Forprosjekt. Hørselshemming. Raskere og bedre kompensasjon for hørselstap. 22. september 2016

Transkript

1 Forprosjekt Hørselshemming Raskere og bedre kompensasjon for hørselstap 22. september

2 Prosjekttittel: Behovsområde: Prosjekteier i HS: Prosjektansvarlig i HS: Prosjektleder i InnoMed: Hørselshemming Raskere og bedre kompensasjon for hørselstap Hørselshemming St. Olavs Hospital og Fosen Helse IKS / Fosen DMS Berit Wiklund, Fosen Helse IKS / Fosen DMS Ståle Nordgård, St. Olavs Hospital Ketil Thorvik til , deretter Espen H. Aspnes Prosjektansvarlig i InnoMed: Espen H. Aspnes Utarbeidet av: Espen H. Aspnes, Ellen A. Jaatun, Ketil Thorvik og Anne Karen Aanonli Velg dato: 22. september

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Hørselstekniske hjelpemidler Tidligere forstudie og forprosjekt i InnoMed Utfordringsbildet Hørselen er svært viktig for kommunikasjon og sosial interaksjon Brukerne opplever lang ventetid og et fragmentert tilbud i distriktene Leverandørene ønsker sterkt en mer effektiv høreapparatfomidling Målsetting med prosjektet Organiseringen av prosjektet Resultater fra forprosjektet Forankring av prosjektet Behovskartlegging Oversikt over intervjuobjekt Funn fra behovskartleggingen Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Norge: Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer Illustrasjon av dagens formidlingsordning Høreapparatformidling i Sverige, Danmark og England Sverige: "Att få hörapparat och andra hörhjälpmedel" Sverige: "Väntetider i vården" Danmark: "Høreforeningens guide ved udlevering av høreapparat" Danmark: Sundhedsloven 72 Bekendtgørelse om høreapp.behandling England: "How's your hearing? Where can I get my hearing tested?" Sammenligning med høreapparatformidlingen i Norge Eksempler på teknologiske løsninger for bedre hørselsomsorg Eksempler fra Norge Eksempler fra andre land Relevante interesseorganisasjoner HLF Hørselshemmedes Landsforbund Norsk Audiografforbund - NAF Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi - ØNHF Norsk Teknisk Audiologisk Forening NTAF

4 5.6.5 Norsk Audiopedagogisk Forening NAF Nordisk Audiologisk Selskap NAS Medtek Norge (tidl. LFH) EuroTrak Norway Noen resultater fra undersøkelsen Noen resultater fra "Høreapparatformidlerundersøkelsen" Noe svarstatistikk "Hvor tror du utfordringene ligger i forhold til å øke nytte- og bruksgrad av høreapparater og/eller hørselstekniske hjelpemidler?" Klyngeinitiativ i Midt-Norge Bearbeiding av informasjon Finne bedrifter for videreføring Konseptutvikling av ny løsning Ny telemedisinsk tjeneste Hørselsportal Markedsvurdering av ny løsning Bistand i etablering av hovedprosjekt Konklusjon Referanseliste

5 1 Sammendrag I dette forprosjektet er utfordringsbildet beskrevet, og det er foretatt en gjennomgang av situasjonen for hørselsrehabilitering i Norge. Det er også foretatt intervju av et bredt utvalg personer med ulike roller innen hørselsrehabilitering samt brukere av hørselstekniske hjelpemidler. Systemet for hørselsrehabilitering er visualisert ved hjelp av verktøy som benyttes av tjenestedesignere. Slik visualisering tydeliggjør utfordringene. Videre er det, for å gi et sammenligningsgrunnlag, undersøkt hvordan formidling av hørselstekniske hjelpemidler foregår i Sverige, Danmark og England. Det er også gitt eksempler på forbedringstiltak i andre land. Etter en kort beskrivelse av relevante organisasjoner er det gjengitt statistikk og viktige funn fra to kartlegginger som er gjennomført i Norge. På bakgrunn av intervju, kartlegginger etc. har man valgt å satse på videreføring i et hovedprosjekt der man vil utvikle av en telemedisinsk tjeneste som skal bedre samhandlingen mellom ØNH-lege på sykehuset og audiograf/fastlege i distriktet. Dette forventes å gi en signifikant effektivisering av formidlingen av hørselstekniske hjelpemidler. Det er etablert en intensjonsavtale mellom helsetjenesten og bedrift og det er søkt om hovedprosjektmidler. Parallelt med forprosjektarbeidet er det i Trondheimsområdet tatt initiativ til et nettverk med et svært bredt utvalg av aktører innen hørselsområdet som har som målsetting å møtes jevnlig for å diskutere muligheter for samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekt, utvikling av utdannelsestilbudet og ulike forbedringstiltak på området. 2 Bakgrunn for prosjektet 2.1 Hørselstekniske hjelpemidler Tidligere forstudie og forprosjekt i InnoMed I mai 2007 la InnoMed i Midt-Norge frem en forstudie for styringsgruppen i InnoMed kalt "Hørselstekniske hjelpemidler for eldre og funksjonshemmede" (Aspnes, 2007). Hensikten var å få aksept fra styringsgruppen for å løfte frem dette behovsområdet gjennom en forprosjektsøknad. Aksept ble gitt, og i desember 2008 forelå forprosjektrapporten "Hørselstekniske hjelpemidler konseptutvikling" (Storholmen & Holbø, 2008). Disse rapportene er videreført gjennom flere initiativ. Forprosjektrapporten omhandlet konsept for utvikling av nye eller forbedrede hørselstekniske hjelpemidler. I rapporten fra forstudien ble det bl.a. pekt på at "det er også behov for å se nærmere på hvordan utredning, tildeling og oppfølging foregår, spesielt med tanke på de svakeste pasientene" Vi skrev videre: "Slik systemet oppleves av mange brukere, kanskje spesielt utenfor de store byene, er det "unødvendige" (og for svake pasienter svært slitsomme) reiser mellom lege, spesialist, hørselssenter osv. Det finnes også muligheter for en mye mer pasientvennlig oppfølging av hørselshemmede pasienter gjennom mobile tjenester, for eksempel "mobil audiograftjeneste", forslag som har vært tatt opp i InnoMed-sammenheng tidligere, men der initiativtaker har møtt store hindringer, spesielt knyttet til refusjonsordninger." I tiden som er gått siden 2008 er det blitt økt oppmerksomhet rundt de 5

6 mulighetene som tjenesteinnovasjon gir, gjerne i kombinasjon med produktinnovasjon, og det er blitt utviklet flere effektive verktøy for tjenesteinnovasjon. Det nye forprosjektinitiativet startet med at audiograf Arve Ophaug ved Fosen Helse IKS / Fosen DMS og ØNH-spesialist Ellen Anna Andreassen Jaatun ved avd. for ØNHsykdommer, St. Olavs Hospital HF så et stort forbedringspotensial i sin samhandling ved bl.a. å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi. Etter hvert som diskusjonen om en mulig forprosjektsøknad gikk, kom det opp en rekke momenter og idéer for en bedre tjeneste overfor hørselshemmede, og vi så behov for en bredere gjennomgang av hele forløpet med tildeling, tilpasning og oppfølging av hjelpemidler for hørselshemmede. 2.2 Utfordringsbildet Det har gjennom en årrekke vært påpekt at den offentlig finansierte høreapparatformidlingen i Norge ikke er optimal, og det har også vært gjort flere forsøk på å bedre forholdene. I 2006 nedsatte daværende Sosial- og helsedirektoratet en arbeidsgruppe som på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skulle gjennomgå hørselssentralenes oppgaver. Det resulterte i en rapport (Sosial- og helsedirektoratet, 2007) som inneholder en rekke anbefalinger. Noen av disse er blitt tatt hensyn til, men fortsatt er det store utfordringer. Vi har tro på at ved å benytte metodikk for tjenesteinnovasjon og behovsdrevet innovasjon vil vi kunne belyse behovsområdet på en ny og annerledes måte, noe som igjen kan gi et godt grunnlag for forbedringstiltak. I forstudien (Aspnes, 2007) gjenga vi statistikk som viser at i den "vestlige verden" har 1 av 7 et hørselsproblem (dvs. ca personer i Norge), og 1 av 20 har høreapparat. Statistikk fra SSB (Tabell: 08272: Funksjonsevne, etter alder og bostedsstrøk) fra 2012 viser at 9 % av befolkningen har "nedsatt hørsel selv med bruk av høreapparat". Vi har en stor heterogen gruppe med mennesker som i større eller mindre grad har et funksjonstap som preger deres hverdag og evne til interaksjon. Denne gruppen utgjør potensielt en stor ressurs. Ved å etablere et bedre tilrettelagt tilbud for oppfølging og rehabilitering kan denne gruppen forbedre sin evne til å fungere og bidra i samfunnet Hørselen er svært viktig for kommunikasjon og sosial interaksjon Vår hverdag styres mye av lydsignaler som ringetone og signaler fra maskiner og utstyr. Når evnene til å reagere på lyd faller bort eller reduseres, kan det ha store sosiale, sikkerhetsmessige og arbeidsmessige konsekvenser. Spesielt utsatt vil de personer være som i tillegg har redusert funksjon av andre sanser (f. eks. syn) eller redusert kognitiv funksjon. Mye tyder på at faktorene fall, ensomhet og kognitiv svikt er knyttet tett sammen og påvirker hverandre gjensidig. Redusert allmenntilstand på et område får gjerne konsekvenser for de andre, som igjen gir ringvirkninger på andre områder i livet. 1 Nedsatt hørsel kan være årsak til sosial 1 Hentet fra den 7.september

7 isolasjon og psykiske plager (Lin & et al., 2013) (Li & et al., 2014) (Chen & et al., 04/2014). Dette finnes det også en god del statistiske data fra Norge på i Levekårsundersøkelsen (Ramm, 2010). Det er derfor svært viktig å få riktig hjelp for livskvalitet og funksjon Brukerne opplever lang ventetid og et fragmentert tilbud i distriktene I Norge tilbys hjelpemidler og rehabilitering for pasienter med hørselsnedsetting. Dette tilbudet har i større byer en etablert infrastruktur for utredning og rehabilitering. Ofte preges samme tilbud i distriktene av lang reisevei, noe som kan være spesielt utfordrende for eldre og i tillegg svært kostnadskrevende for samfunnet. Både i by og land preges tilbudet av lang ventetid for å få hjelp, flere steder opp til ett år. 2 (Finnmarkssykehuset HF topper med 60 uker. St. Olavs Hospital har en ventetid på 20 uker.) Vi har i dag også manglende oversikt over hvor godt dette tiltaket fungerer for den enkelte Leverandørene ønsker sterkt en mer effektiv høreapparatfomidling I en e-post fra Medtek Norge (tidl. LFH) skriver tidl. direktør Hartvig Munthe-Kaas: "Vårt anliggende er først og fremst at det tar alt for lang tid for bruker fra behov blir identifisert til høreapparatet blir formelt tildelt og finansiert av NAV over trygdebudsjettet. En konsekvens av dette er så i sin tur at leverandørene, gjennom sin avtale med NAV, blir sittende med den økonomiske belastingen med et utprøvingslager som tilsvarer syv måneders forbruk/avrop av høreapparater. Det de har forpliktet seg til gjennom sin avtale med NAV er at det skal holde et utprøvingslager av hørselshjelpemidler tilsvarende en måneds forbruk. For enkelte mindre leverandører er denne likviditetsbelastningen over tid så stor at de ved neste omgang kan være ute av det norske markedet. Både pasienter og samfunnet blir skadelidende over at det blir færre aktører på markedet og dermed mindre konkurranse." En statusrapportering fra LFH pr. 1. jan viste: apparater på utprøvingslager pr % av tildelte (fakturerte) apparater i 2013 Lager tilsvarende ca. 7 måneders omsetning Verdi på ca ,- LFH har også utarbeidet en sammenstilling av fagartikler og forskningsresultater om samfunnsmessige konsekvenser av hørselsnedsettelse 3. I den fremgår bl.a.: 86 % av arbeidende høreapparateiere sier at deres høreapparater er nyttige i jobbsammenheng. Den yrkesaktive delen av befolkningen i Sverige representerte i 2006 et produksjonstap som følge av funksjonelle høreproblemer estimert til millioner kroner. Dette tilsvarte fulltidsstillinger. 25 % av alle hørselshemmede i Norge har enda ikke gått til en lege eller spesialist for å få sin hørselsnedsettelse utredet. LFH har også gjennomført en kartlegging innen hørselsområdet som bl.a. avdekker geografiske variasjoner når det gjelder behandlingstilbudet for hørselshemmede. Her er et diagram som viser antall personer pr. audiograf i fylkene: 2 Tall hentet fra den 7.september

8 Figur 1: Antall personer pr. audiograf i fylkene (Denne gir vel en del av forklaringen på hvorfor ventetiden i Finnmark er 3 ganger så lang som i Sør-Trøndelag.) Websiden "Fritt sykehusvalg" ( viser at f. eks. Akershus sykehus har 20 ukers ventetid og har behandlet 514 i Det samme med St Olavs hospital hvor ventetiden er 20 uker og antallet behandlet er 754. Ut fra befolkningsantallet og ventelistene kan man anta at store deler av tilpasningen i disse to stedene utføres utenfor sykehus enten hos avtalespesialister eller hos private audiografer. Dersom det ikke ble utført tilpasning utenfor sykehus på disse stedene, ville ventelistene vært betydelig lengre ut fra det antallet pasienten som per år ville hatt behov for tilpasning. Man ser også i Førde at her er ventetiden drevet oppover mens det blir tilpasset et relativt stort antall høreapparater innenfor det offentlige helsevesen. 3 Målsetting med prosjektet Hovedmålsettingen med forprosjektet er å etablere ett eller flere hovedprosjekt innenfor valgt område, på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling. Det vil kunne resultere i: Bedre tilbud for utredning og rehabilitering av hørselshemming i distriktet. I dette forprosjektet ønsker man å se på muligheter for å utnytte lokale ressurser i et distrikt for å gi et godt tilbud for utredning og rehabilitering av hørselshemming. I dette ligger også at utredning og rehabilitering skal ha like god eller bedre kvalitet enn dagens tilbud fra etablerte institusjoner. Løsningene som foreslås skal ta utgangspunkt i de ulike brukernes behov, både hørselshemmedes, pårørendes og helsepersonells. Leverandørene teller også med som "behovseiere". Styrket samarbeid og tilstrekkelig kompetanse i distriktene. Samarbeid mellom de ulike aktørene og tilstrekkelig kompetanse er i søknaden beskrevet som utfordringer relatert til utredning og rehabilitering av hørselshemmede. Gjennom 8

