Kunnskapskommunens aktiviteter i 2017

Transkript

1 Kunnskapskommunens aktiviteter i 2017 Statusmelding Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten

2 Kunnskapskommunens aktiviteter i 2017 Innledning «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenestene i Bergen kommune », ble vedtatt av Bergen bystyre i sak Den første rapporteringen på planen ble lagt frem for Bergen bystyre våren Bystyret hadde da følgende merknad: «Resultatet av kartlegging av eksisterende forsknings- og innovasjonsprosjekter som ble igangsatt i 2016 og 2017, legges frem for bystyret i statusmelding for oppfølging av Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenestene i Bergen kommune i 2018.» I tiden fremover står helse og omsorgsektoren ovenfor en rekke utfordringer, men også muligheter. I møte med dette er det et økende behov for forskningsbasert kunnskap både i utøvelsen av tjenestene, om hvordan ulike tiltak fungerer og om hvordan tjenestene bør organiseres for å gi best mulig tilbud til kommunens innbyggere. Den nasjonale «HelseOmsorg21-strategien» peker på at helseforskningsinnsatsen rettet mot kommunene er for svak, og at den ikke står i forhold de store utfordringene og de store offentlige ressursene som brukes i kommunene. Videre pålegger Helse- og omsorgstjenesteloven ( 8-3) kommunene å medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I 2014 tok Bergen kommune initiativ til et formelt samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning med forskningsmiljøene og spesialisthelsetjenesten i bergensregionen. Samarbeidet «Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest» har nå 17 samarbeidsparter, inkludert ti omegnskommuner, som sammen finansierer satsingen. I 2017 har kommunen blant annet fått eksterne bevilgninger til prosjekter som omhandler helhetlig tilbud til hjemmeboende med demens, musikkterapi og folkehelsearbeid. Flere større forskningsprosjekter er igangsatt mellom kommunen og fagmiljøene innenfor kunnskapsbasert praksis, trygghetsskapende teknologi for eldre hjemmeboende og lysterapi for hjemmeboende med demens. Videre initierte kommunen en prosess for å få gjennomført forskning på tilbudet til barn og unge, og spesielt de nye ressurssentrene som planlegges under Barne- og familiehjelpen. Som resultat går kommunen inn i en etablert studie med bredt nedslagsfelt innen samhandling, kvalitet og brukertilfredshet for barn, unge og deres familier sammen med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, ved Uni Research. Utvidelsen av Kunnskapskommunen til å inkludere 10 omliggende kommuner har vært en prioritert aktivitet i 2017 med vekt på erfaringsutveksling, planlegging og strukturer for et godt forskningssamarbeid. Kunnskapskommunekonferansen ble arrangert for andre gang, og forsknings- og innovasjonsprisen ble delt ut til «Giardiagruppen» for sitt arbeid med ettervirkningene av utbruddet i Bergen i Kommunen arrangerte også en samling for doktorgradsstipendiater som forsker på kommunens- helse og omsorgstjenester. 1

3 Videre har den bestilte kartleggingen av forskningsprosjekter vært en stor og viktig jobb både for å se på resultater fra avsluttede studier, og for å identifisere forskningssterke miljøer og områder som er forsket mindre på. Dette gir et viktig grunnlag for planleggingen av arbeidet fremover. Rapport fra kartleggingen er vedlagt denne statusmeldingen. Bergen kommune ønsker å sikre tjenester av god kvalitet til alle som trenger det også i fremtiden. Byrådet er fornøyd med arbeidet som er gjort i 2017 for å gjøre Bergen til en foregangskommune i å bringe frem relevante forskningsspørsmål innen helse og omsorg i samarbeid med forskningsmiljøene. Det er behov for relevant og praksisnær forskning av god kvalitet, slik at vi kan sikre kunnskapsbaserte tjenester og det beste tilbudet til våre innbyggere. Forskning på kommunenes tjenester er også nødvendig for å bedre kunnskapsgrunnlaget i politiske plan- og saksutredninger. Byrådet vil fortsette utviklingen av samarbeidet på tvers av kommunegrensene om et felles kunnskapsløft for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det bidrar til at kommunene kan jobbe sammen om felles utfordringer, og styrker vektlegging av kommunenes behov og beslutningsgrunnlaget for videreutviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Videre anbefaler byrådet, på bakgrunn av kartleggingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter å intensivere arbeidet med innovasjon i helse- og omsorgstjenestene. På denne måten kan vi sikre at ny kunnskap også blir til nye og bedre løsninger som er tilpasset mottakerne av våre tjenester. 2

4 Bakgrunn «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune » skal styrke satsingen på kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester, i tråd med nasjonale føringer, 1 og tydeliggjøre kommunens rolle innen forskning, innovasjon og utdanning. Under premisset at kommunen ikke bare skal bli forsket på, men forske med, legger planen til rette for forskning på områder som kommunen identifiserer som relevante. Forskning har lenge vært en selvfølgelig del av spesialisthelsetjenesten, mens man ikke har sett den samme utviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette til tross for utvidede samfunnsoppgaver som fulgte med samhandlingsreformen. En kartlegging gjennomført av NIFU i 2016 av forskning og innovasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester viser at kommunesektoren i liten grad finansierer FoU-aktivitet knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester. 2 Kommunene oppfattes ofte kun som et forskningsobjekt, og tema og innretning av forskningen defineres av forskningsmiljøene. Det er en positiv utvikling i vitenskapelige publikasjoner på kommunale helse- og omsorgstjenester, med en nær firedobling i løpet av de siste ti årene. Like fullt anslås det i rapporten at publikasjoner knyttet til primærhelsetjenesten utgjør kun rundt 2,5 % av den samlede publiseringen innenfor medisin og helsefag. 3 Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) har som mål å sette av 0,1 % av sitt budsjett til forskning, innovasjon og utdanning. Til sammenligning setter Helse Bergen av ca. 4 % av sitt årlige budsjett til forskning. Både KS og Norges forskningsråd har i 2017 lansert viktige forsknings- og innovasjonssatsinger rettet mot kommunesektoren. KS opprettet Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), som skal gi strategiske rammer og jobbe for å styrke forskning, innovasjon og utdanning innen kommunenes helse- og omsorgstjenester. KSF utreder modellen til tilsvarende organ for spesialisthelsetjenesten 4, men jobber med å identifisere riktig modell som skal styrke kommunene. Organet er en del av det nasjonale HelseOmsorg21-arbeidet, og har bred representasjon fra kommunene, KS, universitets- og høgskolesektoren og statlige organer som departementer, direktorater, sykehus og Forskningsrådet. Bergen kommune deltar i denne prosessen. 1 Den nasjonale HelseOmsorg21-strategien skisserer «kunnskapsløft for kommunesektoren» som en av fem hovedprioriteringer. Dette kunnskapsløftet er fordelt på tre områder: 1. Et løft for innovasjon og forskning for, i, med og på kommunene, 2. Strukturer for forsknings- og utviklingsarbeid, 3. Tydeliggjøring av det kommunale forskningsansvaret. 2 «Forskning og innovasjon knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester», NIFU-rapport 2016:32: sallowed=y 3 NIFU rapport 2016:32 4 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG). 3

