2018/2019 Studieplan. Sveiseteknikk. Fagskolen i Troms, avdeling Harstad FAGSKOLEN I TROMS

Transkript

1 2018/2019 Studieplan Sveiseteknikk Fagskolen i Troms, avdeling Harstad FAGSKOLEN I TROMS

2 Innhold 1 Studieplan for sveiseteknikk Formål med utdanningen 2 Fagskolens nettside Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring Læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen Studentenes og tilbyders rettigheter og plikter Opptak Innpass og fritak for deler av utdanningen Vurdering og eksamen Klagebehandling Organisering av tilbudet Studietiden Fagretning Undervisning Aktivitets- og eksamensplan Dokumentasjon 15 2 Utdanningens innhold og oppbygning Tabell 1: Oversikt over utdanningens innhold og oppbygning Tabell 2: Oversikt over emner, arbeidsmengde og fagskolepoeng Tabell 3: Fordeling av studieaktiviteter i fordypningen sveiseteknikk Tabell 4: oversikt over emner, fagskolepoeng og vurdering Tabell 5: Emner og tema i utdanningen Tabell 6: Sammenhengen mellom emner 19 3 Utdannelse som internasjonal sveisekoordinator (IWT) 20 4 Studieinnhold fordelt på emner Redskapsemner LØM-emnet Grunnlagsemner Fagspesifikke emner Spesialiseringsemner Hovedprosjekt 46 5 Tabeller som viser studentaktivitet og lærerstyrt aktivitet Studentarbeid i timer Studentaktivitet Lærerstyrt aktivitet i timer 49 6 Vedlegg PC krav Dataprogrammer Personlig utstyr 50 Revidert 16 april

3 1 Studieplan for sveiseteknikk Studieplanen for sveiseteknikk er bygd opp av en generell del, og av en emnespesifikk del med detaljer om de ulike emnene i utdanningen. Kapittel 1 beskriver studiets ramme, oppbygging og innhold. Kapittel 2 gir visuelle oversikter over emner og sammenheng. Kapittel 3 gir en kort beskrivelse av IWT. Kapittel 4 beskriver emnene i studiet. Fagskoleutdanningen i sveiseteknikk er en 2-årig fagskoleutdannelse som gjennomføres som et deltidsstudium over 3 år. Opplæringa organiseres som en hybrid av samlinger på fagskolen og nettbasert undervisning. Det er 4 samlinger hvert år, totalt 12 samlinger over 3 år, med teori, case-oppgaver og laborasjoner der hver samling tilsvarer 50 undervisningstimer. I løpet av året, utenom samlingene, gjennomføres det 34 samlinger på nett (webinar) i egen konferanseplattform. Studieplanen bygger på følgende planer og forskrifter: «Nasjonal plan for teknikk og industriell produksjon» og «Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning innen teknikk og industriell produksjon» som er veiledende dokumenter utarbeidet av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i tekniske fag (NUTF) Retningslinjene for internasjonal sveisekoordinator (IWT). Retningslinjene for IWT fornyes annethvert år. Læringsutbyttebeskrivelser (LUB) som ble utarbeidet av NUTF i henhold til Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Lokal forskrift for fagskolen i Troms regulerer opptak, skikkethet, vurdering, disiplinære sanksjoner, annullering og klagebehandling. For generelle reguleringer henvises det til lokal forskrift for Fagskolen i Troms. Fagskoleutdanningen i sveiseteknikk bygger på en grunnstamme av emner som er lik mange av fagskoledanningene innen TIP fag. Dette er fag som realfag, yrkesrettet kommunikasjon, LØM, materialkunnskap, energiteknikk og grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon. Studieplanen for sveiseteknikk for studieåret 2018/2019 er vedtatt av styret for fagskolen i Troms 17 april Formål med utdanningen Studiet skal utvikle studentene til yrkesutøvere som reflekterer over eget yrke, og studentene skal etter gjennomført utdanning ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Utdanningen gir kompetanse til a fylle viktige stillinger i sveise- og produksjonsbedrifter, sveiseinspeksjon, koordinering, planlegging, kontroll, innkjøp og materialstyring, konstruksjon og utdanning. Bestått fagskole i sveiseteknikk kvalifiserer studenten til å gå opp til en internasjonal eksamen for godkjenning som Internasjonal Sveisetekniker (IWT). 2

4 Gjennomført og bestått fagskole i sveiseteknikk, gir også mulighet for senere a studere videre til en ingeniørgrad (BSc), og dermed også få gå opp til eksamen som internasjonal sveiseingeniør (IWE). Studiet gir da også grunnlag for a studere til sveiseinspektør etter nasjonale og internasjonale regler. Fagskolens nettside På fagskolens nettside finner studenten studieplanen, informasjon til studenter, kvalitetshåndbok, årshjul og lokal forskrift. Fagskolen har en felles nettside for skolens avdelinger: Nasjonalt kvalitetsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalitetsrammeverk (NKR) beskriver utdanningen i forhold til andre NKR. Rammeverket har syv nivåer som beskriver de ulike kvalifikasjonene som finnes i det formelle norske utdanningssystemet. Disse er: Nivå 2: Grunnskolekompetanse Nivå 3: Grunnkompetanse VGO (kompetansebevis for deler av videregående opplæring Nivå 4: Fullført videregående opplæring Nivå 5: Fagskole (denne har 2 delnivåer 5.1 og 5.2) Nivå 6: Bachelorgrad Nivå 7: Mastergrad Nivå 8: Doktorgradsstudie Fagskolen ligger på nivå 5. Nivå 5 er inndelt med to delnivåer, henholdsvis 5.1 og 5.2, som viser spennet i dette nivået fra halvårlig til toårig utdannelse. Studiet er en toårig utdannelse på nivå 5.2 med totalt 120 fagskolepoeng Læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen De ulike nivåene i NKR er beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbytte for sveiseteknikk: Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om begreper som nyttes i sveiseteknikk, om sveiseteknikker- og metoder, materialer og verktøy som blir brukt til sveising av ulike typer konstruksjoner har kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetskrav i sveiseprosessen har kunnskap om vedlikeholdsstrategier har kunnskap om økonomistyring, organisasjon og ledelse samt markedsføringsledelse har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt kan vurdere eget arbeid i henhold til gjeldende standarder, normer, lover og forskrifter som gjelder for området sveiseteknikk nasjonalt og internasjonalt har kunnskap om sveisebransjen og kjenner til sveiseyrket 3