9 forprosjektet ønsker man å kartlegge dagens arbeidsprosesser for å kunne foreslå forbedrede eller nye måter å samhandle og spre kompetanse på. Fordelingen av kompetanse må skje på en effektiv måte hvor problemer relatert til avstand og fysisk nærhet kan reduseres. Strategien for å løse problemet er derfor at vi fokuserer på et distrikt med større etterspørsel enn tilbud, der St. Olavs Hospital HF og Fosen Helse IKS / Fosen DMS blir brukt som pilot. Vår hypotese er da at den modellen vi etablerer i et område med reduserte ressurser vil være enklere å overføre til et område med tilstrekkelige ressurser (by og land). Et bedre tilbud for både svake og sterke brukere. Vi velger også å fokusere på en gruppe av hørselshemmede som i større grad har andre sanseutfall enn bare hørsel eldre. Årsaken til dette er at en løsning tilpasset eldre kan ha stor overføringsverdi til andre mindre belastede grupper. 4 Organiseringen av prosjektet Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom St. Olavs Hospital HF, Fosen Helse IKS / Fosen DMS, SINTEF Teknologi og samfunn og SINTEF IKT Prosjekteiere: Prosjektansvarlige i HS: Kontaktpersoner i HS: Prosjektledelse: Prosjektleder i InnoMed: Prosjektgruppe: Berit Wiklund, driftssjef, Fosen Helse IKS / Fosen DMS Ståle Nordgård, avdelingssjef, Øre-nese-hals-avdelingen, St. Olavs Hospital HF Ellen Anna Andreassen Jaatun, øre-nese-hals-spesialist ved St. Olavs Hospital HF Berit Wiklund, driftssjef, Fosen Helse IKS / Fosen DMS Ketil Thorvik frem til , deretter Espen H. Aspnes, SINTEF Teknologi og samfunn frem til Ellen Anna Andreassen Jaatun, øre-nese-hals-spesialist, St. Olavs Hospital HF Arve Ophaug, audiograf, Spesialistpolikl. Fosen, Fosen Helse IKS / Fosen DMS Rita Langvold, kompetansekoordinator Fosen Helsekompetanse Espen Helge Aspnes, innovasjonsrådgiver, InnoMed; seniorrådgiver SINTEF Teknologi og samfunn Ketil Thorvik, innovasjonsrådgiver SINTEF Teknologi og samfunn Anne Karen Aanonli, industridesigner, SINTEF Teknologi og samfunn 9

10 5 Resultater fra forprosjektet 5.1 Forankring av prosjektet Foruten forankringen i helse- og omsorgssektoren er prosjektet også forankret i organisasjonen Medtek Norge (tidl. LFH) som har stor interesse i at formidlingsprosessen for hørselstekniske hjelpemidler effektiviseres. 5.2 Behovskartlegging Oversikt over intervjuobjekt Tabell 1 Oversikt over intervjuobjekt Intervjuobjekt Evt. navn Organisasjon Beskrivelse/Kommentarer Statped er en nasjonal etat underlagt Utdanningsdirektoratet som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Hjulstad har arbeidet i NAV med tilrettelegging for hørselshemmede, spesielt tilknyttet utfordringer i arbeids- og livssituasjoner Han "server" i dag, som seniorrådgiver i StatPed, mange kommuner gjennom PPT på tilrettelegging av "systemtjenester" for hørselshemming. Hjulstad er også i avslutning av doktorgrad på bruk av videokonferanse ved StatPed for opplæring rettet mot på hørselshemming. Hørselshemmet Seniorådgiver i StatPed Midt fagområde: Hørsel Johan Hjulstad StatPed ØNH-spesialist Ellen Jaatun St. Olavs Hospital og Fosen DMS Ellen Jaatun er spesialist i ØNH- sykdommer på St. Olavs Hospital og PhD-stipendiat på NTNU, i tillegg har hun en 10 % -stilling som ØNH-spesialist ved Fosen DMS i Brekstad. Forsker og underviser innen hørselsteknikk Olav Kvaløy SINTEF IKT, Avd. Akustikk I tillegg til jobben i SINTEF underviser han både på NTNU og HiST. Han har tidligere jobbet som audioingeniør på Østfold Sentralsykehus og Regionsykehuset i Trondheim. På avdeling for akustikk, har de flere prosjekt på utvikling av hjelpemidler for hørselshemmede og har bred kunnskap om drivere, barrierer og muligheter innenfor hørselshemmedes tjenestetilbud. Hørselshemmet og "likemann" engasjert av HLF Tore Myrseth HLF Myrseth er leder for HLF Frøya, ett av 200 lokallag i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund, ), et aktiv lokallag. Som likemann bistår han høreapparatbrukere med råd ut fra egen erfaring som hørselshemmet, og han hjelper til med rengjøring av høreapparat, skifting av slanger etc. Fastlege Niels Stagegaard Åfjord og Roan legetjeneste Stagegaard har ry på seg for å levere gode henvisninger for pasienter med hørselsproblemer. Daglig leder Jørgen Aleksander Sætre Medisan Høreapparater AS Sætre sitter i styret for Medtek Norge som representant før leverandører av hørselstekniske hjelpemidler. Audiograf Arve Ophaug Fosen Helse IKS Audiograf på Fosen i 15 år, Fosen Helse IKS sin spesialistklinikk for ØNH-sykdommer. Sluttet der sommeren Hensikten var å få bedre oversikt over problemområdet med særlig fokus på å forstå arbeidsflyt sett fra audiografens ståsted i distriktet Audiograf Marthe Stormo Fosen Helse IKS Marthe Stormo tok over som audiograf i Fosen Helse IKS, Spesialistpoliklinikken, etter at Arve Ophaug sluttet. Spesialistpoliklinikken er et desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud underlagt St. Olavs Hospital HF. De får pasienter fra hele Fosen og Hitra og Frøya, hovedsakelig eldre. Seniorrådgiver Kristin Horn NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse Hensikten med intervjuet var å få bedre oversikt over problemområdet med særskilt fokus på verdikjeden og det økonomiske kretsløpet 10

11 5.2.2 Funn fra behovskartleggingen Person med hørselshemming og pårørende (Jaatun, 2015) samt e-post-utveksling med Ellen Jaatun: "Mange pasienter er "sendt i vei" av familien til vedkommende, pga. at de opplever det som problem at han/hun hører dårlig. Dermed kan det være at opplevd verdi er størst for familien til vedkommende." "Et annet problem er at de som jobber i tjenesten ikke vet om det fungerer bra eller dårlig for pasientene, og om ulike prosjekt har hatt effekt, da det ikke er fokus på gevinstrealisering eller måling av effekt." Om holdninger: "Barn har høyere prioritering enn eldre, pga. at eldre ofte er "vanskeligere" å diagnostisere. Men alle ØNH-pasienter har lav prioritet, da dette ikke er livstruende." "Cochlea-implantater (CI) blir fulgt opp bra, fordi disse koster så mye ( )." Spørsmål: Hørsel kan jo være et problem for arbeidssituasjoner, sosiale relasjoner og mer generell livssituasjon. I hvilken grad yter ØNH-lege eller audiograf bistand i forhold til dette? Svar: "Skremmende lite." Spørsmål: Er det noe system eller rutiner, ansvar eller rolleforståelse for den "bredere" eller helhetlige oppfølging av pasienten i det videre? Svar: "Dårlig og ikke formalisert." o Oppfølgingsspørsmål: Er det fastlegen sin rolle eller...? Svar: "Burde være en del av fastlegens rolle, avhengig av grad og påvirkning, men også ØNH legen. Problemet her er at spesialisten har dårlig kjennskap til lokale forhold osv." Spørsmål: Vet ØNH-legen noe mer om hvordan det går med pasienten etter at diagnosen er satt? Svar: "Oppfølging er vanlig, og avhengig av årsak til hørselstapet må en regne med at pasienten tilsees av lege videre. Det er ofte en del problemer med gnag og infeksjon i øregangen, uforholdsmessig endring i hørselstap. Ofte en del kjappe vurderinger som ville være veldig uhensiktsmessig å gå rundt og vente på." (Hjulstad, 2015): Stigma knyttes til det å være tunghørt, og mange møter liten forståelse. Mange opplever at det er vanskelig å delta sosialt og at man må trekke seg tilbake fra spennende utfordringer på jobben. Kontinuerlig kompenseringsarbeid for å henge med i samtaler utgjør et enormt energitap. Mange er ikke selv klar over disse mekanismene og klandrer seg selv for ikke å orke mer. Skulle vært mer økt bevisstgjøring om disse faktorene, gjerne av helsepersonell. Mange uroer seg for å være til bry eller for å bli oppfattet som mindre kompetente. Oppfatning om at mange kunne unngå å falle utenfor arbeidslivet dersom det ble satset på tidlig forebygging. 11

12 (Kvaløy, 2015) Spørsmål: Hva kan gjøres for å unngå at høreapparatet havner i skuffen? "Man må hjelpe pasientene til å forstå hjernens plastisitet, man må bruke høreapparatet stort sett hele tiden i 2-3 mnd. før man venner seg til det." "Å få pasienten til å bruke høreapparatet over lengre tid er en stor pedagogisk utfordring." "Audiografene må få bedre kompetanse etterutdanning." Tilpasning av høreapparat (Jaatun, 2015): Noen pasienter får ikke tilpasset høreapparatet riktig fordi: o Noen ganger er det kognitiv svikt og ikke hørselen det er noe i veien med (dette er noe av grunnen til at en ØNH-spesialist må se pasienten først, og audiografen ikke kan gjøre hele jobben) o Noen orker ikke hele prosessen, da det er lang reise vei og de har begrenset fremkommelighet. o Noen er ikke informert om hele prosessen. (Kvaløy, 2015): Hørselsproblemer er en såpass hemmende funksjonsnedsettelse, som påvirker mental helse og funksjonsevne i dagliglivet, for mange i hele verden. Mange kunne blitt hjulpet av en "Self-fitting-hearing-aid", der man kan tilpasse mest mulig selv, og/eller gjennom telemedisin. "Det vi ikke skal underkjenne er at dette med tilpasning ikke er så enkelt. Audiografen får til magi, i forhold til tilpasning av høreapparat. Det er vanskelig å finne ut akkurat hva de gjør, men det er det lille ekstra som må til for at "bestemor" skal bli fornøyd". Men mye kunne blitt automatisert." (Sætre, 2015): Spørsmål: Når man har fått et høreapparat til prøving, er det ofte man skifter type? "Usikker, tror rundt 20 % returnerer det første, men det er stor variasjon fra audiograf til audiograf. De som har godt over gjennomsnittet lav returprosent er kanskje for harde. Men med en erfaren god audiograf burde man kunne ha en returprosent på rundt 20 %, da det er store justeringsmuligheter på de fleste høreapparat i dag." Spørsmål: Kunne det vært en lavere returprosent? "HLF mener at man må prøve forskjellige høreapparat." "Leverandørsiden mener nok at det i enkelte tilfeller er mer forvirrende enn oppklarende, da det er såpass store justeringsmuligheter på høreapparatene. Dette forutsetter at audiografene har god erfaring med høreapparatmodellene, slik at de vet hva som passer til de enkelte pasientene." "Noen audiografer har det som standard at man prøver 2-3 apparater. Dette er mye mer resurskrevende enn det trenger å være, men det er en vanskelig balanse." 12

13 Spørsmål: Har audiografene et bredt utvalg? "Bruker i samråd med audiograf har et bredt utvalg, og det er en fordel. Bak dette er det et offentlig anbud, der man får en rangering av apparat i henhold til det. Velger man noe annet en det høyest rangerte, må man ha en begrunnelse, men det fungerer greit." Spørsmål: Er mange apparat utenfor prisgrensen? "De fleste er under, men det finnes noen over. Velger man et som er over, må bruker dekke det overskytende med en egenandel." (Stormo, 2016): Hun anslår at pasientene kommer til henne i gjennomsnitt 2-3 ganger for å få tilpasset høreapparatet. Det hun opplever som grunnen til at mange pasienter ikke bruker høreapparatet er at de kvier seg for å komme inn og justere høreapparatet. Marthe mener at spesielt eldre burde automatisk bli satt opp på oppfølgingstime, en stund etter at man er ferdig med de første justeringene, i stedet for at pasienter selv tar kontakt for å få oppfølgingstime ved behov. Da tror hun at flere ville fått et bedre tilpasset apparat og det ville blitt tatt i bruk mer. Men ventelistene er lange, så dette er kanskje ikke realistisk. Hun nevner også modellen som Audioplus er i ferd med å utvikle (gjennom prosjektet ABRUMED), som et bedre alternativ til å justere høreapparat ut ifra mer relevante lydbilder. Barriere for å ta i bruk det er kostnadene ved å kjøpe utstyret, men hun tror slike løsninger vil komme og ønsker å ta dem i bruk Fastlegens rolle (Sætre, 2015): Spørsmål: Hva burde fastlegens rolle være? "Usikker. Det er et visst frafall pga. at fastlegen ikke henviser videre, selv om det er et ønske fra pasienten. Umulig å si hvorfor." "Fastlegen har jo mye å gjøre, så det er vanskelig. Men det burde vært et større fokus på at rehabilitering av hørsel er gunstig for samfunnet. Fastlegen burde fokusere på det." "Fastlegene kunne også godt gjennomført hørselstest, slik at de fikk et større forhold til det, så kunne de henvist direkte til audiograf." (Stagegaard, 2015): Fastlege Niels Stagegaard i Åfjord og Roan legetjeneste har fått ord på seg for å levere gode henvisninger. På spørsmål hva han vektlegger for å oppnå det, lister han opp følgende: Jeg er bevisst på at god hørsel er et viktig aspekt for livskvaliteten til pasientene mine. Undersøker øregang for obstruksjon. 13

14 Foretar audiometrisk måling 4. Foretar tympanometrisk måling 5. Skriver kort og konsis henvisning som sammen med måledata sendes ØNHspesialist. Samtalen med pasienten inneholder gjerne følgende: Starter med å spørre om det er vanskelig å være i sosiale settinger eller at samboer kommer med lyden på TV. Følger opp ved å spørre om høreapparatet, hvis de er der av andre årsaker. Følger også opp hvis de kommer og er misfornøyd, da får de ny henvisning til audiograf for justering av høreapparatet. Andre kommentarer: Synes tjenesten er bra, men det er vanskelig å gjøre pasientene hundre prosent fornøyd, fordi de ofte kanskje har litt for høye forventninger til høreapparatet- Det kan aldri bli det samme eller like bra som før. Tror at andre leger kan skrive dårligere henvisninger fordi det er mye tidspress og eldre personer ofte kommer med multiproblematikk, så dette med hørsel er bare en liten del. Man burde kanskje kjørt ut en "Har du spurt din fastlege om hørselen din?", da fastleger ofte har mye å huske på og det dessverre kan være mye som "glipper". Man er ikke pålagt å gjøre målinger, men man får kompensasjon for å gjøre det hvis det skulle ta lang tid. Tror mange høreapparat havner i skuffen fordi man har falske forhåpninger og det er stigmatiserende å bruke høreapparat. De pasientene som får mest bruk for høreapparatet er de som er mest motiverte for å få det til å fungere ØNH-spesialistens rolle (Jaatun, 2015): Opplever at arbeidet blir lite produktivt ute i distriktet, da det er mange ting andre kunne gjort, eller hun kunne gjort unna før hun kommer dit, om de hadde kunnet kommunisert bedre (St. Olavs Hospital og Fosen DMS) gjennom f.eks. bedre ITløsninger. Dagens IT-løsning kan fungere, men da er du avhengig av at du kjenner den du kommuniserer med og vet hvor ofte han/hun sjekker osv. Det gjør det til et upålitelig system. Når diagnosen er stilt og rehabiliteringen er bestemt, kan ØNH-legens jobb avsluttes. (Sætre, 2015) Spørsmål: Hva mener du om at ØNH-spesialistene er de eneste med rekvisisjonsrett? "De aller fleste som er gjennom forløpet har ikke noen sykdom. Så dette burde egentlig vært som å få briller. Audiografene velger og utfører behandlingen." 4 Audiometrisk måling, hørselsmåling, er en psykoakustisk test, der man via samarbeid mellom testpersonen og testleder finner frem til personens høreterskler i frekvensspekteret Hz. 5 Tympanometri, metode til å måle trykket i mellomøret. 14

