Folkehelseplan

Transkript

1 Folkehelseplan Tenner for livet Den offentlege tannhelsetenesta

2 Innhald Forord Visjon, Bakgrunnsdokument, Hovudstrategi Folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane fylkeskommune Strategisk handlingsplan for den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Rolla som regional utviklingsaktør Folkehelsearbeid Det er betre å førebygge enn å behandle sjukdom Forskjell på førebyggande helsearbeid på tannklinikken og folkehelsearbeid Gjennomføring og tiltak Fylkeskommunen Vidaregåande opplæring Kommunen Generelle folkehelsearbeidet i kommunane Helse Førde Førebyggande arbeid på klinikken: Rapportering Vedlegg 1 Kariesrisikopasienten Vedlegg 2 Kariesrisikogrupper Vedlegg 3 Tiltaksplan Folkehelsearbeid Vedlegg 4 Rapportering - Folkehelesearbeid

3 Forord Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane har gjennom lov om tannhelsetenester eit ansvar for å drive folkehelsearbeid, førebygging skal prioriterast framfor behandling. Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunen eit særleg ansvar for dette arbeidet. Dei faktorane som gjev god helse er også som regel gunstige for tannhelsa. Mange avgjerder som påverkar tannhelsa vert ofte tekne utanfor helsesektoren eller tannhelsetenesta sitt ansvarsområde. Tannhelsetenesta må difor samarbeide med kommunar, statlege instansar og andre samarbeidspartnarar for å redusere helserisiko i befolkninga og betre helsa for den enkelte. Tannhelsetenesta skal delta i det generelle folkehelsearbeidet og bidra til vidareutvikling av partnarskap som i sum gjev betre helse for befolkninga. Tannhelsetenesta har stor kompetanse på førebygging innan eige fagfelt og denne kompetansen kan også nyttast på andre fagfelt. Dette såg vi tydelig då fylkesmannen i Sogn og Fjordane tildelte tannhelsetenesta tobakksfriprisen Det er viktig at tannhelsetenesta får til ei effektiv oppgåvefordeling mellom dei ulike gruppene av tilsette og at ressursar vert nytta til beste for befolkninga i fylket. God tannhelse er god folkehelse! Bent Rønnekleiv Direktør for tannhelsetenesta 3

4 1. Visjon, Bakgrunnsdokument, Hovudstrategi Visjon Tenner for livet Bakgrunnsdokument: Lov om tannhelsetenesta, Helsedirektoratet rettleiar Tenner for livet, Stortingsmelding nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelseteneste Strategisk handlingsplan for Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Lov om folkehelsearbeid Nasjonal helse- og omsorgsplan Lov om kommunale helse- og omsorgstenesta Stortingsmelding nr. 16 Resept for eit sunnare Noreg Stortingsmelding nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Folkehelse og livsutfalding Fylkesplan for folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane Hovudstrategien for den nasjonale folkehelsesatsinga er: Utgjevne sosiale helseforskjellar Legge til rette for sunne val. Bygge alliansar Prioritere førebygging framfor behandling Utvikle ny kunnskap 4

5 2. Folkehelsearbeidet i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Det sektorovergripande folkehelsearbeidet er ei lovpålagt oppgåve for fylkeskommunane frå Lova har gitt fylkeskommunane ansvar for å fremje helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige tilhøve, og bidra til å førebygge sjukdom, skade og liding og jobbe for ei jamnare sosial fordeling av faktorar som direkte eller indirekte påverkar helsa i befolkninga. Den viktigaste oppgåva for fylkeskommunen er å koordinere og vere pådrivar for folkehelsearbeidet og å hjelpe kommunane i deira arbeid. Fylkeskommunen har også eit ansvar som regionalpolitisk aktør for å implementere folkehelse i politikkutforming og i planlegging, og i eiga forvaltning, tenesteyting og drift. Fylkeskommunen skal i tillegg ha oversikt over helsesituasjonen i befolkninga, og kva faktorar som verkar positivt og negativt inn på helsa vår. Den andre lovendringa som er viktig for det tverrfaglege folkehelsearbeidet er den nye plan- og bygningslova som tok til å gjelde frå og som har eit tydeleg helsefokus. Universell utforming, oppvekstvilkår, kriminalitet og miljø er løfta inn i formålsparagrafen. Regional og kommunal planstrategi er såleis eit viktig verkemiddel i å få til forankring og gjennomføring av folkehelsearbeid. Tannhelsetenesta, samferdsel, vidaregåandeopplæring, kultur, universell utforming, eldre og funksjonshemma, miljø og lokalsamfunnsutvikling er viktige område fylkeskommunen har ansvar for sett inn mot folkehelsefeltet. Dei sosiale skilnadane i helse aukar i Noreg, truleg også i Sogn og Fjordane. Dette må tannhelsetenesta ta omsyn til både i planlegging og i tiltaksarbeid. Vi har ei særleg plikt til syte for at dei strategiar, arbeidsmåtar og tiltak vi satsar på kan bidra til å jamne ut helseskilnadane i fylket vårt. Vi må såleis samarbeide tett med mange instansar og syte for at tiltak skjer på stader der alle er. I tillegg må vi rette oss direkte mot risikogrupper / risikopasientar. (befolkningsretta og individretta tiltak) I Sogn og Fjordane arbeider tannhelsetenesta og samarbeidspartnarar på brei basis med å stimulere til helsefremjande arbeid og å motivere til livsstilsendring. Gjennom ulike satsingar 5

