HØRINGSDOKUMENT - SPESIALPEDAGOGISK PLAN, DEL 3

Transkript

1 HØRINGSDOKUMENT - SPESIALPEDAGOGISK PLAN, DEL 3 1

2 Innhold Forord 3 Innledning.. 4 Økonomiske rammer.. 5 Historikk 5 Kort om rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge»... 7 Organisering av spesialavdelingene i Skien kommune. 9 Organisering av spesialavdelinger i andre kommuner 10 SPT Spesialpedagogiske tjenester.. 11 Analyse.. 13 Anbefaling

3 Forord Dette er del 3 av Spesialpedagogisk plan for Skien kommune, utarbeidet på oppdrag fra kommunalsjef for Oppvekst. Den har sin bakgrunn i behandling av «Budsjett og økonomiplan » i Bystyret 12.desember Arbeidsgruppen har vært ledet av Fagsjef Tore Andersen og har bestått av: - Tom Erik Loraas (leder PPT) - Marianne Bjørntvedt (rådgiver grunnskole PPT) - Anne Apneseth (rektor barneskole) - Morten Kjærnem (rektor ungdomsskole) - Kjersti Bendiksen (Utdanningsforbundet) - Line Marie Refsdal (Skolelederforbundet) - Lise Offenberg (rådgiver Oppvekst) Del 1 er i all hovedsak rettet inn mot pedagogisk praksis i de ordinære opplæringstilbudene i skoler, selv om innholdet i del 1 også gjelder spesialavdelingene i kommunen. Del 2 er rettet inn mot pedagogisk praksis i barnehagene i Skien kommune. Del 3 retter seg inn mot det spesialpedagogiske tilbudet kommunen gir utenfor den ordinære grunnskolen i Skien kommune. Spesialavdelingene er også en del av det helhetlige opplæringstilbudet, men blir omtalt her for å sette søkelyset på behov, faglighet og kvalitet i kommunens spesialtilbud innenfor skoleområdet. Del 3 gjelder kun et fåtall av elevene i skolene i Skien. Av Skien kommunes ca 6000 elever går ca 1,4% (85) av elevene på en av følgende spesialavdelinger; Enggrav, SPT Svanen skole, Den Røde skolen og spesialavdelingen ved Bølehøgda skole. I tillegg får ca 0,5% (30) av elevene sitt opplæringstilbud ved ett av SPT Skoleprosjektene. De ca 6000 elevene går i kommunale grunnskoler fordelt på 13 barneskoler og 6 ungdomsskoler. I tillegg er det 4 friskoler i kommunen. Skien,

4 Innledning Skien kommune har lang tradisjon for å tilby barn og unge med store særskilte behov individuelle tilrettelegginger i miljøer der det er opparbeidet høy grad av fagkompetanse på de aktuelle fagområdene. Oppvekst administrasjon må til enhver tid ha verktøy for å kunne tilrettelegge flere typer tilbud til barn og unge med særskilt store behov og som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg det ordinære skoletilbudet. Sitat fra Spesialpedagogisk plan del 1 (2015), side 6: «Det er særlig to hovedpunkter det er verdt å merke seg. For det første at det er helt avgjørende å være inkludert i et fellesskap samtidig som man har et faktisk læringsutbytte. Thomas Nordahl (2014) fremhever i denne sammenheng at det er viktig å være oppmerksom på fire ulike, men viktige, former for inkludering. Elevene må være fysisk tilstede på skolen (fysisk inkludering) og være tilstede sammen med de andre elevene (sosial inkludering) samtidig som de deltar i ulike sosiale eller pedagogiske aktiviteter med læringsutbytte (faglig/pedagogisk inkludering). Men det er også viktig å være oppmerksom på at en reell inkludering også innbefatter at eleven selv opplever at den hører til fellesskapet (psykisk inkludering)». De forskjellige spesialavdelingene våre er som følger: Spesialgruppa ved Bølehøgda skole (SG). Fra 1.mai 2018 endret spesialgruppa navn til Sirius. o Hovedmålgruppa er barn og unge som er psykisk utviklingshemmet. Den Røde skolen (DRS) o Hovedmålgruppa er barn og unge med en autismespekterdiagnose. Enggrav skole og barnehage o Hovedmålgruppa er barn og unge som er multifunksjonshemmet. SPT Svanen skole o Hovedmålgruppa er barn og unge med lettere til moderat psykisk utviklingshemming og generelle lærevansker. SPT Skoleprosjektene (Århus miljøskole, Kanalprosjektet, Klovholt og MAS) o Hovedmålgruppa er barn og unge med psykososiale vansker. Ekeli alternative skole o Tilbud til barn og unge som bor i barneverninstitusjon og som Fylkeskommunen har ansvar for. SPT Arbeidstrening på Geiteryggen gir tilbud til elever både fra SPT og fra ungdomsskolene som et supplement til daglig skolegang. 4

