ÅRSMELDING FOR GRORUDDALSSATSINGEN

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR GRORUDDALSSATSINGEN 2013

2 FORORD INNHOLD Groruddalssatsingen er et bredt 10-årig samarbeid mellom FORORD staten og Oslo kommune om å bedre miljø og levekår i Groruddalen. Satsingen startet i 2007 og varer ut Samarbeidet bygger på en intensjonsavtale fra INNHOLD KART MED TILTAK SOM NEVNES I ÅRSMELDINGEN 4 Groruddalssatsingen har en faglig bredde og dekker et stort MÅL I GRORUDDALSSATSINGEN geografisk område med et folketall på størrelse med Stavanger. Gjennom satsingen bidrar stat og kommune økonomisk for 1 RESULTATER OG RESSURSER å bedre miljø og levekår. Det er laget gang- og sykkelveier, utearealer rustes opp, organisasjonslivet og frivilligheten Tiltak og ressurser 1 styrkes. Innbyggerne er med på å bestemme hvilke tiltak som gjennomføres. Det bygges bydelsparker, og gamle kulturmiljøer settes i stand som nye møteplasser. Folkehelse står sentralt i satsingen, og det legges til rette for at flere kan drive med idrett. Skoler med svake læringsresultater får økte ressurser. 2 ARBEIDET I BYDELENE 12 Bydel Alna En lysende framtid 14 Bydel Bjerke Gratis kjernetid i barnehagene gjør at flere barn kan norsk når Samler kulturlivet 1 de begynner på skolen. Arbeidet med satsingen har gitt staten og Oslo kommune nye erfaringer og kunnskaper knyttet til gjennomføring av områderettede innsatser. Det er satt i gang flere prosesser for å S. S. Bydel Grorud Godt samarbeid sparer tid og penger 22 Bydel Stovner Verden møtes på Haugenstua 2 dokumentere og dele erfaringene og kunnskapen med andre. I tillegg til årsmeldingen er det utarbeidet årsrapporter for 2013 og handlingsprogrammer for 2014 for de fire programområdene i satsingen. S. S. 3 TILTAK PÅ TVERS AV BYDELENE 3 Levekår i Groruddalen 32 Helhetlig byutvikling i Groruddalen 34 Dokumentasjon av metoder i Groruddalssatsingen 3 Oslo, mai 2014 Samarbeidsutvalget for Groruddalen 4 KOMMUNIKASJON 3 VEDLEGG Vedlegg Alle tiltak i perioden Vedlegg Statlige og kommunale tildelinger Vedlegg Redaksjonsutvalget for årsmeldingen 2 13 Samarbeidsutvalget for Groruddalen Vedlegg Organisering av Groruddalssatsingen S. S. FORSIDEFOTO: Svein Gunnar Kjøde BAKSIDEFOTO OG ØVRIGE FOTO DENNE SIDEN: Marianne Gjørv 2 3

3 Vestli Ammerud Romsås GRORUD STOVNER Stovner sentrumsområde BYDEL STOVNER Grefsen Kalbakken BYDEL GRORUD Tonsenhagen VeitvetSletteløkka VEITVET e Sinsen Linderud-ØkernbråtenVollebekk Haugenstua Furuset Høybråten FURUSET BYDEL ALNA BYDEL BJERKE Økern LINDEBERG Lindeberg Alnabru Ellingsrud Tiltak som nevnes i årsmeldingen. Grorudparken med Prestegårdshagen. Bjerkedalen park. Verdensparken med parkouranlegg. Linjeparken (planlagt). Rommesletta skulpturpark. Svarttjern. Veitvet senter, Stikk innomkontoret. Undergang på Ammerud. Gang- og sykkelvei langs Fossumveien. Støyskjerming Kalbakkveien. Støyskjerming Refstadveien. Haugenstua torg og Verdenshuset. Turvei «Alnastien» Gang- sykkel og turveier Bydelsgrense Haugerud Tveita Helsfyr TVEITA Bryn Gamle Oslo KILDE: Groruddalssatsingen 4 5 Ekeberg Manglerud

4 MÅL FOR GRORUDDALSSATSINGEN Langsiktig hovedmål Hovedmålet er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og samlet sett bedre levekår i Groruddalen. Det utvikles et lokalt og inkluderende samarbeid med beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og offentlige institusjoner. Groruddalens identitet og stolthet skal styrkes. MÅL PROGRAMOMRÅDE 3 Bolig-, by- og stedsutvikling i Groruddalen Hovedmål: Målet er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. MÅL PROGRAMOMRÅDE 1 Miljøvennlig transport i Groruddalen Hovedmål: Målet er å styrke miljøvennlig person- og godstransport, oppnå bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprusting, universell utforming og trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del av et miljøvennlig transportsystem for Osloregionen. Delmål: 1. Miljøet og trafikksikkerheten langs veinettet skal bedres. 2. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av dalen, og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres. 3. Gang- og sykkelveinettet skal bli sammenhengende. Tidligere byråd for miljø- og samferdsel Ola Elvestuen, åpner gang- og sykkelvei langs Fossumveien. Foto: Bydel Stovner. Delmål: 1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred lokal deltakelse og innflytelse. Lokal kompetanse og ledelsesressurser skal anvendes og styrkes. 2. Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 3. Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4. Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet. 5. Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Mulighetsstudie for Nedre Rommen. Illustrasjon: Norconsult MÅL PROGRAMOMRÅDE 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø MÅL PROGRAMOMRÅDE 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Parkourlanlegget i Verdensparken på Furuset. Foto: Marianne Gjørv Hovedmål: Målet er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre luftkvalitet. Kulturminner skal vernes og brukes, og dalens historieforståelse skal styrkes. Delmål: 1. Det skal være en kvalitetsheving for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner langs Alna, og mest mulig av elva og sidebekkene skal åpnes fra Marka til fjorden. 2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende på tvers og langs av dalen. Det skal utvikles attraktive møteplasser i tilknytning til grønnstruktur og boligområder. 3. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas aktivt i bruk, blant annet som møtesteder. 4. Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Gratis kjernetid i barnehagen gjør at flere barn lærer norsk før de begynner på skolen. Foto: Inger-Lise Pettersen. Hovedmål: Målet er å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å styrke bydeler og skole også etter at satsingen er over. Delmål: 1. Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å mestre skolestart og følge ordinær undervisning, og foreldres medvirkning skal styrkes. 2. Læringsresultater og gjennomstrømning på skolene i Groruddalen skal bedres til Oslo-gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal videreutvikles. 3. Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes. Den relative økningen skal være høyere enn økningen i Oslo som helhet. 4. Helsetilstanden blant befolkningen i Groruddalen skal bedres. 5. Ungdomstilbudene i Groruddalen skal utvikles som attraktive og inkluderende møteplasser. Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for voksenkontakt. 6. Opprettholde og utvikle et variert og inkluderende kulturog foreningsliv med bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis gode rammer og utviklingsmuligheter. 6 7

