grunnlagsemne, fem fordypningemner og praksis. Grunnlagsemnet er lik i alle studieplaner innen helse- og oppvekstfag og omhandler etikk, kommunikasjon, psykologi, sosiologi og samfunnsfag. Fordypningsemnene er spesifikke for de enkelte fordypninger. Fordypningsemnene i utdanningen er organisert slik at de følger en naturlig utvikling fra svangerskap, fødsel og barseltid til vanlige sykdommer og behandling, og omsorg for det syke barnet og dets pårørende. Utdanningen har to praksisperioder fordelt på føde/barsel og større barn. Hvert emne består av spesifikke temaer som er aktuelle for emnets innhold for å sikre at studenten oppnår beskrevet læringsutbytte. Det overordnet læringsutbytte studenten skal ha etter endt utdanning er styrende for utforming av læringsutbytte for de enkelte emnene. Emne hovedprosjekt er en fordypningsoppgave som er praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens emner. Hovedprosjektet gjennomføres når alle andre emner og praksis er bestått. 7

8 Studiet har følgende oppbygning EMNEOVERSIKT Fagskolepoeng Antall uker normert tid Antall uker deltid over 2 år Emne 1 (00HH07A) Grunnleggende kunnskap om helse- oppvekt og sosialfaglig arbeid 14 7 uker 14 uker Emne 2 (00HH07B) Svangerskapet 3 2 uker 4 uker Emne 3 (00HH07C) Fødsel og barseltid 19 7 uker 14uker Emne 4: (00HH07D) Premature barn 3 2 uker 4 uker Praksis Føde- og barselavdeling (3 +7 uker) 10 uker Emne 5: (00HH07E) Barnesykepleie 11 5 uker 10 uker Praksis Barnesykepleie 4 uker Emne 6(00HH07F) Hovedprosjekt 10 6 uker 12 uker Totalt uker 72uker 5.2 Studiets omfang Oversikt over antall timer det forventes at studenten bruker på studiet. Emne Fulltid Uker deltid over 2 år Timer lærerstyrt undervisning Timer til veiledning av arbeidskrav og emneoppgaver Veiledning praksis og hovedprosjekt Forventet selvstudietid Arbeidsmengde totalt Emne 1: 7 uker 14 uker Emne 2: 2 uker 4 uker Emne 3: 7 uker 14 uker Emne 4: 2 uker 4 uker Emne 5: 5 uker 10 uker Emne 6: 6 uker 12 (Hovedprosjekt) uker Praksis 14 uker 300 timer Totalt inkludert 72 praksis uker

9 5.3 Arbeidsformer pedagogisk opplegg Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studie skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for egen læring. Gjennom studie legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk problemløsning, selvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og faglig ledelse. Et viktig fokus i studiet er å se faget i et bredere samfunns- og miljøperspektiv og kunne foreta etiske vurderinger. Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I studiet benyttes i hovedsak arbeidskrav med tverrfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Andre metoder som brukes er veiledning, logg, dialogundervisning, forelesning, samtale- og arbeidsgrupper, rollespill, film med påfølgende diskusjoner og nettstøtte ved bruk av Fronter. Det legges vekt på skape godt læringsmiljø for studentene. I den sammenheng arrangeres det oppstartsuker med fokus på relasjonsbygging, studieteknikk og datakunnskap. Det gjennomføres også en kartleggingssamtale med hver enkelt student for å avklare forventninger og eventuelle behov for særskilt tilrettelegging. Arbeidskrav I hvert emne arbeider studentene med arbeidskrav. Arbeidskrav er praksisnære, bygger på tema og læringsutbytte i emnene og bidrar til en læringsprogresjon mot emneoppgavene/eksamen. Arbeidskravene bygger på hverandre slik at de ulike tema det arbeides med kan videreføres og videreutvikles i neste oppgave. Hensikten er at studenten skal oppleve sammenheng og helhet i læringsprosessen. Arbeidskravene kan være muntlige, skriftlige, praktiske, eller en kombinasjon av dette. Det gis muntlig eller skriftlig veiledning og vurdering. Studentens egen vurdering av faglige og etiske problemstillinger, og læringsutbytte vektlegges i veiledning. Antall arbeidskrav vil variere avhengig av emnets temaer og omfang. Arbeidskrav spesifiseres i periodeplaner som utgis av faglærer. Egenrefleksjon Ved slutten av hvert emne skal studenten skrive et refleksjonsnotat om eget læringsutbyttet som leveres i arbeidsmappen for det enkelte emne. Praksis I praksis utvikles ferdigheter og holdninger som ikke kan læres andre steder enn i den praktiske virkeligheten. I praksis skal studenten identifisere problemområder, etiske problemstillinger og utvikle evne til refleksjon. Veiledning Gjennom studiet får studentene god veiledning og oppfølging både individuelt og gruppevis. Læreren har en viktig rolle knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring ved å gi studenten veiledning underveis i arbeid med arbeidskrav, emneoppgaver og praktisk arbeid. Veiledning vil bli gitt muntlig og/eller skriftlig via læringsplattformen. Veiledningen skal bidra til at studentene ser sammenheng mellom teori og praksis og styrker studentens refleksjon i eget arbeid. 9

