Suspensjonstransporten ved målestasjonene i Endalselva og utløpet av lsdammen

Transkript

1

2 Suspensjonstransporten ved målestasjonene i Endalselva og utløpet av lsdammen Sammensetning, volum og sesongmessige variasjoner Norges vassdrags- og energidirektorat 1999

3 Dokument nr 11 Oppdragsrapport Suspensjonstransporten ved målestasjonene i Endalselva og utløpet av lsdammen. Sammensetning, volum og sesongmessige variasjoner. Oppdragsgiver: Forfattere: Instanes Svalbard als - Svalbard samfunnsdrift. Jim Bogen og Truls Erik Bønsnes Trykk: Opplag: 50 NVEs hustrykkeri ISSN: Sammendrag: Emneord: Måleprogrammet i Endalselva og Isdammen ble igangsatt i juni 1994 og er foreløpig gjennomført til og med Suspensjonstranporten i Endalselv varierte fra 3863 tonn til tonn i årene 1994 til 1998, med et middel på 82 tonn pr. år. I utløpet av Isdammen varierte transporten fra 2134 tonn til 9183 tonn med et middel på 5649 tonn. I Endalselva er fra 2 % til 60 % av partiklene større enn mm og fra 3 % til 31 % mindre enn mm. I utløpet av Isdammen er partiklene noe mer finfordelt med opp mot 30 % sand. I enkeltprøver er over 60 % av materialet mindre enn mm. Sedimenttransport, polarhydrologi, vannkvalitet, komfordeling Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: 2

4 Innhold Forord Sammendrag 1. Målemetodikk 2. Områdebeskrivelse 3. Konsentrasjon og transport av suspendert materiale Totaltransport Sesongmessige variasjoner Komfordeling av suspensjonsmaterialet Diskusjon Referanser 33 3

5 Forord Denne rapporten omhandler målinger av suspensjonstransportens sammensetning, volum og sesongmessige variasjoner ved målestasjonene i Endalselv og utløpet av Isdammen. Rapporten er skrevet på bestilling fra INST ANES SVALBARD AfS i e-post datert 6.april1999. Analysearbeidet er utført i NVE' s laboratorium og måleresultatene er underlagt NVE' s ordinære kvalitetskontroll. Oslo, 15 mai 1999 Kjell Repp avdelingsdirektør Arve M. Tvede seksjonssjef 4

6 Sammendrag Måleprogrammet i Endalselv og Isdammen ble igangsatt i juni 1994 og er foreløpig gjennomført til og med Isdammen ligger i Adventdalen noen få kilometer sørøst for Longyearbyen. Nedbørfeltet omfatter i første rekke Endalen med Endaiselv, men også et lokalt nedbørfelt i Adventdalen. Transporten varierer fra år til år, men viser en stigende tendens i måleperioden. I 1994 og 1995 var uorganisk suspensjonstransport i Endalelva i underkant av 4000 tonn. I 1996 ble det målt over 6600 tonn ble det målt en årstransport på tonn. Over 60% av dette ble registrert under en flom i månedsskiftet august! september. I 1998 ble det målt en transport på 9800 tonn i Endaiselv. Transport av organisk materiale utgjør fra 5 til 6% av totalsummen i årene med observasjoner. Sesongmessige variasjoner i tilgangen på materiale medfører at transporten oftest øker mot slutten av avrenningssesongen. Transporten er ofte høy i pulser av forholdsvis kort varighet. Hvert år inntreffer flomsituasjoner hvor konsentrasjonen stiger til over 2000 mg/l. Under en enkelt flom i august 1997 ble det målt en maksimumskonsentrasjon på 9000 mg/l. Under denne flommen var døgntransporten på ca 4400 tonn. Det er også målt en tilsvarende trend i årstransporten ved utløpet av Isdammen i perioden fra 1995 til I 1995 og 1996 var uorganisk suspensjonstransport i Isdammen på henholdsvis 20 tonn og 3900 tonn. I 1997 ble det målt en transport på 9200 tonn. Dette har sammenheng med den høye transporten i forbindelse med flommen i månedsskiftet august! september. I 1998 ble det målt en transport på 7400 tonn i Isdammen. Transport av organisk materiale utgjør fra 5 til % av totaltsummen i årene med observasjoner. Komfordelingen av suspensjonsmaterialet i Endalselv varierer mye gjennom avrenningssesongen og fra år til år. Sandinnholdet (partikler større enn mm) varierer fra 2% til i overkant av 60% sand. Leirinnholdet (partikler mindre enn mm) varierer fra 3% til 31 %, men median diameter ligger alltid innenfor siltfraksjonen. En del av de groveste fraksjonene sedimenterer i Isdammen, slik at komfordelingen på materialet ved utløpet ligger lenger ned mot leire og finsilt. Enkelte av komfordelingskurvene viser imidlertid overraskende mye sand, helt opp mot 30% i visse situasjoner. I enkeltprøver er det målt et partikkelinnhold med over 60% av suspensjonsmaterialet i leirfraksjonen, dvs partikler med en diameter mindre enn mm. Komfordelingsanalyser viser at enkeltprøver kan ha ned mot 5% leire i suspensjons materialet. Leirinnholdet er imidlertid høyere enn 20% i de fleste komfordelingsprøvene som er tatt i utløpet av Isdammen. I perioder er det også betydelige mengder materiale mindre enn mm (l mikron). Mellom 30% og 40% av materialet i vannprøvene fra 11/6 til 14/ var mindre enn 1 mikron. 5