5 Kapittel 1 RESULTATER OG RESSURSER Groruddalssatsingen har i fulgt opp strategiene for hvert av de fire programområdene i satsingen. Satsingen rommer tiltak rettet mot hele Groruddalen og hele befolkningen, samtidig som deler av satsingen er rettet mot avgrensede lokalområder og befolkningsgrupper. I har prosjekter i alle de fire programområdene bidratt til å styrke den lokale innsatsen i de områdene det drives egne områdeløft. Det er blitt større oppmerksomhet om samspillet mellom tiltak fra ulike sektorer og hvordan de gjensidig kan underbygge hverandre og ses i sammenheng i et lokalt område. I Programområde 3A, Områdeløft og stedsutvikling, har bydelene avsluttet de fire første områdeløftene. Bydelene har over tid jobbet med å knytte tiltak i områdeløft til bydelens ordinære tjenester for å sikre en videreføring av noen av tiltakene i områdeløftene etter at satsingen er over. Samtidig har bydelene tatt med seg kunnskap og erfaringer fra de første områdeløftene over i de nye områdeløftene. Aktiviteten kjennetegnes av et bredt spekter av sosiale og fysiske prosjekter som alle skal bidra til å styrke ulike kvaliteter i nærområdene. Det er også gitt tilskudd til 40 prosjekter i regi av private aktører som borettslag, velforeninger og lignende gjennom ordningen med bomiljøtilskudd. Lindeberglokalet har blitt en ny møteplass i områdeløft Lindeberg i Bydel Alna. Foto: Marianne Gjørv Veitvetveien i Bydel Bjerke skal få miljøprioritert gjennomkjøring. Foto: Marianne Gjørv Programområde 2, Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, har i 2013 omfattet 35 tiltak. Ni av disse var nye i 2013, mens tolv er videreførte tiltak fra perioden Ti tiltak ble ferdigstilt i løpet av året, og tre ble avviklet. Av de 24 videreførte tiltakene i 2013 planlegges 14 ferdigstilt eller etappevis ferdigstilt i løpet av året. I løpet av 2013 ble Bjerkedalen park, Grorud park, første etappe av Verdensparken med parkouranlegg samt Rommensletta skulpturpark åpnet. Gjennom tiltakene er det lagt vekt på å etablere og forsterke grønnstrukturen på langs og tvers av dalen og tilrettelegge for aktiviteter og opplevelser i tilknytning til både grønnstrukturen og kulturmiljøet. Det er også åpnet flere bekker som tidligere har ligget under bakken. Flere av prosjektene ligger i områdeløftene i Programområde 3. Gjennom bydelenes arbeid kobles Programområde 2 og 3 gjennom samkjøring av planer og delfinansiering av tiltak. I Programområde 1, Miljøvennlig transport i Groruddalen, har det i 2013 vært jobbet med seks prosjekter. Av disse er fire ferdigstilt i løpet av året. Tiltakene har bidratt til støyskjerming, tryggere skolevei og sammenhengende gang- og sykkelveinett. I de to øvrige prosjektene, miljøprioritert gjennomkjøring i Veitvetveien og gateterminal ved Linjeparken på Stovner, har det vært jobbet med planlegging og prosjektering. For den resterende delen av satsingsperioden er alle midlene i programområdet planlagt benyttet for å gjennomføre disse to prosjektene. Av de seks prosjektene er fire lagt til områder der det gjennomføres områdeløft. Prestegårdshagen er et restaurert kulturmiljø og en del av Grorudparken. Foto: Marianne Gjørv I Programområde 3B, Områdeplanlegging og byutvikling, har programgruppen fungert som en viktig arena der kommunale etater, bydeler og de statlige infrastruktureierne møtes for gjensidig informasjonsutveksling og drøftinger om byutviklingsprosjekter og planer som berører Groruddalen. I 2013 er det tatt opp temaer som blant annet Kommuneplan 2013, regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, lokal områdeutvikling i tilknytning til områdeløftene, muligheter og planer for nye transformasjonsområder, OL 2022, Nasjonal transportplan og store infrastrukturprosjekter. Det er laget et planforslag for klimaeffektiv byutvikling på Furuset. Foto: Marianne Gjørv Foto: Tore Fjell I Programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering, er det i 2013 gjennomført åtte hovedprosjekter. I og med at flere prosjekter gjennomføres i fire bydeler parallelt, rapporteres det på i alt 23 prosjekter, hvorav 20 i regi av bydelene og tre i regi av Utdanningsetaten. Alle prosjektene er videreført fra tidligere år og vil også videreføres i Prosjektene dekker programområdets delmål knyttet til felt som barnehage, skole, sysselsetting, folkehelse og frivillig aktivitet. Både i bydeler og på skoler brukes prosjektene i Groruddalssatsingen strategisk som en mulighet til å utvikle nye måter å jobbe på. På denne måten vil prosjektene kunne gi langsiktige virkninger ved at de bidrar til å forbedre den ordinære virksomheten i bydelene og på skolene. Statlige og kommunale midler til Groruddalssatsingen utgjorde i 2013 om lag 177 mill. kr. Sammen med overførte midler og annen finansiering 1 ga dette et samlet totalbudsjett på 305 mill. kr. Ved utgangen av året var det regnskapsført 213 mill. kr., hvilket utgjør nesten 70 prosent av totalbudsjettet. Forbruket lå dermed på samme nivå som i mill. kr. overføres til 2014, hvilket er en reduksjon i overførte midler på ca. ti prosent sammenlignet med året før. En del av det overførte beløpet er bundet opp i avtaler, men ikke fakturert pr Mange av tiltakene vil avsluttes og faktureres i løpet av Det har vært arbeidet med til sammen 157 tiltak innenfor de fire programområdene i Av disse ble 78 ferdigstilt. 8 9

6 Tiltak og ressurser Programområde 1 Programområde 2 Programområde 3 Programområde 4 Antall rapporterte tiltak i perioden Antall rapporterte tiltak i ,5 % 13,0 % 8,2 % TOTALT 307 TILTAK 29,3% TOTALT 157 TILTAK Tilskudd av ekstraordinære midler fra stat og kommune i perioden Tilskudd av ekstraordinære midler fra stat og kommune i ,4 % 7,0 % TOTALT 1,1 MILLIARD 28,8 % 22,8 % TOTALT 177 MILLIONER 10,0 45,5 46,0 75,9 Dette bildet fra blomstermarkedet på Grorud fikk en andreplass i Groruddalen fotomaraton. Foto: Frederik Tellerup

