Språkopplæring- plan for barnehager og skoler Fet kommune

Transkript

1 Språkopplæring- plan for barnehager og skoler Fet kommune

2 Innholdsfortegnelse 1 Mål for arbeidet med lese- og skriveplan Rammer for planen Rutiner og forpliktene tiltak Krav til utviklingsarbeid i skoler og barnehager Tiltak for barn i barnehagealder Språkutvikling i førskolealder Tiltak for barn på barnetrinnet Spesielt om tidlig lese- og skriveopplæring i Fet kommune Tiltak for ungdom på ungdomstrinnet Tiltak for minoritetsspråklige og flerspråklige barn i barnehager og skoler Implementering: Hvordan omsette planen til praksis Litteraturhenvisning...22 Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 1

3 1 Mål for arbeidet med lese- og skriveplan Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek, læring og utvikling i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder og for den enkeltes muligheter for å nå sine mål, utvikle sitt potensial og delta i samfunnet. Fet kommunes språkplan er en lokal konkretisering av regjeringens språk-, lese- og skrivestrategi for barnehage og skole: Språkløyper. Språkløyper skal styrke norske elevers språk, lesing og skriving. Språkløyper består av digitale kompetansepakker som er laget av forskere, barnehagepedagoger og lærere. Språkløyper drives av Lesesenteret i Stavanger i samarbeid med Skrivesenteret ved NTNU. Kommunikasjon, språk og tekst er ett av sju fagområder i Rammeplan for barnehager. Lek har en sentral plass i barnehagen og leken skal være en arena for barnas utvikling og læring og for sosial og språklig samhandling. Alle barn skal få god språkstimulering og delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 1 Læreplanverket for skolen definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Språkplanen er imidlertid ikke en ren lese- og skriveopplæringsplan. Den overordnete delen av læreplanen slår fast at opplæringen i skolen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. 2 Fet kommunes språkplan bygger på dette brede språksynet. Det er viktig å være klar over at det er store individuelle forskjeller i barns språkutvikling. Hvis barn strever med språket, kan det skyldes forsinket språkutvikling eller en språkvanske. Det er ingen klare grenser mellom typisk, forsinket og/eller avvikende språkutvikling. Alle ansatte i skoler og 1 Rammeplan for barnehagen fagområde kommunikasjon, språk og tekst 2 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 2

4 barnehager skal ha kunnskap om tegn på forsinket og/eller avvikende språkutvikling og/eller lese- og skrivevansker og vite hvem de kan drøfte bekymringer med. 2 Rammer for planen I Fet kommune arbeider barnehage, skole og PPT sammen for å nå følgende utviklingsmål: Barn og unge i Fet opplever trygghet og trivsel og utvikler kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for livslang læring Ledere og ansatte samarbeider systematisk for at personalets individuelle og felles praksis bidrar til barns trygghet, trivsel, læring og utvikling Organisasjonen vår er preget av refleksjon og læringskultur Språkplanen gir forpliktende føringer for kommunens skoler og kommunale barnehager. Private barnehager er invitert til å delta i arbeidet i tråd med planen, men er ikke forpliktet av den. Skoler, barnehager og PPT skal konkretisere i sine virksomhetsplaner hvordan de arbeider i tråd med språkplanen. Rådmannen følger opp enhetenes arbeid gjennom kvalitetsdialogen. Språkplanen bygger på og viderefører arbeide og planer fra Fet kommunes prosjekt «Språk i vekst». Språkplanen skal evalueres hvert annet år. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 3

5 3 Rutiner og forpliktene tiltak 3.1 Krav til utviklingsarbeid i skoler og barnehager Alle skoler og barnehager i Fet skal gjennomføre minst to selvvalgte kompetanseutviklingspakker fra Språkløyper i året. Én pakke som gir generell kompetanseheving rundt språk og språkopplæring Én pakke som gir kompetanseheving knyttet til en av fokusgruppene i språkløyper o Minoritetsspråklige o Høyt presterende o Gutter o Barn med språkvansker o Elever med lese- og skrivevansker Det er enhetsleders ansvar å velge ut relevante språkløypepakker i samarbeid med sine ansatte. Enhetsleder skal sikre tilstrekkelig tid til å gjennomføre pakkene i personalet. Kommunalsjef for oppvekst skal gjennomføre to årlige erfaringsdelingssamlinger for alle skoler, barnehager og PPT rundt språkopplæring. På disse samlingene deltar enhetsledere og relevante fagpersoner. En samling i september/oktober hvor de valgte språkpakkene blir diskutert og kommunens språkplan blir gjennomgått og eventuelt revidert En samling i april/mai hvor det skjer erfaringsdeling på bakgrunn av de gjennomførte språkpakkene. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 4

