I Sovjets skygge Sjostakovitsj, Pärt og Panufnik

Transkript

1 KulturHuset, Tromsø 14. september 2017 kl I Sovjets skygge Sjostakovitsj, Pärt og Panufnik SPILLENDE LEDER OG SOLIST: ALEXANDER SITKOVETSKY, FIOLIN NOSO KAMMERORKESTER

2 PROGRAM Arvo Pärt (1935-) Fratres (1977) Andrzej Panufnik ( ) Fiolinkonsert (1971) Rubato Adagio Vivace PAUSE Dimitri Sjostakovitsj ( ), (arr: Rudolph Barshai) Kammersymfoni i c-moll, op. 110a (1960) Largo Allegro molto Allegretto Largo

3 En stjerne i det nye århundret Tittelen er hentet fra det velrennomerte klassiske musikkmagasinet The Strad, og handler om kveldens spillende leder og solist Alexander Sitkovetsky. Sitkovetsky er født i Moskva i 1983, og har allerede en høy stjerne på den internasjonale musikkhimmelen. Etter en konsert i USA, skrev den begeistrede kritikeren i The New York Times: «Mr Sitkovetsky poured his warm tone into the music s soaring phrases, managing to sustain its impassioned lyricism and preserve its broad arcs of sound» Det er nettopp i Vest-Europa han har sitt virke nå, bosatt i London, men med hele verden som arbeidsplass. Sitkovetsky har spilt med en mengde av de store europeiske orkestrene, og i tillegg spilt inn flere plater. Ikke minst har han mottatt stor anerkjennelse for innspillingen av Panufniks fiolinkonsert, som også står på programmet i kveld. For albumet mottok han en spesialpris under International Classical Music Awards. Denne måneden blir Alexander Sitkovetsky professor ved Zürich University of the Arts i Sveits, i tillegg til at hans stillinger som professor ved Royal Northern College of Music i Manchester og Royal Academy of Music i London. Kveldens solist og spillende leder er da også arvelig belastet med musikk. Hans mor Olga er pianist, hans onkel Dmitry er en anerkjent fiolinist og dirigent og hans far Alexander «Sasha» Sitkovetsky grunnla det sovjetiske rockbandet Autograph. Bandet var det første fra landet som oppnådde kommersiell suksess i Vesten, og spilte blant annet under Bob Geldofs Live Aid-konsert i 1985.

4 Istid i øst Mens det var kald krig mellom supermaktene i forrige århundre, var det istid for den frie kunsten bak jernteppet i øst. Lista over straffeforfulgte kunstnere var uhyggelig lang etter at Stalin kom til makten i Sovjetunionen i 1924, og nulltoleransen for regimekritisk kunst var nådeløs. Nikita Khrusjtsjovs «avstalinisering» etter maktovertakelsen på 1950-tallet bidro til en viss oppmykning, men bare litt og ikke lenge. Forfatteren Boris Pasternak fikk for eksempel ikke utgitt sin store roman Dr. Zhivago, som ble smuglet ut av landet og utgitt i Italia i Og da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur året etter, ble Pasternak tvunget til å si ifra seg hedersbevisningen. I 1963 falt temperaturen ytterligere, og i årene som fulgte ble det gjennomført rettssaker mot de regimekritiske forfatterne Josif Brodskij, Andrej Sinjavskij og Julij Daniel. Brodsky, som senere fikk Nobelprisen, ble forvist til Nord-Russland, mens de to andre dissidentene ble dømt til langvarige opphold i fangeleire. I denne perioden ble også flere av Aleksandr Solzjenitsyns bøker avvist av sensuren. Solzjenitsyn ble arrestert i 1945 for å ha kalt Stalin «han med barten» i et brev til en venn, og dømt til ti år i fangeleir, også kalt GULag. I 1974 ble han fratatt sitt statsborgerskap og levde i eksil fram til Sensuren gjaldt i høyeste grad også andre kunstnere, og ble ikke formelt avskaffet før de første årene av Mikhail Gorbatsjovs regjeringstid. opphold i fangeleire. Det er i denne sammenheng vi må se kveldens tre verk. De er alle blitt til bak jernteppet i Sovjetunionen og dets satelittstater i øst.