15 "Men vårt inntrykk er at på høresentralene ville ikke dette hjulpet, fordi det er audiograf-mangel." Audiografens rolle (Ophaug, 2015): Audiografen "server" spesialist i diagnostiseringen med å presentere et lydbilde av det pas. kan høre, basert på de funn som legen får frem fra pasienten Audiografen forholder seg til en funksjonsnedsettelse som skal kompenseres med høreapparat (og flere aspekter innenfor dette) Likemannens rolle (Myrseth, 2015): Myrseth er leder for HLF Frøya, ett av 200 lokallag i HLF (Hørselshemmedes Landsforbund, ), et aktiv lokallag. Som likemann bistår han høreapparatbrukere med råd ut fra egen erfaring som hørselshemmet, og han hjelper til med rengjøring av høreapparat, skifting av slanger etc. Han selger også batteri og sørger for at nærbutikker i kommunen har høreapparatbatterier. Mange av brukerne han hjelper bor i institusjon, men han besøker også hjemmeboende. Myrseth er også opptatt av forebyggende arbeid, spesielt blant ungdom. Brukerne trenger ikke å være medlemmer i HLF for å få assistanse. Myrseth er pensjonist og jobben som likemann er frivillig innsats, og han får direkteutgifter som kjøregodtgjørelse, reiser til kurs etc. dekket av HLF. "Å se gleden blant høreapparatbrukerne når jeg klarer å hjelpe dem er verdt innsatsen." "Når jeg har renset høreapparatet og evt. skiftet slange og/eller batteri og setter det på plass igjen, setter jeg meg av og til foran beboeren og mimer at jeg snakker til vedkommende som da tror at høreapparatet ikke virker i det hele tatt. Så snakker jeg normalt, og gleden jeg da ser i øynene hos beboeren er ubetalelig." "Denne metoden har jeg også benyttet overfor ungdommer jeg har møtt med øreklokker og høy musikk på ørene. De har da revet av seg øreklokkene og sagt "Hæ!". Jeg tror dette har fungert som en vekker for dem." "Utviklingen av hørselsskader blant ungdom er skremmende, og jeg har derfor henvendt meg til skolen for å få komme i klasserommet og snakke om hørselshemming, men har ikke lyktes med å få innpass ennå." (Stormo, 2016): I kommuner som har fungerende tjenester utført av HLF likemenn kan man få hjelp av "ekspert-brukere" til å gjøre ting som å rense og vedlikeholde. Men det er ikke alle kommuner som har det Samarbeid mellom fastlege og ØNH-spesialist (Jaatun, 2015): Om evt. samarbeid mellom ØNH-lege og audiograf for oppfølging etter tildeling av høreapparat: "I etterkant har ikke ØNH-legen formelt ansvar for oppfølging, og 15

16 audiografen har ikke kompetanse for vurdering og tiltak til flere av problemene som oppstår. I denne perioden må pasienten gå samme runde hver gang mellom audiograf, fastlege og spesialist for å få hjelp. En del av avtalespesialistene vil ikke involveres mer inn i et slikt samarbeid da det er vanskelig og arbeidskrevende å koordinere. Enklere å definere seg helt ut. Andre har organisert seg med audiografer ansatt." (Stagegaard, 2015): "Samhandlingen mellom meg og spesialist skjer skriftlig. Dette fungerer greit og jeg vil ikke ha endret det." Samarbeid mellom ØNH-spesialist og audiograf (Jaatun, 2015): "Det er viktig med kommunikasjon mellom ØNH-lege og audiograf, fordi ØNH-legen ikke kan se ut fra hørselskurven om det var vanskelig eller lett å ta prøven pga. kommunikasjonsproblemer" - prosessen for å finne ut om det er kognitiv svikt inne i bildet. "Når det gjelder utvelgelsen av pasienter som skal ha legevurdering i tillegg til audiograf så står det vel i regelverket at legen skal stille diagnosen på varig nedsatt hørselstap. Så tror jeg ikke at det er noen krav eller føringer ift. lege-pasientaudiograf videre. Tror som sagt ikke at det finnes noen «konsensus» modell her, men det er lokale tilpasninger." "Jeg mener at det må være en helhetlig vurdering og jo tettere audiografen og legen arbeider, desto bedre. Audiografen gir «data» til legen, som legen bruker i sin beslutning. Denne beslutningen er avhengig av et tett samarbeid. Per i dag er det «helhetlige» veldig fjernt, da audiografer er en del av spesialisthelsetjenesten og ikke et tilbud der vanlige folk bor og arbeider." (Jaatun, 2015) og (Ophaug, 2015): Pasienten kan ha et hørselsproblem som krever videre oppfølging og informasjon om hørsel som gjør det gunstig at audiograf og ØNH-lege fortsetter samarbeidet Etter diagnose synes det som pasienten forholder seg mye til audiografen Oppfølging fra ØNH-lege er vanlig og avhengig av årsak til hørselstapet må en regne med at pasienten tilsees av lege videre. Det er ofte en del problemer med gnag og infeksjon i øregangen, uforholdsmessig endring i hørselstap Lite samhandling mellom audiograf og spesialist kan gå på bekostning av en helhetlig tilnærming Det er svake systemer for samhandling og deling av medisinsk informasjon på avstand mellom audiograf og ØNH-lege. (Kvaløy, 2015): "Refusjonsordningen stopper mulighetene for innovasjon" Mente også at det er et problem at ØNH-spesialistene er de eneste med rekvisisjonsrett, det skaper et unødvendig ledd i de fleste personers behandling, da han tror at de aller fleste 16

17 som trenger høreapparat ikke har en diagnose. Han mente også at i mange tilfeller i dag er det også audiografen som diagnostiserer og spesialisten skriver under. Og om audiografene ikke kan diagnostisere, så kan de se i de fleste tilfeller, når en diagnose må stilles. Det kunne være en tilsvarende tjeneste, som man har med briller i dag. Du går til optiker hvis du ser dårlig, ikke øye-lege. Optikeren kan henvise videre til øyelege om hen ser at det er nødvendig. (Stormo, 2016): Stormo mener at det er bra at man har en desentralisert ordning, som gjør at mange slipper å reise til Trondheim for utredning. Hun samarbeider tett med ØNH spesialisten (Ellen) og snakker med henne direkte, som regel hver mandag, og ellers gjennom journalsystemet, da de bruker samme journalsystem. ØNH-spesialisten har lengre venteliste enn audiografen, så pasienter hoper seg opp der. Noen ganger gjør hun ferdig sine undersøkelser på pasienten, før de er hos spesialist og fått diagnose, for å få fortgang i køen. Hun mener at det vil være fullt mulig for henne å samarbeide med ØNH-spesialist gjennom video-overføring, og sier at det har allerede vært et prosjekt som Ellen og Arve har prøvd ut. Hun sier at testene som hun utfører sendes til ØNH-spesialist allerede og at de har videootoskop, slik at hun vil kunne sende bilder til ØNHspesialist om de hadde hatt organisering rundt dette. Pasienten kunne ha blitt undersøkt av henne, samtidig som ØNH spesialist var på videokonferanse, og at det ville vært tilstrekkelig for å stille en diagnose. Hun var også opptatt av at det var en pågående sak om at audiografer burde få refusjonsrett og henvisningsrett til ØNH-spesialist, hvis de ønsket nærmere undersøkelser. Hun mener at audiografer i de fleste tilfeller vil kunne stille en diagnose, ved mange typer hørselstap. Hvis vi skal gå videre med prosjektet ville hun sett mer på refusjonsordningene og anbefaler oss å snakke med leder i Norsk Audiografforbund; Håvard Ottemo Paulsen (Akershus Universitetssykehus). Hun synes også undersøkelser via nettet er interessant og verdt å se videre på. Hun ser ingen store barrierer fra sitt ståsted i forhold til det, så lenge teknologien er på plass Hørselstekniske hjelpemidler NAV og kommunene (Horn, 2015): Kommunehelsetjeneste (ergoterapeut, PPT) og NAV Hjelpemiddelsentral svarer for alle hjelpemidler som faller utenfor audiografens fokusområde (høreapparat) NAV yter bistand overfor hørselshemmedes utfordringer i arbeidslivet (Jaatun, 2015): "I kommunene finnes det ergoterapeuter som skal ivareta hjelpemiddelbehovet for folk med hørselsnedsettelse. Problemet her er bl.a. at ergoterapeuter ikke har noen hørselsfaglig bakgrunn." (I en slik setting er Fosen unik. Her har man alle potensielle og nødvendige samarbeidspartnere på ett sted.) (Sætre, 2015): 17

18 Spørsmål: Hva med andre hjelpemidler? "Det finnes mange andre hjelpemidler. Det har hjelpemiddelsentralen best greie på." Spørsmål: Samarbeidet mellom hørselssentral og hjelpemiddelsentral? "Erfaringen vår er at det er et godt samarbeid mellom de to." Spørsmål: Hva med de som bor langt unna hjelpemiddelsentral? "De må reise inn for å få hjelp." (Foreslår kontakt med Anne-Britt Vollan i Hjelpemiddelsentralen for flere svar.) "Men det er nok veldig tilfeldige innfallsvinkler på formidling rundt omkring i distriktene." Helsetjenesten (Hjulstad, 2015): Lang ventetid for å få høreapparat og tilpasninger. Helsetjenesten oppleves som noe fragmentert. Helsetjenesten har lite fokus på problem for arbeidssituasjoner, sosiale relasjoner og mer generell livssituasjon. Tok på eget initiativ kontakt med NAV og fikk god hjelp derfra. Opplevde at de var gode til å se helheten i problemet, inkludert hjemme-kontekst: "Hvordan er det med lyd på tv?" etc. Dette var en positiv opplevelse. (Myrseth, 2015): Myrseth er ganske ofte på sykehjemmet og hjelper høreapparatbrukerne der da personalet gjerne ikke har mulighet eller kompetanse til å hjelpe beboerne med dette selv. "Personalet burde bli flinkere til å sørge for at ørene til beboerne ble vasket skikkelig." Generelle inntrykk etter flere intervju: Det synes å være stor "avstand" mellom virksomhetene som skal yte bistand til pasienten. Det er langt fra ergoterapeut, PPT og NAV til audiograf og spesialist Forbedret samtidig samhandling i tverrfaglige team vil gi bedre ytelse Bedre informasjon til pasient om "hvem som kan hjelpe med hva" vil gi bedre ytelse Teknologien gir muligheter. Barrierene ligger trolig i strukturelle forhold og i de økonomiske kretsløpene Leverandørens rolle (Sætre, 2015): Spørsmål: Utfordringer fra leverandørenes side? "Det har skjedd mye de siste årene og høreapparatene blir bedre og bedre, og har endret mange liv i positiv retning." 18

19 "Prosessen med tildeling og dette forløpet er det vi har mest greie på og vi ser i dag at en voldsom akilleshæl for brukerne er ventelistegarantien. Der de offentlige sykehusene har krav om at en behandling må starte opp etter en hvis periode etter henvisning, hvis ikke blir det "ventelistebrudd" og sykehusene blir straffet med bøter. Men det er ikke noe krav til når behandlingen skal være ferdig, så derfor tar sykehusene ofte en høreprøve (som per definisjon er å starte behandlingen), så blir pasientene gående å vente i mange måneder før det skjer noe mer. Neste gang de blir kalt inn må de som regel ta en ny høreprøve (siden den gamle ofte er for gammel til å gi korrekte resultat), så kan de få høreapparat." Hovedutfordringen for leverandørene er utprøvingslageret. "I dag opererer man med et delt ansvar for finansiering av apparat mellom NAV og helseforetakene. Dette er et bra system for forbrukerne, da de har rett på å få høreapparat." "Vår utfordring er at leverandørene av høreapparat, som har avtale med NAV, har forpliktet seg til å stille med et utprøvningslager hos audiografene. En spesifikk leverandør får kun betalt av NAV, hvis en bruker bestemmer seg for et høreapparat den leverandøren har levert. I teorien er det sagt at leverandørene har forpliktet seg til utprøvning i en måned, så skal de få betalt, men siden prosessen med å justere høreapparat i praksis tar mye lengere tid, så får ikke leverandørene betalt før det har gått opptil ett år. Hadde utlånsperioden bare vært en måned, så kunne flere brukere testet det samme apparatet, men siden det tar så lang tid, så må man stille med mange flere høreapparat, som man ikke vet om man får betalt for. Så på leverandørsiden blir det utfordringer med likviditet og økonomisk usikkerhet." "Det brukes også mye ressurser hos helseforetakene/nav på å administrere utlånslageret." Spørsmål: Hvordan burde systemet vært, hvis det skulle vært optimalt for dere? "Vårt forslag til løsning er at i stedet for et utprøvningslager så har man et konfigurasjonslager, der man får betalt når bruker tar med seg apparatet. Så har man returrett, dersom det ikke fungerer." "Problemet med denne løsningen er fakturabehandling for NAV." "For høresentralene vil dette føre til en ganske stor endring i ressursbruk, da de ikke trenger å holde styr på lageret og hvilke apparat som er ute hos hvilke brukere. De trenger bare følge opp det som de har i hyllen til en hver tid. Slik at denne tiden heller kunne brukes på pasientbehandling." Teknologiske faktorer (Hjulstad, 2015): Veldig viktig med riktig utstyr. Tilpasning av utstyr er en krevende prosess. Oppfatning om at mange hørselshemmede kvier seg for å kontakte tjenesten for å få tilrettelagt tilpasning. Konsekvensen er at utstyret ikke blir brukt "lagt i en skuff" 19