6 3.2 Tiltak for barn i barnehagealder Barnehagens formål er å i samarbeid med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek har en sentral plass i barnehagen og leken skal være en arena for barnas utvikling og læring og for sosial og språklig samhandling. Lek er en svært viktig arena for barns språkutvikling da barn bruker et mer variert språk sammen med andre barn enn sammen med voksne. Barns språkutvikling er svært viktig i førskolealder og utviklingen er stor de første leveårene. Barnehagen har en viktig arena for barns språkutvikling og personalet i barnehagen skal være bevisst på barnets språk og kommunikasjon. Gjennom dialog og samspill skal alle barn støttes i å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Det er viktig at barnehagen legger til rette for ulike aktiviteter som fremmer barns språkutvikling Språkutvikling i førskolealder Det kan være vanskelig å beskrive barns språkutvikling i stadier knyttet til ulike alderstrinn, men en grovinndeling kan være nyttig som utgangspunkt for å kunne vurdere det enkelte barns språkkompetanse. Vi har markert i teksten områder hvor de ansatte i barnehagen kan være bevisste på å støtte barns språkutvikling. Spedbarn (0-1 år) Språkutvikling skjer lenge før barnet sier de første ordene. Spedbarnet snur hodet når det hører kjente stemmer og kommuniserer med gråt, smil, mimikk og bevegelser. Spedbarn produserer lyder og begynner etterhvert å bable. Lydmønstrene i bablingen er preget av språket/språkene i omgivelsene. Omsorgspersonene skal respondere på barnets signaler, både verbalt og non-verbalt og ta tur i kommunikasjonen. Begge tolker hverandres signaler og tilpasser seg, slik felles oppmerksomhet danner grunnlag for videre språklig tilegnelse. Gradvis erfarer barnet at lyder får innhold og mening. Mot slutten av første leveår begynner de fleste barn å peke for å kommunisere. De kjenner igjen de mest brukte ordene og noen vil selv begynne å si enkelte Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 5

7 ord. Når spedbarna nærmer seg småbarnsalderen, styrer barna og omsorgspersonene etter hvert oppmerksomheten i større grad mot noe utenfor her- og- nå situasjonen. Småbarnsalder (1-3 år) Omkring ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord og utrykk de hører i hverdagen, men ordene er foreløpig ikke fullt utviklet som symbol for begreper slik at de kan representere virkeligheten alene. De første ordene barn forstår og bruker, er knyttet til her-og-nå situasjoner. Barnet er avhengig av å se samtalepartneren og det de snakker om. Dette må de ansatte i barnehagen være oppmerksomme på. Bruk konkreter! De første ytringene til barnet består av ett ord og fortsatt er det mye babling. Selv om ytringene består av ord som ikke finnes i voksenspråket vil omsorgspersonene som regel skjønne hva barnet mener. Barnets kommunikasjon og innholdet i det barnet formidler er viktigst. Formen, for eksempel hvordan barnet uttaler ordene og behersker grammatiske prinsipper er mindre viktig i denne perioden. Det er viktig at de ansatte i barnehagen tilpasser seg språket til barnet, tolker barnets signaler, snakker med barnet om noe barnet viser interesse for og inviterer barnet til å delta aktivt i kommunikasjonen. De første ordene barn forstår og bruker når de er ett til to år er i hovedsak navn på familiemedlemmer, gjenstander og hendelser i hverdagen. Det er vanlig at barn forstår innholdet i flere ord en de selv bruker. Når barnet har et ordforråd på mellom ord har menge en såkalt ordspurt, ordforrådet øker raskt. Barnet har blitt bevist at ordet er et symbol for et begrep/har et innhold. Nå begynner de også å sette sammen ytringer med to ord. I toårsalderen har de fleste barn en relativt god språkforståelse, de forstår innholdet i mange ord og enkle setninger. Det er likevel ikke uvanlig at barnet fremdeles ikke sier så mange ord. Barnet vil ikke lenger være så avhengig av konteksten for å forstå ord eller setninger. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 6

