Innspill HVL-strategi Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt

Transkript

1 Innspill HVL-strategi Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Samlet innspill Det er positivt med et felles og samlende strategidokument for HVL. Det er fint at strategien løfter fram noen satsingsområder: både felles faglige satsingsområder og institusjonsbyggende områder. Her kunne vi prioritert hardere. Det bør vøre mulig å stramme inn strategien tekstmessig. Vi kunne vært enda tydeligere på å vise igjen hvordan de tre gjennomgående stolpene: samspel, berekraft og nyskaping, legger rammene for mål og ambisjoner. Det er satt mange mål for utviklingen av HVL mot 2023, dette kan gi sprikende handlingsplaner i neste fase. Burde prioritert dette bedre, og hatt færre mål. Strategiutkastet har en interessant innebygd spenning med ambisjonen om å bli et universitet, og på den andre siden målet om å fortsatt være en sentral og relevant aktør for arbeidsliv og samfunnsutvikling på Vestlandet og i regionene. Denne spenningen bør utdypes, for å vise hvordan den kan gi kraft og energi og virke samlende. Den internasjonale profilen burde vært løftet mer i strategien. Nøkkeltallene bør tegne et mer konkret bilde hva HVL står for og hvor vi vil. Vi bør få fram vårt samfunnsbidrag pt: Hvor mange studenter og kanidater forsyner vi regionene/vestlandet/landet med? Hvor mange ansatte har vi som professorer, i doktorgradsløp osv. (kompetansenivå)? Hvor mange internasjonale studenter? Hvor er vår tyngde i FoU? Hvor mange partnerskap vi har/hvilke klynger vi deltar i? Hvor står vi når det gjelder NFR/EU osv. Hvilke ambisjoner og mål har vi her inn mot 2023? Langs hvilke spor skal vi utvikle oss? Vi bør sette nøkkeltallene i sammenheng; eks. HVL utdanner lærere og har den største lærerutdanningen i Norge osv. Vi kan slik tydeliggjøre vår egenart og vår profesjons- og arbeidslivretta profil både innen utdanning, forskning og samhandling. Det kan lette arbeidet med å feste og tydeliggjøre strategien (og vår identitet) innad, og i måten den brukes eksternt - og rundt de historiene vi ønsker å ta ut.

2 Området Samhandling må også defineres som et eksternt rettet område og løftes fram på linje med områdene utdanning, forskning og formidling. Ved å plassere området under hvordan vi skal bygge institusjonen begrenser vi samhandling til kun å handle om hvordan vi internt skal premiere tilsatte for å jobbe eksternt. HVL fortrinn går på å formidle kunnskap og utvikle kompetanse i samarbeid med samfunnet rundt oss slik er vi «tett på». Kan vi gå så langt som å adressere strategien til studentene med å si: «Som student på HVL får du reelle arbeidsoppgaver fra arbeidslivet, du har mulighet for å være i praksis hos våre samarbeidspartnere og du vil møte forelesere som til daglig arbeider innen den profesjonen du utdanner deg til». Etter- og videreutdanning og utdanning i et livslangt læringsperspektiv mangler i dokumentet, både i tallfesting, område og måloppnåelse. Området er løftet fram i de fakultetsvise strategiene og er et sentralt virkemiddel i nasjonal kompetansepolitisk strategi. Vi utdanner for arbeidslivet og vi kan vise dette for samfunnet rundt oss ved å bruke «arbeidstakere» i stedet for «kandidater» Vi må tydeliggjøre hvor vi har våre fem campus med å navnesette studiebyene Fra KOMSAM, Stord/Haugesund: Strategien gir et ok bilde av der HVL er i dag. Strategi 1.0 Vi kunne vært enda tydelige på de tre stolpene: samspel, berekraft og nyskaping. Strategien kunne vært mer spissa og kortet ned. Nøkkeltallene bør tegne et mer konkret bilde hva HVL står for. Vi bør få fram vårt samfunnsbidrag: hvor mange studenter forsyner vi regionene/vestlandet med hvilke yrkesretninger? Hvor mange ansatte har vi som professorer, i doktorgradsløp osv. (kompetansenivå), hvor mange internasjonale studenter osv. Sette tallene i sammenheng; f.eks. HVL utdanner lærere og har den neststørste lærerutdanningen i Norge. Spørsmål vi har diskutert: Hvordan kan du skape en strategi folk har et forhold til? Er strategien tydelig nok eller er det stort rom for tolkning når en skal lage handlingsplanene? Viktigheten av samarbeidet på tvers innenfor administrasjonen: skal dette komme tydeligere fram i strategien eller skal dette stå i handlingsplanene? Det samme gjelder ivaretakelse av levende campus. Utdanningene våre skal være tett på arbeidslivet. Hva med praksis i utdanningen? Skal dette komme fram i fakultetsstrategiene? Hvor mye skal være forankret i HVL-strategien, hvor konkret skal den være? Hva driver oss i retning av universitet? Hva er de viktigste signalene i strategien? Hva skiller oss fra andre institusjoner? Hva er vår egenart? Definerer vi godt nok profesjons- og arbeidslivretta?