5 Forskningsrådet har opprettet et eget forsknings- og innovasjonsprogram for kommunesektoren. Programmet FORKOMMUNE er særlig opptatt av hvordan kommunene skal kunne besørge sitt omfattende oppdrag i lys av de store samfunnsutfordringene. Forskningsrådet lyser ut eksterne midler der kommunene selv skal være prosjekteiere og utforme forskningsspørsmålene. Tanken er at kommunene slik kan initiere samarbeid med relevante forskningsmiljø om viktige problemstillinger definert av kommunene. Dette er i linje med Kunnskapskommunens målsetninger å bygge solide strukturer for samarbeid, som skaper flere eksternt finansierte forskningsprosjekter sammen med sterke fagmiljøer, på tema definert av kommunen selv. De nasjonale initiativene viser at kommunesektoren mer og mer blir et prioritert område i forskningspolitikken. Det er derfor gode muligheter for å hente ut ytterligere eksterne midler i årene som kommer, til prosjekter som skal tjene innbyggerne og sørge for et best mulig kunnskapsbasert tilbud i tjenestene. Det formaliserte samarbeidet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, beskrevet i «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune » har nå 17 parter. I tillegg til BHO, Bergen kommune, bestod Kunnskapskommunen pr. desember 2017 av følgende parter: Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen, Uni Research, Folkehelseinstituttet, Høgskulen på Vestlandet og kommunene Askøy, Masfjorden, Radøy, Lindås, Voss, Vaksdal, Os, Meland, Osterøy og Austrheim. Det er dette samarbeidet som finansierer satsingen, og de to rådgiverne som jobber med dette i kommunen. Kunnskapskommunen er strukturert i en styringsgruppe, en prosjektgruppe, en kommunegruppe og en priskomité for forsknings- og innovasjonsprisen, som deles ut på den årlige Kunnskapskommunekonferansen. Priskomiteen består av en politiker fra helse og sosialkomiteen i Bergen kommune, hovedtillitsvalgt, representanter fra forskningsmiljøene, og representanter fra samarbeidskommunene. Status for arbeidet med forskning, innovasjon og utdanning i 2017 Kartlegging av forskningsog innovasjonsprosjekter BHO startet våren 2016 arbeidet med å kartlegge allerede eksisterende forsknings- og innovasjonsprosjekter i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette er en stor og viktig aktivitet fordi den gir grunnlag for å gjøre strategiske valg og prioriteringer av ulike forvaltningsområder og hva slags type forskning det er behov for. På sikt vil kartleggingen også kunne brukes til å se på resultater av forskningen. Kartleggingen har gitt oversikt over og systematisert informasjon om forsknings- og innovasjonsprosjekter som BHO har kjennskap til. Informasjonen kommer fra rapportering fra etatene og det løpende arbeidet i Kunnskapskommunen. I tillegg er det utsendt et spørreskjema til forskningsmiljøene, for å rapportere om pågående prosjekter eller prosjekter som er avsluttet etter Kartleggingen viser at det i stor grad er ansatte og brukerne av tjenestene som står i sentrum for forskningen. Dette er et positivt resultat. Det er kvaliteten og effektiviteten i tjenestene som er det viktigste formålet med forskningen. Det avdekkes også at de mest forskningssterke 4

6 områdene er innenfor eldreomsorg og sykehjem; her er det både stort omfang av forskning, og sterke forskningsmiljøer med ekstern finansiering. Det er svært lite forskning på fysioterapi, rehabilitering og tjenester til funksjons- og utviklingshemmede. Sammenlignet med innsatsen på eldre er det også behov for mer konsentrert forskning på barn og unge. Det vises for øvrig til rapport fra undersøkelsen, som er vedlagt saken. Utdanning BHO arbeider målrettet med kompetanseheving, og med å gi innspill til utdanningsinstitusjonene som gjør helse- og omsorgsutdanningene relevante for kommunens utfordringsbilde. I 2017 var det stor aktivitet på kompetanseområdet i BHO. Rundt 650 medarbeidere har deltatt i lengre utdanningsprogram som gir høyere formal kompetanse (studiepoeng/fagskolepoeng/fagbrev) eller i kompetanseprogram av kortere varighet som gir høyere realkompetanse. Bachelorprogrammet for sykepleie (4-årig deltid) ble videreført. Dette er et godt innarbeidet program hvor Bergen samarbeider med Høgskulen på Vestlandet, med til sammen rundt 65 deltakere fordelt på to årskull i Det ble også etablert et 4-årig deltids bachelorprogram i vernepleie. Dette er et samarbeid med Høgskolen VID og Os kommune. Bergen kommune har til sammen 30 medarbeidere med i dette bachelorprogrammet. I tillegg fikk 70 medarbeidere fagbrev. Byrådsavdeling for helse og omsorg samarbeider også med utdanningsinstitusjonene om å tilby poenggivende videreutdanninger til både fagarbeidere og profesjonsutdannede. I 2017 satset byrådet med en engangsbevilgning på 6 millioner kroner som ekstraordinære kompetansemidler. Halvparten av bevilgningen ble fordelt til etatene og brukt til fagspesifikke kompetansetiltak. Resten av bevilgningen ble benyttet til fellessatsinger til kompetansetiltak som mange etater hadde spilt inn, som metoden «motiverende intervju», hvor målgruppen var medarbeidere som jobber brukerrettet i tjenestene. I tillegg ble mellomledere/ avdelingsledere kurset i 4 ulike ledertema. Kursholderne var i hovedsak hentet fra interne krefter i Bergen kommune. BHO deltar i et tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS). TVEPS Senter for tverrproffesjonell samarbeidslæring, er et senter som trener helse- og sosialfagstudenter i Bergen i tverrprofesjonelt samarbeid. Senteret drives av Det medisinske fakultet, Det psykologiske fakultet, Griegakademiet og Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen, Avdeling for helseog sosialfag ved Høgskulen på Vestlandet, Helsetjenestene i Fjell kommune og Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen kommune. TVEPS legger til rette for at studenter får praksiserfaringer i Bergen kommune. Grupper på 3-5 studenter fra ulike helseprofesjonsutdanninger undersøker pasienter/brukere ut i fra en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Så langt har studenter fra medisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, jordmor, musikkterapi, ergoterapi, psykologi, klinisk ernæring, tannpleie, odontologi, vernepleie, manuellterapi, sosionom og juss vært ute i denne typen praksis. 5