20 "For lite info der ute". Liten bevissthet/kompetanse/kunnskap blant hørselshemmede om teknologiske muligheter som eksisterer, for eksempel teleslynge og andre teknologiske løsninger og hvordan disse eventuelt kan kobles sammen. Ikke kjennskap til at produsenter gir opplæring mht. bruk av høreapparat. (Myrseth, 2015): Det at en person begynner å bli hørselshemmet registreres ofte ved at vedkommende setter opp lydvolumet på TV eller radio på et nivå som er ubehagelig for personer med normal hørsel. Et viktig hjelpemiddel er teleslynge. "Alle høreapparat bør ha mulighet for kobling til teleslynge." Fra "Høreapparatene må ha innebygget telespole (mange apparater har ikke det). Dessuten må de stilles inn på riktig lytteprogram. Programmet som kalles T, gjør at du kun hører det som kommer fra teleslyngen. Hvis du ønsker å høre både teleslyngen og de lydene som høreapparatene fanger opp rundt deg, må du bruket et kombi-program kalt T/M. Hvis ikke høreapparatet ditt har disse 2 programmene (T og M/T), bør du gå til audiografen og be om at begge disse programmene legges inn. (Noen velger å ha det ene apparatet på T og det andre på normal. dermed får de en slags T/Minnstilling, men dette fungerer dårligere fordi de hører teleslyngen bare på det ene øret og omgivelseslydene bare på det andre øret.)" (Sætre, 2015): Saken med teleslynge er litt vanskelig og den har to sider: 1) "Det leveres en god del høreapparat uten teleslynge. For 10 år siden var det dumt, men i dag er de fleste apparat utstyrt med streaming-muligheter som kan erstatte teleslynge. Da ulempen med teleslynge er at høreapparatet blir større med telespole og det er ikke det beste alternativet lydmessig Tror teleslynge etter hvert vil falle bort." 2) "Utfordringen er at offentlige scener etc. er pålagt å ha oppkoblingsmuligheter for teleslynge, men ikke pålagt å ha streaming-muligheter, så dette kan være en utfordring." Fordelene med streaming?: Kan streame direkte fra telefon, data, tv (kobles opp med enkelt installérbar bluetooth-sender) Enkelt for yngre som er vant til å bruke telefonen mye God lyd Mindre stigmatiserende Ulempene med streaming?: Ingen universelle løsninger i forsamlingslokaler Ikke like brukervennlig for eldre? Spørsmål: Kan det å ikke ha teleslynge, når man behøver det, være grunnlag for å få skiftet høreapparat før 6 år? 20

21 "Nja.. sikkert. Men usikker på om akkurat teleslynge er "fremtiden"." (Myrseth, 2015): "Det er en fordel med apparat som stiller seg inn selv etter lydnivå." ""Alt-i-ett-apparatene" (ITE/AIØ) er ofte for tette, og det samler seg fukt og ørevoks. Brukerne tar kanskje på seg apparatene bare ved spesielle anledninger, og da føles de trange og ubehagelige." Myrseth snakket også om at det er viktig at normalt hørende får kunnskap om en del enkle hensyn de bør ta overfor hørselshemmede, ett eksempel: "Klapping i forsamlinger bør unngås da dette ofte er svært ubehagelig for høreapparatbrukere" (Han demonstrerer et alternativ til klapping med armene i været og lydløse håndbevegelser.) "De som snakker i forsamlinger bør bruke mikrofon og lokalet må være utstyrt med teleslynge." Iflg. Myrseth varer høreapparatbatteri fra 3-4 dager og opptil 1,5 uke. Batterier kan kjøpes gjennom likemann, over nettet fra HLF (rabatt for HLF-medlemmer) eller i en del av butikkene. Batteriene er konstruert som en liten metallkapsel med noen hull dekket med tape. Når man river av tapen startes en kjemisk prosess inne i kapselen som produserer strøm. Når først tapen er tatt av, kan man ikke stanse prosessen ved å sette på tapen igjen. I praksis betyr det at dersom man bruker høreapparat daglig på begge ører, forbruker man i størrelsesorden batterier pr. år. Ved bestilling gjennom nettbutikken til HLF utgjør det ved bestilling av brett med 36 batterier: For medlemmer i HLF: kr. pr. år For ikke-medlemmer i HLF: kr. pr. år I tillegg kommer frakt- og ekspedisjonsgebyrer. Høreapparatbrukere har også andre "driftsutgifter" som filtre og slanger. (For minstepensjonister kan økonomiske hensyn muligens også bety redusert bruk av høreapparater.) (Sætre, 2015): Spørsmål: Er høreapparatene QR-merket? "Nei, de er merket med serienr. Tror kanskje apparatene er for små for QR-merking." Spørsmål: Innstillinger og programmer? "Jeg tror at man med de produktene som har kommet de siste fem årene har tilkoblingsmuligheter med det meste." "Spesifikt med våre (og sikkert andres) er at vi informerer audiografene om at uansett hvilket apparat man velger så kan man koble til veldig mye. Man velger ikke feil, man stiller inn feil." "De fleste apparatene har mulighet til flere lytteprogrammer, men man stiller gjerne ikke fra ett til et annet, det bør skje automatisk." 21

22 Spørsmål: Batteriskift og filterskift for eldre? "Det er en utfordring når apparatene blir mindre å skifte filter og batteri, særlig for eldre. Dette er det foreløpig ikke noen annen løsning på, de som ikke selv klarer det, må få hjelp. Batterier trenger ikke være en stor kostnad, men det er klart at de som sliter med å skifte batteri selv, vil kanskje også trenge hjelp til å finne de billigere alternativene for batterier." (Stormo, 2016): Hun tror at en annen grunn til at mange ikke bruker høreapparatene sine er at de ikke kan å bruke dem. Høreapparatene er også blitt veldig små og har små deler, noe som gjør at mange eldre ikke klarer å rengjøre og vedlikeholde de selv. På Ørlandet har de en fast servicedag på Spesialistpoliklinikken, der man kan få hjelp til dette. Men Marthe tror at det er mange som ikke kommer dit for vedlikehold (spesielt de som bor langt unna) og det hadde kanskje vært bedre med en ambulerende audiograftjeneste som kom rundt på for eksempel sykehjem eller lignende og hjalp folk med vedlikehold og justering. I fremtiden tror hun at spesielt de yngre vil kunne bruke teknologi som blir utviklet for å justere høreapparatene sine selv Forskning og hørselshemming (Kvaløy, 2015): "Det er forsket på at manglende hørselsrehabilitering har større dødelighet enn røyking" Det blir fler eldre og dermed flere med hørselshemming, det blir også flere unge med hørselshemming. Der er det ikke nødvendigvis høyt volum, men en bekymringsfull økning over tid. Tror at i "99 %" av tilfellene med hørselshemming så hadde det ikke vært nødvendig med lege og da kunne systemet blitt enklere, men den statistikken har vi ikke, så den må vi få tak i! Dette burde det vært forsket mer på. Hvor mange audiografer trenger vi og hvor mange ØNH-leger? "Det er forskjell på å være syk og det å få et behov, fordi man blir eldre" Må dokumenteres hvor stor prosentandel som har en diagnose i forhold til de som bare har et behov Diverse (Kvaløy, 2015) "Hørselshemming er et kjempeproblem! Og vi burde kunne klare å lage høreapparat for $10, for å hjelpe folk i hele verden. Men det må gjøres riktig og vi må forstå de kulturene vi er inn i, hvis man skal få til et system som fungerer med kulturene deres." 22

23 Eks.: "I Alaska er kulturen å ikke være trofast mot jobben sin. Slik at det vil være ufornuftig bruk av ressurser å bruke mye tid å penger på å lære opp en audiograf ut i distriktet, som slutter om to år." 5.3 Kartlegging og vurdering av eksisterende løsning Norge: Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer LOV , sist endret FOR fra Høreapparat " 1. Personkrets Det kan gis stønad til høreapparat til et medlem som har et hørselstap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. 2. Stønadsomfang Etter lov om folketrygd kan det gis stønad til anskaffelse av høreapparat med tilbehør og individuelt tilpassede ørepropper etter bestemmelsene i 3 8. Til barn under 18 år med høreapparat som krever lang reparasjonstid kan det også gis stønad til å anskaffe reservehøreapparat. Stønad til reservehøreapparat kan også gis dersom det er nødvendig for å kunne skaffe seg eller beholde høvelig arbeid og det er dokumentert at det ikke finnes et høreapparat på markedet som kan dekke både dagliglivets og arbeidslivets behov. I tillegg gis det stønad til a) inntil 3 batterier til hvert høreapparat. Det ytes ikke stønad til ytterligere anskaffelse av batterier. Dette gjelder også ved yrkesskade/yrkessykdom. b) legeundersøkelse etter bestemmelsene i 9 og c) reiseutgifter etter bestemmelsene i 10. d) nødvendige utgifter til reparasjon av høreapparater som det er gitt stønad til etter denne forskriften. For barn under 18 år dekkes også utgifter til service. Utgifter til reparasjon av skader som skyldes skjødesløs behandling dekkes ikke. Dette gjelder likevel ikke for skader som skyldes barns normale aktiviteter. 3. Gjenanskaffelse 1) Det gis stønad til gjenanskaffelse av høreapparat når det er gått minst 6 år siden medlemmet fikk stønad til høreapparat, og a) høreapparatet ikke lenger fungerer tilfredsstillende og det ikke er regningssvarende å reparere det, eller b) utprøving av nytt høreapparat har vist at dette gir medlemmet en vesentlig bedre hørselsfunksjon. 2) Det kan gis stønad til gjenanskaffelse selv om det ikke har gått 6 år når a) hørselstapet har endret seg slik at et nytt høreapparat med andre tekniske egenskaper kan gi en vesentlig bedre hørselsfunksjon, eller 23

24 b) det er kommet en ny type høreapparat på markedet som kan avhjelpe hørselstapet på en vesentlig bedre måte, eller c) medlemmet på grunn av vesentlig endring i funksjonsevnen ikke lenger er i stand til å betjene høreapparatet. 3) Dersom medlemmet er under 18 år og har mistet eller ødelagt høreapparatet under lek eller annen aktivitet som er normal for alderen, kan det gis stønad til et nytt høreapparat selv om det ikke er gått 6 år siden medlemmet sist fikk stønad til høreapparat. 4. Søknad om stønad til høreapparat 1) Det er et vilkår for å få stønad til høreapparat og ørepropp at det foreligger søknad om stønad fra hørselssentral eller fra avtalespesialist som fyller de krav og vilkår som er nevnt i 5. Avtalespesialisten må ha skriftlig avtale med det regionale helseforetaket om å formidle og tilpasse høreapparat og tinnitusmaskerer. Søknad om stønad skrives på blankett fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Søknad om stønad sendes Arbeidsog velferdsetaten etter forutgående undersøkelse av den hørselshemmede og tilpasning av høreapparatet. 2) Det kan bare gis stønad til høreapparat som omfattes av leverings- og prisavtale som nevnt i 6. Unntaksvis kan det søkes om dispensasjon til å anskaffe en ny apparattype som det ikke er inngått avtale om, når dette er helt nødvendig for å oppnå et ønskelig resultat. 3) En avtalespesialist, lege eller andre profesjonsutøvere i høreapparatformidlingen kan ikke formidle høreapparat som er levert av et firma som avtalespesialisten, legen eller profesjonsutøveren eller noen av deres nærmeste pårørende har økonomiske interesser i. 5. Undersøkelse og tilpasning Undersøkelse av den hørselshemmede og tilpasning av høreapparat skal utføres i samsvar med forsvarlig medisinskfaglig framgangsmåte. Den som utfører eller har ansvaret for å undersøke den hørselshemmede, ta avtrykk av øregangen for framstilling av ørepropper og tilpasning av høreapparat, skal ha nødvendige kvalifikasjoner til å utføre undersøkelsen og gjennomføre behandlingen på en faglig forsvarlig måte. 6. Avtaler om pris og levering Arbeids- og velferdsdirektoratet inngår avtaler med leverandører om levering av og priser på høreapparater med tilbehør som det gis stønad til. Avtalene omfatter også levering av og pris på reparasjon. Avtaler inngås på grunnlag av regelverket for offentlige anskaffelser for så mange apparattyper som er nødvendig for å dekke det antatte behovet i avtaleperioden. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal videre inngå avtaler med leverandører av generiske ørepropper om levering av og priser på generiske ørepropper. 7. Eiendomsforhold Høreapparat som det er gitt stønad til er medlemmets eiendom. 8. Stønad til høreapparat 24

25 Etter lov om folketrygd kan det gis stønad etter avtalte priser for: a) Høreapparat med tilbehør og individuelt tilpassede ørepropper som er søkt om i samsvar med denne forskriften. Det kan gis stønad med opptil kroner for analogt høreapparat uten propp og kroner for analogt høreapparat med propp. Stønadsgrensene kan fravikes for analogt høreapparat hvis et dyrere apparat er nødvendig av medisinske grunner for å oppnå en vesentlig bedre hørselsfunksjon. Stønad til digitalt høreapparat kan gis med opptil kroner. Stønadsgrensen for digitalt høreapparat kan ikke fravikes. Til barn under 18 år og ved hørselstap som skyldes godkjent yrkesskade gis det stønad til full dekning av nødvendige utgifter til hensiktsmessig analogt eller digitalt høreapparat uten hensyn til stønadsgrensen e. b) Reparasjon av høreapparat ved verksted. For høreapparater utlevert til barn under 18 år kan det gis en servicegodtgjørelse for apparatservice hos lokal forhandler eller hørselssentral. Arbeids- og velferdsetatens forhåndsgaranti skal foreligge før høreapparatet utleveres. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gjøre unntak fra dette. 9. Legeundersøkelse Utgifter til nødvendig legeundersøkelse i forbindelse med anskaffelse av høreapparat dekkes etter refusjonstakstene, se forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Egenandel ved legeundersøkelse dekkes hvis lidelsen skyldes yrkesskade eller krigsskade, se folketrygdloven 5-25 og lovene om krigspensjonering. 10. Reiseutgifter Hvis et medlem må reise til lege eller hørselssentral i forbindelse med formidling av høreapparat, dekkes reiseutgiftene gjennom folketrygden etter regler og takster fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. 11. Gjennomføring Arbeids- og velferdsdirektoratet gir retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av denne forskriften og for oppgjør." 25

26 5.3.2 Illustrasjon av dagens formidlingsordning Med m Figur 2: Dagens formidlingsordning - Overordnet illustrasjon Bruker med hørselstap kan benytte opptil 10 besøk hos audiograf for tilpasning av høreapparat. ØNH-spesialist på sykehuset har begrenset mulighet til fysisk besøk ute i distriktet. Utfordringen i relasjonen mellom ØNH-spesialisten på St. Olavs Hospital og audiografen på Fosen kan illustreres slik: Figur 3: Eksempel på utfordring i distriktet 26