6 og prosjekt vert endringstiltak utprøvd saman med kommunane, frivillige organisasjonar, statlege instansar og kompetansemiljø. I arbeidet med å etablere ein varig infrastruktur for folkehelse i fylket har fylkeskommunen v/plan og samfunnsavdelinga inngått partnarskapsavtalar med 21 av 26 kommunar. Avtalane føreset at folkehelsearbeidet i kommunane er forankra både politiske og administrativt, er langsiktige, målretta og systematiske og knytt opp til planarbeidet. Kommunane skal også utarbeide handlingsplanar og gjennomføre desse i tverrfagleg samarbeid. Det er også etablert eit omfattande og forpliktande samarbeid med regionale offentlege instansar, kompetansemiljø og frivillige organisasjonar i fylket om politisk utforming og gjennomføring av tiltak på utsette område. Det er etablert fleire fagnettverk som er operative. Folkehelse er forankra i fylkesplanen, fylkesdelplanar og strategidokument. Viktige delar av tiltaksarbeidet vert gjennomført i samarbeid med partnarskapen gjennom fylkesplanprogrammet Folkehelse og livsutfalding. Alle sektorar har ei rolle i folkehelsearbeidet. 6

7 3. Strategisk handlingsplan for den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane Rolla som regional utviklingsaktør Tannhelsetenesta si rolle som regional utviklingsaktør syner seg først og fremst som deltakar i samarbeidet om folkehelsearbeid, og som del av eit oppegåande tenestetilbod i alle deler av fylket. MÅL: Den offentlege tannhelsetenesta skal vere ein aktiv partnar i folkehelsearbeidet og syte for kompetanse og gode tenester til innbyggarane. I strategisk folkehelsearbeid er både strukturelle (befolkningsretta) og pedagogiske (individretta) tiltak viktig. (Helsedirektoratet v. rådgjevar/lege Anders Smith) Strategisk handlingsplan for tannhelsetenesta: Tenestetilbod tannhelse i Sogn og Fjordane Tett oppfølging av pasientgruppene 2. Førebygge utvikling av svak tannhelse for risikogrupper Nytte betre ut ressursane på tannklinikken 3. Rolla som regional utviklingsaktør Styrke tannhelsedelen av fylkeskommunen og kommunen sitt folkehelsearbeid 7

8 4. Folkehelsearbeid Organisering av folkehelsearbeidet i tannhelsetenesta Folkehelsearbeid i tannhelsetenesta er eit sjølvstendig ansvarsområde. Rådgjevar / folkehelsemedarbeidar har leiaransvar og er ein del av leiargruppa i tannhelsetenesta. Klinikksjefane har ansvar for all aktivitet på klinikken, også folkehelsearbeidet. Ansvaret for gjennomføring av folkehelsearbeidet har tannpleiaren eller klinikksjef. Helsedirektoratet definerer folkehelsearbeid slik: Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å styrke faktorar som fremjar helse, reduserar faktorar som medfører helserisiko og beskyttar mot ytre helsetruslar. Vidare skal folkehelsearbeidet bidra til jamnare sosiale fordeling av faktorar som påverkar helsa. MÅL: Tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane fylkeskommune skal vere ein aktiv partnar i folkehelsearbeidet og skal sørgje for at tannhelsetenesta blir integrert i det generell folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunane St. meld. Nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning Framtidas tannhelsetenester Overordna mål: utjamning av sosiale skilnader i tannhelse. Meldinga er særleg retta mot å oppnå likeverd i tilbodet av tannhelsetenester. 8