10 Forelesninger Forelesninger er en undervisningsform som egner seg godt til presentasjon av basiskunnskaper. Denne form for undervisning vil være mer eller mindre vektlagt alt etter hvordan studiet er organisert. Eksterne forelesere/ekskursjoner Skolen benytter eksterne forelesere med spesiell kompetanse, både teoretisk og praktisk, innen aktuelle fagområder. Lærerne samarbeider med eksterne foreleser om faglig innhold og arbeidsformer. Ekskursjoner til næringslivet og andre læringsinstitusjoner blir benyttet. Skolen deltar også på aktuelle eksterne kurs. Ansvar for egen læring Et viktig pedagogisk prinsipp er at studentene har ansvar for egen læring. Lærerens rolle blir å tilrettelegge for læring og støtte / veilede studentene i læreprosessen. Dette krever at studentene er bevisste i forhold til læreprosesser og egne læringsbehov. Læringsplattformen Sørlandets fagskole benytter elektronisk læringsplattform. Den enkelte student får sin egen elektroniske arbeidsmappe der studenten og faglærere kommuniserer med hverandre. På læringsplattformen gjøres lærestoff tilgjengelig og arbeidskrav lastes inn for tilbakemelding og vurdering. Periodeplaner og annen aktuell informasjon legges også ut sammen med intern informasjon fra skolen, kvalitetssystem og aktuelle skjemaer. Selvstudium Der studietiden ikke er timeplanlagt, forventes det at studentene nytter denne tiden til arbeid med oppgaver og litteraturstudier knyttet til de ulike emneområdene. 5.4 Vurdering Vurdering fremmer kontinuerlig læring og utvikling hos studenten. Nasjonal plan, generell del, gir retningslinjer for hvordan vurdering skal gjennomføres for å sikre at studentene får et likeverdig tilbud. Vurderingsformene er i samsvar med utdanningens læringsutbytte, samt arbeids- og læringsformer. Det utarbeides vurderingskriterier for læringsutbytte i de enkelte arbeidskrav, avsluttende emneoppgaver og eksamen. Vurderingsgrunnlag Det foretas en helhetlig vurdering av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) som studentene tilegner seg i hvert emne. Praksisperioden vurderes innenfor de rammer som gjelder for denne. Underveisvurdering Underveisvurdering kan være både muntlig og skriftlig. Underveisvurdering skal gi studentene og lærerne informasjon om faglige utvikling slik at veiledningen kan tilpasses i forhold til studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering i emner Hvert emne skal sluttvurderes med en emnekarakter. Sluttvurderingen skal dokumentere studentens helhetlig kompetanse knyttet til emner og læringsutbytte. 10

11 Formål med vurdering å informere studenten, læreren, praksisveileder og opplæringsstedet underveis om hvor langt studenten har kommet i utvikling i forhold til sluttkompetanse å veilede, motivere og utvikle studenten faglig og personlig å informere arbeidsgiver og samfunnet hvilken kompetanse studenten har nådd Avsluttende vurdering Avsluttende emneoppgave i emne 1-5 Emne 1 5 avsluttes med en emneoppgave. Emneoppgavene bygger på de temaene som studentene har arbeidet med i arbeidskravene. Alle arbeidskrav innen emnene må være bestått før emneoppgaven kan gjennomføres. Emneoppgavene vurderes med bokstavkarakterer. Hovedprosjekt, emne 6 Emnevurdering gjøres på grunnlag av hovedprosjektets fordypningsoppgave. Hovedprosjektet vurderes med bokstavkarakter. Praksis Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. For å bestå praksis må alle arbeidskrav i praksis være godkjent og praksis være bestått. Det benyttes eget vurderingsskjema for praksis. Ved fravær utover 10 % vurderes praksis til ikke bestått. Avsluttende eksamen Alle emner og praksis må være gjennomført og bestått før avsluttende eksamen kan avlegges. Avsluttende eksamen er individuell. Eksamen tar utgangspunkt i hovedprosjektets tema og problemformulering. I tillegg utleveres en utfordring aktuell for fagfeltet Barsel- og barnepleie knyttet opp mot læringsutbyttet etter fullført fagskoleutdanning. Avsluttende eksamen vurderes med bokstavkarakter. For utfyllende informasjon se vedlegg 3 Karakterskala Karakterskalaen som benyttes, går alfabetisk fra A til og med F. Karakter A er beste karakter og F er ikke bestått. Det kreves karakter E for bestått emne/eksamen. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 11

