'f rorshavn. ,,, Scrabster..,$ Sjåfarleio til Skotlands. Føroya Landsstyri - Samskiftisdeildin - Jån Rasmussen civilverkfrøoingur

Transkript

1 Sj6farleio til Skotlands I. iitgava sept "' SJOF ARSLRIB TIL SKOTLANDS Fragreioing til Føroya Landsstyri til landsstyrismannin i samskiftismalum Gjørd av Jon Rasmussen, råogevandi verkfrøoingi

2 Sjåfarleio til Skotlands 2 1. utgåva sept Q. 'f rorshavn,,, Scrabster..,$,),Jl".S.~ lnvorgord~': / :"' _, Aberdeen Esbjerg Føroya Landsstyri - Samskiftisdeildin - Jån Rasmussen civilverkfrøoingur

3 Sj6farleiil til Skotlands!. utgåva sept Innihaldsyvirlit ARBEIDSSETNINGUR NIDURSTØDA :... 5 SAMANDRÅTTUR UTFLUTNINGUR OG FARMANØGDIR LOND... " "."... """... "... """"".""""".. ""."""."""".. ".".". 10 NØGDIRNAR... ""... ". ""... ".".".. ""... """... "".".""."".".""".. """"".""""".. ""... " ".. l 0 KRØV TIL Ti EJ IR OG DYGD... "... ".".. "... "... "... "... "... ""... "... "... "... ".".. 12 INNFLUTNINGURIN "... ".. ""... ""... "... ".. """"... ".. """... ".. "."" "... "".. 13 VERANDI FLUTNINGSTILBOD FLOGFLUTNINGUR FERDAMANNAFLUTNINGUR MØGULEIKAR OG HOTTANIR islendsku FELOGINI"... ""."""... ".. ".""... "... "... ".. ""... ".. ".. "... "... " SKOTLAND... ""... """"... ".. "... "... "... "... "... "... ""... "... "... "... "... "... """.. " KOYRING VID LASTBILUM i EU-LONDUM FERJUR HJÅ STRANDFARASKIP LANDSINS NUVERANDI SKIPAN VIEJ EYKAFERJU~I "."... "... ""... ".. ""... ""... "... "... "... "... "... "... " KOMANDI SKIPAN VIEJ FERJUM OG EYIV\FERJUM."... """"... """""""... """ "... "... " 20 MØGULEIKAR FYR! VAL AV SKIPUM ,V!ØG ULIGIR LOYSNIR VERANDI SKIPAN... "."... """"... ""... ""... "... "."... """... ""... "... ". 24 A - UTBYGGING AV VERANDI FARLE!El TIL TORSHAVN-ABERDEEN-ESBJERG"""... "".""... "... "... "" 24 Sjånarmid.""."""""."."".""".""""".""."""""""""""""".""""""""."."."""".""".".. """".. ""." T6RSHA VN-SUEJUROY-SCRABSTER "."."... ""... ".".".. """"".""""... "... "."." Vewr... "... "... "... ""... """."".".. "... "... "".. "... "... ""... "... """... "... " Sununar Vidurskijli i Skotlandi... "... "... "... "... ".. ""... "."... :... " Smyril."... "... "... "... ".. ".. "."... "... "... "."... """... "... "".. "... "".. "... ".. ".. ".. ". 30 Skipafelagid... "... "... ".. """""... ""."... "... """"... ".""... "... "... "... "... ". 30 Sj6narmid"... "... ".. """."... "... "".. "... "... "... "... "".. "... ".. ".. "".. "... "... "... ".".". 30 C - FRAMHALD AV VERANDI FARLEIEJ ".""""".""".""""""""""""""""""".""".""""".""""".".. """. 31 Sj6narmio"... "."""."... ".. "".. """."... "... ".. "... "... ""... "... "... "... "... " 31 D - VERANDI FARLEIEJ VEREJUR NIEJURLOGDOG ONKI SETT i STAEllN """""""".""."".""""""""""""" 32 Sj6narmid... "... """... "... "... ""... "... "."."".".. "... ""... "... "... "... " ADRIR MGGULEIKAR """"""".. """"".. """"... "".""... ".".. "... ""."".. ".. ".. """""."."".. "... "".".. " KELDUR"."... "... "... "."""... "... """"... """... "... """".. "... "... "."... ".. "".".. "." FYLGISKJØL."... ""... """".. "... """.. "."... "... "."... ""... """"""""."... """... ""... "... ".. ".. " Føroya Landsstyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

4 Sj6farleio til Skotlands 4 I. utgava sept Arbeiossetningur Via grundarlagi i ti flutningi, sum hevur tikia seg upp um Skotland, veraur kannaa. hvørjir møguleikar eru fyri at seta a stovn eitt sjalvstøaugt felag a vinnuligum grundarlagi at hava um hendi eina regluliga farleia millum Føroyar og Skotland via farmi og feraaf6lki alt åria. Kannaair eiga at veraa møguleikar fyri stovnseting av felagnum via einum h6skandi lutfalli millum almennar og privatar iløgur. Umframt sjalvt sambandia millum Føroyar og Skotland eigur at veraa kannaair møguleikar fyri n:ytslu av skipinum i avlopstio og møguleikamir fyri samstarv via verandi flutningsfeløg. Føroya Landsst:Yri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civi!verkfrøaingur

5 Sj6farleio til Skotlands 5 1. utgåva sept Niourstøoa Tao er i hesari fragreioing lagdur dentur å at lysa ymsar møguleikar fyri at loysa spurningin um siglingina til Skotlands. Tao er somuleiois i arbeionum vio hesari frågreioing tosao vio Skipafelagio Føroyar og Smyril Line um møguleikarnir å vinnuligum grundarlag at seta å stovn eina farleio vio feroaf6lki og farmi til Skotlands. Tao hevur ikki vist seg at verio møguligt at funnio eina slika loysn. Sum støoan sær ut i løtuni, eru 3 møguleikar hjå Føroya Landsscyri. Valt kann veroa at utseta avgeroina fyri at gera någreinligari kanningar. valt kann veroa at niourleggja almennu farleioina og valt kann veroa ein loysn. har Strandfaraskip Landsins siglir til Scrabster. Tao eru litil utlit fyri at vioari kanningar koma nærri einari loysn, har privata vinnan verour vio at seta pening i eitt partafelag, sum Foroya Landsstyri eisini setur pening i. Verour verandi sigling niourløgd, fer Skipafelagio at royna at taka yvir tann uppbygda farmamarknaoin, men teir leggja ikki i at røkja fer6af6lkaflutningin. Verour vald ein loysn, har Strandfaraskip Landsins siglir til Scrabster, heldur sambandio til Skotlands fram. Farleioin verour umløgd. men fyri bæoi feroaf61k, utflytarar og innflytarar er framvegis ferjusamband til Skotland. Rakstrarhalli hjå Strandfarskip Landsins minkar via umleio 8 mi6. kr. via umleggingini. Samanlagt er hendan loysnin eisini tann næstbiligasta. og litil munur i kostnaoinum i mun til at niilurleggja farleioina. Fyri føroyska samfelagiil er eisini nytta i ferjusambandi til Skotlands. Mælt verour til loysnina. har Strandfarskip Landsins siglir til Scrabster. Føroya Landsscyri - Sarnskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

6 Sj6farleio til Skotlands 6!. 6.tgava sept Samandrattur i hesum kanningararbeionum er lagdur dentur a at finna ymsar matar, hvussu siglingin imillum F øroyar og Skotland kann skipast. Kanningin hevur verio skipao vio fundum og samrøoum vio fakfolk innan ymsar partar og vio umbooum fyri flutningsvinnuna. Afturat fundum og sarnrøoum eru gjørdar neyougar kanningar av hagtølum og roknskapartølum, umframt at kannao er annao tilfar. f samband vio arbeioio varo gjørd stutt kanningarfero til Skotlands - niour til Scrabster vio Saga, koyring haoani um Invemess til Aberdeen og uppaftur vio Smyrli. Sjalvt um tao eru innan hetta økio fleiri partar, sum av kappingaravum ikki kunna greioa fra øllum viourskiftum, hava fundir og sarnrøour veroi sera opnar, og møguleiki hevur verio at umrøtt fleiri møguleikar. Tao er ikki funnin ein loysn, sum er eftir samgonguskjalinum: Samferoslan via utheimin ma vera skipao soleiois at hon - å privatum hondwn - tryggjar utjlutningsvinnuni best møgulig kor ella serliga sum meira beinleios samsvarar ætlanini nevnda i løgmansrøouni: Ætlanin er at /eggja uttanlandasiglingina hja Strandferosluni i egio partafe/ag. Fleiri innan 6.tflutningsvinnuna hava tao sj6narmio, at verandi farleio må ikki veroa niourløgd, uttan at annao verour sett i staoin. Ut fra hesum hevur verio roynt at funnio møguligar loysnir, sum kundu fingio fyrst og fremst verandi flutningsfeløg Skipafelagio Føroyar og Smyril Line at sett pening i. Føroyar hava samhandil vio nærum øll!ond. Størsta 6.tflutningsnøgdin er til Bretlands. Mesti innflutningur og næststørsti 6.tflutningurin er til Danmark. Samlaou 6.tflutningsnøgdimar eru tons, harav tons er fiskur. St6rur partur av hesum er sild, makrel ur og idnaoarfiskur, sum verour siglt vio serligum skipum til marknao. Eftir er til farmafarleioir uml. I tons. Inn.t1utningur er , harav er olja, idnaoarfiskur, frystur heilur fiskur, salt og annao sum naturliga verour flutt vio serligum skipum so mikio n6gv, at eisini her er bert ein partur - umleio tons eftir til farmaleioir at flyta. fait eru nøgdimar av isaoum fiski og isaoum fiskavørur vaksandi. Nøgdin av sild og makreli, sum er vio i yvirlitinum yvir isaoan fisk er vaksin fra 94 til 95 fra tonsum til tons. Hin parturin av isaoum fiski er vaksi fra til Harafturat eru isaour laksur, isao fiskaflak og isao sil vio tilsaman umleio tonsum. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

7 Sjofar!eio til Skotlands 7 1. utgåva sept Krøvini til flutning eru ymisk eftir, hvør vøra verour flutt. Fyri størsta partin av U.tflutninginum - saltfisk og frystan fisk - er tioin ikki avgerandi fyri utflytarin. ti gooskan verour ikki åvirka av muninum i flutningstio. Fyri isaoar vørur er tioin avgerandi. Vøran skal veroa so fersk sum gjørligt og skal helst veroa frammi å marknaoi månamorgun. Fyri innflutning er sami munur millum vørur. Storir partar av vørunum veroa ikki avirkaoar av flutningstio. men kølivørurnar skulu hava so stutta flutningstio sum gjørligt og skulu somuleiois veroa utflyggjaoar føroysku keyparunum månadag. Tao er stor kapping um føroyska farmin i løtuni. Tao er tvey føroysk reioari - Skipafelagio Føroyar og Strandfaraskip Landsins, sum sigla farmaleioir, umframt at minni skip åtaka sær viohvørt at flyta minni nøgdir til skotska marknaoin. Harafturat eru bæoi fslendsku reioariini komin eftir, at tao er skilagott hjå teimum at leggja at i Føroyum bæoi å veg ur fslandi og å veg til Island. Strandfaraskip Landsins hevur bjooa utflytarnum at faa serliga isaoar vørur fram skjott og trygt, og hevur å tann hått fingio storan part av marknaoinum av isaoum vørum. Skipafelagio Føroyar åtekur sær allan flutning, og hava teir eisini sjålvt vio islendsku kappingini mesta flutningin. Teirra veika punkt er heilt greitt tann isaoi fiskurin, ti teirra skip veroa lætt seinkaoi i vana veori. Farmaprisirnir veroa åvirkaoir av hvussu nogv arbeioi er av flutninginum og av kappingini. Prisirnir eru ymiskir eftir vørusløgum alt eftir, hvørji krøv eru til flutningsfelagio. Fyri biligar vørur er prisurin nioan fyri 200 kr. pr. tons, meoan prisurin er omanfyri I.000 kr. tonsi fyri tær dyrari vørumar - t.d. isaoan fisk, har krøvini til flutningin eru størri. Samanlagt verour mett, at tann farmur, sum kann fora via farmaleioum, rindar i meoal gott 500 kr. fyri tonsi e!la ialt I 00 mio. kr. fyri tey tonsini av utflutningi og innflutningi, sum fara vio farmaleioum. Tao feroast umleio folk arliga vio Smyrli til Skotland. har mesti parturin feroast um summario. Somuleiois feroast vio flogfari umleio folk til Skotland. Alt i alt er feroaf6lkatalio til og fra Skotlandi umleio 11 % av samlaoa feroafolkatalinum. Atlantsflog umhugsar at byrja flugving til Skotlands. Teir byrja to ikki fyrr enn figgjarligt grundarlag er. Eisini er trupulleiki hjå teimum sjålvt um stutt er at flugva at seta eina ella tvær feroir inn afturat i teirra um summario rættiliga trongu feroaætlan. Okkara nærmasti granni er Skotland. Ur Skotlandi er vegasamband til Europeiska meginlandi. i Skotlandi eru utbugvingarstovnar. alternativir vinnumøguleikar og storir møguleikar fyri sarnhandli. Tao er t6 trupult at seta neyv tø! å åvirkan av betri sambandi vio Skotalnd; men tao er givio, at gott samskifti vio Skotlandi hevur positiva åvirkan fyri føroyska samfelagio a tann hått. at møguligt er at fåa hægri pris fyri partar av utflutningsvøruni, at møguligt er at fåa biligari innflutningsvøru. Harafturat gevur samskifti menningarmøguleikar bæoi fyri vinnuni og fyri føroysku mentanina. Føroya Landsstyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