5 Økonomiske rammer Faktiske opplysninger om antall elever, antall årsverk og økonomiske rammer for hver av spesialavdelingene for 2018: Avdeling Antall elever Antall årsverk Tildelt budsjett 2018 Sirius 18 11, Den Røde skolen 25 17, SPT Svanen skole 30 12, SPT skoleprosjektene 30* noe fleksibilitet ved akutte behov gjennom året Enggrav skole og barnehage (gjelder både bhg og skole) 14 17, Historikk: Tanken bak organiseringen i Skien kommune Alle spesialavdelingene har lang historie i Skien kommune. Enggrav skole og barnehage startet i sin tid (ca 1960) som et helsetilbud for barn med Cerebral Parese av CP-foreningen i Telemark. De hadde tilholdssted på Menstad og het Menstad behandlingssted for Cerebral Parese. Den gang mente man at barna som fikk disse helsetilbudene ikke ville kunne nyttiggjøre seg et opplæringstilbud. Holdningen endret seg da man innførte prinsippet om tilpasset opplæring på 70-tallet, og rundt 1974 overtok Skien kommune driften. Det ble da etablert skole i kjellerlokalene på Buer skole. Opp igjennom 80-årene har skolens tilbud stadig dreid mot multifunksjonshemmede elever. Elevgruppen som skolen opprinnelig ble organisert for, er i dag hovedsakelig integrert i sine nærskoler. I mars 2011 flyttet Enggrav inn i rehabiliterte lokaler etter Habiliteringstjenesten for barn og unge HABU, og de fikk et stort nybygg i tillegg. De fikk da hensiktsmessige lokaler tilpasset sine behov. Sirius (Spesialgruppa ved Bølehøgda skole) har sin opprinnelse i Skogmo daghjem for psykisk utviklingshemmede. Daghjemmet ble i 1990 utvidet til et skoletilbud og flyttet til Bølehøgda skole og ble etter hvert omorganisert til en spesialavdeling ved Bølehøgda skole. Den Røde skolen har også sin opprinnelse som et helsetilbud ved Stigertun. Skoleåret 1988/89 ble elever i grunnskolen som var tilknyttet Stigertun flyttet til den røde bygningen på Gjerpen barneskole der det ble opprettet et skoletilbud for barn med autismespekterforstyrrelser. Opprettelsen og videreføringen av skoletilbudet til denne gruppen elever var en anerkjennelse av at mennesker med autisme har behov for et særskilt tilrettelagt skoletilbud som tar hensyn til de utfordringer som autismen representerer for den enkelte. På Gjerpen fikk gruppa etter hvert navnet Den Røde skolen. I dag holder de til i et nybygg som sto klart til bruk i januar

6 SPT Svanen skole har sin opprinnelse fra de statlige spesialskolene for barn med lærevansker. Uthauen skole var en slik spesialskole. Den het opprinnelig Grenland offentlige spesialskole for elever med lærevansker og ble opprettet i Skolen skiftet navn til Uthauen i Skolen ble drevet interkommunalt i et samarbeid mellom Siljan, Bamble, Nome, Porsgrunn og Skien fra Det er litt uklart hvilket år Skien overtok alene, det er mulig det skjedde i tilknytning til at de statlige spesialskolene ble nedlagt i I 2001 ble skolen flyttet til Kjørbekkhøgda skole, og i 2013 flyttet den til Svanvik og ble lagt under administrasjonen til SPT. SPT er forkortelse for Spesialpedagogiske Tjenester. SPT Skoleprosjektene Ideologien om integrering og senere inkludering av alle elever i den ordinære skolen vokste fram gjennom og 80- tallet. I denne perioden ble de statlige spesialskolene omorganisert og senere nedlagt. Noen elever hadde likevel behov for et opplæringstilbud som de vanlige skolene ikke kunne gi. Flere steder i landet ble det i samme periode etablert alternative skoler for disse elevene. Det skolehistoriske bakteppet til SPT Skoleprosjektene finner vi i denne tida. Skien kommune fikk sitt første skoleprosjekt i Betydningen av relasjonen mellom lærer/miljøarbeider og elev har vært og er en grunnpilar i Skoleprosjektenes pedagogiske plattform. Likeså har fokus alltid vært på elevens motivasjon og mestring. Ut fra dette ståstedet har opplæringa gjort nytte av alternative tilnærminger til elevenes læring: Friluftsliv, motorsport, miljøfokus, maritimt fokus, praktiske oppdrag, m. m. Elevene har stort sett både historisk og i nåtid gitt uttrykk for en opplevelse av å høre til i et fellesskap (psykisk inkludering) på skoleprosjektet. Som en følge av den nasjonale skoleutviklingen de siste 20 årene har skoleprosjektene fått økt skolefaglig fokus. Ved hjelp av tett individuell oppfølging av kompetente lærere i liten gruppe følger flere elever trinnets fagplaner, vurderes med karakterer og tar eksamen slik som elever i den ordinære skolen. I kjølvannet av denne utviklingen har SPT Arbeidstrening vokst fram som et praktisk og alternativt supplement opprinnelig for elevene i skoleprosjektene. Gjennom videre utvikling og i samarbeid med kommunens ordinære ungdomsskoler, PPT og Oppvekstadministrasjonen har tilbudet på SPT Arbeidstrening blitt utvidet til også å gjelde elever i de ordinære u- skolene. Da Skiens første skoleprosjekt ble etablert i 1985 var det et tilbud til elever på ungdomstrinnet. Flere prosjekt kom til etter hvert, og i 1991 ble det også opprettet et prosjekt, Klosterskogenprosjektet, som var et tilbud til elever på mellomtrinnet. I 2012 flyttet prosjektet for mellomtrinnet lokaler til Århus og de fikk navnet Århus miljøskole. I en lengre periode hadde Skien kommune 6 skoleprosjekter, men i 2010 ble Stavdalprosjektet lagt ned og Gisholtprosjektet ble lagt ned i I dag er det 4 kommunale skoleprosjekter igjen. 6

