Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019

Transkript

1 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 Orientering om aktuelle poster for boligsektoren Boligopplegget i forslaget til statsbudsjettet preges av enkelte positive nyheter, men også en del kutt. Overordnet er det vanskelig å få øye på nyheter av stor betydning for boligsektoren. 1. Husbanken 1.1 Husbankens låneramme Husbankens låneramme disponeres til grunnlån (til nybygg og oppgradering, utleieboliger osv.), startlån (skal fremme eierlinjen ved å bidra til at også vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig) og barnehagelån. Husbanklån skal supplere, og ikke konkurrere med, det private kredittmarkedet. For 2019 foreslås en låneramme på 16 mrd. kroner, som er en reduksjon på 1 mrd. kroner fra Regjeringen begrunner reduksjonen med at Statlige boliglån som har gunstigere lånebetingelser enn private lån, kan bidra til å øke opptaket av kreditt i husholdningene og gi høyere boligpriser. NBBL vil påpeke at begrunnelsen skiller seg fra fjorårets. Da ble kuttet begrunnet med Husbanken ikke hadde disponert hele rammen. Vurdering: I vårt innspill til budsjettet for 2019 foreslo NBBL at Husbankens låneramme måtte økes med 8 mrd. kroner. I så måte er budsjettforslaget skuffende. På den annen side er kuttet på 1 mrd. forholdsvis moderat, og mindre enn vi hadde fryktet. I relativt nær framtid kommer regjeringen med forslag til nye prinsipper og regler for Husbankens grunnlån. Gjennom dette blir det trolig tydeliggjort hva regjeringen tenker om Husbankens lånevirksomhet i tiden framover. 1.2 Startlån 8,3 mrd. av lånerammen ble av Husbanken disponert til Startlån i Dette utgjorde en økning fra 7,2 mill. fra Samtidig økte gjennomsnittlig startlån per bolig i 2017 med om lag , til Økningen skyldes i hovedsak at startlån fullfinansierer boligkjøpet i flere tilfeller enn tidligere. Det redegjøres i budsjettforslaget for at Startlån fortsatt skal være prioritert innenfor Husbankens låneramme. Det er derfor ikke opplagt at antallet Startlån som gis vil bli påvirket av Husbankens reduserte låneramme for 2019.

2 Vurdering: I vårt innspill til statsbudsjettet for 2019 ba NBBL om at også ungdom med økonomi til å dekke boutgiftene ved et boligkjøp boliglån, men uten mulighet til å spare opp egenkapital, må kunne få Startlån. Regjeringen har ikke gått i retning av en slik utvidelse av målgruppen for Startlån, selv om opposisjonen er for en slik utvikling. 2. Tilskuddsordninger til boligformål 2.1 Bostøtte Antallet mottakere av bostøtte har de siste årene gått ned, og var ved utgangen av desember 2017 rundt husstander, som er en nedgang fra husstander i desember 2016 (tilbake til 2011 var antall mottakere oppe i ). Totalt antall beløp som utbetales i bostøtte har ligget på rundt 3 mrd. kroner de to siste årene. Utbetalt bostøtte i 2017 var på 2,67 mrd. kroner. Det foreslås en styrking av bostøtten, og bevilgning økes til 2,88 mrd. kroner for Bostøtten skal særlig styrkes for barnefamilier og andre store husstander. 2.2 Tilskudd til bolig-, by og områdeutvikling og områdesatsing i byer Over KMDs budsjett forslås det at det kan gis tilsagn til områdesatsinger i bestemte kommuner for ca. 80 mill. kroner i Dette representerer en økning på ca. 20 mill. fra Det er byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen som nyter godt av midlene som kanaliseres gjennomgående til byområder med særskilte levekårsutfordringer. Dette er bydeler med et høyt innslag av borettslag. Noen av midlene disponeres av departementet selv, mens Husbanken forvalter en del av midlene til samme formål. I tillegg disponerer også en rekke andre departementer mindre poster til «områdesatsinger i byer». Til sammen kanaliserer staten 222,5 mill. kroner til dette formålet i 2019 mot 170 mill. i Bevilgningen kobles opp til FNs bærekraftmål nr. 11, om å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. 2.3 Tilskudd til heis og tilstandsvurdering For Husbankens tilskudd til heis og tilstandsvurdering er det i 2018-budsjettet foreslått en tilsagnsramme på 50 mill. kroner som er samme nivå som Det betyr at kuttene vi har sett de to siste årene er stoppet opp, men tilskuddspotten er bare halvparten av hva den var i I et anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017 ba Stortinget regjeringen se nærmere på behovet for heistilskuddet og tilpasning. Departementet sier de har igangsatt flere undersøkelser, og de vil følge opp resultatene ved å målrette tilskudd til heis og tilpasning. For øvrig vil det satses på rådgivning mot kommuner, og det legges vekt på at nye boliger skal erstatte de eldre. I 2017 ble det gitt 6 mill. kroner av rammen til tilstandsvurdering i boligselskaper, som er på samme nivå som året før men under avsatt beløp på 10 mill. kroner. Ordningen ble endret i 2016, og det kreves en mer omfattende søknad enn ved gammel ordning. Ved energieffektiviseringstiltak er det også mer relevant å søke Enova om midler til rådgivning. Vurdering: I NBBLs innspill til budsjettet for 2018, foreslo vi en tilskuddsramme til heis og tilstandsvurdering på 200 mill. kroner. En slik økning var det neppe realistisk å få til, men det faktum at det nå ikke kom forslag om et nytt kutt, ser vi på som en «halv 2/8