7 1. Målemetodikk Nedbørfeltet ved utløpet av Isdammen utgjør et areal på 34.2 km 2 Endalen ved målestasjonen utgjør 28.8 km 2 av dette arealet. Ved utløpet av Isdammen (st.nr 400.2) og i Endalselv (st.nr 400.7) oppstrøms innløpet tilisdammen er det opprettet målestasjoner for sedimenttransport. Stasjonen som også måler vannføring, er utstyrt med en automatisk vannprøvetaker av typen ISCO 3700 og en Yamaha bensindrevet pumpe for opptak av større vannprøver. Prøvetaking og laboratorieanalyser følger NVE's standard som er beskrevet av Bogen (1986). Som mål på organisk materiale brukes glødetap ved 500 C. I henhold til gjeldene målestrategi undersøkes 0 transportprosessene ved å ta tett med prøver for å registrere transporten i perioder med høy erosjonsintensitet. Prøvetakingsfrekvensen i Endalen er 2 prøver pr. døgn. Ved isdammen er det tatt prøve annenhver dag i løpet av prøveperioden. Ved hvert flaskeskift (24 flasker) på prøvetakeren, pumpes det opp en større vannprøve (40 l) for komfordeling. Måleprogrammet ble igangsatt i juni 1994 og er foreløpig gjennomført til og med Målingene følger avrenningssesongen. I de enkelte år er prøvetakingen igangsatt i juni og avsluttet i månedsskiftet august - september. I det følgende vil det bli gitt en presentasjon av målingene i Isdammen og Endalselva. Det gis en kort oppsummering av hydrologiske forhold og en presentasjon av suspensjonstransportens sesongmessige variasjon. Det er også tatt med målinger av suspensjonsmaterialets komfordeling. Konsentrasjoner av organisk og uorganiske partikler er bestemt ved filtrering og gløding av Whatman GF/C glassfiberfiltere. Komfordelingsanalysene er utført ved Shimatzu instrument fram til og med prøvene fra1996. Fra 1997 er analysene utført med laser-coulter LS 230. Det nye instrumentet gir mer nøyaktige analyser av partikler mindre enn mm (2 mikron). 6

8 målestasjon 2.51cm Målestokk Grunnlag: Statens kartverk N250 Temadata og utforming: NVE-MCE Fig. 1 Nedbørfeltet tilisdammen og Endalselva 7

