MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

Transkript

1 MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I OPPDAL Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Mandag 3. april 2017 KL.: 12:00 STED: Oppdal museum, Hoksengstuggu (merk møtested) Saksliste SAK NR. INNHOLD 10/2017 Godkjenning av saksliste og innkalling 11/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Virksomhetsbesøk Oppdal museum 13/2017 Innkommet sak Dindal Sameie ANS 14/2017 Innkommet sak forespørsel om deltakelse selskapskontroll 15/2017 Orienteringssaker 16/2017 Eventuelt I forkant av møte vil kontrollutvalgets medlemmer få utdelt ipad for bruk i kontrollutvalget. Representant fra kommunens IKT avdeling vil være med og gjennomgå funksjoner og gi en generell opplæring i bruk av disse. Det avsettes 1 time fra møtestart. Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlig for å følge med på eventuelle inhabilitetsproblematikk i den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det foreligger inhabilitet i noen saker og eventuelt varsle om dette til møtesekretæren, uavhengig av om det har vært inhabilitet ved tidligere behandlinger av saken(e). For Palmer Gotheim Leder i Kontrollutvalget i Oppdal Torsdag, 23. mars 2017 Kontrollutvalg Fjell IKS Norvald Veland Kopi: Ordfører, Revisor, til ekspedisjonen for offentlig gjennomsyn Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalg Fjell IKS, Norvald Veland tlf.: e-post: nv@kontrollutvalgfjell.no

2 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/17 Kontrollutvalget Godkjenning av innkalling og saksliste Saksdokumenter: - Saksliste til møte Saksframlegg: Saken er obligatorisk i alle møtene i utvalget. Sakslisten er fastsatt i samråd med utvalgsleder. Sekretariatets forslag til vedtak: Innkalling og saksliste til møte godkjennes. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 10/2017

3 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/17 Kontrollutvalget Møteprotokoll fra møte Saksdokumenter: - Møteprotokoll fra møte (vedlagt) Saksframlegg: Saken er obligatorisk på alle møter i kontrollutvalget. Protokollen ble sendt ut til medlemmene pr. e-post Utvalgets medlemmer har i svarmail godkjent protokoll. Sekretariatets forslag til vedtak: Den vedlagte møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 11/2017

4 Oppdal kommune MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget Møtested: Kullsjøen, Oppdal Rådhus Møtedato: Mandag 30 januar 2017 Tid: Kl. 12:00 Saknr Til stede på møtet: Medlemmer: Leder Palmer Gotheim Nestleder Asbjørn Liberg Inger Lise Toftaker Elisabeth Gulaker Ketil Jacobsen Ikke møtt: Andre: Fra Kontrollutvalg Fjell IKS: Norvald Veland Fra Revisjon Fjell IKS: Merete Lykken Fra Oppdal kommune: Ivar Bøe (sak 06/17) Møtet ble avsluttet kl Mandag 30. januar 2017 Norvald Veland Norvald Veland Møtesekretær Neste ordinære møte: mandag kl. 12:00, endret i møte til 3. april 17 kl Kontrollutvalget i Oppdal kommune Møteprotokoll, møte Side 1 av 4

5 01/2017 Godkjenning av saksliste og innkalling Sekretariatets forslag til vedtak: Innkalling og saksliste til møte godkjennes. Behandling: Sekretariatets vedtak enstemmig vedtatt. Kontrollutvalgets vedtak: Innkalling og saksliste til møte godkjennes. 02/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Sekretariatets forslag til vedtak: Den vedlagte møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Behandling: Sekretariatets forslag vedtas. Kontrollutvalgets vedtak: Den vedlagte møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. 03/2017 Årsmelding 2016 for kontrollutvalget Sekretariatets forslag til vedtak: Årsmeldingen vedtas og legges fram for kommunestyret. Behandling: Sekretariatet gjennomgikk utkast til årsmelding 2016 for kontrollutvalget. Kontrollutvalgets vedtak: Årsmeldingen vedtas og legges fram for kommunestyret. Kontrollutvalget ønsker at årsmeldingen gjennomgås av leder eller nestleder fra kontrollutvalget i kommunestyret. 4/2017 Vurdering av selskapskontroll 2017 Sekretariatets forslag til vedtak: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Behandling: Kontrollutvalget foretok en gjennomgang av aktuelle selskap som det kan foretas selskapskontroll i. Kontrollutvalget i Oppdal kommune Møteprotokoll, møte Side 2 av 4

6 Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget besluttet å gjennomføre eierskapskontroll i Oppdal Næringshus AS i Revisjon Fjell IKS engasjeres og gjennomfører eierskapskontrollen. 05/2017 Vurdering av revisors uavhengighet Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget godkjenner oppdragsansvarlig revisors uavhengighetserklæring av Behandling: Revisor orienterte om uavhengighetserklæringen Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget godkjenner oppdragsansvarlig revisors uavhengighetserklæring av /2017 Orientering om Barnevernet og dets arbeid i Oppdal kommune Sekretariatets forslag til vedtak: Administrasjonens orientering om Barnevernet i Oppdal kommune og dets arbeid og tjeneste som utøves og følges opp tas til orientering. Behandling: Leder for barnevernet felles for Oppdal og Rennebu orienterte om samarbeidet med Rennebu kommune (Oppdal kommune er vertskapskommune) og arbeidet som gjøres i barnevernet samt gav en oversikt over antall saker og foretatte brukerundersøkelser. Kontrollutvalgets medlemmer stilte spørsmål under gjennomgangen som leder for barnevernet besvarte. Kontrollutvalgets vedtak: Administrasjonens orientering om Barnevernet i Oppdal kommune og dets arbeid og tjeneste som utøves og følges opp tas til orientering. 07/2017 Forslag til prosedyrer virksomhetsbesøk Sekretariatets forslag til vedtak: Prosedyrer for virksomhetsbesøk vedtas. Kontrollutvalget i Oppdal kommune Møteprotokoll, møte Side 3 av 4

