Kompetanseutvikling rus & vold

Transkript

1 Kompetanseutvikling rus & vold Et samarbeidsprosjekt med fokus på kunnskapsutvikling og implementering av kompetanse i spesialisthelsetjenesten om rus og vold Prosjektledelse ved KORUS Midt og RVTS Midt 1. Bakgrunn og forankring Helsedirektoratet har i tilskuddsbrev til KoRus og RVTS gitt oppdrag om å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på området rus og vold. «KoRus Midt skal i samarbeid med RVTS Midt, koordinere og lede prosjektet i samarbeid med andre relevante instanser. Oppdraget omfatter utvikling og implementering av kunnskapsmoduler på området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig behandling av rus- og voldsproblematikk. Målgruppe for kompetanseutviklingen er i første omgang spesialisthelsetjenesten og på sikt primærhelsetjenesten. Som grunnlag for arbeidet skal litteratur/forskning på integrert behandling innen rus og vold inngå. Brukerkunnskap skal tas inn som del av kunnskapsgrunnlaget. Kompetanseutvikling rus og vold skal sees i sammenheng med arbeidet på fagområdene vold, overgrep og traume i Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Alle KoRus og RVTS skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på området rus og vold.» (Ref. utkast til tilskuddsbrev til regionale kompetansesentre RUS-KORUS 2018) 1

2 I statsbudsjettet for 2017 er det avsatt egne midler (3 millioner) til denne kompetanseutviklingen. Resterende beløp fra 2017 overføres til Det tilskrives nye midler for I det følgende presenteres prosjektplan med fremdriftsplan og milepælsplan. Prosjektplan ble sendt på høring til de 12 kompetansesentrene KoRus og RVTS. Denne er nå revidert i tråd med innspill fra andre kompetansesenter, andre relevante nasjonale kompetansesenter, brukerrepresentanter, erfaringskonsulent og andre relevante fagmiljø. Det ble oppfordret til innspill på organiseringen av prosjektet og beskrivelse av samhandling om oppdraget. Videre ble det vist til tentativ prosjektorganisering, og bedt om innspill på regionsvis representasjon. Målgruppe og målsetning er tydeliggjort og avgrensninger er foretatt. I den tentative prosjektplanen var det ønskelig med en representant fra hvert kompetansesenter inn i egen gruppe; Ressurskontakter. Prosjektledelse har besluttet at denne gruppen avvikles og det vil være opp til leder ved hvert kompetansesenter hvordan de organiserer seg internt i hver region. 1.1 Sentrale styringsdokumenter Opptrappingsplanen mot vold og overgrep påpeker at tjenestetilbudet til voldsutsatte fremstår som fragmentert og lite samordnet. Opptrappingsplanen har samlet tallmateriale som viser at mellom og mennesker utsettes årlig for vold i nære relasjoner i Norge. I UNGVold-undersøkelsen fra 2015 svarer 23 % at de har opplevd minst én form for seksuell krenkelse og 21 % at de har opplevd fysisk vold fra en forelder under oppveksten. Opptrappingsplanen peker på at behovet for samordning av hjelpetjenestene på dette feltet er stort, da de utsatte vanligvis har behov for hjelp fra flere instanser. Opptrappingsplanen for rusfeltet peker på at det fortsatt er en utfordring at rusproblemene behandles først, mens voldsproblemer, voldserfaringer/traumer eller andre psykiske helseproblemer behandles senere, eller at det gis samtidig behandling, men av ulike behandlere eller ved ulike behandlingssteder. Det forekommer også at personer blir avvist fra rusbehandling på grunn av uttalte eller kjente voldsproblemer. Opptrappingsplanen peker 2