5 kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen sveiseteknikk med litteratur og gjennom relevante fora innenfor bransjen, med tanke på å holde seg faglige oppdatert kjenner til sveisefagets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen sveiseteknikk Ferdigheter: Kandidaten kan gjøre rede for valg av verktøy og løsninger, komponenter og prosesser som benyttes innen sveiseteknikk kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt kan reflektere over tekniske og miljømessige aspekter ved sin faglige utøvelse av sveiseteknikk og under veiledning forbedre og videreutvikle løsningene kan finne og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for ulike problemstillinger innen sveiseteknikk og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon i sveiseprosessen og identifisere faglige problemstillinger og behov for å iverksette nødvendige tiltak kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg Generell kompetanse: kan planlegge og gjennomføre sveisetekniske arbeidsoppgaver og prosjekter alene eller som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt kan utføre sveisearbeid etter oppdragsgivers ønsker og myndigheters krav kan bygge relasjoner med fagfeller innen sveiseindustrien og mekaniske fag og på tvers av fag, som petroleumsteknologi, maritime fag, logistikk, vedlikehold og kvalitetssikring, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk kan utveksle synspunkter på sveisetekniske problemstillinger med andre med bakgrunn innenfor sveisebransjen, og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen sveiseteknikk som kan føre til nyskapning og innovasjon 1.2 Studentenes og tilbyders rettigheter og plikter Den lokale forskriften skal tydeliggjøre studentenes og tilbyders rettigheter og plikter, samt upartisk behandling av studentene. Forskriften inneholder følgende tema: Kapittel 1: Generelle bestemmelser Kapittel 2: Opptak 4

6 Kapittel 3: Skikkethet og politiattest Kapittel 4: Vurdering og eksamen Kapittel 5: Disiplinære sanksjoner Kapittel 6: Annullering Kapittel 7: Klage og klagebehandling Kapittel 8: Avsluttende bestemmelser Opptak Opptakskravet for studiet sveiseteknikk er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev innen fagretningen teknikk og industriell produksjon: sveisefaget, platearbeiderfaget, industrirørleggerfaget, NDT-kontrollørfaget, industrimontørfaget, industrimekanikerfaget, aluminiumskonstruksjonsfaget, plastmekanikerfaget, finmontørfaget, produksjonsteknikerfag, dimensjonskontrollørfaget, chassispåbyggerfaget, børsemakerfaget, bilskadereparatørfaget og maskinmekanikerfaget. De som ikke har fagbrev eller tilsvarende formell kompetanse kan søke med grunnlag i realkompetanse som tilsvarer vg1 og vg2 i videregående opplæring, og minst 5 år dokumentert praksis fra relevante fagområder (fagområdene som er nevnt i avsnittet over). Realkompetansen skal dokumenteres av studenten ved søking til studiet. Ved realkompetansevurdering, må du ha fylt 23 år i søkeråret. Søkere som kan dokumentere at de gjennomfører fagbrev innen 1. desember, kan tildeles plass med vilkår om bestått fagprøve. Godkjenning fra nemda om fagprøve kan telle som dokumentasjon. Hvis fagprøven ikke er bestått, mister søker studieplassen. Søkere med utenlandsk utdanning fra Norden må vise til dokumentert kompetanse som tilsvarer NKR nivå 4 innen de aktuelle fagområdene. Søkere fra resten av verden må dokumentere formal eller realkompetanse ved søking. Ta kontakt med skolen for informasjon knyttet til inntak hvis du har spørsmål knyttet til realkompetanse. Søknadsfrist om opptak er 15 april. Søking gjøres på Ved ledige plasser etter fristen gjennomføres det et restopptak. Forkurs i matematikk Studenter som melder seg på utdanningen må følge et forkurs i grunnleggende matematikk. Kurset skal bidra til at studenten frisker opp og erverver seg tilstrekkelig grunnleggende kunnskap og ferdighet i matematikk for å jobbe videre med det realfaglige redskapsemnet. Kurset er lagt opp slik at studenten jobber i eget tempo. Det må gjennomføres innen uke 33, før første samling ved fagskolen. Studentene følges opp med webinar der lærer veileder studentene gjennom problemstillinger som har kommet opp, individuelt og i grupper. Tilgang til matematikkurset: 1. Søk opp nettsiden: 2. Øverst til høyre velg: Registrer deg 3. I nytt vindu velges: Jeg er elev 5

7 4. Kurskoden i neste vindu er : WEH6 5. Nytt vindu. Her må navn fylles inn og passord velges. Husk å krysse av for «Jeg samtykker» før en klikker på Registrer Innpass og fritak for deler av utdanningen Studentene kan søke om innpass og fritak for deler av utdanningen. En kan søke om innpassing av emner som er gjennomført tidligere, og fritak for emner i utdanningen etter søknad med dokumentasjon av formal- eller realkompetanse Vurdering og eksamen Vurdering skal være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen, innhold i emnet og arbeids- og vurderingsformer. Vurdering Vurdering gjennomføres på tre måter gjennom studiet: Vurdering som læring skal bidra til å aktivisere studentens metakognisjon om egen læring. Egenvurdering og medstudentvurdering er sentralt i vurdering som læring. Studentenes egne vurderinger av arbeidet bidrar til å utvikle egen forståelse om læringsprosessen, og bidrar også til å bevisstgjøre studentene på kriterier for vurdering og hvordan en vurderes på de forskjellige taksonomiske nivåene. Vurdering for læring er læringsstøttende vurdering, og gjennomføres underveis i læringsprosessen. Underveisvurderingen foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Vurderingen skal gi studenten tilbakemelding på hva han kan og har lært, og fremovervurdering om hva han bør jobbe med for å nå målene med opplæringa. Vurdering av læring er sluttvurderingen i emnene. Sluttvurdering gjøres som mappevurdering og eksamen. Taksionomien i sluttvurderingen beskrives under. I studiet benyttes karakterskala A-F der A-E uttrykker bestått karakter. Symbol Betegnelse A Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Studenten vurderer, analyserer og reflekterer over teoretisk og praktisk fagstoff. B Meget god Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Studenten sammenligner og begrunner sine betraktninger. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Studenten forklarer, og gjør rede for sentralt fagstoff. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Studenten anvender teori, og kan komme med eksempler. 6