12 6.0 Studieplan og studieinnhold 6.1 Barsel- og barnepleie Fagskoleutdanning i barsel- og barnepleie er et viktig bidrag til å gi gode helsetjenester innen fagfeltet. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisttjenesten har et felles ansvar for organisering av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, og barnesykepleie. Fagskoleutdanningen i barsel- og barnepleie har som mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetiske forståelse kan ta initiativ til å utføre målrettet pleie og omsorg til fødende, barselkvinner, friske nyfødte barn, syke barn og ungdom, barn og undom med funksjonshemming og deres pårørende. Studieplanen i Barsel- og barnepleie ved Sørlandets fagskole bygger på gjeldende nasjonal plan for «Videreutdanning i barsel- og barnepleie for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring» (FHH07), utgitt av Sosial- og helsedirektoratet juli 2004 og «Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag generell del» godkjent av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag (NUFHO) Studieplanen er delt opp i emner, der første emne er lik for alle fordypninger innen helse- og oppvekstfag. Dette skal gi en felles referanseramme og legge til rette for et godt samarbeid mellom ansatte innen helse- og oppvekstsektoren. De øvrige emner, fordypningsemner, skal bidra til at studentene får spisskompetanse innen barsel- og barnepleie. 6.2 Vektlagte prinsipper. Utdanningen vektlegger spesielt helhetlig omsorg, brukerperspektivet og tverrfaglighet. Helhetlig omsorg Helhetlig omsorg bygger på helhetlig menneskesyn som ivaretar den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelt/åndelige dimensjon. For å kunne gi helhetlig omsorg trengs fagkunnskap, relasjonskompetansen og etiske refleksjon. Helhetlig omsorg innebærer også å ivareta barnets perspektiv, barneperspektivet og familien som en helhet. Helhetlig omsorg innebærer også fokus på kultur og aktivitet, se den enkeltes ressurser og tilrettelegge for aktiv deltakelse. Brukerperspektiv Brukerperspektivet innebærer respekt for det enkelte menneskets integritet. Det enkelte barn, deres foreldre og søsken møtes med nærhet og engasjement. Utdanningen skal fremme studentenes evne til samhandling og samarbeid med barnet og dets familie ut i fra deres behov. Tverrfaglighet Med tverrfaglighet menes i denne sammenhengen kunnskap om og evne til samarbeid på den enkelte arbeidsplass og på tvers av ulike sektorer. 12

13 6.3 Læringsutbytte etter endt utdanning Læringsutbytte ved fullført fagskoleutdanning i Barsel- og barnepleie. Kunnskap Kandidaten: har kunnskap om befruktning, fosterets utvikling, fysiske og psykiske endringer og plager i svangerskapet og neonatal påvirkning har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen, indikasjoner for assistert fødselshjelp og komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning har kunnskap om observasjoner og pleie av barselkvinnen og det nyfødte barnet, og komplikasjoner som kan oppstå i barseltiden har kunnskap om årsaker til prematur fødsel og utviklingstilpasset neonatal omsorg har kunnskap om normal fysisk, kognitiv og psykososial utvikling hos barn og ungdom og hvilke faktorer som kan fremme og hemme denne utviklingen har kunnskap om vanlige sykdommer og funksjonshemminger hos barn og ungdom og kunnskap om relevante observasjoner og tiltak har kunnskap om målrettet kommunikasjon for å kunne bygge gode relasjoner til fødekvinnen, barselkvinnen, barn, ungdom, pårørende og kolleger har kunnskap om etikk, ulike kulturer og tradisjoner relevant for fagfeltet barsel- og barnepleie har innsikt i sentrale lover og forskrifter aktuelt for fagfeltet barsel- og barnepleie, og yrkesutøveres rettigheter og plikter har kunnskap om organisering av helsetjenester og kjennskap til ansvar og oppgaver for ulike aktører knyttet til barsel og barnepleie Ferdigheter Kandidaten: kan observere og delta i behandling og pleie til kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid og det nyfødte barnet kan observere og delta i behandling og pleie til gravide med komplikasjoner og ved komplikasjoner under forløsning kan kartlegge og observere det premature barnets behov og anvende neonatal utviklingsbasert stell og pleie kan veilede og undervise det nyfødte barnets omsorgspersoner i stell og amming kan observere og delta i behandling og pleie av barn og ungdom ut fra deres individuelle behov kan kommunisere og samhandle med fødekvinnen, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende for å skape tillit og bygge gode relasjoner kan bruke målrettet kommunikasjon for å forberede og veilede barn og ungdom ut fra alder og modningsnivå kan kommunisere med og tilrettelegge for mennesker med ulik kulturell bakgrunn kan samarbeide med aktuelle fagpersoner innen fagfeltet barsel- og barnepleie 13

14 kan kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og iverksette tiltak knyttet til fødekvinnens, barselkvinnens, barnets, ungdommens og pårørendes behov kan finne, bruke og henvise til fagstoff og oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap relevant for fagfeltet barsel- og barnepleie Generell kompetanse Kandidaten: har forståelse for etiske problemstillinger knyttet til ulike sosiale strukturer og ulik kulturell bakgrunn hos den fødende, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende har utviklet en etisk grunnholdning og kan reflektere over egen praksis innen fagfeltet barsel og barnepleie og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk kan utføre pleie og omsorg til den fødende, barselkvinnen, barn, ungdom og pårørende ut ifra individuelle behov på en profesjonell og etisk forsvarlig måte, i samarbeid med omsorgspersoner og annet helsepersonell har forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid og eget kompetanseområde innen fagfeltet barsel- og barnepleie kan bygge relasjoner med kollegaer og andre faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse innen fagfeltet barsel og barnepleie kan delta i å utvikle tjenestetilbudet gjennom erfarings og kunnskapsdeling på arbeidsplassen innenfor fagfeltet barsel og barnepleie 14