3 seier». NBBL tror at den mest aktuelle politiske muligheten for å få kanalisert mer midler til heis, er å få problematikken inn i en større og mer offensiv eldrepolitisk satsing. Den nye innrettingen av Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering er tatt ulikt imot av boligbyggelagene. NBBL vil bl.a. forsøke å bruke Teknisk Forum 24. oktober til å få bedre forståelse av hva lagene opplever som problematisk ved dagens ordning. 2.4 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig For 2019 foreslås en samlet bevilgning på 481 mill. kroner. Dette er på omtrent samme nivå som i Det er vedtatt at dette tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2020, og at oppgaven med tildeling legges til større kommuner. Kommunene får et lovpålagt krav på seg til å behandle søknader om denne typen tilskudd. 2.5 Utleieboliger Tilskudd til utleieboliger blir tildelt kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Etablering av kommunale utleieboliger har økt klart under sittende regjering, og økningen må sees i sammenheng med antallet flykninger og asylsøkere. Etterspørselen har derfor nå gått noe ned. I 2017 ble det gitt tilskudd til boliger, og det kan det gis tilskudd til ca boliger i I budsjettet for 2019 kan det gis tilskudd for 856,9 mill. til boliger og 50 mill. kroner er reservert opptrappingsplanen på rusfeltet. Forskriftene for tilskudd til utleieboliger er revidert med virkning fra 1. januar Formålet er å målrette og effektivisere tilskuddet. 2.6 Leie-til-eie Regjeringen redegjør i forslaget til statsbudsjettet for at den ønsker at leie-til-eiemodeller skal tas i bruk i hele landet, for å bidra til at også vanskeligstilte skal kunne eie bolig. Selv om det ikke framstilles veldig tydelig i budsjettproposisjonen, er det utelukkende modeller i regi av kommunene regjeringen har en politikk for gjennom Husbanken. Leie-til-eie finansieres gjennom Husbankens ordinære ordninger. Vurdering: I NBBLs innspill til statsbudsjettet for 2019 ba vi om at det burde utredes nærmere hvordan Husbanken kunne gå inn i leie-til-eie-prosjekter myntet på mer vanlig ungdom. Det er ingen signaler fra regjeringen i foreliggende budsjettforslag om at de vurderer å gå inn for en slik utvidelse av Husbankens mandat på dette området. Blant partiene som i dag er i opposisjon er det imidlertid sterk støtte for en slik utvidelse, så NBBL vil fortsette å holde denne problematikken varm. 2.7 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Ordningen ble avviklet f.o.m med begrunnelsen at kommunene bør ha hovedansvaret for at denne typen kompetanse ivaretas. Midlene ble overført kommunerammen. Vurdering: I vårt innspill til budsjettet for 2019 foreslo NBBL en gjeninnføring av rammen på samme nivå som før avviklingen i NBBL har hele veien gått imot nedleggelse/overføring av denne ordningen fra Husbanken til kommunene. Vi har ment at en slik ordning gjennom Husbanken er viktig for å støtte og dytte kommunene, og andre lokale aktører, i retning mer bærekraftig boligutvikling. 3/8

