Mobbing,Læringsmiljø og Vennskap. 5-7 kl Hundvåg. Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter

Transkript

1 Mobbing,Læringsmiljø og Vennskap 5-7 kl Hundvåg Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter

2 Mobbing er et vanskelig og emosjonelt tema : Det utfordrer vår moral og etikk og verdigrunnlag. Mange har personlige erfaring selv eller gjennom egne barn. Vi vet hvor negativ effekt mobbing kan ha for vår psykiske helse. Skolen er en pliktarena som en ikke kan velge bort. Vi kan heller ikke velge bort hvem vi ikke vil gå i klasse med. (pliktrelasjoner)

3 Mobbing i skolen har et enormt fokus for tiden. Vi voksne mobber også, devaluerer hverandre, krenker hverandre, trakasserer hverandre (5.5% generelt i arbeidslivet) Halvparten av de som mobbes opplever at det er sjefen som gjør det i arbeidslivet mobbes i en slik grad at det er i ferd med å ta livsmotet og selvrespekten fra dem. 20% av studentene på universitetene opplever mobbing.

4 Klar sammenheng Uro og bråk i klassen Og Forekomst av mobbing Når uro og mobbing får tilslutning fra andre elever, så betyr det at aggressivitet/negative handlinger bygger sosial status. De føler seg populære. Men de har som oftest en kontroversiell status. ( De velges av flere, men det er også mange som misliker dem - men det tør de ikke si fra om fordi de er redd for represalier)

5 Teoretisk innfallsvinkel til mobbing Tilknytningsteori : Fokus på relasjoner. Sosial kompetanse : Der særlig empati, positiv selvhevdelse og selvkontroll er sentrale elementer.( Ikke alle mobbere mangler sosial kompetanse) Arbeid med etikk og moral : Med fokus på inkludering, fellesskap, respekt og etisk refleksjon.

6 2 hovedperspektiver på mobbing Det individualpsykologiske som forstår mobbing i lys av individuelle faktorer både når det gjelder overgripere og ofre. Da benytter en seg ofte av kjennetegn og/eller karakteristika og evnt. egenskapsbeskrivelser eller temperamentsforskjeller. Det sosialpsykologiske handler mer om sosialt klima, gruppeprosesser, gruppenormer, roller og sosialt miljø. ( Skolemiljø/Læringsmiljøfaktorer)

7 Mobbing er en: Negativ og gjentatt handling som er rettet mot noen som har vanskelig å forsvare seg.

8 «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.» Lund, Helgeland & Kovac, 2017

9 Utfordringer innen mobbefeltet Å få slutt på mobbing «Slutte å være stygge med hverandre/mot andre Sosialt vakum (ikke bli sett-ikke regnes med) Å få barn til å begynne å være snille med hverandre. Bygge vennskap. Stoppe Ignorere Inkludere

10 Mobbingens drivkrefter Makt Stimulering/trigges av andres avmakt Tilhørighet ( sammen med andre) Spenning Opplevd kompetanse ( Jeg kan) Sterke drivkrefter i mobbefeltet

11 Stressmestring som barn må lære Ser du mobbing og blir tilskuer til det som foregår så er du med på det. Da har du 3 alternativer: 1. Si fra til de som mobber at de skal slutte. 2. Si fra til voksne hva som foregår. 3.Tør du ingen av disse to så : Pell deg vekk.

12 Mobbing handler om Perspektivtaking som grunnlag for empati og innlevelse. Eget positivt selvverd som grunnlag for å ikke «trø på andre mennesker for å heve eget selvbilde og sosiale status. Empati betyr at man må ta eget perspektiv for å forstå andre. Empati er grunnlag for å ta hensyn til andre menneskers følelser og behov Empati og perspektivtaking er grunnlag for å etablere varige relasjoner og vennskap.