9 2. Områdebeskrivelse Isdammen ligger i Adventdalen noen få kilometer sørøst for Longyearbyen. Nedbørfeltet omfatter i første rekke Endalen med Endaiselv, men også et lokalt nedbørfelt i Adventdalen, se fig 1. I dette arktiske klimaet er det permafrost ned til mellom 150 og 500 meters dybde. Om sommeren smelter de øverste meterene av jordsmonnet. Det aktive laget er mest markert i de lavereliggende områdene i Adventdalen og i dalbunnen innover i Endalen. Etter hvert som arealene smelter vil de også være mer utsatte for erosjon. Isbreene dekker ca. 22.5% av Endalselvas nedbørfelt. Arealet av breene er gitt i tabell 2.1. Breene er antagelige av en subpolar type hvor deler av bresålen er frosset fast til undergrunnen. Dette innebærer at den subg1asiale erosjonen er begrenset til områder med temperert bresåle. Berggrunnen i området består av sedimentære bergarter fra tertiær. Den høye erosjonsintensiteten i området har sammenheng med at bergartene er spesielt utsatt for erosjon og forvitring. Tabell 2.1 Arealdekning Endalen. Delareal Areal Delareal bre Brefritt areal Nedbørfelt bre Bre Endalselv Endalselv Bogerbreen 6.60 km km km km km 2 3. Konsentrasjon og transport av suspendert materiale 3.1 Totaltransport Total suspensjonstransport for lsdammen og Endalselva er presentert i tabell 3.1 og tabell 3.2 for årene 1994 til Antall døgn i måleperioden er angitt i tabellen. Dette tilsvarer grovt sett avrenningssesongens lengde. Utenfor måleperioden er både vannføring og sedimenttransport minimal. I 1995 var måleperioden i Endalselv noe lenger enn i utløpet av lsdammen. Data for samme måleperiode er derfor også presentert i tabellen. Totalt årsavløp er oppgitt i mill.m 3 Det er også beregnet en midlere døgnvannføring. Det er presentert total årstransport for organisk og uorganisk 8

10 materiale. Det er også beregnet en midlere døgntransport og midlere partikkelkonsentrasjon for hvert år. Transporten varierer fra år til år, men viser en stigende tendens i måleperioden. I 1994 og 1995 var uorganisk suspensjonstransport i Endalelva i underkant av 4000 tonn. I 1996 ble det målt over 6600 tonn. I 1997 ble det målt en årstransport på tonn. Over 60% av dette ble registrert under flommen i månedsskiftet august! september. I 1998 ble det målt en transport på 9800 tonn i Endaiselv. Transport av organisk materiale utgjør fra 5 til 6% av totalsummen i årene med observasjoner. Det er også målt en tilsvarende trend i årstransporten ved utløpet av Isdammen i perioden fra 1995 til og 1996 var uorganisk suspensjonstransport i Isdammen på henholdsvis 20 tonn og 3900 tonn. I 1997 ble det målt en transport på 9200 tonn. Dette har sammenheng med den høye transporten i forbindelse med flommen i månedsskiftet august! september. I 1998 ble det målt en transport på 7400 tonn i Isdammen. Transport av organisk materiale utgjør fra 5 til % av totaltsummen i årene med observasjoner. Tabell 3.]. VannfØring og beregnet minerogen og organisk suspensjonstransport i Endaiselv. Antall døgn er antall døgn i måleserien. ANT. AR DØGN AVLØP UORGANISK ORGANISK SEDIMENTIRANSPORT SEDIMENTIRANSPORT TOT PR TOT PR KONS TOT PR mulm 3 DØGN tonn DØGN mgll Tonn DØGN... mulm 3 tonn toi1n l ** l **parallell måleperiode Isdammen KONS rogll

11 Tabell 3.2. VannfØring og beregnet minerogen og organisk suspensjonstransport i Isadmmen. Antall døgn er antall døgn i måleserien. ANT. ÅR DØGN AVLØP UORGANISK ORGANISK SEDIMENITRANSPORT SEDlMENTfRANSPORT TOT PR TOT PR KONS TOT PR mil1m 3 DØGN Tonn DØGN mg/l Tonn DØGN mil1m 3 Tonn Tonn KONS mg/l Differansen mellom transporten ved de to målestasjonene utgjør sedimentasjonen i Isdammen, se tabell 3.3. Sedimentasjonen varierer mellom 1730 tonn i 1995 og 7175 tonn i Middelverdien for de fire årene er 35 tonn. Med unntak av 1998 sedimenteres mellom 40% og 45% av tilførselen fra Endalselv i Isdammen. I 1998 ble det imidlertid registrert en sedimentasjon på bare 25%. I middel sedimenterer 23% av det organiske materialet fra Endalselv ilsdammen. Tabell 3.3 Sedimentasjon ilsdammen. År Uorg. Uorg. Org. Org. Diff % % Transp Transp Transp Transp Uorg Dorg. org. (tonn) (tonn) tonn Tonn tonn Sedim Sedim Endalselv Isdammen Endalselv Isdammen Sedim mid