8 E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Studenten reproduserer, gjengir og kopierer fra læreboka. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Eksamen Det organiseres tre eksamener i studiet: LØM eksamen, en tverrfaglig eksamen innenfor emnet der det er en forberedelsedel og en gjennomføringsdel. Hovedprosjekt, en tverrfaglig eksamen etter hovedprosjektet der det utarbeides et individuelt skriftlig oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminering av kandidaten. Trekkfageksamen innen grunnleggende tekniske emner. Det trekkes en skriftlig eksamen i et av de tekniske emnene. Denne har en varighet på 5 timer. I tillegg til disse eksamene organiserer skolen i samarbeid med Norsk sveiseteknisk forbund (NSF) en tverrfaglig eksamen i fordypningsemenene. Bestått eksamen kvalifiserer til IWT, Internasjonal sveisekoordinator. Denne eksamen kan kun gjennomføres etter bestått teknisk fagskole og etter søknad til NSF. Mappevurdering Det gjennomføres mappevurdering i alle emner. Grunnlaget for mappevurdering er at arbeidskrav er levert inn og godkjent. I emnene kan det i tillegg til arbeidskrav, som i stor grad er basert på gruppearbeider, være en avsluttende prøve. Detaljene om innholdet i mappen beskrives i hvert emne. Mappevurderingen skal følges opp med underveisvurdering fra lærer. Mappen skal være dynamisk, da studenten står i en læringssituasjon og skal ha mulighet for å vise til faglig utvikling. Arbeidskravene som følger til mappevurderingen følges opp som prosess med veieldning fra lærere frem til mappen leveres til vurdering. Dette er en prosess der student og lærer har en dialog om faglig utvikling. Når mappen er levert gjennomføres en summativ vurdering av arbeidskravene som inngår i mappen. Tilrettelegging eksamen Studenter med funksjonsnedsettelse eller helseproblemer kan søke om tilrettelegging til eksamen. Tidlig søking gir bedre mulighet til felles forståelse og tidlig oversikt over tilretteleggingsbehov. Tilretteleggingen kan ikke være av en slik art at det skaper fordeler sammenlignet med andre studenter. Skolen ber studenter om å søke tilrettelegging senest 4 uker før eksamen gjennomføres. Eksempler på tilrettelegging kan være økt tid til eksamen, enerom, hjelpemidler i form av stavekontroll, bildeforstørrelse eller opplesing av tekst. Frammøte For å kvalifisere til å gå opp til eksamen og for å få mappevurdering, skal studenten ha et frammøte på minst 80%. Dette gjelder både under samlinger og ved nettundervisning. Skolen fører protokoll for fremmøte. For de studentene som ønsker å gå opp til IWTeksamen skal fremmøtet i de to fordypningsemnene, Konstruksjon og utforming med faglig ledelse og Materialer og sammenføyning med faglig ledelse, være minst 90%. 7

9 Det er gitt særskilt informasjon om IWT-eksamen for kandidater som har fullført fagskolen med fordypning sveiseteknikk som ønsker å ta den internasjonale eksamen for å gå opp til IWT i kapittel Klagebehandling Klagebehandling skal behandles etter regler om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Fagskolen i Troms har beskrevet ordningen ved klager i kapittel 7 Klage og klagebehandling i lokal forskrift. 1.3 Organisering av tilbudet Tilbudet organiseres med ukentlige synkrone nettsamlinger (samlinger på nett der student og lærer samtidig deltar) og kvartalsvise fysiske samlinger i Harstad. Samlingene på nett sammenfattes og settes inn i en læringsforløp slik at de kan streames av studentene i ettertid. Vi skiller mellom synkrone aktiviteter og asynkrone aktiviteter. Synkron aktivitet er det som skjer i samtid mellom lærer og studenter. Asynkrone aktiviteter er arbeid der lærer har utarbeidet et læringsforløp som studenten kan følge uavhengig av tid og sted. Det kan ha form som en læringssti som skal følges mellom samlinger Studietiden Utdanningen som sveisetekniker organiseres som samlingsbasert nettstudium over 6 terminer. Undervisningen blir gjort som en kombinasjon av samlinger og nettundervisning. Progresjonen er 2/3 av fulltidsutdanning. I hver termin er det 2 samlinger over en uke for studentene. Mellom samlingene møtes studentene med lærere 1-2 ganger pr uke for å gjennomføre nettundervisning og veilending. Det er totalt 34 nettsamlinger (webinarer) pr studieår. Det organiseres også ukentlig nettmøter der studentene mottar veieldning fra hverandre og fra lærer i grupper. Ansvar for egen læring Skolen legger til rette for at studentene skal kunne følge relativt fleksible opplæringsmodeller, men studiet stiller også store krav til at studenten klarer å organisere tid og struktur for studiet. Som deltidsstudent vil det ofte være slik at en også har jobb, familie og andre forhold som styrer tida. Det er viktig at studentene avklarer studiene med arbeidsgiver, familie og andre før studiet starter. Studiet som har 67% progresjon av fulltidsstudium, stiller krav til at studenten setter av ca. 25 timer pr uke til studiene. Responstid Lærerne har en responstid på inntil 48 timer til studenter som har forespørsler. Dette gjelder i arbeidsdager. Ved helligdager og i ferier må studenten forvente lengre responstid. ITstøtte, administrasjon og støttetjenester har kontortid, og er tilgjengelig på arbeidsdager mellom kl og I ferier er det redusert bemanning. 8

10 1.3.2 Fagretning Utdanningen i sveiseteknikk er knyttet til kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning på nivå 5.2. Denne studieplanen omhandler en fagretning i teknikk og industriell produksjon som heter sveiseteknikk. Sveiseteknikk refererer til de generelle og fagspesifikke planene som er utarbeidet av NUTF og RFF (2015). Disse planene bidrar til å danne et overbyggende rammeverk for fagene innen teknikk og industriell produksjon. De rådgivende planene for tekniske fag har en relativt lik grunnleggende oppbygning og innhold. Sammenheng mellom emner Vi skiller mellom redskapsemner, LØM-emnet, grunnlagsemner, fagspesifikke emner, spesialiseringsemne og hovedprosjektet. Sammenhengen er skjematisk beskrevet i del 2. tabell 6. Redskapsemnene - danner grunnlaget for de andre emnene i studiet. I redskapsemnene jobbes det med realfaglig grunnforståelse og kommunikasjonsferdigheter muntlig og skriftlig. Disse emnene danner redskapsferdigheter til videre utvikling av kunnskap og ferdigheter i de andre emnene. De grunnleggende redskapene er sentrale i grunnlagsemnene og i de sveisetekniske fagene i fordypningen. LØM-emnet - danner grunnlaget for ledelse, økonomi og markedsføring. I dette emnet etableres det faglige grunnlaget for grunnlagsemne i prosjekt- og kvalitetslesdelse, og det danner grunnlag for faglig ledelse av sveise- og verkstedarbeider, og sveiseøkonomi i spesialiseringsemnene. Grunnlagsemner - gir kunnskap og ferdigheter innen tekniske beregninger og praktisk bruk av teori. Emnene dekker over bredden i fagfeltet teknikk og industriell produksjon. I grunnlagsemner er det lagt opp til praktisk laboratoriearbeid og problembasert læring på samlingene. Kunnskap og ferdigheter fra redskapsemnene bidrar med verktøy for å løse problemstillingene i grunnlagsemnene. Det kan være i form av rapportskriving, presentasjoner, og bruk av anvendt matematikk og fysikk for beregninger. De praktiske oppgavene på laboratoriet danner utgangspunkt for teori og webinarer mellom samlinger. Fagspesifikke emner - er de sveisetekniske emnene for utdanningen. I disse emnene gjennomføres det praktisk laboratoriearbeid i verksteder og på laboratoriet med problemløsning i aktuelle case. Studentene jobber med laborasjoner og problembaserte case på samlinger som danner utgangspunkt for nettundervisning og gruppearbeider mellom samlingene. De fagspesifikke emnene bygger på de grunnleggende emnene og redskapsemene. Arbeidsmåtene er i stor grad like grunnlagsemnene. Spesialiseringsemne supplerer de fagspesifikke emnene i sveiseteknikk og bidrar til faglig fordypning og bredde. Spesialiseringsemnene har et tverrfaglig innhold og bidar til å knytte LØM, grunnlagsemner og fordypningsemner sammen. Hovedprosjektet er den avsluttende delen av studiet. I hovedprosjektet jobber studentene tverrfaglig med utgangspunkt i reelle problemstillinger i bedrifter. I hovedprosjektet anvender studentene kunnskaper og ferdigheter som de har lært i de andre emnene 9