3 også på behovet for at spesialisthelsetjenesten har et nært samarbeid med kommunenes helse- og omsorgstjenester og NAV allerede fra oppstart av behandling. Et slikt samarbeid fremheves som en forutsetning for at personer med rusproblemer får et trygt, helhetlig og godt tilbud. Oppdraget er forankret i Opptrappingsplanen for rusfeltet og Opptrappingsplan mot vold og overgrep og vil følges opp med målinger på kunnskapsutvikling i feltet, før og etter implementering. Målgruppe Behandlere, miljøpersonell og andre som jobber med pasienter/brukere med rusog voldsproblematikk. I første omgang rettes fokus mot spesialisthelsetjenesten, og primærhelsetjenesten på sikt. Målsetting Hovedmålsetting vil være å bidra til å styrke kompetansen for ansatte i tjenestene knyttet til rus og vold. Dette innebærer identifisering, utredning, diagnostisering og integrert behandling. For å oppnå målsetting skal kompetansesentrene i samarbeid utvikle og implementere kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste. Følgende punkter vil vektlegges Livsløp (gravide, barn, unge, voksne og eldre) Fokus på både utsatt og utøver av vold Brukerperspektiv Tjenestenes behov for kunnskap og kompetanse Samhandling mellom tjenester og tjenestenivå Avgrensning I første omgang vil kunnskapsmodulene tilpasses PH og TSB innenfor spesialisthelsetjenesten. Deretter vil primærhelsetjenesten være målgruppe for kunnskapsmoduler. På sikt vil evt. andre enheter innenfor spesialisthelsetjeneste (eks. somatisk avdeling) og kommuner tilbys kunnskapsmoduler. 3

4 1.2 Begrepsavklaringer Kunnskapsutvikling, kompetanseutvikling og implementering er sentrale begreper i planen. Vi har valgt å forstå disse begrepene på følgende måte: Kunnskapsutvikling skjer gjennom innhenting, sammenstilling og bearbeidelse av kunnskap som er relevant for et bestemt fagområde. Grunnlaget kan være allerede innhentet kunnskap som videreutvikles og eventuelt settes i nye sammenhenger. Eller det kan være utvikling av ny kunnskap, for eksempel gjennom forskning, systematisert forsøksvirksomhet osv Kompetanseutvikling er mer praksisorientert enn kunnskapsutviklingen. Kompetanse kan særlig forstås som kunnskap oversatt og gjort anvendbar for praksisfeltets utfordringer. Vellykket kompetanseutvikling bidrar til at kunnskap samles, tolkes og oversettes på en slik måte at praksisfeltets behov blir møtt og understøttet; det er derfor praksisfeltets behov som bestemmer hvilken kunnskap som skal utvikles og implementeres. Implementering dreier seg om formidling og anvendelse av en nærmere definert type kunnskap og kompetanse. I noen tilfeller vil implementeringen skje innenfor områder som er forskjellige fra de miljøer der kunnskapen og kompetansen opprinnelig ble utviklet; da innebærer implementeringsarbeidet også at det legges vekt på å motivere mottageren for at den aktuelle kunnskapen eller kompetansen er relevant. I andre tilfeller er behovet for implementering innlysende, da kan det være hovedutfordringen blir av mer pedagogisk karakter. Implementeringen er å anse som gjennomført når det har skjedd endring i praksis som er i samsvar med kunnskapsgrunnlaget for fagområdet. Vold Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som "forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. WHOs voldsdefinisjon omfatter seksuelle og psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt. Kilde: WHO: World report on violence and health (WRVH),

5 Psykisk helse og rus Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. En del klarer å håndtere situasjonen ved egen innsats og med støtte fra familie og nettverk. Andre har behov for hjelp fra helsetjenesten. Kilde: Helsedirektoratethttps://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus Integrert behandling av rus- og voldsproblemer er en foretrukket modell for behandling av denne gruppen. Bennett og Williams(2003) Integrert behandling viser til en behandlingstradisjon som favner alle tiltak og prosesser hvor behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme behandlingsrelasjon eller -sted. Kilde: Helsedirektoratethttp:// Samhandling Brukere og pasienter med voldsproblematikk er en mindre gruppe med behov for særlig tilpassede og samtidige helse- og omsorgstjenester. Det vil være en økt sannsynlighet for samtidige alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Mange faller ut av oppfølging og behandling både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Veilederen «Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten» fra 2014 viser til at kartlegging av voldsrisiko bør foregå i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Etablering av ACT/FACT og/eller ROP-team er også en anbefalt organisering for å møte disse brukerne/pasientene. Rus og vold har en tydelig sammenheng, men må vurderes etter faktorer som farmakologiske effekter av rusmiddelet, individuelle faktorer som personlighet, voldserfaringer og andre kontekstuelle forhold. (Graham et al. 2006). Det vil være et stort voldsreduserende potensial i alkoholreduserende tiltak og behandling av alkoholproblemer. Dette på grunn av den sterke sammenhengen mellom voldsutøvelse og alkohol. Det er ellers en anbefaling fra helsedirektoratet at voldsproblemer hos mennesker med rusmiddelproblemer/avhengighet blir avdekket og kartlagt ved inntak til behandling eller oppstart av andre hjelpetilbud. 5