15 6.4 Innhold i utdanningen Barsel- og barnepleie Emne 1: Grunnleggende kunnskap om helse- og sosialfaglig arbeid Emnekode Emne: Poeng: 14 Arbeidsmengde: 288 timer 00HH07A Grunnleggende kunnskap om helseog sosialfaglig arbeid Temaer: Arbeidsformer og metoder i studiet Helse oppvekst- og sosialfagene i samfunnet Etikk Kommunikasjon og samhandling Stats og kommunalkunnskap, helse- oppvekst- og sosialpolitikk Sosiologi og psykologi Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om menneskesyn, menneskerettigheter, yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, og etisk refleksjon knyttet til arbeid i helse- oppvekst- og sosialsektoren har kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former, samhandling og konflikthåndtering knyttet til arbeid i helse- oppvekst- og sosialsektoren forstår kommunikasjonens betydning i samhandling med brukere, pårørende og kolleger har innsikt i relevante lover, forskrifter og veiledere innen helse- oppvekst- og sosialsektoren som regulerer rettigheter, ansvar, plikter og kvaliteten på tjenestetilbud på kommunalt, regionalt og statlig nivå har kunnskap om levekår og folkehelse i velferdsstatens utvikling, og om helse- oppvekstog sosialpolitiske føringer har kunnskap om begreper innen sosiologi og psykologi knyttet til enkeltindividet, familien og sosialt nettverk har kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer i studiet Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap om yrkesetiske prinsipper og retningslinjer, til etisk refleksjon rundt praktiske og teoretiske problemstillinger i helse- oppvekst- og sosialsektoren kan anvende faglig kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikker og -former til å samhandle profesjonelt med brukere, pårørende og kollegaer kan anvende faglig kunnskap innen sosiologi og psykologi til å motivere brukeren slik at han eller hun tar i bruk egne ressurser og opplever mestring kan anvende faglig kunnskap om hvordan kartlegge brukersituasjoner for å kunne iverksette relevante tiltak i samarbeid med kolleger og medstudenter kan anvende faglig kunnskap om aktuelt lovverk, forskrifter og veiledere for helseoppvekst- og sosialsektoren i egen yrkesutøvelse 15

16 kan finne fagstoff og anvende kunnskap om læring, IKT, studieteknikk og arbeidsformer til å løse oppgaver i studiet Generell kompetanse har forståelse for yrkes- og profesjonsetikk og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen ser betydningen av å reflektere over egen praksis og begrunner sine vurderinger faglig og etisk har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk gjennom refleksjon over egen atferd og kommunikasjon i situasjoner med brukere, pårørende og kollegaer kan kommunisere og samhandle med brukere for å ivareta deres individuelle behov, i tråd med prinsipper om brukermedvirkning og respekt for enkeltindividets verdi og verdighet kan bygge relasjoner basert på likeverdighet og respekt, slik at brukere og pårørende opplever trygghet og har tillit til tjenestetilbudet kan samarbeide og bygge relasjoner til medstudenter og kolleger har forståelse for hva betydningen sosiologi, psykologi, etikk og kommunikasjon har i egen yrkesutøvelse Innhold i emnet Arbeidsformer og metoder i studiet Læring Studieteknikk Teori og erfaringsbaser kunnskapsbygging Refleksjon Informasjonsteknologi Helse oppvekst- og sosialfagene i samfunnet Helse- og sosialfagenes utvikling Teorier og begreper innen helse-, oppvekst og sosialfagene Verdier og normer i samfunnet og i helse-, oppvekst og sosialfagene Etikk Menneskesyn, livssyn og verdier Menneskerettighetene Etikk og moral, verdier og prinsipper, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i forhold til verdier og normer Yrkesetikk Brukermedvirkning Makt, tvang og kontroll Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjonsteori Kommunikasjon i et hjelperperspektiv Konflikthåndtering Tverrkulturell samhandling Samhandling i grupper og i organisasjoner Relasjonskompetanse Veiledning 16

17 Stats og kommunalkunnskap, helse- oppvekst- og sosialpolitikk Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer Folkehelse Hverdagsmestring Lovverket som regulerer helse-, oppvekst og sosialsektoren Helse-, oppvekst og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse-, oppvekst og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Omsorgsforskning Sosiologi og psykologi Sentrale tema: Familien som sosial og kulturell institusjon Helse og sosial ulikhet Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori Undervisningsformer og læringsaktiviteter Forelesninger/undervisning Veiledning Gruppearbeid Praktiske øvelser Ekskursjoner Selvstudium Arbeidskrav Det skal gjennomføres 5 obligatoriske arbeidskrav som omhandler følgende temaer: Utviklingspsykologi Kommunikasjon og samhandling Etisk teorier, prinsipp og refleksjonsmodell Stats- og kommunalkunnskap og HMS arbeid Egenrefleksjon o Studenten leverer et refleksjonsnotat om egen læring Utdypende informasjon om arbeidskravenes innhold og vurderingskriterier presiseres i periodeplanen for emnet som leveres ut ved semesterstart. Avsluttende vurdering For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidskrav være bestått. Emneoppgaven er en skriftlig gruppeoppgave med muntlig individuell høring for å sikre en helhetlig vurdering av studenten. Oppgaven skal dekke hovedtemaene i emnet. 17