4 2.8 Boligsosialt kompetansetilskudd Denne posten ble tidligere i all hovedsak disponert til kommuner for utvikling av arbeidsmetoder og kompetanse på det boligsosiale feltet. Andelen av posten som gikk til kommuner ble fra 2017 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddsposten dreier seg nå om tilskudd til andre mottakere enn kommuner. Dette omfatter f.eks. driftsstøtte til leietakerorganisasjoner og støtte til boligsosialt arbeid i regi av frivillige organisasjoner. Det foreslås en tilsagnsramme på 11,3 mill. kroner for Veksttilskudd Veksttilskuddet gis til kommuner med særlig sterk befolkningsvekst. Ordningen er lagt om og styrket de senere årene. Bevilgningen har ligget på i overkant av 400 mill. kroner. Ordningen foreslås videreført med samme kriterier for 2019 som for 2018, men siden befolkningsveksten nå har avtatt, er tilskuddet redusert til 312 mill. kroner for 2018 og ytterligere redusert for 2019 til 231,9 mill. kroner Studentboliger Etter regjeringsskiftet i 2013 har det vært en positiv utvikling i bygging av studentboliger; med en gradvis økning fra boliger i 2014 til en bevilgning til nye boliger/studenthybler i I budsjettforslaget for 2019 foreslås det en videreføring av målsetningen i 2018 om å bygge studentboliger årlig. Samtidig foreslås tilskuddssatsene til bygging av studentboliger oppjustert. Dette kommer i tillegg til at disse ble økt betraktelig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for De fleste partier har i sine partiprogrammer gått inn for at det bør bygges minst studentboliger årlig. Dette er også i tråd med hva NBBL har ment Byvekstavtaler, bymiljøavtaler og belønningsavtaler Kommuner og fylkeskommuner som inngår byvekstavtaler med staten, skal sørge for en arealbruk i sine byområder, som bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. Regjeringen arbeider med å få på plass byvekstavtaler i til sammen ni norske byområder. I fire av disse byområdene reforhandles det nå avtaler, mens det for de fem øvrige områdene nå forberedes forhandlinger. Det er samlet avsatt til sammen 680 mill. kroner til byvekstavtaler i budsjettforslaget for 2019; 20,7 mill. av disse over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Penger til gjennomføring av nasjonal transportplan øker. Dette betyr også en betydelig økning av midler som inn i byvekstavtaler, hele 45 % økning fra 2018 til 3,7 mill. kroner. Blant de store postene er Fornebubanen (391 mill. kroner) og Bybanen i Bergen (962 mill.). Vurdering: NBBL er fornøyd med at regjeringen følger opp sine lovnader om økt satsing på byvekstavtaler. Dette samarbeidet mellom stat og kommune viser seg å fungere godt for byene som omfattes, og bidrar til at det kan bygges flere og mer miljøvennlige boliger nær kollektivknutepunkt Plan- og bygningsloven/planprosesser Regjeringen varsler ikke større endringer eller nye satsinger når det gjelder effektivisering av plan- og byggesaksprosessene. Det henvises til Evaplan med noen bemerkninger om mulig oppfølging, herunder styrking av regionplanleggingen. Det kan ikke identifiseres noen ny eller styrket satsing på digitalisering. 4/8