6 Brukerrepresentanter er valgt av en gruppe brukere (dagsenter, bolig, brukerstyrt senter, gruppe brukere med felles erfaring), eller tilknyttet en brukerorganisasjon og er demokratisk valgt til å representere organisasjonens syn og interesser på system og tjenestenivå. Erfaringskonsulent Ansatt i stillinger innen psykisk helse og rusfeltet med kompetansekrav egen ruserfaring og/eller erfaring med psykiske helseplager som pasient og/eller pårørende. Disse skal ikke erstatte eller overta oppgaver og roller som brukerrepresentanter og de som driver likemannsarbeid har. 1.3 Sentrale prinsipper En helhetlig og koordinert innsats på området rus og vold forutsetter at tiltakene sees i et livsløpsperspektiv. De berørte tilhører alle aldersgrupper. Gravide, barn, unge, voksne og eldre kan erfare problemer med rus og vold på ulike områder gjennom et livsforløp. Det vil være behov for spesialiserte tiltak tilpasset ulike aldersgrupper og livsfaser. Dette understrekes bl.a. i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, hvor det heter: «Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Tiltakene i opptrappingsplanen gjelder derfor alle grupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». De samme utfordringer finner vi også i rusfeltet. Tiltakene i foreliggende plan mot rus og vold må legge avgjørende vekt på at disse problemstillingene omfatter mange. Derfor utgjør dette et folkehelseproblem og må sees i et folkehelseperspektiv. Vi legger til grunn at oppdraget skal realiseres innenfor rammen av et folkehelseperspektiv. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter , vil være sentral i arbeidet for å ivareta dette perspektivet. Gjeldende handlingsplaner og opptrappingsplaner på området rus og vold gir føringer for løsningen av oppdraget. Brukerperspektiv Vi legger til grunn at brukerperspektivet skal spille en sentral rolle, likeledes at undervisningsopplegget primært skal være tilpasset tjenestenes utfordringer og behov. Brukerperspektivet skal sikres med deltakelse i styring-, referanse- og prosjektgruppe. 6

7 Implementeringsprosess En god implementeringsprosess er avhengig av god oversikt over de mest aktuelle utfordringene. Feltet rus og vold er sammensatt, prosjektet vil derfor gjennomføre en spørreundersøkelse blant utvalgte instanser for å kartlegge «hvor skoen trykker». Styringsgruppa skal ta standpunkt til hvem disse instansene skal være. Behandler- og miljøterapiståsted har ulike behov og disse må vektlegges. Spørreundersøkelse piloteres i regionen Midt og Nord før den sendes ut til selekterte organisasjoner, behandlere osv. Innspill: En god og grundig implementering er en vanskelig prosess. Fokus på hvordan en kan høyne statusen på den jobben som gjøres på tjenestestedet, forebygge høy turn - over og motvirke utbrenthet er sentrale elementer. Prosessen må tilføre fagmiljøet økt kompetanse, trygghet, mestring og totalt en bedre arbeidshverdag.* *Jamfør innspill fra KoRus kompetansesenterdager i Stavanger 13. og 14. september 2017 Det skal utarbeides en overordnet implementeringsstrategi/plan (punkt 3.5). Det er ønskelig med innspill fra de andre kompetansesentrene som kan være relevante for utvikling av kunnskapsmoduler innen tema rus/vold. Erfaring fra liknende satsning og fokus på god implementering; Opplæringsprogrammet Tidlig inn har kommunene som sitt primære satsingsområde, men evalueringsrapporten fra IRIS (2016/054) har relevans også for vårt prosjekt. Her heter det: «Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis. Det er flere kommuner som oppgir å ha innført nye rutiner enn det er ansatte som oppgir å ha tatt dem i bruk. Utfordringen i den videre utviklingen av opplæringsprogrammet blir derfor å bidra til at de ansatte og kommunene i større grad klarer å få omsatt kunnskapen og kompetansen til ny praksis». Dette er forhold prosjektet vil vektlegge og det er grunn til å tro at prosjektets ledelsesforankring i de ulike organisasjoner vil være av vesentlig betydning. 7