8 Sj6farleio til Skotlands 8!. utgava sept Føroya Landsszyri hevur fingio tilsøgn um at faa loyvi til hja føroysku feløgum at koyra vio lastbilum vio g6osi i EU m6ti at lata teimum somu rættindi. Tao er greitt, at nøkur føroysk feløg vilja bruka hendan møguleikan, um tey samstundis faa møguleikan at flyta bilar og bilførarar millum!ond. Tao eru beinleiois kannaoir 4 møguleikar fyri at greioa sambandio til Skotlands, og eru teir ut fr:i, hvat verour gjørt vio verandi leio til Aberdeen. Teir 4 møguleikarnir eru rættiliga ymiskir. A: Hugt verour eftir einari utbygging av verandi farleio i egnum felag vio einum n6gv betri skipi, har eisini verour siglt til Esbjerg. B: Hugt verour eftir einari rationalisering av verandi skipan. har raksturin framvegis verour hja Strandfaraskipum Landsins. Siglt verour vio Suouroyarskipinum til Scrabster. C: Hugt verour eftir, hvussu verandi skipan hevoi verio, um betri skip var a farleioini. og nytt varo F AS-skipan. D: Hugt verour eftir, hvat hendir, um verandi farleio verour niourløgd. E: Tankar um aorar møguleikar ***** A ***** Kannao hevur verio ein loysn, har siglt vio einum roro-skipio - 60 trailarar, 250 feroaf6lk, har 80 i kørnrum - fu Føroyum til Aberdeen og Esbjerg. Kanningar visa, at skipio hevur møguleika at vinna umleio 50 mi6. kr. og utreioslumar ialt veroa eisini umleio 50 mi6. kr. Tao er eisini zyouligt ut fra kanningum, at skipio skal vinna ein st6ran marknaoarpart av flutninginum fra Skipafelagnum Føroyar - yvir 18 mi6. kr. - vio at koma upp a ein samlaoan marknaoarpart yvir 30% av salt- og frystum fiski. Harafturat skal skipio vinna pening a farleioini millum Aberdeen og Esbjerg, umframt at peningur verour vunnin alt ario vio feroaf6lkat1utningi. Loysnin er løgd fram fyri umboo fyri Skipafelagio og umboo fyri Smyril Line. soleiois at metingarnar eru rættaoar til eftir viomerkingum fra teimum. Metingarnar visa, at tao verour ikki lætt at vinna neyouga peningin, og samlaou kostnaoimir eru ov høgir til at n6g mikio verour eftir til rentur og avskriving. Smyril Line er ikki åhuga, ti møguleikarnir fyri lønandi vinnu eru ov litlir. Skipafelagio Føroyar er ikki åhuga av somu orsøk, og ti farleioin kappast ov n6gv vio farmaleioimar hja Skipafelagnum. Um Landsstyrio velur hesa loysnina er neyougt at faa serliga heimildarl6g fyri at seta pening i eitt partafelag umframt, at neyougt er vio serligari jattan a figgjarl6g at inngjalda partapeningin. ***** B ***** Suouroyarskipio siglir til Scrabster. Onnur skip røkja Suouroyarfarleioina leygardag. Eftir hesari loysnini atekur landio sær frarnhaldandi skylduna at røkja ferjusamband vio størstu ferjuni til Skotlands a ein skilaligan hatt uttan, at tænastustøoio til Suouroynna verour skert. Fyri utflytarar er møguligt at veita teimum eins g6oa tænastu vio at sigla til Scrabster eins og til Aberdeen. Vøran verour eins tioliga a marknaoinum. Føroya Landsszyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

9 Sj6far!eio til Skotlands 9 I. utgåva sept Innflytarar faa vøruna fyrr heim higar sunnudag - t.v.s. i praksis månamorgun, og, erour tao fyri ferskar vørur roknao sum besta tioin. Suouroyarsiglingin leygardag verour røkt via DU.gvuni um veturin, um summario partvist via DU.gvuni og via Pride um ikki katarnaranur verour keyptur. Tænastustøoio sunnudag verour hinvegin munandi betri, enn tao er nu. lnntøkurnar veroa minni enn av sigling til Aberdeen. men hinvegin so er kostnaourin til rakstur munandi minni, soleiois at samanlagt er eitt rakstraravlop, sum nærum greiour allar utreioslur til uttanlands farma- og feroamannadeild. Rakstrartitreioslurnar hjå Strandfarskip Landsins minka via umleio 8 mi6. kr. arliga i mun til verandi skipan. ***** c ***** Hugsandi er eisini ein loysn. har eitt privat felag heldur fram via verandi sigling upp å Aberdeen via einum meira h6skandi skipi. sum t.d. tekur 25 trailarar, 220 feroaf6lk. har I 00 kunnu fiia koyggju. Eitt slikt skip vil hava møguleikar at vinna meira bæoi a farrnaøkinum og innan feroaf6lkaflutning. Inntøkurnar kunnu metast at vaksa via 5 mi6. kr. til 21 mi6. kr. arliga. Samstundis fer at veroa gjørligt at hava nakao lægri kostnao. ti skipio kann veroa kn~ tt at F AS-skipanini og a tann hatt minka utreioslurnar. Sjalvt um bæoi inntøkur vaksa og utreioslurnar minka, so sær ikki tit til, at skipio uttan at tao eisini hevur aorar vinnumøguleikar kann vinna n6g mikio til at peningur eisini er til rentur og avskriving. Hvørki Skipafelagio ella Smyril Line hava vist åhuga t.d. at yvirtikio verandi farleio 6broytta. ***** D ***** Ein moguleiki er, at far!eioin til Aberdeen verour niourløgd og onki verour sett i srnoin. Skipafelagio hevur i dag sigling via Saga til Scrabster, og teir hava booao frå, at teir vilja utbyggja hesa siglingina, soleiois at serliga utflutningur fær størri gagn av hesum. Teir hava ikki ætlanir um at røkja feroaf61kaflutning. Kanska vilja teir seta skip inn via plåssi til 12 feroaf6lk. * * * * * AOrir møguleikar * * * * * Ynski er nevnt um, at eitt felags føroyskt farmaflutningsfelag var, sum kundi kappast via utlendsku farrnaflutningsfeløgini um farmaflutningin til og fra Føroyum. Hesin møguleikin er bert nevndur, men ikki viogjørdur, ti tå er neyougt via einum st6rum tiaarkrevjandi arbeioi fyri at samansj6va åhugamål. mentan og finna tær røttu figgjarligu og teknisku Ioysnirnar. Landsstyrio kann eisini velja at lata stuoul til feløg fyri at rø!qa åvisa rutu. Hetta er trupult. ti i utbooi mugu fastsetast fastsett treytir. og hesar vilja s!q6tt strioa moci møguleikunum hjå flutningsfyritøkuni at reka farleioina handilsliga so langt sum gjørligt. Føroya Landsscyri - Sarnskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

10 Sjofarleiii til Skotlands IO I. utgava sept. 1996, Utflutningur og farmanøgdir Land Uppruna/nytsiuland Bretland Danmark Tyskland Frakland Noreg Spania Japan onnur!ond Tilsarnans Innflutningur Utflutningur :uanrikishandil i 1995 i miå kr. jlokkaour eftir viroi av utjlutningi til ymsu londini. ke/da: Hagstova Føroya i peningi fer mesti utflutningur til Bretland. Størsti innflutningur er ur Danmark. sum er næststorsti mottakari av okkara utflutningi. i yvirlitinum hja Hagstovuni eru fleiri!ond nevnd, t.d. er utflutningurin til Island, Svøriki. USA og Haland millum 54 og 34 mio. kr. Nøgdirnar i 1995 var sarnlaoi utflutningurin tons. Av hesum voru tons skip og 828 tons annao enn fiskur og skip. T.v.s., at tons av utflutninginum er fiskur. Tao er ikki tøk nøkur uppgero yvir, hvussu flutningsnøgdin er bytt millum flutningshættir og millum skipafeløg. Utflutningurin av idnaoarfiski, sild og makreli er yvirhøvur vio serliga leigaoum skipum. Annar utflutningur er byttur millum, at fiskiskipini sjalvi sigla til marknaoin, at utflytarin!eigar serlig farmaskip, og at utflutningur er vio skipaoum farmaleioum. lnnflutningurin er tilsarnan tons, harav er olja beint yvir tons, ionaoarfiskur tons, frystur heilur fiskur tons, salt tons, so omanfyri tons eru slik vøra, sum narurliga verour flutt vio serligum skipum - oljubatum, fiskiskipunum ella leigaoum serskipi. Føroya Landsscyri - Sarnskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

11 Sj6farleio til Skotlands 11 I. utgava sept Skipafelagio metir, at eftir til farmaleioimar eru umleio tons, og samsvarar hetta væl vio tølini fra Hagstovuni. St6rur partur av innflutninginum er olja, f6our, cement og annar biligur farmur; men annars er innflutningurin i størri mun enn utflutningurin heilt dyrur farmur av ymsum lionum vørum so sum husarhaldst6lum, ambooum, bilum o.l. Nakao av innflutninginum er av slikum slag, at best er at ser!ig farmaskip heinta vøruna: men heilt st6rur partur av innflutningin kemur vio farmaleiounum. Størsti parturin kemur ur Danmark. Skipafelagio Føroyar hevur eina samlaoa sølu upp a 151 mi6 kr., harav 105 mi6 kr. er sø lan hja m6oufelagnum; Strandfaraskip Landsins hevur samlaoa sølu upp a 10 mi6 kr. Eimskip upplysir i sinum roknskapi, at orsakao av serligum kappingarumstøoum er nettosølan ikki upplyst, vio tao at upphæddimar ikki fara upp um markio, sum asett er i grein 25 i arsroknskaparl6gini. Nøgdin av utfluttum fiski hevur verio uml tons i 90, 91 og 92; i 1993 var fiskautflutningur tons, i tons. Størsta orsøkin til økingina. er vøksturin i utflutningi av sild og makrel, sum fra 94 til 95 er vaksio vio tonsum. Tao er eisini vøkstur i utfiutningi av isaoum fiski, men av ti at sildin og makrelurin, eroa isao. eru tey tølini vio millum isaoan fisk. Eftir er t6 ein vøkstur upp a tons av isaoum fiski bytt millum serliga svartkjaft, torsk. hysu, kongafisk og brosmu. isaour fiskur uttan sild og makrelur Hagtøl um zltf/utningav isaoumjiski. ke!da: Hagstova Foroya Smyril hevur sum størsta partin av sinum flutningi havt flutning av isaoum fiski. Nøgdin hevur i 1995 verio tons e!la uml. 28% av teimum ialt tonsum av isaoum fiski, ta ikki er tikio vio sild og makrelur: men hinvegin eisini er tikio vio flak og laksur. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civi!verkfrøoingur

