HØYRINGSINNSPEL UTKAST TIL STRATEGIPLAN FOR HVL Frå: seniorrådgjevar Georg Arnestad, campus Sogndal

Transkript

1 1 HØYRINGSINNSPEL UTKAST TIL STRATEGIPLAN FOR HVL Frå: seniorrådgjevar Georg Arnestad, campus Sogndal ga Profil og eigenart ved HVL Spørsmål 1b i høyringsbrevet lyder slik: «Får strategien godt nok fram profilen og eigenarten vår? Kva er det eventuelt som må spissast?» Reint intuitivt tenkjer eg at svaret på det første spørsmålet er eit klart nei: i utkastet til strategiplan kjem det ikkje godt nok fram kva som er profilen og eigenarten ved HVL. Men ved nærmare ettertanke slår det meg at dette mest truleg er ein konsekvens av det så langt er uklårt kva som er og bør vere profilen og, særleg, eigenarten ved HVL. Det har igjen samanheng med endringane i UH-landskapet siste åra. Spørsmålet for oss vert dette: Korleis skal vi eventuelt peike oss ut og stå tydeleg fram i mylderet av nye store høgskular som nett har vorte eller har bestemt seg for å verte universitet? I mangt og mykje liknar dei fleste av desse institusjonane på kvarandre. Vi (dei) er store og breie, har mange campus og studiestader, har store profesjons- og yrkesretta utdanningar, vi er veldig opptekne av samarbeid med regionane våre, men samtidig vere internasjonalt orienterte, vi leverer dyktige kandidatar til arbeidslivet i regionen vår, vi legg aukande vekt på å vere i forskingsfronten, men samtidig skal vi vere nær og tett på studentane våre, osv. Det er mykje det same som kjenneteiknar t.d. USN og HVL, og Nord Universitet og HVL. Av den grunn vil strategiplanane for desse institusjonane også likne mykje på kvarandre. Imitasjon er då også eit underkjent trekk ved strategiarbeid i institusjonar som liknar kvarandre. Mykje, kanskje det meste, av det som så langt er skrive inn i utkastet til strategiplan for HVL kunne, vil eg tru, ha gått rett inn i strategiplanen for USN eller Nord Universitet. I og med at HVL og desse institusjonane liknar mykje på kvarandre og har mange felles utfordringar og oppgåver dei skal løyse, er dette i og for seg rimeleg. Samtidig ville det vere (meir) motiverande for oss som tilsette (og studentar) om vår eigen strategiplan i større grad kunne klare å trekkje fram eller meisle ut nokre sentrale element ved HVL si verksemd, posisjon og ambisjonar som gjer, eller vil gjere, oss (meir) unike i det noko einsarta norske UHlandskapet vi plasserer oss i. Kva dette «unike» (altså: profil og eigenart ved HVL) er, eller burde vere, veit eg ikkje. Men det har mellom anna noko med Vestlandet (i oss) å gjere. Og det er noko meir enn at Vestlandet er «den viktigaste eksportregionen i Noreg». Historie, tradisjon, materiell kultur, språk og topografi skil Vestlandet ut frå resten av Noreg. Gå til trebindsverket Vestlandets historie (2006) og leit. Det er det overordna. Og kva var intensjonen bak samanslåinga i 2016? Det bør heller ikkje gå i gløymeboka På eit mindre abstrakt nivå vil profilen og eigenarten til ein stor og geografisk spreidd universitetssatsande høgskule som HVL, (kunne) formast av særskilte (større) faglege satsingar (på Vestlandet?), av utdanningar som har eit særskilt godt omdøme, av at vi er godt synlege og tydelege i utoverretta kommunikasjon og formidling (på dette feltet er