7 Byrådsavdelingen ferdigstilte i november 2017 en strategisk kompetanseplan som tydeliggjør våre mål for kompetanseutvikling og rekruttering i den kommende 10-årsperioden, for å sette organisasjonen i stand til å nå mål i politisk vedtatte planer. Planen presenterer tiltak og strategier for å imøtekomme forventede kompetansebehov, og satsingene skal skje innen følgende prioriterte områder: riktig fagkompetanse og kontinuerlig læring lederferdigheter forbedringskompetanse og brukerinvolvering ferdigheter i bruk av teknologi språk og kulturforståelse etikk- og verdirefleksjon Kompetanseplanen gir konkrete føringer for kompetanseutviklingen allerede fra Kommunesamarbeid for bedre tjenester Høsten 2016 inviterte Bergen kommune 23 av omegnskommunene inn i partnerskapet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. I løpet av 2017 har 10 kommuner blitt en del av det formaliserte samarbeidet på forskning, innovasjon og utdanning: Askøy, Masfjorden, Meland, Voss, Vaksdal, Os, Lindås, Radøy, Osterøy og Austrheim. Til sammen har kommunene om lag innbyggere. Kommunegruppen skal jobbe for å skape gode strukturer og samarbeid på forskning, innovasjon og utdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Gruppen skal være en arena for blant annet å utveksle erfaringer, jobbe sammen om behov, muligheter, utfordringer og konkrete prosjekt som er i kommunenes felles interesse. Det er et mål at Kunnskapskommunen skal ha en tydelig rolle i å fremme kommunenes synspunkter og behov for å delta i forskningssamarbeid. Med flere kommuner med på laget står også Bergen sterkere rustet til å hente eksterne midler, samtidig som at resultatene av forskningen vil komme flere innbyggere til gode. I 2017 ble det arrangert fire møter med kommunene, hvor formålet har vært å bli kjent med hverandres kunnskapsaktiviteter, utfordringer og satsinger. Gruppen har nå påbegynt arbeidet med å etablere strukturer for videre samarbeid knyttet til forskningsbehov, og prosjektsøknadssamarbeid om eksterne midler, informasjon via nettsider og arbeidsrom, Kunnskapskommunekonferansen 2018, Forskings- og innovasjonsprisen og koordinering av forskningshenvendelser. Bergen kommune har fått oppmerksomhet nasjonalt for det gode samarbeidet mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og forskningsinstitusjoner for et felles kunnskapsløft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I februar 2017 ble kommunen invitert til Stavanger av 6

8 KS Rogaland for å fortelle om arbeidet med Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest for kommunene i Rogaland. Bakgrunnen var at rogalandskommunene ønsket å starte et liknende samarbeid inspirert av Kunnskapskommunen. Høsten 2017 har det også vært dialog mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for sosial bolig og inkludering om samarbeid i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Dette vil være spesielt gunstig for problemstillinger i området mellom helse- og omsorgstjenester, psykisk helse og rus hvor mange er brukere av flere tjenester som bør ses i sammenheng. I tillegg er det relevant i et folkehelseperspektiv der opphopning av levekårsulemper i geografisk avgrensede områder er en utfordring. Felles møteplasser med fokus på kommunenes helse- og omsorgstjenester Ph.d.-samling Høsten 2016 inviterte Bergen kommune til en halvdagssamling for alle doktorgradsstipendiater som forsker på kommunens helse- og omsorgstjenester. Målet med samlingen var både 1) at kommunen og forskningsaktørene skulle få bedre oversikt over hvilke forskningsprosjekter som er i gang i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og 2) at BHO ønsket å skape en felles arena og møteplass for stipendiatene og kommunens ansatte. Samlingen ble avholdt i februar Responsen var god både blant stipendiatene og kommunens ansatte. 23 stipendiater fra Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Uni Research deltok, i tillegg til 21 ansatte fra BHO og underliggende etater. Kommunen presenterte sine satsinger og forskningsbehov, etterfulgt av presentasjoner fra fire stipendiaters forskningsprosjekter. Alle stipendiatene var invitert til å lage en presentasjon poster- av sine doktorgradsprosjekter. Lunsjen ble brukt som en møteplass med samtaler rundt de ulike prosjektene. Doktorgradsprosjektene representerte bredden i de kommunale helse- og omsorgstjenestene med tema som rusforebyggende arbeid rettet mot unge, flerkulturelt barnevern, barns bruk av fastlege og legevakt, forekomst og trender av subjektive helseplager blant barn og unge de siste 30 år, overvekt i graviditet og konsekvenser for barnet, å bo hjemme med demens, hjemmedød i Norge, lysterapi og søvn hos demente på sykehjem, omsorg ved livets slutt, langtidskomplikasjoner etter Giardiautbruddet i Bergen i 2004 mv. Tiltak for tilbakeføring av kunnskap fra prosjektene til kommunens ansatte ble diskutert og det ble foreslått fagdager i de ulike etatene. Forslagene evalueres og følges eventuelt opp i Det er avgjørende at slike forskningsresultater kommer pasienter og brukere til gode. Kunnskapskommunekonferansen Kunnskapskommunekonferansen Sammen for fremtidens kommunale helse- og omsorgstjenester, ble avholdt i juni Dette er andre gang Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest samler partene og andre relevante aktører til en dag med de kommunale helse- og omsorgstjenestene i fokus. Konferansen ble arrangert i Universitetsaulaen i Bergen med rundt 200 deltakere fra Bergen kommune, ni omegnskommuner, Helse Bergen, Universitetet i Bergen, 7