3 Ser vi en HVL-identitet på tvers? Er strategien offensiv nok? Energifull og drivende? Fra Kommunikasjon, Campus Bergen: Det er positivt med et strategidokument som forsøker å være kortfattet i omfang og klart i språket. Dette til tross, er det eksempler på litt skjemmende bruk av floksler og honnørord, i tillegg til enkelte uklare formuleringer. Noen av disse kommenteres til slutt her. Det er også gledelig at strategien forsøker å løfte fram noen særlige satsingsområder både for felles faglige satsingsområder og institusjonsbyggende områder. Vi skulle likevel ønske at disse satsingsområdene var enda tydeligere definert og, i hvert fall for det institusjonsbyggende, færre eller innbyrdes prioriterte. Det er i det hele tatt mange, store mål som er satt for utviklingen av HVL mot 2023, og spørsmålet er om det er realistisk å oppnå alle, og om effekten av det store antall mål kan bli sprikende handlingsplaner i ulike deler av organisasjonen. Burde vi vært tydeligere på hva som er de viktigste målene 2 til 3 hovedmålsettinger? En hovedutfordring med strategiutkastet er en latent motsetning mellom det som framstår som de to faktiske overordnede målene for HVL; på den ene siden ambisjonen om å bli et universitet, og på den andre siden ønsket om være en sentral aktør for arbeidsliv og samfunnsutvikling på Vestlandet og i de campusnære regionene. Disse er forsøkt knytta sammen i formuleringer som at vi har «ein ambisjon om å bli eit universitet med ein tydeleg profesjons- og arbeidslivsretta profil», men i strategiutkastet er det få forsøk på se de to målene i sammenheng. Slik vi leser utkastet, knyttes universitetsambisjonen til begreper som «danning», «internasjonalisering» og å «sette spørsmålstegn ved det etablerte» og være «modig» og «kritisk». Mens til rollen som regional aktør knyttes begreper som «relevans», «tett på», «nyttiggjøring» og et fokus på campusenes særpreg. Slik strategien er skrevet, framstår universitetsidealene som et framtidig og helhetlig mål, mens regionrollen er formulert mer som en (fragmentert) realitet her og nå. For eksempel presenteres internasjonalisering som mål, mens den lokale forankringen, de fem campusene, framstår som en nåstituasjon og det er uklart hvordan det veldig lokale og det internasjonale skal eller kan forenes. Et annet eksempel på den iboende motsetningen mellom de to hovedmålene er at danningsidealet (bl.a. det å stille spørsmål om hva som skal være formålet med utdanningane og forskinga) kan leses som en motsetning til relevanskravet («utdanninger som er utvikla i samarbeid med arbeidslivet»). Sammenhengen mellom rollen som regional aktør og jakten på universitetsstatus, evt. hvilke utfordringer det gir å holde på begge disse målene, burde vært mer direkte omtalt i strategien. I det foreliggende utkastet er de mest konkrete målsettingene knyttet til rollen som regional aktør, og denne framstår derfor i realiteten som det viktigste målet for HVL. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom understrekingen av «relevans» i ulike deler av