9 St. meld. Nr. 35 Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning - Framtidas tannhelsetenester : gjev føringar for å auka innsatsen på det helsefremjande og førebyggande arbeidet og legg opp til ytterlegare satsing på betre tannhelse gjennom folkehelsearbeidet, forsking og fagutvikling når det gjeld kunnskap om skilnader i tannhelse, årsakssamanhengar og metodar og tiltak som har effekt i folkehelsearbeidet. vidare føringar: Fylkeskommunen må sikra at tannhelsetenesta har etablert nødvendig samarbeid med kommunane der DOT skal ha ekstra tett samarbeid med andre. Tannhelsetenesta si rolle: Vere ein aktiv partnar i folkehelsearbeidet og sørgje for at tannhelsetenesta blir integrert i det generelle partnarskap for folkehelse i fylkeskommunen og kommunane. Forankre og legge til rette for folkehelsearbeid setje av tid og ressursar, styrke og vidareutvikle kompetanse Døme på viktige samarbeidspartnarar ifølgje strategisk handlingsplan: 1. Kommunane a. Helsestasjon og skulehelseteneste b. Teneste for PU c. Pleie og omsorg sektoren d. Kommunal rusomsorg 2. Kommunal barnevernstenesta 3. Regional statlege forvaltning Fylkesmannen 4. Folkehelsearbeid i kommunane 5. Helsetenesta i fengsel 6. Frivillige organisasjonar 7. Interesseorganisasjonar 9

10 Gjennomføring Folkehelsearbeid skil seg frå klinisk arbeid med blant anna å vere meir prosessorientert. Det er ein kontinuerleg prosess, og for å nå målsettinga er det nødvendig med god kommunikasjon og eit velfungerande nettverk. Helsedirektoratet meiner tannhelsetenesta sine utfordringar er å vere ein organisasjon som samhandlar og utviklar seg, slik at tannhelsepersonell blir rekna som samarbeidspart. Tradisjonelt har ikkje samarbeid vore spesielt viktig i tannhelsetenesta. Vi behandlar i utgangspunktet pasientar. Tannhelsepersonell må som andre aktørar i folkehelsearbeidet sjølve vere bevist rolla som samarbeidspartnarar. Alle må ha respekt for kvarandre sin kunnskap og sjå at det er nødvendig og nyttig å samarbeide med andre. Tannhelsetenesta må lære å sjå tenner i ein større samanheng og profesjonalisere kommunikasjon og samarbeid med andre aktørar i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet meiner at det er ei utfordring for tannhelsetenesta å vere ein organisasjon som samhandlar, utvekslar informasjon og utviklar seg slik at tannhelsepersonell blir rekna som ein samarbeidspart på folkehelsefeltet. Folkehelsearbeidet er ulikt drive i kommunane, og det er ikkje nokon fasit på dette. Dette krev initiativ og kreativitet frå kvar tannklinikk. Sogn og Fjordane har høg status i arbeidet med folkehelse. Dette gjeld også i tannhelsearbeidet i DOT, som er del av det generelle folkehelsearbeidet i fylket og i kommunane. 10

11 4.1 Det er betre å førebygge enn å behandle sjukdom. Dei viktigaste tannsjukdommane kan førebyggast. Tenner og munnhole er ein liten, men viktig del av mennesket. Det er viktig å sjå tannhelse som ein del av den generelle / totale helsa. Folkehelsearbeid Resultat av folkehelsearbeid er i utgangspunktet vanskeleg å måle. Det usynlege helsearbeidet. Vi må vere bevist på å gjere det usynlege synleg. I tannhelsetenesta skal vi vere bevist på å bruke tal for å vise fram gode resultat og synleggjere kven treng oss mest å gjera det usynlege synleg Tennene våre kan vera ein spegl på mykje. Dårlege tenner kan sei noko om sosial status. Gjennom folkehelsearbeidet kan tannhelsetenesta bidra til å redusere helseforskjellar og på sikt kanskje utlikne sosiale skilnader. For å kunne lukkast i dette må tannhelsetenesta samarbeide med kommunehelsetenesta og sei frå om problem. Kjelde: Seniorrådgjevar og lege Anders Smith frå Helsedirektoratet.. 11

12 4.2 Forskjell på førebyggande helsearbeid på tannklinikken og folkehelsearbeid Det er både organisatoriske og strukturelle forskjellar på det førebyggande arbeidet som blir utført på klinikken og folkehelsearbeid Eigenarten på arbeidet har betyding for korleis klinikken løyser desse oppgåvene: Kjenneteikn ved førebyggande arbeid på tannklinikken Kjenneteikn ved folkehelsearbeid Tannklinikken er arena Folkehelsearbeid foregår på mange forskjellige arena Tannhelsepersonell er i ein ekspertrolle Tannhelsepersonell er ein av fleire samarbeidspartar Individuell tannhelse er i fokus Fokus på totalhelse for heile befolkninga eller Arbeidsdagen blir strukturert befolkningsgruppe etter pasientinnkalling og timebok Arbeidsdagen blir prega av å vere tilgjengeleg for Målbar produksjon samarbeidspartane Vanskeleg å måle på kort sikt I folkehelsearbeid vil fleire aktørar samarbeide, setja i verk tiltak der målet er å fremja helsa og førebyggja sjukdom hjå ei gruppe menneskjer. Arena for folkehelsetiltak er andre stader enn på tannklinikken. 12