2 2 planutkastet ikkje særs godt), også av at vi har profilerte enkeltpersonar i organisasjonen, av at vi klarar å stå fram som eit nytt, spennande og fagleg truverdig alternativ til og konkurrent for «storebror» UiB, osv. I konkurransen framover om studentar (særleg), forskings- og utgreiingsoppdrag, EVU-verksemd o.l. er det viktig at HVL alt frå starten (også) arbeider med å verte ein institusjon med ein tydeleg profil og eigenart. I porteføljen til HVL finst det alt slike element som kan medverke og bidra til dette på ein god og konstruktiv måte. Eg trur nokre av desse bør konkret nemnast i strategiplanen. Og her på ein velje, ikkje ramse opp. I det minste bør i alle fall strategiplanen vår reflektere at det er viktig for HVL å verte ein UHinstitusjon med ein tydeleg profil og eigenart, og signalisere kva dette inneber. I mylderet av ambisiøse UH-institusjonar som liknar kvarandre, vil dette vere ein styrke for høgskulen. Det er òg, trur eg, viktig, særleg på Vestlandet, å få fram vår styrke og profil samanlikna med det som UiB representerer.

3 Høyringsinnspel Håvard Skibenes Hei! Eg har teke meg tid til å lese strategien fleire gonger. Eg syns at strategien har ei form og eit innhald som gjer det vanskeleg for tilsette alle tilsette å trykke den til sitt bryst. Første gongen eg las strategien var det vanskeleg å hugse noko som helst. Ved utforming av ny strategi har høgskulen ei fantastisk mogelegheit til å lage ein strategi som styret og alle tilsette ved HVL kan identifisere seg med. Ja, tenk at vi kan få 1800 til å aktivt vere med på å realisere strategien. Vi har også mogelegheit til å nå studentar og eit omland som er avgrensa av delar av Rogaland, heile Hordand og heile Sogn og Fjordane. Då må strategien vere lett å lese og lett å forstå og hugse, og ikkje minst utviklande, lett å bruke og å følgje opp. Mi tilbakemelding er til ein viss grad knytt kursmateriell som eg hadde ved eit kurs knytt til talent- og strykebasert leiing hos HumanKapitalGruppen midt på 2000-talet. Ein av kursleiarane var Egil Sandvik som tidligare var rektor ved Marknadshøgskulen. På kurset fekk eg kjennskap til enkle måleverktøy kalla «humankapitalindeksar» (HKI). HKI er enkle måle- og tiltaksverktøy som styrker arbeidsmiljø, operativt leiarskap og engasjement i alle typar arbeidsgrupper. Slik som eg les utkast til strategi så har den liten verdi. Det er ein strategi som er lite målretta, og vi har heller ikkje noko systematikk for å kunne følgje den opp på ein god måte. Eg gjev innspel om at vi no, samstundes ved at vi meislar ut strategien, finn ut korleis vi skal følgje opp innhaldet i strategien ved konkrete målingar. Dette kan vere med på å skilje oss frå andre UHinstitusjonar på ein særs positiv måte. Måten vi kan gjere dette på er å måle identitetsstyrken, jobbengasjementet, kunnskapsdeling og vårt omdøme. I ei verksemd der eg jobba før målte vi jobbengasjementet to gonger pr. år, og vi hadde også spørsmåla oppe som ein del av medarbeidarsamtalen. Leiarane burde score over poeng på ein skala på 30 poeng for å kunne vere gode leiarar. Slik bør det også vere hos oss.

4 I forhold til strategien som vi arbeider med no er det det spørsmåla som er knytt til identitet som er viktigaste. I utkastet til strategi står det på side 13 noko om identitet, men det står ikkje av vi må utvikle ein felles identitet og det står heller ikkje korleis vi skal utvikle ein felles identitet. Som ein «ung» nyfusjonert kunnskapsorganisasjon har vi ikkje råd til å feile på dette punktet som omhandlar identitetsbygging. Leiarar og alle andre tilsette må vite kva som er komponentane i vår identitet. I dømet ovanfor er dette vist med seks enkle spørsmål. Tek vi utgangspunkt i dei seks enkle spørsmåla så må strategien innehalde følgjande: Formål Visjon Fagområde Verdiar Vidare meier eg det er naturleg å seie noko innleiingsvis om kven vi er (nøkkeltal om kor mange vi er, men også kor mange vi utdannar) og kor vi held til (campus) og litt fakta om regionen der vi held til (t.d. kor mange som bur her, kort om næringsliv og verdiskaping, litt om det offentlege og litt organisasjonar og organisasjonsliv, forutan vår universitetsambisjon (dette vart kanskje litt mykje). Eg meiner også at det er på sin plass å ha med seg verda sine 17 berekraftsmål som eit felles fagleg satsingsområde som ei avslutning av strategien. På baksida kan det universitetsambisjonen vår stå. Framside