8 I to-treårsalderen er ordforrådet vanligvis i sterk vekst. Mange har relativt god uttale, selv om det fremdeles ikke er vanlig at de behersker dette fullt ut. Barna er gjerne nysgjerrig på hva ting heter og på innholdet i ulike ord og ytringer. De sprø, «Hva er det?» «Hva heter det?» «Hvorfor det?» Det er sentralt for barnet å kommunisere og å være i samspill med andre. Det er viktig at barna får svar og at de ansatte i barnehagen er aktivt tilstedeværende, dette vil bidra til en god læringssirkel. Ytringene blir nå lengre og mer komplekse. Treåringen oppdager gjerne bindeordet og. De behersker etterhvert enkle grammatiske prinsipper og begynner for eksempel å bøye ord. Eldre barnehagebarn (3-6 år) Fra 3 årsalder kan barn i stadig større grad delta i samtaler utover det konkrete og det som skjer her og nå, såkalt situasjonsuavhengig språk. Barna har god nok innholdsforståelse av ord og ytringer til å skjønne meningen uten holdepunkter i situasjonen forøvrig. De kan delta i samtaler om noe som har skjedd eller noe som skal skje. Ordforrådet øker vanligvis raskt. Barna uttrykker egne tanker, følelser og ønsker. Noen begynner å bruke fortidsform og utrykke nektende setninger. Mange blir interessert i språkets form, de liker nye ord, tulleord og bruker ordene kreativt. De ansatte i barnehagen kan støtte denne utviklingen ved å bruke rim, regler og språkleker. Først fra fireårsalder er de vanligvis i stand til å forstå og bruke synonymer og antonymer, ord som betyr det samme og det motsatte. Barna kan vanligvis uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkel og kjente ord. Noen språklyder og ord med mange stavelser og spesielle lydkombinasjoner kan for noen være vanskelig å uttale, det samme gjelder grammatiske prinsipper og variasjoner. Fra fireårsalderen blir språket utviklet og nyansert i stadig større grad. Barna forstår og bruker som regel et solid ordforråd, og de forstår og bruker mange funksjonsord som pronomener (jeg, meg, min, osv.) og preposisjoner (i, på, over, osv.). Ved fire- til femårsalderen blir vanligvis ordforrådet rikere og ordrekkefølgen i setningene riktigere. Utviklingen av forståelse for og bruk av avanserte ord og lengre og mer komplekse setninger er i stor grad avhengig av miljøet rundt barna og erfaringene de får. Det er avgjørende at de ansatte i barnehagen bidrar til å utvide barnas ordforråd og evne til å variere språket og Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 7

9 finne og forstå nye begreper og setningsstrukturer. Her er det viktig at barnehagene bruker ulike metoder og verktøy. Det kan være bøker, lydbøker, konkreter som f.eks. Snakkepakken, dagtavler og kommunikasjonskort. Digitale verktøy kan også være nyttige her. Barn i denne alderen kan vanligvis delta i lengre dialoger og fortelle egne fortellinger. Først når barna er fem-seks år, begynner de å forstå ord i overført betydning. Da vil mange for eksempel forstå hva som ligger i uttrykk som «en varm klem» og «å ha sommerfugler i magen.» Mange begynner etter hvert å gjøre språket til gjenstand for bevisst refleksjon. De kan legge merke til ord som likner hverandre, høre hvilke ord som rimer, dele ord inn i stavelser og etter hvert høre hvilken lyd et ord begynner med. Barna blir med andre ord stadig mer opptatt av språkets form. Dette kalles språklig bevissthet, og det er et viktig grunnlag for å lære å lese og skrive. Verktøy og kartlegginger som brukes i barnehagene i Fet Når man i barnehagen oppdager barn som strever med språket skal barnehagen sette i gang vurderings og dokumentasjonsarbeid. Foreldre må informeres og gi sitt samtykke. Nyttige verktøy i dette arbeidet kan være TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling i daglig samspill), nye SIT og språk 5-6. Barnehagen bør prøve ut tiltak og se om de har effekt før vansken drøftes med PPT. Vi har også et eget prosjekt for ASK, alternativ supplerende kommunikasjon som alle barnehagene i Fet deltar i. 3.3 Tiltak for barn på barnetrinnet På barnetrinnet foregår den første lese- og skriveopplæringen. Målet for begynneropplæringen er at alle elever skal oppnå de ferdighetene som skal til for å lykkes med videre utdanning og som aktive deltakere i en rekke sosiale sammenhenger. De skal bli bevisste på egen språklæring. Gode språkferdigheter er en forutsetning både for å delta i opplæringen, tilegne seg kunnskaper og vise kompetansen sin i fag. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 8