8 2.0 Organisering av prosjektet Prosjektledelse ved KoRus Midt og RVTS Midt. Prosjektorganisering (se skisse under). Ansvarlig for økonomi, personal, drift og gjennomføring av prosjektet. Styringsgruppe med representanter fra: o Nasjonale og regionale kompetansesentre o Helse Midt-Norge o Brukerrepresentanter Ansettelse av prosjektmedarbeidere, enten på oppdrag eller i stillingsbrøker Vi er etablert en prosjektorganisering med ansatt prosjektleder i hel stilling for prosjektperioden Etablering av en bredt sammensatt styringsgruppe som skal være forum for overordnet drøfting og ide-utvikling. Prosjektleder koordinerer utviklingsarbeidet for kunnskapsmodulene om rus og vold med de øvrige KoRus og RVTS. Gjennom styringsgruppen vil sentrene bli knyttet direkte til utviklingen av kunnskapsmodulene, noe som vil gi større eierskap til prosjektet og også styrke implementeringen. Prosjektet vil innledes med en kunnskapsoppsummering på fagfeltet med spesielt fokus på integrert behandling av rus og vold. Kunnskapsoppsummeringen og tiltenkt spørreundersøkelse(deler av GAP/Quest-back) vil være utgangspunkt for beskrivelse av dagens situasjon, utfordringsbilde og behov for kunnskapsutvikling. Det vil i tillegg utarbeides en liste over anbefalt litteratur. Regionale forskjeller, utfordringer og muligheter vil på denne måten kunne avdekkes. 2.1 Tidshorisont Prosjektleder ansettes i 100 % stilling fra års prosjektperiode ut

9 2.2 Organisasjonskart Styringsgruppe: Trond Ljøkjell KoRus Midt Bente Espeland RVTS Midt Odd Tore Berge KoRus-Vest Stavanger Geir J. Olsen RVTS Vest Gaute Heming Nilsen Helse Midt Lars Lien NK-ROP Gro Lind-Olsen WayBack Tromsø Kjell Sæthre Landsforbundet Mot Stoffmisbruk(LMS) Prosjektgruppe: Prosjektleder Grete Ystgård RVTS Midt Deltakere Knut Hermstad RVTS Midt Lars Ranheim KoRus-Midt Elisabeth Nordmo KoRus-Nord Roger Almvik SIFER/kompetansesentret ved Brøset, St. Olavs Hospital Julie F. Storsve Erfaringskonsulent RVTS Midt Representant fra NAPHA(inn på sikt) Referansegruppe: Caroline Hurlén Paus-Knudsen Barn av rusmisbrukere(bar) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(nkvts) Spesialisthelsetjenesten voksne v/act/dps Spesialisthelsetjenesten barn og unge representert ved BUP Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet(tsb)? Fylkesmannsembetet(FM), MIRA, Folkehelseinstituttet/NAKMI? KRUS ATV, Sinnemestring Brøsetmodellen, PRO senter NK-TSB, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (bufdir)? TryggEst? Krisesenter, SANKS, Vern for eldre- Nasjonal kontakttelefon 9

10 2.3 Mandat ulike grupper Styringsgruppe Formål: Styringsgruppa skal gjennom sin styring bidra til at prosjektet lykkes med sin målsetning. Styringsgruppe skal bidra sammen med prosjektleder til at samhandling mellom alle 12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante bidragsytere etableres. Bidra til at prosjektet lederforankres i de 12 kompetansesentrene og bidra til at forankringen kommer på plass. Arbeidsoppgaver: Ansvarlige som prosjekteiere Ta strategiske veivalg for prosjektet Bidra med invitasjoner til ulike aktører som ønskes inn i referansegruppe Godkjenne prosjektplan Evaluering av prosjektets Milepæler. Ha den nødvendige dialogen med oppdragsgiver/rapportere til oppdragsgiver ved evt. forsinkelser, andre viktige momenter Bistå prosjektleder med nødvendige avklaringer knyttet til evt. hemmere /fremdriftshemmere som vil dukke opp Budsjettansvar ligger også til prosjekteier(styringsgruppa) som rapporterer til oppdragsgiver. Deler av dette delegeres prosjektleder Styringsgruppe møtes 4-6 ganger i året Prosjektgruppe Formål: Prosjektgruppe skal sammen med prosjektleder bidra til at samhandling mellom alle 12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante etableres. 10