11 gjennom studiet. Hovedprosjektet avsluttes med en prosjektrapport med et skriftlig individuelt notat, samt en muntlig eksamen Undervisning Undervisningen skal støtte studentens læringsprosess og gi god underveisvurdering. Lærer organiserer rammen for emnet, introduserer teori, og er veielder for studentenes læringsprosess. Undervisning skjer synkront samtidig, ved at studentene kan følge undervisningen etter faste tidspunkt på samling og på nett. Lærer tar opp presentasjoner og innlegg slik at studentene kan se disse ved behov utenfor webinar eller samling. De synkrone aktivitetene står i en sammenheng med asynkron undervisning. Læringsaktiviteter Læringsaktivitetene inkluderer arbeid med arbeidskravene som har utgangspunkt i læringsutbyttene. En grunnleggende del av aktivitetene innebærer å jobbe etter en læringssti. Grunnleggende trening gjennom leksjoner bidrar til å sikre grunnleggende kunnskap i emner. Studenten skal bruke anvendt teori for problemløsning i caser, gruppearbeid og prosjektarbeid. Studentene jobber med felles refleksjon i fagrelaterte diskusjonsforum og gjennom prosessorienteterte arbeidsformer som samskriving og veiledning med medstudenter og kolleger. Erfaringsdeling og felles kunnskapsbygging virker forpliktende på læringsfellesskapet, og viktig for å trene studentene i aktuelle lederferdigheter. Læringsaktivitetene skal gi studentene fortløpende underveisvurdering knyttet til læringsutbyttene, som skal bidra til faglig og sosial utvikling. Arbeidsformer Arbeidsformene skal fremme kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til å oppfylle målene i læringsutbyttet for sveiseteknikk. De skal bidra til god underveisvurdering for studentene gjennom (verktøy/redskaper i parentes): Forelesninger. Forelesninger tar utgangspunkt i studentenes forkunnskaper i tema som er kartlagt før undervisning. Omvendt undervisning som introduksjon til tema før samlinger og webinarer (film, introduksjon av tema i læringsplattformen) Webinarer er samlinger på nett der det introduseres fagstoff, presentasjoner, diskusjoner, og planlegging av kommnede arbeidskrav. På webinarene mottar studentene undervisning/forelesning med bakgrunn i nytt faglig innhold basert på innledende undervisning på nett (omvendt undervisning). Etter innledning med gjennomgang av faglig status og avklaringer, jobber studentene i grupper med faglige case og problemstillinger under veiledning av faglærer. Innholdet i webinarer tar utgangspunkt i studentenes førforståelse av læringsutbyttene som kartlegges gjennom tester på nett før undervisning. Lærer får informasjon om studentenes faglige nivå før undervisning, og kan justere innhold ut fra studentenes interesser og utfordringer. Gruppearbeider følges blant annet opp med samskrivingsverktøy der lærer fortløpende kan følge opp studentenes arbeid. Studentarbeider lagres i OneDrive (skybasert) og i læringssti på OneNote Class Notebook. Etter webinarer 10

12 følges studentgruppenes arbeidskrav opp med gruppe- og individuell veiledning. (Redskaper: Adobe Connect, Fronterprøver, Padlet, OneNote, Google) Diskusjonsforum som sosial arena, og for deling av fagkunnskap (Facebook som er studentstyrt, og forum og wiki) Vurdering av hverandres arbeidskrav som en del av utviklingsprosessen (Redskaper: OneNote, word, webinar, blogg) Prøver/tester, arbeidskrav (leveres i mappen) Samskriving ved gruppearbeider (OneNote, Office) Ideutvikling ved prosjektarbeider (Padlet, OneNote) Adaptive kurs/læringsstier (Kampus Increment og Fronter) Læringsblogg der studenter kommenterer hverandres innlegg (Google/blogger) Repetisjon av innhold i emner, dialog og avklaringer om innhold (samling og webinar) Laborasjoner / laboratorieøvelser med dokumentasjonsdel (laboratotiet ved skolen og nettbaserte øvelser på nett) Veiledning til grupper og til enkeltstudenter (Telefon, Adobe Connect, Skype, epost) Presentasjoner fra studenter på samling og Adobe Connect Underveisvurdering i arbeidsmappa og OneNote som er utgangspunkt for studentens læringgsti Oppbygging av undervisningen Studentene møter til 4 samlinger og ca 34 webinarer i løpet av et studieår og har faste møtepunkt for veieldning med lærer. Studentene følger ca 4 emner pr år. Under følger modell for et emne på 10 fagskolepoeng i studieåret med sentrale arbeidsformer og innhold. Webinarer går hver uke mellom samlingene og vil variere mellom emnene studenten følger. Webinarene vil gjennomføres tirsdager og torsdager fra kl Ved oppstart av hvert skoleår utgis en årsplan for gjennomføring av webinarer, fysiske samlingsuker, innlevering av arbeidskrav og tidspunkt for avsluttende prøver i de ulike emner. 1. Før første samling (uke 32-35) a. Webinar med introduksjon til nytt studieår. b. For førsteårsstudenter: en introduksjon og grunnleggende opplæring i bruken av Adobe Connect. c. For førsteårsstudenter: 2 webinar i tilknytning til gjennomført forkurs i matematikk d. Presentasjon og introduksjon av plan for studieåret. e. Introduksjon av innhold på samling 1. f. For førsteårsstudenter gjennomføres det forkurs i matematikk før første samling. 2. Samling 1 (gjennomføres i uke 34-36) a. Introduksjon av studiet og året; organisering, innhold og omfang. b. Praktisk og administrativ informasjon. c. Valg av tillitsstudenter og verneombud. d. Gjennomgang av læringsutbyttene, avklaringer mellom lærer og studenter rundt læringsprosessen og kriterier for å nå læringsutbyttene. e. Etablering av sosiale nettverk på Facebook og i samling. 11