13 Førebygging av tann- og munnhole sjukdom må forankrast i det generelle folkehelsearbeid, i tråd med anbefalingar frå sentrale helsemyndigheiter. Den enkelte skal vere i stand til å ta vare på si eiga tannhelse Styrkje og samordna folkehelsearbeidet Førebyggja sjukdommar i munnhola Hovudmålsettinga for den nasjonale folkehelsesatsinga er å auka tal år med god helse og å utgjevne helseforskjellane i befolkninga. Tannhelsetenesta sine prioriterte grupper utgjer den primære målgruppa, men tannhelsetenesta har også eit lovpålagt ansvar for førebygging for heile befolkninga. Tannhelsa framover En viktig faktor til at barn og unges tannhelse har forbedret seg siden 1970-tallet, er økt fluorbruk samt fokus på forebyggende arbeid. Samtidig kan man se at karies er ujevnt fordelt og at en liten andel av barna har mesteparten av kariesskadene og store behandlingsbehov. Å oppnå god tannhelse også for disse barna er og vil være den største utfordringen i årene som kommer. Som følge av forbedring i tannhygiene, fluorbruk og tannhelsetilbud har det også skjedd betydelige tannhelseforbedringer i den voksne befolkningen i løpet av de siste tiårene. De fleste voksne kommer derfor i framtida til å bevare egne tenner livet ut. Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge (pdf) 13

14 5. Gjennomføring og tiltak Strategisk handlingsplan for tannhelsetenesta Tannhelsedelen av fylkeskommunen sitt folkehelsearbeid Tannhelsetenesta skal vere godt synleg i folkehelsearbeidet, og med det gode og regelmessige kontakten tannhelsetenesta har med prioritert klientell i befolkninga, må Lov om tannhelsetenester 1.3 ha stor nytteverdi også i eit større perspektiv. Dei sosiale skilnadane i helse aukar i Noreg, og truleg også i Sogn og Fjordane. Dette må tannhelsetenesta ta omsyn til både i planlegging og av tiltak. Vi har ei særleg plikt til syta for at dei strategiar, arbeidsmåtar og tiltak vi satsar på kan bidra til å jamne ut helseskilnadane i fylket vårt. Vi må såleis samarbeide tett med mange instansar, og syte for at tiltak skjer på stader der alle er. I tillegg må vi rette oss direkte mot risikogrupper / risikopasientar. I strategisk folkehelsearbeid er strukturelle (befolkningsretta) tiltak viktig. 5.1 Fylkeskommunen Samarbeid med Fylkesmannen Tannhelsetenesta er ein samarbeidspart / aktør i det regionalpolitiske arbeidet for å implementere folkehelse og oral helse i politikk utforming og planlegging i fylkeskommunen. Tannhelsetenesta og samarbeidspartnarane skal arbeide på brei basis med å stimulere til helsefremjande arbeid og motivere til livsstilsendring. Gjennom ulike satsingar og prosjekt vert endringstiltak utprøvd saman med kommunane, frivillige organisasjonar, statlege instansar og kompetansemiljø. Tannhelsetenesta er medlem i ressursgruppa for ernæring/tobakk. Gruppa skal vere brei samansett og styrt frå fylkeskommunen. 14

15 Tannhelsetenesta skal vere ein synleg samarbeidspartnar. Dette blir gjort mellom anna ved at utvalt tannhelsepersonell deltek på kurs, seminar, samlingar osv. som ikkje nødvendigvis dreiar seg om tenner og tannhelse. Tannhelsetenesta skal samarbeide og bidra med sin kompetanse i nasjonale prosjekt der dette er naturleg for tannhelsepersonellet. Ansvar: Direktøren for tannhelsetenesta Vidaregåande opplæring Tannhelsetenesta, samferdsle, vidaregåande opplæring, kultur, universell utforming, eldre og funksjonshemma og lokalsamfunnsutvikling er viktige område fylkeskommunen har ansvar for sett inn mot folkehelsefeltet. Mål: Delta i folkehelsegrupper på vidaregåande skule Tiltak Tannhelsetenesta er i dag medlem i folkehelsegruppa i alle vidaregåandeskular Resultatmål Tannhelsetenesta er medlem i folkehelsegruppa i alle vidaregåande skular Organisering Inngå i aktivitetsplan på klinikken og årshjul / plan for folkehelsearbeidet i vidaregåandeskule Ansvar Tannpleiar 15