11 Arbeidsoppgaver: Bidra til at prosjektet drives fremover i tråd med føringer fra oppdragsgiver (Helsedirektoratet) og milepælplan. Dette innebærer nødvendig forarbeid og beslutninger knyttet til innhold, kvalitet og fremdriftsplan Bidra med fagkompetanse fra eget felt og bistå med å innhente kunnskap fra eget fagfelt Prosjektgruppe er rådgivende organ for styringsgruppe Prosjektgruppe har heldagsmøter en gang i måneden Referansegruppe Formål: Referansegruppen er rådgivende og veiledende organ til prosjektgruppe, uten at de har et direkte ansvar for suksesskriterier. Representanter i referansegruppe er fagpersoner og ulike autoriteter fra fagfeltet, som prosjektet har fokus på. Referansegruppen skal gjennom innspill og høringer sikre at det materialet som produseres er faglig forankret, relevant og i tråd med prosjektets mål. Arbeidsoppgaver: Delta i drøftinger/ bidra med høringsinnspill Referansegruppen representerer brukere av det materialet som produseres 1-2 møter i året Brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter Formål: Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter er viktige for prosjektet og skal stå likestilt med fagkompetanse. Det kan være utfordrende å skulle representere en bred gruppe som brukerrepresentant, og det åpnes for dialog/rådslag med andre brukerrepresentanter innad i brukerorganisasjon. Brukerrepresentant/erfaringskonsulent som representerer inn i de ulike grupper i prosjektet, er ansvarlige for eventuell organisering av den kontakten. 11

12 Arbeidsoppgaver: Bistå inn i de ulike grupper med erfaringsbasert kunnskap Kvalitetssikre at det som produseres er i tråd med praksisfeltets behov Delta på møter i tråd med møteplan. Ta ansvar for å oppnevne vararepresentant hvis forhindret i å møte Prosjektleder Formål: Å lede og koordinere prosjektet på beste måte i tråd med oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidsoppgaver: Ha ansvar for prosjektet Sikre fremdrift i prosjektet. Prosessledelse og koordinering av arbeidet Sikre god involvering og samhandling med alle aktuelle bidragsytere Sikre informasjonsflyt mellom styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe Løpende rapportering til styringsgruppen Ha budsjettansvar Opprettelse av prosjektet med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe i samarbeid med Senterleder RVTS Midt og Avdelingssjef KoRus Prosjektets varighet er tre år fra til under forutsetning av videre finansiering over statsbudsjettet 2.4 Samarbeid Kompetansesentrenes rolle Prosjektplan er sendt på høring fra ledelsen i region midt, til ledere representert ved hvert kompetansesenter. Det er sendt ut invitasjon på ledernivå til de andre aktuelle bidragsytere i prosjektgruppe og styringsgruppe. Disse er nå konstituert. Styringsgruppe vil på sikt ta stilling til representanter i referansegruppe. 12

13 Sentrenes rolle innebærer at hvert kompetansesenter internt avgjør hvordan de jobber med bidrag inn i prosjektet. Hvert kompetansesenter kjenner sin region best med hensyn til utfordringer og styrker. Prosjektledelse ønsker derfor ingen detaljstyring på hvordan oppdraget løses. Det er hensiktsmessig med en kontaktperson fra hvert KoRus og RVTS. Disse kan sammen med andre ansatte ved kompetansesentrene og andre aktuelle samarbeidspartnere, danne regionale arbeidsgrupper, som organiseres internt i hver region etter ønsket form. Kompetansesentrene innen KoRus og RVTS vil kunne bidra med sin faglige kompetanse knyttet til utarbeiding og innhold av kunnskapsmodulene. Kontaktpersoner og kompetansesenter i hver region vil være av stor betydning for å gjennomføre prosjektet. Dette gjelder utvikling av kunnskapsmoduler og påfølgende implementering. Lokal tilhørighet og kjennskap til de ulike helseregionene vil være av stor betydning. Der det allerede er utviklet kompetansetiltak på området rus og vold, vil det være hensiktsmessig å se om det er mulig å innlemme disse i prosjektet. Et eksempel på dette er kompetanseprogrammet AvHoldt Ung. Oppdraget realiseres innenfor sentrenes tildelte budsjettrammer, men med tilførsel av noe ekstra midler til hvert senter fra oppdragets totalramme på 3 millioner kroner. NAPHA vil delta i arbeidet når målgruppen utvides til også å inkludere primærhelsetjenesten. Andre aktuelle samarbeidspartnere I de ulike regionene vil det være fagmiljø, brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner som kan bidra i utvikling og formidling av erfaring og kunnskap til praksisfeltet. Et eksempel på dette er «Prosjekt Høyrisiko» i Trondheim. 3.0 Gjennomføring av prosjektet 3.1 Utvikling og regional implementering i to faser - spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste 13