12 Sj6farleio til Skotlands utgava sept Hin parturin av isaoa fiskinum kemur å marknaoin fluttur vio Skipafelagnum Føroyar, vio Eimskip og batamir sigla sjalvira marknaoin. Tao er her ikki kannao, hvussu b:ytio er millum hesar triggjar hættirnar. Skipafelagio F øroyar hevur gjørt metingar av, hvussu bæoi innflutningur og utflutningur er byttur millum ymsu vørub6lkarnar eftir farmagjøldum oroya Biligur Vanligt Tilsamans ' rarmur ur roroyum Ferskt Laks ur Fryst Saltao Sl6gv Annao Tils !Farmur tilsaman Brutto kostnaour DB! A1etingar hjå Skipafelagnzun Foroyar av, hvussu stårur partur av samlaoa ilt- og innjlutninginum. su1r1 kunnu flytast vi6 tei1nun1 skipaiju farmaleiåunum. VirJmerkt vercjur, at tad i verunleikanzun er 6gjorligt at fåa ol! hesi tonsinilinntøkurnar umboro å eitt skipma. av geografiskum orsokum og tf torvurin cl 1narknadinum eru m6tstri6andi i åvisunzforum. Krøv til tioir og dygd Tao er ikki funnio fram til, hvussu ferski fiskurin i lutfalli fer millum ymsu londini. Strandfaraskip Landsins greioir fra. at størsti parturin fer til Fraklands, men nakao fer eisini til Bretlands og til Tyskland. Pall Gregersen. PRO Export sigur. at teirra deadline er sunnumorgun i Hollandi. Tann st6ri fiskamarknaoardagurin er manadag [ N oroureuropa. Teir flyta til fleiri ymsar kundar, har m.a. ein fastur kundi er i Sveis. Pall Poulsen å Faroe Seafood Prime greioir frå, at teirra høvuosmarknaour er Frakland, har teir selja djuphavsfisk og havtasku og Tyskland. har teir selja kongafisk. i fragreioing fra P A consult og fra Faroe Fish Consult verour gjørt vart via, at tao ikki veroa sett serlig dygdarkrøv til flutningsskipanina. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

13 Sj6far!eio til Skotlands 13 I. utgava sept T6 er tyouligt, at flutningsskipanin reint handilsliga fyri at veroa brukt skal llika neyoug krøv um 6brotna køliketu, reinføri og at vera stundislig og ålitandi. i fragreioingunum verour gjørt vart vio, at um ferskfiskaflutningur skal kunna mennast munandi er neyougt, at samband er minst 2 feroir um vikuna. Tao er heilt tyouligt, at tey st6ri krøvini um avisar flutningstioir nærum bert eru galdandi fyri kølivørur. Tao er eisini her dygdarkrøvini eru strangast. Innjl.utningurin Farmaleioin hja Skipafelagnum kemur til Føroya manamorgun. Tå er heilt st6rur partur av føroyska innflutninginum via. Tao er ikki kannao gjølla. nær innflytarar ynskja sina vøru, og um tiiiin vøran kemur til F øroya hevur st6ran tydning. Skipafelagio metir, at heilt n6gvir innflytarar ynskja vøruna her manamorgun. Spurt er hjå Føroya Keypssamtøku. og har metir stj6rin Finn Nielsen, at tao er avgjørt neyougt fyri at teir skulu kunna nåa at fåa alla vøruna avgreidda - eftirlit og setta fram - at vøran er her manamorgun. Teirra skipan er, at ein partur kemur fram å hyllarnar manadag, siiian meira og meira. soleiois at alt er frammi h6sdag. Trupulleikar eru t.d. i Klaksvik at faa avgreitt vøruna, ti har kemur hon fram ein dag seinni. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

14 Sj6farleio til Skotlands 14 I. utgava sept Verandi flutningstilboo Vikudagur Hendingar alt ario Hendingar um summario månadag Briloarfossur ella Yikanindur koma ur Norrøna kemur ur Esbjerg og fer til Fredrikstad å veg til Yestmannaoyggjar og Bergen Reykjavik Uranus ella Disarfell fara til Reykjavik Smyril kemur ur Aberdeen tysdag Smyril siglir til Aberdeen mikudag Norrøna kemur ur Bergen å veg til Seyoisfjaroar håsdag friggjdag Smyril fer til Aberdeen Norrøna kemur ur Seyoisfirc'ii og fer til Esbjerg. Skågafoss ella Reykjafoss koma ur Smyril kemur ur Aberdeen. Eskifirili å veg til Imminghamm og Rotterdam. Lå mur ella Blikur fara til Hirtshals. Aalborg, Fredericia og Kobenhavn Saga fer til Scrabster og i fria sigling leygardag Bruoarfossur ella Yikanindur koma ur Reykjavik og Vestmannaoyggjum å veg Hamburg, Aarhus, København, Helsingborg, Gøteborg og Fredrikstad sunnudag Låmur ella Blikur koma ur Frederica, København og Himhals Uranus ella Disarfell koma ur Århus. Yarberg og Moss Tao er n6gv sig/ing til ogfrå Torshavn via skipum i rutusigling. Um summario er Norrona i sigling 3 ferdir um vikuna i Tårshavn. S1nyril siglir um sun1rnarid 2 ferdir - u1n veturin eina ferd.farmaskipini sigla alt årid. Rururnar hava verio n6gv broyttar seinastu årini. Serliga islendsku farmaskipini sigla nzl konsekvent um Tårshavn Q jleiri farleidum. Fyrr våru tey meira sjåldan at her. I Tao er tyouligt, at nogvur flutningur er um Torshavnar havn. Tao sigla t1eiri stor farmaskip hendan vegin. Um summarii\ siglir eisini Norrøna umframt at Smyril hevur siglt tvær feroir um vikuna millum Føroyar og Aberdeen. Skipafe!agio Føroyar hevur samstarv vie islendska felagio Samskip, og umskipa hesi bæoi feløg farm millum skip i Torshavn. Eimskip hevur seinastu fuini utbygt sitt virkisøki i Føroyum heilt n6gv vie egnari skrivstovu, og verour Torshavn brukt sum umskipingarhavn fyri a tann hatt at kunna bj6oa betri og skjotari tænastu fyri sini islendsku vioskiftaf6lk. umframt at teir eisini hava marknai\arpart av føroyska farmaflutninginum. Føroya Landssryri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

15 Sj6farlei6 til Skotlands 15 ]. utgava sept Flogflutningur Flogflutningur er lir Føroyum alt årio. Atlantsf!og og Maersk Air flugva millum Vagar og København minst 12 feroir um vikuna. Atlantsflog flygur eisini til onnur støo i Danmark. Rutuflugving er eisini er Island vie lcelandair og vie Atlantsflog. i summar hevur lcelandair eisini flogio til Glasgow i Skotlandi. Magni Arge, stj6ri a Atlantsflog metir, at Atlantsflog fer at f!u.gva til Skotlands, men teir gera tao ikki fyrr enn figgjarligt grundarlag er fyri hesum. Tao er helst neyougt at flogio verour minst 2 feroir um vikuna. Kundarnir handilsf61k og folk innan oljuvinnuna. Tao vare 6iava6 ein tørvur, um Smyril gavst, men a longri sikt vildi sigling og flugving supplerao hvønn annan. Hann ivast, um nær teir koma at byrja eina slika flugving. Tao er ju soleiois, at teir flugva so mikio n6gv um summario, at tao ikki er plass fyri meira flugving, um rimuligt skal veroa lagt upp fyri 6regluliga flugving serliga orsakao av mjørka um summario. Føroya Landsscyri - Samskiftisdei!din - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

16 Sj6farleio til Skotlands utgava sept Feroamannaflutningur Størsti parturin - uml. 75% - av feroafolkaflutninginum millum Føroyar og onnur!ond er via flogfari J vio flogfari koma tara koma tara koma tara koma far< Danmark l Skotland lsland. Noreg o.a ialt vio tlogthri < < J L 05.o,, 07.JOC >i.116 I~ 9L 19 9J I~ vio skipi koma tara koma thra koma tara koma tara Esbjerg Hanstholm Scrabster Ler\vick l Aberdeen i Bergen Seyoistjørour l.273 l l l.077 l.197 onnur l.000 l.000 l.000 l l.000 l.000 ialt vio skipi J4./J' «O.vo4 31.J" J4.J i alt '" l.<6.40c <6 l.<o. ioo Feroa/6/kaf/utningur til ogfrå Føroyum - I Tao sæst. at talio av feroa/6/ki bæoi loftvegis og sj6vegis hevur verio minni i enn 92 og 95. Tao er ti orsøkir til at ha/da, at feroa/6/katalio ml framefiir veksur. Yvirhøvur eru metingamar fyri 1996 vaksandi tø!. Sama tal feroast t6 sj6vegis i 1995 sum i 1992, so lutfallsliga vaksur flugvingin. ialt feroast umleio fj6roingum - 25% - via skipi. Til Skotlands sæst t6, at her feroast umleio 85% via skipi Tao sæst, at tao feroast til Skotlands umleio trioingur av teimum, sum feroast vio skipio. Somuleiois sæst, at umleio 11 % av samlaoa feroafolkata!inum til og fra Føroyum feroast mi!lum F øroyar og Skotland. Føroya Landsszyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

17 Sjofarleio til Skotlands 17 I. utgava sept Møguleikar og hottanir Føroyski utflutningurin verour fluttur til marknao a nogvar ymsar hættir - vio fiskiskipum, vio farmaskipum a leigufero og vio farmskipum i farmaleio. Marknaourin hja farmaskipunum er b:yttur millum Skipafelag Føroya, Eimskip, Strandfaraskip Landsins og smærri flutningsfyritøkur. Tao er nogv ferosla vio farma- og feroamannaskipum millum Føroyar og utheimin. Fyri føroysku utflutningsvinnuna gevur hetta møguleikar at velja millum fleiri. fslendsku feløgini fslendsku fyritøkumar synast at hava møguleikar at bjooa føroyingum biligan flutning. Torshavn er voroin ein t:foandi umskipanarhavn i samstarvinum millum Skipafelagio og Samskip. fslendska fyritøkan Eimskip nytir eisini Torshavn sum umskipanarhavn. Marknaoarpartur hja islendsku feløgunum av føroyska flutninginum verour i løtuni ikki mettur at veroa st6rur; men hinvegin er avgjørt møguleiki fyri at islendsku feløgini so vio og vio vinna størri marknaoarpart, og a tann hatt minkar grundarlagio fyri føroysku flutningsvinnuni. Føroysku flutningsfyritøkumar hava ymsan hugburo i mun til møguliga kapping lir islandi. Smyril Line hevur beinleiois farleio til Islands og er st6rur partur av partapeninginum islendskur, so felagio er bæoi islandsk! og føroyskt. Skipafelagio hevur samstarv vio islendsku fyritøkuna Samskip. Strandfaraskip Landsins hevur i siglingin vio rorosk:ipio til Skotlands lagt seg eftir at bj6oa eitt øorvisi produkt enn tao, sum islendingar bjooa. Tær islendsku fyritøkumar umskipa i Føroyum, men høvuosnøgdimar eni farmur til og fra islandi. Tao verour ti mett, at tær lættliga kunna taka farm til og fra Føroyum fyri sera!agar prisir. Ti verour generelt mett, at tao ikki er gjørligt l\ja føroyskum felag at fara inn i beinleiois priskapping. Heldur ma kappingin veroa i hugburoi og dygd. Smyril Line metur, at stovnao atti at verio eitt sterkari partafelag enn Skipafelagio, sum hevoi um hendi allan føroyska farmaflutningin. Landio kann eiga partapening, men skal ikki hava møguleikar at stuola, ti umraoandi er, at felagio verour rikio a vinnuligum grundarlagi fyri at byrgja fyri dumpingkapping fra islendsku feløgunum. Skipafelagio metir, at um tvær føroyskar farmaleioir fara at kappast um føroyska marknaoin er storur vandi fyri, at urslitio verour, at islendsku fyritøkumar skjotari faa størri marknaoarpart. Føroya Landsst:fri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