27 27

28 Figur 4 Dagens formidlingsordning - Detaljert illustrasjon (fortsettelse neste side) 28

29 29

30 5.4 Høreapparatformidling i Sverige, Danmark og England Sverige: "Att få hörapparat och andra hörhjälpmedel" Kilde: 1177 Vårdguiden: "Om man har bestående problem med nedsatt hörsel blir man ofta hjälpt av hörapparater, oavsett vad som orsakar besvären. Det finns också andra hörhjälpmedel som kan vara till hjälp. Många av dem används kombinerat med hörapparat, medan andra används fristående. Men att prova ut en hörapparat brukar vara det första man får hjälp med när man börjat höra sämre. Att få hörapparat och andra hörhjälpmedel är en del av vad som kallas hörselrehabilitering. Med det menas även utredning av hörselnedsättningen, utprovning och anpassning av hörhjälpmedel, och vid behov stöd av exempelvis hörselpedagog eller kurator. Här kan du söka fram en lista över vilka hörapparater och hörhjälpmedel som finns att få Vart vänder man sig? För att få hörapparat behöver man komma till en audionom 6, som är specialist på utredning av hörsel och hur man kan få hjälp att höra bättre samt provar ut hörhjälpmedel. I flera landsting och regioner behöver man få en remiss för att komma till audionomen. Då börjar man med att ta kontakt med en läkare på en vårdcentral eller en öronmottagning. Sedan blir man remitterad till audionomen, som finns inom landstingets eller regionens hörselvård, ofta på en så kallad hörcentral. Det kan också vara på en audionommottagning eller hörselmottagning. Ibland kan man själv direkt ta kontakt med hörselvården utan remiss. Vissa landsting och regioner har infört vårdval för hörselvården. Där kan man själv vända sig direkt till en godkänd mottagning. Innan man träffar audionomen kan det vara bra att tänka igenom sin situation och gå igenom vilka behov och önskemål man har. Det kommer att underlätta utprovningen. För utprovning av hörapparater gäller den så kallade vårdgarantin. Det innebär att från att man tagit kontakt med vården ska det ta högst 90 dagar innan man får komma till en audionom för en bedömning. Om man behöver särskilda hjälpmedel för sitt arbete kan man ansöka om det hos Arbetsförmedlingen eller Försäkringskassan. Audionomen kan ge information om hur det går till. Skolhjälpmedel är ett delat ansvar mellan varje skola och hälso- och sjukvården Hur bedöms om man ska få hörapparat? När man kommit till audionomen görs först en hörselundersökning, och resultatet registreras i ett så kallat audiogram. Det visar om man har en hörselnedsättning och om man skulle bli hjälpt av hörapparater eller andra hörhjälpmedel. Audionomen bedömer vilket behov man 6 En audionoms yrke innebär en integrerad tillämpning av tekniska, beteendevetenskapliga och medicinska kunskaper inom hörselområdet. Arbetet innefattar i huvudsak utredning av hörseln genom hörselmätningar i diagnostiserande syfte eller som underlag för rehabilitering, intervju samt habilitering/rehabilitering av hörselskadade där moment som behovsutredning, hjälpmedelsförskrivning och utvärdering ingår. 30

31 har. Det kan också visa sig att man behöver annan behandling eller rehabilitering än hörapparater. I så fall hänvisas man vidare. I några landsting och regioner finns fasta riktlinjer för hur stor hörselnedsättningen ska vara för att man ska kunna få hörapparat. Ett så kallat tonmedelvärde räknas fram som mått på hörselnedsättningen. Ju högre värde, desto större hörselnedsättning. Om värdet är för lågt, alltså om man inte hör tillräckligt dåligt, får man inget hjälpmedel. På andra håll kan man istället, om tonmedelvärdet inte är tillräckligt, bli remitterad till en specialistklinik som bedömer om man ändå kan få hörapparater. Men även om hörselnedsättningen inte är så stor kanske man själv tycker att den är besvärande. Oftast tas stor hänsyn till hur man upplever sin situation. Grunden för behovsbedömningen är då att man själv tycker att det är svårt att höra samtal i olika situationer; enskilt, i grupp eller till exempel på tv. Man diskuterar med audionomen och kommer i samråd fram till vilket hjälpmedel som kan passa. Några landsting och regioner använder sig av en så kallad behovstrappa för bedömningen Hur går utprovningen till? Om behovsbedömningen har visat att man behöver hörapparater, brukar de provas ut under flera besök hos audionomen. Varje besök tar mellan 30 och 60 minuter. Audionomen föreslår lämpliga hörapparater utifrån hörselnedsättningen, vilken livssituation man har och hur man själv beskriver sina problem och behov. Olika typer av hörapparater passar olika behov. Man tar oftast hem den apparat eller det par apparater som audionomen föreslagit för att prova hemma och använda dem så mycket som möjligt. Sedan kommer man på återbesök. Då får man berätta hur det fungerat med hörapparaterna i vardagen, och audionomen finjusterar dem så att de passar så bra som möjligt. Efter några besök brukar utprovandet vara färdigt. Audionomen gör en utvärdering för att följa upp att hörapparaterna fungerar som de ska. Antingen görs olika mätningar eller så fyller man i ett frågeformulär. Ibland kan man behöva byta till en annan sort om apparaten inte tillgodoser behoven, och då bokar man in ytterligare besök hos audionomen. Audionomen kommer också att ta reda på om man har behov som inte hörapparaten täcker. Då kan man även få andra hörhjälpmedel utskrivna. Det kan till exempel vara hjälpmedel för att lyssna på TV, ljus- eller ljudsignaler för att uppfatta dörr, telefon och brandsignaler eller hjälpmedel för telefonering. Att börja använda hörapparater kan vara ansträngande. Man får vara beredd på att det tar några månader innan man har vant sig och det börjar fungera riktigt bra Kan man själv välja hörapparat eller andra hörhjälpmedel? Även om audionomen ger förslag på vilka som är mest lämpliga kan man själv vara delaktig i valet av hörapparater och andra hörhjälpmedel. Förutom att det finns olika typer av hörapparater finns det många varianter och olika varumärken. Det gäller också en del andra hörhjälpmedel. Be gärna audionomen att visa olika sorter och berätta om dem. 31

32 I alla landsting och regioner finns ett upphandlat utbud, och det brukar finnas flera olika hörapparater som kan passa ungefär samma behov. Oftast lånar eller hyr man hörapparaten. I några landsting och regioner finns också möjlighet till det som kallas fritt val av hjälpmedel. Det innebär att man får en rekvisition på en viss summa att själv köpa hörapparater eller andra hörhjälpmedel för. Sedan ansvarar man för dem på samma sätt som vilka andra saker som helst som man köpt. Man kan också lägga till pengar och köpa en dyrare apparat än man annars skulle kunna få Bra att veta: Även om man lånar eller hyr hjälpmedlen av landstinget kan audionomen gå utanför det upphandlade utbudet, om det visar sig att man behöver något som inte finns i utbudet Vad kostar det att få hörapparat och andra hörhjälpmedel? Den avgift man får betala för att få hörapparat och andra hörhjälpmedel varierar i olika landsting och regioner. Ibland är det helt utan kostnad och ibland finns en så kallad förskrivningsavgift eller utprovningsavgift. Om man tappar bort hjälpmedlet eller om det skadas på annat sätt än genom vanlig användning kan man bli ersättningsskyldig. Ibland finns också ett kostnadstak, vilket innebär att patienten betalar den kostnad som överstiger en viss bestämd summa. Ibland betalar man även en besöksavgift hos audionomen. Om fritt val av hjälpmedel för hörapparat och andra hörhjälpmedel tillämpas där man bor, och man har valt att använda det, köper man hjälpmedlet själv. Man får då en rekvisition på ett belopp som motsvarar kostnaden för likvärdiga hjälpmedel inom landstinget eller regionens upphandlade utbud. Det brukar vara några tusen kronor för en hörapparat. Priset för hörapparater varierar kraftigt. Rekvisitionen kan täcka kostnaden helt eller så kan det saknas tiotusentals kronor för de dyraste apparaterna. Vill man ha en dyrare apparat betalar man mellanskillnaden själv Kan man köpa en hörapparat eller andra hörhjälpmedel själv? Om man skulle vilja köpa hörapparater eller andra hörhjälpmedel utan att låna, hyra eller få en rekvisition av landstinget, kan man vända sig direkt till en privat audionommottagning eller leverantör. Det kan man göra vilket landsting eller region man än tillhör. Ibland rekommenderas man att köpa ett hjälpmedel själv. Det kan till exempel vara om behovsbedömningen visar att behoven inte motsvarar kraven för att ett hörhjälpmedel ska skrivas ut, eller om man vill ha ett extra hjälpmedel. Det kan också gälla ett hjälpmedel som räknas som en egenansvarsprodukt Vad händer sedan med hjälpmedlen? Om det efter ett tag fungerar sämre med hörapparater eller andra hörhjälpmedel trots service och nödvändigt underhåll, ska man vända sig till den mottagning som provade ut dem för justering och optimering. Livslängden på en hörapparat är cirka fem år. Den kan vara både kortare och längre, beroende på om apparaten fortfarande täcker behoven och om den är i gott skick. För andra hörhjälpmedel går det inte att ange någon generell livslängd. 32

33 Har man fått sämre hörsel eller om behoven ändrats på annat sätt görs en ny behovsbedömning Om man inte är nöjd? Om man inte är nöjd med de hörapparater eller andra hörhjälpmedel som man fått ska man vända sig tillbaka till mottagningen som skrev ut dem. Om utprovningsperioden är avslutad kan hjälpmedlen inte bytas ut, men de kan justeras. Man kan också behöva få mer information, stöd och utbildning för att bättre kunna handskas med sina hörapparater eller andra hörhjälpmedel. Det kan ofta vara en lång invänjningsprocess när man får en ny hörapparat, även om man har haft hörapparater tidigare. Det kan också vara så att man inte fått rätt behovsbedömning från början, och då behöver det göras en ny. Är man inte nöjd med den audionom man träffat, kan man be att få träffa någon annan. Om man anser att man inte fått rätt behandling, hörapparat eller annat hörhjälpmedel, eller inte kommer vidare i kontakten med audionomen, kan man vända sig till patientnämnden, som finns i varje landsting och region. Läs mer: Om man inte är nöjd med vården" Sverige: "Väntetider i vården" Kilde: Vårdgarantin "Vårdgarantin innebär att man ska få vård inom en viss tid. Det är en lagstadgad rättighet som anger inom vilka tidgränser vård ska erbjudas, efter att beslut om vård har fattats. Den nuvarande vårdgarantin blev en del av hälso- och sjukvårdslagen Den 1 januari 2015 är även vårdgarantin en del i den nya patientlagen, men vårdgarantin är oförändrad. Vårdgarantin anger inte om vård ska ges eller vilken slags vård som ska ges, men när beslut har fattats ska den erbjudas inom vårdgarantins tidsgränser. Akut vård berörs inte av vårdgarantin. Om man blir akut sjuk eller skadad ska vård ges så snart som möjligt. Den nationella vårdgarantins tidsgränser dagar innebär: 0 - Kontakt med primärvården samma dag Samma dag som man söker hjälp för ett hälsoproblem ska man få kontakt med primärvården, till exempel vårdcentralen eller sjukvårdsrådgivningen. Det kan ske via telefon eller genom besök. 7- Läkarbesök i primärvården inom sju dagar Bedömer vårdpersonal att man behöver träffa en läkare ska man få en tid till detta inom högst sju dagar, till exempel på vårdcentralen. 33

34 90 - Besök inom den planerade specialiserade vården inom 90 dagar Om man får en remiss till den planerade specialiserade vården ska man få en tid för besök inom 90 dagar. Det gäller även om man sökt vård utan remiss Behandling/operation påbörjad inom 90 dagar Efter beslut om behandling, till exempel en operation, ska man få en tid till detta inom 90 dagar. Vårdgarantin gäller inte: om man tackar nej till ett erbjudande om vård hos en annan vårdenhet (om man senare ändrar sig kan man tacka ja till erbjudandet) om man av medicinska skäl bör vänta längre än garantins tidsgränser medicinsk service såsom laboratorie- och röntgenundersökning utredningar & undersökningar hjälpmedelsförsörjning med undantag av utprovning av hörapparater återbesök Vård hos annan vårdgivare: Om den enhet, där man sökt vård, inte kan erbjuda tid inom vårdgarantins tidsgräns ska man informeras om detta och erbjudas vård hos annan vårdgivare. Det kan vara inom det egna landstinget eller hos annat landsting/region. Detta ska ske utan merkostnad för patienten. Man kan avstå från detta erbjudande och välja att vänta längre. Om man senare ångrar sig kan man alltid kontakta sin vårdgivare på nytt. Vårdgarantin börjar då gälla från detta datum." Danmark: "Høreforeningens guide ved udlevering av høreapparat" Kilde: "Høreforeningen har udarbejdet denne guide, med nogle vigtige overvejelser, du kan gøre dig inden du får et høreapparat ved en offentlig audiologisk afdeling Dine behov Mennesker har forskellige hørebehov. Brug noget tid på at afklare dit behov. For de fleste er det relevant at overveje, om der ud over selve høreapparatet er behov for hjælpemidler fx: Teleslynge forudsætter at der er telespole i selve høreapparatet FM-anlæg Fjernbetjening Bluetooth og anden opkobling til mobil, telefon, tv, computer mv. Hvis du har brug for rådgivning, kan du henvende dig ved dit høreinstitut / kommunikationscenter. Find dit høreinstitut på Høreforeningens hjemmeside: 34

35 De offentlige audiologiske klinikker Når du får dit høreapparat udleveret på en offentlig audiologisk afdeling, er det et udlån. Det skal derfor afleveres tilbage, når du ikke længere bruger det for eksempel når du får et nyt apparat. Der kan være ventetid til behandling på de offentlige audiologiske afdelinger. Se en liste over ventetiden på Høreforeningens hjemmeside. ( ) Undervisning, tilpasning, vedligeholdelse mv. Tilpasning, ørepropper mv. er gratis og de audiologiske afdelinger står også for at vedligeholde og reparere dit høreapparat, hvis det bliver nødvendigt. Din kommune skal tilbyde gratis instruktion og undervisning i brug af høreapparatet, hvad enten du har købt dit apparat hos en privat forhandler eller fået det gratis via det offentlige. Den audiologiske afdeling kan oplyse dig om, hvor du skal henvende dig, for at modtage undervisning i brug af høreapparatet. Batterier er altid gratis. Henvend dig hos din region for yderligere information om udlevering af batterier." Danmark: Sundhedsloven 72 Bekendtgørelse om høreapp.behandling Kilde: Bekendtgørelse om høreapparatbehandling I medfør af 72 i sundhedsloven, jf. lovbekendtgørelse nr. 913 af 13. juli 2010, som ændret ved lov nr af 23. december 2012, fastsættes: Kapitel 1 Tilskud til høreapparatbehandling hos privat leverandør efter eget valg 1. Regionsrådet yder efter henvisning fra en speciallæge i øre-, næse- og halssygdomme tilskud til høreapparatbehandling til personer over 18 år, der ønsker at benytte en privat, godkendt høreapparatleverandør efter eget valg, jf. dog stk. 4. Tilskud til høreapparatbehandling udgør indtil kr. på 1. øre og indtil kr. på 2. øre, dog således at tilskuddet ikke kan udgøre mere end de faktiske udgifter, herunder udgifter til høreprøve, høreapparat, tilpasning, service og garanti. Tilskuddet er inklusiv moms. Stk. 2. Den del af tilskuddet, som ydes til selve behandlingen, udgør indtil kr. til 1. øre og indtil 350 kr. for 2. øre, pris- og lønreguleres årligt pr. 1. januar med den af Finansministeriet fastsatte sats for det generelle pris- og lønindeks og afrundes til nærmeste kronebeløb. Reguleringen foretages første gang den 1. januar Stk. 3. Det påhviler de private leverandører at udarbejde regningerne for høreapparatbehandling således, at andelen af tilskuddet til henholdsvis apparat og behandling fremgår. Stk. 4. Regionsrådet kan træffe afgørelse om udskiftning af bevilget høreapparat uden at indhente yderligere oplysninger. Stk. 5. Regionsrådet yder tillige batterier til høreapparatbehandling i medfør af 1. Stk. 6. Høreapparater, hvortil der ydes tilskud i medfør af stk. 1, er ansøgerens ejendom. 2. Regionsrådet har ikke pligt til at yde tilskud til høreapparatsbehandling, som ansøgeren selv har påbegyndt, inden bevilling er givet. 3. Der kan tidligst bevilges tilskud til et nyt høreapparat efter 4 år regnet fra tidspunktet for ibrugtagning, jf. dog stk. 2. Tidsfristen gælder separat for hvert høreapparat. Stk. 2. Der kan dog ydes tilskud til nyt høreapparat før 4-års-periodens udløb, når 35