14 Prosjektet innebærer at de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), i samarbeid med andre relevante instanser, skal utvikle og implementere kunnskapsmoduler om kompetanse på området rus og vold. Utviklingen og implementeringen vil gjennomføres i to faser som tidsmessig vil overlappe hverandre. I fase en utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot spesialisthelsetjenesten. I fase to utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot primærhelsetjenesten, og man vil her bygge videre på det som utvikles og de erfaringer som gjøres i fase en. Fase to innledes parallelt med implementeringen i fase en. Som grunnlag for utvikling og implementering av kunnskapsmoduler skal ny kunnskapsoppsummering, spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende kunnskap på området rus og vold, samt brukererfaring inngå. 3.2 Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering vil bli gjennomført ved NK-ROP i tett samarbeid med NK-TSB og SERAF. Formålet med oppdraget er å utføre en forskningsbasert kunnskapssammenstilling om rus, vold og integrert behandling i løpet av Kunnskapssammenstillingen har som målsetting: Å gi en oversikt over kunnskap og relevante eksisterende tiltak Å gi en oversikt over hva som er gjort av kunnskaputvikling og hvordan det arbeides i tjenestene allerede Hva finnes av tiltak og program allerede som dette arbeidet må koples til/sees i sammenheng med? Å gi en oversikt over hva som hemmer og fremmer implementering av behandlingstiltak Det skal utarbeides en rapport for å besvare disse målsettingene. Rapporten skal framstå som et oppsummerende arbeid om forskningsbasert kunnskap om integrert behandling av vold og 14

15 rusproblematikk i praksis i henhold til ovenstående. Rapporten skal ha et lettfattelig språk som gjør kunnskapen lett overførbar til praksisfeltet. Kunnskapsoppsummeringen vil foreligge senest innen oktober Utforming og gjennomføring av spørreundersøkelse Formålet med spørreundersøkelsen er å få et bilde av dagens praksis og avdekke kunnskapsbehov på området rus og vold. Vi er interessert i praksis og kunnskap knyttet til kartlegging og identifisering, diagnostisering og oppfølging/behandling. I denne sammenhengen vil det inngås avtale med Sentio Research, som vil bistå med utrulling av spørreundersøkelsen i samarbeid med helseforetakene. Målgruppen for spørreundersøkelsen er i første omgang spesialisthelsetjenesten. I neste fase vil spørreundersøkelsen tilpasses og rulles ut til primærhelsetjenesten. Spørreundersøkelsen vil bli sendt ut til et utvalg basert på gitte kriterier. Resultatene vil bidra til å danne grunnlag for utviklingen av kunnskapsmoduler på området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig behandling av rus- og voldsproblematikk På et senere tidspunkt kan undersøkelsen utvikles og tilpasses slik at den kan benyttes i GAP-undersøkelser som et ledd i den lokale implementeringen av kunnskapsmoduler. Undersøkelsen kan også repliseres til bruk i evaluering av prosjektet og/eller den lokale implementeringen I undersøkelsen spør man om respondentenes bakgrunn og tilhørighet, dagens praksis knyttet til kartlegging, diagnostisering, oppfølging og behandling, samt behov for kompetanse og utvikling. Spørsmålene er særskilt sentrert rundt tema spesifikke for området rus og vold, men innbefatter også spørsmål knyttet til mer generelle faktorer som er betydningsfulle i møte med den enkelte pasient/bruker, og sentrale i nasjonale føringer 15