12 nl 000 -c: c o O ~ LI) CD... co en en en en en en en en en en ~ ~ ~ ~ ~ Endalselva lsdammen Fig.2 Suspensjonstransport i Endalselva og lsdammen M 60 E Ē 40 c. & - 30 > ni 20 Endalselva lsdammen O Fig. 3 Totalavløp (målesesongen) Endalselva og Isdammen

13 3.2 Sesongmessige variasjoner Partikkelkonsentrasjonenes sesongmessige variasjoner ved målestasjonen i Endalselv er vist i figurene 4-8. I store deler av avrenningssesongen i årene 1994 til 1997 ligger konsentrasjonene under mg/l. Hvert år inntreffer imidlertid flomsituasjoner hvor konsentrasjonen stiger over 2000 mg/l. Under en enkelt flom i august1997 ble det målt en maksimumskonsentrasjon på ca mg/l. I løpet av den perioden flommen varte, ble det målt konsentrasjoner på mellom 4000 og 5000 mg/l Høye vannføringer fører imidlertid ikke nødvendigvis til høye konsentrasjoner. Dette har sannsynligvis sammenheng med sesongmessige variasjoner i tilgangen på materiale. Slike variasjoner kan f eks oppstå ved at smeltingen frigjør materiale foran og under breen. Måleresultatene fra 1998 bryter med mønsteret fra den foregående perioden. Suspensjons konsentrasjonene var jevnt over høyere enn tidligere, dette gjaldt spesielt fra midten av juli og ut sesongen, se fig. 8. Transport av suspendert materiale i Endalselv er vist i figurene Variasjonene i suspensjonskonsentrasjonen medfører at transporten får et episodisk forløp. Det vil si at perioder med høy transport har forholdsvis kort varighet. Den høyeste målte døgntransporten inntraff under flommen i 1997 og var på ca 4400 tonn. En døgntransport over 600 tonn forekommer fra l til 2 ganger pr. år. Partikkelkonsentrasjonenes sesongmessige variasjoner ved målestasjonen ilsdammen er vist i figurene Det er ikke tilsvarende raske endringer i konsentrasjonen av suspendert materiale ved utløpet av Isdammen som i Endaiselv. Partikkelkonsentrasonen kan imidlertid bli forholdsvis høye i perioder med flom og høye konsentrasjoner i Endalselva. Under flommen i august 1997 ble det målt en maksimumskonsentrasjon på 500 mg/l I store deler av avrenningssesongen er suspensjonskonsentrasjonen imidlertid lavere enn 0 mg/l. IIsdammen ble det også registrert høyere middelkonsentrasjoner i 1998 enn tidligere år. Transport av suspendert materiale i Isdammen er vist i figurene Transporten ut av Isdammen har ikke det samme periodiske forløp som i Endalselva. Mindre variasjon i suspensjons konsentrasjon og dempede flomforløp gir en noe jevnere fordeling av transporten. Perioder med høyere transport inntreffer også ved utløpet av Isdammen, men utslagene mye mindre enn i Endalselva var partikkelkonsentrasjonene noe høyere enn i årene 1994 til Årsaken er ikke kjent, men det er sannsynlig at flommen i august! september 1997 har endret sedimentkildene. Denne flommen gravde ut store mengder materiale, slik at det kan ha oppstått lokale endringer i erosjons skråninger og elveløp. På Svalbard er det 12

14 sannsynlig at løpsforflytninger og endringer i sedimenttilførsel forekommer hyppig. Det er derfor mulig at sedimenttransportens sammensetning og mengde vil variere mye med tiden. Transporten kan variere sterkt gjennom en sesong, men også fra år til år. Transporten kan også gjennomgå mer langperiodiske svingninger. Slike svingninger kan skyldes endringer i dreneringsmønsteret under breen eller i moreneområdet. 13

15 ENDALSELV 1994 Vannf.rlng Suspensjanskonsentrasjon _m~3/~s r- ~(~uo~rg~) ~m~v;- ' ~ J t1\ : f ] ffi,------r fflt_ t ~ ~T %'*t_--_r++--~--~-+~r_ ~i t-i OOO ~~~~~~~~~~~~~----~~~~~~~--~~--~~ O AUG SEP JUN JUL Fig. 4 Suspensjonskonsentrasjon i Endalselva Vannforing m3/s ENDALSELV 1995 Suspensjonskonsentrasjon (uorg) mg/i t _ -lf: t ~ ~ !! t * ~r ~ ~~~ t } t f-'./------'fIlH l+.-ffih/\-;---;---tt---lt'l-t1h t- 00 ~+-~~_b+_~_ft_<i ~~---u++~~rt~~_ i-soo JUN JUL AUG Fig. 5 Suspensjonskonsentrasjon i Endalselva