5 Her bør vi koste på oss ein futurisk illustrasjon som viser mangfaldet i våre utdanningar og kva typar jobbar vi utdannar til. Illustrasjonane som er vist ovanfor er meint som ein inspirasjon til å lage noko som inneheld tannhjul. Vi er alle tannhjul som grip inn i kvarandre, og som får samfunnet til å fungere. Illustrasjonane er henta frå ei bok om «Bergen Tekniske Skole» som vart starta i Elles må følgjande stå på framsida. Strategi Vedteken av styret for HVL dd.mm.åååå Kunnskap som utviklar menneske og samfunn (visjon) Høgskulen på Vestlandet HVL Innhald Strategien til HVL er delt opp X deler: Formål Framtidsbilete Visjon Fagområde Verdiar FNs berekraftsmål eit felles fagleg satsingsområde ved HVL Universitetsambisjonen Formål Her meiner vi berre må vere rett fram slik at alle veit kva er det vi skal levere. Høgskulen på Vestlandet er styrt av «Lov om universitet og høyskoler» som seier at vi skal:

6 - tilby høgare utdanning på høgt internasjonalt nivå - utføre forsking og fagleg kunstnarisk utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå - formidle kunnskap om verksemda og utbreie forståing for prinsippet om fagleg fridom og bruk av vitskaplege og kunstnariske metodar og resultat, både i undervisning av studentar, i eiga verksemd for øvrig og i offentleg forvaltning, kulturliv og næringsliv Visjon Kunnskap som utviklar menneske og samfunn. Her har eg bytta ut ordet «bygge» fordi eg meiner utvikling passar betre enn å bygge. Fagområde HVL er har fire fakultet og to administrative einingar. Vi er organisert på følgjande måte: Verdiar I utkastet til strategiplan står verdiane utfordrande, delande, handlekraftig og tett på. Spørsmålet som eg stiller meg sjølv er korleis eg skal bruke desse verdiane, og forstår eg og alle dei andre som les verdiane dei likt. Utfordrande kan bety utfordrande, men kan også forståast som vanskeleg. Kva er delande? Eg syns ikkje det er ein verdi som vi forstår på lik måte. Handlekraftig. Er vi handlekraftige fordi noko har gått gale eller vi framsynte (serendipity)? Tett på? Er dette ein verkeleg ein verdi som er viktig for oss i HVL når vi veit korleis vi er lokalisert og organisert?

7 Det eg kunne tenke meg var verdiar som kan fungere som eit kompass og eg foreslår difor følgjande: Vi lev i ei tid med stadige endringar som set nye krav til menneske og samfunn. HVL har valt ut verdiar som er utviklande og utforskande: - ansvar - kunnskap - respekt - omsorg FNs berekraftsmål eit fells fagleg satsingsområde ved HVL Bærekraftig utvikling er et globalt omgrep som er basert på solidaritet med komande generasjonar, i tillegg til alle dei som lever i dag. Det er ei erkjenning av at vi berre har ein klode, med en avgrensa mengde ressursar, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. For å skape berekraftig utvikling må verdssamfunnet jobbe på tre område: Dette vert ofte kalla dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling. Det er samanhengen mellom dei tre dimensjonane som avgjer om noko er berekraftig. FNs berekraftsmål er verdas felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, kjempe mot ulikskap og stoppe klimaendringane innan I 2015 vedtok FN 17 berekraftsmål, og HVL har vedteke at arbeidet med dei 17 måla skal vere eit felles fagleg satsingsområde for HVL.