13 3 former for mobbing 1. Klassisk mobbing (flest gutter) 2. Skjult ( relasjonell aggresjon) Likt fordelt mellom kjønn, men gutter og jenter har litt ulik fremgangsmåte. 3. Digital ( noe mer jenter enn gutter)( må forestille seg reaksjonen samt gir økt anonymitet)

14 Utestenging «Å være utsatt for avvisning og systematiske ydmykelser fra jevnaldrende er en av de mest traumatiske opplevelser et barn kan utsettes for.» Ref. Salmivalli, Christina

15 Konsekvenser av å bli mobbet Stress ( sosialt stress) ( ved alvorlig mobbing også posttraumatisk stress) Angst ( særlig koblet opp mot digital mobbing, men også relasjonell mobbing) Depresjon ( særlig ved klassisk mobbing, men også relasjonell) Selvverdsproblemer ( alle typer mobbing) Å bli mobbet fører til Psykiske helseutfordringer, men samtidig er det slik at elever med psykiske helseutfordringer har dobbelt sannsynlighet for å bli utsatt for mobbing.

16 Mobbetallene 2017 i Elevundersøkelsen 7,2% i Grunnskole ( alle former) 4,9% i vid. Andre elever 5,7% ( Rogaland) (5,9 % på landsbasis) På 5 trinn blir nær 7,8 prosent mobbet av medelever. (Høyest forekomst på 5 trinn) Av voksne på skolen 1,7% Digitalt 1,9% Digitalt 1,7% gutter og 2,4% jenter

17 Av de som utsettes for mobbing svarer : 68,3 prosent av de som mobbes sier at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte. 46,1 prosent ble holdt utenfor og baksnakket. 23,4 prosent opplevde fysisk mobbing. Det er flest elever som blir mobbet av elever i gruppa eller klassen, og dernest av andre elever på skolen. Mesteparten av mobbingen foregår i skolegården, i klasserommet og i korridoren.

18 40,5 prosent svarer at ingen voksne på skolen visste om mobbingen. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe. Av de som fortalte til voksne at de ble mobbet, så svarte over 80% at det ble bedre. Mobbingen avtar med alderen, men øker på 9. og 10. trinn.

19 Emosjonelt svik : Å ikke se, oppdage de signaler våre barn og elever sender som innebærer at : «Jeg har det ikke bra»

20 Relativ andel av typer av mobbing rapportert av de som blir mobbet ofte mobbing som skjer hver uke eller oftere kl kl. Fysisk Utestenging Erting Mindre fysisk, mer erting, mindre utesteging kl. Høyest forekomst av utestegning og klassisk fysisk aggressiv mobbing

21 Hovedfunn om trivsel på skolen 89,5 prosent av elevene trives godt eller svært godt på skolen.?det er uendret fra året før i barneskolen, men litt nedgang på u-trinnet. 7,9 prosent trives litt. 2,7 svarer at de ikke trives noe særlig eller i det hele tatt. ( risiko)

22 Trivsel Den sosiale trivselen har langt større betydning for den generelle skoletrivselen enn faglig trivsel. Lav trivsel henger ofte sammen med problemer i vennskap. Trivselsproblemene forsterkes hvis de opplever faglig tilkortkomming. ( særlig kritisk i 4-5 kl) Mistrivsel henger ofte sammen med opplevd utenforskap, konflikter med voksne og faglig tilkortkomming. (2-5%)

23 Friminutt 94,1 prosent har ofte eller alltid noen å være sammen med i friminuttene. Det er også uendret fra året før. 4,3 prosent har noen ganger noen å være sammen med i friminuttet. 1,5 prosent svarer at de sjelden eller aldri har noen å være sammen med.

24 Å ha noen å være sammen med Å være i aktivitet sammen med medelever er Jevnaldringsrelasjoner. Jevnaldringsrelasjoner kan danne grunnlag for vennskap. Men Selv om du er sammen med noen hver dag/ofte i en felles aktivitet, så trenger ikke dette være venner. Det kan tvert imot være disse som behandler deg dårlig. Over 80% av mobbingen foregår i en sammenheng med dine klassekamerater. Venner er de som støtter oss, stiller opp for oss, trøster oss, hjelper oss og som bryr seg.

25 Opplæringsloven par 9a Sentrale kriterier ( effekt) Opplevelsen av å ha det Trygt Og Godt Et positivt lærings miljø ( Skolemiljø) Trivsel Faglig trivsel ( mestring og læring) Sosial trivsel ( vennskap og relasjoner) Fravær av mobbing og krenkelser

26 Sentralt i par 9a er Aktivitetsplikten 1 : Plikt til å følge med 2 : Plikt til å gripe inn 3 : Plikt til å varsle 4 : Plikt til å undersøke 5 : Plikt til å iverksette tiltak og evaluere Plikten gjelder alle ansatte i hele skolesamfunnet. Det gjelder utvidet aktivitetsplikt dersom det er en voksen som ikke behandler elever på en respektfull og ok måte.