13 f. Undervisning, gruppearbeider, laborasjoner og caser med planlegging og avklaringer om arbeidet mellom samlingene. g. Evaluering. 3. Mellomperiode 1, nettbasert (uke 35-41) a. Teoretiske arbeider med tilknyttede leksjoner som støtte til undervisingsmateriellet (lærebøker, video,instruksjoner,mm). b. Studentarbeid ved arbeidskrav med veiledning. c. Webinar med repetisjon, oppsummering og teori med avklaringer rundt leksjoner og arbeidskrav. d. Studentarbeid med arbeidskrav med avtalt veiledning fra medstudenter. e. Innlevering av arbeidskrav til avtalt veiledning fra lærer. f. Levering av arbeidskrav i vurderingsmappe. g. Webinarer med forelsening, praktiske oppgaver i grupper. Avklare problemstillinger og planlegge arbeidskrav. h. Arbeid med arbeidskrav som leveres i vurderingsmappe. i. Webinarer med introduksjon av nytt tema før samling. Teoretiske avklaringer og forberedelse til kommende samling. Introduksjon av nye arbeidskrav. 4. Samling 2 (uke 42-44) a. Avklaringer om læringsprosessen så langt. b. Undervisning teori, praktiske øvelser og case. c. Gjennomføring av prosjekt/case/labøvelser med instruksjon fra lærer d. Gruppearbeider med avklaringer rundt case og laborasjoner. Utarbeide skisser til rapport etter øvelser. e. Evaluering. 5. Mellomperiode 2, nettbasert (uke 43-2) a. Teoretiske arbeider med tilknyttede leksjoner som støtte til undervisingsmateriellet (lærebøker, video,instruksjoner,mm). b. Arbeid med skriftlig arbeidskrav med veiledning. c. Webinarer mellom lærer og studenter med diskusjon og drøfting om problemstillinger fra studentenes arbeidskrav. d. Webinarer med teroretiske avklaringer, presentasjon og arbeid i grupper. e. Studentarbeid med arbeidskrav inkludert veiledning fra medstudenter. f. Innlevering av arbeidskrav med avtalt veiledning fra lærer. 6. Samling 3 (uke 2-4) a. Avklaringer om læringsprosessen i mellomperioden. b. Undervisning teori og litteratur før praktiske øvelser og case. c. Gjennomføring av prosjekt/case/labøvelser med instruksjon fra lærer d. Gruppearbeider med avklaringer rundt case og laborasjoner. Utarbeide skisser til rapport etter øvelser. e. Evaluering. 12

14 7. Mellomperiode 3 (Uke 3-20) a. Teoretiske arbeider med tilknyttede leksjoner som støtte til undervisingsmateriellet (lærebøker, video,instruksjoner,mm). b. Arbeid med arbeidskrav med veiledning. c. Webinar mellom lærer og studenter der problemstillinger fra arbeidskravene diskuteres og suppleres med teori. d. Webinar med teroretiske avklaringer knyttet til fagstoff og presentasjon i grupper. e. Studentarbeid med arbeidskrav inkludert veiledning fra medstudenter. f. Innlevering av arbeidskrav med avtalt veiledning fra lærer. g. Avsluttende prøve i Fronter. h. Mappevurdering (sluttvurdering i emnene). i. Eksamensforberedelse med oppgaveløsning. Webinar med felles gjennomgang av eksamen. Avklaringer og oppsummering med lærer. j. Melding om trekkfageksamen. 8. Samling 4 (uke 21-23) a. Avklaringer om læringsprosessen i mellomperioden og oppsummering. b. Eksamensforberedende arbeid og eksamen. c. Gjennomføring av case/labøvelser med instruksjon fra lærer. d. Avslutning på studieåret med informasjon om oppstart neste studieår. e. Evaluering. 9. Nettmøte etter samling 4 for sisteårsstudenter. a. Avklaringer knyttet til søking til IWT-eksamen. Læringsplattformen Fagskolen i Troms benytter elektronisk læringsplattform (LMS). På denne organiserer og tilrettelegger lærerne lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle arbeidskrav, prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeid organiseres med tidsfrister og veiledning fra lærer og medstudenter. Webinarer foregår ved bruk av Adobe Connect med et undervisningsrom og grupperom. Studenter og lærere kobler seg til konferansesystemet med mikrofon og kamera, og har lydog bildekommunikasjon på nett. Ved første samling gjennomføres et kurs i bruk av LMS (Fronter), Office 365 og Adobe Connect på 6 timer. I noen emner brukes Campus Inkrement som læringssti for studenten. Koordinator for kullet er ansvarlig for opplæringen i redskapene. Koordinator og IT-avdeling gir brukerstøtte i Fronter, Adobe og Office 365. Gjennom studiet samler studenten arbeidskrav i vurderingsmappe i Fronter. Telefon, epost, Facebook og Skype brukes i tilfeller der andre spørsmål fremkommer. Facebook benyttes også som sosial plattform der studentene etablerer samhandlingsfora. OneNote Class Notebook, som en del av Office 365, benyttes som redskap for samskriving, erfaringsdeling, loggføring, prosjektverktøy og informasjonsinnhenting, sammen med andre verktøy i Office som Outlook, Word, Excel, Power Point, Skype, Delwe. OneNote Class 13