16 5.2 Kommunen Helse-, sosial og omsorgsteneste Mål: Samarbeidsavtale med kommunane, overordna mål og med tenestenivå Tannhelsetenesta skal vere på tilbydarsida til kommunen. Tiltak Samarbeidsmøte og samarbeidsavtalar på tenestenivå: Helsestasjon og skulehelsetenesta Tenesta for PU Pleie- og omsorgstenesta Kommunal rusomsorg Barnevernstenesta Resultat mål Avtale med alle kommunane i fylket innan 2011 Årlege samarbeidsmøte Organisering Inngå i aktivitetsplan på klinikken Ansvar Tannpleiar eller klinikksjef Gjennomføring og organisering: 1. Det er utvikla eit system og prosedyrar for gjennomføring av samarbeidsmøte mellom den kommunale helse-, sosial- og omsorgstenesta, barnevernstenesta og tannhelsetenesta. 2. Det er oppretta resursgruppe som har som oppgåve: a. Styrke samarbeidet med pleie- og omsorgssektoren i kommunen. b. Styrke samarbeidet med barnevernstenesta og tannhelsetenesta. Skape gode rutinar hjå tannhelsepersonellet som i auka grad vil kunne bidra til å avdekke omsorgssvikt mot barn og unge. 16

17 5.3 Generelle folkehelsearbeidet i kommunane Folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å styrke faktorar som fremjar helse, reduserer faktorar som medfører helserisiko og beskyttar mot ytre helsetruslar. Vidare skal folkehelsearbeidet bidra til jamnare sosiale fordeling av faktorar som påverkar helsa. Tannhelsetenesta skal vere på tilbydarsida til kommunen. Det skal etablerast tettare samarbeid mellom kommunane sine folkehelsekoordinator og tannhelsetenesta. Mål: 1. Delta og påverke i folkehelsegrupper i kommunen 2. Synleggjere tannhelsetenesta sin kompetanse Tiltak Invitere til samarbeid Resultatmål: Alle klinikkane har etablert kontakt/samarbeid med det generelle folkehelsearbeidet i kommunen innan 2011 Fokusområde: - Ernæring og bruk av vatn som tørstedrikke - Tobakk Tannhelsetenesta skal /må bli implementert i forskjellige kommunale nettverksgruppe i kommunen (for eksempel. Pleie- og omsorg, kreft, ernæring, overvekt) Organisering Inngå i aktivitetsplan på klinikken Deltaking i folkehelsearbeidet og ressursgruppe Ansvar Tannpleiar eller klinikksjef 17

18 Å slutte å røyke er det aller viktigaste man kan gjere for helsa. Det vil vere svært positivt om helsepersonell, deriblant tannhelsepersonell, råda pasientane til å slutta å røyka. Kjelde: Sigrid Skattebo, seksjonssjef ved Røyketelefon 5.4 Helse Førde Institusjonar, avdelingar og ressursgruppe Mål: 1. Samarbeidsavtalar med definerte ansvarsområde i rusinstitusjonar 2. Delta og påverke i ressursgruppe i Helse Førde, Lærings- og meistringssenter 3. Synleggjere tannhelsetenesta sin kompetanse Tiltak Resultat mål Organisering 1. Samarbeidsmøte og samarbeidsavtalar på rusinstitusjonar 2. Invitere og informere Helse Førde om tannhelsetenesta sitt folkehelsearbeid og synleggjere tannhelsetenesta sin kompetanse 1. Avtale med rusinstitusjonar 2. Samarbeid med lærings- og meistringssenteret i Helse Førde Inngå i aktivitetsplan på klinikken Ansvar Tannpleiar eller klinikksjef 18

19 5.5 Førebyggande arbeid på klinikken: I strategisk folkehelsearbeid er pedagogiske (individretta) tiltak viktig. Mål: Tiltak på det helsefremjande og førebyggande arbeidet slik at vi oppnår betre tannhelse hjå dei som i dag har dei største tannhelseproblema Kariesrisikopasienten vedlegg 1 Kariesrisikogrupper vedlegg 2 Eks. på risikogrupper: medfødt eller erverva sjukdommar, lidingar eller skader barn med innvandrarbakgrunn sosioøkonomiske faktorar hjå foreldre har betyding for barna si tannhelse Tiltak 1. Tett oppfølging av risikopasientar og grupper 2. Rutinar for korleis fange opp dei barna med mest karies 3. Gje individuell rettleiing til alle pasientar og føresette Resultatmål 1. Prosedyrar for kariesrisikopasientar kunnskapsbasert 2. Tannhelse statistikk på klinikknivå. Organisering Klinikksjef gjennomgår prosedyrane og er ansvarleg for at prosedyrane blir følgt Klinikkplan utifrå eigne tannhelsedata SIC-index Ansvar Klinikksjef og tannhelseteam Tannhelsetenesta har ein viktig rolle i arbeidet med å utjamne sosial ulikskap i helse. DOT sine tannhelsestatistikkar på klinikknivå gjer oss i stand til å kartlegge pasientane som tilhøyrer risikogruppene. Desse har behov for spesiell oppfølging og rettleiing. 19