9 Haraldsplass Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet, Høgskulen på Vestlandet, Uni Research m.fl. Programmet var variert med innledere fra Stortingets Helse- og omsorgskomite, rådmann i Askøy kommune og forskere fra UiB, Bergen kommune og HVL. Deltakerne fikk blant annet høre fra Bergen kommunes to offentlige forskere som undersøker henholdsvis lysterapirom for sykehjemspasienter med demens og videregående elevers syn på egen kropp og erfaringer med kroppsøving. Universitet i Bergen presenterte nytenkende forskning på barnevernsystemet og ulik skjønnsutøvelse mellom land der man ser på kvaliteten på de skjønnsmessige vurderingene som gjøres når barnevernet flytter barn fra foreldrene. Et av de store spørsmålene er når og hvorfor skjønnsmessige beslutninger som skal være til barnets beste varierer mellom beslutningstakere og mellom barnevernssystemer. Det var også et kulturelt innslag fra en musikkterapigruppe, som over flere år har jobbet med ungdom som er under omsorg av barnevernet. Vaksdal kommune hadde et viktig innlegg om et prosjekt som har fokus på forskningssamarbeid mellom kommuner og universiteter, der kommunen har vært initiativtaker til forskning. Bergen kommunes forsknings- og innovasjonspris ble delt ut på konferansen. Åtte sterke kandidater var nominert til prisen, som har gått til et miljø eller en person som har gitt et fremragende bidrag til forskning og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene i Bergen kommune. En priskomité bestående av leder for komité for helse og sosial, hovedtillitsvalgt i sykepleierforbundet og representanter fra samarbeidspartnerne i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest vurderte kandidatene. Vinner i 2017 ble «Giardiagruppen» for sitt arbeid med Giardia-epidemien som brøt ut i Bergen i Priskomitéen slo fast at gruppens forskning har bidratt til bedre forståelse av Giardia-sykdom og behandling av infeksjonen. Epidemien hadde store konsekvenser for innbyggerne i Bergen og for primærhelsetjenesten både under utbruddet og flere år etter. Giardiagruppen består av forskere fra kommunehelsetjenesten i Bergen, Universitetet i Bergen, Uni Research Helse og Haukeland universitetssykehus. Vinneren fikk et kunstverk, og prisen ble tatt i mot av professor Nina Langeland ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Bergen og forskningssjef Ingvild Eide Graff på vegne av Uni research helse. Den årlige Kunnskapskommunekonferansen arrangeres for tredje gang 19. juni Fra 2018 står de 11 samarbeidskommunene sammen om forsknings- og innovasjonsprisen. Kunnskapskommunen på nasjonale arenaer. Bergen kommune var en av to kommuner som ble invitert til å holde innlegg og delta i paneldebatt under lanseringen av Forskningsrådets nye program for kommunesektoren FORKOMMUNE. Målet med FORKOMMUNE er å bidra til innovasjon ved å utvikle ny kunnskap som er relevant for kommunesektoren, i tillegg til å sørge for en bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører. Her fikk Bergen kommune 8

10 muligheten til å komme med viktige innspill om forskningsbehov og hva kommunene trenger for å være en aktiv part i forskning. Divisjonsstyret for Helse og samfunn i Norges forskningsråd besøkte Bergen i 2017, og inviterte Bergen kommune til å innlede om Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Innledningen ble etterfulgt av en nyttig diskusjon om kommunenes behov for styrket kunnskapsgrunnlag. HO21-rådet la et todagersmøte til Bergen i 2017, og både politisk og administrativ ledelse bidro med innlegg om Kunnskapskommunen for rådet. Offentlig sektor-ph.d. Gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. kan offentlige virksomheter søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan ta en doktorgrad i egen virksomhet. Offentlig sektor-ph.d. er et virkemiddel for å sikre langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i kommunene. Ordningen skal styrke samspillet mellom akademia og offentlig sektor, slik at kommunen bl.a. kan utvikle innovasjoner og løsninger basert på forskning, og for å sikre at forvaltningen av tjenester holder tritt med kunnskapsutviklingen. En slik stilling finansieres 50 % av Forskningsrådet og 50 % av eget budsjett over en periode på tre år. Tema for doktorgraden må være relevant for virksomhetens ansvarsområde, og målet er å beholde kompetansen internt også etter at arbeidet med doktorgraden er avsluttet. BHO har svært gode erfaringer med ordningen, og ønsker å benytte seg av den også i 2018 for å søke om midler til forskning på tillits- og faglighetsreformen som skal innføres i de hjemmebaserte tjenestene. 5 Det ble høsten 2017 igangsatt en prosess for å rekruttere aktuelle kandidater. Forskningsrådet åpner opp for søknader fra og med 1. april 2018 og opplyser om at de har midler til å delfinansiere offentlige ph.d.-prosjekter i Finansiering er derfor ikke garantert. Byrådsavdeling for helse og omsorg fikk sine første to offentlig doktorgradsstipendiater i Dette er to svært kvalifiserte kandidater som tilfører kommunen relevant kunnskap på viktige områder. Den første kandidaten skal gjennom prosjektet «DEM.LIGHT: Lysterapirom for sykehjemspasienter med demens» undersøke effekten av en lysintervensjon på søvn, humør og funksjon hos personer med demens og ansatte i sykehjem. Prosjektet er et samarbeid med Institutt for klinisk psykologi, UiB. Den potensielle effekten for brukerne er bedre søvn, redusert 5 Initiativet kommer som følge av at Bergen kommune skal avslutte dagens normtidssystem i de hjemmebaserte tjenestene og utarbeide en ny budsjettfordelingsmodell. Detaljfokuset på tid skal fjernes, og brukerens helhetlige behov skal være i sentrum. Organisering av tjenestene skal også vurderes. Sammen med ansatte og tillitsvalgte skal organisasjonen utvikles slik at vedtatte mål for tjenesten nås. 9