15 Notebook fungerer som en læringssti der student og lærer kan følge progresjonen gjennom studiet. Arbeidskrav leveres i OneNote Class Notebook der det gis veiledning på arbeidene. Studentene har også OneDrive tilgjengelig for lagring og deling av dokumenter. CADprogrammer brukes i relevante grunnlags- og fordypningsemner for demonstrasjon fra lærer og som arbeidsverktøy for studenter. Studentene får en studentlisens av SolidWorks. Samlinger Studiet består av totalt 12 samlinger. Hver samling har en varighet på en uke. Innholdet i samlingene er basert på intensiv undervisning, veiledning, caser og faglige diskusjoner der både laboratorier, undervisningsrom og verksted benyttes. Studentene jobber i grupper med praktisk laboratoriearbeid og samarbeidsformer som fremmer gruppeprosesser. Laboratoriet består av destruktiv- og ikke-destruktiv testlab, sveise lab med aktuelle sveisemetoder, automatiseringsutstyr og robot. Aktuell programvare for utdannelsen som benyttes i industrien er tilgjengelig for studentene. Gruppearbeid Gjennom studiet er gruppeprosesser sentralt for å gi studentene erfaringer med ledelse, samhandling og faglig utvikling. Gruppeoppgaver er viktig for å utvikle ferdigheter i samarbeid, refleksjon rundt egen rolle og ledelse, og for å gi underveisvurdering. Gruppemedlemmene utarbeider og undertegner en forpliktende kontrakt for samarbeid. Studentene utarbeider regler før kontraktinngåelse. Arbeidet i studiegruppene er obligatorisk. Veiledning Veiledning er sentral del av underveisvurderingen. Veiledning skal være læringsstøttende og fremoverrettet for den enkelte student og gruppens faglige og sosiale utvikling gjennom hele studiet. Lærer veileder i grupper og individuelt. Veiledning organiseres som del av samlinger, via Adobe Connect, Fronter, Skype eller blogg. Adobe Connect benyttes til synkron veiledning med grupper, mens de andre redskapene kan brukes gruppevis eller 1-1, skriftlig og muntlig Aktivitets- og eksamensplan Aktivitetsplan Før starten av hver termin utarbeides aktivitetsplaner som gir studentene en samlet oversikt over datoer for samlinger, webinarer, levering av arbeidskrav, avsluttende prøver og eksamen. Aktivitetsplanen, som inneholder alle obligatoriske aktiviteter og fellesaktiviteter, er tilgjengelig på læringsplattformen. Studiets 12 samlinger og nettundervisningen er fastsatt for kommende oppstartskull 2 år frem i tid. Eksamensplan Det lages en overordnet plan med datoer for gjennomføring av eksamen gjennom året. LØM eksamen er fastsatt sentralt 4 år frem i tid. Eksamensplanen inneholder for det siste årskullet også tidspunktet for den internasjonale IWT-eksamen. 14

16 1.3.5 Dokumentasjon Administrativt system Studentopplysninger registreres i skolens administrative system (SATS). I systemet føres studentopplysninger og resultater, og det gjøres synkronisering til læringsplattform og datatilganger. Systemet brukes også til rapportering til DBH, Lånekassen, VIGO. Arbeidskrav og mappevurdering Arbeidskrav for studentene legges på skolens læringsplattform i studentmapper. Arbeidskrav er obligatoriske, og er grunnlag for underveisvurdering og sluttvurdering. Arbeidskrav kan være i form av skriftlige arbeider, prøver, laborasjoner og muntlige presentasjoner. Arbeidskrav som bidrar i sluttvurdering, får underveisvurdering i studentmappa fra lærer. Emner og emnekoder Studiet består av 12 emner. Emnene har koder, og brukes i administrativt system, vitnemål og i kommunikajson med eksterne samarbeidsparter. Vurdering i emner Det er emnene som er gjenstand for vurdering i mappevurdering og eksamen. Emnekarakter bekjentgjøres for studentene ved utskrift fra det administrative systemet etter at sensur i emnet er gjennomført. Karakterskala som benyttes går fra karakter A til F, der A er beste karakter og karakter F er ikke bestått. Vitnemål Etter fullført og bestått fagskoleutdanningen utstedes det vitnemål med tittelen fagskoleingeniør. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemål fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system. Vitnemålet inneholder: Skolens navn og år for fullført utdanning Det overordnede læringsutbyttet Emner NKR nivå og kvalifikasjon som oppnås Karaktersystemet som benyttes Antall fagskolepoeng Avsluttende vurdering / eksamenskarakter Vedlagt kort beskrivelse av hovedprosjektet Kompetansebevis Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått et emne, eller studenter som velger å ta enkeltemner, får utstedt kompetansebevis. Studenter som ikke består mer enn et emne får ikke mulighet til å gå videre i utdanningen. Hvis studenten ikke består emnet har han mulighet til å gå opp til ny eksamen i emnet jf. 4-4 i lokal forskrift. IWT kandidater For studenter som har avlagt den internasjonale eksamen etter bestått fagskole, og består den internasjonale eksamenen, utstedes IWT-diplom av Norsk Sveiseteknisk Forbund. 15

17 2 Utdanningens innhold og oppbygning Kapittelet gir oversikt over emner, progresjon og sammenheng mellom emner. 2.1 Tabell 1: Oversikt over utdanningens innhold og oppbygning 1. studieår 2. studieår Termin 1(høst) / termin 2 (vår) Termin 3 (høst) / termin 4 (vår) Yrkesrettet Kommunikasjon (høst og vår) 10 fsp LØM (høst og vår) 10 fsp Realfaglige redskapsemne (høst og vår) 10 fsp Materialkunnskap (høst og vår) 3 fsp Prosjekt- og kvalitetsledelse (høst og vår) 4 fsp Energiteknikk med faglig ledelse (høst og vår) 15 fsp Fabrikasjon & forskrifter (høst og vår) 3 fsp Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon (høst og vår) 10 fsp Materialkunnskap (høst) 7 fsp Prosjekt- og kvalitetsledelse (høst og vår) 6 fsp 3. studieår Termin 5 (høst) / termin 6 (vår) Materialer & sammenføyning med faglig ledelse (høst) 11 fsp Fabrikasjon & forskrifter (høst) 6 fsp Materialers sveisbarhet (høst og vår) 5 fsp Konstruksjon & fabrikasjon med faglig ledelse (vår) 10 fsp Hovedprosjekt (høst og vår) 10 fsp 2.2 Tabell 2: Oversikt over emner, arbeidsmengde og fagskolepoeng Emnekode Emne Arbeidsmengde Fagskolepoeng 00TT08B Yrkesrettet Kommunikasjon TT08A Realfaglige redskapsfag TX00A LØM TT08E Energiteknikk med faglig ledelse TT00M Materialkunnskap TT00L Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon 85TT08N Fabrikasjon & forskrifter TT00K Prosjekt og kvalitetsledelse TT08O Materialers sveisbarhet TT08D Konstruksjon & fabrikasjon med faglig ledelse 00TT08C Materialer & sammenføyning med faglig ledelse 00TT08G Hovedprosjekt SUM