36 1) der, dokumenteret via henvisning fra en speciallæge i øre-, næse- og halssygdomme, er indtruffet en markant helbredsbetinget forværring af hørelsen, 2) legemlige forandringer eller slitage efter kort tid umuliggør anvendelse af høreapparatet, eller 3) høreapparatet er gået tabt ved tyveri, brand eller lignende England: "How's your hearing? Where can I get my hearing tested?" Kilde: Action on Hearing Loss: "You have two options when it comes to having your hearing tested. You can either: see your GP and ask for a referral to an NHS hearing specialist go to a private hearing service provider Take our Hearing Check As a first step, it s a good idea to take the quick and easy Action on Hearing Loss Hearing Check. This is designed to pick up sensorineural hearing loss (see page 9), which is caused by damage inside the inner ear, including age-related wear and tear. The Hearing Check isn t a full hearing test, but it will indicate whether your hearing is in the normal range or if you should have further tests. Please bear in mind that the test won t pick up conductive hearing loss (see page 9), which is caused when sound waves can t pass freely from the outer ear to the inner ear. So, if the Hearing Check doesn t suggest hearing loss but you re having hearing problems, you should still see your GP. The benefit of taking the Hearing Check is that, if it does suggest you have a hearing loss, we ll send you a statement of the results that you can take along to your GP this might make it easier for you to get a referral to a hearing specialist for further tests. You can take the Hearing Check online at or over the telephone on (local rate) The NHS route See your GP Make an appointment to see your GP if you re having problems with your hearing. They will look in your ears to check for any temporary causes of your hearing loss, such as a build-up of wax or an ear infection, which can be treated. They may also carry out some simple hearing tests and ask you about your symptoms. If there s no obvious cause of your hearing loss, your GP should refer you to a hearing specialist for further tests. However, you may need to insist on this happening, as up to 45% of people who go to their GP with hearing problems don t get referred on. Remember, you have the right to have your hearing tested, especially if hearing difficulties are interfering with your everyday life. 36

37 Have your say about your hearing care The Any Qualified Provider (AQP) scheme in England aims to give people more choice about which health services they use within the NHS. It means that any healthcare provider, including the NHS, third-sector and private organisations, can deliver certain NHS services, providing they meet NHS quality requirements, prices and contracts. If adult audiology services are available through AQP in your area, and you meet the qualifying criteria (this can vary from area to area), you might be able to choose which service your GP refers you to. Your care, and any hearing aid(s) you need, will be free. If AQP isn t available in your area, you should still be able to discuss with your GP which local hospital or clinic you would like to go to for your hearing tests. To find out more, speak to your GP The private route If you decide to have your hearing tested privately, you don t have to be referred by your GP. However, it s worth seeing your GP first to rule out any temporary causes of your hearing loss. Remember that if you need hearing aids, you ll have to pay for them if you go private, whereas they are free if you use an NHS audiology service (including AQP services). All NHS hearing aids are modern and digital as standard. There are some ear conditions and types of hearing loss that require further medical investigation or help from an ear, nose and throat specialist. Your private provider may refer you on, in the same way that an NHS audiology service would. See our leaflet Getting hearing aids to find out more Audiology waiting times October 2015 Government-published data shows audiology waits to be staying within 18 weeks. The average waiting time between referral and treatment (usually a hearing aid) within audiology in October 2015 (the latest month for which figures are available) was 4.4 weeks and 98.3% of patients were seen within 18 weeks, according to the latest NHS England statistics." 37

38 5.4.6 Sammenligning med høreapparatformidlingen i Norge Tekst Land Kommentarer Godkjenning av off. støtte til anskaffelse av høreapparat Godtgjørelse og eierskap Ventetider N S DK UK N S DK UK N S DK UK Det er et vilkår for å få stønad til høreapparat og ørepropp at det foreligger søknad om stønad fra hørselssentral eller fra avtalespesialist. För att få hörapparat behöver man komma till en audionom (norsk: audiograf). I flera landsting och regioner behöver man få en remiss för att komma till audionomen. Då börjar man med att ta kontakt med en läkare på en vårdcentral eller en öronmottagning. Sedan blir man remitterad till audionomen, som finns inom landstingets eller regionens hörselvård, ofta på en så kallad hörcentral. Regionsrådet yder efter henvisning fra en speciallæge i øre-, næse- og halssygdomme tilskud til høreapparatbehandling til personer over 18 år, der ønsker at benytte en privat, godkendt høreapparatleverandør efter eget valg. Du får dit høreapparat udleveret på en offentlig audiologisk afdeling. If adult audiology services are available through AQP (Any Qualified Provider) in your area, and you meet the qualifying criteria (this can vary from area to area), you might be able to choose which service your GP refers you to. Det kan gis stønad med opptil kroner for analogt høreapparat uten propp og kroner for analogt høreapparat med propp. Stønadsgrensene kan fravikes for analogt høreapparat hvis et dyrere apparat er nødvendig av medisinske grunner for å oppnå en vesentlig bedre hørselsfunksjon. Stønad til digitalt høreapparat kan gis med opptil kroner. Stønadsgrensen for digitalt høreapparat kan ikke fravikes. Bruker betaler selv for batterier. Høreapparatet er brukerens eiendom. I några landsting och regioner finns fasta riktlinjer för hur stor hörselnedsättningen ska vara för att man ska kunna få hörapparat. I alla landsting och regioner finns ett upphandlat utbud, och det brukar finnas flera olika hörapparater som kan passa ungefär samma behov. Oftast lånar eller hyr man hörapparaten. Den avgift man får betala för att få hörapparat och andra hörhjälpmedel varierar i olika landsting och regioner. Ibland är det helt utan kostnad och ibland finns en så kallad förskrivningsavgift eller utprovningsavgift. Tilskud til høreapparatbehandling udgør indtil kr. på 1. øre og indtil kr. på 2. øre, dog således at tilskuddet ikke kan udgøre mere end de faktiske udgifter, herunder udgifter til høreprøve, høreapparat, tilpasning, service og garanti. Tilskuddet er inklusiv moms. Batterier er altid gratis. Høreapparater, hvortil der ydes tilskud er ansøgerens ejendom. Your care, and any hearing aid(s) you need, will be free. Iflg. helsenorge.no pr. feb varierer ventetider for hørselstest fra 2 til 52 uker. (Fra hørselstest til ferdig tilpasset høreapparat er gjennomsnittlig tid ca. 7 mnd.) Vårdgarantin: Läkarbesök i primärvården inom sju dagar Besök inom den planerade specialiserade vården inom 90 dagar Om man får en remiss till den planerade specialiserade vården ska man få en tid för besök inom 90 dagar. Det gäller även om man sökt vård utan remiss. Behandling (utprovning av hörapparater) påbörjad inom 90 dagar. Ventetider på forundersøgelse på de offentlige høreklinikker varier stærkt. Statistik pr. marts 2016 viser variationer mellem 2 uger og 108 uger. The average waiting time between referral and treatment (usually a hearing aid) within audiology in October 2015 (the latest month for which figures are available) was 4.4 weeks and 98.3% of patients were seen within 18 weeks, according to the latest NHS England statistics. Når bruker har fått tilpasset og tildelt høreapparat, er det gjerne satt en begrensing for hvor raskt vedkommende kan få nytt høreapparat. I Norge er det 6 år og i Danmark 4 år, men begge land har en del unntak. I Sverige, der høreapparatet gjerne er "på lån", regner man en levetid på høreapparat på 5 år. 38

39 5.5 Eksempler på teknologiske løsninger for bedre hørselsomsorg Eksempler fra Norge Mobil audiograftjeneste Sykehuset i Skien tilbyr en mobil audiograftjeneste, og dette har også vært prøvd i Østfold med god effekt, men det savnes tilpassede refusjonsordninger. Noen audiografer tilbyr hjemmebesøk mot et gebyr som betales direkte av bruker Fjernjustering av høreapparat Det ble i perioden 1998 til 2004 gjennomført flere prosjekt i Midt-Norge som viste at det er godt mulig å fjernjustere høreapparat for eksempel fra en hørselssentral på sykehuset til brukere ute i distriktet v.h.a. moderne kommunikasjonsteknologi. 39

40 Aktiv brukermedvirkning ved tilpasning av høreapparat Det pågår nå et større forskningsprosjekt med bedriften Audioplus og SINTEF for å utvikle en løsning for aktiv brukermedvirkning ved tilpasning av høreapparat, bl.a. v.h.a. et bord med berøringsskjerm og produksjon og bruk av lydbilder som er mest mulig relevante for sluttbruker Eksempler fra andre land Portugal Portugal Telecom har utviklet en prisbelønnet kommunikasjonsløsning kalt "MediGraf" som fungerer bra. Skal den implementeres i Norge, kreves en god del tilpasning Portugal Telecom is the winner in the category "Broadband: Changing Lives" with its Medigraf platform, which is based on SmartCloudPT Solutions. Portugal Telecom was presented with the award at the Broadband Infovision Awards, during the Broadband World Forum held in Amsterdam Nov

41 USA Innovative Hearing Services "We offer a unique service, providing hearing testing right at your door! Innovative Hearing Technology is 100% mobile so all services from hearing testing, hearing aid fittings, hearing aid repairs and follow-up appointments are all brought to your front door, or a convenient location near you. Innovative Hearing offers hearing solutions tailored to YOU and ongoing support after your hearing aid fitting, hearing aid repair or get you on an annual hearing test schedule. We believe that by offering hearing tests and hearing aids in ones own environment we are able to make a better assessment of a persons real-life needs." 41

42 5.6 Relevante interesseorganisasjoner HLF Hørselshemmedes Landsforbund "HLF er verdens største hørselsorganisasjon. HLF jobber hele tiden opp mot politikere og myndigheter med et mål for øyet; å gjøre hverdagen enklere for landets hørselshemmede." I HLFs handlingsprogram står det også at HLF skal "forebygge hørselstap og hørselsskader i befolkningen". HLF publiserte i oktober 2014 den såkalte "Høreapparatformidlerundersøkelsen" (Hørselshemmedes Landsforbund, 2014) Gratis testing av hørsel i regi av HLF HLF har en del bilhengere som er utstyrt for testing av hørselen. Hvem som helst kan få gjennomført en slik test gratis. En slik henger deles mellom Nord- og Sør-Trøndelag og i mai 2014 var den på Frøya der HLF's likemann Tore Myrseth bidro med profilering og gjennomføring av tilbudet: Her er et par bilder hentet fra Bilde 1: Likemann Tore Myrseth betjener utstyret Bilde 2: Testperson Resultatet av en slik test gir en pekepinn på om den som testes bør ta en prat med sin fastlege for å få gjennomført en "skikkelig" utredning. 42

43 5.6.2 Norsk Audiografforbund - NAF I NAFs medlemshåndbok står det innledningen: "Audiografer arbeider i dag både i offentlig og privat praksis. Audiografer er i dag autorisert, noe som innebærer at vi plikter å følge helsepersonellovens bestemmelser. Tittelen Audiograf er beskyttet, og skal kun benyttes dersom man har fått godkjent søknad om autorisasjon. Våre samarbeidspartnere er i hovedsak øre-nese-halsleger, audiopedagoger og audioingeniører, men vi skal også forholde oss til høreapparatleverandører, interesseorganisasjoner og andre naturlige samarbeidspartnere." Videre står det under vedtekter: " 2 FORMÅL 2.1 Bedre og sikre audiografers rettigheter og utdanningsvilkår. 2.2 Arbeide for gruppens anseelse og yrkesmessige standard. 2.3 Ivareta yrkesgruppens lønns- og arbeidsvilkår, i henhold til enhver tid gjeldende avtale mellom Delta og NAF. 2.4 Tilstrebe gode etiske normer og høy yrkesmoral" Og i NAFs handlingsplan står det at NAF arbeider aktivt med målsetting om at "audiografene skal få refusjonsrett, rekvisisjonsrett og henvisningsrett" Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi - ØNHF I vedtektene for ØNHF står det: Otorhinolaryngologi-Hode--og-Halskirurgi/ " 2 Forholdet til Den norske lægeforening Foreningen er som fagmedisinsk forening en avdeling i Den norske legeforening og omfattet av foreningens lover. Vedtektene gjelder i tillegg til legeforeningens lover. 3 Formål og oppgaver I tillegg til formålsbestemmelsene i legeforeningens lover 1-2 og er foreningens formål å arbeide for øre-nese-halsfagets utvikling ved faglige møter, foredrag og kurs, å fremme det kollegiale samarbeidet, samt å ivareta felles interesser." I des sendte styret i ØNHF følgende uttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet: "Uttale frå styret i Norsk forening for otolaryngologi/ hode-og halskirurgi om audiografane sin autonomitet i hørselsomsorgen i Norge. Hørselsomsorga i Norge står framfor store utfordringar i komande år, spesielt grunna auken i den eldre delen befolkningen. 43

44 Mange fleire vil trenge hørselsutredning, tilpassing av hørselstekniske hjelpemiddel, herunder høyreapparat, og ikkje minst oppfølging, herunder høyreapparatjustering. Dei sentrale yrkesgruppene i dette arbeidet er ønh-spesialisten og audiografen. I dag blir hørselsutredning og høyreapparattilpassing utført i spesialisthelsetenesta enten ved hørselsentralar på sjukehus, eller hos privatpraktiserande øyre, nase, hals(ønh)spesialistar. Begge stader samarbeider ønh-spesialist og audiograf om dette, og refusjonstakstar og eigendelar til audiografen vert utløyste fordi det er eit registrert og lovleg samarbeide mellom lege og audiograf. Med dette systemet er det i deler av landet lange ventetider både for utredning, behandling og oppfølging av pasientar med hørselstap. Styret i Norsk forening for otolaryngologi/ hode-og halskirurgi ser at det bør gjerast endringar for å auke kapasiteten i dette systemet. Vi er difor interesserte i å vere med å utforme dette på beste måte for pasienten og dei involverte yrkesgruppene: ønh- spesialisten og audiografen. Vi meiner at ei endring av regelverket slik at audiografar kan arbeide sjølvstendig og få eigenandel og refusjonstakst frå det offentlege ved konsultasjonar med høyreapparatbrukar der utredning og diagnosesetting er gjort av ønh-spesialist, vil vere bra. Dette vil i praksis gjelde oppfølging av personar med høyreapparat. Det må imidlertid utarbeidast retningslinjer for korleis og kor tid audiografen skal tilvise attende til ønh-legen ved hørselsendring/ endra symptom slik at ein opprettheld tverrfagleg og god standard i hørselsomsorgen." Styret i i Norsk forening for otolaryngologi/ hode-og halskirurgi meiner at det ikkje må vere tvil om at primærutredning og diagnosesetting skal vere ønh-legen, og berre denne sitt ansvar. Styret meiner også at ved behov for nytt høyreapparat etter første tilpassing, dvs. vanlegvis etter 5-6 år, så skal det igjen vere obligatorisk med ønh- spesialist konsultasjon før nytt høyreapparat kan rekvirerast." Norsk Teknisk Audiologisk Forening NTAF "NTAF er en ideell faglig forening. Den henvender seg til personer som er aktivt virksomme innen fagområdet teknisk audiologi, f. eks. audioingeniører og audiofysikere. Foreningen arbeider med: utdanning informasjons- og erfaringsutveksling rådgiving samarbeide med myndighetene" 44