10 Kunnskapsløftet definerer fem grunnleggende ferdigheter. Her definerer vi de tre ferdighetene lesing, skriving og muntlige ferdigheter som deler av barnets språkopplæring. Det er tette koplinger mellom alle grunnleggende ferdigheter Spesielt om tidlig lese- og skriveopplæring i Fet kommune I Fet kommune får elever på trinn en tettere oppfølging gjennom økt voksentetthet. Tidlig innsats handler om pedagogiske tiltak som skal bidra til økt læringsutbytte for alle elever. Arbeidet med tidlig innsats er derfor en del av den tilpassede opplæringen. Vi skal ikke «vente og se», men sette i gang tiltak for barn med en gang det er behov for det. Vi skal identifisere mulige vanskeligheter eller problemer så tidlig som mulig og iverksette tiltak for at alle elever skal få gode mestringsopplevelser. Tiltakene kan gjennomføres i felles klasse med stasjonsundervisning, i mindre grupper eller individuelt. Elever på 1. trinn skal kartlegges tidlig på høsten og gjennom året for å finne elever som trenger ekstra hjelp og støtte. De viktigste temaene er bokstavkunnskap, finne lyder i ord, trekke lyder sammen til ord, stave ord og lese ord og setninger for å forstå. De elevene som ikke har en tilfredsstillende utvikling, skal følges opp med målrettede og systematiske tiltak gjennom året. Kontaktlærer og leselærer skal samarbeide tett med foreldre og elever. På 2. trinn får elever som har resultater under kritisk grense på delprøver på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve på 1.trinn tilbud om et intensivt lesekurs. Lesekurset skal bygge på metoden helhetslesing. Dette innebærer en helhetlig metodikk som tar utgangspunkt i en tilpasset lesetekst. Det arbeides med lesestrategier, leseforståelse, språklige detaljer, automatisert bokstavkunnskap og repetert lesing. En gunstig størrelse på gruppa er maks 4 elever. Ressursene som avsettes til ett lesekurs bør være på minimum 5 timer per uke over en periode på 10 uker og med nye 5 uker senere på året. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 9

11 Elever på 3. trinn som ikke viser en forventet utvikling og som skårer under kritisk grense på flere av delprøvene på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve for 2. trinn skal få tilbud om intensivt leskurs. Dette kurset skal også bygge på metoden helhetslesing. I tillegg blir det viktig å fokusere på automatisert bokstavkunnskap, diftonger, konsonantforbindelser, stumme lyder og sammensatte grafemer. En gunstig størrelse på gruppa er maks 4 elever. Ressursene som avsettes til ett lesekurs bør være på minimum 3 timer per uke over en periode på 10 uker og med nye 5 uker senere på året. På lesekursene legges det vekt på: Leselærer kartlegger elevene i forkant og etterkant av hvert kurs. Kontaktlærer og leselærer samarbeider om elevens utvikling. Elevene skal bli bevisst sin egen læring. Leselærer skal veilede foreldrene i grunnleggende lese- og skriveferdigheter ved oppstart av kurset. Når kurset avsluttes skal foreldrene få en tilbakemelding på barnets ståsted og hvordan videre oppfølging skal skje. Gjennom hele grunnopplæringen er det forventet at skolene i samarbeid med PPT kjenner til og holder seg orientert om ulike former for kartleggingsverktøy som kan være nyttige for å skaffe seg informasjon om elevers språkutvikling. Den kommunale planen forplikter til bruk av obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver, nasjonale prøver samt Kartleggeren på utvalgte trinn. Utover dette står skolene fritt til å velge annet kartleggingsmateriell de vurderer som nyttige. Valgte verktøy skal brukes i tråd med god praksis for vurdering. Skolene skal holde seg oppdatert på hvilke kartleggingsverktøy som holder faglig god kvalitet. PPT og Språkløyper kan være nyttig kunnskapsgrunnlag. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 10