16 ENDALSELV 1996 Vonnf. rlng Suspenslonskonsenfrosjon m3/s (uorg) mg/i..-' , '-...::...:.:..., r i---.--/r tt l \-- -+t--h---.t-r-- -il--+!it ft rt--IM'IMI-t-iI-+-m1i tlt--lm& ,--- tli---t_ 1500 J--t! L-I f----t-c:ft---tt-HHHt t-- +1t JUN JUL AUG Fig. 6 Suspensjonskonsentrasjon i Endalselva Vonnf. rlng m3/s ENDALSELV 1997 Suspenslonskonsenfrosjon (uorg) mg/i jht J J1H ;r-"f\H-!\------,'r _.000 l-----ir--xf-'-----\:;-- t-- -+-I-'/--\-----Jti1f-1Ht---Jt------f\,------t--t JUN JUL AUG Fig 7 Suspensjonskonsentrasjon i Endalselva

17 Vannf.nng m3/s ENDALSELV 1998 Suspenslonskonsenfrasjon (uorg) mg/i t l14h\----1f ii----l t t+----il\l\t---1--hlffh--m I! I'-'---Ir- +~_IlA +-I\HYHt_H_li\_+ 1, --- 1'_=_1t-ih----1I-+- 1-H- 00 JUL AUG Fig 8 Suspensjonskonsentrasjon i Endalselva Vannf. ring m3/s ISDAMMEN 1995 Suspensjonskonsenfrasjon (uorg) mg/i JUN JUL AUG Fig 9 Suspensjonskonsentrasjon i Isdarnrnen

18 Vannf.ring m3/s ISDAMMEN 1996 Suspensjons konsentrasjon (uorg) mg/i 250 ~ ~ ~~ ,~-+-+~~--~200 r ~~~~ r--~~~~~~ _r150 ~ ~~~~~~--~C-~--~ ~0 ~ r~~~--~ ~~c+~~~~ 50 ~~~~~~~~~~~~~~~~----~~--~------~O JUN JUL AUG SEP Fig Suspensjonskonsentrasjon ilsdammen Vannf.ring m3/s ISDAMMEN JUN JUL AUG Fig Il Suspensjonskonsentrasjon ilsdammen

19 Vannf. ri ng m3/s ISDAMMEN 1998 Suspensjonskonsentrosjon (uorg) mg/i 400 r ~ r--~~ _--*_~l---t 7~300 ~ ~~~L-~--~--~r ~~--~~ ~200 ~ ~-r~~~ ~~--~------~~0 JUL AUG Fig 12 Suspensjonskonsentrasjon iisdammen STNR ENDALSELV 1994 Vannf.ring m3/s A / "ti\ 1.5 1\ V L A fl ~ J\ I LJ\ I YV v \ J r V\ 0.5 V '-I ) fl 0.0 JUN JUL AUG -""- ~ J"L DA ~ 1~~ Jl~ A J\ Suspenslonstransport (uorg) tonn/d.gn O SEP Fig 13 Suspensjonstransport i Endalselv

20 Vannf.ring m3/s STNR I 7 ENDALSELV 1995 I ~ I I 1\ 1\ / \J 1\ I \ r \ \ r\ I \ 1\ 1 i' L-' ~ l \ N ~ \ 1\ / vu 1\ f../ --c. v v~~ ~J ~~ JUN JUL AUG II I Suspensjonstransport (uorg) tonn/d.gn o SEP Fig 14 Suspensjonstransport i Endalselv1995. STNR ENDALSELV 1996 Vannf.ring Suspensjonstransport m3/ s (uorg) tonn/d.gn 800 ~ /\/\ n I v~ ~ A 1\ /\/ V\ V'vvJVV V I..JL~ ~ JUN fu / V n IJ V UlJ~ JUL \ l V~\.;J L l\ 1\ AUG IV Iv ~ ~ o SEP Fig 15 Suspensjonstransport i Endalselv