4 utkastet; det er som om vi er redd for skape avstand til det arbeidsliv vi utdanner kandidater til og skal drive kunnskapsutvikling sammen med. Da er det nærliggende å stille spørsmål om frykten for manglende relevans vil påvirke graden av modighet og selvstendighet i forskning og innovasjon. Universitetsstatus blir således å oppfatte som et framtidig mål, og strategien er uklar på om det er mål vi kan nå samtidig som vi ivaretar den regionale rollen, eller om vi skal forvente en forskyvning av prioriteringer til fordel for universitetsambisjonen. Kanskje i tråd med dette, er den internasjonale profilen svak i strategiutkastet. Både under forskning og utdanning savnes en mer selvsagt inkludering av det internasjonale perspektivet. Helt bakerst i utkastet, under avsnittet «internasjonalisering», står formuleringen: «Vi skal styrke fagområde der det finst moglegheiter for å ta nasjonal og internasjonal posisjon.» Dette høres ut som en sentral strategisk formulering, ved at den gir tydelige føringer på hva som forventes av fagmiljø for at de skal prioriteres av høgskolen. Denne burde vært holdt mye høyere i strategien. En strategi må være anvendbar både som en styringsplattform internt i organisasjonen, og som en basis for vår samfunnsprofil. Det foreliggende utkastet bærer preg av å være mer et forsøk på å skape en intern enighet enn å tydeliggjøre en ekstern profil. Det er forståelig, gitt det tidspunkt i høgskolens historie strategien er blitt utformet. Samtidig må vi passe oss for å bli utydelige på hvem vi er overfor omverden. En eventuell revisjon av utkastet fram mot ferdig vedtatt strategi, må ikke skje etter en «flere/alle må med»-tankegang. Vi trenger både for vår interne og eksterne samhandling en strategi som gjør så tydelige prioriteringer som mulig. Vår eksterne profil skal tegnes med den paletten som strategien gir oss. Profilen vil også bygge på de bildene som allerede er etablert av høgskolen og campusene hos våre samarbeidspartnere, brukere og målgrupper. Målet er å tegne en helhetlig profil som kan ta opp i seg eksisterende forestillinger om HVL lokalt, nasjonalt og internasjonalt, i den grad de fortsatt har støtte i strategien. Det er også profilmessig spennende at strategien ser ut til å åpne for utvikling av selvstendige profiler på de ulike campusene. Sentralt i det bildet som finnes av HVL hos ulike aktører på ulike nivå, er «profesjonshøgskolen» - høgskolen som utdanner kandidater til ingeniør-, lærer- og helseyrkene. Det er underlig at strategien ikke eksplisitt nevner disse pilarene for høgskolen. Fra et kommunikasjonsståsted, er de hovedmotiv i bildene av HVL, og de burde også være tungt til stede i det selvbildet som høgskolens strategi representerer. Konkrete innspill til tekst / formuleringer: - S. 3, første avsnitt. Det holder å si «Høgskulen på Vestlandet skal vere ei drivkraft for endring i den viktigaste eksportregionen i Noreg.» Det er viktig å beholde «eksportregionen», selv om sikkert ikke alle fag vil oppleve det som like relevant for seg. - s. 3, andre avsnitt. Stryk «relevant». Virker defensivt å legge inn et slikt forbehold. - s. 3, andre avsnitt: «Gjennom trygge og utfordrande læringsmiljø utdannar vi modige studentar, som trivst og lykkast.» Denne formuleringa er krevende, fordi den inneholder motstående adjektivpar. Kan med fordel omformuleres. Forslag: «Læringsmiljøet på høgskolen skal vere prega av trygghet og trivsel, men og av at studentane bygger opp mot til å lykkas med faglege utfordringar».