5 Komponisten Dimitri Sjostakovitsj hadde for det meste en karriere som kommuniststatens offisielle komponist, men det har senere vist seg at han trolig var en stille dissident, både lojal med sosialismen og kritisk til livsvilkårene i Sovjetunionen. Han var blant dem som lærte seg å overleve i et undertrykkende politisk system. Til tider skarpt kritisert og presset, men kom seg gjennom perioden uten fengsling. Estiske Arvo Pärts komposisjonsteknikker og religiøst inspirerte musikk ble gjenstand for sterk misnøye blant sovjetiske kulturfunksjonærer, og Pärt emigrerte i Også i Polen var kunstnerne underlagt Sovjetunionens sosialrealistiske retning, noe Andrzej Panufnik fant lite tilfredsstillende. Etter å ha reist til Storbritannia på midten av 1950-tallet, ville han rette søkelyset mot de strenge vilkårene polske kunstnere måtte jobbe under hjemme. Det førte til at han han i hjemlandet ble stemplet som forræder og gjort til en «ikke-person». Verkene hans ble forbudt oppført og navnet hans forbudt nevnt. I dag opplever vi igjen at ytringsfriheten er begrenset i Russland også for kunstnerne. Og i andre østeuropeiske stater ser vi at demokratiet trues. Disse gufsene fra fortiden gir også et bakteppe for konserten du skal oppleve i kveld. Og i høst er det 100 år siden den russiske revolusjon.

6 Sovjetunionens satelitter På 1970-tallet fant den estiske komponisten Arvo Pärt en komposisjonsteknikk han kalte «tintinnabuli» latin for «små klokker». Enkle treklanger og en melodilinje som beveger seg langsomt og i ett og samme tempo rundt omkring i et diatonisk tonelandskap er hovedingrediensene som gir uttrykket preg av minimalisme, meditativ konsentrasjon og indre ro. Fratres (Brødre), som han komponerte i 1977, er et av de første verkene som befinner seg i dette stilistiske landskapet. Fratres kombinerer panisk aktivitet med sublim stillhet som sammenfatter Pärts observasjon om at «det umiddelbare og evigheten kjemper en kamp inni oss». Polske Andrzej Panufniks fiolinkonsert fra 1971 ble bestilt av Yehudi Menhuin. Verket kjennetegnes av sine lange melodiske linjer for solisten. Panufnik skrev selv: «Da Menuhin ba meg om å komponere en fiolinkonsert for ham, hadde jeg straks i tankene hans unike åndelige og poetiske kvaliteter. Jeg ville fremheve disse sjeldne gaver, og ikke skjule hans dype indre musikalitet i et virtuost fyrverkeri.» Verdt å merke seg er det også at kveldens solist og spillende leder, Alexander Sitkovetsky, deltok i masterclasses med Yehudi Menuhin, en av de største fiolinvirtuoser i det tjuende århundre.

7 Sjostakovitsj musikalske signatur Dimitri Sjostakovitsj brukte bare tre dager på å komponere sin Strykekvartett nr. 8 i 1960, under en reise til Dresden. Verket er det mest avholdte av alle Sjostakovitsj s kvartetter, og det ble senere arrangert for kammerorkester og omdøpt til Kammersymfoni i c-moll. Symfonien står igjen som komponistens musikalske signatur, og han dedikerte verket til sitt eget dramatiske liv. Strykekvartett nr. 8 er en reise i storslått drama og dyp tragedie. Opprinnelig ble det skrevet til en film om den allierte bombingen av Dresden i 1945, men i stor grad er verket inspirert av Sjostakovitsj egne problemer og tragedier. Ikke bare var savnet av hans første kone, Nina, stort, han begynte også å få problemer med å bevege sin høyre arm et mareritt for en hver pianist. I tillegg følte han at han hadde mistet sin integritet ved å melde seg inn i kommunistpartiet samme år, en handling han alltid hadde sverget på å unngå. Shostakovitsj led av depresjon, og flere historikere og venner av komponisten hevder at han ønsket å ta sitt eget liv etter å ha skrevet dette verket. Selv uttalte han at Strykekvartett nr. 8 ble skrevet til minne om ofrene for fascisme og krig, og han uttalte at han aldri klarte å høre det spilt uten å bryte ut i gråt. Musikkritikere mener at verkets genialitet består i Shostakovitsj evne til å overføre individuell smerte til all menneskelig fortvilelse. Pinslene den kommuniserer er den tragiske, menneskelige smerten hos alle som har opplevd store tap, enten det er som følge av fascisme, krig eller personlig sorg. Strykekvartett nr. 8 er musikk skrevet med «hjertets blod». I stedet for blomster gir Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, i hele 2017, glassengler fra Kirkens Bymisjon i gave til solister og dirigenter.

8 ORKESTER Spillende leder og solist: Alexander Sitkovetsky Fiolin 1: Yuko Kawami Brynjar Lien Schulerud Jarle Fredheim Aelita Stepanova Ragnvald Magnussen Fiolin 2: Anders Melhus Sari Martinussen Sander Thingstad Kristina Nygaard Walsnes Snorre Holmgren Bratsj: Heidi Bilsbak Julia Neher Karen Aukner Sigrid Lien Schulerud Cello: Håvard Bilsbak Georgij Ildejkin Mario Machlik Bernt Simen Lund Kontrabass: Stein Paulsen Rikard Toften Holst Nordnorsk Opera Og Symfoniorkester er støttet av: Kulturdepartementet, Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune, Bodø kommune og Tromsø kommune NORDNORSK OPERA OG SYMFONIORKESTER