20 Individuell innkallingsintervall opp til 24 månader bidreg til å styre resursane mot dei som har størst behov. 6. Rapportering 1. Aktivitetsplan på klinikkane med målbare resultatmål 2. Års - rapport Folkehelsearbeid vedlegg 2 Området folkehelsearbeid skal inngåast i tannklinikken sine tenester og implementerast i klinikkplan. Folkehelseplan skal rullerast saman med strategisk handlingsplan I denne perioden må tannhelsetenesta ta omsyn til eventuelle endringar og føringar: 1. Ny tannhelselov 2. Helsedirektoratet sine bestillingar i rundskriv som kan føra til nye tiltak. Klinikksjefen har ansvar for all aktivitet på tannklinikken også folkehelsearbeidet. På klinikkar der det er tilsett tannpleiar er det tannpleiar som har ansvar for gjennomføring. 20

21 21

22 Vedlegg 1 Strategisk handlingsplan for Den offentlege tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane legg opp til at tannhelsetenesta skal ha ei tett oppfølging av pasientgruppene og at ein skal førebyggje utvikling av svak tannhelse og risikogrupper og at ein utnyttar personellressursane best mogleg i dette arbeidet. Kariesrisikopasienten Klinisk skjønn, inkludert opplysningar om tidlegare karieserfaring, har vist seg å vere den beste indikatoren for kariesrisiko hjå den enkelte pasient; risikopasientar er vanskeleg å identifisere, det er no eit akseptert faktum. Alle nyerupterte tenner har auka risiko for kariesutvikling i forhold til nokre år posteruptivt; vi delar inn pasientane i risikogrupper ut i frå aldersperiodar der tennene er i erupsjon (Gjerde, Espelid, Raadal, Koch, Poulsen). 0-3 år; Viktigaste risikofaktorane for kariesutvikling er sukkerholdig drikke på flaske (spes. om natta, lågare spyttproduksjon) og dårleg hygiene (obs ved plakk og deklinasjonar i overkjeve front). Tiltak; - Kosthaldsrettleiing - Hygieneinstruksjon - Fluortablettar Mål: alle toåringar skal ved mistanke om karies bli henvist frå helsestasjon.(lege/helsesøster) 5-7 år; dersom klinisk undersøking og/eller røntgen viser karieserfaring i mjølketenner gjev dette auka risiko for kariesutvikling i permanente tenner. Tiltak; - Duraphatpensling 4 x i løpet av eit år korte innkallingsintervall - Hygieneinstruksjon, foreldre må pusse over etter barna fram til 10-års alder, instruksjon i bruk av tanntrådhaldar - Fluortablettar - Kosthaldsrettleiing - Fissurforsegling dersom deklinasjonar i seksårsjekslar eller tidlegare karieserfaring - i mjølketenner. 22

23 Mål: For femåringane skal over 80 % ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling (Strategisk handlingsplan for Sogn og Fjordane) år; I tillegg til nyerupterte premolarar og frambrot av tolvårsjekslar (mange kariesutsette flater og approksimalrom) ofte endra kosthaldsvanar og eigenstyrt munnhygiene. Tiltak; - Duraphatpensling 4 x i løpet av eit år korte innkallingsintervall. - Fluortablettar/skyl - Instruksjon i tannpuss/tanntråd - Kosthaldsinformasjon - Fissurforsegling dersom deklinasjonar i tolvårsjekslar og premolarar. Mål: For tolvåringane skal 50 % ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling, minst 95 % skal ha færre enn 5 tenner med hol eller fylling. For attenåringane skal over 20 % ikkje ha hatt tenner med hol eller fylling, minst 95 % skal ha hatt færre enn 10 tenner med hol eller fylling. SIC-index: set søkelys på dei barna som har høgast kariesscore i ei gruppe. Signifikant kariesindeks, gjennomsnitt DMFT på den tredjedel av gruppa med mest karies. Hovudgrunn for å bruke denne indeksen er å styrke innsatsen for dei barna som treng det mest. Registrering av kariesrisikopasientar i OPUS Risikopasientane må registrerast i OPUS slik at ein kan bruke årleg tannhelsestatistikk til å identifisere risikoindivid. - Gå inn på tannhelsedata for pasienten i journalen - Risikopasientar registrerast som 1 både i kolonne Diverse risiko og i kolonne Risiko K-P-T-G-karies - For å finne fram risikopasientane i statistikken, går ein på Lister Arkivspørring; her defineras ein ønska kommune, krets og liknande. Så vel ein karies risiko 1 i kolona Risiko K-P-T-G. Ein må i tillegg legge inn ei linje i journalen med kommentar på pasientens eigen adferd når det gjeld kosthald, munnhygiene og fluorbruk. Godkjent av direktør (1) 23