12 trinn Kjennetegn på god praksis Fokusområder Kartlegging Oppfølging Lærere på 1. trinn Språklig bevissthet Overvåke elevenes Tiltak og støtte har satt seg inn i Fonologisk bokstavkunnskap og iverksettes hvordan barnehagen bevissthet leseferdigheter fortløpende hvis arbeider med språk Rask progresjon i gjennom hele 1. eleven ikke følger og bygger på det bokstavinnlæringen trinn tilfredsstillende som er kjent for Sikker utvikling. barna og som de bokstavkunnskap mestrer. Automatisering av Alle lærere er ordavkoding Resultater drøftes bevisste på hva slags Tilpassede Kartlegging av med skolens tekster og hvilken lesetekster leseferdigheter 1., 2. ressursteam for form for lesing, skriving og muntlighet som er relevant i deres fag Repetert lesing Systematisk bruk av lesestrategier og 3. trinn (vår) videre oppfølging på klasse-/gruppe- /individnivå. Tiltak iverksettes ved og benytter dette resultater under Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 11

13 bevisst i sin Opplæring i bruk bekymringsgrense og opplæring. digital lese- og etter kriterier fra Alle lærere er skrivestøtte udir.no (for eks., bevisste på å arbeide lesekurs, tempolex). med ord og begreper Foreldre informeres. i sine fag Alle lærere har kunnskap om tegn Screening av Ved bekymring på lese- og elevenes gjøres videre skrivevansker og avkodingsferdigheter kartlegging av drøfter bekymringer (for eks. leseferdigheter (for med lese- ordkjedetest, STAS) eks., LOGOS, Språk /skrivelærer 6-16) og evt. drøfting Alle elever lærer å av resultater med bruke digitale PPT i tråd med verktøy til støtte for «Håndbok for PPT» lesing og skriving Alle foreldre får informasjon om Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 12

14 grunnleggende lese- og skriveopplæring trinn Kjennetegn på god praksis Fokusområder Kartlegging Oppfølging Alle lærere er Leseflyt Screening av Resultatene drøftes bevisste på hva slags Leseforståelse elevenes med skolens tekster og hvilken Tilpassede avkodingsferdigheter ressursteam for form for lesing, lesetekster og leseforståelse. videre oppfølging på skriving og Systematisk bruk av (For eksempel klasse-/gruppe- muntlighet som er læringsstrategier ordkjedetest, STAS) /individnivå (for eks., relevant i deres fag Fokus på lesing og tempolex, lesekurs, og benytter dette skriving i alle fag tilpasset lekseplan i bevisst i sin Bruk av pc lesing, repetert opplæring. Nasjonale prøver i lesing) Alle lærere er lesing, 5. trinn bevisste på å arbeide Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 13

15 med ord og begreper Opplæring i bruk Ved bekymring i sine fag digital lese- og gjøres videre Alle lærere har skrivestøtte kartlegging av kunnskap om tegn leseferdigheter (for på lese- og eks. ved hjelp av skrivevansker og LOGOS, Språk 6-16) drøfter bekymringer og evt. drøfting av med kollegaer resultater med PPT i Alle elever lærer å tråd med «Håndbok bruke digitale for PPT» verktøy til støtte for lesing og skriving Alle foreldre får informasjon om grunnleggende ferdigheter og om at språkopplæring fortsetter også etter den første lese- og skriveopplæringen Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 14