21 Vannf. ring m3/ s k I~ JUN STNR ENDALSELV 1997 r~ (\ /~ / \ N \ '" I \ I \/ \ / \ /\ ~ \J \ ) 'J \ /\ " ~ ~~ ~-V J'LJl -~ ["l.,~ JUL AUG Suspensjonsfransport (uorg) tonn/d.gn 4500 f PI / ~\ 500 Fig 16 Suspensjonstransport i Endalselv1997. Vannf. ri ng m3/s STNR ENDALSELV 1998 Suspenslonstransport (uorg) tonn/d.gn 800 J ~~-Hr _r700 ~ ~r_-rffir r600 ~------_+~----~ ~ r500 ~------~ ~~++4---~~ _.~----r400 ~----_,~_++_----_H~~~-+~--~r ~~--~300 JUL AUG Fig 17 Suspensjonstransport i Endalselv

22 STNR ISDAMMEN 1995 Vannf. ring Suspenslonsfransport u m3/s (uorg) lonn/d.gn I 1 I l1 ~\ I 1\ \ I I~ \ I l \ ~ \ Y l "" /\ / I \,r \.~ / J I "-/ ~ Lh l ~ j l ~ Il, n '------/~ ~ :;J JUN JUL AUG o 20 Fig 18 Suspensjonstransport i Isdammen1995. Fig 19 U 12 Vannf.ring m3/s STNR ISDAMMEN 1996 h I \ / ~ / \ AJ \ ~ 'v'" \ fl '--'\ "-- Jl,"\.) -"'- rt [ ~ J~ ~ fl..-. / '1J JUN JUL Suspensjonstransport i Isdammen1996. r-1 r I J 1 1\ Suspenslonstransport (uorg) lonn/d.gn 2.0 1\ J vv~ 1\ /\ / ~ '-J I 11- V 'l., II \~l,r l ~ AUG ~ ~ ~ O SEP 21

23 16 Vannf.ring m3/s STNR ISDAMMEN 1997 Suspens[onslranspori (uorg) tonn/d.gn ~ ~~----~~~~r600 ~------,L--~ ~--~~~--~r_r500 ~--~~------~+_~~--~ _ _----~r400 ~ _+~~~ ~------~------~r300 ~ ~--~~_7~--~~ ~ r200 j ~~~ _rl00 JUN JUL AUG Fig 20 Suspensjonstransport i Isdammen1997. Vannt. rlng 16 m3/s STNR ISDAMMEN 1998 Suspenslonstransporl (uorg) tonn/dlgn ~~~ ~~~~--FT----_r ~ ~ ~--~~ r_--~~~~r +r250 ~ ~------~--~ r~--~------_+----~~----~~r200 ~ ~L ~----~---k~ _+--+_--~----rI50 ~ ~~~~ ~~~r_--f_ ~rl00 ~------~~----~------~~ r50 OJ-~~~~-T~--~--~~--~----~--~ ~------_+ JUN JUL AUG Fig 21 Suspensjonstransport i Isdammen

24 3.3 Kornfordeling av suspensjonsmaterialet Komfordelingen av suspensjonsmaterialet i Endalselv varierer mye gjennom avrenningssesongen og fra år til år, se fig og tabell Sandinnholdet (partikler større enn mm) varierer fra 2% til i overkant av 60% sand. Leirinnholdet varierer fra 3% til 31 %, men median diameter ligger alltid innenfor siltfraksjonen. En del av de groveste fraksjonene sedimenterer i Isdammen, slik at komfordelingen på materialet ved utløpet ligger lenger ned mot leire og finsilt, se fig og tabell Enkelte av komfordelingskurvene viser imidlertid overraskende mye sand, helt opp mot 30% i visse situasjoner. I enkeltprøver er det målt et partikkelinnhold med over 60% av suspensjonsmaterialet i leirfraksjonen, dvs partikler med en diameter mindre enn mm. Komfordelingsanalyser viser at enkeltprøver kan ha ned mot 5% leire i suspensjons materialet. Leirinnholdet er imidlertid høyere enn 20% i de fleste komfordelingsprøvene som er tatt i utløpet av Isdammen. I perioder er det også betydelige mengder materiale mindre enn mm (1 mikron). Det nye instrumentet som ble introdusert i 1997 er mer nøyaktig i submikronområdet og gir nominelt en partikkelfordeling ned til 0.04 mikron. Mellom 30% og 40% av materialet i vannprøvene fra 11/6 til var mindre enn 1 mikron, Se fig Tabe1l3.4 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver Endalselv Dato. Nr Kl. % leire % silt % sand 8/6 SB /6 SB SB /6 SB /7 SB /7 SB /7 SB SB /8 SB /8 SB SB /8 SB /9 SB /9 SB