18 Sj6farleio til Skotlands 18 I. utgava sept Skotland Okkara nærmasti granni er Skotland, og er harfra vegasamband vioroknao ferjur og undirsj6varsambandio undir Kanalina til alt Europa. St6rur partur av føroyska handlinurn er vio Bretland. Um Skotland eru nu i umleio 5 år fluttir vaksandi partar av føroyska utflutninginum. samstundis sum innf!utningur Ur Bretland eisini sær ut til at vaksa. Fyri F øroyar hevur innflutningur ur Bretland og Skotlandi st6ran tydning, ti fleiri av bruksvørunum eru biligari at keypa ur Bretlandi. Harafturat er flutningsvegurin styttri. Generelt er sjalvandi gott, urn Føroyar kunnu keypa vørur inn ur fleiri marknaoum. Hetta avirkar prisleguna a rættan hatt fyri brukaran. og hevur aftur avirkan a kostnaoarstøoi, ti meira fæst fyri sama pening. Tao er givio, at tao er trupult vio handilssarnbandi. um ikki e1sm1 er eitt feroarnannasamband, ti n6gvar av smau føroysku fyritøkunum megna ikki handilssamskiftio, urn fer5asambandi5 er dyrt og trupult. Royndirnar visa, at fleiri handilslig sambond veroa knytt millum Føroyar og Skotland. Eisini eru onnur sarnbond farin at virka. F øroyingar lesa nu meira t.d. i Skotlandi, eins og fleiri føroyingar hava fingio sær arbeioi i Skotlandi innan oljuvinnuna og feroast imillurn. Alt i alt, er eitt sarnband til Skotland, sum eisini hevur feroaf61k vio av tydning fyri Føroyar. Tao mennir handilssamskiftio, arbeiossarnskiftio og mentunarligt sarnskifti: samstundis vil tao avirka at broyta mentanina her fra at alt samskifti eigur at ganga um Danmark til, at onnur!ond og aorir møguleikar eru. Eitt ferjusamband urn Skotland vil seta Føroyar. i fleiri førum at veroa betur fyri enn grannalandio Island. Møguleiki er fyri, at flogsamband verour sett a stovn til Skotlands; men truliga er tioin ikki enn bugvin til hetta, og tao sær ut til, at aorenn flogfeløg kunnu bj6oa betri flogsamband, er neyougt at marknaourin mennist nakao afturat. Tao er trupult at seta neyv tø! a ymsu avirkaninar. Tao er givio, at avirkanirnar eru, og tær hava st6ran cydning, eisini cydning sum kann malast positivt fyri føroyska sarnferlagio beinleiois a prisurn a vørum i Føroyum og a prisurn a vørum ut fra Føroyurn. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

19 Sj6far!eio til Skotlands utgåva- 27. sept Koyring vio lastbilum i EU-londum Generelt er neyougt vio loyvi fyri at koyra vio farrni i EU-landi. Loyvini veroa nevnd CEMT-loyvir. Fyrispumingar hava verio til landsscyrio um at virka fyri at utvega føroyskum lastbilaeigarum slik CEMT-loyvi, og hevur ein føroyskur lastbilaeigari, sum fyri størsta partin hevur sitt virkisøki ut frå Bretlandi, eitt CEMT-loyvi. Målio hevur verio viogjørt å fundum millum føroyska landstyrismannin samferoslumålum og danska trafikministeren. Å seinasta fundi 6. sept varo avtalao, at Føroyar skal reisa målio generelt. Hugsao varo um, at Føroyar fyrst fåa meira vitan frå danska feroslumålaråonum og sioan orila konkreta ums6kn um neyougt tal av loyvum. Danmark hevur 166 loyvi. Væntao verour, at talio hækkar. Møguleikar eru hjå Føroyum at fåa 4-5 loyvi burturav. Sum treyt fyri at F øroyar fær loyvi, verour mett, at tao er n6g mikio at F øroyar eisini loyvir lastbilaeigarum frå hinum londunum at koyra i Føroyum. Viovikjandi CEMT-loyvum er positivur vilji i danska feroslumålaråonum fyri at F øroyum fåa nøkur CEMT-loyvi. 0 Landsscyrio skal g6okenna, at afturfyri at fåa loyvi at koyra i Europa, skulu vognmenn i EU eisini fåa loyvi. 0 Landsstyrio skal via samskifti vio trafikministeriet fåa meira någreinliga vitan um møguleikar og treytir. 0 Landsstyrio skal oroa konkreta ums6kn fyri at fåa gongd i aftur målio. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

20 S j 6farleio til Skotlands 20 I. utgava sept Ferjur hja Strandfaraskip Landsins Strandfaraskip Landsins røkir eina uttanlands ferjufarleio og 5 innanlands ferjufarleioir vio ialt 7 ferjum. Farleioirnar eru urn Vestmannasund, inn a Skålafjøroin, um Leirviksfjøro, um Skopunarfjøro, til/fra Suouroynni og Aberdeen-leioin. Ferjurnar eru Sam, Ternanl, Ternan, Tr6ndur, Dugvan, Teistin og Smyril. Nz'tverandi skipan vio eykaferjum Smyril og Teistin hava verio brukt sum eykaskip fyri hvønn annan. Ta Teistin ikki hevur verio tøkur. hevur Smyril røkt siglingina fra manakvøldi til friggjamorgun. Tå io Smyril hevur verio i dokk, hevur Teistin i staoin siglt til Scrabster i vikuskiftinum. Dugvan hevur verio brukt sum eykaskip a leioini um Leirviksfjøro um summario og um Suouroyarfjøro. tå hvørki Teistin el!a Smyril hava verio tøkir, ti annar hevur verio i dokk og hin hevur veriil uttanlands. Ta Dugvan hevur siglt um Leirviksfjøro, hava neyougar dokkingar verio gjørdar a ferjunum Sam. Ternuni og Tr6nda. Ternan hevur sioan siglt um Vestmannasund st6ran part av sumrinum. Ta Tr6ndur hevur verio i dokk hevur Sam siglt um Skopunarfjøro. Ta Ternanl hevur verio i dokk, hevur Pride siglt. f(o111andi skipan vio ferjzun og eykaferjzun Tao verour framhaldandi neyougt vio ferju, sum er i nytslu, ta ferjurnar eru i dokk. Samanlagt kann ti stutt veroa sagt, at neyilugt er via fylgjandi ferjum eftir stødd: l. Suouroyarskip - nu Smyril - fastari sigling Suouroy-T6rshavn 2. Eykaskip - nu Dugvan - møguleika at avloysa um Suouroyarfjøro varia og heystio og um summario um Leirviksfjøro. Fyri betri n:ftslu kann skipio veroa i regluligari sigling aorastaoni, ta tao ikki avloysir Suiluroyarfjøro 3. Leirviksfjøro - nu Ternan - fastari sigling um Leirviksfjøro og skal kunna avloysa um Vestmannasund um summario møguliga eisini part av vetrinurn 4. Vestmannasund - nu Sam - fastari sigling um Vestmannasund og skal kunna avloysa um Skopunarfjøro um summario 5. Skopunarfjøro - nu Tr6ndur - fastari sigling um Skopunarfjøro Føroya Landsst:fri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

21 Sj6farleio til Skotlands 21 I. utgava sept Til siglingina inn a Skalafjøroin er ikki neyougt vio einari ferju. Her verour umhugsa at utvega ein katamaran, sum samstundis eisini skal kunna røkja siglingina til N6lsoyar. Um katamaranurin rimuliga regluliga kann røkja bæoi Skalafjaroarsigling og sigling til N6lsoyar er tao truliga møguligt at faa ein samanlagdan skilag6oum rakstur. Sigling vio katamaranio kann ikki veroa alit til Suouroynna um veturin; ti ofta verour neyougt at avlysa; men mett verour, at um summario verour siglingin sera regiulig. Tao er neyougt rættiliga skj6tt - innan 10 til 15 ar - at endurnyggja allar ferjurnar. Tær eru allar gamlar, Ternaner bygt i 1980, Sam i 1976, hinar eru fra 69 og eldri. Møguleikar eru at umbyggja ferjurnar, men i flestu førum eru krøvini so stor, at tao er n6gv betri at byggja ella keypa aorar ferjur. Tao er ti mest sannlikt, at tær 5 ferjurnar Smyril, Dugvan, Ternan, Sam og Tr6ndur verour utskiftar vio aorar ferjur innan 10 til 15 år. Innan fyri somu tio, er neyougt at selja ella leggja Ternuna-1, og tao kann her hugsast at katamaranur ella annao skj6ttgangandi skip verour sett i sigling i staoin. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

22 Sjofarleio til Skotlands utgava sept Møguleikar fyri val av skipum Val av skipi er eftir, hvør loysn verour vald. Umframt møguleikan at byggja skip, eru møguleikar at keypa nyggj ella eldri skip, og møguleikin at leiga skip fyri styttri ella longri tio. Hugsao verour um skip, sum hava møguleikar at flyta trailarar og bingjur. Ta trailarar veroa fluttir, er vanligt ynski eisini at kunna flyta trailarachaufførar, og ti skal skipio helst hava loyvi til at taka nøkur feroaf6lk. i storan mun er mynstrio fyri roro-skip at nogv av teimum veroa bygd til eisini at taka feroafolk. Plus 2 Ferryconsultion utgevur bok um skipsdesign - i bokini Design 95 skrivar Philip Dawson i grein um Design Trend Report Ro-ro økia heldur tfauliga å at vaksa og uppbyggir urnstøour so via og via sum jleiri bilførarar ynskja at fy/gja via sinurn lastbilurn he/dur enn senda teir avstaa JYri seg. Via hesurn kernur, at betri trygdarviaurskiftini yvirhøvur veroa galdandi so at n6gv nyggj ro-ro-skip nu hava galdandi sornu IMO reglur surnferoaf6/kaskip. i 1995 eru bygd 2 Armas skip til sigling millum Canarisku oyggjarnar. i Plus2 Ferryconsultation Design 95 - sioa 252 og eru data um skip, sum er nakao minni enn Norrøna, nogv færri feroafolk 250 i mun til 1050, tekur 62 trailarar linemetrar i mun til 540 linemetur hja Norrønu. Feroin er 15.2 fj./tima og skipini hava stabilisatorar. Sattmalabyggikostnaourin var 22 mio. USD og er tao umleio 126 mio. kr. Feroaf6lki5 byr i 19 x 4 koyggju-kømrurn og 174 flugvara-setur. Manningin telur 29 mans. Til sigling millum Portsmouth og Kanaloyggjarnar eru somuleiois i 1995 bygt 2 roroskip. Tey eru 126 m long, men hava bert plass fyri 12 feroafolkum. Hinvegin taka tey 95 trailarar a trimum dekkurn vio frihædd ovast 5,0 m, høvuosdekk 6,20 m og nioast ein frihædd upp a 5,0 m. Byggikostnaourin er 18 mio.±: - t.v.s. umleio 160 mio. kr. Manningin telur 19 mans. Caledonian MacBryne bygdi i 94 fyri 15 mill ±: - uml. 134 mio. kr. - eina ferju 99 metra langa ferju til 138 bilar og 1000 feroaf6lk, sum skal sigla 18.0 fj./tima. Ørskov skipsverftio i Fredrikshavn!at i juni 95 fyri 67 mio. kr. byggja eina bilferju til Samsø-linjuna. Ferjan er 53,8 m long vio plassi fyri 67 bilum, harav 40 a høvuosdekki, sum hevur fait 111 linemetrar. Manningin er I 0 folk. Søfartsstyrelsen metir i fragreioing um minni ferjur, at byggikostnaour fyri ferjur a stødd vio Ternuna er umleio 40 mio. kr. Føroya Landsst)'ri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civi!verkfrøoingur