18 Det totale antallet arbeidstimer for studentene i deltidsstudiet skal normalt være 1100 timer/år. Arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid. 2.3 Tabell 3: Fordeling av studieaktiviteter i fordypningen sveiseteknikk Studieaktivitet Arbeidsmengde Forelesning/undervisning/laboratoriearbeid 25 % Gruppearbeid /Casestudier /presentasjoner 20 % Selvstudier 50 % Eksamen/prøver inkludert forberedelse 5% Det normale antall arbeidstimer for studenter som følger studiet er ca timer pr år. Av det totale antallet timer utgjør lærerstyrte aktiviteter ca. 490 timer på årsbasis, noe som utgjør rundt 45 % av den totale arbeidsmengde for studentene. Siden studentene i stor grad er i arbeid, vil det være mindre grad av tradisjonell undervisning og en større del av den lærerstyrte aktiviteten knyttet til veiledning av studenter i grupper. Det vil være en variasjon mellom emner i tetthet på arbeidskrav og type veiledning med grunnlag i emnenes innhold. 2.4 Tabell 4: oversikt over emner, fagskolepoeng og vurdering Termin Emne Fagskole poeng Vurdering Termin 1 og Yrkesrettet 10 Karakterskala A-F, 2 Kommunikasjon der A er beste karakter og F er ikke Termin 1 og 2 Termin 1 og 2 Termin 1, 2, og 3 Termin 1, 2, 3 og 4 Termin 3 og 4 Realfaglige redskapsfag bestått 10 Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått LØM 10 Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått Materialkunnskap 10 Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått Prosjekt- og kvalitetsledelse Energiteknikk med faglig ledelse 10 Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått 15 Karakterskala A-F, der A er beste Vurderingsform Mappevurdering Mappevurdering og avsluttende prøve Mappevurdering og eksamen Mappevurdering og avsluttende prøve Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen Mappevurdering og avsluttende prøve Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen Mappevurdering og avsluttende prøve. 17

19 Termin 3 og 4 Termin 3,4 og 5 Termin 5 og 6 Termin 6 Termin 5 Termin 5 og 6 Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon Fabrikasjon & forskrifter Materialers sveisbarhet Konstruksjon & utforming med faglig ledelse Materialer & sammenføyning med karakter og F er ikke bestått 10 Karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått 9 A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått 5 A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått 10 A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått 11 A-F, der A er beste karakter og F er ikke faglig ledelse bestått Hovedprosjekt 10 A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen Mappevurdering og avsluttende prøve Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen Mappevurdering og avsluttende prøve Mappevurdering og avsluttende prøve Mappevurdering og avsluttende prøve Mappevurdering og avsluttende prøve Mappevurdering, presentasjoner og muntlig eksaminering 2.5 Tabell 5: Emner og tema i utdanningen Emnekode Emnenavn Fagskole Temaer poeng 00TT08B Yrkesrettet Kommunikasjon 10 Norsk Engelsk 00TT08A Realfaglig redskapsemne 10 Matematikk Fysikk 00TX00A LØM 10 Organisasjon og ledelse Økonomistyring Markedsføringsledelse 00TT08E Energiteknikk med faglig ledelse 15 Termodynamikk Elektro og automatisering Tilvirkningsteknikk 00TT00M Materialkunnskap 10 Kjemi og miljølære Materiallære 10 Mekanikk Teknisk dokumentasjon 00TT00L Grunnleggende konstruksjon og dokumentasjon 85TT08N Fabrikasjon & forskrifter 9 Konstruksjonsregler, CE sertifisering 18

20 00TT00K Prosjekt og kvalitetsledelse 10 Prosjektledelse HMS og kvalitetsledelse Kvalitetsstyring 85TT08O Materialers sveisbarhet 5 Prosjektering av sveiste konstruksjoner 00TT08D Konstruksjon & fabrikasjon med 10 Konstruksjon & Utforming 00TT08C faglig ledelse Materialer & sammenføyning med faglig ledelse 00TT08G Hovedprosjekt 10 Fabrikasjon og prosedyrer 11 Sveisemetoder & utstyr Materialer og deres sveisbarhet 2.6 Tabell 6: Sammenhengen mellom emner Studiet har en progresjon der emnene står i sammenheng og bygger på hverandre fra redskapskunnskap, breddekunnskap gjennom grunnleggende forståelse, til fordypning innen sveiseteknikk. Utdanningen avsluttes med tverrfaglig hovedprosjekt. Tabellen viser hvordan emnene bygger på hverandre gjennom studiet. Emne- Emnenavn Type emne Status kode 00TT08B Yrkesrettet Kommunikasjon Redskapsemne 00TT08A Realfaglig redskapsemne Redskapsemne 00TX00A LØM LØM tverrfaglig emne 00TT08E Energiteknikk med faglig ledelse Grunnlagsemne 00TT00M Materialkunnskap Grunnlagsemne 00TT00L Grunnleggende Grunnlagsemne konstruksjon og dokumentasjon 85TT08N 00TT00K 85TT08O Fabrikasjon & forskrifter Prosjekt og kvalitetsledelse Materialers sveisbarhet Spesialisering s-emne Bygger på redskapsemnene og LØMemnet Grunnlagsemne Spesialisering s-emne Danner grunnlag for kommunikasjonskunnskap og kompetanse i de andre emnene Danner grunnlag for realfaglig kunnskap og kompetanse i de andre emnene Grunnlag til å gjennomføre emnene: Prosjekt og kvalitetsledelse, Materialers sveisbarhet Fordypningsemnene Bygger på redskapsemnene og LØMemnet Bygger på redskapsemnene Bygger på: Grunnleggende konstruksjon og fabrikasjon Energiteknikk med faglig ledelse LØM og kommunikasjonsemnet skal være bestått før fullføring av dette emnet Emnet støtter de fagspesifikke emnene og bidrar til mer bredde i kunnskap og ferdigheter 19

21 00TT08D 00TT08C Konstruksjon & fabrikasjon med faglig ledelse Materialer & sammenføyning Fordypningsemne Fordypningsemne Grunnlagsemner skal være fullført og bestått før en begynner på det fagspesifikke emnet. Grunnlagsemner skal være fullført og bestått før en begynner det fagspesifikke emnet. med faglig ledelse 00TT08G Hovedprosjekt Tverrfaglig Bygger på emnet Prosjekt og kvalitetsledelse, de fagspesifikke emnenes, spesialiseringsemnene og kommunikasjonsemnet 3 Utdannelse som internasjonal sveisekoordinator (IWT) Fagskolen i Troms har en internasjonal godkjenning (ATB, Approved Training Body) for utdannelse av sveisekoordinatorer på IWT- (International Welding Technologist) nivå. Fagskolen har revisjon på utdannelsen hvert annet år. Denne revisjonen gjennomføres av ANB (Approved National Body) representert ved Norsk Sveiseteknisk Forbund i Norge. Studenter som har fullført og bestått fagskole med fordypning i sveiseteknikk er kvalifisert til å gå opp til den internasjonale eksamen for å kvalifiseres til tittelen IWT. Fire tema innenfor emnene konstruksjon & fabrikasjon og materialer & sammenføyning ivaretar IWT-kravene for å kunne gå opp til IWT-eksamen. Disse utgjør 21 fagskolepoeng. Slik hovedprosjektet er ivaretatt, vil hovedprosjektet også ivareta den delen av prosjektarbeid som er omfattet i kravene til å gå opp til IWT-eksamen. IWT-eksamen er godkjent av ekstern sensor utnevnt av NSF /ANB (Approved National Body). Den har et høyere krav til bestått, der hvert av de fire temaene skal ha bestått med over 60% riktig. Det betyr at en bestått IWT-eksamen vil tilsvare en karakter i øvre halvdel av en C i karakterskalaen fra A-F. For å gå opp til IWT-eksamen må kandidater søke til Norsk sveiseteknisk forbund (NSF) om godkjenning før de melder seg opp til eksamen ved skolen. Godkjenningsbrev fra NSF skal forevises skolen før kandidaten møter til eksamen. Kvalifikasjonsprosessen er frivillig. Grunnlag for å gå opp til eksamen: bestått teknisk fagskoleutdanning (fagskoleingeniør) bestått de to fagspesifikke emnene i sveiseteknikk, gjennomført et godkjent hovedprosjekt, dokumentere minst 60 timer praksis i sveis. deltatt på minst 90% av den samlingsbaserte undervisingstiden knyttet til de to fagspesifikke emnene Bestått IWT-eksamen kvalifiserer til kandidaten til internasjonal sveisekoordinator. Diplom utstedes av Norsk sveiseteknisk forbund. 20