11 depresjon og angst og økt livskvalitet, uten bivirkninger som ved medikamentell behandling og med minimal inngripen i hverdagen. I tillegg er også kostnadene relativt lave. Til tross for at det enda er tidlig å dokumentere sikre effekter, uttaler avdelingssykepleier ved Kalfaret sykehjem til BA at det er en merkbar forskjell å spore hos sine pasienter. Kommunal Rapport har også vist interesse for prosjektet med en artikkel i november Den andre kandidaten skal gjennom prosjektet «Ungdom, kropp og kroppsøving. Videregående elevers syn på egen kropp og erfaringer med ordinær og tilrettelagt kroppsøving» utforske ungdom sine tanker og erfaringer med ordinær og tilrettelagt kroppsøving, samt deres forhold til egen kropp og fysisk aktivitet mer generelt. Bakgrunnen for prosjektet er at frafall fra kroppsøvingsfaget ofte er en medvirkende årsak til frafall fra videregående skole. Resultatene så langt viser at elever har både positive og negative erfaringer med kroppsøvingsfaget. Mange har tanker om hvordan kroppsøvingen kan gjøres annerledes for å bedre motivasjon til deltakelse, skape samhold, gjøre hverandre gode og gi opplevelse av mestring. Kunnskapen fra studien vil gi viktig innsikt i hvordan kommunen kan jobbe med frafallsproblematikk. Initiativet kommer som følge av at Bergen kommune skal avslutte dagens normtidssystem i de hjemmebaserte tjenestene og utarbeide en ny budsjettfordelingsmodell. Detaljfokuset på tid skal fjernes, og brukerens helhetlige behov skal være i sentrum. Organisering av tjenestene skal også vurderes. Sammen med ansatte og tillitsvalgte skal organisasjonen utvikles slik at vedtatte mål for tjenesten nås. Samarbeid om forsknings- og innovasjonsprosjekter for bedre tjenester Også i 2017 BHO vært involvert i flere større søknader, sammen med kompetente fagmiljøer til Forskningsrådet, Regionale forskingsfond, m.fl., om midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter. 7 Som det står i planen for forskning, innovasjon og utdanning, ønsker Bergen kommune å ha en aktiv rolle og medbestemmelse i viktige forskningsprosjekter. Kommunen ønsker ikke bare å forskes på, men også å forske med. Dette har blant annet resultert i Bergen kommunes første prosjektstilling i et eksternt finansiert prosjekt på musikkterapi, rettet mot personer med demens. Kommunen ansatte i desember 2017 en musikkterapeut i 30 % stilling over tre år til å følge opp prosjektet «ALMUTH (Alzheimer og musikkterapi)». Hele stillingen er finansiert av eksterne For oversikt over søknadssamarbeid BHO har vært involvert i, se Kunnskapskommunens nettside: 10

12 prosjektmidler. ALMUTH fikk 18 millioner i støtte fra Forskningsrådet i 2016, og er et samarbeid med Institutt for medisinsk og biologisk psykologi ved UiB, ledet av professor Stefan Kölsch. I tillegg til å jobbe sammen med forskerne i de ulike fasene i prosjektet skal denne personen være kommunens stemme inn i prosjektet, og blant annet sikre tilbakeføring av kunnskap til kommunen. ALMUTH skal se på effekten av kor- og sangterapi på hjernens plastisitet, humør og livskvalitet hos pasienter med Alzheimer. Formålet med prosjektet er å oppnå bedre helse for pasienter som er i et tidlig stadium av sykdommen. Det er også sentrale målsetninger for prosjektet å finne en terapiform som gjøre at personer med Alzheimer kan bo lengst mulig hjemme, og å øke livskvalitet og humør hos denne pasientgruppen. UiB fikk i november innvilget 16 millioner til prosjektet «Innovating the clinical pathway for home-dwelling people with dementia and their families», ledet av professor Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB. I prosjektet skal det piloteres en tiltakspakke til hjemmeboende personer med demens og deres pårørende, som skal gi økt livskvalitet, verdighet, forutsigbarhet og mestring for demente, samt redusere byrden til de pårørende. Prosjektet skisserer et helhetlig forløp for brukeren, og utgangspunktet for studien er en forventning om at en positiv omsorgssituasjon fører til at personer med demens lever sikrere, lengre, uavhengig og kostnadsgunstig hjemme. Et delmål i prosjektet er å undersøke hvordan individuell oppfølging av personer med demens og deres pårørende kan styrke hjemmesituasjonen og egenomsorgsevnen, og forebygge innleggelse. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen kommune, Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse, Høgskulen på Vestlandet Uni Research, Verdighetssenteret ved Haukeland sykehus og forskere fra England, Nederland, USA, Kina og Japan. Våren 2017 søkte BHO til Forskningsrådets nye program for kommunesektoren FORKOMMUNE, om midler til et forprosjekt på folkehelse, kalt «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen (FolkeKommune)». Søknaden ble innvilget og forprosjektet gjennomført høsten Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Folkehelseinstituttet, Norsk senter for forskningsdata og Universitetet i Bergen ved Hemil-senteret. Målet med forprosjektet var å utrede betingelser og muligheter for et større innovasjonsprosjekt, og det ble søkt om midler til et hovedprosjekt i februar Hovedprosjektet skal utvikle en enkel og sikker tilgang til kommunens helsedata, utvikle folkehelseindikatorer og undersøke om organiseringen av folkehelsearbeidet i kommunen gir ønskede resultater. Gevinstene ved prosjektet er en vesentlig effektivisering i tilgangen på helsedata, som vil brukes i folkehelsearbeidet altså til bedre forebygging og helsefremming for innbyggerne i Bergen. Bergen kommune er eier og vil leder prosjektet. Alle samarbeidskommunene i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er med og vil være referansegruppe for prosjektet om søknaden blir innvilget. Som en del av oppfølgingen av Bergen kommunes plan «Bergens barn byens fremtid» (2016) ble relevante forskningsmiljøene i Bergen invitert til et dialogmøte i juni Formålet med møtet var å identifisere mulige forskningsmiljøer med interesse og erfaring med å forske på 11