7 Behandling: Kontrollutvalget gikk igjennom forslag til prosedyrer for virksomhet. Videre diskuterte utvalget å gjennomføre virksomhetsbesøk i Kontrollutvalgets vedtak: Prosedyrer for virksomhetsbesøk vedtas. Kontrollutvalget ønsker å foreta virksomhetsbesøk på Oppdal Museum i neste møte samt at møtet utsettes til mandag den 3. april for at samtlige deltakere skal kunne delta. 08/2017 Orienteringssaker Det orienteres om følgende saker for kontrollutvalget:! Forvaltningsrapport utfør av Fylkesmannen sak avsluttet Viser til sak 42/16 i kontrollutvalget den orienteringssak 3 om gjennomført forvaltingsrapport fra Fylkesmannen. Vedlagt kopi av brev fra Fylkesmannen datert som bekrefter at de ikke lenger har spesielle merknader til svar gitt fra Oppdal kommune og at saken dermed avsluttes fra deres side. Sekretariatets forslag til vedtak: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalgets behandling og vedtak: Saken ble tatt til orientering. 09/2017 Eventuelt Saksutredning: Hensikten med denne saken er at utvalgets medlemmer kan drøfte og fremme innspill til saker og forhold som kontrollutvalget bør/kan/må ta tak i. På grunn av sakens karakter, kan det være mulig at møtet må lukkes dersom det skal behandles taushetsbelagte opplysninger, jf Offentlighetslovens 13. Kontrollutvalgets behandling og vedtak: Kontrollutvalget diskuterte valg av forvaltningsrevisjon for Med bakgrunn i flere saker fra andre kommuner som er kommet frem gjennom media ønsker kontrollutvalget å foreta en forvaltningsrevisjon som gjennomgår Oppdal kommune sin håndtering av mobbesaker i grunnskolen, dvs. fra 1. til 10. trinn i skolen. Bestilling gjøres til Revisjon Fjell IKS som bes fremlegge forslag til prosjektbeskrivelse til neste møte i kontrollutvalget. Kontrollutvalget i Oppdal kommune Møteprotokoll, møte Side 4 av 4

8 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/17 Kontrollutvalget Virksomhetsbesøk i 2017 Oppdal bygdemuseum Saksdokumenter: Prosedyrer for virksomhetsbesøk, vedtatt Saksframlegg: Oppdal kontrollutvalg vedtok den prosedyrer for virksomhetsbesøk. Prosedyrene er vedlagt saken. I samme møte vedtok kontrollutvalget å gjennomføre virksomhetsbesøk ved Oppdal bygdemuseum den Prosedyrenes punkt om forberedelse: Sekretariatet tar skriftlig kontakt med rådmann, og avtaler tidspunkt for besøket. Det gjøres avtale med enheten og de det er ønskelig å møte under besøket, eks. styrer, rektor, ansatte, pårørende, brukere, elever. Eventuell dokumentasjon utvalget ønsker å få tilsendt på forhånd innhentes. Det forberedes eventuelle spørsmål til besøket. Sekretariatet utarbeider en plan for virksomhetsbesøket på bakgrunn av utvalgets vedtak og innhenter nødvendig dokumentasjon. Kontrollutvalget godkjenner planen for virksomhetsbesøket. Sekretariatet utarbeider en plan for besøket på bakgrunn av utvalgets behandling i denne saken. Kontrollutvalget besøker i dette møtet virksomheten Oppdal bygdemuseum som er underlagt Oppdal kulturhus KF. Varsel om virksomhetsbesøk ble sendt virksomhetsleder 31. januar 2017, etter avtale med rådmann. Kontrollutvalgets formål med virksomhetsbesøk er å gjøre seg kjent med og skaffe seg kunnskap om hvordan kommunens virksomheter drives, og at ansatte i kommunen og KF skal bli kjent med kontrollutvalgets arbeid. Sekretariatet forslår følgende tema: o Kontrollutvalget får en orientering om hvordan museet er organisert, styre, leder osv? o Hvem har ansvar, en eller flere, for at historikken blir ivaretatt på bygninger og arkitektur, gjenstander, verktøy, opprinnelse og bruksområde? o Offentlige midler som bevilges o Orientering om dugnad og frivillighetsarbeid o Status skifermuseet Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 12/2017

9 MØTEBOK Forslag tidsplan Tidsplan 13:00-13:30 13:30-13:50 13:50-14:50 14:50-15:00 15:00- Lunsj etter at ipad er utlevert og opplæring i bruk Kontrollutvalget presenterer seg selv og sin rolle Orientering og diskusjon med utgangspunkt i valgt tema Spørsmålsrunde/oppsummering Øvrige saker kontrollutvalget Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget tok orientering om driften og organiseringen av Oppdal bygdemuseum til orientering. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 12/2017

10 Prosedyrer for virksomhetsbesøk 1. Hensikt Virksomhetsbesøk skal gjøre kontrollutvalget bedre kjent med den kommunale virksomheten, og ansatte i kommunen skal bli kjent med kontrollutvalgets arbeid. Et virksomhetsbesøk er et møte mellom kontrollutvalget og en besøkt virksomhet/enhet i kommunen. Deltakere fra virksomheten orienterer om sin virksomhet og kontrollutvalgets medlemmer stiller spørsmål underveis hvis ønskelig. Det vil være normalt at kontrollutvalget tas med på en omvisning i kontorlokaler og eventuelt øvrig anlegg som den besøkte virksomheten disponerer. Kontrollutvalgets formål med virksomhetsbesøk er å gjøre seg kjent med og skaffe seg kunnskap om hvordan kommunens virksomheter drives. Hjemmelen for kontrollutvalgets virksomhetsbesøk er fastsatt i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 4: Kontrollutvalget skal føre tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Utvelgelse av virksomheter/enheter som skal besøkes skjer i diskusjon i kontrollutvalget i forkant, fortrinnsvis i årets første kontrollutvalgsmøte. Virksomheter som ikke er besøkt tidligere er aktuelle, og dersom det er opprettet en ny avdeling/virksomhet vil denne framstå som interessant for besøk. Tidligere besøk i en virksomhet kan være bakgrunn for at denne besøkes på nytt. Tid som er gått siden virksomheten sist fikk besøk av kontrollutvalget er avgjørende. Forhold som ble tatt opp ved tidligere virksomhetsbesøk kan fortsatt være relevante for kontrollutvalget. Prosedyrene kan også inkludere kommunale foretak og selskap. Under besøket kan kontrollutvalget bli kjent med virksomheten, og å gjøre kontrollutvalgsarbeidet kjent i kommunen undersøke generelt om krav til internkontroll er kjent i virksomheten, og om sentrale føringer knyttet til for eksempel etikk er kommunisert sjekke utvalgte områder som for eksempel HMS, offentlige anskaffelser og lignende ved å få orientering om og innsyn i system og rutiner få innspill til kontrollutvalgets risikoanalyse og planarbeid 2. Omfang Prosedyren gjelder for virksomhetsbesøk initiert av kontrollutvalget i Oppdal kommune. 3. Ansvar Kontrollutvalget har ansvaret for å følge prosedyren. Vedtatt i kontrollutvalgsmøte i Oppdal 30. januar 2017 sak 07/17