23 S j6farleio til Skotlands 23 I. utgava sept Samanlagt kann leysliga metast fylgjandi utveganarkostnaour fyri nyggj skip ferja stødd sum Teman... uml. 40 mi6. kr. ferja stødd sum Dugvan... uml. 55 mi6. kr. 80 metra long ferja til Suouroyarsigling - 95 bilar/800 pax... uml. 80 mi6. kr. 90 m ferja (sum Teistin og Smyril) -.I 10 bilar/800 pax "... uml. 95 mi6. kr. l 00 m ferja til Suouroyarsigling og Skotlandssigling 120 bilar/800 pax, harav I 00 i kømrum... uml. 110 mi6. kr. trailaraflutningskip til 60 trailarar/12 pax... uml. 120 mi6. kr. trailara og feroaf6lk - 62 trailarar/250 pax... uml. 140 mi6. kr. Tao skal undirstrikast, at prisimir eru bert umleio. Kanningar av prisum er ut fra 2 katalogum og einari fragreioing fra danska Søfartsstyrelse. Eisini hevur verio neyougt at mett millurn ymsar støddir. Tao er t6 cyouligt, at tey størru skipini eru lutfallsliga biiigari. Ferjumarknaourin er n6gv avirkaiiur av nyggju krøvunum um m.a. betri stabilitet eftir leka. Neyougt er at urnbyggja gamlar ferjur via at gera vatntættar uppdeiiingar av casing og bildekki. Slikar umbyggingar kunnu vera sera kostnaoarmiklar fyri gamlar ferjur. N6gv ro-ro-skip hava ofta so mikio av plåssi til feroaf6lk - chaufførar a trailarum, at skipini koma undir somu treytir sum feroaf6lkaskip. Eftir eru tey ro-ro-skip, sum ikki taka meira enn 12 feroaf6lk. Tey eru undir somu treyturn sum farmaskip. Tao hevur verio roynt stutt at fingio lyst munin millum treytimar til farmaskip og feroaf6lkaskip. Tao er ikki st6rur munur, tå sjålvt grundleggjandi treytimar til skipio veroa nevndar. men a Strandfaraskip Landsins nevnir Kjartan Johansen. tekniskur stj6ri 0 at fyri feroamannaskip veroa sett eyka krøv um vatntætta inndeiling og yvirlivilsievni hja skipinurn 0 fyri feroamannaskip eru strangari krøv viov. brandi 0 ISM-krøvini eru strangari fyri feroamannaskip fyri management a landi og strangari ISM-krøv til manningar O tao eru somuleiois størri krøv til utgero. Heilt stutt kann veroa drigio samanurn, at munur er a prisinum miliurn rein farmaskip og feroamannaskip. Munurin seriiga fyri nybygningar er t6 ikki størri, enn at fleiri reioari velja at hava ein rimuligan feroaf6lkakapacitet, so chaufførar a trailarum og bilurn kunnu fylgja via ro-ro-skipinurn. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

24 Sjofarleia til Skotlands 24!. utgava sept Møguligir loysnir Verandi skipan Smyril hevur siglt hesa farleioini sii\an mars Utflytarar taka væl undir via farleioini, og er storan part av årinum ikki gjørligt at taka via umbidnar vørur. f 1995 varo utflutt um Aberdeen tons og innflutningur var tons - fait flutningsinntøka til skipio upp a kr. i 1995 feroaoust fer6af6lk via, og var inntøkan av hesum kr. Rakstrarurtreioslumar av skipinum voru i vioroknao havnapeningur. avgreioslur uttanlanda o.l kr. Harafturat eru utreioslur av farma- og feraamannadeild, felags umsitingarutreiaslur og utreiaslur av pakkhusleigu og handfaring i Torshavn. Via i uppgeroini eru ais ikki tær utreioslur. sum vi6skiftaf6lki6 hevur, ti vøran skal longri enn til Aberdeen. Hesin peningur tekur avgreiaslan i Torshavn inn og flytur beinleiois til samstarvsfelaganum BlueWater. Um heystio. veturin og varia er vanligt, at Smyril ikki tekur tær farmanøgdir. sum t'.1tt1ytarar vilja senda via. Smyril tekur trailarar. sum hvør aftur tekur umleio 15 tons. Harafturat er hæddin a Smyrli 4 metrar. meoan nyggir trailarar eru 4,3 m. Smyril er fra 1969 og er ti dyrur i rakstri i mun til nyttulastaevni. A - 1itbygging av verandifarleiij til Torshavn-Aberdeen-Esbjerg Verandi farleio til Aberdeen verour røkt via einum skipi, sum bert verour brukt til hesa farleioina. og fait er i nytslu uml. 50 timar um vikuna. Umhugsa er ti at viokao siglingina. Ymsir moguleikar eru. Hugsandi kundi verio, at skipio eisini sigldi ur islandi ella at skipio eisini sigldi til Noregs. Sigling ur fslandi vil veroa beinleiais kapping via islendsku reioariini. sum sigla hendanvegin, so tao verour mett sera trupult. Viovikjandi sigling til Noregs, veraur ikki mett, at marknaaurin er nog ahugaverdur fyri einari skipaoari farleio. Ein annar umhugsaour møguleiki er, at siglingin veri\ur viokao til at røkka nærri utflutningsmarknaoinum i Tysklandi og innflutningsmarknaoinum ur Danmark. Føroya Landsstylri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

25 Sj6farleio til Skotlands 25 I. utgåva sept Klaksvik-T 6rshavn-Aberdeen-Es bjerg-aberdeen-t 6rshavn-Klaksvik tiå sigling oma tid i havn ru.oo Møguligferoaætlan hjåfarleio Føroyar-Aberdeen-Esbjerg Umhugsao er at skipa eina farleio ur Føroyum til Aberdeen i Skotlandi og til Esbjerg i Danmark. Kanningar visa, at tao er gjørligt at utvega n:ytt ro-ro-skip til 60 trailarar. sum eisini tekur uml. 250 feroaf6lk fyri umleio 140 mi6. kr. Eisini er kannao, um møguligt er at keypa eitt h6skandi eldri skip. Møguligt er at fiia skip, sum nærum uppfyllir omanfyri nevndu treytir - bygt i trailarar og 50 feroaf6lk - fyri 65 mi6. kr. Tao er eisini funnio skip, sum kundi verio chartrao vio manning fyri kr. pr. dag. Her var møguleikin at flyta 50 trailarar og 12 feroandi. Mest sannlikt er, at besta fuslitio fæst vio at keypa nytt ella rimuliga n}rtt skip; men meira gjølligar kanningar av hesum eiga ikki at veroa gjørdar fyrr enn n6g st6rur åhugi er at stovna felagio. Tao er eisini troligt at iløgufolk fyrst vil royna farleioina vio chartraoum skipi, åorenn endalig avgero verour tikin um keyp ella at byggja skip. Flutningsmarknaoir eru 0 millum Torshavn og Aberdeen fyri flutning av isaaum fiski til bretska og franska marknaain og aflur via landbunaaarvørum, detailvørum og fanaaarrnrum. 0 Farmajlutningur millum oljuvinnur f Aberdeen og i Føroyum. Feroafolk f oljuvinnu, handilssamskifti. trailarachaufførar og fritfoarferair. 0 millum Torshavn og Esbjerg fyri flutning av fsaoum fiski til danska og ryska marknaain og aflur via ymsu vanligum innjlutningsvørum fra Danmark og Tysklandi. 0 millum Aberdeen og Esbjerg eru møguleikar at vinna pening via at bjåaa linemetur til ymsar jlutningsfyritøkur, sum hava samskifti millum Skotland og Danmark primert og ci tann hcitt stytta koyring og minka utreioslur. Samstundis at vera einjlutningsfarleia millum tvær oljumiastøoir. Føroya Landsscyri - Samsk.iftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

26 Sj6farleio til Skotlands 26 I. utgava sept Samanlagt sær farleioin lit til at veroa sera åhugaverd fyri okkum - serliga fyri t1tflutningin. Farleioin vil eisini veroa åhugaverd fyri part av innflutninginum og fyri feroandi. sum heldur vilja sigla enn flugva. Eitt skipao feroa- og farmasamskifti millum Føroyar og teir baou oljumiodeplarnar Aberdeen og Esbjerg hevur n6gvar mennandi møguleikar fyri føroysk vinnuli v. Tao er onki samband fra Aberdeen yvir m6ti Europeiska meginlandinum og er hetta ein st6rur saknur fyri teir. Nærmasta ro-ro-samband er ur Immingham, sum tao tekur 8 timar at koyra til. Via sambandi fra T6rshavn og avikavist Aberdeen og Esbjerg røkkur farleioin tætt til okkara mest tyoandi marknaoir fyri bæoi utflutning og innflutning. Ein slik skipao farleio vil veroa einsamøll a farleioini millum Føroyar og Aberdeen og millum Aberdeen og Esbjerg og vil a baoum hesum farleioum kappast vio aorar farleioir sum eru longri burturi - t.d. farleioina hja Eimskip til Immingham og farleioirnar hja P&O Hull-Rotterdarn/Zeebrugge og hja DFDS Newcastle-Hamburg ella Harwich-Esbjerg. Men t~'ri tao samlaoa strekki millum T6rshavn og Esbjerg verour farleioin i kapping via Eimskip til Bremerhafen, vio farleioina hja Skipafelagnum til Hirtshals og partvist eisini vio farleioina hja Norrønu millum T6rshavn og Esbjerg. Metingar visa. at samlaou arligu kostnaoirnir veroa umleio 50 mi6. kr., og at moguleiki er at vinna hendan pening a hesari farleioini. Tao er t6 eisini greitt. at fyri at røkka hesum malio. er neyougt at vunnin verour ein st6rur marknaoarpartur av flutninginum millum Føroyar og Danmark - 36% av ti parti av utflutningi av fiski. sum karm fara via farmaleioum og 32% av innfl utninginum. Neyougt er at farleioin vinnur hendan markna6arpartin i st6ran mun fra marknaoarpartinum hja Skipafelagnum - i inntøku kann veroa sagt, at leioin skal vinna 18.3 mi6. kr. av ti farmi. sum Skipafelagio flytur i dag. Metingarnar visa eisini, at neyougt er vio kapitali at byggja farleioina upp, ti farleioin kemur at geva hall 2-3 tey fyrstu årini. Tao er eisini tyouligt lit fra metingunum. at avlopio fra rakstrinum er ov litio til at figgja rimuliga iløgu i neyougt skip. Tao er avgjørt neyougt aorenn byrjao verour upp å farleioina. at meira gjølligar kanningar veroa gjørdar serliga av kostnaoum fyri ymisk skip. Tao er i metingunum roknao vio nettoprisum til skipio - t.v.s. at utflytarar og innflytarar afturat sj6frakt eisini skulu rinda fyri koyring i Føroyum og i utlondunum eftir teimum avtalum. sum reioariio vil hava vio stevedorfelag i Føroyum og vio t1umingsfeløg uttanlands. Føroya Landsst)rri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