7 Kort om rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» I april 2018 kom en ekspertgruppe ledet av Thomas Nordahl ut med rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Den ble overlevert statsråden 4.april. Her omtales og drøftes det spesialpedagogiske tilbudet til barn og unge i norske skoler. Denne rapporten retter seg mot det store flertall av elever, og hvordan skolene tilrettelegger for et inkluderende fellesskap for barn og unge, også for barn og unge med behov for særskilte tilrettelegginger. I rapporten står det at de senere årene har om lag 8 % av elevene i grunnskolen mottatt spesialundervisning. Videre står det at ulike studier viser imidlertid at ca % av elevene har utfordringer i skolen som innebærer at de har behov for særskilt tilrettelegging (side 128). Enkelte elever har behov for varige og omfattende individuelle tiltak. I rapporten står det på side 242 «Enkelte barn og unge i barnehage og skole har individuelle forutsetninger for læring som innebærer at de har behov for varig og omfattende individuell tilrettelegging (Mitchell, 2014). Dette utgjør ikke en stor andel av barn og unge, og det vil i store utvalg dreie seg om ca 1 3 prosent av et årskull, der det kan variere mer i mindre kommuner. Dette vil være en langt lavere andel av elever enn de som i dag mottar spesialundervisning i grunnskolen ut fra enkeltvedtak og sakkyndig vurdering». Videre står det som forslag: «Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Varige og omfattende tiltak vil innebære pedagogiske tiltak der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan, og at barn og unge vil ha behov for et slikt individuelt tiltak over lang tid. Tiltakene skal være spesifikke og målrettede med en individuell tilrettelegging som ikke kan skje innenfor rammen av vanlig undervisning og pedagogisk praksis i skole og barnehage». I ekspertgruppas rapport er det satt inn eksempler på grupper av elever som har denne typen omfattende behov. I tillegg til eksemplene i rapporten viser Atferdssenteret i Stavanger ved blant annet dosent Pål Roland til at det vil være 3-5 % av elevene som har alvorlige atferdsvansker. Den overordnede målsettingen for elevene i grunnskolen i Skien kommune er at de skal ha sitt skoletilbud i et inkluderende skolefellesskap ved nærskolen. Noen elever erfarer likevel at de ikke får et tilpasset og likeverdig skoletilbud på sin nærskole. I rapporten Inkluderende felleskap for barn og unge står det på side 8 og 9: «Barn og unge med behov for varige og omfattende tiltak skal sikres dette. Dette vil være spesialpedagogiske tiltak der det er klare avvik fra rammeplan og læreplan. Denne gruppen av barn og unge vil ha behov for slike individuelle tiltak over lang tid og skal få det. Tiltakene skal være spesifikke og målrettede med en individuell tilrettelegging som ikke kan skje innenfor rammen av vanlig undervisning og pedagogisk praksis i skole og barnehage.» På side 25 i rapporten står som følger: «Et inkluderende barnehage- og skolemiljø forventes å oppmuntre og stimulere alle barn og elever. Målet er meningsfull deltakelse og en opplevelse av tilhørighet. En vanlig misforståelse av begrepet er at det handler om at alle elever alltid skal befinne seg i samme rom og undervises av samme lærere. Denne definisjonen gir et altfor snevert bilde og gir ikke rom for våre målsetninger om et bedre samfunn.» Videre på side 25 står «En vanlig måte å forstå inkluderingsbegrepet på er i en kontekst som begrenses til den lokale barnehage eller skole der det handler om at «vanskelige barn og elever» skal 7

8 «inkluderes» i skolen, klassen eller gruppen. En slik definisjon av begrepet handler snarere om integrering.» Rapporten omtaler på side 25 forskjellen på integrering og inkludering. Den omtaler betydningen av å jobbe mot en inkludering av barn og unge i fellesskapet. Det fremheves av forskerne Qvortrup (2012), Haug (2014) og Nordahl (2014), om operasjonalisering av inkluderingsbegrepet. Dette støttes av forskerne Qvortrup, A og Qvortrup, I (2015), i rapporten Inkluderende felleskap for barn og unge fra ekspertutvalget. De operasjonaliserer inkluderingsbegrepet gjennom å vurdere hvorvidt eleven er fysisk inkludert (formell opptagelse i fellesskapet), sosialt inkludert (aktiv deltaker i fellesskapet) eller psykisk inkludert (opplevd anerkjennelse fra fellesskapet, at eleven selv opplever at den hører til i fellesskapet). Dette temaet er også omtalt i Spesialpedagogisk plan, del 1, side 6. Ekspertgruppas rapport synliggjør et dilemma når det gjelder inkludering og hva som oppleves som inkludering. Etter utgivelsen av rapporten i april har det pågått drøftinger i media, og 26.mai ble det publisert en artikkel (Mamma til den «slemme» ungen) på nrk.no som belyser temaet fra ulike vinkler. Her kommer det blant annet fram forskjellige synspunkt på hva som oppleves som reell inkludering både for barnet/den unge og for deres familier. «Hege», mor til «Linnea» som er lettere psykisk utviklingshemmet, beskriver hvordan «Linnea» opplevde at hun fikk venner etter at hun fikk et avlastningstilbud sammen med andre barn og unge med samme type utfordring som henne selv. Mor til «Linnea» mener at det at «Linnea» trives så godt sammen med barna som har lignende utfordringer som henne selv er et godt bilde på at enhetsskolen ikke fungerer så bra for hennes datter. I samme artikkel uttaler Ragnhild Bjørnebekk, forsker ved Politihøgskolens forskningsavdeling, at «det er viktig å ha respekt for ulikheter, men det er ikke dermed sagt at alle barn bør gå i samme skole». Hun sier at når et barn slår, er det som oftest en årsak bak. «Elever som tyr til slag, spark, lugging og klyping, kan deles inn i to hovedgrupper. Den ene er barn som er diagnostisert med et syndrom eller en nevrofysiologisk tilstand, som «Linnea». Den andre gruppen som tyr til vold, har ofte selv vært ofre for vold i familie og nærmiljø. Felles for begge disse gruppene er at de trenger ekstra oppfølging, i form av behandling og spesialundervisning», sier Bjørnebekk. Bjørnebekk deler «Heges» vurdering om at ikke all inkludering er til det beste for den som skiller seg ut. Hun sier videre: «Integrering er viktig, og erfaring viser at frem til 5.-6.trinn har barna best av å være i samme klasse som de andre elevene. Etter dette har barn med spesielle behov ofte det bedre når de får være sammen med andre barn som er like dem selv». I samme artikkel uttaler generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk forbund for Utviklingshemmede at «selv om noen barn utagerer så mye at det forstyrrer undervisningen til de andre, må skolene legge til rette for å inkludere dem. Løsningen er ikke å sende dem på spesialskole», mener Ekberg. Hun sier videre at «det finnes en rekke tiltak man kan sette inn for å hjelpe utagerende elever. Der tiltakene ikke fungerer, gir opplæringsloven rom for å ta ut elever som forringer læringsmiljøet til de andre. Poenget er at det ikke er diagnosen som skal bestemme om en elev skal tas ut av klassen», sier Ekberg. I Norge skal alle skoler legge til rette slik at alle barn kan inkluderes i vanlige klasserom. Prinsippet om at alle barn skal få en utdanning som er likeverdig, inkluderende og tilpasset hver enkelt elev var tanken som lå til grunn for spesialskolereformen som ble gjennomført i Tanken om at alle skal 8