18 Det gis veiledning på oppgaven både obligatorisk og frivillig. Det gis en felles gruppekarakter. Individuell høring kan påvirke karakteren opp eller ned en karakter. o Det er individuell karakter som føres på vitnemålet Det blir gitt vurderingskriterier for emneoppgaven basert på læringsutbytte for emne. Dersom det under muntlig kommer fram at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene vurderes det til karakter F. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakter A F. Litteraturliste Grasaas, K.K. Sjursen, M og Stordalen, J. (2014). Helsefagskolen; Etikk og kommunikasjon. (1. utg.) Oslo: Cappelen Damm AS.1. ISBN (210 sider) Helgesen, L. A., Grasaas, K, Sjursen, M. (2016). Sosiologi og psykologi for fagskoleutdanningene. (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk ISBN (195 sider) Skau, G.M. (2017). Gode fagfolk vokser, personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (5.utg.). Oslo: Cappelen Akademiske forlag. ISBN (Kap. 3, 25 sider) Tverrkulturell kommunikasjon «Vi og De», en håndbok om kommunikasjon på tvers av kultur: handbok.pdf Lover og forskrifter innen helse- og oppvekstsektoren: Tilleggslitteratur, vedlegg Emne 2: Svangerskapet Emnekode HH07B (3fp) Emnekode 00HH07B Emne: Svangerskapet Temaer: Befruktning Poeng: 3 Normalt svangerskap Arbeidsmengde: 72 timer Komplikasjoner Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om befruktning og det normale svangerskapet har kunnskap om fosters normale utvikling, om gravide kvinners fysiske og psykiske forandringer og plager i svangerskapet har kunnskap om risikosvangerskap og neonatal påvirkning har kunnskap om sorg- og krise reaksjoner som kan oppstå hos gravide innlagt på fødeavdeling og hos far/familien har kunnskap om ulike kulturer og tradisjoner som kan ha betydning for gravide innlagt på fødeavdeling har innsikt i Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen 18

19 Ferdigheter Studenten kan anvende faglig kunnskap om risikosvangerskap for å observere og pleie kvinner som er inneliggende på fødeavdeling i samarbeid med andre fagpersoner kan finne informasjon, prosedyrer og fagstoff som er relevante for pleie og omsorg for syke gravide Generell kompetanse Studenten kan utføre arbeidet etter syke gravides behov kan bygge relasjoner, arbeide tverrfaglig og samarbeide med andre faggrupper i arbeidet med de syke gravide har utviklet evne til selvinnsikt og forholder seg kritisk og reflektert til egen rolle i møte med den gravide og hennes partner Innhold i emnet Befruktning Normal anatomi og fysiologi Alternative befruktningsmetoder Vanlig årsaker til ufrivillig barnløshet Sikre og usikre tegn på graviditet Normalt svangerskap Normal fosterutvikling Fysiologiske forandringer Alminnelige plager i svangerskapet Svangerskapskontroll Livsførsel Psykiske reaksjoner i forbindelse med graviditet Forhold til mennesker med ulik kulturell bakgrunn Lovfestede rettigheter Komplikasjoner De vanligste komplikasjonene Alvorlige komplikasjoner Aktuelle former for behandling og virkning av dem Observasjon, pleie og tiltak rettet mot inneliggende gravide kvinner Omsorg for far/familien Undervisningsformer og læringsaktiviteter Forelesninger/undervisning Veiledning Gruppearbeid Ekskursjoner Selvstudium Arbeidskrav Det skal gjennomføres 2 obligatoriske arbeidskrav som omhandler følgende temaer: Normalt svangerskap og de vanligste komplikasjon 19

20 Egenrefleksjon o Studenten leverer et refleksjonsnotat om egen læring Utdypende informasjon om arbeidskravenes innhold og vurderingskriterier presiseres i periodeplanen for emnet som leveres ut ved semesterstart. Avsluttende vurdering For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidskrav være bestått. Emneoppgaven er individuell skriftlig. Hovedfokus er fosterutvikling, svangerskap og livsførsel i svangerskapet. Det gis veiledning på oppgaven både obligatorisk og frivillig. Det blir gitt vurderingskriterier for emneoppgaven basert på læringsutbytte for emne. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakter A F. Litteraturliste Holan S., Hagtvedt M.L. (2010). Det nye livet. (2. utg.). Oslo: Fagbokforlaget. ISBN (Del 1 Svangerskapet, 100 sider) Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen: Tilleggslitteratur, vedlegg Emne 3: Fødsel og barseltid Emnekode 00HH07C Emne: Fødsel og barseltid Temaer: Fødsel Poeng: 19 Naturlig fødselsprosess Arbeidsmengde: 288 (+ 220 timer Komplikasjoner under fødsel praksis) Vanlige inngrep i forbindelse med fødsel Barseltid Anatomiske, fysiologiske, psykiske og sosiale forandringer Pleie- og omsorgsoppgaver Amming Sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om den naturlige fødselsprosessen 20