11 4. Framgangsmåte 4.1 Planlegging Kontrollutvalget framsetter i samråd med sekretariatet forslag til virksomheter/enheter som er aktuelle for virksomhetsbesøk gjerne i årets første kontrollutvalgsmøte eller ved behov. Det skal framgå hvilke enheter som skal besøkes og forslag til tidspunkt for virksomhetsbesøkene. 4.2 Gjennomføring Virksomhetsbesøk har flere faser: 1. Initiering 2. Forberedelse 3. Virksomhetsbesøket 4. Etterarbeid Initiering Kontrollutvalget vurderer virksomhetsbesøk fortrinnsvis i årets første møte eller ved behov, og prioriterer hvilke virksomheter som skal besøkes, samt tidspunkt og omfang. Rådmannen inviteres under behandling av saken Forberedelse Sekretariatet tar skriftlig kontakt med rådmann, og avtaler tidspunkt for besøket. Det gjøres avtale med enheten og de det er ønskelig å møte under besøket, eks. styrer, rektor, ansatte, pårørende, brukere, elever. Eventuell dokumentasjon utvalget ønsker å få tilsendt på forhånd innhentes. Det forberedes eventuelle spørsmål til besøket. Sekretariatet utarbeider en plan for virksomhetsbesøket på bakgrunn av utvalgets vedtak og innhenter nødvendig dokumentasjon. Kontrollutvalget godkjenner planen for virksomhetsbesøket Virksomhetsbesøket Leder i kontrollutvalget leder og avvikler besøket. Besøket innledes ved å orientere om kontrollutvalgets arbeid og hensikten med besøket. Virksomhetsleder/enhetsleder og andre aktuelle medarbeider deltar og orienterer om virksomheten Kontrollutvalget stiller ev. spørsmål underveis. Det gis en sammenfatning/ oppsummering av besøket tilslutt Etterarbeid Etter møtet lager sekretariatet et oppsummerende notat til kontrollutvalget. Notatet behandles av utvalget og videresendes til kommunestyret til orientering. Kopi sendes rådmann og enheten som er besøkt. Dersom utvalget utarbeider en uttalelse, sendes denne på høring til rådmannen først. 5. Registrering og arkivering All framlagt dokumentasjon fra besøket oppbevares hos sekretariatet i 10 år. Referater og oversikter fra gjennomførte virksomhetsbesøk arkiveres også hos sekretariatet. Vedtatt i kontrollutvalgsmøte i Oppdal 30. januar 2017 sak 07/17

12 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/17 Kontrollutvalget Innkommet sak Dindal Sameie ANS Saksdokumenter: - Brev fra Dindal Sameie ANS datert Bygningsrådet sak 16/11 i møte Brev fra Fylkesmann i Sør-Trøndelag datert Saksframlegg: Kontrollutvalget Oppdal har fått henvendelse fra Dindal Sameie AS ved Odd Arne Hoel. Henvendelsen gjelder klage på behandlingen av Pershølvegen i Dindalen. Brevet følger vedlagt. Brevet avslutter med at Dindal Sameie ANS mener at saken er underlagt ensidig behandling, og at sentrale momenter er utelatt, så de ønsker nå at saken blir behandlet i kontrollutvalget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har foretatt lovlighetskontroll på kommunens vedtak om avklaring av status kjørbar trasè etter lov om motorferdsel i utmark strekningen Dindalshytta Pershøbrona. Brevet fra Fylkesmannen har en grundig gjennomgang av saken og har følgende vedtak: Med hjemmel i kommuneloven 59 nr ledd oppheves Oppdal kommunes avgjørelse av Kommunen bes ta hensyn til hva som er kommer fram i vedtaket her ved videre behandling av saken. Brevet gjengir vedtak gjort i Oppdal bygningsråd av : (utskrift av saken vedlagt) Bygningsrådet fremmer forslag om at strekningen fra Dindalshytta til parkeringen ved Pershøflata er å definere som en vei. Grunnlaget er at den ble brukt som vei fra tallet og utover. Veien var etablert da loven om motorferdsel i utmark kom i Dette er en ny politisk vurdering av vedtaket som ble fattet i Det er dette vedtaket Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll på og har opphevet. Dindal Sameie ANS har fremmet saken for kontrollutvalget på bakgrunn av at de mener at Fylkesmannen sin opphevelse er gjort på bakgrunn av opplysninger gjort av administrasjonen i Oppdal kommune og dermed har bygningsrådets vedtak blitt opphevet. Dindal Sameie ANS vil at bygningsrådets vedtak skal bli endelig. I merknadene til Kontrollutvalgsforskriften 4 framgår at kontrollutvalget ikke er forpliktet til å behandle andre enn de saker som det får seg forelagt fra kommunestyret, eller der det framgår av revisjonsforskriften. Når det gjelder henvendelser fra andre enn Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 13/2017

13 MØTEBOK kommunestyret eller revisjonen, må kontrollutvalget selv vurdere om saken hører under utvalgets kompetanseområde og om det vil prioritere saken. Kontrollutvalget må på bakgrunn av henvendelsen fra Dindal Sameie ANS, ta standpunkt til om dette er en sak som ligger inn under kontrollutvalget. Sekretariatets forslag til vedtak: Sekretariatet fremmer saken uten forslag til vedtak Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 13/2017