24 Vedlegg 2 Kariesrisikogrupper Mange barn tilhøyrer grupper som har auka risiko for utvikling av dårleg tannhelse, og det er viktig at desse pasientane blir identifiserte tidleg. Dette fordrar at tannhelsetenesta har eit godt tverrfagleg samarbeid med bl.a barnevern, helsestasjon, barnehage og skule. Tidlegare karieserfaring Tidlegare karieserfaring er ein god prediktor for identifisering av framtidig kariesrisiko, spesielt i dei fyrste leveåra. Barn med omsorgssvikt Tannhelsetenesta pliktar å melde i frå til barnevernet ved mistanke om at eit barn blir mishandla i heimen eller at det føreligg andre former for alvorleg omsorgssvikt. Helsestasjonen vil også henvise barn i sosiale risikosituasjonar tidleg til tannhelsetenesta for individualisert oppfølging. Psykisk utviklingshemming Nokre menneske med psykisk utviklingshemming har tilleggslidingar som epilepsi, cerebral parese, sansedefekter eller hjartefeil. Munnpusting og tanngnissing førekjem oftare enn i den øvrige befolkninga. Nedsatt muskelfunksjon kan gje problem med å ete, føre til tannstillingsfeil og sikling. Munnhygiene og tannbehandling kan vere vanskeleg å utføre. Det finst mange former for psykisk utviklingshemming, men den vanlegaste er Downs syndrom. Downs syndrom: personar i denne gruppa har auka risiko for dårleg tannhelse på grunn av at dei ofte har liten overkjeve og underbitt, eller ope bitt og dårleg slutning som fører til munnpusting. Dei kan også ha dårleg muskelfunksjon. Tennene erupterar ofte seint, og i feil rekkefølge. Helsestasjonen vil for desse pasientane ta kontakt med tannhelsetenesta ved ½ års alder, fordi det er viktig med tidleg informasjon om kosthald, tannhygiene og fluor. Andre medfødte hjerneskadar og syndrom har forstyrring i utvikling av tenner, munnslimhinne eller kjevar. Nedsatt muskelkraft kan påverke suging, tygging, svelging, talefunksjon og kjeveutvikling. Kroniske sjukdommar og funksjonshemmingar Kronisk sjuke barn: for eksempel diabetikarar, har ofte ete- og drikkevanar som kan få konsekvensar for tannhelsa. Dårleg tannpuss og medisinbruk kan vere medvirkande årsaker. Cerebral parese: kraftige muskelkontraksjonar og plutseleg samanbiting kan gjere det vanskeleg med tannpuss og tannbehandling. Dei er og meir utsette for tannskader. 24

25 Astma/allergi: antihistaminar set ned spyttproduksjonen og astmamedisinar med steroidar aukar faren for soppinfeksjonar i munnhola. Det er difor viktig at ein skyller/pussar tennene etter inntak av astmamedisinar. Ansiktsspaltar: tannstilling, form eller kvalitet på tennene kan gjere det nødvendig med ekstra nøye reinhald. Dei fleste vil trenge tannregulering. Hjarte-/karsjukdommar: det kan forekomme emaljedefekter på grunn av nedsatt oksygenmetning i fosterlivet. Faren for karies kan vere auka på grunn av vanskar med å ete på grunn av slapphet, pusteproblem, oppkast mm. Barna brukar ofte medisinar og kan ha dårleg matlyst. Barn frå utanomvestlige land Barn frå utanomvestlige land som bur i Norge kan ha eit kosthald som inneheld meir sukker enn norske barn. Det kan vere vanskeleg å nå fram med informasjon om fluor, regelmessig tannpuss og riktig kosthald. Språklige og kulturelle barrierer kan vere blant årsakene. Det er viktig med meir og betre informasjon om samanhengen mellom kosthold, hygiene og tannhelse, gjerne konkretisert i form av bilder og plansjar. Tiltak I tillegg til nødvendig tannbehandling bør pasientane i risikogruppene få tilbod om regelmessig kontroll, veiledning og førebyggande behandling hjå tannpleiar/tannlege. Det er viktig at tannhelsepersonellet set seg inn i dei spesielle problema gruppene kan ha. Innkalling 3-4 gongar i året med profesjonell tannreingjering og Duraphatpensling Kostholdsveiledning Hygieneinstruksjon; informasjon om spesielle hjelpemiddel knytta til pasienten sine behov, for eksempel spesialbørstar og spytterstatningsmiddel Individuelt tilpassa fluorbruk Viktig at informasjonen kjem fram til foresatte og relevant personell, og at ein forsikrar seg om at framandspråklege forstår bodskapen vår Kjelder; Tenner for livet, skjema for tidleg henvisning frå helsestasjon, informasjonsbrosjyre om LKG, Felleskatalogen Godkjent av direktør (1) 25