5 - S. 3, tredje kulepunkt. Stryk «gjennom forpliktande deltaking i nettverk og klyngesamarbeid». - «forpliktende» - i motsetning til hva? - «gjennom nettverk og klyngesamarbeid», utelukkende slike forum? Trengs det spesifiseres? - S. 3, fjerde kulepunkt. Enten stryk «og markerer oss gjennom auka mobilitet og internasjonalt samarbeid», eller legg inn et «m.a.». Bør publisering nevnes i samme åndedrag? - s. 3, siste kulepunkt. Her knyttes heving av kvalitet til det å dekke krav til universitetsstatus. Blir det for begrensende ønsker vi kvalitetsløft utover dette? Blir det for omfattende greier vi kvalitetsløft langs hele virksomheten opp til det ønskede nivået? - s. 4: Stryk «relevant». I motsetning til hva? - s. 5, første kulepunkt: «nye måtar å forstå vår plass i verda.» Hvem er vi-et i denne setninga? Menneskeheten? Høgskolen? Om det er det første, bør vi bytte ut «vår». Om det er det siste, lyder «plass i verda» litt pompøst. - s. 5, andre kulepunkt: «Vi utfordrar oss sjølve ved å ha god takhøgd og rom for å prøve og feile.» Å ha god takhøyde og rom for å prøve og feile høres ikke ut som metoder for å utfordre oss selv, men som en måte å skape trygghet og arbeidsro på. Hva ønsker vi egentlig å si her? - s. 5, tredje kulepunkt: Flokselalarm: «Kunnskap veks når den blir delt». Stemmer det faktisk? Gir deling vekst eller spredning? Kan ikke utstrakt deling av kunnskap like gjerne føre til etableringen av slike sannheter vi har sagt vi skal sette spørsmålstegn ved? Stryk denne. - s. 5, tredje kulepunkt: Flokselalarm: «Ved å dele med kvarandre, spelar vi kvarandre gode.» Hvilket «spill» er det vi deltar i? Og er det ikke like riktig og mer i tråd med universitetsambisjonen å si at ved å utfordre hverandre, gjør vi hverandre bedre? Stryk denne. - s. 5, fjerde kulepunkt: «Vi gir nye idear til, og hentar aktivt inn, perspektiv frå verda rundt oss.». Enten stryk begge komma, eller flytt andre komma til etter «frå». - s. 5, femte kulepunkt: Stryk «modige», det virker malplassert. Tydeleg og framsynt holder i massevis. - s. 6: Stryk «Noregs mest». For høy konkurransefaktor. Det er god nok ambisjon å ha nøgde studentar. Er det e problem om f.eks. Studentbarometeret viser at vi har «Noregs nest mest» nøgde studentar? - s. 7, første avsnitt: Stryk «relevant». Hva slags innsikt er ikke relevant? Er det noe vi ønsker å skjule? - s. 7, første avsnitt: «skape det beste miljøet for læring i landet». Hvorfor er det viktig å være det beste? Holder det ikke at det er veldig godt? Forslag, erstatt med: «skape det gode læringsmiljøet høgskulen er kjent for». s. 7, andre avsnitt: «dyktige pedagogar som nyttar framtidsretta, kunnskapsbaserte og varierte læringsformer» - kan en læringsform være kunnskapsbasert? Foreslår å stryke det ordet. s. 8, andre avsnitt: «Vi skal rette søkelys på kunnskapsutvikling og kompetanseheving knytt til den profesjons- og arbeidslivsretta profilen.» Denne er nærmest uforståelig. Hva er det vi ønsker å uttrykke her? s. 8, andre avsnitt: «vi skal bidra til å auke forskingskompetansen hos samarbeidspartnarane våre.» Er det virkelig dette vi mener å øke samarbeidpartnernes kompetanse på å forske? Hvis ikke bør vi omformulere.

6 s. 9, første avsnitt: «Eit viktig føremon for at vi lykkast i dette [overføre kompetanse og kunnskap til samfunnet], er at kunnskapen er utvikla i samspel med omgjevnadane våre.» Er dette riktig? Kan det ikke f.eks. også være at vi har kompetanse og kunnskap som er utviklet og overført gjennom fagene, faghistorikken og faglige fellesskap, som også skal overføres til samfunnet? Denne bør modereres evt omformuleres. s. 9, første avsnitt: «Vi skal ikkje berre formidle kunnskap, men også vere ein arena for kunnskapsdeling og debatt.» Denne er formulert slik at første og andre ledd utelukker hverandre. Det er kanskje bedre å si noe som «Vi skal formidle kunnskap også gjennom å vere ein arena for kunnskapsdeling og debatt.» (også bør vi ha klare formeninger om hva vi legger i «arena» her). s.9, andre avsnitt: «Språkleg skal vi ta eit særleg ansvar for eit godt nynorsk fagspråk» Stryk «språkleg», slik at det blir «Vi skal ta eit særleg ansvar». s : «Bærekraftig utvikling» virker som den underliggende fellesfaktoren for satsingsområdene, og kan trolig med fordel strykes som et selvstendig faglig satsingsområde, siden det blir ivaretatt av de andre. Om det skal bli stående, må det gis en definisjon som skiller seg mer markant fra de andre. s. 14, andre avsnitt: «fagmiljøa kan utvikle ulike profilar på dei ulike campusane.» Er vi sikker på at vi mener dette? s. 14, tredje avsnitt: «offentleg sektor har tilgang på relevant og framtidsretta kunnskap.» Igjen dette med «relevant». Kan det erstattes med «aktuell» eller «oppdatert»? Fra EVO Bergen: Generell tilbakemelding er at det brukes for mange ord, ord som må defineres nærmere for å gi mening, ulike begrep om samme ting og inkonsekvent bruk av ord. Budskapet forsvinner i ordflommen og man blir oppgitt over ordvalg. Identifiseringen med «vestlendingen» virker ekskluderende og begrensende i den store sammenhengen. Se utdypinger under. 1. Strategien skal ikkje vere for lang og detaljert, men likevel evne å vere eit styrande og tydeleg dokument der vi slår fast kor vi vil. a. Er det element som manglar, eller eventuelt element som er overflødige å ha med? Formatet: - strategien er ikke universelt utformet av hensyn til bærekraft og synshemninger. Å skrive på bilder er uheldig mht. utskrift og for folk som har synshemninger og skal lese tekst med dårlig kontrast. Begrepsbruk - En må være med konsekvent med begrepene, lokalt/regionalt/vestlandet - Hva menes egentlig?? Visjonen: - Denne visjonen oppleves som begrensende! En visjon skal nesten være uoppnåelig, en drøm/en visjon. Vi må minimum være nasjonale, selv om vi er plassert på Vestlandet. Vestlandet må ikke få for stor plass. Skriv om setninga «Vi skal vere ei drivkraft for endring og berekraftig utvikling på Vestlandet». Forslag: «Som Norges største høgskule, skal vi vere en sentral utdannings- og forskningsinstitusjon som tar en sentral rolle i nasjonal og internasjonal utdannings, forsknings- og formidlingsarbeid i samfunnsbygginga».

7 Nøkkeltal: - Mangler tall på etter og videreutdanning på i oversikt over nøkkeltall sier ingenting om tilbudene HVL har. Vi opplever at etter- og videreutdanning underkommunisert gjennom hele dokumentet. Vi ønsker følgende setning inn i dokumentet: «Vi er en tydelig og sterk aktør som tilbyr etter- og videreutdanning til et samfunn og arbeidsliv i endring i tråd med politiske føringer». Dette skal kjenneteikne HVL i 2023: Pkt. 3. Setningen er for passiv Forslag: Vi er en attraktiv samarbeidspartner som blir regnet med og inkludert i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk og klyngesamarbeid for å bidra til samfunnsutviklinga. Pkt. 5 dette er overflødig dette er en selvfølge. Slik setningen står viser det at vi ikke tror på enhetlig ledelse. Pkt. 6 det er vel kompetanse som skal heves. Verdiar Utfordrande Pkt.1 studentar, tilsette og leiarar! Her må ein ha med alle ledd!!! Delande Pkt. 2. Ta bort vestlandsk tradisjon dette er irrelevant. Bygg HVL identitet: Vi er uredde og retter blikket utover - vi er ikke bare vestlendinger som jobber her!! Må ta bort Vestlandet, det viktigste er vi. Handlekraftig Pkt. 2 er overflødig Tett på Pkt. 1 Kva er tett på? Eit begrep som kan tolkas og misforstås. Vi er jo en stor nasjonal aktør og ønsker å være mer internasjonale, det regionale/lokale blir litt for smått. Vi tenker at dette punktet kan tas bort dette handler om interne anliggender og samhandling med samfunns og næringsliv er ivaretatt i andre sammenhenger, Vårt bidrag til samfunnet: Danning og utdanning: Forslag: Utdanningane våre skal vere basert på forsking og utvikling og dialog med praksisfeltet. Dei skal gi studentane relevant innsikt i arbeidslivet dei skal bidra i. studentane skal tileigne seg kompetanse og ferdigheiter som gjer dei i stand til å være dyktige arbeidstakarar i et arbeidsliv i endring. Det skal være kvalitet i alle ledd og studentar og tilsette skal strekkje seg i lag for å skape det beste miljøet for læring. Ta bort «i landet» dette er avgrensande, kvifor avgrense?? Forskning, utvikling og innovasjon: Kan dette seiast enklare og klarare? Vekk fra vestlandet! Formidling og deling av kunnskap: Kva er offentlig samtale???? b. Får strategien godt nok fram profilen og eigenarten vår? Kva er det eventuelt som må spissast?