14 Dindal Sameie ANS Myren 7340 Oppdal. Lønset 7. mars 2017 Oppdal Kommune Kontrollutvalget 7340 Oppdal Klage på behandling av Pershølivegen i Dindalen. Pershølivegen i Dindalen har gjennom mange år vært gjenstand for administrativ og politisk behandling i Oppdal Kommune. Innledningsvis er det på sin plass med en historisk innføring: Vegen starter ved Bøasetra i Dindalen, og ender opp på Tverrfjellet, sør for Søndre Snøfjellstjern. Ved Snøfjellstjern er det ca 35 hytter, den første ble etter det vi vet bygd på 30 tallet. Mot slutten av 40 tallet og framover ble de fleste av hyttene bygd. Årsakene til dette var myndighetenes ønske om øket uttak av rein. Oppføring av husvære til dette formålet var en naturlig konsekvens, og en nødvendighet for at jakta skulle ha ønsket effekt. I følge sikre kilder ble hyttematerialer transportert med hest og vogn fra etter krigen. Den første traktoren kjørte innover i Veien endret sakte men sikkert karakter fra sti til vei, som resultat av bruken. Mot slutten av 50 tallet var det stor trafikk innover, spesielt i dagene før reinsjakta startet. Utstyrsbruken spredte seg fra hest og vogn, til traktor, personbil og lastebil. Vegen ble utbedret etter behov. Konklusjonen er at denne vegen er skapt av endringer i behov, og teknologisk utvikling. I den grad det har skjedd noen større oppgradering så er det etter flommen i Dette tiltaket var omsøkt og befart av Oppdal Kommune. Før dette ble det sporadisk utført grøfting i beskjeden grad, og noen meget få mindre omlegginger av vegen, på plasser der det var store problemer med vann. Av for oss ukjente grunner har denne veibiten vært gjenstand for stor interesse fra kommunens administrasjon. Vi har brukt veien som en næringsvei i alle år. Våre jegere og OBA sine jegere har brukt den i den tro at det er en vei. Den har vært brukt i forbindelse med beitebruk, tilsyn og sanking, og til transport i forbindelse med skogsdrift. Tilførselen til vegen er stengt med en låst bom. Det vil si at kun sætereierne, og noen hytteeiere i Dindalen og ved Snøfjellstjern har hatt tilgang til denne vegen. Det er til sammen ca 50 hytter og sætre som har nøkler til bommen. En liten andel av disse benytter den jevnlig. Det er IKKE snakk om fri ferdsel for allmennheten. Kommunen har opp gjennom årene sørget for forskjellige framstøt i sakens anledning: - Utmarksutvalg i kommunen sørget i 1993, etter innstilling fra rådmannen for at veien ble definert til utmark. Dette uten at grunneierne i Dindal Sameie ble underrettet.

15 Med bakgrunn i at vi mener at saken er underlagt en noe ensidig behandling, og at sentrale momenter er utelatt så ønsker vi å få den behandlet i Kontrollutvalget. Dindal Sameie ANS Odd Arne Hoel Dokumenter av betydning: Vedtak i UM 1993 Vår oppklaring aug Interpellasjon O. Bjørndal Diverse dokumenter i forbindelse med politisk og administrativ behandling. Disse vil bli gjort tilgjengelig for kontrollutvalgets medlemmer.

16 Fylkesmannen i Sør-Trfandelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Henrik Øvrebø Juridisk enhet Innvalgstelefon Vår datovår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres datoderes ref. Oppdal kommune Inge Krokanns veg OPPDAL Lovlighetskontroll - kommunens vedtak om avklaring av status for kjørbar trasé etter lov om motorferdsel i utmark - strekningen Dindalshytta-Pershøbrona Fylkesmannen har foretatt lovlighetskontroll av Oppdal kommunes avgjørelse om definisjonen av kjørbar strekning mellom Dindalshytta og Pershøbrona etter lov om motorferdsel i utmark. Fylkesmannen har kommet til at det ikke foreligger hjemmel til å avgjøre at kommunen skal tillate motorisert ferdsel på nevnte strekning uten krav om byggesøknad, reguleringsplan eller søknad etter motorfl., og at avgjørelsen må oppheves. Fylkesmannen bemerker Sakens bakgrunn Oppdal kommune fattet den en avgjørelse som tok sikte på å klassifisere vegtrasen mellom Dindalshytta og Pershøbrona i forhold til loven om motorferdsel i utmark. Kommunen vedtok et forslag om at strekningen er å definere som en vei. Trase&I har tidligere vært definert som utmark. Den har i senere tid vært utbedret. Se kommunens vedtak av (sak 17/93). Fylkesmannen ble kjent med saken gjennom offentlige medier. Kommunen ble varslet den om at Fylkesmannen ville vurdere en eventuell lovlighetskontroll av avgjørelsen, jfr. kommuneloven (koml.) 59 nr. 5. Det ble innhentet ytterligere dokumenter i saken fra kommunen. Vedtaket ble samtidig påklaget av Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag i brev av I vedtak av kom Fylkesmannen til at klagen måtte avvises fordi kommunens avgjørelse ikke var å anse som et enkeltvedtak. Rett til å få behandlet klager er forbeholdt enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven (fvl.) 28. Etter en vurdering av de samlede opplysninger om saken har Fylkesmannen kommet til at det bør foretas en lovlighetskontroll av avgjørelsen. Rettsgrunnlag Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (koml.) av , regulerer i kapittel 10 lovlighetskontroll med kommunale avgjørelser. Fylkesmannen er tildelt kompetansen etter delegasjon fra departementet, jfr. rundskriv H-25/92. E-pcst: fnpostmottak@fylkesmannen.no Internett: wwwfy!kesmannen.nojm Organisasjonsnurnmer:

17 2 Formålet med en lovlighetskontroll er å være en sikkerhetsventil for å fjerne rettslig tvil omkring avvørelser i kommunen. I tillegg er kontrollen begrunnet i hensynet til effektiv maloppnåelse, individets rettssikkerhet og kommunens omdømme. Lovlighetskontroll skal gjennomføres enten etter lovlig fremsatt lovlighetsklage, jfr. koml. 59 nr. 1, eller av eget tiltak fra Fylkesmannen, jfr. koml. 59 nr. 5. Her er det ikke fremmet lovlighetsklage. Etter å ha sett nærmere på saken, har Fylkesmannen kommet til at det bør foretas en lovlighetskontroll av kommunens avgjørelse av Det er en del av bakgrunnen for vurderingen at Fylkesmannen har praksis for å føre forholdsvis nær kontroll med saker som gjelder vegbygging i naturområder (LNF/verneområder). Lovlighetskontrollen omfatter spørsmålet om innholdet i avgjørelsen er lovlig (materiell kompetanse), om saksbehandlingsreglene er fulgt (prosessuell kompetanse) og om den er truffet av personer med lovlig myndighet (personell kompetanse). Se 59 nr. 4. Kontrollen må ta stilling til alle disse sidene ved avgjørelsen. En lovlighetskontroll omfatter ikke skjønnsmessige vurderinger. Kontrollen vil imidlertid omfatte alle alminnelige krav til forvaltningsavgjørelser, herunder ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper som for eksempel læren om myndighetsmisbruk. Dersom Fylkesmannen kommer til at avgjørelsen er ugyldig, skal avgjørelsen oppheves. Fylkesmannen har ikke kompetanse til å fatte ny avgjørelse ved lovlighetskontroll, bare til å oppheve den foreliggende avgjørelse dersom den er ugyldig, jfr. koml. 59 nr. 4, 2. ledd. Når det gjelder feil ved saksbehandlingen gjelder det forvaltningsrettslige prinsipp om at det bare er feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold som fører til ugyldighet. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) (motorfl.) av regulerer kjøring med motordrevet kjøretøy i utmark. Hovedregelen i 3 sier at: «I unnark og vasvdrag er monnferdsel ikke tillatt med mindre annet jolger av denne lov eller vedtak med hjenunel i Lovens virkeområde er definert i 2. I 2 2. og 3. ledd er «utmark» definert: «Med utmark menes udyrket mark som etter lov I a fiffste ledd ikke regnes innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engshnt, kulturbeite og skogplantefelt sorn ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark sotn ikke er opparbeidd jbr kjoring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brovtet for kjoring med bil.» Det vises for øvrig til rundskrivene T 1/96 og T 6/09 (MD). Lov om plan- og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (pbl.) av regulerer byggetiltak, herunder planlegging og offentlig godkjenning. Etter pbl bokstav I) er anlegg av veg et byggetiltak omfattet av lovens