9 inkluderes er god, flest mulig bør gå i ordinærskolen så langt det er mulig. Men diskusjonen om hva som er barnets beste er sentral, og det er ikke gitt at barnets beste alltid vil være å oppholde seg i en klasse på nærskolen sin. For å imøtekomme individuelle behov hos barn og unge med særskilt store utfordringer har kommunen derfor organisert skoletilbudet til barn og unge med flere spesialavdelinger i tillegg til nærskolene. Som en følge av denne organiseringen har vi mange eksempler på barn som var i ferd med å falle ut av skolen som møter opp på skolen hver dag etter at de fikk plass ved en av spesialavdelingene. Det fins mange gode eksempler på barn som i likhet med «Linnea» opplever å få venner når de får møte andre barn med samme type utfordringer som dem selv på en spesialavdeling. På denne måten er Skien kommune i stand til å gi et godt skoletilbud utenfor nærskolen i de tilfeller der foreldrene ønsker det. Søknad om opptak til en spesialavdeling gjøres av foresatte i tett samarbeid med PPT. Erfaring gjennom mange år viser at de aller fleste elever som får skoleplass der finner seg godt til rette og opplever kanskje for første gang en reell psykisk inkludering i skolen. Organisering av spesialavdelingene i Skien kommune Spesialavdelingene er tilrettelagt for forskjellige målgrupper av elever, og opptaksrutinene er ulike. Alle opptak skjer via Pedagogisk råd som er et rådgivende organ for Fagsjef for Oppvekst. Ved innvilgelse av plass ved Engrav skole- og barnehage får elevene innvilget skoleplass for hele grunnskolen. Ved innvilgelse av plass ved Sirius (Spesialgruppa ved Bølehøgda), ved Den Røde skolen ved Gjerpen barneskole eller ved SPT Svanen skole, får elevene innvilget skoleplass ut småskoletrinnet, mellomtrinnet eller ungdomstrinnet etter hva som er elevens alder ved opptak. SPT skoleprosjektene skiller seg ut ved at elevene kun får innvilget skoleplass for ett skoleår av gangen. Her er det et uttalt mål at eleven skal tilbakeføres helt eller delvis til sin nærskole så snart det er mulig. Elever som har plass ved et av SPT skoleprosjektene tilhører nærskolen sin. Enggrav skole og barnehage er tilrettelagt for barn som er sterkt funksjonshemmet med store og sammensatte vansker og som har et stor pleie- og omsorgsbehov. Enggrav er organisert som en enhet med egen rektor. Det har de siste årene vært nedgang i antall barn og elever her. Spesialgruppa Sirius ved Bølehøgda skole (18 plasser) er tilrettelagt for elever med psykisk utviklingshemming i ulik grad. Flertallet av dem har en tilleggsdiagnose, og ca halvparten av dem har en autismediagnose i tillegg. Spesialgruppa er organisert som en spesialavdeling/forsterket enhet under Bølehøgda skole. Den Røde skolen (DRS) ved Gjerpen barneskole (25 plasser) er tilrettelagt for elever med autismespekterforstyrrelser. Det er stor forskjell på funksjonsnivået, og flertallet av dem har en eller flere tilleggsdiagnoser. Den Røde skolen er organisert som en spesialavdeling/forsterket enhet under Gjerpen barneskole. SPT Svanen skole er tilrettelagt for 30 elever med generelle lærevansker og lett til moderat psykisk utviklingshemming. Flere av elevene har tilleggsdiagnoser. SPT Svanen skole er 9