16 3.4 Utvikling av kompetansemoduler Arbeidet med å utarbeide kunnskapsmoduler må fordeles mellom kompetansesentrene. Regionale kompetanse på området vektlegges. Planlegging og valg av kunnskapsmoduler gjøres i fellesskap. Oppstartssamling vil være et arbeidsseminar og vil danne grunnlag for videre planlegging og utvikling av kunnskapsmoduler. Utvikling av kunnskapsmoduler kan skje i samhandling med flere ulike bidragsytere. Utvikling av kunnskapsmoduler skal baseres på ny kunnskapsoppsummering, spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende kunnskap på området rus og vold, samt brukererfaring. Kunnskapsmoduler må utformes ut ifra en felles mal (se forslag til skisse), og på en slik måte at de kan gjennomføres i alle regioner Kunnskapsmoduler kan kombinere ulike undervisningsformer som forelesninger, egenrefleksjon, gruppearbeid og arbeid med konkrete saker fra deltagernes praksishverdag. Omfang kan variere, veksling mellom hel- og halvdagssamlinger, eventuelt nettbaserte opplegg og selvstudie Kunnskapsmoduler består av undervisningsopplegg og evt. materiell. Prosjektets symbol skal benyttes på presentasjoner og annet undervisningsmateriell Kunnskapsmoduler kan kombineres og tilpasses etter lokale behov ved det enkelte tjenestested. Det vil evt. bli laget en grunnpakke bestående av obligatoriske elementer som må gjennomføres i alle tjenestene ved utvikling av kompetanse Forslag til skisse for kunnskapsmoduler 1. Målgruppe: 2. Målsetting: a. Kunnskapsgrunnlag, kunnskapsmål og avdekking av mangler i kunnskapsgrunnlaget b. Teori; anvendelse og mål for kunnskapsmodulen c. Implementeringsmål 16

17 3. Omfang/tidsbruk: a. Forberedelse b. Gjennomføring c. Evaluering og videreutvikling 4. Formidlingsform: a. Undervisning/forelesning, store/ små grupper b. Egenaktivitet /selvstudie/ refleksjon / case-drøfting c. MI som verktøy for motivasjon / evt. andre metoder / kommunikasjonsmodeller, eller annet egnet verktøy. NB: Valg av metode / verktøy: Bruk det som gruppen selv har erfaring med og er komfortabel med d. E-læring e. Undervisning formidling må tilrettelegges for aktuell målgruppe 5. Undervisningsinnhold / pedagogikk: a. Begrepsdefinisjoner b. Kunnskapsstatus, litteratur og aktuell forskning c. Faginnhold i undervisningen d. Case-drøfting, egenaktivitet, refleksjon 6. Implementering: a. Samarbeidsavtale og lederforankring av implementeringsplan b. Samarbeidspartnere, arbeidsdeling og rolleavklaring c. Plan/skisse for oppfølging d. Evt. økonomi og praktiske forhold rundt implementering og videre oppfølging 3.5 Implementering/Implementeringsplan Prosjektgruppa utvikler en overordnet implementeringsstrategi Utvikling av kunnskapsmoduler for spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse 17

18 Implementering av kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjenesten regionalt (Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av undervisningsopplegg, evt evaluering) Utvikling av kunnskapsmoduler for primærhelsetjenesten på bakgrunn av kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse Samme mal som presentert for spesialisthelsetjeneste benyttes. Det vil være av betydning å vektlegge erfaringer fra prosess med å utvikle kunnskapsmoduler til spesialisthelsetjeneste (fase1) ved utvikling av kunnskapsmoduler til primærhelsetjeneste (fase2). Det vil være av betydning å ta hensyn til eventuelle regionale behov for å utvikle kunnskapsmoduler til primærhelsetjenesten. NAPHA vil stille med representant i prosjektgruppe når fase 2 påbegynnes. Implementering av kunnskapsmoduler i primærhelsetjenesten regionalt (Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av undervisningsopplegg, evt evaluering) 4.0 Evaluering Evaluering nasjonalt kan skje gjennom replisering av spørreundersøkelsen som gjøres innledningsvis. Evaluering ved den enkelte enhet kan gjøres gjennom lokale GAPundersøkelser. Resultatet fra GAP-undersøkelser fra flere enheter samlet vil gi et godt utgangspunkt for å evaluere prosjektet. En mer omfattende evaluering bør utføres av ekstern instans. Dette må avklares med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. 18

19 5.0 Fremdriftsplan og milepælsplan 5.1 Forenklet fremdriftsplan: Semester 1. Styringsgruppemøte 2. Prosjektgruppemøter 3. Tentativ prosjektplan utarbeides/sendes på høring 4. Invitasjon til deltakelse med innspill av fagbidrag fra de ulike sentrene 5. Diskutere avtale om bidrag inklusive økonomi 6. Planlegge kartlegging av kunnskapsbehov: Høst 2017 henvendelse til ledere innen TSB(tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengighet) Midt-Norge Info om kommende spørreundersøkelse eventuelt i andre regioner Vurder tilsvarende for utvalgte fagpersoner innen PH(psykisk helsevern) 7. Vurdere oppstartsmøte vedrørende samarbeid og arbeidsdeling mellom kompetansesentrene/bidragsyterne 8. Vurdere kunnskapsgrunnlag 9. Oppfølging av prosjekter og div. prosesser Vår Styringsgruppemøter 2. Prosjektgruppemøter 19