7 Kapittel 2 ARBEIDET I BYDELENE Bra oppmøte på åpningen av Bjerkedalen park. Foto: Marianne Gjørv

8 BYDEL ALNA En lysende framtid Lysprosjektet «Verdens beste sted» i Områdeløft Lindeberg. Foto: Marianne Gjørv Etter sju år med områdeløft på Furuset et det yrende liv i Verdensparken og god stemning i borettslagene. Erfaringene fra Furuset tas med til områdeløftet på Lindeberg. TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN Parkour i Verdensparken på Furuset. Foto: Marianne Gjørv Det har vært viktig for områdeløftet på Furuset å gjennomføre fysiske prosjekter og sette i gang tiltak som skaper aktivitet. Det har vi klart i Verdensparken, sier Hanne Marie Sønstegaard, programleder for Områdeløft Furuset. Verdensparken er en av fire større bydelsparker som etableres i Groruddalssatsingen. Storfamilier griller på de permanente grillplassene, parkourutøvere trener i det knallgule anlegget og barn fra skolene og barnehagene i nærmiljøet leker i parken som åpnet i mai Bekkeåpning og frukttrær Det yrende folkelivet i Verdensparken er Hanne Marie Sønstegaard Foto: Jean Lorentsen ikke kommet til ved en tilfeldighet. Parken er utformet gjennom medvirkning fra beboerne som skal bruke parken. Vi lyttet til innbyggernes visjoner og behov, og tok dem videre til landskapsarkitektene, sier Sønstegaard. Det resulterte blant annet i Norges første parkouranlegg og en park med spiselige urter, bær og frukter. Parkour er en urban sport hvor det handler om å komme seg raskest mulig fra ett punkt til et annet ved å hoppe, klatre og rulle over hindringer. Vi hadde aldri fått et parkouranlegg uten medvirkning fra ungdommer på Furuset. Spør folk hva de vil ha. Du må ikke lage en skatepark kun fordi du tror det er interesse for skating. Like bortenfor anlegget og midt i Furusets grønne lunge renner Kurlandsbekken. Det var viktig for oss å åpne bekken. Mange i lokalbefolkningen har ikke noe nært forhold til vann. Enkelte opplever vann som skremmende. Her kan de tilnærme seg bekken på en trygg måte. Vann gir også gode opplevelser for mange og skaper liv i folks nærmiljø. Blokk møter villa Et annet stort tiltak som Sønstegaard og kollegene har gjennomført, er Borettslagsprosjektet. Like etter oppstarten i 2007 fant de ut at elleve borettslag hadde felles utfordringer. Det var lav deltakelse i fellesaktiviteter og en del konflikter. I tillegg hadde beboerne liten kontakt seg imellom. Styrene var sammensatt av godt voksne med etnisk norsk bakgrunn, mens de fleste beboerne hadde opprinnelse i andre kulturer. Det førte til mange misforståelser, sier programlederen. Groruddalssatsingen samlet alle styrene. Sammen jobbet de frem kartlegginger, strakstiltak og skjøtselsplaner for området. Etter hvert ble oppgang for oppgang invitert til «Bo sammen-kurs» for å få folk til å bli bedre kjent med sine naboer, øke eierforholdet til borettslaget og styrke følelsen av tilhørighet i lokalmiljøet. Vi ringte på hundrevis av dører, fikk folk med, brukte rollelek og snakket oss gjennom problemene. Kurset har gitt resultater. Nå kjenner beboerne hverandre bedre. Flere bidrar i styrene og på dugnad. Mindre forsøpling vitner om at beboerne har mer eierskap til området. Konfliktnivået er nå veldig lavt i borettslagene. Det er dannet et storvel bestående av beboerne både fra eneboligene på Gamle Furuset og fra blokkene. Beboerne i området har forstått at de står sterkere sammen. Hanne Marie Sønstegaard bruker ikke nødvendigvis begrepet integrering, men snakker heller om delaktighet og å skape attraktive møtesteder som alle bruker. Det bor mennesker med røtter i 140 nasjoner på Furuset. Vi ønsker at de som bor her skal få en bedre hverdag og like muligheter. Viktig med gode analyser Områdeløft Furuset ble avsluttet i Arbeidet har gitt mange positive resultater, men Sønstegaard ser også at noe kunne vært gjort bedre. I starten ble det ikke gjennomført en god nok stedsanalyse for å kartlegge levekårsproblemer, fysiske utfordringer og infrastruktur. Det lærte vi av. Fra januar 2014 har Groruddalssatsingen i Bydel Alna hovedfokus på Lindeberg. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har levert en forstudie for Lindeberg som avdekker levekårsutfordringene, sier Sønstegaard og gir ordet videre til Lone Singstad Pålshaugen, programleder for Områdeløft Lindeberg. Lærer av erfaringene på Furuset NIBR-studien avdekket at Lindeberglia, boområdet ved E6 vis-à-vis Ikea, har mange levekårsutfordringer. Omtrent 40 prosent står utenfor arbeidslivet, de bor trangt og fellesarealene trenger opprusting. Vi startet områdeløftet med å arrangere en stor og åpen medvirkningsprosess. Vi arrangerte gatefest, åpne møter, workshop med barn og banket på 280 dører for å få best mulig kontakt med innbyggerne og kartlegge deres behov, sier programlederen. Erfaringen fra Furuset er at innbyggerne forventer raske, synlige resultater. På Lindeberg ønsket folk belysning langs gangveiene ved Jerikobakken. Da det viste seg at det ville ta tid å få på plass permanent belysning, arrangerte områdeløftet et midlertidig lysprosjekt. Sjetteklassingene på skolene på Lindeberg tegnet «verdens beste sted». Ved hjelp av lysinstallasjoner ble stedene som elevene hadde tegnet, vist i snøen. Det vakte begeistring og oppsikt, og mange gikk kveldstur for å se bildene i snøen langs gangveiene mellom Jerikobakken og Lindeberg senter. Høsten 2013 var den permanente belysningen langs gangveien på plass. Befolkningen i Lindeberglia ønsket seg også et nytt avfallsanlegg. Dette er i dag på plass. Det er viktig å sette synlige spor, men også å gå i tospann med lokalbefolkningen for at de skal få erfaring og kunnskap til å realisere ønsker og behov etter at satsingen er ferdig. For at arbeidet skal bli bærekraftig må vi samarbeide med lokale ildsjeler og organisasjoner, sier Singstad Pålshaugen. Lone Singstad Pålshaugen Foto: Jean Lorentsen 14 15

9 Utvalgte resultater i Bydel Alna i 2013 Verdensparken er én av fire større bydelsparker i Groruddalssatsingen. Den inneholder landets første parkouranlegg, sju forskjellige møteplasser og aktivitetsplasser for barn. Du finner frukttrær, bærbusker og grillplasser med urtebed i parken. To faser gjenstår, et kunstprosjekt og et lekelandskap. Hvor: I Gransdalen på Furuset. Ta T-bane 1 eller 2 til Furuset senter. Når: Åpnet i mai Programområde: 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø. Framtidens bibliotek har som mål å være en møteplass for opplevelse, kreativitet og læring. I tillegg kan biblioteket, sammen med bydelens «lavterskeltilbud», videreutvikles til en felles arena for sambruk og samarbeid mellom ulike aktører. Framtidens bibliotek kan bli et lokalt kulturhus for alle som bor langs T-banelinje 1 og 2, til sammen mennesker. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Lindeberglokalet åpnet i januar 2014 og er Groruddalssatsingens nærmiljøsenter på Lindeberg. I tillegg til at de som jobber med Områdeløft Lindeberg har kontorer i lokalet, lånes det ut gratis til frivillige som arrangerer aktiviteter der. Målet med Lindeberglokalet er at det skal fylles med aktivitet både om dagen og kvelden. Groruddalssatsingen ønsker å utvikle lokalet i samarbeid med lokalbefolkningen. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Sykling og cricket for økt folkehelse. For første gang er det i Bydel Alna arrangert sykkelkurs for kvinner, i samarbeid med Syklistenes Landsforening. Kurset ble en suksess, og det er nå ventelister for nye kurs. Videre er det lagd en cricketpitch på Haugerud, i samarbeid med folkehelseprosjektet i bydelen. Mange i Groruddalen er opptatt av cricket, og i Bydel Alna er det et eget cricketlag for jenter (Falken). Programområde: 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Alle foto: Marianne Gjørv 16 17