8 Bakside HVL har som målsetting å fylle krava for å søkje status som universitet i Kontaktinformasjon HVL Beste helsing Håvard Skibenes Økonomirådgjevar / Seksjon for økonomi, Bergen / Høgskulen på Vestlandet Tlf: Besøksadresse: Møllendalsveien 6-8, Bergen Postboks Bergen twitter.com/hvl facebook.com/hvl.no

9 Innspel Erik Kyrkjebø, Marianne Nilsen og Anders-Johan Almås Strategidokumentet framstår som eit gjennomarbeida dokument, med mange gode mål og verdiar. Vi saknar likevel ein strategi som er konkret nok til å kunne formidle - både internt og eksternt - kva HVL verkeleg ynskjer å vere, kva som skil HVL frå andre - og kva som må til for at HVL skal oppnå Universitetsstatus. I tillegg burde dokumentet vore noko omstrukturert. Vår oppfatning er at sentrale og viktige begrep/tema som visjon, verdiar og strategi blir blanda saman i ulike kapittel i staden for å framhevast kvar for seg - samtidig som dei heng saman i innhald. Ein bør også, i større grad, framheve dei felles faglege satsingsområda. Vedlagt følgjer forslag til ei tydlegare konkretisering av strategien. Vi har spesielt fokusert på følgjande punkt: - Det må vere ei tydeleg og klar inndeling der ein skil mellom Visjon, Verdiar, Startegi og Mål. Slik strategien føreligg er det spesielt vanskeleg å identifisere Verdiane. I overskrifta til strategidokumentet er det brukt «Samspel, Berekraft, Nyskaping», medan det seinare i dokumentet blir brukt «Utfordrande, Delande, Handlekraftig, Tett på». Vi er av den klare oppfatning at «Samspel, Berekraft, Nyskaping» er gode verdiar som er relativt enkle å kommunisere og som også dekkjer dei fire andre som er foreslått. Men HVL må forklare kva ein legg i begrepa «Samspel, Berekraft, Nyskaping». - Strategien som føreligg har gode intensjonar, men vi opplever formuleringane som for lite konkrete til å kunne gi eit klart inntrykk av kvar HVL ynskjer å vere. Det er også alt for mange likestilte strategiar, og difor eit behov for å prioritere og framheve nokre av dei. Vi har foreslått å etablere 4 hovudstrategiar. - For at ein strategi skal ha ein effekt må ein konkretisere og eksemplifisere korleis strategien skal følgjast opp. Dette vert vanlegvis gjort ved å etablere konkrete mål som er tydlege og målbare. I vårt forslag har vi utarbeida 5-7 konkrete punkt til kvar av dei 4 hovudstrategiane. Vi foreslår på dette grunnlag at vedlagt dokument dannar utgangspunkt for ein «kortversjon» av eit større strategidokument. Det vil vere naturleg å utdjupe verdiane og dei felles faglege satsingsområda noko meir tekstleg, men konkret, i tilknyting til strategien. Det er svært viktig å løfte visjonen og vere tydeleg på verdiane samt å prioritere og konkretisere strategien. Ein slik kortversjon vil kunne hjelpe å kommunisere denne viktige bodskapen på ein god måte. På vegne av Anders-Johan Almås Marianne Nilsen Erik Kyrkjebø Erik Kyrkjebø, Førsteamanuensis og prodekan for forsking, Fakultetet for ingeniør- og naturvitskap Høgskulen på Vestlandet Tlf: /