13 tiltaksområdene som Barne- og familiehjelpen skal etablere. Seks miljøer kom med konkrete forslag som førte til videre dialog. Det er nå satt i gang et samarbeid om studien Samhandling og kvalitet i kommunale tjenester for barn, unge og deres familier (SKO-studie). Formålet er finne ut mer om brukertilfredshet i tjenestene, slik at kommunen får en bred, forskningsbasert evaluering av innretningen på tjenestene, og hvordan de fungerer. Dette er et samarbeid med Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, og RKBU Vest ved Uni Research. Kommunen ble i 2016 partner i NHH sitt Senter for tjenesteinnovasjon (CSI) med to byrådsavdelinger (Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom og Byrådsavdeling for helse og omsorg). 8 Senteret skal i sitt arbeid med partnerne blant annet identifisere og forske på utfordringer og muligheter innen tjenesteinnovasjon, og bygge et grunnlag for å implementere den beste praksis i tjenestene. I 2017 har senteret i tett samarbeid med kommunen etablert et konkret prosjekt på «trygghetspakken» (sengesensor/trykksensor, bevegelsessensor, dørsensor, inaktivitetssensor, fallalarm og sekundær røykvarsling). Formålet med studien er å se hvilken betydning trygghetspakken har for eldre brukere og deres muligheter til å bo i eget hjem. Prosjektet vil gi verdifull informasjon om hvordan denne typen velferdsteknologi fungerer for brukerne. Prosjektet er i gang og vil begynne å undersøke brukernes erfaringer i løpet av våren Helsecampus Årstadvollen Byrådsavdeling for helse og omsorg er tungt involvert i prosjektet med «kunnskapsklyngen» Helsecampus Årstadvollen (HCÅ). Klyngen har som visjon å bli et internasjonalt kraftsentrum som skal skape innovative helse- og omsorgsløsninger i primærhelsetjenestene ved hjelp av fremragende forskning og utdanning, fullverdige praksisarenaer og tverrfaglig samhandling. De kommunale helse- og omsorgstjenestene står slik sentralt og HCÅ samler sterke fagmiljøer i bergensregionen under samme tak. BHO skal disponere 700 m² i første byggetrinn som skal stå ferdig i Sammen skal man utvikle innovative helse- og omsorgsløsninger ved hjelp av fremragende forskning, utdanning og innovasjon. BHO vil blant annet etablere en fastlegepraksis med tverrprofesjonell profil. Her skal studenter fra ulike helseutdanninger ha praksisplass. I tillegg har Bergen kommune 3 cellekontorer og 26 plasser i åpent kontorlandskap som kan disponeres f.eks. av byrådsavdelingens offentlige ph.d. er. Det er også tenkt at Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester skal ha kontorsted her. 8 Andre parter i denne innovasjonsklyngen er blant andre Copenhagen Business School, Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, Telenor, Abelia, Virke, Posten Norge og Sintef, m.fl. 12

14 Størstedelen av arealet skal i midlertid brukes til allbruksrommet «KommuneRommet». KommuneRommet skal være en møteplass mellom innbyggerne, kommunen og forskningsmiljøene i Bergen. Kommunerommet skal legge til rette for å spre inspirasjon og kunnskap om hvordan mestring og hjelpemidler kan benyttes og prøves ut for innbyggere og ansatte. Kommunerommet skal først og fremst være et rom for innbyggere i Bergen og skal fungere som en arena for: 1) å vise frem velferdsteknologi og hjelpemidler 2) forebygging, trening og mestring 3) kunnskapsutvikling I KommuneRommet skal innbyggerne få kjennskap til nyttige verktøy og hjelpemidler som kan gi dem økt frihet, omsorg, trygghet, rehabilitering, aktivitet, fellesskap og kommunikasjon. Rommet skal også kunne brukes til å arrangere temadager, foredrag og presentasjoner slik at både ansatte og innbyggerne får kunnskap om og blir trygge på løsningene og alle mulighetene. Et sentralt mål er at forskere skal få bedre innsikt i, og forståelse for, innbyggernes behov. Høgskolen på Vestlandets Omsorgsteknologilab med leilighet og sykehjemsrom etableres som nærmeste nabo til KommuneRommet, og det er god dialog om samarbeid og utveksling av utstyr og kompetanse. Kommunen skal tilby innbyggere frisklivs- og mestringsaktiviteter ved HCÅ. Eksempler på faste arrangementer kan være: Nye treningstilbud for mestringsaktiviteter Ernæringskurs (nytt) Digitale kurs for eldre (nytt) Samtalegrupper, og grupper med undervisning (nytt) Senioruniversitets arrangementer (eller egne HCÅ-arrangementer for eldre) (nytt) Virtuelle visninger av velferdsteknologi og hjelpemidler Utprøving av velferdsteknologi i samarbeid med Omsorgsteknologilaben (HVL) Kunnskapsbasert praksis for å sikre pasient- og brukersikkerhet «Kunnskapsbasert praksis» er en metode som skal sikre at praksis i tjenestene er basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. Primærhelsetjenesten har behov for økt kompetanse og oppdaterte, kunnskapsbaserte prosedyrer for å møte dagens krav til behandling. Målet er at de de ansatte sine prosedyrer og beslutninger hviler på oppdatert forskning og den beste tilgjengelige kunnskapen, og at vi 13

15 hindrer uønskede hendelse og unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Høsten 2015 startet 30 ansatte i Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester på videreutdanningen i kunnskapsbasert praksis på Høgskulen på Vestlandet («Bergensklassen»). Etter fullført videreutdanning ble ansatte sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten invitert til å utvikle nye konkrete fagprosedyrer basert på det de hadde lært om kunnskapsbasert praksis. I 2016 ble det utarbeidet 6 fagprosedyrer 9 der flere av disse nå er nasjonale tilgjengelig fagprosedyrer gjennom Helsebiblioteket.no 10. BHO, i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, inviterte høsten 2017 «Bergensklassen» til et dialogmøte om Kunnskapskommunen og kunnskapsbasert praksis. Utgangspunktet var at BHO ønsket innspill på hvordan man systematisk kan ta i bruk en mer kunnskapsbasert tilnærming i tjenestene basert på metodene for kunnskapsbasert praksis for å gjøre det enklere for ansatte og ta i bruk oppdatert kunnskap. Det ble diskutert hva man kan gjøre innenfor dagens finansielle rammer, hva slags utvikling man ønsker på eget felt og hva som er forutsetningene for å få det til. Bergen kommune har per i dag ikke tilgang til databaser med relevante vitenskapelige publikasjoner ut over Helsebiblioteket.no, og dette oppleves som et hinder for å jobbe kunnskapsbasert. Kommunen trenger tilgang til relevant litteratur også i planarbeid og saksutredninger. Bergen kommune vil følge opp Bergensklassen i 2018 og jobbe videre med hvordan man kan legge til rette for å jobbe kunnskapsbasert i tjenestene, og eventuelt etablere noen rammer for dette. Det kan være aktuelt å gå i dialog med Universitetet om tilgang til artikkeldatabaser via universitetsbiblioteket. Oppsummering Etter en prosjekt- og etableringsfase har samarbeidet Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest nå etablert seg som et satsingsområde som nå er i «driftsfase», med faste strukturer og oppgaver. Partnerne i samarbeidet finansierer den koordinerende funksjonen i Bergen kommune, som nå har to rådgivere. «Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse og omsorgstjenestene i Bergen kommune » er en ambisiøs handlingsplan, som Kunnskapskommunen anvender målrettet i sitt arbeid. Kartleggingen av forskningsprosjekter har vært en stor og viktig aktivitet. Som kartleggingen viser, er ikke forskningsaktiviteten jevnt fordelt, men det identifiseres noen forskningssterke miljøer både i kvalitet og omfang, og noen områder hvor det kan være behov for mer forskning. 9 Følgende fagprosedyrer ble utviklet i 2016: Stell av permanens blærekatarr hos hjemmeboende pasienter, Smitteverntiltak i hjemmebaserte tjenester, Jebsen-Taylor håndfunksjonstest- pålitelig måling av barns håndfunksjon, Gruppetrening for pasienter med hoftebrudd, Koordinator og Individuell plan i primærhelsetjenesten, Implementering av kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten. 10 Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell. 14