27 At barn har det trygt : Trygghet er et voksenansvar. Indre trygghet er mer komplisert. ( angst-usikkerhet-utrygghet) Jo lavere indre trygghet et barn her, desto større ytre trygghet trengs. At barn har det godt : - Å ha det godt med andre ( sosiale aspektet) - Å ha det godt med seg selv. ( det psykiske helseaspektet)

28 Konsekvenser av mobbedommer Ref. Skarheim og Larsen Elevenes opplevelser skal tas på alvor. 2. Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra. 3. Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet. 4. Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing. 5. De sårbare elevene krever spesiell oppmerksomhet. 6. Kommune og rektor kan ikke legge ansvar på enkeltlærere.

29 Voksenperspektivet på mobbing 1. Tydelige voksne som formidler klare verdier og holdninger og som følger opp. 2. Voksne som er flinke på relasjonsbygging og relasjonsdesign. 3. Voksne som er gode på å bygge fellesskaper. ( vi-følelse)

30 Systemperspektivet på relasjoner Kontekst Forhold ved skolekulturen Individ Forhold ved læreren Forhold ved læringsmiljøet i klassen Forhold ved eleven

31 Alle barn skal ha rett til : 1. Å bli behandlet høflig 2. Å bli behandlet respektfullt 3. Å få være med i jevnaldringsrelasjoner ( felles lek og aktiviteter) Men barn må kvalifisere seg for : 4. Tillitsrelasjoner ( være til å stole på) 5. Verdsettingsrelasjoner og anerkjennelse. 6. Kjærlighetsrelasjon ( som f.eks vennskap)

32 De som opplever mobbing Bli trodd Uforbeholden støtte Garantier for at dette skal bli slutt. ( voksenansvar) Sikres trygghet (Voksentrygghet-De voksne følger med og følger opp)

33 Mobbing Stoppe selve mobbingen Uforbeholden støtte til den som utsettes for mobbing Kompenserende tiltak Mer kontroversielle Øke robusthet Sosial kompetanse,selvhevdelse Stressmestring

34 De som mobber Skal stoppe mobbing Evnt. Sanksjoner hvis ikke.(trapper) Moralske/etiske konfrontasjoner Relasjonsbygging til voksne ( noen som følger dem opp over tid)

35 Dobbeltroller Trenger sammensatte tiltak fra både offerroller og overgriperrolle. I de vanskeligste sakene finner vi ofte dobbeltroller. Støtte og konfrontasjoner/sanksjoner. Kompetansebygging/Kompenserende tiltak. ( sosial kompetansetrening) Relasjonsbygging til voksne og medelever Sosial speiling og veiledning.

36 Elever i dobbeltroller Har større emosjonelle vansker enn andre elever. Har dårligere prognoser i livet. Sliter mer enn andre med vennskap. Har større mangler innen sosial kompetanse. Sliter mer med faglig konsentrasjon og faglig motivasjon. Er ofte mer involvert i uro/forstyrring i timene.

37 Denne eleven opplever seg mobbet i klassen. Vi har foretatt utvidet sosiometri undersøkelse. Klassisk dobbeltrolle.

38 Foreldre og mobbing

39 Foreldreperspektivet Absolutte verdier Formidler og snakke med våre barn om mellommenneskelige verdier. Bekrefte og framsnakke verdier og atferd som etterleves i praksis. Trening Å øve og trene på ferdigheter som fremmer sosial kompetanse og evne til perspektivtaking Rollemodell Være klar Være klar over at barn tar etter voksnes atferd og væremåte Sanksjoner Observere og følge med,sette rammer for og jobbe med sosial stressing overfor barn når deres atferd bryter med sentrale verdier for væremåte mot andre.

40 Å støtte eget barn Ta deres virkelighet på alvor, men skjønne at saken kan ha flere sider. Signalisere at du tror på barnet ditt. Jobbe med perspektivtaking og sosial speiling. Jobbe med stressmestring ( hvordan de kan reagere best mulig på negativitet fra andre) Jobbe med å øke robusthet hos eget barn. Sjekke opp saken gjennom dialog, ikke konfrontasjon med andre foreldre. Spørre etter positivitet. ( Er de noen som har vært greie med deg i dag? Hva har vært kjekt i dag?)