10 BYDEL BJERKE Samler kulturlivet Bjerkedalen park. Foto: Marianne Gjørv Et kultur- og nærmiljøsenter på Veitvet blir et av de største resultatene i områdeløftet på Veitvet og Sletteløkka. Senteret sikrer at det fargerike kultur- og organisasjonsmiljøet som er bygget opp gjennom områdeløftet, lever videre. Stikk-innom-kontoret på Veitvet senter. Foto: Marianne Gjørv TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN Groruddalssatsingen har hatt gode resultater på Veitvet og Sletteløkka. Da områdeløftet startet i 2007, var området preget av stor gjennomtrekk av beboere og få som engasjerte seg i lokalmiljøet. Takket være områdeløftet, som ble avsluttet i 2013, er det i dag mange ivrige mennesker som tar egne initiativ for å bedre sitt lokalmiljø. Jeg er stolt over at beboerne nå tar ansvar, påvirker politikerne og får ting til å skje helt uavhengig av oss, sier Lars Eivind Bjørnstad, programleder for områdeløft Veitvet og Sletteløkka. Finansiering er sikret En stedsanalyse bestilt av områdeløftet viste at befolkningen ønsket å skape nytt liv i Veitvet senter igjen, slik det en gang var. Det har vi fått til, sier Bjørnstad. I juni 2013 fikk Bydel Bjerke et positivt vedtak i byrådet i Oslo kommune om å inngå en 20 års leieavtale for et kultur- og nærmiljøsenter på Veitvet senter. Det vedtaket var et gjennombrudd, sier programlederen. Groruddalssatsingen har jobbet med å sikre en langsiktig finansiering av senteret. I senteret vil flere av bydelens tjenester samlokaliseres. Det skal lages øvingslokaler og møteplasser for lokalbefolkningen. Bydelen har også inngått avtaler med Den Norske Opera & Ballett og Nasjonalmuseet for å høyne og profesjonalisere det kunstneriske nivået på tilbudene i kultur- og nærmiljøsenteret. Rockeverksted og kafé med utsikt En kartlegging i 2009 viste at det eksisterte kulturgrupper på Veitvet som vi ikke kjente til, deriblant mange dansegrupper. Gruppene hadde lite kontakt med hverandre og manglet øvingslokaler, sier Bjørnstad. Vi spurte gruppene om hva de hadde behov for. Svaret var øvingslokaler, og det har vi nå sørget for at de får, sier han. Bjørnstad viser arkitekttegningene av det kommende kultur- og nærmiljøsenteret, som skal romme alt fra rockeverksted og systue til frisør og en stor kafé med takterrasse og utsikt. På dagtid vil bydelens tilbud som jobbsenter, pedagogisk fagsenter og frisklivssentralen være åpne. På kvelden kan ulike kulturgrupper bruke lokalene. Kafeen blir en møteplass for mennesker i alle aldre og med bakgrunn i ulike kulturer. Det populære beboerkontoret «Stikk innom», som har fungert som Groruddalssatsingens prosjektkontor, videreføres som frivilligsentral, finansiert over bydelens ordinære budsjetter. Kontoret vil dermed fortsette å være en lavterskel møteplass og en av grunnpilarene i bydelens dialog med beboerne. Friluftsliv og integrering Områdeløft Linderud, Økernbråten og Vollebekk startet i 2011 og er Bydel Bjerkes nye områdeløft. Programleder for dette områdeløftet, Øystein Bettum, tar med seg viktig lærdom fra det tidligere områdeløftet på Veitvet og Sletteløkka. For å få en god dialog med beboerne har vi lært at det er viktig å være til stede der folk møtes, blant annet på arrangementer i bydelene, som for eksempel de årlige ungdomskonferansene. Et av målene i Groruddalssatsingen er å få folk i fysisk aktivitet. I Bydel Bjerke er Bjerkedalen park et viktig tiltak for å få til dette. Parken åpnet i oktober 2013 og er en av fire større bydelsparker i Groruddalssatsingen. I den nyåpnede Hovinbekken, som renner gjennom parken, kan man finne ørret. I parken finnes det ellers ballbaner, skøytebane, sitteplasser, gangveier og en badedam stauder gir farge til omgivelsene. Beboerne er utelukkende positive. Det har vært et yrende liv i parken fra første stund, sier Bettum. For Bettum har det vært avgjørende å gjøre parken så tilgjengelig som mulig. Fra Veitvet planlegges det en grønn forbindelseslinje mellom Veitvetparken og Bjerkedalen park. Prosjektet har fått navnet «Grønn åre». Langs grøntdraget skal det etableres ulike aktivitetspunkter. Det første aktivitetspunktet er ferdig finansiert og prosjektert. Innspill fra befolkningen og ungdomskonferansen i 2011 har vært viktig i arbeidet. Etter folks ønsker blir det utendørs treningsapparater og en idrettslekeplass for barn. Vi har allerede montert en midlertidig skaterampe. Den er populær, sier Bettum. Bjerkedalen park og «Grønn åre» er en del av et sju åtte kilometer langt grøntdrag kalt «Bjerkesirkelen», der turveier knytter parkene i bydelen til Lillomarka. Marka og parkene er gratis å bruke, og bra for folkehelsa. Å legge til rette for friluftsliv kan også bidra til integrering. I 2013 arbeidet vi for at beboere med innvandrerbakgrunn skulle oppdage Øystein Bettum og Lars Eivind Bjørnstad. Foto: Jean Lorentsen. friluftssenteret på Øvre Isdam, ved inngangen til Lillomarka. Groruddalssatsingen har lykkes. Også innvandrerorganisasjoner bruker nå Øvre Isdam, og flere familier med innvandrerbakgrunn sitter rundt bålene og griller

11 Utvalgte resultater i Bydel Bjerke i 2013 Bjerkedalen park er en av fire store bydelsparker i regi av Groruddalssatsingen. Langs Hovinbekken, som er åpnet gjennom parken, er det plantet stauder. I parken finnes det ellers ballbaner, skøytebane, sitteplasser, gangveier og en badedam. Hvor: I Refstadsvingen, ved Brobekk. Ta T-banelinje 5 til Vollebekk eller bussen til Refstadsvingen, ikke langt fra Bjerke travbane. Når: Åpnet oktober Programområde: 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø. Smart start med bedre kosthold og trening. I Bydel Bjerke er det innført nye rutiner for å følge opp gravide og barselkvinners blodsukkerverdier. Kvinnene får i tillegg veiledning i kosthold og tilbud om trening, som de også kan ta med babyen på. I 2013 hadde 20 prosent av kvinnene som fikk målt blodsukker, svangerskapsdiabetes. Etter veiledning måtte bare én av 40 ta medisiner for å stabilisere blodsukkeret. Bydel Bjerke drev i 2013 også et prosjekt for overvektige barn og deres familier. Programområde: 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. «Bok på Veitvet» er et bokutlån på Veitvet senter opprettet av beboerne i mangel av et lokalt bibliotek. Folk kan velge blant bøker, som lånes ut gratis. Utlån registreres ikke, men er basert på tillit. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. «Bok på Veitvet». Foto: Marianne Gjørv 20 Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen satt ut ørret i Hovinbekken ved åpningen av Bjerkedalen park. Begge foto: Marianne Gjørv Foto: Tore Fjeld

12 BYDEL GRORUD Godt samarbeid sparer tid og penger Svarttjern på Romsås. Foto: Marianne Gjørv Da Grorudparken sto ferdig i september, kunne Bydel Grorud og flere av Oslo kommunes etater se tilbake på et fruktbart samarbeid som kan bli modell for fremtidige prosjekter. TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN Grorudparken. Foto: Marianne Gjørv Det var ikke tilfeldig at den offisielle åpningen av Grorudparken ble lagt til samme dag som den årlige lysvandringen langs Alnaelva. Det var viktig for Groruddalssatsingen å vise at området, som før var gjengrodd og manglet belysning, fremstår som et trygt og attraktivt turområde med opplyste stier og møteplasser. Men det er ikke bare det endelige resultatet som er imponerende. Bydelens erfaringer fra arbeidet med Grorudparken og Svarttjern kan bli viktige for Oslo kommune og samarbeidspartnerne når fremtidige prosjekter settes i gang. Svarttjern er en badedam på Romsås som ligger innimellom blokkbebyggelsen, ved inngangen til Lillomarka. I arbeidet med opprusting av Svarttjern lærte vi at det var viktig å få på plass skriftlige avtaler mellom initiativtager og ansvarlig forvalter, sier Ole-Jørgen Pettersen, programleder i områdeløftet på Romsås. Fra 2007 til 2009 arbeidet han med Svarttjern, som i dag er en populær badedam. På tvers av generasjoner og kulturer møtes folk for å grille og slappe av ved sandstranden. Det arrangeres også svømmekurs i dammen. Billigere gjennomføring Basert på erfaringene fra Svarttjern fikk Groruddalssatsingen tidlig på plass en styringsgruppe for Grorudparken. Representantene fra Byantikvaren, Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Bydel Grorud fikk fullmakter og beslutningsmyndighet. Partene diskuterte utfordringer og forpliktet seg til samarbeid. Det førte til at planleggingen og gjennomføringen av parken gikk som smurt, og vi ser nå at vi nyter godt av denne styringsgruppen også inn i vårt arbeid i områdeløftet på Ammerud, sier Cecilie Kjølnes Skar. Hun er programleder for områdeløftet på Ammerud som startet opp i Godt forpliktende samarbeid gjennom hele arbeidsfasen betyr billigere og raskere resultater. Programlederen mener dette er viktig lærdom som Oslo kommune må ta med videre. Når andre skal i gang med store, kommunale prosjekter er det viktig at de involverte etatene prioriterer personer med nøkkelkompetanse i en forpliktende styringsgruppe. Denne samarbeidsformen gjør også arbeidet med anskaffelser mindre ressurskrevende, sier Skar. I forbindelse med Grorudparken inngikk Oslo kommune avtaler med flere entreprenører. Når en ny strekning langs Alnaelva nå skal oppgraderes, i samarbeid med Områdeløft Ammerud, kan bydelen bruke de samme avtalene. Tid spart er penger tjent. Ressursene kan brukes på dem som trenger det mest, i denne sammenheng lokalbefolkningen som ønsker seg møteplasser i nærmiljøet. Sunne og trygge beboere En omdømme- og levekårsundersøkelse fra 2013 viser at befolkningen i småhusbebyggelsen på Grorud i større grad bruker Lillomarka til rekreasjon, og at beboerne i blokkene på Ammerud oftere bruker områder i nærheten av der de bor. For å tilrettelegge for økt bruk av Grorudparken vil områdeløftet på Ammerud lage et sammenhengende og opplyst gang- og sykkelveinett fra blokkbebyggelsen til parken. Vi ønsker at folk i Bydel Grorud skal bruke nærmiljøet og være fysisk aktive, sier Skar, som understreker at folkehelse er viktig i arbeidet med områdeløftet. Målet er også at folk kan ta på skiene ved Grorud T-banestasjon og gå på ski langs Alnaelva til Lillomarka. Å skape en følelse av trygghet er også viktig. I undersøkelsen kom det fram at én av fire føler seg nokså utrygge. Denne frykten er ubegrunnet. Ifølge kriminalstatistikken er det trygt på Ammerud. Et tiltak i arbeidet for økt trygghet er «Katedralen», som ligger langs den belyste turstien i Grorudparken. Katedralen er en halvmåneformet brohvelving der Trondheimsveien krysser Alnaelva. På den ene siden av hvelvingen har Groruddalssatsingen anlagt et amfi, og på den andre siden er det satt opp en enkel scene. De store betongveggene kan brukes som kinolerret. Jeg tror Katedralen vil bli en meget spennende møteplass som kan benyttes til konserter og filmvisninger, sier Skar. Bedre nærmiljø med vann i parken Rett ved Katedralen ligger Groruddammen. Den ble i 2013 renset for forurenset masse, som ble lagt på land ved siden av Katedralen. Spesielle planter skal suge til seg forurensningen. Plantene, som er inngjerdet, skal etter hvert fjernes og behandles som spesialavfall. Resultatet blir giftfri jord og bedre vannkvalitet. Etter at deler av Alnaelva nå er åpnet, renner elva som en blå åre gjennom store deler av Bydel Grorud. Man kan følge elva langs et nett av turveier. Naturvernere og fagfolk fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har jobbet side om side for å hente fram elva. Arbeidet er viktig av flere grunner. Sollys og luft renser vannet. Alnaelva fungerer som flomdemper og gir bedre levekår til planter, fugler og fisk. Å åpne Alna har en estetisk kvalitet også. Vi mennesker trives med vann, og barna elsker å leke i vannkanten, sier Ole-Jørgen Pettersen. Han er fornøyd med resultatene. Gjennom prosjektene i regi av Groruddalssatsingen søker vi å heve levekårene i bydelen. Vi har bidratt til at folk opplever verdien av å være i et sosialt fellesskap og at de tar ansvar for nærmiljøet sitt. Samhold gir sosial trygghet og bedre livskvalitet, avslutter han. Ole-Jørgen Pettersen Foto: Jean Lorentsen Cecilie Kjølnes Skar Foto: Jean Lorentsen 22 23