8 Meir fokus på nasjonalt ansvar og i takt med samfunnet, meir bevisst vår rolle som leverandør av ny kunnskap. Omgrep som ansvarlig innovasjon og mogleggjerande teknologi det er ikkje intuitivt kva som meinas, det høyrer ikkje heime i ein strategi. 2. Ei sentral føring er universitetsambisjonen og den profesjons- og arbeidslivsretta profilen. a. Gir strategien djupne til forståinga av det profesjons- og arbeidslivretta universitetet, og Nei bodskapen forsvinn i alle orda b. styrer den utviklinga av organisasjonen tilstrekkeleg i ei retning der vi kan nå målet? 3. Strategien skal skape ei felles forståing for kven vi er og kva som skal prege oss i måten vi møter kvarandre og omverda på. a. Er biletet som blir teikna av kven vi/hvl er noko studentar og tilsette kan kjenne seg igjen i, og noko det opplevast meiningsfullt å strekkje seg etter? Nei - dette blir for komplekst og lite konkret å få tak på Fra EVU Stord/Haugesund: a. Er det element som manglar, eller eventuelt element som er overflødige å ha med? o Saknar nøkkeltal for EVU t.d: Meir enn 100 vidareutdanningar o Klarer me omformulera setningen under Verdiar: «Vi utfordrar oss sjølve ved å ha god takhøgd og rom for å prøve og feile» (Me har ingen gode forslag her og no, men syns dette var litt merkeleg formulering) b. Får strategien godt nok fram profilen og eigenarten vår? Kva er det eventuelt som må spissast? Me skriv om livslang læring, men klarar me å få enno tydelegare fram mulighet for kompetanseutvikling for både off og privat sektor? Frå Oppdrag/kommunikasjon Sogndal/Førde: Etter- og vidareutdanning er ikkje nemnt, men me ser at det heller ikkje vert nemnt andre utdanningsnivå heller. Livslang læring er nemnt ein plass. Nokre konkrete innspel: HVL i 2023 Fyrste avsnitt, andre setning: Skal kunnskapen vera «forankra internasjonalt»: Det kan signalisera at dei beste løysingane finst i andre land og skal omsetjast lokalt. Det er betre å

9 snu om på setninga, fordi ein gjennom tett samarbeid med arbeids- og samfunnslivet har størst sjanse for å finna gode løysingar, som òg kan verka internasjonalt. Visjon Siste setning: Orda bør vera i omvendt rekkjefølgje til slutt, slik: «set spor både lokalt, nasjonalt og internasjonalt». Formidle kunnskap og kompetanse som kjem samfunnet til gode Mål på om vi lykkast, punkt 5 «Attraktiv tilbydar av tilrettelagt kompetanse for den enkelte». Kva betyr eigentleg dette? Snakkar ein om etter- og vidareutdanning? Samhandling: Kan me få med noko om at HVL skal oppretthalda og styrka tilboda på dei fem campusane på dei store utdanningsområda. (dette er kommunane er svært opptekne av)