41 Andel elever som er uenige i påstandene hele utvalget Foreldrene mine er opptatt av at jeg ikke må plage andre på skolen kl Kl Foreldrene mine spør om jeg er grei med dem jeg går sammen med på skolen. Foreldrene mine spør om jeg oppfører meg ordentlig på skolen Ref. Zero, Læringsmiljøsenetert

42 Den beste medisin mot vansker hos barn er : Venner Nære, sensitive og fortrolige voksne Et positivt selvverd ( som formes av disse nære fortrolige voksne)

43 Klasserommet og mobbing

44 Det sosialpsykologiske klimaet Handler om læringsmiljø. Trygghet ( fravær av mobbing og krenkelser) Åpenhet ( tør å si min mening-raushet-romlighet) Sosial/emosjonell støtte ( viktig for psykisk helse og effekten av mobbing og bli utsatt for mobbing) Klarhet ( klare forventninger og sosiale spilleregler) Ferdigheter ( konsentrasjon og fravær av uro er relatert til mobbing) Felles forankring ( sosial lim, skaper tilknytning) slår sterkt ut på forekomst av mobbing Medvirkning ( elevene som aktører og bidragsytere) Identitet ( kollektive forestillinger om klassemiljøet)

45 Vurdering Questback -Læringsmiljø Skoleåret Forklaring av fargekoder: Fungerer bra Bør settes inn tiltak Må settes inn tiltak Kritisk faktor 1 1,8 1,9 2,2 2,3 2,7 2,8 - Faktor Læringsmiljø Spørreskjema Fargekode Identifisering Identitet stolt av og fornøyd med klassen(1.70) -si til andre at klassen er kjekk( 1.83) Inkorporasjon (enighet) diskusjoner og felles problemløsn.(2.00) Felles forankring gjøre kjekke og pos. ting sammen(1.78) Ferdigheter uro (1.88) Klarhet lærerne forholder seg til samme regler (1.83) Støtte fortelle problemer til lærer (2.08 ) Åpenhet snakke åpent i klassen (1.80) -si ting åpent(1.84) Trygghet støtte fra medelever (1.64 ) Snitt 1.67 Tilleggfaktorer Questback Fargekode Identifisering Foreldrestøtte 1.29 Friminutt observerer konflikter(1.96) Mobbing 1.29 En elev er litt enig i å bli mobbet -lærer oppdager mobbing (1.80) Akademisk støtte /tilrettelegging lærer mye viktig(1.88) -mestrer skolefag(1.80) -variasjon i timene( 1.80) -får feedback/tilbakemelding(1.92) Motivasjon lærer mye viktig (1.88) -har fremtidsmål( 1.80) -motivert for skolearbeid (2.0) -venner som er motivert for skolearbeid(1.96) Snitt 1.52 Eksempel 6 trinn ( tatt på våren)

46 Totalt for barnetrinnet Alle klasser 1-7 Utenforskap 6-7% Sosialt stress Vennskap ( fordeling) 15-20% Sosial status (valg) Vennskap ( gjenvalg) Vennskapsfaktor 6,3 % 6,76 % 6,5 % 26,6 % 19,2 % 17,4 % Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Fag Friminutt Fritid Faglig fellesskap Sosialt fellesskap Vennskapsfaktoren forteller oss om fordeling av relasjoner i en klasse ( utbredelsen av vennskap)

47 sosiometri 6 kart 3 handler om attraksjoner ( sosiale ønsker). Disse kartene viser oss sosial status til alle elevene. 3 kart handler om relasjoner ( hvem eleven faktisk er sammen med) Vi spør også om de er sammen med noen i andre klasser i friminutt og på fritid.