22 4 Studieinnhold fordelt på emner 4.1 Redskapsemner Yrkesrettet kommunikasjon Emnekode: 00TT08B Yrkesrettet Emne: kommunikasjon Poeng: 10 Arbeidsmengde: 270 timer Læringsutbytte Kunnskaper Temaer: Norsk Engelsk har kunnskap om språket som verktøy for god kommunikasjon og kjenner til norsk og engelsk fagterminologi innen sitt fagområde har kunnskap om grammatikk, sjangerforståelse samt språklige, stilistiske og grafiske virkemidler i tekst har kunnskap om relevante dataverktøy som benyttes ved kommunikasjon kjenner til ulike former for prosjektdokumentasjon, avtaler og kontrakter kjenner til ulike metoder for forhandlinger kan reflektere over kulturelle forskjeller i arbeidsliv og samfunn Ferdigheter kan kommunisere på norsk og engelsk, skriftlig og muntlig, både om generelle emner og yrkesrettede er bevisst på kulturelle forskjeller i all kommunikasjon kan bruke relevante kommunikasjonsverktøy og medier i kommunikasjonsprosessen kan sette opp en agenda og skrive referat fra møter kan skrive en god teknisk rapport etter en gjeldende standard kan holde presentasjoner og innlegg i ulike fora kan instruere og veilede andre kan skrive formelle tekster, arbeidsavtaler og kontrakter kan analysere informasjon og anvende denne i ulike sammenhenger Generell kompetanse kan kommunisere på en tydelig og forståelig måte kan utvise etikk og gode holdninger i arbeidslivet kan reflektere over ulike verdier og tenkemåter i samfunnet har kompetanse i effektiv bruk av IKT og korrekt kildebruk kan delta i planlegging, gjennomføring og presentasjoner av et prosjekt. 21

23 Innhold kan representere sin bedrift i møter og befaringer kan lede arbeidet med løpende og avsluttende prosjektdokumentasjon kan lede og gjennomføre møter med tverrfaglig deltagelse på arbeidsplassen kan vurdere eget behov for utvikling av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Norsk og engelsk som kommunikasjonsverktøy, skriftlig og muntlig Betydningen av kommunikasjon i arbeids- og samfunnsliv Kulturnøkler og etikk Grammatikk, språklige og grafiske virkemidler Massemedier Mottakerbevissthet IKT-verktøy i skriftlig og muntlig kommunikasjon Informasjonsinnhenting på norsk og engelsk Kildebruk og referanseteknikk Planlegging, gjennomføring og presentasjon av tverrfaglige prosjekter Muntlig kommunikasjon Studieteknikk Engelsk fagterminologi Tekstskaping Formell skriving Kommunikasjon: Verbal og non-verbal, mediekommunikasjon, språkføring, mål- og mottakeranalyse Skriftlig kommunikasjon: Rapport, argumentasjon, fagskriving, CV og søknad, prosjektarbeid, hovedprosjekt Muntlig kommunikasjon: Møter og forhandlinger, diskusjon, presentasjon, instruksjon og veiledning Arbeidskrav 3 arbeidskrav Undervisningsformer Forelesninger på samlinger Casebaserte oppgaver med presentasjoner 8 Webinarer med gjennomganger av teori der studenten får tilgang til aktuell teori, video, litteratur, m.m. i forkant ("flipped classroom") Felles oppgaveløsninger i plenum (både på samling og nettbasert) med presentasjoner og felles diskusjoner Skriftlig arbeid til innlevering (valgfrie), 4 leksjoner i norsk og 2 leksjoner i engelsk Samskriving og fagfellevurdering Nettbasert veiledning (nettmøter) til grupper og enkeltstudenter 22

24 Vurderingsform Grunnlag for vurdering er innleverte og godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav følges opp med underveisvurdering fra faglærer. Vurderingen tar utgangspunkt i studentens faglige ståsted og gir en veiledning i utvikling av kunnskap og kompetanse i emnet. Hvis det er hensiktsmessig vil studentens innleverte arbeidskrav vurderes med en karakter. Emnet avsluttes med en mappevurdering. Litteraturliste Federl, M. og Hoel, A. (2014) Norsk for fagskolen. 2. utgave. Oslo: NKI forlaget. ISBN Karlsen, Terje (2005) Kommunikasjon: Målstyrt samarbeid og informasjon.. Oslo: Gyldendal forlag. ISBN Ytterdal M.R. (2015) Crossover. 3. utgave. Oslo: NKI forlaget. ISBN: Realfaglig redskapsemne Emnekode: 00TT08A Emne: Realfaglig redskapsemne Matematikk Poeng: 10 Temaer: Fysikk Arbeidsmengde: 270 timer Læringsutbytte Kunnskaper har tilstrekkelig kunnskap i realfag til å utføre nødvendige beregninger, dimensjoneringer, overslag og annen problemløsning med utgangspunkt i relevant praktiske situasjoner og problemstillinger innen fagretningen Ferdigheter mestrer relevante regneoperasjoner, både med symboler og tall, og har evne til å vurdere eget arbeid og resultat anvende digitale verktøy, og publisere resultat i digital form tilpasset fagretningen reflektere og vurdere faglig utøvelse Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i en gruppe ved å anvende realfag i tråd med etiske krav og retningslinjer kananvende realfag til å analysere problemstillinger, og formidle informasjon innenfor rammen av faglige uttrykksformer 23