27 Sj6farleio til Skotlands 27 I. utgava sept Metingamar eru gjøgnumgingnar saman vio umbooi fyri Skipafelagio, vio umbooum fyri Smyril Line og vio umbooum fyri Strandfarskip Landsin. Endalig meting er tilevnao ut fra samrøounum. Skipafelagio sigur fra. at hendan farleioin liggur so nær at teirra farleioum, at teir kunnu ikki veroa vio i einum felag, sum røkir hesa farleioina, men teir vilja heldur taka upp kappingina vio felagio. Skipafelagio metur, at tao vil veroa trupult at røkka so st6rum marknaoarparti, sum neyougt er. Smyril Line ger vart vio, at farleioin ikki røkkur avskriving av skipinum eins og tao ais ikki er tikio hædd fyri teimum utreioslum, sum Strandfaraskip Landsins hevur av at koyra farm til skipio eins og tao ikki er tikio hædd fyri utreioslunum av at lasta skipio. taka im6ti vøru og aorar stevedore uppgavur i Føroyum. Neyougt er hja Føroya Landsstyri, um eitt felag skal veroa stovna. antin einsamalt at tekna partapening ella fara ut um Skipafelagio og Smyril Line eftir partapeningi. Tao er neyougt hj a F øroya Landsstyri bæoi at hava heimild at tekna partapening i serliga 16g, eins og neyougu figgjarligu heimildimar skulu veroa a antin figgjar!6g ella eykafiggjarl6g. A: Føroyar-Aberdeen-Esbjerg 0 Farleioin styrkir utflutningsvinnu. 0 Farleioin styrkir Føroyar innan oljuvinnuna. 0 Farleioin hevur gott potentiali eisini a intemationalari farleio. O Farleioin kappast vio bæoi Smyril Line og Skipafelagio. 0 Tao er neyougt via st6rum kapitali fyri at byrja farleioina. 0 Metingar mi visa: at farleioin hevur trupult vio at standa seg i kappingini. 0 Stendur farleioin seg ikki i kappingini, verour st6rur missur, ta farleioin steogar. Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

28 Sj6farlei6 til Skotlands 28 I. utgava sept B - T6rs/zavn-Suouroy-Scrabster Siglingin til Aberdeen hevur verio røkt via einum skipi, sum hevur verio i n~1slu umleio 50 timar um vikuna. Samstundis hevur siglingin til Suouroynna ver6io rokt via nærum sama slag av skipi, og hevur hetta skipio bert verio i nytslu u; ~l~io -+5 timar um vikuna. Bæoi skipini tilsamans eru i sigling knapliga I 00 timar um i'ikuna. Tao er ikki møguligt at nyta sama skip til siglingina til Suouroynna og sigiingina til Aberdeen. Høvuostørvurin å baoum leioum er vikuskifti. Um skipi6 skal sigla til Aberdeen. er skipio ov longi burturi til bæoi at kunna sigla friggjadag og sunnudag seinnapart til Suouroynna. Tao er møguligt at sigla til Scrabster uttan at hetta nervar høvuosferoimar til s uouroynna. Storsti fyrimunur via at bri'.rka besta innannoyggja skipio eisini til sigling eina rer6 Lun \ ikuna til Scrabster er, er at samlaoi kostnaourin og samlaoa iløgan til sigling til Suouroynna og til Skotlands verour minst møguligt. Vansarnir eru, at Smyril i vissan mun skal nytast i senn a baoum farleioum, soleiois at neyougt er via einari prioritering av. nær skipi6 karm nytast i uttanlandasigling uttan at nerva innanoyggjasiglingina. Tao er i st6ran mun neyougt at skifta øll skipini hjå Strandfaraskip Landsins lit. Sjåln um hetta verour gjørt yvir ar, so eigur altio at veroa roknao via, at skip eru burtur ur sigling til artigt eftirlit 2-4 vikur um arie. Tao er neyougt at hava eykaskip, sum eins trygt sum høvuosskipi6 rokja farleioina, tå eftirlitstioin er. Samanlagt vil ein eykaferja veroa i nytslu 2-4 manaoir um arie. Ve~ Um \ eturin - t.v.s. fra september til mai manaoa - er hugsao um eina loysn. har Smyril siglir ur T6rshavn friggjakvøld eins og nu. Smyril hevur frammanundan silgt norour kl. 7.00, suour kl. 10 og norour kl. 13. Miotururin nakao broyttur i mun til nu: men hetta fyri at tao skal veroa meira vist. at tioin verour hildin. Um Yeturin eru ikki n6gv feroaf61k via uttanlands. so fråferoin suour verour ryri suoroyingar sum vanlig frafero. Via eru trailarar" sum skulu til Scrabster: men i flestu forum \'il veroa rikiligt plåss a bildekkinum til bilar til Suouroynna. i tann mun plasstrot er, veroa bilar tiknir via. ta Dugvan siglir kl. 20. Afturat fraferoini suour friggjakvøld. siglir Dugvan norour le:;~armorgun, suour leygarkvøld og norour aflur sunnumorgun. Smyril fer av Drelnesi til Scrabster friggjakvøld og er inni i Scrabster leygarmorgun Hetta er meira enn ein tima fyrr enn Smyril er i Aberdeen i dag. Via nyggjum hægri skipi6 verour ikki neyougt via umlossing i Skotlandi. og kunnu trailararnir beinanvegin koyra vioari. Umlasting seinkar millum 2 og 3 timar, so tå koyritioin er Føroya Landsstyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

29 Sjofarleio til Skotlands utgava sept umleio 4 timar longri ur Scrabster enn ur Aberdeen, vil utflutningsvøran veroa umleio somu tio a marknaonum. Dugvan er sett at sigla ur Suouroynni sunnumorgun 6.10 nog tioliga til at naa flogfario. Smyril er settur at koma nakao seinni ur Scrabster og sioan at sigla ur Suouroynni kl. I 0. Smyril vil sigla sama tal av feroum sum frarnmanundan. Hann siglir ikki leygardag, men i staoin siglir hann 2 feroir sunnudag. Tær båoar feroimar hjå Dugvuni eru afturat sama tali av feroum hja Smyrli. s~a:r f summarmånaounum - juni, juli og august - er ikki nogvur utflutningur av ferskum fiski. Hinvegin er hetta tioin, tå folk feroast nogv til onnur!ond. Tao er um summario ikki gjørligt at sigla ur Torshavn friggjadag vio feroandi bæoi til Skotland og Suouroynna å somu fråfero. Hugsa er ta um, at Smyril siglir ur Suouroynni 6.10, suour 10.00, norour og suour vio flestu vikuskiftisferoandi og norour aftur Smyril kann tå sigla ur Torshavn til Scrabster og veroa frammi i Scrabster leygardag. Hetta er 3 timar seinni enn um veturin, og eru møguleikarnir at røkka marknaoimar ti nakao verri; men hinvegin nøgdimar eru smærri. Um katamaranur er keyptur. verour hesin settur at sigla lir Torshavn kl. 20. Leygardag kann katamaranurin sigla tvær feroir aftur og fram og sunnumorgun siglir hann norour so mikio tio!iga, at suoroyingar nåa flogrutu. Er katamaranurin ikki keyptur. er natilrligt at Dugvan friggjakvøld verour tikin ur siglingini um Leirviksfjøro so mikio tioliga, at hon kann sigla til Suouroynna t.d. kl , og norour aftur leygarmorgun. Gamla Tema kann ta røkja siglingina um Leirviksfjøro friggjakvøld og leygardag fyrrapart. Smyril vil veroa aftur lir Scrabster nog tioliga til at røkja samband til Suouroynna ur Torshavn kl sunnumorgun. Møguleikarnir fyri at skipa sambandio til Suouroynna leygardag hava nu seinastu sumrini verio, at Pride hevur siglt millum Sand og Hvalba. Um katamaranur ikki verour keyptur ella leigaour er natilrligt at hendan loysnin heldur fram, og verour vioka til eisini at galda sambandio suour leygarkvøld og norour sunnumorgun. Tænastustøoio upp å Suouroynna verour samband 12 feroir um vikuna - 9 feroir vio Smyrli; 3 feroir vio katamarani ella 1 fero vio Dugvuni og 2 feroir vio Pride. TTiC>u.i-sk:ifti.:f Skoda:ndi Vegirnir fra Scrabster suour moti Invorgordon er goour dupultur vegur umleio 6 metrar breiour vio fåum knøppum svingum og ikki brattar brekkur. Tao er to ein dalur nevndur Berriesdale, har halli er 13%, og tao er nogv, um halt ella kavi er. Vegurin har oman er nyggjur og i sera gooum standi. Fra Invorgordon eru vegimir enn betri - flestu strekki eru 4 sporaoir motorvegir. Havnin i Scrabster er sera goo. Siglingin moti Scrabster vestan fyri Orkneyar, kann veroa sera oslætt i nogvum vindi av utsuori. Tå er vanliga rættast i staoin at sigla eystanfyri Orkneyar. SiglingartiOin tå verour nakrar timar longri. Nærmasta havn longri suori, sum Smyril kann leggja at. er Invorgordon - 5 timar sigling og 3 timar Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

30 Sj6farleio til Skotlands 30 l. utgava sept koyring longri suori. Neyougar avtalur eiga at veroa gjørdar um at nyta Invorgordon sum altemativa havn i hesi ætlan. Tao er naturligt at bruka altemativu havnina. tå neyougt er at sigla eystanfyri, og tao passar soleiois via streymi, at sera longi er at sigla gjøgnum Pentland Firth til Scrabster. Somuleiois er naturligt at briika altemativu havnina, tå koyrilikindi eru sera vanalig, fyri å tann hått at koma beinleiois a teir g66u vegimar. Via at sigla til Invorgordon. vil Smyril veroa so mikio longi burtur, at hann ik.ki er aftur sunnumorgun; men hann vil vera aflur n6g tioliga til at rølga sambandio ur Suouroynni sunnukvøld. Tao verour ikki mett. at ofta verour neyougt at sigla til Invorgordon. S:zn.y:ril Smyril må skj6tast gjørligt skiftast um via meira h6skandi skip. Tå skipio eisini skal brukast til uttanlandasigling, verour neyougt at bildekkio er nakao størri enn a nuverandi Smyril. Nøkur kømur via koyggjum muga veroa fyri serliga at nøkta kravio til g66an flutning fyri feroaf6lk å Scrabster-farleioini. Restina av fer6af6lki til/fra Scrabster eigur at taa møguleika fyri hvild antin i couchettum ella i parti av salongunum. Fyri nytslu innanoyggja kann skipio ti hava g66ar og rumligar salongir. Alt i alt ber sera væl til at samskipa bæoi endamalini i einum skipi. Skipa:feI.agia Skipafelagio siglir nu til Scrabster via Saga. Hendan siglingin vil veroa nervao av siglingini hjå Smyrli til Scrabster. Men i mun til siglingina til Aberdeen er lættari at byggja upp eitt samarbeioi, har Skipafelagio eisini røkir farleioina. T.d. er hugsandi eitt samstarv, har Skipafelagio eisini siglir tå n6gv er at flyta, at Skipafelagio siglir eina aora tio, soleiois at utflutningsvinnan fær tveir møguleikar at velja millum. Harafturat er eisini moguleiki at Skipafelagio siglir farleioina tær 2-4 vikumar. tå Smyril er til årliga eftirlitio. B: Føroyar-Scrabster farleio fyri fiskautflytarar 0 lnnflytarar hava vøruna her månarnorgun 0 Farleioin verour rikin av Strandfaraskip Landsins 0 Ferjufarleio til Europeiska meginlandi alt årio 0 Farleioin er bilig at reka - landsins ferjur veroa nyttar effektivari. 0 Meira nytta fæst av iløguni til nytt skip, ti skipio røkir 2 farleioir 0 Betri sarnband til Shetland og Orkneyar 0 Vegimir i Norourskotlandi er voronir betri. 0 Suoroyingar muga veroa uttan høvuosferjuna meira enn eitt sarndøgur 0 Suoroyingar veroa 1-3 dagar årliga uttan sarnband orsaka av seinkingum Føroya Landsscyri - Sarnskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