13 Utvalgte resultater i Bydel Grorud i 2013 Grorudparken er en av fire store bydelsparker i Groruddalssatsingen. Den kan måle seg med Frognerparken i omfang. Gjennom parken renner Alnaelva, som kan følges på en opplyst turvei forbi Leirfossen og ulike kulturminner. I 2013 er badedammen der Alnaelva renner under Trondheimsveien rustet opp. Fra dammen er det fjernet forurenset masse for å bedre vannkvaliteten. Ved siden av er det bygd et amfi for konserter og andre arrangementer. Hvor: Start ved Grorud T-banestasjon (linje 5), eller ved Grorud idrettsplass i Grorudveien og følg stien gjennom parken ned til Hølaløkka. Når: Åpnet i september Programområde: 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø. Studenter lager møteplass av undergang. Studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo foreslår i en forstudie å gjøre om en nedtagget og mørk undergang ved Ammerud til en opplyst ferdselsåre. I undergangen er det planlagt klatrevegg og Norges lengste «monkey bar», en form for liggende stige i taket, der man bærer seg etter hendene. Det skal være mulig å bevege seg fram og tilbake gjennom hele undergangen uten å være nær bakken. Undergangen kan bli en ny møteplass som kan gi økt trygghetsfølelse, bidra til fysisk aktivitet og få flere til å bruke turveien mellom Grorudparken og Lillomarka. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Kveldsravner er et grasrotprosjekt som startet etter at to store borettslag på Ammerud kontaktet bydelen. De hadde utfordringer med barn og unge som skapte uro ute om kveldene. Resultatet ble en ordning der kveldsravner følger barn og unge hjem fra Ammerud aktivitetssenter om kvelden. Kveldsravnene består av voksne i borettslagene og ungdom som har gjennomført et konflikthåndteringskurs. Dette er et bidrag til å dempe konfliktnivået. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Øverst: Undergangen er i dag mørk og føles utrygg. Foto: Marianne Gjørv. Under: Slik ser arkitektstudentene for seg den nye undergangen. Illustrasjon: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Sunn mat og aktive barn i barnehagen. Barn og unge er i 2013 blitt en tydelig målgruppe for folkehelsearbeidet i alle bydelene. I Bydel Grorud har det ført til sunnere mat i barnehagene og en økning i antall aktive barn. Programområde: 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. PUSH for økt sysselsetting. PUSH er et sysselsettingsprosjekt for ungdom, med midler fra Styrket levekårssatsing. 18 unge mellom 16 og 25 år deltok i prosjektet ved utgangen av I løpet av 2013 gikk 14 unge ut i jobb. Programområde: 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Fotos: Mariannne Gjørv 24 25