16 Kartleggingen skal fungere som et strategisk verktøy for innsatsen på forskning, innovasjon og utdanning, og vil kunne være en bakgrunn for hvilke prosjekter kommunen ønsker å prioritere. Samarbeidet med de ti nye kunnskapskommunene gir nye muligheter. En styrket kommunestemme overfor myndigheter og forskningsfinansierende organer er med på å sette kommunenes felles utfordringer på dagsorden. Vi vil stå sterkere sammen i konkurransen om å oppnå ekstern finansiering av forskningsprosjekter med brukeren og innbyggerne i sentrum. Verdiskapingen vil også være større siden vi kan dele erfaringer og resultater fra prosjekter på tvers, og jobbe sammen om prosjekter som kan komme større deler av befolkningen til gode. En milepæl i 2017 har vært kommunens første eksternt finansierte stilling inn i et større forskningsprosjekt. På denne måten kan kommunen sikres nok tid og ressurser til å innta en aktiv rolle i forskningen, og i tilbakeføring av kunnskap til tjenestene. Det er også en økende bevissthet i forskningsmiljøene om verdien av reelle forskningssamarbeid, og den økte samfunnsnytten som kommer ut av disse. Bergen kommune ønsker derfor velkommen flere slike stillinger i årene fremover. Det er ikke meningen at kommunen skal være medforskere i alle prosjekter relatert til og helseomsorgstjenestene, men det er ønskelig at kommunen har en stemme inn og medbestemmelse i prosjekter som er viktige for kommunen. Her er det fortsatt en vei å gå når det gjelder å utjevne rollen som forskningsobjekt, til å ta del i, og sette agenda for forskningen. De nasjonale initiativene som har kommet fra KS (Kommunenes strategiske forskningsorgan) og Forskningsrådet (FORKOMMUNE) er viktige tiltak for denne målsetningen, og Bergen kommune en viktig rolle både for å påvirke og bruke disse tiltakene. Det har vært god deltakelse fra Bergen kommune i mange søknader og prosjekter i 2017, med finansiering fra ulike organer, og spesielt med arbeidet rundt byrådsavdelingens eget prosjekt, «Kunnskapsbasert folkehelsearbeid i kommunen (FolkeKommune)». Prosjektet har hentet midler fra FORKOMMUNE i en hard konkurranse, og det er etablert et godt samarbeid med sentrale forskere, på en problemstilling som kommunen selv har definert, og som er viktig for folkehelseinnsatsen i Bergen. Viktige oppgaver i 2018 blir å jobbe med å løfte frem gode innovasjonsprosjekter og fortsette innsatsen på utdanning. Kunnskapskommunen vil jobbe videre for å spre en kultur for bevissthet rundt kunnskapsbasering og formulering av forskningsbehov, i hele byrådsavdelingen og i etatene. Det vil jobbes med kommunikasjon og informasjonsdeling, både med kunnskapskommunene og med offentligheten. I tillegg til Kunnskapskommunens faste møteplasser vil Helsecampus Årstadvollen og arbeidet med kunnskapsbasert praksis stå sentralt. Kommunen vil jobbe for fortsatt høy deltakelse i nye søknader og prosjekter som er i kommunens, tjenestenes og innbyggernes interesse. Samarbeidet med særlig Høgskolen på Vestlandet, men også Universitetet i Bergen, om utdanningsprogrammer og innholdet i disse er også et sentralt mål i Dette er også spilt inn av tillitsvalgtorganisasjoner, som deltar i møter med institusjonene. Rekrutteringsbehovet blir stort innen helse- og omsorgssektoren, og endringstakten er betydelig. Dette må gjenspeiles i 15

17 studieprogrammene. Byrådet vil også styrke samarbeidet om praksisutplassering i kommunens tjenester. Videre vil byrådet fremme mer forskning på forskningssvake områder som tjenester for personer med utviklingshemming og barnevernstjenestene. Dersom du vil lese bystyrets sak i sin helhet og se merknader kan den leses på nett: Vedlegg: Rapport fra kartlegging av forsknings- og innovasjonsprosjekter i Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester 16

18 Rapport fra kartlegging av forsknings- og innovasjonsprosjekter i Bergen kommunes helse- og omsorgstjenester Utvalg, data, metode Kartleggingen omfatter forsknings- og innovasjonsprosjekter, samt «forskningsnære» utviklingsprosjekter (f. eks. forprosjekter, nettverksmidler og mindre fagutviklingsprosjekter med samarbeid med forskningsmiljøene). Byrådsavdelingen får også mange henvendelser om mastergradsprosjekter; disse er holdt utenfor kartleggingen. I kartleggingen har vi fått informasjon fra flere kilder. Dette inkluderer informasjon fra byrådsavdelingens etater, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Kunnskapskommunens portal for henvendelser om samarbeid rundt forsknings-, innovasjons- og utviklingsprosjekter. I tillegg er det flere prosjekter hvor byrådsavdelingen for helse og omsorg selv har vært involvert i planlegging og /eller utforming av prosjektet. Vi har også sendt ut en ekstern undersøkelse til forskningsmiljøene. Utover dette er informasjon om prosjektene hentet inn via uformell kontakt med forskningsaktørene, institusjonenes nettsider og det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin. Kartleggingen fant i alt 94 prosjekter som er pågående, eller avsluttet etter Til den eksterne kartleggingen ble det sendt ut et enkelt spørreskjema på nett til forskningsmiljøene, hvor de ble bedt om å rapportere bl.a. på prosjektets problemstilling, fagområde, metode, utvalg (forskningsobjekt) og resultater. Det ble her innmeldt 34 prosjekter. Prosjektene har blitt merket med emneord/ «tags» basert på prosjektbeskrivelsene slik at man enkelt kan lage oversikter over antall prosjekt innenfor ulike fag- og forvaltningsområder. Et prosjekt kan være merket med flere emneord hvis det er relevant for flere områder. Det er noen svakheter ved å telle antallet prosjekter på denne måten, hovedsakelig knyttet til å få frem forskjeller i størrelsen på prosjektene. Enkelte prosjekter er veldig store som f.eks. «Barn i Bergen»-studien ved Uni Research (fra 2002) som tematiserer barn og unges psykiske helse, eller Giardiagruppen ved UiB/ Uni Research som siden Giardia-utbruddet i 2004 har fulgt langtidsvirkningene hos de berørte. Slike prosjekter har produsert store mengder kunnskap, artikler og doktorgrader. Der det har vært mulig har kartleggingen derfor skilt ut selvstendige underprosjekter, f.eks. doktorgradsavhandlinger. Andre prosjekt er mindre utviklingsprosjekter, som likevel kan være viktige for tjenesteutviklingen. En alternativ måte å måle forskningsaktivitet på er å måle forskningsmidlene, altså ved å hente inn budsjettall for prosjektene. Dette ble valgt bort pga. omfanget av en slik undersøkelse, metodiske problemer og usikkerhet knyttet til et fullstendig og godt nok resultat. 17