31 Sjofarleio til Skotlands 31 I. utgåva sept C- Framftald av verandifarleio Vio at halda fram vio verandi leio, veroa royndimar i verandi sigling nyttar, og tao verour ikki byrjao via einari møguligari vandamiklari roynd at royna nyggja leio. Tao verour her roknao via, at ikki verour funnin nakar annar møguleiki fyri nytslu av ti neyouga skipinum til aora farleio. Via betri skipio fær verandi farleio møguleika at mennast. Tao kann ti metast vøkstur i bæoi nøgd av farmi og inntøkumar av feroafolkaflutningi. Samanlagt verour mett, at farmainntøkumar økjast frå 10,3 mio kr. til 13,5 mio kr.. Feroafolkainntøkumar veroa mettar at vaksa frå 6,2 mio. kr. til 8,1 mio kr. Rakstarutreioslumar av einum betri hoskandi skipi, sum tekur fleiri um 250 feroandi og hevur møguleikar at flyta trailarar vilja veroa umleio tær somu sum fyri Smyril. Um skipio verour rikio i privatum partafelag, verour møguleiki at nyta FASskipanina, og a tann hått minka lønarutreioslur. Alt i alt via urslitio veroa eitt rakstraravlop upp å umleio 2, 7 mio kr. Hetta er ein munandi minking fra rakstrarhalli upp a 6,0 mio kr. Urslitio er to ikki nog gott til at greioa at rinda utreioslur av ti neyougu umsitingini og av kapitalutreioslumum av einum skipi. Nytt skip til hesa sigling via kosta umleio 120 mio. kr. Eldri skip vilja fåast biligari; men tå veroa utreioslumar av umbygging at leggja afturat. Ut frå mettum kapitalutreioslum upp a 12 mio. kr. og 2 mio. kr. til umsiting, verour hallio 11,3 mio. kr. C: Føroyar-Aberdeen O Goo farleio fyri fiskautflytarar 0 Ferjufarleio til Europeiska meginlandi alt årio 0 Farleioin er gevur bert litio rakstraravlop - samanlagt verour hall 0 Sambindur Føroyar via oljumiodepil i Skotlandi 0 Neyougt er at nyta skip, sum ikki skilaliga fær røkt aorar uppgåvur 0 Sera litil åhugi millum privatar at reka farleioin Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

32 Sjåfarleia til Skotlands 32 I. utgava sept D - Verandi farleio verour niourlogd og onki sett i staoin Um verandi farleio til Skotlands verour niourløgd, er mest sannlikt at aorir vilja troyta marknaoin. Hvørki Skipafelagio ella Eimskip hava møguleikar via teirra skipum at flyta meira.:nn 12 feraafålk, so tao er ikki truligt, at tey vilja royna feroafålkaflutningin. Skipafelagio hevur greitt fra, at um Smyril gevst, so vilja teir fegnir taka yvir flutningin av farmi. Teir viija ikki ataka sær feroafålkaflutningin. Skipafelagio hevur i løtuni Saga i sigling til Scrabster. Fario verour ur Føroyum friggjakvøld. Skipio er i Scrabster leygardag seinnapart. Um Smyril gevst hevur Skipafelagia ætlanir um at utbyggja hesa farleioina via møguliga einum betri egnaoum skipi. Sjo::n.a.:r.r:ni.3 D: almenna siglingin til Skotlands heldur uppat 0 Sambinding via onnur!ond er privat vinna 0 Farmaflutningurin fyri utflutningin verour røktur av privatum 0 Feroamannaflutningur heldur uppat 0 Sera trupult at royna møguleikan via roro-sambandio til Skotlands aflur 0 Afturstig fyri samskifti - handil og mentan - via Skotland og Bretland Føroya Landsstj'ri - Samskiftisdeildin - Jån Rasmussen civilverkfrøaingur

33 Sjofarleio til Skotlands 33 I. utgåva sept AiJrir 1nøguleikar Umboo fyri flutningsvinnuni nevna afturat møguleikunum at stovna felag at røkja serliga farleio møguleikan, at Landsscyrio tekur stig til at stovna eitt stort og sterkt felag, sum hevur um hendi allan farmaflutning til og fra Føroyum. Tao verour i hesum sambandi ikki beinleiois sagt, hvørjar farleioir felagio skal røkja, men tå felagio verour stovna, kann veroa avgjørt, hvørjar farleioir byrjao verour via. Tao er to umråoandi, at felagio ikki er bundio av at røkja farleioir, sum felagio metur ikki hava ein skilaligan rakstur. Eitt slikt felag må sjålvandi i storan mun veroa byg! upp å aktivini og vitanina hjå Skipafelagnum. Føroya Landsscyri og Smyril Line kunnu seta pening i felagio. Neyougt er sioan vio gjølligari samråaingum millum partarnar og vio aorar åhugabolkar - serstakliga figgingarstovnar - fyri at faa uppbygt eitt slik! felag. Hesin møguleikin er bert nevndur, men ikki viogjørdur, ti tå er neyougt via einum storum tioarkrevjandi arbeioi fyri at samansjova åhugamal. mentan og finna tær røttu figgjarligu og teknisku loysnirnar.hetta er dragt og arbeioskrevjandi arbeioio. Tao veraur ikki mett nåtilrligt at taka hendan tåttin upp a nuverandi støoi. Smyril Line hevur beinleiois sagt, at teir kunnu bert åtaka sær eina sigling til Skotlands, um landio letur stuoul til hetta. Tao er avgjørt hugsandi, at Skipafelagio Føroyar eisini hevur sama sjonarmio. Landsscyrio kann ti seta upp ynski til eina farleio - frekvens, tioir. supplerandi tænastur og komfort - og siaan t.d. bioja privatu feløgini um tilboo. Trupulleikin vio einari slikari skipan er, at um flutningsfelagio skal hava neyouga flexibilitetin, skal ikki ov nogv veroa læst fast i tilboostreytum. Hinvegin skal landio, sum letur studningin, hava neyougu trygdina fyri at faa ta tænastu, sum ynski er um at jatta pening til, må so nogv sum gjørligt ve.roa læst fast i tilboostreytunum. F øroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

34 Sj6farleio til Skotlands 34 I. utgava sept Keld ur Hagstova Føroya & Føroya Skulab6kagrunnur Årb6k fyri F øroyar 1996 Hagstova Føroya - Bjarni Olsen telefax vio Utgreinan av utflutningi Hagstova Føroya - Bjarni Olsen Faroe Fish Consult PAfragreioing til F øroya Landsstyri PIF Skipafelagio Føroyar telefax vio Utgreinan av innflutningi Kortlegging av ti føroyska utvegarakervinum Forudsætninger og muligheder for færøsk eksport af ferske fiskeprodukter Konsern- og Arsroknskapur 1995 PIF Eimskip i Føroyum PIF Smyril Line Årsroknskapur 1995 Årsroknskapur 1994 Plus 2 ferryconsultation - Halmstad - Sweden Design 95 Plus 2 ferryconsultation - Halmstad - Sweden Guide 94 Grønlands Hjemmestyre Infrastruktur Redegørelse Fundir Skipafelagio F øroyar Smyril Line Strandfaraskip Landsins F eroanio F øroya Menningarstovan Arbeiosgevarafeløgini Føroya Keypssamtøka Skipaeftirlitio S j6vinnufyrisitingin Sendistovan i Aberdeen Arni Joensen, stj6ri Runi Hansen. figgjarligur raogevi O la Hammer, stj 6ri J6annis a Vali. figgjarstj6ri Claus Rasmussen. grannskooari Thomas Arabo. stj6ri Kjartan Johansen. tekniskur stj6ri Hanus Lassen. skipari Andrias Hansen. deildarleioari Jan Mortensen, stj6ri Kjartan Kristiansen. stj6ri Arne Poulsen. stj6ri Finn Nielsen. stj6ri Torleif Hoydal, stj6ri Sjurour Samuelsen Eyoun Berth Jacobsen Sofus Poulsen Telefonsamrøour vio Faroe Seafod Prime Prg Export pf Marr IBretskur konsul pf. Poul Hansen Atlantic Airways Arbeiosloysisskipanin Pall Poulsen. sølustjori Pall Gregersen. stj6ri Johan Mortsensen. stj6ri Jens Petur Egholm Magni Arge Pauli Einarson, raogevi innan oljuvinnu Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - J6n Rasmussen civilverkfrøoingur

35 Sj6farleio til Skotlands 35 I. utgåva sept Fylgiskjøl 1. Meting fait - sammeting av utreioslum og inntøkum ymsar Ioysnir 2. Inntøku-yvirlit - sammeting av inntøkumøguleikum ymsar loysnir 3. Nuverandi sigling - utreioslur og inntøkur 4. Meting A - Føroyar-Aberdeen-Esbjerg i egnum felag 5. Inntøka A - Føroyar-Aberdeen-Esbjerg - inntøkumøguleikar 6. Meting B - T6rshavn-Suouroy-Scrabster - rakstur hja Strandfaraskip Landsins 7. Alt B summar - Møgulig feroaætlan um summario til Scrabster og til Suouroynna 8. Alt B vetur - Møgulig feroaætlan um veturin til Scrabster og til Suouroynna 9. Meting C - Framhald verandi leio i egnum felag I 0. Meting D - verandi leio verour niourløgd og onki sett staoin Føroya Landsscyri - Samskiftisdeildin - Jon Rasmussen civilverkfrøoingur

36 h IL 11ng. L\I :r A, nu B c D li1rlcio forilalolk i koyggju fcrilaf6lk - hvildarrnugulciki fcrilaf6lk - iall trailarar r~ ir:.hani Dr<.:ln..:s :\bcnl..:..:n Eshj1.:rg Ahcnk..:n TOr...h:i\ n KO Klaksvik TOrshavu Drdni:s.-\hcnki:11 Tårsha\ 11 Kbksdk 811 JOIJ Klak:.vik "l'or:shavn TJrshavn Drdni:s Dr..:lm.:s bndio hcvur S.:rahstcr.-\hcn1..:c11 ikki um hcndi Drdni:s TOr!.havn nakra sigling til TOrsh:ivn KJ:iks\'ik Skotlands Faslar l11r..:ioslur uv :.kipi LonarUlr..:iO!ilur olja, havnagjald, puntry, avgr..:ioslugj. RaksturUtrdOslur av!ikipi I lovuosskriv!ilo\'a tjtreiåslur åorl!nn r..:ntur og avskri\'ing Fastar (1lrl.!i1)slur av skipu RakslurUtrciOslur av skipmn Uttanlanda 1~1nna- og feroa1nannadeil RakMurl1lrl.!iOslur ialt l 3.IS i"t1r111ui1111t11k ur TOrshavn-Ahcrd..:..:n - båour v..:gir Ahcrdecn-Eshjcrg - bååur \'..:gir TOrshuvn-Eshj..:rg - båoar vcgir la/j f an1111i1111lt1k11r 10rlr..:)1in er rnarknaoarpnrtur FertJu11u11u111i1111tuk11r TOrshavn-Abcrdecn - bå!?lar vcgir Aberdeen-Esbjerg - båoar vegir T6rshavn-Eshjerg - båoar vcgir ia/j fenju111t11j1111u111lokttr / ~ / hmlokur Skotlandssigling lnntukur vit) 111..:iru hosknndi skipmn Hall Yh) Ycn11uli skipu1n I!all vio nt..:ira hllsl:andi :.kip11111 Årligar kapi1all1lr<.!il)slur - mul Å virkun å hutl U SuOuroyarsigling 0 SarulaO hall li u lnntokur Ellir lil rcntur og avskriving av ~kipi årligar knptilalulr..:il)slur <.!iO llall Fylgiskjal I