18

19 4 Kommunen er ikke tildeh myndighet til åfastlegge eller presisere innholdet i lovens regler generelt, utenom der de uttrykkelig er tildelt myndighet til å gi forskrift, somfeks. i mototfl. 5. Derfor må avgjørelsen, i den grad den kan tillegges rettslig bindende virkning, antakelig ses på som en intern instruks. Fylkesmannen går ikke her nærmere inn på hvorvidt bygningsrådet har hjemmel til å vedta en instruks som dette.» Fylkesmannen legger fortsatt til grunn at avgjørelsen er en intern instruks. Bygningsrådet har altså gitt kommuneadministrasjonen en instruks hvordan kjøretrasen skal vurderes - som «veg» eller «utmark» - ved anvendelse av regelverket om kjøring i utmark (motorfl.). En instruks har bare rettsvirkning internt i kommunen. Utenforstående får ikke rettskrav i medhold av instruksen. Personell og prosessuell kompetanse Det er liten tvil om at Bygningsrådet som overordnet organ har nødvendig personell kompetanse (er rett organ) til å gi interne instrukser til administrasjonen om saksbehandlingen på sitt område. Dette er alminnelig kommunalforvaltningsrett, og er formelt forankret i koml. 3 og delegasjonsreglement. Instrukser behøver ikke saksbehandles i henhold til reglene for enkeltvedtak i fvl. kapittel IV. De kan gis muntlig eller skriftlig, og i både i individuelle saker og generelt for behandlingen av en bestemt sakstype. Kommunen har utredet saken på forhånd. Det kan hende utredningen Pg burde sett nærmere på lovligheten av veien. Det kan imidlertid vanskelig hevdes at avgjørelsen i saken, forstått som en intern instruks, ikke er forsvarlig saksbehandlet. Dette handler om at nødvendig prosessuell kompetanse foreligger. Materiell kompetanse - om kommunens vurderinger og pbl. I det følgende har Fylkesmannen sett nærmere på om Bygningsrådet har hatt tilstrekkelig materiell kompetanse til å gi instruksen. Dette handler om innholdet i innstruksen. Det er i utgangspunktet ikke anledning for kommunalt organ å gi instruks om hvordan en lovregel skal tolkes. Innholdet i motorfl ledd er fastsatt av lovgiver. Kommunen har ikke myndighet til å gjøre noe med dette. En konkret kjørbar trasé må for øvrig vurderes opp mot motorfl ledd (subsumpsjon). Derfor er det snakk om et visst skjønn ved spørsmål om den konkret tras&n havner inn under utmarksbegrepet eller ikke. Dette skjønnet er et rettsanvendelsesskjønn. Det vil si at det er en rettslig vurdering, og at svaret i prinsippet fullt ut er styrt av lovregelen. Det er ikke et politisk skjønn. Innenfor lovregelens rammer har kommunen adgang til å gi instrukser om hvordan en konkret strekning skal forstås. Rådmannens utredning bringer fram vesentlige spørsmål av betydning i saken. Rådmannen skriver bl.a.:

20

21 6 Tras&n eller i alle fall betydelige deler av denne var før 1990 tilsynelatende kun en bred sti eller traktorveg. Omkring ca ble det gjort betydelige utbedringer. Fortsatt var trasen flere steder relativt grov, neppe godt egnet for annet enn relativt kraftige biler (4-hjulstrekkere). Andre steder var den bedre. Vegen skal, som nevnt, være enda mer utbedret i senere år. Bildene viser at det nå stort sett er en relativt fast grustras. Det ser ut til at den krysser en rennende bekk i alle fall ett sted. Her kan vel en personbil få vansker. Rådmannen skriver: «Slik strekningen fretnstår i dag, med nedlagte rør og stikkrenner, kan det være tvilsomt om det er fremkommelig med personbil eller ikke. Dette er avhengig av tidspunkt på året og vær/føre. Dersom en kun på bakgrunn av dagens standard skal vurdere spørsmålet, kan man derfor konkludere med at strekningen har standard som veg og ikke utmark. Etter rådmannens vurdering blir imidlertid en slik vurdering og konklusjon for enkel. (...)» Materiell kompetanse - 13vgningsrådets avdjørelse Slik Fylkesmannen forstår Bygningsrådets avgjørelse, sett i lys av hvor administrasjonen synes å ha oppfattet den, går den ut på at kommunen skal tillate kjøring på vegen mellom Dindalshytta og Pershøbrona, uten krav om byggesøknad, ny reguleringsplan, eller søknad etter motorfl. Fylkesmannen synes den innfallsvinkelen til problemstillingen som Bygningsrådet her tilsynelatende har tatt, ikke fremstår helt treffende. Hvis man mener at vegen, som tidligere har vært definert som «utmark» i relasjon til motorferdselloven 2 3. ledd, nå er blitt såpass bra at den har gått over til å bli «veg», vil vegen være søknadsplikig etter plan- og bygningsloven. Se pbl bokstav I). Uten godkjent søknad er «vegen» ikke lovlig anlagt. Kanskje kreves her også først en reguleringsplan fordi en veg ikke er i samsvar med LNF-formålet i kommuneplanen. Se pbl og Kommunen har en plikt til å følge opp ulovligheter etter plan- og bygningslova, jfr. pbl Hvis man mener tras&n har vært veg lenge (fra før 1990) mangler en forsvarlig forklaring. Kommunens utredning, bildematerialet og vedtaket fra 1993, taler nemlig klart i motsatt retning. Se det som står ovenfor. Her nevnes at det i vedtaket av heter følgende: «Det synes nå å være akseptert, også av veg- og hytteeierforeningen at det utbedrede traktorsporet ikke er vei, og dermed må betraktes som utmark i henhold til Lov om motorferdsel i utmark, 2 (virkeområde). I brev datert fra representanterfra vei- og hytteeierforeningen til Oppdal Bygdealmenning heter det bl.a.: «hensikten vår har aldri vært å lage noen bilveg, men en god traktorveg, ---«.» Fylkesmannen antar Bygningsrådet kan ha lagt til grunn at de står fritt til ut i fra et politisk skjønn å avgjøre vegens status. Svaret som denne lovlighetskontrollen