21 har kunnskap om komplikasjoner som kan oppstå under en forløsning og om indikasjoner for assistert fødselshjelp har kunnskap om observasjoner og tiltak aktuelt for fødekvinnen, barselkvinnen og det nyfødte barnet har innsikt i kartleggingsverktøy og prosedyrer aktuelt for fagfeltet føde- og barsel har kunnskap om fysiske, psykiske og sosiale forandringer hos barselkvinnen har kunnskap om faktorer som fremmer og hemmer tilknytning mellom mor og barnet og mellom far og barnet har kunnskap om amming og ammeveiledning har kunnskap om vanlige sykdommer og komplikasjoner som kan oppstå hos det nyfødte barnet og behandling av disse har kunnskap om sorg- og krise reaksjoner som kan oppstå hos fødekvinnen, barselkvinnen og far/pårørende har kunnskap om ulike kulturer, tradisjoner og ritualer som kan ha betydning for fødsel- og barseltid har innsikt i og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap om veiledning og undervisning i opplæringssituasjoner om stell, pleie og amming kan anvende faglig kunnskap om observasjoner og stell for å kunne ivareta det nyfødte barnet kan anvende faglig kunnskap om observasjon og pleie for å kunne ivareta barselkvinnen kan anvende faglig kunnskap om amming og ulike hjelpemidler i ammeveiledning kan anvende faglig kunnskap om kommunikasjon for å veilede og bygge relasjon med barselkvinnen og far/pårørende kan finne og anvende ny kunnskap relevant for fagfeltet føde- og barsel Generell kompetanse kan utføre sitt arbeid etter barselkvinnen og det nyfødte barnets behov har utviklet en etisk grunnholdning i sin utøvelse av barnepleieryrket i møtet med mennesker fra forskjellige kulturer og med forskjellige behov kan bygge relasjoner med andre yrkesgrupper på føde- og barselavdelingen og samarbeide tverrfaglig til beste for fødekvinnen, barselkvinnen, det nyfødte barnet og far/pårørende forstår barsel- og barnepleierens betydning i det tverrfaglige arbeidet rundt barselkvinnen og det nyfødte barnet, veiledning om amming og for å skape trygge foreldre som ivaretar barnet I barseltiden har utviklet en etisk grunnholdning, kjenner og respekterer sitt kompetanseområde og selvstendige ansvar i arbeidet med den fødende, den nyfødte, barselkvinnen og pårørende, i samarbeid med annet helsepersonell kan utvikle og forbedre kunnskap og ferdigheter innen fagfeltet barsel og barnepleie gjennom å oppdatere sin kunnskap og delta i erfarings- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen Innhold i emnet Fødsel Naturlig fødselsprosess o Prosedyre ved innleggelse på fødeavdelingen o Barnepleier rolle på fødestuen 21

22 o o o o o o o o o Fars/ledsagers rolle under fødsel Tverrfaglig samarbeid Kjennetegn på at fødselen er i gang Alternative fødselsmetoder og teknikker Åpningstiden, utdrivningstiden og etterbyrdstiden Den aktive fødselsprosessen Hygieniske prinsipper i forbindelse med fødsel Prosedyrer ved smittsomme sykdommer Bedøvelse- og smertelindrende tiltak Komplikasjoner under fødsel o Vanlige komplikasjoner o Hjerte- lungeredning o Dødfødsel o Iverksetting av tiltak o Kriser / traumer / akutte situasjoner o Omsorg for far/familien o Analysering og bearbeiding av egne reaksjoner Vanlige inngrep i forbindelse med fødsel o Igangsetting av fødsel o De vanligste inngrepene o Virkning og bivirkning av aktuelle legemidler, mor / barn Barseltid Anatomiske, fysiologiske, psykiske og sosiale forandringer o Normale forandringer o Psykiske forandringer o Sosiale forandringer o Normale anatomiske og fysiologiske forhold hos det nyfødte barnet Pleie- og omsorgsoppgaver o Normale anatomiske og fysiologiske forhold hos det nyfødte barnet o Fysiologiske, sosiologiske, psykiske og åndelige forhold o Psykologi rundt mor - barn tilknytning o Veiledning, undervisning og rådgivning i forhold til stell og observasjon av barnet o Rutinemessig undersøkelse av barnet o Komplikasjoner i barseltiden o Bruk av legemidler o Hygieniske prinsipper o Prosedyrer ved smittsomme sykdommer o Omsorg for familien når barnet overflyttes til nyfødtintensivavdeling o Kriser og traumer o Helsestasjonens virksomhet o Mennesker med ulik kulturell bakgrunn o Fars/ledsagers rolle på barselavdelingen o Omsorg for far / familien Amming o Brystets anatomi o Morsmelkens innhold og betydning 22