37 Inntøku-yvir!it IND I minimum maximum 1995 Smvril95 lutfall sjcifrakt inntoka I tons tons tons tons kr./kg rus. kr. Isaour laksur % 0, Heilur fiskur % Fersk fløk % Saltfiskur % F rystur fisk-ur % 0, i lait - utf1u1n1ngur l % lnnflutningur % 0, lait - jlutningur % Nuverandi Smyrlasigling- inntøkubyti6 og marka6arpartur t l 99J A I minimum maximum ialt 99 via 99 lutfall sj6frakt inntøka I tons tons tons tons kr./kg tus. kr. Isaour.."... laksur o/o 2,2.~ Heilur fiskur % "."" i Fersk fløk % l Saltfisk"Ur % o.~ Frystur fiskur % 0, I80ii' lait % lnnflutningur % 0, talt - tilljrå Føroyum % 0, Aberdeen-Esb1erg-Aberdeen I lait - farmainntøkur J RO RO-skip - Torshavn-Drelnes-Aberdeen-Esbjerg - mettar jarmainntøkur og maræ7w6arparrur minimum maximum ialt 99 vie 99 lutfall sjcifrakt inntoka \B tons tons tons tons kr./k~ tus. kr. Isaour laksur % Heil ur fisk-ur I % Fersk flok % Saltfiskur l l % F rystur fiskur % 0, Jlalt l % 0, lnnflutnimmr % 0, lait -.flutningur % 0, Fer;a - T6rshavn-Drelnes-Scrabster - mettar farmainntøkur og marl?w6arparrur minimum maximum ialt 99 via 99 lutfall sjcifrakt inntøka \C tons tons tons tons kr./kg tus. kr. Isaour laksur % 0, Heilur fiskur % Fersk flok % 0,88_ Salt fisk-ur % 0, Frystur fiskur o/o ialt l 7'Yo 0,83 l0.955 Innflutningur % 0, talt -.flutningur % Betri RORO-sÆ7p - Torshavn-Drelnes-Aberdeen -mel/ar jarmaznntokur og marknadarpartur Fylgisltjal 2

38 Orslit 95 Nuverandi sigling - l 995 Fastir :irligir kostnailir t\ti hæl)i sigline til Su6uroynna og til Skotlands årligur kostnaour. S1n\'rII - tåstur årli!!ur kostnaour T l!istin - ttlstur 'irligur kostnaour Dtig\ an - sum avloysaratt!rja til Sut)urovnna mett 1/4 av tostu titreioslunum lutfall SuOurov 100% 25% lutfall Skotland 100% Su6uroy-T6rshavn kostnaour Skotlandssigling kostnaour i li Il Sucluroy-T6rshavn- aftur og fram kostnaour or. fora Teist1n i.!lla Smyril Dltg.Yan fora ir ur. viku IO i tal av vih.-um årligur kostnailur årligur kostnaour T 6rsham-Skotland kostnaour pr. for<l til/fni 1\berdeen ti.!roir pr. viku 2 1 i tal av vikum Utrciclslur til Smyril, Teistan og Dugvuna Skotland og SuOuroy - Sarnanteliing - årli2ar titreioslur lnntokur 'Sucluro, arsigling no..:lt :-:.a1na inntøka ~um i 1995 årligar inntokur årligar ilultokur 'Skotlnndssigling l\:n\:.1ti:ilk<.1inntokur Fannur i1u1tokur or. for<l t~roir pr. viku i tal a\' \'iku1n Fi..:n)<.1l<'>lk til/frit. Abt!rdet!n - kr fnntokur fcr0af6lk l1u1tokur Skotlandss1ghng I tnntokur - Suouroynrsigling og Skotlandssigling I \ ooo\ I Hnll ny rnkstri nv leiilunurn til Suiluroynna og til Skotlunds Vi1)mcrking: rio er ikki partur av umsiting og lasthilum \'i1) skal cisini vcroa roknaour kapitalkostnal)ur av Smyrli og Tcistanum Fylgiskjal 3

39 Meting A A: T 6rshavn - Aberdeen - Esbjerg FYRIBILS mcting: av UtreiUslum og inntøkum av sigling T6rsha\TI-Aberdeen-Esbjerg Fastar urreiåslur til skipio - violikahald og trygg1ng lonanitreioslur T6rshavn-Aberdeen Aberdeen-Esbjerg karrckti6n - manningartal korrektion - FAS korrcktiån - betri nvtsla av manning 29 moti 24 via Smyrli 72o/o av lønanitreioslwn 85% av lønanitreioslum pr. terå feroir !.lOO I l Rakstur av skipi ol ja. havnapeningur - av!!l"eiosla og rakstur t 6rshavn-Abertleen Aber<le<n-Esbjerg ektion - generelt i mun til Smvril 1,3 kostna6ur pr. terå vik.'1lr /feråum l l I l Samanteljing - rasktranl.treiilslur Howclsskrivstova - farrna- og feroamannadeild Pakkhusleiga - avgreiosla av skipi utrcioslur åilrenn avskriving F armainntolair """"' pr. fe«'j """"' vio umbe>ri.\ t<imll' """" n»gd pr. foro Torshavn-Aberdeen Torshavn-Esbjerg 22 tt[~~*~!t%\~fff~~~: 337 Aberdeen-Esbien! Esbjcrg.-Aberdeen Esbjerg-T6rshavn 14 ~ 204 Aberdcen- rorshavn nedalnogd netto 1 tratlara l) - tons tnet)a!prisur trailari - Aberdeen-Esb.ierg 7000 kr. I Fannuumtokur inntøkur pr. ferå i tal av vik.llm nogd årligar farrnainntoka l \ Feroaf6lkainntokur fcroafolk pr. fcro T6rshavn-Aberdeen 100 Torshavn-Esbjerg 25 Aberdeen-Esbjerg 25 Es~jcrg-Abl!rdeen 25 Esbjcrg-TOrshavn 25 Aberdet:n-TOrshavn umt. pr. tcroand1 forshavn-abt:rdeen innt. pr. tenlan<li Aberdeen-Esbjerg irmt. pr. teroandi T6rshavn-Esb_ierg \ Fenlafolkainntolair ferlla!qlk vil\ umbt'lrl\ ~f@tffi#.t~i 125-6> inntøkur pr. terå i tal avvikum feråatolkainntokur \ Arligar inntokur - sigling T6rshm11-Aberdeen-Esbjerg Avlop åtlrennrentur og avskriving Etlir til rentur og avskriving av skipi Fylgiskjal 4

40 ltmtoka A - " A c.."..,,.,,,,,.,.".."...,,,",,,".." "..." ".... r..""...""""..... "..."""...".."..."".."..."...'{""...".."...""..""..."..".." ""... "..."...".,r"..,..,,, m.w,.wm.w.wm,.wm. w.w.'.'.'.'.'.'.'.'.'.'m..,.' '"' '" '"' " w.w.i LJUlutningur/lnnllutningur! Torshavn-Aberdeen I T6rsha vn-esbjerg i 1 ~::;::, ::1: ;;~:.~;::,:11~,,,,"; :;:... ~:"" -:og::-i sj6f:; inntoka nogd -., sj6frakt.1 i~"'' 1-,-,i-il_9_9_"""'"m_a_r-kn_a_o_a_r...,..-sJ-.6-fi_ra_k_::t-,,,-in_n_t_o_k_a_ l tons ton; tons tons. kr./kg tus. kr. tons I kr./kg n\s. kr.! tons kr- ialt part ur -./k- -gl--tu-.-s.-k- r.!saour laksur , , % 0, Heil ur fis~ur s.ooo oq 0, Q 500 1,QQ _ QOO 20% 0,90 3.5~Q ~- - --~ Fersk tløk ooo , , % 1, Saltfiskur ooo , , % 0, Fryshirfis'k'lir.""."."".""3.0:000 "".44: iirxi ".-"':32.~oifo. _""""Z:-iii>ii """.""".03 5 """."".i':'6oo "_."""s:ooo."""".""i>;<iii """.-"4:800 """"1'5 000."""""".'3.1% """."".638 """.."s:8oi> - -i.--..., " - lait! , , % 0, ,!!:!.'.~~!_!lj~,!,..,,",,,_J""..,,"",,,",,,,..,""""" "",,,,,?,2;!J2~L..,,~ 3 00,2 ",,,,,,""... 9t:2. ~,,,"!;:22 "..,,,,,!g;22?.",,,,,,"... 91~9. ~~.?OD,,,,,"...!"~;?!!9 """"""3~~ 0,58,".,,,,J:.~~!. la It -.farm ur ti Vfr a f::!?.~~;;~,,,""""",,," """!"~"~:":~2~2L.,,,...,,,,,,,,,",,,.""""",,,!21~!? ""_"!L!"!g,,,,,",~~;,? <lg,_""...",.. 2~~2 ~..."~~:~9-!!t...""-~!;:!2~2_,,,",,,",,,... ~.~Y2...,,... ~""!2~"?"!...",,,~?.::.!"!!! harafturat Aberdeen-Esbjerg """""""-""""""' ialt inntokur av farmi RO RO-skip - T6rshavn-Drelnes-Aberdeen-Esbjerg - mettarfarmainntokur og marknaoarpartar - tok hava verio to/ yvir 1/tj/111ningi11 i tonswn; men i111~/lu1ni11gs11ogdi11 er bert mett Fylgiskjal 5

41 Meting B B: T6rshavn-Suouroy-Scrabster F astir årlig ir kostnaoir fyri bæåi si2lin2 til Suåuroynna 02 til Skotlands lutfall til Felagsskip SuOuroy Smyril ella n)'ggiur Smyril % lutfall til A vloysaraferja Suåuroy Dtigvan ella nyegj DUgva l % Suåuroy-Tårshavn kostnaour lutfall til Skotlands 21% Skotlandssigling kostnaour 821.l43 il Suiluroy-T6rshavn - aftur og fram kostnaåur feri\ir i tal I arligur or. fere or. viku avvikum kostnaåur Smyril/nyggjur Smyril Dllgvan l katamaranur ~ l 6 vikur um summari årlig.ur kostnaour Torshavn-Skotland kostnaour fori\ir pr. ferå pr. viku til/tfå Scrabster I ital av vikum Rakstranitreioslur av sigling til Suouroynna og til Skotlands Skotland og Suåurov - Samanteliin2 - arli2ar iltreiåslur lnntøkur Suouroyarsigling rnett sama inntoka sum i 1995 irligar inntøkur årligar inntok.-ur Skotlandssigling inntøk.lir fe rå ir pr. ferå or. viku Farmatlutningur I Feråafolkatlutningur teroandi pr. fero hvønn vegin 100 sola pr. feroandi - ferilaseilil og matur o.l. 500!alt inntøk-ur - Skotlandssi2lin2 i tal av vik."ultl I Inntøkur til Suouroyarsigling og Skotlandssigling 1 uoo \ Hall av rakstri av sigling til Suouroynna Avlop av rakstri av sigling til Skotlands I sammeting - hall 1995 minking av rakstrarhalli I I ViOmerking: vil) er ikki partur av umsiting og lastbilum viå skal eisini veroa roknallur kapitalkostnadur av skipi til Sulluroy og Skotlandssigling Fylgiskja! 6

42 Alt B summar Suouroy-Torshavn Scrabster-Drelnes-Torshavn Ferjan Smyril ella Smyril Smyril Smyril I Smyril katamaran smyrit 2'i:3rr leygardag Smyril Smyril I I IJ OIJ Smyril 08. IJO katamaran Smyril B - um summario er møguligt at hava hesa feroaætlanina Nyggj ferja, sum er størri enn Smyril, verilur keypt fyri verandi Smyril skj6tast gjørligt IRoknao er i hesari uppseting vio katamarani, sum tekur umleio 120 folk og siglir umleiil 25 fj./tirnan, sum[ \ urnhugsao verour at keypa. Vt!n)ur hesin ikki keyptur, verour i staoin skipan, har DUgvuna siglir su6ur friggjakvold og nor6ur leygarmorgun, Pride siglir I sioan sum nu av Sandi l!!ygannorgun og norour seinnapartin, suour aftur leygarkvøldio og norour surmumorgllll. Gamla \ T t!rnan \'en)ur so n)'tt i sigling um LeirviksfjørO friggjakvøld og leygardag t~napart. Fylgiskjal 7