25 Tabell 3.5 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver Endalselv Dato. Nr Kl. % leire % silt % sand 11/6 SB SB SB SB /8 SB /8 SB /9 SB Tabell 3.6 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver Endalselv Dato. Nr. Kl. % leire % silt % sand 8/6 ENDOOl /6 END /6 END END END END /8 END /8 END /9 END /9 END /9 ENDOll Tabell3.7 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver Endalselv Dato. Nr. Kl. % leire % silt % sand 11/6 END /6 END /6 END END END /8 END /8 END /8 END /9 END

26 Tabell 3.8 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver lsdammen Dato. Nr Kl % leire % silt % sand 8/6 SB /6 SB /7 SB Tabe1l3.9 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver lsdammen Dato Nr Kl. % leire % silt % sand 11/6 SB /7 SB Tabe1l3. Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver lsdammen Dato. Nr. Kl. % leire % silt % sand 7/6 ISDOOl /7 ISD /8 ISD /9 ISD Tabe1l3.11 Andel leire, silt og sand isuspensjonsprøver lsdammen Dato. Nr. Kl. % leire % silt % sand 11/6 ISDOOl /7 ISD /9 ISD

27 ENDALSELV 1994 KUM.VEKT"; LEIRE A ~,"'f" Ij r- ;; e ~ ~ ti' SILT SAND GRUS /' A' L-V ~ ~ ~ r M o STEIN BLOK lo phi mm KORNSTØRRELSE o o Fig 22a Komfordelingskurver Endalselv 1994 ENDALSELV 1994 KUM.VEKT'" LEIRE SILT SAND GRUS f--' l ~ / / Ij Ir I / ~ V ly / / I1 ~ ~ r I ~ ri f-- 20 / ~ ~ V lo h ~, {j ~ STEIN BLOK o O O lo phi rnm KORNSTØRRELSE Fig 22b Kornfordelingskurver Endalselv

28 ENDALSELV 1995 KUM.VEKT'; LEIRE SILT SAND GRUS STEIN SLOK r l ::::= ~ IJ- ~ A~ ~ V v ::: ~ V I ~ ~ ~ v I v ~ ~ v v V V O phi ,.,.,., KORNSTØRRELSE o a Fig 23 Kornfordelingskurver Endalselv 1995 ENDALSELV 1996 KUM.VEKT'; / I::: ~ LEIRE,./ # b:::: ~ ~ r"'" SILT / J / ~ ~ ~ / SAND A ~ V 0 ~ I f' I / / '" o GRUS STEIN SLOK lo phi.,.,.,., KORNSTØRRELSE o ENDOOl o END002 EN0003 END004 END005 END006 Fig 24a Kornfordelingskurver Endalselv

29 ENDALSELV 1996 KUI.4.VEKT"'; i ~ I... LEIRE SILT SAND GRUS STEIN 8LOK ~ ~ V h ~ ~ ~ a ø (/ ~ V" 1/ ~ ~ V o KORN STØRRELSE phi o END007 o ENDOOS END009 END0 1 0 END011 Fig 24b Komfordelingskurver Endalselv 1996 ENDALSELV 1997 LEIRE SILT KUI.4.VEKT% SAND GRUS STEIN 8LOK 99.8! I o ENDOOl o END I.- ~ j ~ ~ ~ v ~ ~ V' // /) / ~ ;; V I o o phi mm KORNSTØRRELSE END003 END004 ENDODS Fig 25a Komfordelingskurver Endalselv

30 ENDALSELV 1997 KUM.VEKT" S LEIRE I ~ ~." Ir ~ ~ SILT SAND GRUS STEIN SLOK 0 I 0 ; / ~ ~ / /,/ ~ ---.-/ o KORNSTØRRELSE - phi 24.0 o EN0006 a END007 EN0008 END009 Fig 25b Kornfordelingskurver Endalselv 1997 ISDAMMEN 1994 KUM.VEKT" o LEIRE SILT SAND GRUS J ~ v ~ / / l! 0 r ~ / ;j ~ 'f STEIN SLOK o o Fig 26 1 O O phi mm Komfordelingskurver Isdammen 1994 KORNSTØRRELSE 29