23 o o o o o o o o o o o o 1. amming etter fødsel Ammestillinger Ammeproblemer Amming av barn med spesielle behov Råd og veiledning Morsmelkerstatninger Individuelle ammeplaner Håndmelking Hjelpemidler Empati overfor kvinner som av ulike årsaker ikke ammer sitt barn Mor-Barn vennlig initiativ (MBVI) Ammehjelpen Sykdommer og komplikasjoner hos nyfødte o Vanlige sykdommer, symptomer, komplikasjoner og tilstander hos nyfødte o Observasjon og behandling av sykdommer, komplikasjoner og tilstander hos nyfødte Observasjon av barn av mødre med diabetes, rusproblematikk o Virkning og bivirkning av aktuelle legemidler Undervisningsformer og læringsaktiviteter Forelesninger/undervisning Veiledning Gruppearbeid Praktiske øvelser Ekskursjoner Selvstudium Arbeidskrav Det skal gjennomføres 5 obligatoriske arbeidskrav som omhandler følgende temaer: Naturlig fødselsprosess og komplikasjoner under fødsel Pleie og omsorgsoppgaver i barseltiden Amming Vanlige sykdommer og komplikasjoner hos den nyfødte Egenrefleksjon o Studenten leverer et refleksjonsnotat om egen læring Utdypende informasjon om arbeidskravenes innhold og vurderingskriterier presiseres i periodeplanen for emnet som leveres ut ved semesterstart. Avsluttende vurdering For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidskrav være bestått. Emneoppgaven er en skriftlig gruppeoppgave. Hovedfokus er barsel- og barnepleiers rolle i fødsel og barseltid med utgangspunkt i et case. Det gis veiledning på oppgaven både obligatorisk og frivillig. Det blir gitt vurderingskriterier for emneoppgaven basert på læringsutbytte for emne. 23

24 Det gis en felles gruppekarakter. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakter A F. Litteraturliste Alquist, R. Oversatt av Strømsnes H. (2016). Amming- en håndbok for helsepersonell. (4. Utg.) Oslo: Fagbokforlaget. ISBN (196 sider) Brunvatne, R. (2006.) Flyktninger og asylsøkere I helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademiske. ISBN (Kapittel 13, side , 8 sider) Holan S., Hagtvedt M.L. (2010). Det nye livet. (2. utg.) Oslo: Fagbokforlaget. ISBN (del 2: Fødsel, 65 sider og del 3: Barsel, 49 sider) Nasjonal kompetansetjeneste for amming: Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien: Tilleggslitteratur, vedlegg Emne 4: Det premature barnet Emnekode 00HH07D Emne: Det premature barnet Temaer: Prematuritet Poeng: 3 Observasjoner og pleie Arbeidsmengde: 72 timer Ernæring Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om årsaker til prematur fødsel, observasjoner og pleie av det premature barnet har kunnskap om ernæring til premature barn og om ulike ernæringsmetoder har kunnskap om NIDCAP modellen og viktigheten av tilknytning mellom det premature barnet og omsorgspersonene har innsikt i Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap om NIDCAP metoden i møte med det premature barnet og barnets familie kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for arbeidet med det premature barnet og barnets familie 24

25 Generell kompetanse har utviklet en etisk grunnholdning, og kjenner og respekterer sitt kompetanseområde i møte med det premature barnet og omsorgspersoner kan i samarbeid med andre fagpersoner reflektere over arbeidet med det premature barnet og familiens utfordringer knyttet til prematur fødsel på en profesjonell og etisk forsvarlig måte Innhold i emnet Prematuritet Prematuritet definisjon Årsaker til prematuritet o Komplikasjoner som infeksjon hos mor, vannavgang, preeklampsi, blødninger og placentaløsning o Dysmaturitet og vekstretardasjon o Misdannelser hos barnet o Flerfødsler o Bruk av rusmidler Observasjoner og pleie Sykdomsbildet hos det premature barnet Respiratoriske komplikasjoner Sirkulatoriske komplikasjoner Infeksjoner hos barnet Observasjoner av almenntilstand, puls, respirasjon og farge Hypoglykemi Hyperbilirubinemi Hypo/hypertermi Barn i kuvøse, varmeseng og vanlig seng Barne- og badestell, navlestell Fremme samspill mellom foreldre og barn Utviklingstilpasset neonatal omsorg, NIDCAP, hud mot hud, kengurumetoden Krisereaksjoner og bearbeidelse av disse Virkning og bivirkning av aktuelle legemidler Tverrfaglig samarbeid Ernæring Amming av premature Morsmelk og bankmelk Morsmelkerstatninger Matberikninger tilsetting av kalorier, vitaminer etc. Ernæringsmetoder Undervisningsformer og læringsaktiviteter Forelesninger/undervisning/veiledning Gruppearbeid Praktiske øvelse Ekskursjoner Selvstudium 25

26 Arbeidskrav Det skal gjennomføres 2 obligatoriske arbeidskrav som omhandler følgende temaer: Ernæring, observasjon og pleie av det premature barnet Egenrefleksjon o Studenten leverer et refleksjonsnotat om egen læring Utdypende informasjon om arbeidskravenes innhold og vurderingskriterier presiseres i periodeplanen for emnet som leveres ut ved semesterstart. Avsluttende vurdering For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidskrav være bestått. Emneoppgaven er en gruppeoppgave med muntlig fremlegg. Hovedfokus er NIDCAP metoden og observasjon og pleie som støtter det premature barnets vekst og utvikling. Det gis veiledning på oppgaven både obligatorisk og frivillig. Det blir gitt vurderingskriterier for emneoppgaven basert på læringsutbytte for emne Det gis en felles gruppekarakter. Emneoppgaven vurderes med bokstavkarakter A F. Litteraturliste Tandberg S., B. & Steinnes, S. (2009) Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen DAMM AS. ISBN10: , ISBN13: (Kap. 7,8,9,12,13,17, sider) Tandberg S., B. & Steinnes, S. (2009) Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen DAMM AS. ISBN10: , ISBN13: (Kap. 21,22,36-41 sider) Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn: Samspillsveileder- styrking av samspill mellom premature barn og deres foreldre basert på: NIDCAP prinsippene og Vermontprogrammet: ncy%20moss pdf Tilleggslitteratur, vedlegg Emne 5: Barnesykepleie Emnekode 00HH07E Emne: Barnesykepleie Temaer: Normal utvikling Poeng: 11 Sykdommer og Arbeidsmengde: 212 timer (+ 80 timer praksis) funksjonshemminger, observasjon og tiltak Familiesentrert omsorg 26