45 5.6.5 Norsk Audiopedagogisk Forening NAF "Styret har møter 4-6 ganger per år. Saker vi jobber ofte med er forberedelser til NAFs medlemskurs og etterutdanningskurset (EU) for audiopedagoger, audiografer og audioteknikere, samt medlemsblad og generell medlemshåndtering. Satsningsområde i : Synliggjøre audiopedagogens kompetanse og nytteverdi i det hørselsfaglige arbeidet." NAF er tilsluttet Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg - NASU: "NASU står for Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg og er et samarbeid mellom fagog brukermiljø. Dette er en samarbeidsgruppe bestående av Norsk Audiografforbund, Norsk Audiopedagogisk Forening, Norsk Teknisk Audiologisk Forening, Audiologisk utvalg i ØNH legeforeningen, Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund. Dette utvalget skal jobbe sammen for å styrke samhandlingen mellom de audiologiske organisasjonene, og mellom disse og brukerorganisasjonene. NASU ble opprettet 18. juni Utvalget holder møter to ganger i året." Nordisk Audiologisk Selskap NAS "NAS har till syfte att stödja forskning, kunskap och utveckling inom audiologi i Norden. Detta sker genom samarbete mellan olika nordiska institutioner, kliniker och brukarorganisationer. NAS publicerar en vetenskaplig tidskrift (International Journal of Audiology, IJA) tillsammans med British Society of Audiology (BSA) och International Society of Audiology (ISA) och har utgivit Nordisk Lärobok i Audiologi som finns på svenska, danska och finska. NAS anordnar möten, kongresser, utbildningar m m. NAS startade 1960 och är en paraplyorganisation som har 30 medlemsorganisationer från de fem nordiska länderna. Här finns professionella audiologiska organisationer och intresseorganisationer. Medlemsantalet är cirka personer. NAS arrangerar nordiska och internationella audiologiska kongresser. Kongresserna hålls i de olika länderna i Norden och konferensspråket är skandinaviska och/eller engelska." (Den neste nordiske konferansen i regi av NAS er i Trondheim høsten 2016.) 45

46 5.6.7 Medtek Norge (tidl. LFH) "Medtek Norge er bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi. Vi organiserer leverandører av medisinsk utstyr og forbruksmateriell, hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser, samt velferdsteknologi, i det norske markedet. Organisasjonens medlemmer leverer produkter både til helseforetak, NAV, kommuner, og det private helsemarkedet i Norge. Samlet omsetter medlemmene våre for ca. 9 milliarder kroner i Norge. Våre medlemmer har til sammen rundt 2500 ansatte i Norge." Medtek Norge er organisert med bl.a. markedsgrupper. Den mest relevante for hørselstekniske hjelpemidler er "Markedsgruppe NAV". Det er etablert avtale med "Klare rammer for samhandling mellom ansatte i helseforetak og leverandørene" EuroTrak Norway 2012 I 2012 ble det gjennomført en større markedsundersøkelse vedr. hørselshjelpemidler i Norge (Anovum, 2012). Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag for GN Resound, Oticon, Phonak, Siemens og Widex Norway. Undersøkelsen var del av EuroTrak studier i Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Sveits og Tyskland. I Norge var det deltakere i undersøkelsen, var hørselshemmede (av disse hadde 691 hørselstekniske hjelpemidler og 618 hadde ikke det) Noen resultater fra undersøkelsen Forkortelse brukt i det følgende: HH = Hørselstekniske hjelpemidler Markedsoversikt Bekreftet forekomst av hørselstap: o Totalt: 8,8 % (18+: 10,8 %) o Hørselstap begge ører: HH-eiere: 82 %, HH-ikke-eiere: 65 % o Forekomst av Tinnitus 26 % (selvrapportert) o Hørselstester: 78 % hadde hørselstest i løpet av de siste 5 år HH adopsjonsrate: o Totalt: 42,5 % (18+: 43,3 %) o 74 % av HH-eiere hadde behandling på begge ører Veien frem til anskaffelse av HH: o 76 % av de hørselshemmede diskuterte hørselstap med ØNH-spesialist eller fastlege o 58 % fikk HH anbefalt av ØNH-spesialist eller fastlege (frafallsrate = 23 %) o 55 % av konsultasjonene hos fastlege resulterte i henvisning til ØNHspesialist. I 13 % av konsultasjonene ble det anbefalt å ikke gå videre

47 o 49 % av konsultasjonene hos ØNH-spesialist resulterte i henvisning til audiograf, 39 % anbefalte anskaffelse av HH, 26 % anbefalte å ikke gjøre noe videre Gevinstpotensial ved bruk av HH: o Bruk av HH er forventet å ha positiv effekt på jobben o Hørselshemmede med HH har en tendens til å ha høyere inntekt en hørselshemmede uten HH o HH-eiere har lavere risiko for å bli deprimert og glemsomme enn hørselshemmede uten HH Analyse av eiere av hørselstekniske hjelpemidler HH eierskap og bruk: o 94 % mottok refusjon ved anskaffelse av HH o 67 % av høreapparatene som var i bruk var tilpasset i 2009 eller senere o Gjennomsnittsalderen på HH som var i bruk var 2,7 år o Gjennomsnittsalderen på HH ved utskifting var 6 år o I gjennomsnitt var HH i bruk 7,9 timer pr. dag o 37 % av HH-eierne hadde aldri hørt om trådløs-teknologi i tilknytning til HH. 32 % vurderer trådløs-teknologi som meget viktig Tilfredshet med HH: o 72 % av HH-eierne er tilfredse med sine HH o Jo flere timer HH er i bruk i løpet av dagen, jo høyere er tilfredsheten o Tilfredshet med HH anskaffet i 2010 eller senere er høyere enn med de som er anskaffet tidligere enn 2010 Positive effekter med HH: o Signifikant positiv effekt fra HH på forskjellige aspekter: Spesielt kommunikasjon, sosialt liv og trygghetsfølelse Analyse av ikke-eiere av hørselstekniske hjelpemidler Årsaker til ikke å eie eller bruke HH: o Informasjonsmangel blant ikke-eiere: 63 % vet ikke om de kan få refusjon, 10 % antar at de ikke kan får refundert HH o Hovedårsakene til at HH ikke blir brukt er at folk sier at de ikke virker i støyende omgivelser, de hører godt nok, hørselstapet et ikke alvorlig nok og at HH er ubehagelige å bruke o I Norge er ikke kostnader på HH en sak o 10 % av HH-eierne bruker ikke HH i det hele tatt, 24 % bruker HH mindre enn 1 time pr. dag. Hovedårsakene er: "De fungerer ikke godt nok i støyende omgivelser." "Jeg hører godt nok i de fleste situasjoner." "HH gir ikke normal hørsel." "Jeg har prøvd, men de virker ikke." Negativ innvirkning på hørselstap og planer om anskaffelse: o Sammenlignet med hørselshemmede ikke-eiere med signifikant hørselstap (den øvre halvdel av de hørselshemmede), føler ikke HH-eiere så slitne om kvelden o 12 % av ikke-eiere har intensjoner om å anskaffe HH innen kommende år o De viktigste påvirkningsfaktorene forverrer hørselstapet, ØNH-spesialistene og audiografene for eierne av HH 47

48 5.8 Noen resultater fra "Høreapparatformidlerundersøkelsen" I oktober 2014 publiserte HLF en Evaluering av NS-EN 15927:2010 "Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater" (Hørselshemmedes Landsforbund, 2014). Vi har her referert noen spredte resultater der det synes å være et større forbedringspotensial Noe svarstatistikk Figur 5: Pasienten innkalles rutinemessig til etterkontroll etter tildeling av høreapparat 48

49 Figur 6: Når det er aktuelt, orienterer klinikken pasienten (skriftlig) om muligheten for hørselstrening som kan forbedre høreevnen Figur 7: Høreselstrening til pasienter med betydelig hørselstap, enten i egen regi eller hos andre kvalifiserte tjenestetilbydere 49

50 Figur 8: Periodiske tilfredshetsundersøkelser blant pasientene "Hvor tror du utfordringene ligger i forhold til å øke nytte- og bruksgrad av høreapparater og/eller hørselstekniske hjelpemidler?" Her er et lite utvalg av de over 80 svarene: "En av utfordringene er at det er for få audiografer ut i distriktene. Lange ventetider som fører til sjeldnere konsultasjoner og lengre varighet mellom hver." "Audiografene må ha tilstrekkelig tid til brukerne ved alle timer ved klinikken. Brukeren må ha mulighet til å ha høreapp. på lån i inntil 6mnd før han/hun må bestemme seg for om apparatet skal beholdes." "Tilgjengelighet til audiograf/ hørselskontakt når brukeren trenger det. Desentralisering av fagfolk og fleksible systemer. Fagfolk med god menneskekunnskap/ formidlingsevne og god produkt kunnskap. Effektivisering av systemet ved å gi audiografene rekvisisjonsrett. Det vil gi brukerne tilbud lokalt og spare de for lang reiseveg." "Enda bedre skriftlig informasjon. Dempe forventninger hos pasienter. Oppfordre pasienter til å jobbe selv og satse mer på hjelpemidler de får." "Påvirkning av reklame fra leverandørene skaper urealistiske forventninger til høreapparatene. 6-årsregelen for gjenanskaffelse av HA." "Bl.a. at mange har lang vei til hørselssentral el. klinikk, og at mange eldre hørselshemmede ikke er så mobile. Kommuneaudiograf er en etterlengtet funksjon (med ansvar for kontinuerlig oppfølging av høreapparatbrukere (og personell) på sykehjem og i trygdeboliger etc." 50

51 "Gjøre det enklere å få høreapparat. En person som har høreapparat fra før bør slippe å dra til ØNH-undersøkelse for "å hilse" på legen. Ikke mye forandrer seg hos en presbyacusis 8 pasient, en gang dårlig hørsel, alltid dårlig hørsel. Audiografer sender pasienten til ØNH undersøkelse dersom det er betydelig forandring i hørsel e. l. Audiografer bør kunne tilpasse tekniske hjelpemidler også, slik som samtaleforsterkere og FM utstyr. Det vil gi et mer helhetlig tilbud enn når dette skal gå gjennom kommunens hørselskontakt." "NAV Hjelpemiddelsentral må være mer oppdatert på høreapparat. Stort sett manglende kompetanse på HA og søknadsprosess hos de som tildeler hjelpemidler som gjør at prosessen er tidkrevende/mislykket. Veldig mange får utdatert teleslyngesystem og ikke det nyeste av spesielt streamerfunksjoner som er utviklet av den enkelte leverandør. Det er en kontinuerlig kamp å få tak i det brukeren vil ha mest nytte av." "Bedre opplæring av sykepleiere i kontakt med høreapparatbrukere enten i hjemmesykepleien, på sykehus eller syke- og aldershjem, samt bedre opplæring av hørselskontakter mht. service på høreapparatene, feilsøking og repetisjon av for eksempel renhold og innsett av høreapparat. Mange høreapparat ligger i skuffen pga. små problemer som lett kunne blitt løst av for eksempel hjemmesykepleier med litt mer kunnskap om høreapparat." "God oppfølging etter tildeling av høreapparat. Lavterskeltilbud for service-timer." "Kort kontrolltime gjør at man kan ta opp spørsmål og problemer før det blir for stort, eventuelt skifte over til andre app. eller hjelpemidler. Om pasienten ikke bruker app., er det viktig at de tør å si det slik at de kan sendes inn og heller komme andre til nytte. Bevisstgjøring på hva app. koster og at de kan brukes av andre vil kanskje motivere pasienten til å si ifra. Eller at de vet at de bare kan levere dem i luken eller per post." 5.9 Klyngeinitiativ i Midt-Norge Da hørselsrehabilitering ble brakt opp som et tema man ønsket å fokusere på i InnoMed, var det bl.a. på bakgrunn av et sterkt kompetansemiljø som er bygd opp gjennom mange år i Midt-Norge. I 2016 ble det fra NTNU og SINTEF tatt initiativ til å organisere alle relevante miljø i en klynge som kunne møtes, drive gjensidig informasjon og undersøke muligheter for samarbeid innen forskning, innovasjon, undervisning etc. Det første møtet i dette nettverket ble arrangert 19. april 2016 og følgende organisasjoner/miljø var representert: St. Olavs Hospital, Høresentralen St. Olavs Hospital, ØNH-avd. NTNU, Institutt for anvendt sosialvitenskap NTNU, Institutt for elektronikk og telekommunikasjon NTNU, Institutt for helsevitenskap NTNU, Institutt for nevromedisin NTNU, Institutt for språk og litteratur NTNU, Psykologisk institutt SINTEF IKT, Avd. Akustikk SINTEF Teknologi og samfunn, Avd. Medisinsk teknologi Som ett av resultatene fra dette møtet ble det sendt en prosjektskisse til en klyngesøknad i HELSEVEL-programmet. 8 Presbyacusis eller presbycusis = Aldersrelatert hørselstap 51

52 Så ble det arrangert et oppfølgingsmøte 18. aug der konkrete idéer til samarbeid om prosjektsøknader bl.a. ble drøftet. Til dette møtet var nettverket som er listet opp ovenfor utvidet med representanter fra: HLF Hørselshemmedes Landsforbund NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag 5.10 Bearbeiding av informasjon 2. juni 2015 ble det arrangert et større møte på St. Olavs Hospital med bred deltakelse fra sykehuset samt fra Fosen Helse IKS. Der ble resultater fra prosjektarbeidet så langt presentert og diskutert, og det kom flere nyttige innspill. Etter en intern bearbeiding av informasjon som er fremkommet i forprosjektet har man kommet frem til at man vil fokusere på mulighetene for å effektivisere samhandlingen mellom ØNH-spesialist tilknyttet sykehuset og audiograf ute i distriktet. I og med at det i flere områder av landet er stor mangel på audiografer, vil man også se på potensialet for at fastlegene kan spille en viktigere rolle i hørselsutredning/-rehabilitering gjennom samhandling med ØNH-lege og audiograf. Det synes å være store muligheter for å utvikle en telemedisinsk løsning som gjør at ØNH-legen kan undersøke pasientene i samarbeid med audiograf/fastlege uten å være fysisk til stede. Dette vil bl.a. kunne spare reisetid og reiseutgifter både for pasienter og helsepersonell. Prosjektinitiativet ble presentert på møte i nettverket nevnt under 5.8. I nettverksmøte ble også en idé utviklet av SINTEF IKT om etablering av en hørselsportal kalt "AUDIAMUS" (lat.: "La oss høre") presentert og diskutert. I første omgang er denne tenkt som et hjelpemiddel for enkel selvregistrering av evt. hørselstap over tid. Et aktuelt utprøvingsområde er i og rundt den nye kampflybasen på Ørlandet. I den sammenheng er det avholdt et eget møte med Fosen Helse IKS og Ørland flystasjon Finne bedrifter for videreføring For å realisere et prosjekt med utvikling og utprøving av en telemedisinsk løsning ble det av ØNH-spesialist foreslått å teste ut bruken av et videootoskop med god billedkvalitet og enkelt brukergrensesnitt, og OpticMed AS ble plukket ut som aktuell bedrift. OpticMed forhandler amerikanske "Firefly" videootoskop. 52