20 3. Prosjektplan ferdigstilles 4. Synliggjøring av prosjekt- bestille logosymbol 5. Spørreundersøkelse ferdigstilles og piloteres, sendes så til styringsgruppe for innspill/godkjenning 6. Kontaktpersoner ved de enkelte sentrene oppnevnes 7. Nyhetsbrev utarbeides 8. Etablere kontakt brukerrepresentanter (utsatt/utøver) Brukerrepresentanter og erfaringskonsulent inviteres inn til Styringsgruppemøte (Gardermoen) 9. Bestilling av spisset kunnskapsgrunnlag leveres 10. Starte produksjon av mal/føringer for grunnmodul/kunnskapsmoduler, inkl. avklare: a. Undervisning, tradisjonell b. E-læring c. Selvstudium d. Annet 1. Styringsgruppemøter 2. Prosjektgruppemøter 3. Oppsummering av samlet kunnskapsgrunnlag fra utført spørreundersøkelse/questback og kunnskapsoppsummering Høst 2018 Vår Oppstartsamling Starte produksjon av kunnskapsmoduler representant(er) fra 12 kompetansesenter, bruker- og erfaringsrepresentasjon og andre relevante bidragsytere 5. Prosjektgruppe: påbegynne plan for implementering 1. Styringsgruppemøter 2. Prosjektgruppemøter 20

21 3. Ferdigstillelse av implementeringsplan 4. Ferdigstillelse av kunnskapsmoduler spesialisthelsetjeneste(fase1) 5. GAP analyse? 6. Styringsgruppemøter 7. Prosjektgruppemøter Høst Implementering av kunnskapsmoduler(spesialisthelsetjeneste) 9. GAP analyse 10. Styringsgruppemøter Vår Prosjektgruppemøter 12. Tilpasse kunnskapsmoduler primærhelsetjeneste(fase2) 13. Styringsgruppemøter Høst Prosjektgruppemøter 15. Implementering av kunnskapsmoduler (primærhelsetjeneste) 16. Evaluering/spørreundersøkelse/GAPanalyse 21

22 5.2 Milepælsplan M1 M2 M3 M4 Regionale kontakter opprettes Styringsgruppe med bruker-representanter konstitueres Gardermoen Kunnskaps-moduler Og strategi for implementering utarbeides Rekruttering og forankring i enheter i spesialisthelsetjenesten (fase1), inkludert lokal GAP-analyse Kunnskapsoppsummering gjennomføres (spørre undersøkelse/ questback og bestilling litteraturgjennomgang) Oppstartssamling: Kunnskapsgrunnlag presenteres Fordele oppgaver kunnskapssammenstilling presenteres kartlegging av integrert behandling - hvilket behov for kompetanseheving innen PH og TSB Valg av kunnskapsmoduler M5 M6 M7 M8 Implementering av kunnskapsmoduler spesialisthelsetjeneste (fase1) Tilpassing og utrulling av spørreundersøkels e for primærhelsetjenesten (fase2) Kunnskapsmoduler og strategi for implementering utarbeides Rekruttering og forankring i aktuelle enheter i primærhelsetjenesten (fase2) M9 Implementering av kunnskapsmoduler Primærhelsetjeneste (fase2) GAP analyse M10 Evaluering GAP analyse Spørreundersøkelse/qu estback 22

23 5.3 Økonomi Utkast til budsjett for 2018 i prosjektet Kompetanseutvikling rus og vold. Restmidler fra 2017 kr. 2, ,- Nytt tilskudd 2018 kr. 3, ,- Samlet beløp for 2018 kr. 5, ,- Type kostnad Budsjett Lønn prosjektleder Kr Kunnskapsoppsummering Kr Tilskudd til utvikling av Kr. 3, kompetansemoduler Reiseutgifter Kr Møtekostnader Kr Erfaringskonsulent (20 % stilling) Kr Estimert arbeidsinnsats Kr prosjektgruppe Møtehonorar for brukerrepresentanter Kr. 1700,- pr dagsmøte(ikke lønnet av organisasjon) Kr Sum Kr. 5,