14 BYDEL STOVNER Verden møtes på Haugenstua Verdenshuset er et populært flerbrukshus på Haugenstua med besøkende i året. Foto: Marianne Gjørv Gjennom et områdeløft på Haugenstua har Groruddalssatsingen etablert Verdenshuset Haugenstua, gjennomført prosjekter og bidratt til investeringer på om lag millioner. Nå skal erfaringene brukes i et områdeløft på Stovner. Treningslokaler i Verdenshuset. Foto: Marianne Gjørv TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN Da Groruddalssatsingen startet arbeidet med Områdeløft Haugenstua i 2007, fant de ut at folk trivdes godt, men at de savnet møtesteder. Videre var de misfornøyde med forfallet rundt Haugenstua senter, og særlig det slitte torgområdet ved togstasjonen. I januar 2014 arrangerte vi åpningsfest for det nyrestaurerte torget. Vi har gjort det vi har lovet, og det feiret vi, sier Signe Høeg, programleder for områdeløftene i Bydel Stovner. I tilknytning til torget står det nyoppussete Verdenshuset, som er blitt et allsidig flerbrukshus. Høsten 2013 ble den enorme lampa i «Storstua» på Haugenstua offisielt registrert som verdens høyeste utendørs stålampe av Guinness World Records. Bydelen fikk også en skulpturpark på Rommensletta. Verdenshuset Haugenstua Verdenshusets besøkstall tilsvarer i året. Det er aktiviteter for hele befolkningen fra fem til 90 år. Huset er åpent både om dagen og på kvelden, alle dager i uka, sier Høeg. Verdenshuset er en viktig møteplass og skal være motoren i det videre arbeidet med å styrke lokalsamfunnet på Haugenstua. Kommunen driver huset som rommer tilbud i regi av bydelen, blant annet Frisklivs- og mestringssenteret og norskundervisning. 20 ulike organisasjoner tilbyr også åpne aktiviteter på huset. Befolkningen kan blant annet lære tamilsk dans eller få undervisning i Koranen i foajeen. Besøkende ønskes velkommen av bydelens servicepunkt og en nyåpnet kafé i etasjen ut mot torget. Verdenshuset bidrar til integrering i praksis, sier Høeg. Befolkningen er flerkulturell, og flere innvandrerorganisasjoner bruker lokalene. Bygningen er tilrettelagt for samhandling, med vindusflater mellom rommene. Å bygge broer mellom mennesker med ulik bakgrunn er en av grunnpilarene i Groruddalssatsingen. Programlederen trekker fram parsellhagene som et annet vellykket flerkulturelt mobiliseringsprosjekt. Det er et stort engasjement fra mange ulike brukere, også mennesker som er utenfor arbeidslivet. Nærmere 100 familier i nærmiljøet dyrker grønnsaker og møtes i parsellhagene. Språk er viktig Ifølge en undersøkelse gjennomført av bydelen i forbindelse med det nye områdeløftet på Stovner, mener befolkningen at området har et ufortjent dårlig rykte, at mange innbyggere snakker dårlig norsk og at uteområdene trenger oppgradering. Signe Høeg og kollegene i Groruddalssatsingen har allerede satt i gang en språksatsing innad i kommunen. Det er over 1000 ansatte i bydelen, mange i barnehager og hjemmetjenesten. Målet er at de skal ha gode språkferdigheter i norsk, sier Høeg. Prosjektet videreføres av bydelens driftsorganisasjon. I 2014 skal Groruddalssatsingen utvide språkinnsatsen til å omfatte flere beboere. Vi vil ta i bruk barnehagen som en språkarena ikke bare for barna, men også for foreldrene, sier Høeg. Å endre Stovners rykte er et langsiktig arbeid som må bygge på områdets faktiske kvaliteter. Hele 80 prosent trives på Stovner. Vi skal bidra til å styrke kvalitetene på Stovner og gjøre dem mer synlige. En av kvalitetene er Stovner senter, som 94 prosent av befolkningen besøker jevnlig. Et annet viktig prosjekt er Linjeparken, den siste av de fire store bydelsparkene som bygges av Groruddalssatsingen. Erfaringsoverføring Området rundt Stovner senter er bydelens mest levekårsutsatte boområde med mange utleieleiligheter, kommunale boliger og barnerike familier. Det er viktig å utvikle gode møteplasser for barn og ungdom. I 2013 pusset Bydel Stovner og Kulturetaten opp barne- og ungdomsavdelingen på Stovner bibliotek. Signe Høeg har arbeidet med områdeløftet på Haugenstua siden Programlederen har gjort viktige erfaringer som hun tar med seg videre til områdeløftet på Stovner. Vi har lært mye av hvordan man bør strukturere arbeidet. Vi har også lært at det er viktig å skaffe god kunnskap om området og om hva folk er interessert i. I tillegg har vi erfart at det er ressurskrevende å gjennomføre gode medvirkningsprosesser, sier Høeg. Houcine Elatiaou jobber i kaféen i Verdenshuset. Foto: Marianne Gjørv Men selv om medvirkning er krevende, er det betydningsfullt. Områdeløft Stovner har gått i dialog med befolkningen gjennom en dør-til-dør-aksjon og arrangert en gatefest. Befolkningens innspill er brukt i en mulighetsstudie for «Sentergata», en nedslitt gate bak Stovner senter. Gjennom Groruddalssatsingen arbeider vi for at gata får et fysisk løft. Signe Høeg Foto: Jean Lorentsen 26 27

15 Utvalgte resultater i Bydel Stovner i 2013 Rommensletta skulpturpark er etablert på toppen av et gammelt avfallsdeponi. Skulpturene fra Oslo kommunes magasin pryder parken, som gir et tilbud til mennesker i alle aldre som ønsker bevegelse, rekreasjon og estetikk. Gjennom parken er det åpnet en bekk. Ved siden av Skulpturparken ligger Sneglehuset aktivitetspark og en fotballbane med nytt kunstgressdekke. Hvor: Parken kan nås ved å ta buss eller tog til Haugenstua stasjon, og følge en undergang under Østre Aker vei. Når: Parken åpnet i september Programområde: 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, samfinansiert med 3a Områdeløft og stedsutvikling. Rekruttering til barnehage. Bydel Stovner har valgt en litt utradisjonell rekruttering til sine barnehager. Rett før hovedopptaket til barnehagene var ansatte fra barnehageenheten til stede i NAVs publikumsmottak for å informere og hjelpe foreldre med å søke plass. Bydelen legger stor vekt på å være fysisk til stede der folk er. Mange trenger tett oppfølging også senere i søknadsprosessen, blant annet når de får tilbud om plass. De fleste skolestarterne i Bydel Stovner hadde gått i barnehage før skolestart i Programområde: 4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Foto: Marianne Gjørv Foto: Bydel Stovner God kommunikasjon på Stovner senter. I 2013 etablerte bydelen et informasjonspunkt på Stovner senter som skal gi synlig og tilgjengelig informasjon om hva som skjer på Stovner. Offentlige tjenester og frivillige organisasjoner har fått en ny kanal for å nå ut. På informasjonspunktet, som er bemannet tre ganger i uka, kan befolkningen komme med innspill og tilbakemeldinger. Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Haugenstua torg er blitt en trygg og attraktiv møteplass for lokalbefolkningen. I 2013 startet OBOS opprustingen av torget med bomiljøtilskudd fra Husbanken. Torget blir ferdigstilt med beplantning våren Programområde: 3a Områdeløft og stedsutvikling. Rommensletta skulpturpark. Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv 28 29

16 Kapittel 3 TILTAK PÅ TVERS AV BYDELENE Tur langs Alnaelva i Grorudparken. Foto: Marianne Gjørv

17 Levekår i Groruddalen En -årig innsats som Groruddalssatsingen vil ikke kunne endre på de grunnleggende levekårsutfordringene i Groruddalen. Det tar tid. Men satsingen skaper dynamikk og utviklingsfokus. Nye resultater viser seg i form av at tjenester og tilbud når ut til andre enn de gjorde før, og nye tjenestetilbud og arbeidsmåter vokser frem. I Groruddalssatsingens programområde 4, Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering, er alle bydeler i full gang med nyskapende folkehelseprosjekter og utvikling av en frisklivsordning. De kan vise til gode resultater på kort tid. Når det gjelder gratis kjernetid i barnehage, melder to bydeler, Stovner og Bjerke, at alle skolestartere for aller første gang har vært i et barnehagetilbud (med unntak av noen svært få nytilflyttede barn). De to andre bydelene, Grorud og Alna, rapporterer at nesten alle har vært det. Arbeidet innen programområdet skal bidra til å nå delmål som gjelder barnehage, skole, sysselsetting, helse, ungdomstilbud og frivillig sektor. Arbeidet med inkludering er et tverrgående tema i satsingen. Hva er oppnådd? Prosjektene har i 2013 i all hovedsak hatt en god fremdrift og gjennomføres i tråd med planene. Tiltak rettet mot barn og unge har hatt høy prioritet i de syv årene satsingen har vart. Prosjektet Gratis kjernetid fører fortsatt til høy deltakelse i barnehagene blant 4- og 5-åringer. Bydelene jobber med å utvikle og forbedre arbeidet med språkstimulering i barnehagene, personalets kompetanse og samarbeid med foreldre. Tre av fire bydeler har ansatt språkpedagoger som sentrale fagpersoner. Det jobbes også med å motivere foreldre til å sende yngre søsken i barnehage. Prosjektet Obligatorisk forlenget skoledag innebærer én ekstra time i fagene norsk og matematikk i uka for alle elever på mellom- og ungdomstrinnet. På skolene som har deltatt i dette prosjektet, har flertallet av skolene fremgang på nasjonale prøver, men de fleste ligger under Oslo-gjennom- snittet fremdeles. I samme periode har imidlertid Oslo-snittet gått opp. En resultatforbedring er at skolene gir bedre tilpasset opplæring og differensierer undervisningen mer. Skolene selv vurderer at prosjektet Obligatorisk forlenget skoledag bidrar til fremgangen, men at det samtidig er vanskelig å isolere effekten av tiltaket fra andre tiltak. Den samme problemstillingen gjelder Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder, som startet for to år siden. Prosjektet innebærer bred organisasjonsutvikling for å sikre god undervisning og klasseledelse. Det er for tidlig å si noe om resultater, annet enn at utviklingen ved skolene foreløpig er ustabil og varierende. Norskopplæringstiltaket Norskoffensiv i Groruddalen retter seg mot voksne innvandrere. Det er gratis og mange ønsker å delta. En endring i kriteriene På Furuset bor det folk med bakgrunn fra forskjellige nasjoner. Foto: Marianne Gjørv for deltakelse har ført til at en større andel deltakere er formidlet via NAV. Bydelene arbeider systematisk med forebyggende helsearbeid og frisklivstilbud, og barn og unge er en sentral målgruppe. Bydelene har oppfølging av gravide og barselkvinner, prosjekter om fysisk aktivitet og kosthold i barnehager. Midlene til Styrket levekårsatsing har gitt bydelene stor fleksibilitet til å sette inn tiltak der de ser behov. Bydelene har brukt midlene forskjellig, men alle fire har prosjekter som støtter opp under målene om kvalifisering og sysselsetting, eller helse i vid forstand. Med midlene får bydelen prøvd ut ny arbeidsmetodikk og tjenester som kan videreføres innenfor ordinære rammer senere. Disse prosjektene, sammen med Norskoffensiv i Groruddalen, var i 2013 tiltak for direkte eller indirekte å øke sysselsettingen. Flere prosjekter samspiller med ordinær og prosjektbasert virksomhet i bydelene med samme formål. Bydelsrusken Groruddalen har også vært et viktig lavterskelprosjekt som bidrar til kvalifisering og sysselsetting. Midler til frivillighet har utløst mye engasjement blant beboere og foreningsliv i alle Groruddalsbydelene, og bidratt til gjennomføring av en lang rekke arrangementer og aktiviteter for hele befolkningen. Parkouranlegget i Verdensparken vil bidra til bedre helse og trivsel blant barn og unge. Foto: Marianne Gjørv Styrking av skoler, satsing på språkopplæring og gratis kjernetid i barnehager er blant tiltakene for å bedre levekår i Groruddalen. Fotos: Marianne Gjørv 2 33