53 Figur 9 bruk av "Firefly" videootoskop Det ble så inngått en intensjonsavtale mellom OpticMed AS, Fosen Helse IKS og St. Olavs Hospital. I forb. med et evt. prosjekt for etablering av hørselsportalen "AUDIAMUS" er bedriften Listen AS aktuell bedriftspartner Konseptutvikling av ny løsning Ny telemedisinsk tjeneste Konseptet går ut på å utvikle en telemedisinsk løsning som muliggjør samarbeid mellom ØNH-spesialist på sykehuset og audiograf og fastlege i distriktet. Fosen er valgt som geografisk område for prosjektet. Fosen er et lite område som er i sterk utvikling, ikke minst pga. lokalisering av den nye kampflybasen for Forsvaret på Ørlandet, noe som også betyr store utfordringer mht. støybelastning. Tilbudet til hørselshemmede på Fosen er preget av høy etterspørsel og begrenset kapasitet. Med lærdom fra bl.a. Skottland har man kommet frem til at en løsning utviklet for et område med begrensede ressurser vil ha større overføringsverdi og enklere tilpasning til et område med større ressurser enn omvendt. Prosjektet baserer seg blant annet på deling av informasjon og å kunne gi målrettet beslutningstøtte. En viktig resurs er videootoskop som gjør det mulig å ta høyoppløselige bilder av mellomøret som så kan videreformidles til ØNH-spesialist via nettet. Dette utstyret er lite, enkelt å bruke, og relativt billig i innkjøp. Det egner seg derfor godt i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Det mangler imidlertid krypteringsløsning i dette utstyret. En evaluering av informasjonssikkerhet vil derfor også være nødvendig for å sikre at kravene i personopplysningsloven tilfredsstilles. Erfaringer viser at anskaffelse av utstyr er en langt mindre utfordring enn å utvikle en tjeneste som fungerer godt for alle involverte. En spesiell utfordring er at de kommunale helse- og omsorgstjenestene opererer med et annet journalsystem enn spesialisthelsetjenesten. Det kan her nevnes at Helse Midt-Norge RHF nylig har kunngjort anbudskonkurranse i forbindelse med "Helseplattformen" på anskaffelse og innføring av "ny, felles pasientjournal (PAS/EPJ) for helseforetakene i Midt-Norge. Programmet skal legge vekt på 53

54 samhandling med kommunehelsetjenesten og fastlegene, samt andre offentlige og private aktører i de tre fylkene. Helseministeren har gitt Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å være et regionalt utprøvingsprogram for det anbefalte nasjonale målbilde i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste." Dermed vil forhåpentligvis utfordringen som nevnt i dette avsnittet være fjernet i nær fremtid Hørselsportal Ett av resultatene fra klyngesamarbeidet er idéen om en såkalt hørselsportal. Her er en kort beskrivelse utarbeidet av seniorforsker Truls Gjestland, SINTEF IKT: "Det er manglende hørselskompetanse i primærhelsetjenesten. Dagens situasjon er preget av at mange med nedsatt hørsel kvier seg i det lengste med å søke hjelp på grunn av dårlig tilgjengelighet og den lange og omstendelige prosessen man må gjennom for å få utredet og tilpasset et høreapparat. Mange gir også opp underveis i prosessen, og mange eiere av høreapparat blir "ikke-brukere" på grunn av manglende muligheter for oppfølging, opplæring og tilpasning. Hørselsportalen AUDIAMUS skal være en nettbasert tjeneste for personer som har begynnende problem med hørselen. Ved hjelp av enkle egenadministrerte tester vil de bli henvist videre for relevant hjelp og/eller oppfølging. Tjenesten skal "lede" brukerne og tilby automatiserte løsninger og/eller spesialisthjelp basert på dokumenterte behov. En skisse av tjenesten er vist på hosstående diagram. Brukeren kommuniserer med portalen via internett. Brukergrensesnittet vil kunne være PC, nettbrett eller smarttelefon. Som første ledd i en "diagnose" får man tilbud om en enkel hørselstest. Denne gjennomføres ved bruk av kommunikasjonsplattformen og en passende hodetelefon. Testen kan være en enkel toneaudiometritest eller taleaudiometri der man undersøker oppfattbarheten av tale i støy. Disse to testmetodene er allerede utviklet og verifisert, men det gjenstår en praktisk implementering i hørselsportalen. Det er også ønskelig å ha en hørselstest som er egnet for barn i førskolealder. Denne må utvikles i sin helhet. På grunnlag av resultatene av hørselstesten gis tilbakemelding til brukeren. Mulige utfall kan være: Din hørsel er innenfor det normale for din aldersgruppe, og du har neppe behov for noen tekniske hørselshjelpemidler Din hørsel er innenfor det normale for din aldersgruppe. Hørselstapet kvalifiserer antakelig ikke til NAV-støtte, men er såpass stort at du vil kunne ha nytte av ulike tekniske hjelpemidler. Du anbefales å ta kontakt med <mulige leverandører>. Ta med utskrift av testen. Din hørsel er innenfor det normale for din aldersgruppe, men du har så stort hørselstap at du antakelig kvalifiserer til å motta høreapparat gjennom NAVsystemet. Du anbefales å ta kontakt med din fastlege. Ta en utskrift av testresultatene som kan vises til legen. Du har et unormalt stort hørselstap, slik at du kvalifiserer til å motta høreapparat gjennom NAV-systemet. Du anbefales å ta kontakt med din fastlege. Ta en utskrift av testresultatene som kan vises til legen. 54

55 Du får tilbud om en periodisk kontroll av hørselen. Du vil motta varsel om når neste hørselstest bør gjennomføres og du vil få varsel dersom det skjer endringer i høreterskelen utover det som anses normal. Programmet som skal analysere testdata, må utvikles i samarbeid med audiologisk ekspertise. Grenser for hvilke terskeltap som skal utløse ulike anbefalte tiltak må fastlegges. Ved mindre terskeskift som ikke berettiger støtte gjennom det offentlige hjelpeapparatet, vil man bli henvist til leverandører av ulike typer teknisk utstyr (PSAP eller vanlig høreapparat) som eventuelt må anskaffes med egne midler. Det kan gjøres avtale med en eller flere leverandører som gjøres kjent med testsystemene i AUDIAMUS slik at brukeren kan få veiledning på grunnlag av egne testresultat, og uten ytterligere testing. Slik veiledning kan derfor gjøres på nett uten at man er avhengig av å fysisk oppsøke leverandøren. Dersom det detekteres terskelskift som med stor sannsynlighet vil innebære offentlig støtte til høreapparat, vil man bli henvist til fastlegen. Legen kan også benytte systemet for kontakt med spesialist/høresentral. Det kan på den måten gjøres en fjernutredning av pasienten på grunnlag av de første testresultatene samt flere tester administrert av fastlegen: utvidet audiometri, otoskopi, etc." "Et system for hørselsovervåking for å detektere terskelskift over en gitt størrelse, er tidligere utviklet i et annet Forskningsrådsprosjekt. Dette kan tilpasses AUDIAMUS. Brukeren vil kunne få tilbud om periodisk kontroll av hørselen slik at permanente terskelskift kan oppdages på et tidlig stadium. Man vil da få varsel om å gjennomføre nye hørselstester 6-8 ganger i året og/eller når man mener å ha vært utsatt for spesiell stor støybelastning, samtidig som testresultatene lagres i systemet. Dersom det oppdages et terskelskift større enn den fastsatte grensen, vil man få varsel om å kontakte fastlegen/hms-avdelingen. Systemet er følsomt nok til å detektere terskelskift ned til 3-5 db. Kontrollrutinene kan også behandle TTS. Dersom det oppdages store terskelskift, vil brukeren få beskjed om å gjenta kontrollen (f eks neste dag). Hvis terskelen da er tilbake til "normalnivå", vil det ene store avviket bli forkastet i overvåkingsrutinen for PTS, men samtidig vil brukeren kunne få beskjed om at han har utsatt seg for en mulig skadelig støydose, og en oppfordring til å sørge for bedre beskyttelse ved en senere tilsvarende anledning. Helsesystemet vil kunne få tilgang til hørselskontrolldata fra AUDIAMUS på region-/gruppenivå. Ved å benytte Fosen som et forsøksområde kan personer på stedet bli oppfordret av fastlege eller bedriftslege (flystasjonen) til å "delta" på denne kontrollfunksjonen, og de samme instanser vil kunne følge med på hvordan innføringen av nye kampfly eventuelt vil påvirke hørselshelsen til befolkningen (både "innenfor og utenfor gjerdet"). 55

56 Figur 10 Hørselsportalen AUDIAMUS 56

57 5.13 Markedsvurdering av ny løsning Vi vil her kommentere konseptet med en ny telemedisinsk løsning. Den nye løsningen vil i hovedsak være en tjeneste som forventes å korte ned tiden fra pasienten oppsøker fastlege pga. hørselstap til audiografen kommer i gang med utprøving av høreapparat. Løsningen gir også mulighet for bedre oppfølging av den hørselshemmede over tid etter at vedkommende har tatt i bruk hørselshjelpemidler. Dette vil kunne øke sannsynligheten for at hørselsrehabiliteringen lykkes, både ved at færre faller fra underveis i "løpet", og at brukeren kommer raskere i gang med bruken av hjelpemidlene. For leverandørene vil en raskere prosess bidra til at tiden hjelpemidlene befinner seg i det pålagte utprøvingslageret hos NAV blir kortere, noe som gir en forbedret likvid situasjon for leverandørene. Teknologisk sett kan eksisterende diagnostiseringsprodukter i markedet benyttes, men de kan behøve forbedring, ikke minst når det gjelder forbedring mht. pasientdatasikkerhet. En nasjonal bredding av den telemedisinske løsningen vil gi leverandørene økte leveransemuligheter. Den nye løsningen forventes å gi en endret arbeidsfordeling mellom ØNH-spesialist, audiograf og fastlege ved at de to sistnevnte trenger noe lengre tid med hver enkelt pasient, mens ØNH-spesialisten kanskje trenger noe kortere tid. Samlet sett forventer vi at den nye løsningen vil være ressursbesparende, ikke minst i reisetid, men det kan bli nødvendig å revidere refusjonstakstene. Den nye tjenesten vil også være interessant i et internasjonalt perspektiv da andre land har lignende ordninger som oss når det gjelder formidling av hørselstekniske hjelpemidler Bistand i etablering av hovedprosjekt Helse Midt-Norge lyste i sommer ut innovasjonsmidler med søknadsfrist for prosjekter pr. 12. sept. InnoMed bidro til at St. Olavs Hospital leverte en søknad på utprøving av en telemedisinsk løsning i samarbeid med Fosen Helse IKS, bedriften OpticMed AS. (OFUordningen ble vurdert, men i og med at det var eksisterende teknologi (fra USA) som var tenkt brukt, og ikke et norsk produkt, ble vurderingen at en OFU-kontrakt ikke var aktuell. 6 Konklusjon Hørselsrehabilitering krever god samhandling mellom mange aktører på tvers av nivåene i helse- og omsorgssektoren. Ulike systemer i spesialist- og primærhelsetjenesten gir utfordringer mht. kommunikasjon og sikker overføring av pasientdata. Det er imidlertid tiltak på gang for å overkomme dette slik at potensial ved bruk av telemedisinske løsninger kan utnyttes. Når slike løsninger skal tas i bruk, er det nødvendig med en gjennomgang og revisjon av refusjonstakstene. I rapporten er det gjengitt relativt detaljerte data vedr. hørselsrehabilitering i Norge, se 5.6 og 5.7. Vi vil likevel trekke frem noen hovedinntrykk: Det er behov for bedre informasjon om temaet hørsel, hørselsnedsettelse og bruk av hørselstekniske hjelpemidler ut fra følgende: o 57

58 o Få frem viktigheten av å ta i bruk hørselstekniske hjelpemidler relativt tidlig slik at hørselssansen blir stimulert. o Forstå at det er nødvendig med en lengre prøveperiode for tilvenning til bruk av hørselstekniske hjelpemidler. Mange gir opp for tidlig. o Få et realistisk forventningsnivå til hva man kan oppnå med bruk av hørselstekniske hjelpemidler. Den sterke økningen av hørselsskader blant unge mennesker er alarmerende. Her trengs bedre forebyggende tiltak. 7 Referanseliste Anovum. (2012). EuroTrak Norway Zürich, Switzerland: EHIMA - European Hearing Instrument Manufacturers Association. Aspnes, E. H. (2007). Forstudie - Hørselstekniske hjelpemidler for eldre og funksjonshemmede. Trondheim: InnoMed. Chen, D. S., & et al. (04/2014). Association Between Hearing Impairment and Self-Reported Difficulty in Physical Funnctioning. Journal of the American Geriatrics Society. Hjulstad, J. (2015, April 24.). StatPed. (K. Thorvik, Intervjuer) Horn, K. (2015, 5). NAV. (K. Thorvik, Intervjuer) Hørselshemmedes Landsforbund. (2014). Evaluering av NS-EN 15927:2010 "Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater". Oslo: HLF. Jaatun, E. (2015, Juni). ØNH-spesialist. (K. Thorvik, Intervjuer) Kvaløy, O. (2015, Oktober 8.). SINTEF IKT, Avd. Akustikk. (E. H. Aspnes, & A. K. Aanonli, Intervjuere) Li, C.-M., & et al. (2014). Hearing Impairment Associated With Depression in US Adults, National Health and Nutrition Examination Survey JAMA Otolaryngol Head Neck Surgery, Lin, F. R., & et al. (2013). Hearing Loss and Cognitive Decline in Older Adults. JAMA Intern Med., Myrseth, T. (2015, 08 09). HLF, likemann. (E. H. Aspnes, Intervjuer) Ophaug, A. (2015, 5 27). Fosen Helse IKS. (K. Thorvik, Intervjuer) Ramm, J. (2010). På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Å høre og bli hørt - Anbefalinger for en bedre høreapparatformidling. Oslo: Sosial og helsedirektoratet, Avdeling rehabilitering og sjeldne funksjonshemninger. Stagegaard, N. (2015, 10 6.). Åfjord og Roan legetjeneste. (A. K. Aanonli, Intervjuer) Storholmen, T. C., & Holbø, K. (2008). Forprosjektrapport - Hørselstekniske hjelpemidler - konseptutvikling. Trondheim: InnoMed. Stormo, M. (2016, Mai 11). Audiograf Fosen Helse IKS. (A. K. Aanonli, Intervjuer) Sætre, J. A. (2015, 10 8). Medisan Høreapparater AS / Medtek Norge. (A. K. Aanonli, & E. H. Aspnes, Intervjuere) 58

59 59

60 Helsebasert verdiskaping til beste for pasienter og samfunnet 60