22 7 må gi på dette, er imidlertid at motorfl ledd fullt ut er en rettslig styrt regel. Skjønnet er et rettsanvendelsesskjønn. Ut i fra saksopplysningene må det legges til grunn at trasen ikke var personbilveg før Hvis tras&n så har vært oppgradert til veg for personbil, enten det var på 1990-tallet eller i dag, kommer man vanskelig forbi at det kreves godkjent byggesøknad, kanskje etter utarbeidelse av en reguleringsplan, for at den skal være lovlig. Kjøring i utmark på en ikke lovlig anlagt tras& er videre heller ikke lov. Dette må nødvendigvis følge av sammenhengen i reglene. Formelt sett kan dette forankres i pbl. 1-6, som underlegger alle «virksomheter» de begrensninger som følger av gjeldende arealplaner. Dette omfatter bilkjøring i LNF-områder. Dette kommer man ikke unna ved å definere trasen mellom Dindalshytta og Pershøbrona som «veg» i relasjon til lov om motorferdsel i utmark. Motorfl ledd handler kun om virkeområdet for denne loven. Regelen gir ikke anledning til å gjøre en kjørbar trasé i utmark om til lovlig veg. Dette betyr for så vidt ikke at vegen eller kjøring der, aldri kan tillates. Men det forutsetter en prosess og avgjørelse som følger loven. Dette skal blant annet sikre medvirkning for alle berørte parter, og en avgjørelse der bl.a. grunneierinteresser, nærings- og kulturinteresser og naturinteresser, alle tas i betraktning. Flere kan ha grunnlag for å uttale seg om en bilveg i dette området. Administrasjonen nevner villreinmyndigheten. For øvrig kan klagen fra Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag her nevnes. Materiell kompetanse - tolkning av utmarksbevepet Fylkesmannen har videre sett på om kjøring pa denne vegtras&n rammes av forbudet mot motorisert ferdsel i motorfl. 3. Slik Fylkesmannen ser det, taler mye for at motorfl ledd må fortolkes slik at den forutsetter at veger må være lovlig omsøkt og godkjent for at man kan si at de er «opparbeidet» i regelens forstand. Det kan anføres at ordlyden i motorfl ledd taler mot en slik tolkning. Men det er ikke opplagt. Strengt tatt sier ordlyden ikke noe om traser opparbeidet for kjøring med bil. Den handler om veger som ikke er opparbeidet for kjøring med bil. En «antitetisk» fortolkning, som Bygningsrådets avgjørelse synes å bygge på, kan ikke forankres kun i ordlyden. Det må eventuelt begrunnes med andre tolkningsargumenter. Lovformålet og sammenhengen i regelverket, taler klart for at man tolker motorfl ledd dithen at en vegtrasé i utmark som ikke er lovlig anlagt, omfattes av forbudet mot motorisert ferdsel i motorfl. 3, inntil den er omsøkt og godkjent. Se formålsbestemmelsen i motorfl. 1, og ellers det som står om plan- og bygningsloven ovenfor. Rådmannen synes å legge en slik tolkning til grunn. Fylkesmannen slutter seg til det.

23 8 Etter vurderingene ovenfor har Fylkesmannen kommet til at Bygningsrådet ikke har hjemmel til å avgjøre at kommunen skal tillate kjøring på vegen mellom Dindalshytta og Pershøbrona, uten krav om byggesøknad, evt. etter ny reguleringsplan, eller søknad etter motorfl. Sammenfatning og konklusjon Fylkesmannen har kommet til at Bygningsrådets avgjørelse av må forstås som en intern instruks i kommunen om hvordan saker om motorisert ferdsel mellom Dindalshytta og Pershøbrona skal behandles. Fylkesmannen har kommet til at kommunen ikke etter en politisk vurdering kan gi instruks om at kommunen skal tillate motorisert ferdsel på nevnte strekning uten krav om byggesøknad, evt. etter ny reguleringsplan, eller søknad etter motorfl. En slik instruks ville stride mot plan- og bygningslovens regler, nærmere bestemt pbl I) jfr. 1-6 og Den ville også stride mot motorferdelsloven 2. 3 ledd jfr. 1 og 3. Fylkesmannen kommet til at Bygningsrådet som kommunalt organ har personell kompetanse til å gi interne instrukser på sitt område. Etter den forståelse av innholdet i avgjørelsen som Fylkesmannen legger til grunn, er det heller ikke funnet mangler ved saksbehandlingen. Det vil si at prosessuell kompetanse foreligger. Til tross for dette finner Fylkesmannen at kommunens avgjørelse av må oppheves som ugyldig. Det er fordi de ikke har myndighet til å treffe avgjørelser med slikt innhold (materiell kompetansemangel). Hjemmel er koml. 59 nr. 4, 2. ledd. Praktisk sett innebærer dette at kommunen må fortsette å anse strekningen mellom Dindalshytta og Pershøbrona som omfattet av begrepet utmark i motorfl., med kjøreforbud, jfr. motorfl. 3. Kjøring kan tillates etter søknader, jfr. motorfl. 6. Dette må i alle fall gjøres inntil trasen eventuelt er godkjent opparbeidet til lovlig veg, etter plan- og bygningslova. Kjøring på lovlig anlagt bilveg behøver ikke godkjenning etter motorfl. Med dette anses lovlighetskontrollen ferdig. Vedta k Med hjemmel i koml. 59 nr ledd oppheves Oppdal kommunes avgjørelse av Kommunen bes ta hensyn til hva som er kommet fram i vedtaket her ved videre behandling av saken.