5 Vurdering: I vårt innspill til statsbudsjettet for 2019 ba NBBL om at det må settes av tilstrekkelig med midler til å forenkle og modernisere byggeprosessene. NBBL mener at regjeringens ambisjoner om mer effektive planprosesser og digitalisering må besvares med mer offensive tiltak i budsjettsammenheng. Det må gis mer økonomisk støtte til utvikling av digitale løsninger i kommunene, samtidig som departementet selv tydeligere må ta oppgaven med å gjøre regelverket mer bruker- og digitaliseringsvennlig. Vi savner en tydeligere strategi for arbeidet med digitalisering på planleggingssiden. 3. Skatte- og avgiftsendringer Det er foreslått enkelte endringer i skatteopplegget som direkte og indirekte vil påvirke folks boutgifter og tilpasninger på boligmarkedet. Det viktigste: 3.1 Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 24 til 23 prosent Regjeringen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22%, både for selskap og personer. Som en konsekvens reduseres også verdien av rentefradraget tilsvarende. 3.2 Eiendomsskatt Maksimal sats for eiendomsskatt i kommunene reduseres fra dagens nivå på 7 promille til 5 promille. Eiendomsskattegrunnlaget har tidligere ikke vært lovregulert. Nå foreslås det en reduksjonsfaktor på 30% for all bolig- og fritidseiendom, slik at skattegrunnlaget blir 70%. Endringene på eiendomsskatteområdet foreslås vel å merke ikke å tre i kraft før i Formuesskatt Satsen for formuesskatt holdes uendret på 0,85 prosent. Samtidig øker innslagspunktet marginalt fra til Dagens regjering har imidlertid økt bunnfradraget betydelig i tidligere budsjetter. For øvrig foreslås det at verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler og tilordnet gjeld, økes fra 20 til 25%. Disse endringene trer i kraft fra og med inntektsåret BSU Regjeringen foreslår å holde BSU-ordningen uendret, med en årlig spareramme på kroner og samlet sparebeløp over tid på Vurdering: NBBL mener at en spissing av ordningen slik at den forbeholdes førstegangskjøpere vil gjøre ordningen mer treffsikker enn i dag. Da vil man også kunne øke både årlig og samlet sparebeløp uten at ordningen blir dyrere for staten. 3.5 Endringer i rentebegrensningsreglene for selskap Flernasjonale selskap har insentiver til å kanalisere gjeld til land med relativt høyt skattenivå, og ditto fordringer og renteinntekter til land med lavt skattenivå. Slik skattetilpasning er uheldig fordi det svekker skattegrunnlaget, samt at det kan være konkurransevridende. Dagens regel innebærer at fradraget for interne renter blir avskåret dersom selskapets netto rentekostnader overstiger 25% av en skattemessig resultatstørrelse (EBITDA), og et minste terskelbeløp på 5 mill. kroner. 5/8

6 Regjeringen foreslår nå at rentebegrensningsregelen utvides til også å omfatte eksterne renter. Terskelbeløpet i den nye regelen heves til 25 mill. kroner i netto rentekostnader. Konsern som samlet har rentekostnader lavere enn 25 mill. kroner i Norge, omfattes derfor ikke av endringen. For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold, foreslår regjeringen også en ny unntaksregel som skjermer selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Unntaksregelen innebærer blant annet at helnorske konsern alltid får fullt fradrag for eksterne renter, f.eks. fradrag for renter på banklån. 4. Energi og miljø 4.1 Enova Enova styres av en 4-årig avtale med departementet, og i liten grad av statsbudsjettet. Enovas mål er redusert klimagassutslipp, forsyningssikkerhet for energi og teknologiutvikling som på lengre sikt medvirker til reduserte klimagassutslipp. Enova er nå flyttet fra Olje- og Energidepartementet til Klima- og Miljøverndepartementet. Det gis ingen antydninger i statsbudsjettet om endret prioritering når det gjelder støtteprogram rettet mot bygg. Men det varsles en vurdering av om ny styringsavtale fra 2021 skal spisse klimamål, noe som kan bety at mål om forsyningssikkerhet tones ned. Dette kan få konsekvenser for bla støtte til fjernvarme og støtte til tiltak for redusert strøm- og effekt-behov i bygningsmassen. Utvidet bruk av fjernvarme avlaster strømnettet. Mens redusert energibruk i bygg gir lavt klimaresultat så lenge oppvarming skjer med klimaren norsk strøm. Enova får styrket sitt budsjett med 344 mill. kroner, opp til drøyt 3 mill. kroner. Midlene skal gå til reduksjon i utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, i hovedsak innenfor transport Twh-målet Regjeringen besvarte i statsbudsjettet for 2018 Stortingets anmodningsvedtak om sparing av 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen Det ble i hovedsak argumentert med at markedet vil spare 10 TWh av seg selv. Det ble argumentert for at energisparingen vil nås gjennom sanering/riving, naturlig oppgradering og energieffektivisering. En naturlig rivingsrate vil utløse 6 TWh sparing alene. Det ble også pekt på at teknologiutvikling vil bidra sterkt til sparing, for eksempel innenfor belysning, strømforbrukende produkter og styringsteknologi i husholdningene. Regjeringen redegjorde videre for at innføring av smarte strømmålere og muligheter for automatisert energistyring skal sette fart på markedet for energitjenester knyttet til energisparing. I sin innstilling til statsbudsjettet for 2018 var et flertall i energi- og miljøkomiteen uenige i at regjeringen med sin utkvittering i budsjettforslaget faktisk hadde fulgt opp anmodningsvedtaket. I budsjettforslaget for 2019 varsles det at regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte. 6/8