10 organisert som en egen enhet under paraplyen SPT og har egen inspektør, mens rektor er felles for alle avdelingene innenfor SPT. Etter gjennomgang av spesialpedagogiske tjenester i 2012 ble det som en følge av Agenda Kaupangrapporten satt en maks grense for antall elever ved SPT Svanen skole til 30. SPT skoleprosjektene er først og fremst tilrettelagt for elever med psykososiale vansker og som av ulike grunner ikke finner seg til rette på hjemmeskolen. De har i utgangspunktet midler til 30 elevplasser, men er fleksible ved akutte behov som oppstår i løpet av året og kan i perioder ha ansvar for flere enn 30 elever. Skoleprosjektene har egen inspektør. Rektor er felles med alle avdelingene innenfor SPT. Organisering av spesialavdelinger i andre kommuner Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5. De aller fleste elever vil kunne få denne opplæringen i sin nærskole, men et lite fåtall vil ha store vansker med å kunne nyttiggjøre seg dette. Det kan for eksempel dreie seg om multifunksjonshemmede barn og/eller barn med psykisk utviklingshemming med en eller flere tilleggsdiagnoser. Det kan også dreie seg om barn med autisme, barn med generelle lærevansker eller barn med omfattende sosiale/emosjonelle vansker. Flere kommuner av noe størrelse har organisert skoletilbudet sitt på en måte som gjør at de er i stand til å gi barn med store særskilte utfordringer et spesialtilpasset tilbud med personale med høy kompetanse på nettopp deres vansker. Eksempler på andre kommuner som har bygget opp fagmiljøer med spesialkompetanse på noen eller alle av disse elevgruppene er: Oslo, Stavanger, Trondheim, Bergen, Sandnes, Sandefjord, Sarpsborg og Porsgrunn. De fire siste kommunene er alle kommuner som inngår i kommunegruppe 13 som Skien kommune også er en del av. Oslo er omtrent 10 ganger så stort som Skien når det gjelder antall elever i grunnskolen, og er derfor en ganske enkel by å sammenligne seg med. Oslo har ca 10 ganger så mange spesialavdelinger som i Skien. De har 78 spesialavdelinger, Skien har 5. Oslo har 20 avdelinger for barn og unge med autisme, mens Skien har 1 slik avdeling. De har 19 avdelinger for barn og unge med diagnosen psykisk utviklingshemming, mens Skien har 1. De har 8 avdelinger for barn og unge med generelle lærevansker, og 12 avdelinger for barn med sosiale/emosjonelle vansker. Antall barn på hver avdeling varierer etter kapasitet og behov. Porsgrunn kommune har også flere spesialavdelinger for barn med store særskilte behov. De har 2 avdelinger for barn med autismespekterforstyrrelser, de har 1 avdeling for multifunksjonshemmede barn og unge, de har 1 avdeling for barn med utviklingsforstyrrelser og de har 1 avdeling for barn med store hørselsvansker. Alle disse avdelingene ligger knyttet opp mot en nærskole. I tillegg skal det nå rigges alternative opplæringsarenaer for ungdomsskoler med tilbud til elever med sosiale/emosjonelle vansker som et ledd i arbeidet med tidlig innsats i Porsgrunn kommune. Også her vil antall barn ved hver avdeling variere etter kapasitet og behov. 10

11 Ved å søke og kontakte kommuner kan det se ut som det er svært mange kommuner som har organisert tilbudet sitt med egne skoler/spesialavdelinger for barn med autisme og multifunksjonshemmede barn/unge. Når en derimot søker etter hvordan kommuner har tilrettelagt for barn med store atferdsvansker er det vanskeligere å finne informasjon på kommunenes hjemmesider. Når man undersøker nærmere viser det seg at ganske mange kommuner likevel har opprettet spesialavdelinger for barn med helt spesielle atferdsmessige og/eller sosiale/emosjonelle vansker. Bakgrunnen for å opprette egne avdelinger med fagkompetanse på dette feltet er nettopp at dette er et eget fagfelt, og at det er svært utfordrende å klare å møte barn og unge med store særskilte vansker på en måte som også gir disse elevene størst mulig grad av læring, utvikling og mestring. I stort sett hver klasse finnes elever som ikke mestrer de skolefaglige og/eller sosiale utfordringene som er nødvendige for å få troen på seg selv og medvirke til mestringserfaringer og lærelyst. De viser problematferd som en konsekvens av dette. Det er mange som har forsket på utbredelse og omfang av problematferd. Det kan tyde på at ca 10 % av elevmassen har atferd som vekker bekymring, mens 1 3 % har så betydelige problemer at skolen selv har vansker med å mestre dem (Arnesen, Ogden og Sørli 2006). SPT spesialpedagogiske tjenester Det at SPT er sammensatt av flere avdelinger med ulike tilbud, gir mulighet til stor grad av fleksibilitet i møtet med elever i grunnskolen. SPT er 4-delt, og gir tilbud til følgende elevgrupper: SPT tospråk (fagstøtte på morsmål) SPT Svanen skole SPT skoleprosjektene SPT sykehusundervisning De fire avdelingene i SPT har dette til felles: De gir opplæring til elever som trenger spesielle tilpasninger, faglig og sosialt. Det gis spesialundervisning eller individuelt tilpasset opplæring. Opplæring blir gitt i små grupper eller individuelt. De gir opplæring på alle trinn og i alle fag. De jobber med sosial kompetanse, med psykisk helse og med godt og nært foreldresamarbeid. SPTs visjon og målsetting - SPT skal bidra til at barn og unge i Skien kommune utvikler livsmot og livskompetanse. - Alle ansatte i SPT arbeider for at barn og unge med særskilte opplæringsbehov skal oppleve et inkluderende og sosialt fellesskap der de får økt sitt læringsutbytte, blir sett og opplever mestring. SPT skal bidra som en viktig samarbeidspartner innenfor det tverrfaglige fagmiljøet i oppvekstsektoren. SPT har vært og er en sentral aktør som tjenesteyter i forhold til elever med spesielle behov. SPT-skoleprosjektene I vedtaket fra Bystyret i 2014, som ble gjentatt i medbestemmelsesmøte sak 05/18, står det at Administrasjonen bes spesielt se på muligheten for å fase ut to av skoleprosjektene for å inkludere 11