18 Helhetlig byutvikling i Groruddalen Planeksempler Groruddalssatsingen samarbeider med Plan- og bygningsetaten, som har hovedansvaret for de lange linjene innen byutvikling i Groruddalen. Det fører til mer medvirkning og lokal forankring. TEKST: KATHARINA DALE HÅKONSEN Arne Bergsgard, leder for Groruddalsenheten i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, er svært fornøyd med samarbeidet. Groruddalssatsingen har muliggjort et godt og nyttig samarbeid med bydelene, spesielt innenfor planoppgaver knyttet til områdeløftområdene på Furuset, Stovner og Linderud Økernbråten Vollebekk, sier Bergsgard. Han trekker fram at det er tilrettelagt for gode medvirkningsprosesser og lokal forankring. Samarbeidet er gjensidig. Programlederne for områdeløftene opplever at Plan- og bygningsetaten bidrar til å styrke den strategiske og langsiktige utviklingen. Bydelene har verdifull lokalkunnskap. Gjennom Groruddalssatsingen har de styrket sin plankompetanse. Bergsgard mener programgruppene, hvor bydelene, statlige infrastruktureiere og etater møtes, fungerer godt. Å bli godt kjent med hverandre, drøfte problemstillinger og etablere et felles eierskap til satsingen har vært nyttig. I 2013 har utvikling av Vollebekk, Stovner, Nedre Rommen og Furuset vært viktig. Det vil det være i årene framover også. Arne Bergsgard. Foto: Planog bygningsetaten Bærekraftig fortetting Et av målene i Groruddalssatsingen handler om bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling. I dag er Groruddalen tydelig delt, med boliger i dalsidene og næring, logistikk og handel i dalbunnen. I fremtiden vil Groruddalen bli en mer sammensatt by med boliger, handel og næring side ved side. Tett på T-banestasjonene vil det fortettes med boliger, og lokale torg og møtesteder må oppgraderes. På Stovner arbeides det med en plan for de offentlige rommene tett på T-banestasjonen. Furusets reguleringsplan for klimaeffektiv byutvikling har vært på offentlig ettersyn. Begge planer støtter opp om Groruddalssatsingens områdeløft, sier Bergsgard. Utvikling i retning av en sammensatt by svarer godt til planene til flere store grunneiere i dalen, for eksempel på Rommen, der Coop flytter fra et stort lager. Transformasjon og fortetting innenfor byggesonen er fremtidsrettet og bærekraftig, blant annet ved at den gir muligheter til å etablere gode kollektivløsninger, sier Bergsgard. Fortsetter samarbeidet etter 2016 Groruddalssatsingens programområde om områdeplanlegging og byutvikling (3b) får ikke midler fra satsingen til egne tiltak, men gjennom satsingen styrkes etatens arbeid med en helhetlig byutvikling. Groruddalssatsingens fokus på miljø og levekår ivaretas i områdeplanene. Groruddalen vil være en viktig byutviklingsarena for Plan- og bygningsetaten også etter Å fortsette det gode samarbeidet med bydelene er nyttig for blant annet å sikre lokal forankring, avslutter Bergsgard. Områder og temaer diskutert i 2013 i programgruppe 3b områdeplanlegging og byutvikling Overordnet planlegging: Kommuneplan 2013, blant annet med fokus på gjennomført transportanalyse Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, gjennomgang av faganalyser av bolig, næring og transport. Lokal områdeutvikling: Stovner sentrum bydelens områdeløft med potensial for ny byutvikling Furuset høringsinnspill til områdereguleringsplan og videre prosess Linderud/Økernbråten/Vollebekk Grønn åre og kulturhistorisk analyse Lindeberg lokale miljøutfordringer og senterutvikling Veitvet Veitvetveien som miljøprioritert gjennomkjøring Transformasjonsområder: Breivoll/ Alnabru byutviklingspotensial og luftkvalitetsutfordringer Vollebekk planprogram for ny byutvikling og plan for de offentlige rom Kjelsrud grunneiers planer for nytt sammensatt byområde med 2500 nye boliger Rommen mulighetsstudier og arbeidet med et planprogram som skal styre framtidige byutvikling Store infrastrukturprosjekter: Nasjonal transportplan med Statens vegvesens og Jernbaneverkets handlingsplaner Utvikling av Alnabruterminalen fornyelse og langsiktige utbyggingsalternativer Bredtvetdiagonal mulig ny veiforbindelse som avlaster Trondheimsveien Tungtransportplan for Groruddalen Andre tema: OL 2022 «Games in the city» med fokus på Grorudddalen En veiledende plan for offentlige by- og gaterom for Stovner sentrumsområde Planen skal vise hvordan Stovner sentrumsområde kan bli et mer attraktivt og trivelig område med bymessige kvaliteter. Utformingen av de offentlige by- og gaterom skal inspirere til ny utbygging og utvikling. En områdereguleringsplan for klimaeffektiv byutvikling på Furuset På Furuset er det lagd en plan som viser hvordan en fortetting rundt T-baneholdeplassen kan tilføre området nye kvaliteter, som nye byrom og flere boliger. Planen viser mulighet for boliger, arbeidsplasser, nye skoler, nytt sykehjem og et utvidet senter. Et lokk over E6 vil gi et stort nytt grøntområde og et bedret bomiljø for dagens og fremtidige beboere. I forbindelse med høring av planforslaget ble det arrangert utstilling og avholdt folkemøte, og planen ble viet stor oppmerksomhet i mediene. Et planprogram for fremtidig byutvikling på Nedre Rommen Nedre Rommen framstår i dag som et storskala industri- og logistikkområde. En mulighetsstudie gjennomført høsten 2011 vurderer potensialet for byutvikling på Nedre Rommen til å være i størrelsesorden 5000 boliger. Dette krever imidlertid ny teknisk infrastruktur, en ny struktur for gater og byrom og etablering av grønne lunger med bekker og vannspeil. I tillegg er det noen uavklarte utfordringer, for eksempel løsningen for hovedvei gjennom området (Fossumdiagonalen). Planprogrammet skal gi rammer for etterfølgende planarbeid og definere hvilke konsekvensutredninger som må utføres før nye reguleringsplaner kan utarbeides. 4 35