24 9 Med hilsen Kjetil 011estad (e.f.) Trond Flydal direktør ass. Direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag og NOF-Sør-Trøndelag Flydal, Trond

25 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 11 Vår saksbehandler Ane Hoel Referanse ANHO/2015/960-9/K12 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 16/ Avklaring av status på strekningen Dindalshytta - Pershøbrona Vedlegg 1 Sak 17/93 - Utvalg for naturforvaltning - Barmarkskjøring i utmark i Oppdal kommune - dispensasjonspraksis - særlig vurdering av transport til Snøfjellstjønnin. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) 1. Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Miljøverndepartementet. 2. «Horisont Snøhetta», NINA Temahefte 51, Saksopplysninger Etter en interpellasjon i kommunestyret den ble det fattet følgende vedtak: Kommunestyret ber om at bygningsrådet foretar en konkret vurdering av vegens standard og beskaffenhet på strekningen Dindalshytta Pershøbrona, og på denne bakgrunn gjør vedtak om hvorvidt vegen er å anse som veg eller utmark i henhold til 2 tredje ledd i lov om motorferdsel i utmark. Strekningen det dreier seg om er ca 2 kilometer og går fra ca m.o.h. Utvalg for naturforvaltning behandlet i sitt møte den spørsmålet om samme strekningen skulle anses som veg eller utmark, og konklusjonen den gang var at den utbedrede traktorvegen måtte betraktes som utmark i forhold til lov om motorferdsel i utmark, jf. saksdokument 1 sak nr. 17/93. Dette innebærer at kjøring som ikke har direkte hjemmel i lov må tillates av kommunen. Den kjøringen som har direkte tillatelse reguleres av motorferdselloven 4, og dreier seg blant annet om person- og godstransport i jordbruksnæring. Siden 1993 har det vært utført vedlikehold og gjort utbedringer på veien som gjør at den i dag har en annen standard enn den hadde den gang, og dette er bakgrunnen for at det nå ønskes en ny vurdering. Ingenting av det som er gjort av arbeid på veien er omsøkt etter plan- og bygningsloven. Det vises da til at det er bygd en ny bro helt nede ved Dindalshytta, og at det også er lagt ned rør i veien og kjørt på grus andre steder.

26 Bygningsrådet var på befaring den , og gikk hele strekningen til fots. I kommuneplanens arealdel er området hensynsone «bevaring av naturmiljø» som omfatter villreinens leveområde. Det er knyttet retningslinjer til hensynsonen hvor det heter at alle nye arealplaner, utbyggingssaker og inngrepssaker som kan påvirke villreinens levevilkår skal sendes til villreinnemnda og villreinutvalget for høring. Grensen for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark går om lag 100 m innenfor der det parkeres biler på Pershøbrona. Miljøfaglig vurdering Dersom strekningen opp til Pershøbrona godkjennes som veg, må det påregnes at alle de som har egen nøkkel til bommen vil kunne ferdes fritt etter vegen. Det må derfor samla sett kunne forventes at det blir økt ferdsel inn i fjellområdet her. I forbindelse med et større forskningsprosjekt om villrein, arealbruk og ferdsel i Snøhetta villreinområde i perioden er det kommet fram resultater og anbefalinger om videre forvaltning av enkelte geografiske områder som er av stor betydning for villreinen. Dette er publisert i NINA temahefte 51 «Horisont Snøhetta». Soløyfjellet er et tangeområde mellom Åmotsdalen og Dindalen, og et viktig område for villreinen. Området mellom Snøfjellstjønnin Åmotsdalen er beskrevet som sårbart og viktig som trekkområde, og det har stor betydning for villreinen i Snøhetta. I beskrivelsen av området står det at det er preget av en god del ferdsel og hytter. Bruk av veg, hytter, turstier og snøscooterløype er dokumentert å være relativt beskjedent senhøstes og vinterstid, men det ser likevel ut til å redusere villreinens tilgjengelighet til dette tangeområdet. Videre heter det i anbefalingene at ytterligere infrastruktur i området må hindres slik at tilgangen til Soløyfjell-området ikke blir avskåret, og at situasjonen her må følges videre. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere virkninger for villreinen må sies å være tilstrekkelig, og ytterligere utredninger er ikke nødvendige, jf. Naturmangfoldloven 8 og 9. Med bakgrunn i de anbefalingene som er gitt i «Horisont Snøhetta» for fortsatt å sikre villreinens bruk av Soløyfjellområdet, frarådes det å godkjenne strekningen opp til Pershøbrona til veg og derigjennom tilrettelegge for økt ferdsel inn i dette området, jf. Naturmangfoldloven 10 om samlet belastning på økosystemet. Vurdering Når en skal ta stilling til om en strekning er å anse som veg eller ikke er det lov om motorferdsel i utmark som må brukes. 2 i denne loven inneholder definisjoner som må legges til grunn når en skal ta stilling til om loven kommer til anvendelse eller ikke. Dersom en strekning faller inn under definisjonene i denne bestemmelsen, kommer lov om motorferdsel i utmark til anvendelse, og dersom strekningen faller utenfor definisjonene, kommer loven ikke til anvendelse. I denne saken må en foreta en tolkning av bestemmelsen sett opp mot en vurdering av strekningens beskaffenhet, og dermed konkludere.