16 trinn Kjennetegn på god praksis Fokusområder Kartlegging Oppfølging Alle lærere er Lese et bredt utvalg Kartleggeren 6. trinn Resultatene drøftes bevisste på hva slags tekster i ulike (før- og ettertest) med skolens tekster og hvilken sjangere og ressursteam for form for lesing, reflektere over videre oppfølging på skriving og innhold og form i klasse-/gruppe- muntlighet som er teksten /individnivå (for eks., relevant i deres fag Forstå og tolke tempolex, lesekurs, og benytter dette opplysninger i tilpasset lekseplan i bevisst i sin sammensatte tekster lesing, repetert opplæring. Skrive tekster i ulike Kartleggeren 7. trinn lesing) Alle lærere er sjangere (førtest) Ved bekymring, bevisste på å arbeide Bruke digitale kilder gjøres videre med ord og begreper og verktøy til å lage kartlegging av i sine fag sammensatte tekster leseferdigheter (for eks., LOGOS, Språk Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 15

17 Alle lærere har Videreutvikle og 6-16) og evt. drøfting kunnskap om tegn bruke varierte av resultater med på lese- og lesestrategier PPT i tråd med skrivevansker og «Håndbok for PPT» drøfter evt. Overføring av bekymringer med informasjon til kollegaer ungdomstrinnet (7. Alle elever lærer å trinn, vår) bruke digitale verktøy til støtte for lesing og skriving Alle foreldre får informasjon om grunnleggende ferdigheter og om at språkopplæring fortsetter også etter den første lese- og skriveopplæringen Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 16

18 3.4 Tiltak for ungdom på ungdomstrinnet På ungdomstrinnet skal elevene utvikle ferdighetene sine videre. De skal lese og skrive stadig mer komplekse fagtekster i ulike fag og de skal videreutvikle evnen til å forstå at kunnskap utvikles, kommuniseres og brukes ulikt i ulike fag. Elevene skal bli ytterlig bevisst sin egen læring og utvikle gode strategier. Faglærere må være lese- og skrivelærere i sitt fag i tillegg til å bidra til elevens generelle språkutvikling trinn Kjennetegn på god praksis Fokusområder for elever Kartlegging Oppfølging Lærere på 8. trinn Lese et bredt utvalg Kartleggeren Ut fra Kartleggeren har satt seg inn i tekster i ulike gjennomføres på skal man legge plan hvordan sjangere og høsten, før nasjonale for tilpasset barnetrinnet reflektere over prøver opplæring til en arbeider med språk innhold og form i Nasjonale prøver enkelte elev. og bygger på det teksten gjennomføres i lesing Kartleggeren er også som er kjent for Forstå og tolke i september. et grunnlag for å elevene og som de opplysninger i Elev/foresatte vurdere eventuell mestrer sammensatte tekster informeres om henvisning til PPT, i Kontaktlærere på Skrive tekster i ulike resultatet, og tas opp tråd med «Håndbok 8.trinn deler sjangere på utviklingssamtale. for PPT». Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 17

19 erfaringer fra Bruke digitale kilder Kartleggeren overgangen med og verktøy til å lage (ettertest) Nasjonale prøver barneskolene innen sammensatte tekster gjennomføres i skal brukes til høstferien hvert år. Videreutvikle og mai/juni (8. og 9. kvalitetsutvikling og Alle lærere i alle fag bruke varierte lese- trinn), skal gi lærere hjelp til å er bevisste på hva og skrivestrategier. gjennomgås med planlegge slags tekster og elev, der man skal se undervisningen. hvilken form for på resultatene lesing, skriving og sammen for å se på Kontaktlærere skal i muntlighet som er hvilke områder samarbeid legge en relevant i deres fag eleven har utviklet plan for klassene, og benytter dette seg. trinnene og lærerne bevisst i sin Elever som har funn i opplæring. på «Kartleggeren» Alle lærere er drøftes med skolens bevisste på å arbeide ressursteam for med ord og begreper videre oppfølging på i sine fag. klasse-/gruppe- Alle lærere formidler /individnivå (Aktuelle gode strategier for tiltak innenfor Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 18