19 Resultater og videre bruk av undersøkelsen Kartleggingen har vært et stort og viktig arbeid for Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Det er systematisk samlet inn informasjon, og det er for første gang gjort analyser av forskningsog innovasjonsaktivitetene på aggregert nivå. Her presenteres de første og viktigste resultatene; det vil også være mulig å gjøre flere analyser senere på bakgrunn av datamaterialet som er samlet inn. Vi har identifisert forskningssterke miljøer og forskningssamarbeid med resultater som er både nyttige og tilgjengelige for kommunen. Slike forskningssamarbeid kan gjøre tilbakeføring og innføring av kunnskap lettere, og dermed føre til bedre tjenester og helsegevinst for byens innbyggere. Vi har også identifisert områder hvor det kan være behov for mer kunnskap og større grad av forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Av de 94 prosjektene som er kartlagt er 58 definert som forskningsprosjekter, hvorav 19 er ph.d.-prosjekter. Med forskningsprosjekter mener vi prosjekter ledet av en person med forskerkompetanse (altså minst doktorgrad), og som normalt varer i minst tre år. 14 av prosjektene er utviklingsprosjekter, mens det er 7 nettverksprosjekter og 7 forprosjekter. 4 er definert som innovasjonsprosjekter og 4 som andre prosjekter. Vi ser at en del av prosjektene som er rapportert inn som forskning eller utvikling ofte inneholder en viss grad av innovasjon. Dette kan forklare hvorfor det er relativt få rene innovasjonsprosjekter som er meldt inn i kartleggingen. Det kan også være uklarheter i definisjonen av begrepet innovasjon som ligger til grunn. Like fullt kan det være grunn til å vurdere en økt innsats for å få frem flere gode innovasjonsprosjekter som kan bidra med nye og bedre løsninger for kommunens tjenester. I figuren under ser vi at det er spesielt mye forskning rundt eldreomsorg og sykehjem, og også forholdsvis mye på demens og palliasjon (symptomlindring for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid). Denne forskningen er også i stor grad utført av sterke forskningsmiljøer og basert på såkalt fagfellevurdering. Det hentes f.eks. mye midler via Norges forskningsråd, og dette er ofte større bevilgninger hvor også konkurransen om midler er stor. De samme miljøene har et godt samarbeid med kommunen, blant annet ved at enkelte sentrale personer har en hoved- og en bistilling i hver sektor. Det skjer også mye innenfor hjemmesykepleie og hjemmebaserte tjenester, men i større grad knyttet til mindre studier, kompetansehevingsprosjekter, utprøving av helseteknologi for å kunne bo hjemme lengre, samt et miljø innenfor diabetes og fotsår. Det er ønskelig med mer forskning på fysioterapi,(hverdags)rehabilitering, og tjenester til funksjons- og utviklingshemmede. Ernæring og miljørettet helsevern ligger også lavere enn forventet innenfor forskningen på tjenestene. Det er positivt at det er flere prosjekter på samhandling, men kun en liten del av disse går spesifikt på pasientforløp mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette er et område hvor det er ønskelig å intensivere innsatsen. Når det gjelder barn og unge er tematikken spredt, og det hadde det vært ønskelig med sterkere forskningsmiljøer på f.eks. oppvekst, psykisk helse og folkehelseperspektiver (helsefremming og forebygging). Både den potensielle helsegevinsten for denne gruppen i et livsløpsperspektiv, og samfunnsgevinsten, er høy. Det er stor pågang fra mastergradsstudenter som vil gjøre studier 18

20 innenfor Etat for barn og familie, men vi ser ikke like stor interesse fra de etablerte forskningsmiljøene. Kartleggingen undersøker også valg av metode og utvalg (forskningsobjekt) for studien. Denne informasjonen er beskrevet i fritekst og prosjektene er svært ulike med tanke på tilnærming, fagfelt og forskningsområder. Det er derfor begrenset hva man får ut av å gjøre en sammenligning. I stedet er besvarelsene satt inn i en ordsky, som gjerne lettere gir et umiddelbart inntrykk av hvilke metoder og utvalg som er vanligst: 19

21 Ordsky: Metode Figuren gir et inntrykk av hva slags innretning forskningen på helse- og omsorgstjenestene har, altså hvordan studien er utført. Intervjuer og spørreskjemaer står sentralt, og det virker å være en omtrent lik fordeling av kvalitative (f.eks. dybdeintervjuer) og kvantitative studier (statistiske metoder). Data og analyse er også nevnt flere ganger, men hovedinntrykket er at det er brukerne og tjenestene som står sentralt. Dette inntrykket forsterkes av figuren som viser hvilke utvalg som oftest blir nevnt i prosjektbeskrivelsene. Det er ansatte i kommunen, og ulike befolknings- / brukergrupper (pasienter, pårørende, brukere, eldre, barn) det forskes på. Dette tolkes som et positivt resultat og i tråd med kommunens ønsker. Det er stemmen til de som bruker og jobber i tjenestene som skal Ordsky: Utvalg 20