27 Læringsutbytte Kunnskap har kunnskap om normal fysisk, kognitiv og psykososial utvikling hos barn og ungdom, og hvilke faktorer som kan fremme og hemme denne utviklingen har kunnskap om vanlige sykdommer og funksjonshemminger hos barn og ungdom og relvante observajsoner og tiltak har kunnskap om vanlige medikamenter innenfor fagfeltet barnesykepleie har kunnskap om tilknytning og tilknytningsmønstre har kunnskap om ungdomstid med helseutfordringer har kunnskap om ulike kulturer og tradisjoners betydning for barn, ungdom og familie på helseinstitusjoner har innsikt i lovverk, forskrifter og retningslinjer som regulerer og ivaretar barn, ungdom og familiens rettigheter i helseinstitusjon har kunnskap om sorg- og krise reaksjoner hos barn, ungdom og familien Ferdigheter kan anvende faglig kunnskap om kommunikasjon, alder og modningsnivå for å skape tillit og bygge gode relasjoner kan anvende faglig kunnskap om kartlegging av ressurser og behov hos barn, ungdom og familien, for å kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre fagpersoner kan anvende faglig kunnskap om veiledning for å forberede barn ungdom og familie til undersøkelser og prosedyrer kan finne og anvende ny kunnskap relevant for fagfeltet barnesykepleie Generell kompetanse har utviklet en helhetlig forståelse for barnets, ungdommens og familiens situasjon ved opphold på helseinstitusjoner kan identifisere faglige og etiske problemstillinger, reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig, etisk og juridisk har forståelse for betydningen av tverrfaglig samarbeid og kjenner sitt kompetanseområde i møte med barn, ungdom og deres familie har utviklet en etisk grunnholdning i møte med barn, ungdom og familien Innhold i emnet Normal utvikling Vekst, fysisk og motorisk utvikling Kognitiv og psykososial utvikling Tilknytning og tilknytningsmønstre Språkutvikling Lekens betydning Spisemønster Faktorer som kan fremme og hemme barnets og ungdommens helse og normal utvikling Sykdommer og funksjonshemminger, observasjon og tiltak Vanlige kirurgiske og medisinske sykdommer Funksjonshemminger og syndromer 27

28 Smerte og smertevurdering Behandling av sykdommer Observasjoner og pleie ut i fra ressurser, behov og tilstand Virkning og bivirkning av aktuelle legemidler Forebyggende og helsefremmende tiltak Familiesentrert omsorg Barn og ungdom på sykehus og kommunale helseinstitusjoner Foreldre og søsken Kommunikasjon og samhandling Barn og ungdom med kronisk sykdom eller funksjonshemming o Mestring Kultur og ulike tradisjoner, bruk av tolk Taps-, sorg- og krisereaksjoner og bearbeidelse av disse Egne reaksjoner i forbindelse med sykdom og død hos barn og ungdom Tverrfaglig samarbeid og roller Lovfestede rettigheter for barn og ungdom på helseinstitusjoner Hjelpeinstanser og støtteforeninger i forbindelse med sykdom hos barn og ungdom Undervisningsformer og læringsaktiviteter Forelesninger/undervisning Veiledning Gruppearbeid Praktiske øvelser Ekskursjoner Selvstudium Arbeidskrav Det skal gjennomføres 4 obligatoriske arbeidskrav som omhandler følgende temaer: Vanlige sykdommer hos barn og ungdom, observasjon og tiltak Ungdomstid med kronisk sykdom eller funksjonshemming Egen kompetanse og rolle i møte med det syke barnet/ungdommen og dets pårørende Egenrefleksjon o Studenten leverer et refleksjonsnotat om egen læring Utdypende informasjon om arbeidskravenes innhold og vurderingskriterier presiseres i periodeplanen for emnet som leveres ut ved semesterstart Avsluttende vurdering For å kunne gjennomføre avsluttende emneoppgave må alle arbeidskrav være bestått. Emneoppgaven er en skriftlig gruppeoppgave med muntlig individuell høring. Hovedfokus er omsorg for syke barn eller ungdom og dets pårørende. Det gis veiledning på oppgaven både obligatorisk og frivillig. Det blir gitt vurderingskriterier for emneoppgaven basert på læringsutbytte for emne. Det gis en felles gruppekarakter. Individuell høring kan påvirke karakteren opp eller ned en karakter. 28