12 flest mulig elever i ordinærskolen. I denne vurderingen er det viktig å hensynta at ressursene skal følge over til ordinærskolen. Med dette som bakgrunn og mandat har arbeidsgruppa valgt å fokusere på enheten SPT (spesialpedagogiske tjenester), og spesielt på SPT skoleprosjektene. SPT er en del av kommunens grunnskoletilbud til elever i hovedsak fra trinn. I tillegg får elever i SPT Skoleprosjektene jevnlig tilbud om fritidsaktiviteter, samt ferietilbud. Målgruppa er i hovedsak elever med psykososiale vansker som av ulike grunner ikke finner seg til rette på nærskolen. Elevgruppa i SPT Skoleprosjektene er variert og sammensatt, både når det gjelder alder, bakgrunn og utfordringer/problematikk. Eksempler på vansker hos elevene er sosial angst, autismespekterforstyrrelser, ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse), atferdsvansker, skolevegringsproblematikk, reaktiv tilknytningsforstyrrelser, aggresjonsvansker, ODD (opposisjonell atferdsforstyrrelse), konsentrasjonsvansker, ugunstige mestringsstrategier og manglende impulskontroll, vansker med å få og å beholde venner. Noen har også spesifikke og generelle lærevansker. Enkelte av elevene har også utfordringer knyttet til rus og kriminalitet. Elevene har lang erfaring med å bruke negative mestringsstrategier og mange har lite opplevelser av mestring i ordinær skolesammenheng. Mange strever med at det blir for mye stimuli i en vanlig klasse på nærskolen sin, og de er såpass krevende i sin atferd at det må et team av lærere/miljøarbeidere til for å møte eleven på best mulig måte gjennom hele skoledagen og hele skoleuka. Når elevgruppen settes sammen i hvert skoleprosjekt, tas det hensyn til variasjonen i elevgruppen slik at den blir så bredt sammensatt som mulig. Elever som, med tett oppfølging, opparbeider seg et skolefaglig fokus er en styrke for gruppa. På den måten kan alle få noen å strekke seg etter, man kan få til god inkludering i den lille gruppa, og de mest marginaliserte elevene blir fanget bedre opp. Det jobbes målrettet mot faglige og sosiale mål med utgangspunkt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Eleven veiledes tett og oppfordres til selv å medvirke til hva som er god tilrettelegging og gode tilpasninger. Elevens utvikling blir beskrevet i en årsrapport, og det foregår kontinuerlig underveisvurdering og veiledende samtaler og aktiviteter. Det gjøres også en fortløpende pedagogisk vurdering, i samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter, om best mulig tilrettelegging av skoletilbudet i prosjektene og en eventuell hel eller delvis tilbakeføring til hjemmeskolen. Hovedmålet i Strategisk plan er at 90 % av alle elevene i Skien har fullført videregående skole innen rettighetstid. I perioden gikk det ut 93 elever fra grunnskolen i Skien som var elever på et av SPTs skoleprosjekter. Opp mot 70% av disse har i 2018 enten fullført og bestått, fullført med egen plan, holder fortsatt på eller har ungdomsrett igjen, men ikke er elev nå (den siste gruppa gjelder 6 elever). Blant elevene som gikk ut fra nærskolen i samme periode er gjennomføringsgraden 70 %. Problematferd reduserer mulighetene til både faglig og sosial mestring, ikke bare for den/de aktuelle elevene, men for store deler av involverte i et skolesamfunn. Hvor vidt atferden skal sees som problematferd er avhengig av kontekst (Ogden 2002). Det er den enkelte lærer, lærere og/eller skolens syn på akseptabel atferd som er avgjørende. SPT Skoleprosjektene kjennetegnes av å være løsningsorienterte og fleksible i forhold til å rigge gode og tilpassede opplæringstilbud til de elevene som til enhver tid får deres hjelp. 12