19 Dokumentasjon av metoder i Groruddalssatsingen Samarbeidsutvalget for Groruddalen har tatt initiativ til å få dokumentert arbeidsmetoder som er utviklet og tatt i bruk gjennom arbeidet med Groruddalssatsingen. Oppgaven ble gitt til Plankontoret for Groruddalen, som i tett samarbeid med bydeler og etater har jobbet med å samle inn og systematisere erfaringene fra satsingen. Arbeidet med å dokumentere metoder har resultert i en rapport som ble lagt frem på en nasjonal erfaringskonferanse for områdeløft som Husbanken og Oslo kommune arrangerte i mars. Hensikten med rapporten er å formidle erfaringer fra satsingen til andre kommuner som skal gjennomføre lignende arbeid. Rapporten skal også gjøre det mulig for Oslo kommune å summere opp hva man har lært av arbeidet med Groruddalssatsingen så langt, slik at disse erfaringene og lærdommene kan forankres bredt i kommunen og få strategisk og praktisk betydning for kommunens arbeid også etter at satsingen er avsluttet. Positiv erfaring om samarbeid fra etater og bydeler På bestilling fra Samarbeidsutvalget for Groruddalen har Plankontoret for Groruddalen utarbeidet en rapport om etater og bydelers erfaring fra de fire områdeløftene i perioden Rapportene beskriver hva bydelene og etatene har lært, hva arbeidet har ført til og hva som bør tas videre. Det ble også spurt om betydningen av tverrsektorielt arbeid gjennom Groruddalssatsingen. Har samarbeidet mellom bydelene og etatene vært nyttig, og bør det fortsette? Hva må til for å få samarbeidet til å fungere godt? Svarene er entydig positive: Alle parter fire bydeler og seks etater har hatt stort utbytte av samarbeidet og mener det bør fortsette. Man har funnet en hensiktsmessig rolledeling og blitt bedre kjent med hverandre. Etatene fremhever bydelens lokalkunnskap som avgjørende for godt resultat, og bydelene sier det samme om etatene. Lokale forhold av betydning blir avklart tidlig, og det har vært god medvirkning Kilde: Groruddalssastingen Trude Mette Johansen deler sine erfaringer fra Bydel Bjerkes «Stikk-innom»-kontor, på en nasjonal erfaringskonferanse om områdeløft. Foto: Marianne Gjørv fra publikum. Samarbeidet har gitt alle involverte nye nettverk og kontaktpersoner som kan brukes i prosjekter og tiltak som ikke faller inn under Groruddalssatsingen. For at et fremtidig samarbeid skal fungere godt nevner de fleste at det er viktig med felles mål og prioriteringer, god forankring og at samarbeidet gjøres forpliktende, gjerne i form av samarbeidsavtaler. Rapport om tverrsektorielt statlig samarbeid i områdesatsing Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har utarbeidet rapporten «Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken». Rapporten bidrar til kunnskapsutvikling om områdesatsing generelt og til deling av erfaringer fra statens koordinerte, tverrsektorielle innsats spesielt. Rapporten ble lansert i mars I rapporten har Husbanken, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet/nav Oslo skrevet om rollene de har og erfaringene de har gjort seg i områdesatsinger. Rapporten løfter fram og drøfter det tverrsektorielle samarbeidet på statlig nivå som foregår i områdesatsingene. Utfordringer og muligheter ved arbeidsformen blir diskutert. Rapporten utforsker også hvordan en god koordinering på statlig nivå kan være med å legge til rette for realisering av velferdsgevinster på lokalt nivå. Videre gir rapporten en omtale av ulike norske og nordiske satsinger, samt at den summerer opp nyere forskning om temaet. Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing Eit statleg perspektiv på områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken Foto: Marianne Gjørv Kilde: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 6 37

20 Kapittel 4 KOMMUNIKASJON I ble det utgitt et eget magasin om Groruddalssatsingens prosjekter, og Plankontoret støttet og arrangerte flere omdømmebyggende prosjekter. I mars 2013 lanserte Groruddalssatsingen et magasin om satsingens prosjekter. Magasinet ble produsert av Plankontoret og Miljøverndepartementet og ble trykket opp i over eksemplarer. Det ble sendt ut til alle husstandene i Groruddalen. Tilbakemeldingene fra mottakerne var overveldende positive. Åpningen av Verdensparken på Furuset i mai ble lagt til samme dag og sted som Politisk debattmøte om Groruddalssatsingen. Plankontoret for Groruddalen bidro med økonomisk støtte til åpningen, mens Bydel Alna sto for produksjonen av arrangementet. Profesjonelle parkourutøvere fra Danmark ble leid inn for å kaste glans over åpningen sammen med Furuset parkour. Plankontoret bidro til pressearbeidet, som resulterte i en sju minutter lang direktesendt reportasje på TV2s «God Morgen Norge». I juni ble det avholdt et fotomaraton i Groruddalen. Maratonet var et samarbeid mellom Plankontoret, Miljøverndepartementet og Oslo fotomaraton, og var en heldags fotoekskursjon i alle dalens bydeler. Over 50 fotoentusiaster fra hele Oslo deltok på arrangementet, og mange ga tilbakemeldinger om at dalens kvaliteter overgikk deres egne forventninger. Bildene fra arrangementet ble stilt ut på en egen utstilling som Kilde: Groruddalssatsingen åpnet på Veitvet senter i september. Flere av bildene fra konkurransen brukes av Groruddalssatsingen, blant annet i denne årsmeldingen. Videre støttet Plankontoret Bydel Alnas danseforestilling «East Side Story», som ble vist i Den Norske Opera & Ballett i juni Forestillingen var en del av «Prosjekt Groruddalen», som er et samarbeid mellom bydelene i Groruddalen og Den Norske Opera & Ballett, støttet av Groruddalssatsingen. Lysvandringen langs Alnaelva ble gjennomført i september 2013, og arrangementet ble lagt til samme tidspunkt som åpningen av Grorudparken. Lysvandringen er etablert som en årlig begivenhet i Groruddalen, og den arrangeres av bydelene i samarbeid med Alnaelvas venner. Groruddalssatsingen finansierte flere lysinstallasjoner langs elveløpet produsert av designere i Olsson & Linder. Plankontoret bidro også med ressurser til PR-arbeidet. Bydelene rapporterte om god oppslutning rundt arrangementet. I slutten av september deltok Groruddalssatsingen i «Oslo åpne hus», som er et arrangement der folk som er interessert i arkitektur og byutvikling får guidete turer rundt i Oslo. Satsingen kjøpte en helsides annonse i programmet, som ble distribuert sammen med Dagbladet. Flere av satsingens prosjekter sto på listen over steder å besøke. Satsingen arrangerte bl.a. en «blågrønn vandring» fra Grorudparken til Verdensparken, og det ble leid inn parkourutøvere som underholdt i parkouranlegget i Verdensparken. Til åpningen av Rommensletta skulpturpark i september bidro Plankontoret med ressurser til en egen brosjyre om parken. Brosjyren er senere blitt sendt i fulldistribusjon til innbyggerne i Bydel Stovner. Sosiale medier fortsetter å være en viktig kommunikasjonskanal for satsingen, og antall tilhengere på Facebook og Twitter øker stadig. Det er produsert flere nettvideoer som er blitt lagt ut på satsingens kanal på YouTube. Samarbeidet mellom Plankontoret og kommunikasjonsarbeiderne i bydelene fungerer bra. Det har vært koordineringsmøter og tett kontakt mellom informasjonsansvarlig og informasjonsmedarbeiderne i bydelene. Kim Sivertsen fikk første plass for dette bildet fra Furusetfestivalen, sammen med tre andre bilder i en serie. Frederik Tellerup fikk andre plass for dette bildet fra en nyoppusset undergang under Trondheimsveien i Bydel Bjerke, sammen med tre andre bilder i en serie. Svein Gunnar Kjøde fikk tredje plass for dette bildet av skomakeren på Grorud, sammen med tre andre bilder i en serie. Åpningen av Verdensparken på Furuset ble lagt til samme dag og sted som Politisk debattmøte om Groruddalssatsingen. Foto: Marianne Gjørv Fra lysvandringen langs Alnaelva i. Foto: Roberto Di Trani. 8 39