31 ISDAMMEN 1995 KUM.VEKT" !.( 3 2 LEIRE SILT SAND GRUS STEIN SLOK Ir V ) I V V ~ V V I /'...--/ / /..--/ V o S8018 o S O O phi mm KORNSTØRRELSE Fig 27 Kornfordelingskurver Isdammen 1995 KUM.VEKT" ISDAMMEN 1996 LEIRE SILT SAND GRUS STEIN SLOK V V If 1/, / / V / L0 V ~ ~ V V ~ ~./ f?' j ~ V V V f V V I / O phi mm KORN STØRRELSE o ISOOOl o Fig 28 Kornfordelingskurver Isdammen

32 I ISDAMMEN 1997 KUIIj.VEKT" LEIRE SILT SAND GRUS STEIN SLOK ~ V li ~ / / / ) 1/ j / f / /. / --.-/ O phi mm KORNSTØRRELSE o o IS Fig 29 Komfordelingskurver Isdammen

33 4. Diskusjon Sandfraksjonene i den nede delen av Endalselvas løp viser at det forekommer bunntransport ved måleprofilet. Bunntransporten bidrar også til oppfylling av Isdammen. Omfanget er ukjent, men den kan måles ved hjelp aven bunntransport prøvetaker eller oppmåling av tilveksten på deltaet iisdammen. Løpsforflytninger forekommer ofte i vassdragene på Svalbard. Under slike forflytninger blir det stadig nytt materiale tilgjengelig for transport. Løpsforflyningene har sammenheng med en generelt høy erosjonsintensitet, stor materialtransport og sterkt varierende vannføring. Det er sjelden begrensninger på den laterale erosjonen og den sesongmessige smeltingen av det aktive laget fører til stadige forandringer i løpsforholdene. Erosjonsforbygninger kan stabilisere elveløpene og dermed forhindre at materiale eksponeres for erosjon. Et mulig tiltak kan derfor være en kanalisering av løpet i Endalselvas nedre del. En betydelig andel av materialet kommer imidlertid fra breen. Den framtidige sedimenttilførselen er derfor avhengig av hvordan breene utvikler seg. Det anbefales å undersøke de enkelte sedimentkildene noe nærmere. 32

34 5. Referanser Bogen, J Transport of suspended sedirnents in strearns s. S 9-21: Hasholt, B. (red.): "partikulært bundet stofftransport i vann og jorderosjon. NHP-rapp. nr. 14, KOHYNO, Bogen, J Monitoring grain size of suspended sedirnents in rivers. s in J. Bogen, D.E. Walling and T. Day : Erosion and sediment transport programrnes in river basins, IAHS publ no 2, 538s 33

35 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat {NVE} Publikasjoner i Dokumentserien i 1999 Nr. 1 Nr.2 Nr. 3 Nr.4 Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Nr. 8 Nr. 9 Halfdan Benjaminsen: Georadarundersøkelser på Sundreøya, Ål kommune, Hallingdal Bjarne KjølImoen: Breundersøkelser på Langfjordjøkelen1998 {24 s.} Inger Sætrang {red}: Statistikk over overføringstariffer {nettleie} i Regional- og distribusjonsnettet 1999 {64 s.} Eyri Hillgaar Svelland: Nøkkeltall for nettvirksomheten (29 s.) Liss M Andreassen, Gunnar østrem {red}: Storbresymposiet -50 år med massebalansemålinger {30 s.} Kai Fjelstad, Erik Traae: Vannlinjeberegninger for Fjellhamarelva {15 s.} Heidi Kannick {red}: Gaulavassdraget. -Forskningsaktiviteter {88 s.} Inger Sætrang: Oversikt over vedtak i tvistesaker. Andre halvår Tariffer og vilkår for overføring av kraft {11 s.} Eyri Hillgaar Svelland: Avkastning i nettvirksomheten i 1997 {15 s.} Nr. Øyvind Armand Høydal, Frode Sandersen: Metoder for å utarbeide faresoner i flomutsatte områder {53 s.} Nr. 11 Jim Bogen, Truls Erik Bønsnes: Suspensjonstransporten ved målestasjonene i Endalselva og utløpet av lsdammen. Sammensetning, volum og sesongmessige variasjoner {33 s.}.

36 -....