13 I SPT Skoleprosjektene jobber det både lærere og miljøarbeidere i tillegg til at de tar inn lærlinger og høyskolestudenter. De ansatte er bredt sammensatt med tanke på formell kompetanse og erfaring. Medarbeidere har lang erfaring i arbeidet med elever med psykososiale vansker. Erfaring med å se forbi elevens atferdsuttrykk og se barnet som trenger voksne støttespillere som kan hjelpe dem med å regulere egen atferd, som gir omsorg og positiv oppmerksomhet, legger til rette for gode læringsrutiner og anerkjenner eleven for det den er. I SPT Skoleprosjektene har de en felles kompetanse som utøves i teamet, i et lag rundt eleven. De eier kompetansen i arbeidsfellesskapet. De ansatte er gode på ulike områder, møter ulike elever ulikt, de drøfter, støtter og utfordrer hverandre. Denne unike kompetansen vil ikke bli videreført og videreutviklet i samme grad hvis den splittes opp og fordeles til mange enheter. Skien kommune tilbyr også fylkeskommunale elever et skoletilbud på Ekeli alternative skole. Det at Skien kommune kan opprettholde tilbudet til fylkeskommunale elever (elever som flytter på institusjon i regi av barnevernet), er som en følge av en stor, solid, fagsterk, kompetent og fleksibel organisasjon. Analyse Hver av spesialavdelingene er analysert med utgangspunkt i det enkelte barn/ungdom. Siden det allerede er konkludert at både Enggrav skole og barnehage og Spesialgruppa Sirius ved Bølehøgda skole skal bestå, velges her å gi en analyse kun av de andre spesialavdelingene. Generelt for alle spesialavdelingene Slik arbeidsgruppa ser det, er den største fordelen ved spesialavdelingene våre den unike muligheten til å ivareta de mest sårbare elevene med store særskilte behov. Det er bygget opp en spesialkompetanse innenfor ulike fagområder som bidrar til håp og fremtidstro hos både eleven og de foresatte. Avdelingene bidrar til redusert stress og konflikter og de bidrar til en mer harmonisk og meningsfull helhetssituasjon både for eleven og for elevens familie. På lengre sikt så har skoleplass ved en av spesialavdelingene våre stor betydning for elevens mulighet for å gjennomføre både grunnskole og videregående opplæring, samt elevens videre voksenliv. For å kunne gi de mest sårbare og hjelpetrengende elevene den opplæringen og den treningen de har behov for, vil særskilte opplæringstiltak for noen være nødvendig for at de senere skal kunne integreres og inkluderes i samfunnet. Dette handler om livskvalitet og livsmestring. På den annen side så kan det for noen elever i en overgangsfase gi en opplevelse av ekskludering fordi eleven ikke mestret den ordinære opplæringen og at eleven har hatt mange nederlagsopplevelser på nærskolen. En annen ulempe kan i noen tilfeller være at eleven mister kontakt med nærskolen. Her kan tett samarbeid og delte løsninger være aktuelt. Skyss i form av lang vei til skolen kan i noen tilfeller være en ulempe. Dette varierer fra elev til elev både i forhold til bosted og skolested, men også hvordan skyssen foregår. Det snakkes mye om begrepene inkludering og segregering. For mange av avdelingene og elevene vil skifte av skoleplass innebære at elever møter andre elever med lignende utfordringer som dem selv, 13

14 og at de opplever tilhørighet og inkludering når de får skoleplass ved en av spesialavdelingene. Det gir større mulighet til aktiv deltakelse i det sosiale og faglig/kulturelle fellesskapet når opplæringstilbudet er tilstrekkelig tilpasset eleven. I spesialavdelingene er det færre elever, noe som gir mer oversikt for eleven og som for de ansatte gir mer tid til den enkelte elev. Den Røde skolen ved Gjerpen barneskole Ved den Røde skolen på Gjerpen er det over tid bygget opp høy faglig kompetanse og erfaring i personalet om barn med autismespekterforstyrrelser. En del av kompetansen som er bygget opp dreier seg om hvordan kommunisere med elevene. Den røde skolen har høy grad av kompetanse innenfor områdene ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) og TEACCH (metodikk utarbeidet spesielt for barn med autisme), dessuten diverse andre metoder innenfor dagliglivsmestring (ADL), stressreduksjon, grunnleggende kommunikasjon m.m. Tilbudet for barn og unge med autismespekterforstyrrelser i Skien er likevel begrenset. Den Røde skolen er bygget for 25 elever, men søkermengden viser at behovet er større. For skoleåret 2018/19 var det 13 søkere, av disse støttet PPT 12 søknader. Det var kun 4 ledige plasser fra august 2018, så 8 søkere som PPT mener ville ha stort behov og nytte av å være elev på Den Røde skolen fikk ikke plass. Den Røde skolen skal med sin kompetanse kunne gi veiledning til nærskoler som har elever med autismespekterforstyrrelser. SPT Svanen skole SPT Svanen skole har høy grad av kompetanse når det gjelder psykisk utviklingshemming og generelle lærevansker. Skolen jobber målrettet vedrørende tilpassede fagmål for elevene slik at de møtes med forventninger og krav som de kan mestre. Skolen har fokus på å finne elevenes potensiale for å utvikle livsmot, livsmestring og livskompetanse. De legger vekt på å øke elevenes selvtillit og selvbilde. Elevene ved SPT Svanen skole opplever høy grad av psykisk inkludering, fellesskap og opplevelse av tilhørighet. Opplæringen har en praktisk tilnærming og er rettet mot hva som trengs for at eleven skal klare seg i et fremtidig voksenliv. Det jobbes med grunnleggende ferdigheter, begrepsforståelse og med ADL-trening (Activities of Daily Living) som er trening i de ferdigheter som kreves i hverdagslivet. Skolen er lokalisert på Svanvik, den ligger fint til og skolen bruker nærområdene aktivt i opplæringen, men det gir lang transport for de aller fleste elevene. Skolen har ikke eget SFO-tilbud. Det er fellestransport med buss mellom Landmannstorvet i sentrum og skolen hver dag. Avgang kl morgen, og retur kl ettermiddag. Til Landmannstorvet kommer elevene med buss, taxi eller går, noen kommer på bussen underveis. Det er ledsager på busstorv og på bussen. Elever som har behov for ytterligere SFO-tilbud kan få tilbud ved nærskolen sin, men da må elevene forholde seg til to skolemiljøer. Det skaper vansker for en del familier, spesielt i skolens ferier. 14