10 Strategi HVL Visjon Kunnskap som bygger samfunn / Kunnskap for framtida. Verdiar Samspel Berekraft Nyskaping Felles faglege satsingsområde Ansvarleg innovasjon Berekraftig utvikling Danning Folkehelse Mogleggjerande teknologi Strategi Høgskulen på Vestlandet (HVL) i 2023: 1. Universitetet på Vestlandet 2. Den sterkaste merkevara for arbeidslivsretta utdanning og forsking på Vestlandet 3. Høg kvalitet på forsking og utdanning gjennom samarbeid nasjonalt og internasjonalt 4. Ambisiøse studentar og tilsette som lukkast Mål 1. Oppnå Universitetsstatus innan 2023 a. Auke kompetansen blant fagtilsette til 20% toppstillingar og 70% førstestillingar b. Auke ressursandelen vi brukar til forsking c. Doble eksternfinansierte inntekter d. Høg gjennomstrømming (minst 5 i året på to program) og god rekruttering (minst 15 stipendiatar i kvart program) til doktorgradsprogramma e. Auke publiseringsaktiviteten til 1 publikasjonspoeng per fagtilsette 2. Vere den sterkaste merkevara for arbeidslivsretta utdanning og forsking på Vestlandet a. Rekruttere over landssnittet søkarar til utdanningane våre b. Levere etterspurde kandidatar med høg relevans for arbeidslivet slik at meir enn 90% er i relevant arbeid eller vidare utdanning etter studiet c. Auke deltakinga i forpliktande nettverk og klyngesamarbeid d. Fleire relevante etter- og vidareutdanningar i tett samarbeid med arbeidslivet e. Tettare samspel med nøkkelpartnarar i arbeidslivet f. Synlege og deltakande i debatten om framtida sitt arbeidsliv og kunnskapsbehov g. Ein tydeleg nynorsk profil med klarspråk som kjenneteikn 3. Høg kvalitet på forsking og utdanning gjennom samarbeid nasjonalt og internasjonalt a. Bygge sterk kultur for høg kvalitet i forsking og utdanning b. Ta ei nasjonalt leiande rolle på utvalde fagområder som tek utgangspunkt i regionale styrker og internasjonal relevans c. Styrke internasjonal orientering i utdanning og forsking d. Vidareutvikle kulturen for opne data, open publisering og høg forskingsetisk standard e. Tilby forskingsbaserte utdanningar og arbeidslivsrelevante studentoppgåver 4. Ambisiøse studentar og tilsette som lukkast a. Høg produksjon av studiepoeng og kandidatar b. Tilby studieløp frå bachelor via master til phd for eit fleirtal av studentane våre c. Ein profesjonell og utviklande organisasjon tilpassa dei faglege oppgåvene våre d. Ta i bruk nye digitale arbeidsmåtar for å frigje meir kompetanse til kjerneoppgåvene e. Attraktiv som arbeidsplass, og eit tydeleg og motiverande karriereløp for alle tilsette f. Etablere eit kompetanseutviklingsprogram for faglege og administrative tilsette

11 Høringsinnspill til HVLs strategi Fra: Programkomiteen for HVL Bærekraftskonferanse 18. og 19.april Vi takker for at vi med dette får være høringsinstans i strategiprosessen ved HVL. Vi vil gi honnør for det allerede svært gode strategidokumentet som foreligger for høring. De siste årene har samfunnet rundt oss omfavnet FNs Bærekraftsmål og på den måten gjort dem til drivere for både politiske beslutninger, næringsutvikling og annen type utvikling. Bærekraftskonferansen som vi hadde ansvaret for i april 2018 markerte ordentlig starten for HVL sitt strategiske og helhetlige arbeid med FNs bærekraftsmål - selv om svært mye allerede er gjort av HVLs ulike fagmiljøer. Fortsettelsen blir svært viktig. Vi synes det er veldig bra at bærekraftig utvikling er et gjennomgripende tema, men synes formuleringene og målsettingene fremstår som litt tamme uten videre konkretisering. Våre innspill til strategien Innspill 1: Vi ønsker en enda tydeligere eksponering av bærekraftstemaet allerede i innledningen «HVL i 2023» ved at det legges til et nytt kulepunkt under «Dette skal kjenneteikne HVL i 2023»: «Vi oppfattes både av ansatte, studenter og samfunnet rundt oss som ambisiøse, troverdige og synlige på temaet FNs Bærekraftsmål.» Innspill 2: Under verdien «Handlekraftig» er det naturlig at «bærekraft» kobles til «utvikling». Setningen blir da følgende: «Gjennom forsking, utvikling og innovasjon bidrar vi til ei berekraftig utvikling der samfunnet forvaltar ressursane utan å øydelegge for fremtidige generasjonar.» Innspill 3: Teksten under «Berekraftig utvikling» må gjenspeile at satsingsområdet også gjelder for undervisning/utdanning og HVL sitt daglige virke i tillegg til forskning. Forslag til ny ordlyd i dette avsnittet er: «FN sine mål for ei berekraftig utvikling skal reflekterast tydeleg i all verksemd ved HVL, både utdanning, forsking og den daglege drift.» På vegne av Programkomiteen for HVL Bærekraftskonferanse 18. og 19.april Med vennlig hilsen Knut Vindenes Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling / Høgskulen på Vestlandet