48 Petra Olga Hanna Anne Berit Lisa Tonje Emily Mari Marte Tora Stein Carl Frida Ina Anna Hans Finn Jonas David Elias Asle Frode Ole Lars Jakob

49 Peer Power ( 1998) University Press, P. A Adler og P. Adler Makt og innflytelse Sosiale spill Tilhørighet og relasjoner Høy innflyelse Elite ( styrer de sosiale spillene) Strebere ( ønsker å være med/i eliten) Medløpere ( lar seg sterkt lede av elite) Status og sosial verdsetting Prestasjoner ( idrett-fag) De stabile vennegruppene Disse spillene handler mye om verdsetting og sosial inkludering, men også om makt og innflytelse og har stor betydning for selvbildet og selvfølelse for den enkelte og har betydning for kvaliteten på det generelle læringsmiljøet i klassen Lav innflyelse Økende marginalisering De marginaliserte ( utenfor)(ensomme)utstøtte) Sosiale strukturer

50 Læringsmiljøer og risiko Konkurranseorienterte læringsmiljøer med høy grad av sosial sammenligning der det er viktig å vise at man er bedre enn andre og skjule hvis man ikke lykkes. To-nivå klasser : Der det er en del av klassen med høy status og sterk signifikans og resten av klassen har relativ lav status. Markert grense for hva og hvem som er kul. Noen ganger «Ruler de kule» Klasser med lav motstand ( få elever stiller opp for de som blir mobbet eller markerer seg. Snitt barnetrinn 19% på 5-7 trinn/11% på 8.trinn) Klasser med høy rolletilgjengelighet.(med karakteristika eller rolleerfaring ) Klasser med høy forekomst av sosialt stress. Klasser med høy konfliktnivå.

51 Drittslenging ( banale kulturer) 54 prosent av guttene kalt en venn for homo eller negative kallenavn den siste uken, det samme gjaldt 30 prosent av jentene. 40 prosent av guttene hadde kalt noen de ikke liker homo / eller negative kallenavn den siste uken, mot 26 prosent av jentene. Kilde: Doktorgrad : Gay-related name-calling among young adolescents Exploring the importance of the context, Hilde Slåtten, UiB, 2016.

52 Sosialt stress Labile relasjoner ( mye skifting) Angst for å være utenfor, skille seg ut, si noe dumt, gjøre noe dumt. Mye negative kommentarer og sosial korrigering. Angst for å miste den du har. Mye fokus på og snakk om det sosiale. Bisvermklasser Begynnende og utviklende roller som produserer sosialt stress.

53 Mobbing og klasserommets økologi Ref. Bullying behaviour,intentions and classroom ecology, Pryce Sarah and Fredrickson Norah, Springer 2011 Økologisk systemteori Kvalitet på klasseromsklima Grad av tilpasning og tilslutning til problematferd/uro Følelse av hjelp og støtte fra medelever og lærere. Grad av konflikter Grad av vennlighet Faglig samarbeid Bygger aggresjon sosial status eller innflytelse? Forekomst av mobbing Skole og klassetilknytning Følelser og beskrivelser om klassen og skolen Følelse av medlemskap/høre til.

54 Det er svært viktig at jentene i et læringsmiljø har det bra og at det er minimalt med sosialt stress blant jentene. Det er sårbart med få jenter ( lite utvalg) i en klasse. Jentene setter standard for det emosjonelle klimaet i en klasse. Jentemiljøer representerer en formidabel positiv drivkraft i en klasse, men er også en formidabel motstander fordi det skjer sosial mobilisering. Det kreves emosjonelt mot for å gå inn å jobbe med jentemiljøer. Jentedominerte klasser ( kjønnsfordeling) har best læringsmiljø og best skoleresultater både for jenter og gutter.

55 Venner De klassene som har det beste sosiale miljøet har minst mobbing.

56 Sammenhenger De klassene som skårer best på sosial gjensidighet og lav marginalisering har som oftest også de beste læringsmiljøene med lavere forekomst av mobbing % av mobbingen utføres av dine medelever i klassen. Vennskap både reduserer forekomst av mobbing og har medierende effekt. ( reduserer den negative effekten av mobbing fordi offeret opplever støtte)

57 Ekstra

58 Varselsignalene du som foreldre skal se etter: Barnet er selvhevdende og dominerende, og manipulerer andre barn i lek. Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer er fantastiske, mens andre er umulige og de fortjener å gjennomgå. Barnet er utvelgende og ekskluderende angående hvem det vil være sammen med. Barnet er rask til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen. Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn også på tull.

59 Barnet har ustabile venneforhold. Særlig jenter opptrer i par, ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre. Det virker som om barnet liker å håne, krenke, herse med, latterliggjøre eller skade andre barn. Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i generell opposisjon. Barnet er tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film, eller liker å pine dyr. Ref. Tove Flack Læringsmiljøsenteret