15 SPT skoleprosjekt for ungdomstrinnet Dosent Pål Roland fra UiS, avdeling for atferdsforskning, sier at det alltid vil være 3-5 % av elevene som har alvorlige atferdsproblemer. Ca 2 % strever ekstra mye og kan være ekstra utfordrende å møte på en konstruktiv måte. Dette er ifølge avdeling for atferdsforskning ved UiS elever med høy grad av temperament, med høy grad av aggresjon, med liten grad av empati og med stor grad av autoritetskonflikt. SPT skoleprosjektene har en tilpasset skoledag med teoritungt fra starten av dagen og med praktisk/estetiske fag, arbeidstrening og arbeidsutplassering siste del av dagen. Det er stort fokus på det skolefaglige, dette lar seg gjøre ved hjelp av tett oppfølging. Undervisningsøktene er tilpasset elevenes utholdenhet. Elevene hentes ved et oppmøtested nær hjemmet, og de kjøres tilbake til oppmøtestedet etter skoletid. Det er tett samarbeid med både foresatte og hjelpetjenestene som er inne i bildet, og elevene følges også opp i fritiden. Det tette samarbeidet med foresatte foregår daglig, noe som skaper stor grad av trygghet og forutsigbarhet for elevene. Det er generelt lite fravær i SPT skoleprosjektene, og de aller fleste elever som hadde utviklet skolevegring kommer nå på skolen. Ulemper ved SPT skoleprosjekt er at eleven ved å gå der ikke går på nærskolen. Det er derfor et uttalt mål om tilbakeføring. Erfaring sier at jo eldre elevene er når de får skoleplass, jo vanskeligere er det med tilbakeføring. For noen elever fungerer det bra med en delt løsning, for andre elever fungerer ikke det godt. Dette vurderes individuelt med barnets beste som kriterium. SPT skoleprosjekt for barnetrinnet Respons Analyse utførte på oppdrag fra Utdanningsforbundet en undersøkelse om vold og trusler blant lærere i grunnskolen våren Undersøkelsen inneholder tall for hele landet, og egne tall for Oslo. 819 lærere svarte på undersøkelsen. Av disse sier 344 at de i løpet av de fem siste årene har vært utsatt for fysisk vold. I undersøkelsen viste det seg at det er langt færre ungdomsskolelærere som svarer at de har vært utsatt for fysisk vold enn barneskolelærere; 19 prosent av lærerne på ungdomstrinnet mot 51 prosent av lærerne på barnetrinnet. Undersøkelsen viser ingen store forskjeller mellom Oslo og resten av landet. Det fleste utøverne er elever i alderen 6 12 år. Med tidlig innsats menes både tidlig i alder og tidlig når et problem oppstår. Behovet for tidlig innsats både når det gjelder alder og når et problem oppstår imøtekommes ved å ha et tilbud om prosjekt på barnetrinnet. Ved å få hjelp av prosjektet en periode er det større mulighet for tilbakeføring til nærskolen, og flere av elevene har delte løsninger. Det har vært økning i søkere til SPT skoleprosjektene på barnetrinnet for skoleåret 2018/19, og ikke alle har fått innvilget skoleplass. Det er generelt lite fravær i prosjektet på barnetrinnet på samme måte som prosjektene på ungdomstrinnet. Som tidligere omtalt er det et uttalt mål at elever som får plass i SPT 15

16 skoleprosjektene skal tilbakeføres til nærskolen sin. Ved skoleårets slutt i 2018 er 3 av de 8 elevene på Århus miljøskole klare til full tilbakeføring til nærskolen. I tillegg til det faglige fokuset bruker prosjektet metoder som ART, REPULSE, og +PRAT og har fokus på sosial læring og gode valg. Anbefaling Det er ofte drøftinger i media om hva som er best for barnet vedrørende å få sitt skoletilbud ved nærskolen eller å få sitt tilbud ved en spesialtilpasset alternativ opplæringsarena. Både foresatte og fagfolk har forskjellige synspunkter og meninger om temaet, og det er ikke noe entydig fasitsvar på hva som er den beste løsningen for det enkelte barn/ungdom. Hva som er barnets beste vil variere fra sak til sak. I noen tilfeller er foresatte tydelige på at de ønsker skoleplass ved en spesialavdeling, mens i andre tilfeller er det uaktuelt for de foresatte å søke barnet vekk fra nærskolen. Det er uansett alltid slik at for å få skoleplass ved en spesialavdeling må de foresatte søke skriftlig. For Skien kommune blir det derfor viktig å ha ulike skoletilbud slik at vi i samarbeid med de foresatte skal ha mulighet til å gi det skoletilbudet som vil være barnets beste i hvert enkelt tilfelle og at de foresatte skal ha mulighet til å gjøre et valg. Ved å opprettholde alle spesialavdelingene våre, vil vi fortsatt ha mulighet til både å gi flere elever et tryggere psykososialt miljø på skolen, og å la flere elever oppleve større grad av mestring og å oppleve alle de fire formene for inkludering som også innebærer psykisk inkludering. Kommunen vil på den måten kunne opprettholde og videreutvikle gode og viktige fagmiljøer, og alle elever vil kunne føle seg inkludert i skolehverdagen. Arbeidsgruppa anbefaler å forsterke tilbudet til barn og unge med autismespekterforstyrrelser i kommunen. at Den Røde skolen i større grad gir veiledning ut til skolene med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet. tidlig innsats ved å øke tilbudet til barn med psykososiale vansker på barnetrinnet. Det kan gjøres ved å øke fleksibiliteten i SPT skoleprosjektene ved øke antall skoleplasser på barnetrinnet og å redusere antall skoleplasser på ungdomstrinnet. at SPT skoleprosjektene settes i stand til å gi veiledning ut til skolene med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet. at arbeidstreningstiltaket ved Geiteryggen utvides til å gjelde også for elever på barnetrinnet, også her med mål om å redusere behovet for økt plasskapasitet i SPT skoleprosjektene. 16