20 lesing og skriving i sine fag. Alle lærere har kunnskap om tegn på lese- og skrivevansker og drøfter bekymringer med kontaktlærer. Alle lærere tar ansvar for å lære elevene å bruke digitale verktøy til støtte for lesing og skriving. Lærere deltar i tverrfaglig samarbeid, der lesing og skriving av fagtekster inngår tilpasset opplæring kan være for eks., tempolex, lesekurs, tilpasset lekseplan i lesing, repetert lesing) Ved bekymring, gjøres videre kartlegging gjennom for eks., LOGOS, Språk evt. drøfting av resultater med PPT i tråd med «Håndbok for PPT» Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 19

21 Alle foreldre får informasjon om grunnleggende ferdigheter og om hvordan de kan støtte språkopplæring også etter den første leseog skriveopplæringen 3.5 Tiltak for minoritetsspråklige og flerspråklige barn i barnehager og skoler Barn som har et annet eller andre morsmål enn norsk, kan ha vanskeligheter med å forstå det språket som de i hovedsak hører i barnehagen og skolen. I barnehagealder kan noen av disse barna gå inn i en periode hvor de selv ikke bruker språket, en ikke-verbal periode. Den kan være kortvarig, men den kan også vare i flere måneder. Barna kan lære mye av det nye språket selv om de ikke ytrer seg på norsk, og de kan forstå store deler av kommunikasjonen som foregår i omgivelsene. De første ytringene til flerspråklige barn likner ofte på ytringene til yngre barn. De språklige utfordringene barna har mens de lærer seg andrespråket, kan lett bli forvekslet med utfordringer som er vanlige for barn med språkvansker. Mange barn veksler mellom språkene de kjenner eller mestrer, og Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 20

22 det kan gjerne skje i en og samme ytring. De flerspråklige barnas språk bærer ofte preg av både ferdigheter og vansker på uventede områder. Barna kan for eksempel bruke noen avanserte ord eller ha svært god uttale, mens de ikke kjenner betydningen av mye brukte ord eller grunnleggende grammatiske prinsipper. Dette kan gjøre det mer utfordrende å vurdere språkkompetansen deres. Voksne som skal vurdere språket til flerspråklige barn og legge til rette for et godt språkmiljø for dem, må ha kjennskap til barnas språkhistorie og språkutvikling på språkene de behersker. Det er også viktig at de er i dialog med foreldrene om barnas språk. Slik kan de ansatte få kjennskap til foreldrenes kunnskap om barnas språkutvikling på morsmålet, noe som kan bidra til en helhetlig forståelse. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor helt vanlig med en noe mer langsom progresjon i språkutviklingen generelt. Nyankomne barn i grunnskolealder kan i opptil to år få skoletilbudet sitt i en egen innføringsklasse som ligger i tilknytning til Riddersand skole. Etterhvert som barna utvikler norskferdighetene sine, slik at de i stadig større grad kan ha nytte av å delta i det sosiale og faglige livet på nærskolen sin. Da kan innføringsklassen i samarbeid med nærskolen legge til rette for at norsk 2 og tospråklig fagopplæring skjer på nærskolen. Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 21

23 5 Implementering: Hvordan omsette planen til praksis For at Fet kommunes språkplan skal bidra til læring og systematisk utvikling, må arbeidet med språk synes i enhetens virksomhetsplan og i årsplaner/lokale læreplaner slik at det blir en helhet og sammenheng i arbeidet. Det skal være tydelig hvem som har ansvar for hva. Ledelsen har et spesielt ansvar og alle ansatte skal delta og har ansvar for å bidra i refleksjoner, i å støtte hverandre i læringsprosessen og å omsette teorier og aktiviteter i praksis. 6 Litteraturhenvisninger Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeplan for barnehagen, innhold og oppgaver ( ) Kunnskapsdepartementet (2017)Kunnskapsløftet. Læreplanverk for grunnopplæringen ( Utdanningsdirektoratet (2013) Språk i barnehagen Mye mer enn bare prat (veileder) ( Espenakk, U., TRAS Observasjon av språk i daglig samspill, Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning Universitetet i Stavanger. Språkløyper ( ) Språkopplæring i barnehager og skoler i Fet juni 2018 Side 22