27 I bestemmelsen skilles det mellom innmark og utmark, og det er ingen tvil om at vi på aktuelle strekning er i utmark. Videre står det at: «Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.» Når en går strekningen fra Dindalshytta til Pershøbrona til fots, kan man ut ifra ordlyden i bestemmelsen fort konkludere med at denne er opparbeidet for kjøring med bil. I så fall kommer ikke loven til anvendelse. I et rundskriv utgitt av Miljøverndepartementet, T/1-96, samt i kommentarene til loven står det imidlertid at det alltid vil bero på en konkret vurdering hvorvidt en strekning er å anse som veg eller ikke. I rundskrivet står det at for å anses som veg må den være opparbeidet for vanlig personbil, og ikke en firehjulsdrevet jeep. Traktorveger er ikke å regne som veg. Slik strekningen fremstår i dag, med nedlagte rør og stikkrenner, kan det være tvilsomt om det er fremkommelig med personbil eller ikke. Dette er avhengig av tidspunkt på året og vær/føre. Dersom en kun på bakgrunn av dagens standard skal vurdere spørsmålet, kan man derfor konkludere med at strekningen har standard som veg og ikke utmark. Etter rådmannens syn blir imidlertid en slik vurdering og konklusjon for enkel. En kan ikke se bort i fra den standard som var på vegen for noen år tilbake og den vurdering som ble foretatt av Utvalg for naturforvaltning i 1993, sett i sammenheng med at all utbedring på vegen har foregått uten tillatelser. Dersom en skal bygge en veg av denne lengde, legger rådmannen til grunn at kommunen med hjemmel i plan og bygningsloven krever at det skal utarbeides reguleringsplan for området. I fjellområder er det flere berørte interesser som skal ha mulighet til å uttale seg før det fastsettes om man vil ha veg eller ikke, blant annet villreinnemda og villreinutvalget. Det er ikke ulovlig å drive vedlikehold av et kjørespor i utmark for å rette opp skader etter flom o.l, men dersom man skal gjøre utbedringer som øker standarden, er dette søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder dersom en vil bygge en bro, slik det er gjort helt nederst på strekningen. Når det nå skal tas stilling til om strekningen fra Dindalshytta til Pershøbrona er veg eller kjørespor, så må en etter rådmannens syn vurdere hvordan kvaliteten hadde vært dersom de ikke omsøkte utbedringer ikke hadde skjedd. I motsatt fall vil en åpne for en praksis med at gradvise utbedringer kan føre til bygging av veger som i utgangspunktet er søknadspliktig etter plan og bygningsloven. Det er liten tvil om at da motorferdselloven ble innført og enda tidligere enn det, var strekningen fra Dindalshytta opparbeidet for å være fremkommelig med hest og traktor. Således var det ingen tvil om at dette var å anse som utmark. Da saken ble behandlet i utvalg for naturforvaltning i 1993 kom det også frem at det hadde foregått ulovlige utbedringer på strekningen, senest i Det ble da vurdert slik at ulovlig utbedring ikke kunne føre til at denne strekningen skulle behandles forskjellig fra andre tilsvarende strekninger. Dette var bakgrunnen for av utvalget da fastslo at strekningen skulle anses som utmark. De samme vurderinger må legges til grunn i dag. Å fastslå at denne strekningen nå har blitt en vei fordi det er foretatt søknadspliktige utbedringer uten å søke om tillatelse, vil føre til en svært vanskelig og uoversiktlig praksis i kommunen. En kan ikke belønne ulovligheter med tillatelser. Rådmannen er etter dette av den oppfatning at strekningen ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig personbil, og at motorferdselloven kommer til anvendelse.

28 Rådmannen har imidlertid ikke tatt stilling til hva strekningen bør være i fremtiden, men det presiseres at dersom det er slik å forstå at en ønsker å lage en vei på strekningen bør dette skje med en fremgangsmåte som er i tråd med regelverket. Det anbefales i så fall at det fremmes et privat forslag til reguleringsplan i området, jfr. pbl kap 12. En vil da sikre at alle berørte interesser blir hørt, og en vil sikre likebehandling for andre fjellområder som ønsker veg i utmark. Rådmannens tilråding Bygningsrådet gjør slikt vedtak: Oppdal kommune anser strekningen fra Dindalshytta til Pershøbrona som utmark, jf. lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag 2 tredje ledd. Det kan ikke foretas ytterligere utbedringer/vedlikehold på strekningen uten etter godkjenning fra Oppdal kommune. Saksprotokoll i Bygningsråd Behandling Kari Toftaker ba bygningsrådet ta stilling til sin habilitet i saken. Forslag fra Ola Skarsheim (SP): Bygningsrådet fremmer forslag om at strekningen fra Dindalshytta til parkeringen ved Pershøflata er å definere som en vei. Grunnlaget er at den ble brukt som vei fra 1950-tallet og utover. Veien var etablert da loven om motorisert ferdsel i utmark kom i Dette er en ny politisk vurdering av vedtaket som ble fattet i Vedtak Kari Toftaker ble enstemmig erklært habil (6 st.). Det ble stemt alternativt mellom forslag fra Ola Skarsheim og rådmannens tilråding. Forslag fra O. Skarsheim ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (mindretall: V, AP, H v/ Liv S. Reitan). Vedtaket blir som følger: Bygningsrådet fremmer forslag om at strekningen fra Dindalshytta til parkeringen ved Pershøflata er å definere som en vei. Grunnlaget er at den ble brukt som vei fra 1950-tallet og utover. Veien var etablert da loven om motorisert ferdsel i utmark kom i Dette er en ny politisk vurdering av vedtaket som ble fattet i 1993.

29 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/17 Kontrollutvalget Innkommet sak forespørsel om deltakelse selskapskontroll Saksdokumenter: - Ingen Saksframlegg: Kontrollutvalget i Rennebu kommune har i møte 9. februar 2017 sak 4/17 vedtatt å søke om å få gjennomført selskapskontroll i Nasjonalparken Næringshage AS. Selskapskontroll i Nasjonalparken Næringshage AS kan ikke gjennomføres med mindre øvrige aksjonærer gjør vedtak om at selskapskontroll skal kunne gjennomføres. Rennebu kommune eier 15,28% av aksjene, Oppdal Næringshus AS (100% eier av Oppdal kommune) 15,28%, Siva SF 13,89% og private aksjonærer de resterende 55,55%. Kontrollutvalget i Rennebu ber nå styret i Nasjonalparken Næringshage AS om å få mulighet til å gjennomføre selskapskontroll i henhold til kommunelovens 80 ved at kommunenes kontrollutvalget og revisor gis rett til å kreve de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre dette. Revisjon Fjell IKS vil i tilfelle bli bedt om å gjennomføre selskapskontrollen og det vil ikke medføre kostnader for Oppdal. I og med at Oppdal Næringshus AS er 100% eiet av Oppdal kommune som igjen eier 15,28%, er det sekretariatets oppfatning at kontrollutvalget i Oppdal kan gi sin tilslutning for at selskapskontroll kan gjennomføres. Kontrollutvalget i Oppdal har i sak 4/17 vedtatt at det skal gjennomføres eierskapskontroll i Oppdal Næringshus AS der Revisjon Fjell IKS engasjeres for å gjennomføre denne. Sekretariatets forslag til vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune gir sin tilslutning til at det kan gjennomføres selskapskontroll i Nasjonalparken Næringshage AS forutsatt at øvrige aksjonærer i selskapet gir sin tilslutning. Behandling: Kontrollutvalgets vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 14/2017

30 MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV /17 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/17 Kontrollutvalget Orienteringssaker Det orienteres om følgende saker for kontrollutvalget:! Protokoll ekstraordinær generalforsamling Oppdal E-verk AS 10. mars 2017 Vedlagt protokoll fra ekstraordinær generalforsamling Oppdal E-verk AS der det ble vedtatt utdeling av tilleggsutbytte ved at aksjene i Vitnett AS ble overført til Oppdal kommune. Sekretariatets forslag til vedtak: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalgets behandling og vedtak: Kontrollutvalget i Oppdal kommune Sak nr. 15/2017