7 4.3 El-avgift Avgiften på elektrisk kraft foreslås redusert fra dagens nivå på 16,58 øre per kwh, til 15,83 øre per kwh. 5. Boliger for eldre Ang. budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet 5.1 Investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger Ordningen finansierer bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Regjeringen har hatt en sterk satsing på dette området. I revidert nasjonalbudsjett for både 2017 og 2018 ble tilsagnsrammen økt med henholdsvis og 700 plasser (jamført med tilsagnsrammene i vedtatte budsjetter for disse årene). Tilskuddet kan finansiere plasser i 2019, over en ramme på ca. 2,6 mill. kroner. I år er tilskuddet økonomisk delt i to like store deler: Tildeling til rehabilitering av eksisterende plasser, og til tilvekst av nye plasser. Denne delingen videreføres i Det innebærer en reversering av tidligere vedtak om at tilskuddet kun skal nyttes til nye plasser. Vurdering: NBBL har i sitt innspill til 2019-budsjettet foreslått at tilskuddet også skal kunne tildeles Trygghetsboliger (omtalt i regjeringsplattformen); dvs. godt tilrettelagte boliger for eldre med service og god tilgjengelighet, men uten heldøgnsomsorg. NBBL foreslo også at omsorgsboliger bygd av private kan få investeringstilskudd, og at tilskuddet også må kunne tildeles eksisterende boliger. NBBL har foreløpig ikke nådd fram med våre forslag, men opplever at det for tiden er bevegelser på politisk nivå for å få en mer variert bruk av økonomiske stimulanser på dette området. 5.2 Eldresatsing oppfølging av Leve hele livet Regjeringen har lagt fram Meld. St. 15 ( ) Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre. Reformen som skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det. Meldingen vies bred omtale i HODs budsjettdokument. Fylkesmennene gis et ansvar for å følge opp meldingen regionalt og tilføres egne midler myntet på dette. Det avsettes også utredningsmidler for å følge opp meldingen samt at det bevilges 48 mill. kroner til etablering av et «regionalt nettverk» som skal følge opp meldingen. Vurdering: Bolig er omtalt i «Leve hele livet» livet, men blir stort sett omtalt som et privat ansvar. NBBL har imidlertid tro på at boligelementet vil få en mer framtredende plass i tiden framover. NBBL har foreslått at det igangsettes en eldreboligsatsing. 6. Øvrige forhold 6.1 Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Bevilgningene til DiBK holdes tilnærmet uendret fra Total bevilgning er 156 mill. kroner, mot 157 mill. kroner i Det er ikke varslet noen nye prioriteringer eller satsinger. 6.2 Lov om eierseksjoner 7/8

8 Stortinget ba i mai 2017 om at Regjeringen fremmet et forslag for Stortinget om lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner Det ble i mai 2018 sendt ut et høringsforslag om saken. Regjeringen varsler i statsbudsjettet for 2019 at den vil komme tilbake til Stortinget med et forslag i saken så snart som mulig. 6.3 Hyblifisering Stortinget vedtok tilbake i 2017 at regjeringen måtte fremme et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven. I budsjettforslaget for 2019 varsles det at regjeringen vil sende et lovforslag på høring i 2018, og komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte. 6.4 Rettsgebyret økes Rettsgebyret er av betydning for forretningsførselen i flere boligselskap. Det er nå økt de siste tre årene. I 2019 foreslås det igjen økt, fra kr til kr Anmodningsvedtak I stortingssesjonen ble det ikke gjort anmodningsvedtak på boligområdet av noen særlig betydning. (De mest relevante er tre vedtak om kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt, og ett om egnede boliger for rusproblemer). På energiområdet ble det fattet ett anmodningsvedtak om å følge opp to tidligere vedtak om å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Det varsles at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget om saken i Fra perioden hadde vi et anmodingsvedtak om heistilskudd som her er omtalt under tilskudd til heis. I tillegg er tre vedtak knyttet til eierseksjonsloven om Hyblifisering, om kortidsutleie og ervervbegrensninger som departementet sier de vil komme tilbake til. Det gis heller ikke noe svar på spørsmålene om ladepunkt i borettslag og sameier, fjernvarmeanlegg i nye bygg og energiforsyning i store bygg. 8/8