26 Vedlegg 3 TILTAKSPLAN FOLKEHELSEARBEID ÅR 20.. Plan for tiltak og gjennomføring av folkehelsearbeid for.tannklinikk Tiltak / mål: Samarbeidspartnar: Ansvarleg: Planlagt tidsrom: Samarbeidsmøte med forpliktande samarbeidskontrakt (på leiarnivå) Samarbeidsmøte med forpliktande samarbeidskontrakt (på leiarnivå) Samarbeidsmøte med forpliktande samarbeidskontrakt (på leiarnivå) Kommunen ved helsestasjons- og skulehelsetenesta (Gr. A1) Kommunal PU tenesta (Gr. B) Kommunen ved pleie- og omsorgstenete (Gr. C)... for innkalling, gjennomføring og referat.. for innkalling, gjennomføring og referat... for innkalling, gjennomføring og referat Samarbeidsmøte med forpliktande samarbeidskontrakt (på leiarnivå) Kommunal rusomsorg... for innkalling, gjennomføring og referat Samarbeidsmøte med forpliktande samarbeidskontrakt (på leiarnivå) Kommunal barnevernstenesta... for innkalling, gjennomføring og referat 26

27 Tiltak / mål: Samarbeidspartnar: Ansvarleg: Planlagt tidsrom: Samarbeid med det generelle folkehelsearbeidet i kommunen Fokusområde: Ernæring, vatn og tobakk Anna kommunalt samarbeid Internasjonale Vanndag (på klinikk og/eller ute ) Internasjonale tobakksfrie dag (på klinikk og/eller ute ) Folkehelsegruppe i vidaregåande skule (berre for dei klinikkane som har vidaregåande skule i sin kommune) Andre tiltak som er sett i verk på klinikken (lag fleire celler) f. eks Helse Førde, vidaregåande skule ol Dato: Klinikksjef Tannpleiar 27

28 Vedlegg 4 Rapportering - Folkehelsearbeid Mål: Tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane fylkeskommune skal vere ein aktiv partnar i folkehelsearbeidet og skal sørgje for at tannhelsetenesta blir ein integrert del i det generelle folkehelsearbeidet i fylkeskommunen og kommunane Kryss av for JA 1. Formelt samarbeid med kommunane a. Samarbeidsmøte på overordna nivå i kommunen b. Helsestasjon og skulehelsetenesta Møte referat undervisning c. Teneste for PU Møte referat undervisning d. Pleie- og omsorg Møte referat undervisning e. Kommunal Rusomsorg Møte referat undervisning f. Barnevernstenesta Møte referat DOT har utarbeida samarbeidsavtalar og prosedyrar for gjennomføring av samarbeidsmøta for alle tenesteområda. Dersom ikkje prosedyrane er følgt, kvifor.. g. Samarbeid saman med det generelle folkehelsearbeidet i kommunen Fokusområde: i. Ernæring og vatn ii. Tobakk 28

29 h. i. Kommunale nettverksgruppe Kva 2. Helse Førde Institusjon a. Rusinstitusjon Møte referat undervisning b. Distrikts psykiatrisk senter Møte referat undervisning c. Lærings- og meistringssenter undervisning Andre institusjonar? Kva 3. Sogn og Fjordane fylkeskommune Folkehelsegruppe i vidaregåande skule 4. Førebyggande tiltak på klinikk a. Risikopasientar i. Måltetta tiltak Kva.. b. Risikogrupper i. Definert risikogrupper (gr. A) ii. Målretta tiltak for gruppa Kva 5. Andre tiltak som er sett i verk? 29

30 Den offentlege tannhelsetenesta Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: Telefaks: E-post: