interaktiv mediekunst Gjennomgang oppg II artist statement + kunst og kognisjon + norske forvaltningsinstitusjoner

Transkript

1 interaktiv mediekunst Gjennomgang oppg II artist statement + kunst og kognisjon + norske forvaltningsinstitusjoner

2 Hva skulle leveres? En beskrivelse av ditt kreative arbeid, kort og lang versjon

3 Oppgave II l Skriv et artists statement, en beskrivelse av ditt eget arbeid. Det skal gi betrakteren en bedre forståelse av hva du jobber med.

4 Mål Informere og presentere grunnlaget for arbeidet ditt.. Form: pedagogisk, beskrivende, Reflekterende,

5 Hva er en reflekterende tekst? Jeg-orientert Pronomenet jeg og verb som tro, tenke, føle.. Meg selv, egen situasjon og utvikling, egne tanker og erfaringer, egne stemninger og følelser, eget arbeid, eget liv

6 Ekspressiv Filosoferer, tenker over, funderer, grunner over, betrakter, vurderer, tenker frem og tilbake Gjerne beskrivende og argumenterende Identitetsdannende

7 Kort versjon + Lang versjon Kort ord Lang ord

8 Artist statement De som leser det kjenner ikke dine arbeider fra før. Du skal presentere din kunstneriske tenking, det som ligger til grunn for ditt skapende arbeid alt ditt skapende arbeid Ikke bare i forhold til ett spesielt verk

9 Frist: 20.oktober

10 innleveringer 1. Jino Sophie Mikdad UV varsel 2. Håkon Rykkelid - living wall 3. Julian Astafjev two as one 4. Andrea Pharo Ronde awaiting harmony 5. Thea Amalie Davidsen rosa sky 6. Maciej Kacper Brzozoski fargerik musikk 7. Ingrid Zerwekh Reme fyrtårn 8. Heidi Børsting (kommer) vannpost 9. Joakim Milian Elden nøkken Janina Simone Martinsen - nordlys

11 Kort versjon Davidsen Jeg ønsker å lage kunst som er spennende, nytt og nysgjerrighetsskapende. Min store lidenskap er å bruke naturelementer sammen med nye, fantasifulle og overraskende elementer. Natur og vann er noe av det som ofte går igjen i mine kunstverk, sammen med sterke og tydelige farger som står i kontrast til naturen, hvor lyssetting er en viktig del. Fotografering er noe jeg alltid har likt å drive med. Spesielt i skog og mark, hvor jeg kan fantasere om de villeste og rareste ideene, og det er disse ideene jeg ønsker å skape i mine kunstverk.

12 Relatert til ett prosjekt: Tur rundt i naturen inspirerer meg til å lage kunst. I mitt prosjekt er lys og musikk de viktigste delene. Lys er synkronisert med bevegelsen av vannet, som er sykronisert med musikk. Brukere styrer hele prosessen med knapper. Prosjektet blir plassert ved den norsk-svenske grensen, så folk får nyte den flotte naturen. Poenget med kunstverket er å oppdage en kunstner i brukerne og hjelpe de å forstå kunsten når de får mulighet til å lage kunst. Det var målet mitt med "Fargerik Musikk". brzozowski

13 Får ikke tilgang. Ronde Pharo

14 Kortversjon Reme Opplyst fyrtårn er en rekke skyggebilder på et enkelt lite fyrtårn. Hvorfor? Tanken min er å lyse opp et undervurdert område og gjøre det mer spennende for andre å besøke både fra land og vann. Jeg vil at figurene skal passe til settingen de blir satt inn i og forholde seg til det enkle, men fortsatt at det skal skape interesse ved at de kan bevege seg i vinden. reme

15 Christian Boltanski

16

17 Kortversjon Mikdad I always wondered why somebody didn't do something about that, then I realized I am somebody nordmenn tapte liv, 327 vi kunne ha reddet Interaktiv mediekunst går hånd i hånd med moderne teknologi. Fremtiden tilbyr oss et ubegrenset idémateriale Nyt hver sommer ved stranden, trygg, takket være fargelys som indikerer riktig soleksponering.

18 KORTVERSJON - Elden Fra ung alder av har jeg hatt behov for å utrykke meg visuelt. Dette interessen fortsatte gjennom tenårene, frem til voksen alder. Gradvis fikk jeg større kunnskap om forskjellige teknikker og teorier rundt illustrering og bildeskaping, samt forbedret meg naturlig. I dag lager jeg illustrerer jeg bilder både analogt og digitalt, med varierende motiver. Jeg jobber ofte ut ifra spontane ideer, og har sjeldent noe klart og direkte mål med det jeg lager. Bildet utformer og utvikler seg underveis. Motivene mine bærer preg av mennesker, dyr og skapninger, samt andre objekter. Jeg lager ofte bilder av figurative ting, kontra abstrakte, fordi jeg må klare å se det for meg klart og tydelig. Etter endt bachelorgrad i digital medieproduksjon, håper jeg på og fortsette med illustrering både privat og gjerne også profesjonelt. elden

19 Kortversjon Astafjev Kunst har gitt meg så mye gjennom årene, så jeg må gi noe tilbake til den. Virkemidler som provoserer, starter samtalen eller avstøter er for meg er mest spennene måter å formidle noe virkelig viktig på. Det startet med ekstrem musikkinteresse i barndommen. Musikk og kunst gir meg generell frihet til å uttrykke seg i format man selv bestemmer. Kontrast og proporsjoner er veldig viktig for meg. I tillegg så er det simple metoder som oftest eksponerer det geniale. Mine ideer er ikke direkte politisk relatert, selv om jeg er interessert i ting i «stor skala». Jeg går heller for individuell og personlig måte, som er uten tvil selvfokusert fordi det oppfordrer å stikke seg ut i mengden. Astafjev

20 Prosjektbeskrivelse? The Living Wall er en installasjon der vann, lys og luft er hovedelementer. Den er i hovedsak laget i glass, betong og stein. Konstruksjonen bærer preg av to store og avlange glassflater som utgjør størstedelen av en vegg. I mellom disse glassflatene er det vann, hvor lys og bobler sammen med sensorer på siden av veggen skaper et interaktivt samspill mellom veggen og forbipasserende. Tiltenkt plassering for veggen er ved en gangsti, gjerne ved et vann eller en elv. Rykkelid

21 forvaltningsinstitusjoner hjemlige Først et spørsmål..

22 forvaltningsinstitusjoner NOTAM ATELIER NORD BEK i/o lab

23 I Norge NOTAM ATELIER NORD BEK i/o lab

24 Du finner Notam i Sandakerveien 24D Bygg F3 på Sagene i Oslo

25

26

27 Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) ble formelt etablert i 1992

28

29 kognisjon kognisjon viser til temaer som oppfatning og tenking, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, å ta avgjørelser, resonnering, språk og kommunikasjon Kognitiv psykologi, sammen med andre informasjonsvitenskaper, inngår i forskningsfeltet cognitive science, som er sterkt knytta till nevrovitenskap, noe som har resultert i fagfeltet kognitiv nevrovitenskap.

30 Kognisjonsbegrepet Cognition - the mental action or process of acquiring knowledge and understanding through thought, experience, and the senses.

31 Synonymer perception, discernment, awareness, apprehension, learning, understanding, comprehension, enlightenment, insight, intelligence, reason, reasoning, thinking, (conscious) thought "a theory of human cognition

32 Hva skjer i oss når vi betrakter et kunstverk?

33 Lytt til radioprogrammet: Filosofiska rummet om Kunst og Kognition: Norsk oversettelse følger:

34 hvordan handterer hjernen Farger, former, linjer, dybde, og hva gjør kunstverk meningsfullt? Hvordan ser relasjonen ut mellom våre kognitive egenskaper og kunsten?

35 Menneskets hjerne er ikke først og fremst skapt for estetiske opplevelser, men for overlevelse i en vill natur der våre sanser må være skjerpte og vaktsomme, mer for å ane en tiger i busken enn for å se hvor vakker selve buska er.

36 Likevel har vi sanser som er veldig mottagelige for estetiske inntrykk. Vi har høgt utvikla forståelse for symboler metaforer, linjer, former. Vi er meningssøkende og drives av en grunnleggende vilje til å forstå.

37 Vårt kognitive apparat gir oss rom for å være både kunstneriske og kunstelskende.

38 Kunst og kognisjon er altså dagens emne i Filosofiske Rommet som gjestes av kognisjonsviterne Peter Gärdenfors og Inger Brinck fra Lunds universitet og Gertrud Sandquist, kunstviter og rektor for Konsthögskolan i Malmö.

39 Lest til programmet: Cognition and the visual arts av Robert Solso.

40 Solso skriver m.a. at det mennesklige øyet og hjernen ikke er skapt for å se slikt som malte bilder, like lite som ørene och hjernen er skapt for å lytte til Mozart. Kunst er et slumpmessig biprodukt i øyets og hjernens evolusjonære utvikling.

41 Er mennesket et dyr som er gått hen og blitt kunstner og kunstelsker på gamle dager?

42 Vi har ikke blitt kunstelskere Men, vi har utviklet ulike kulturer. Vi har gjort vår tale til sang. Og det har blitt en kunstart, og vi har lært oss å skape bilder. Vi er ikke laget for se bilder, men fra våre sanser har vi bygd ut kunstarter i ganske mange retninger. Dans i fra kroppens naturlige bevegelser er en sånn retning.

43 homo ludens ; det lekende mennesket. Kan vi like gjerne si det kunstelskende mennesket? Det er en forskjell mellom en kunstelsker og en kunstner. Det er ulike måter å jobbe på.

44 Når det gjelder kunstelskeren siterer en fransk psykoanalytiker Jacques Lacan, han snakker om at kunstnere temmer menneskets blikk. Det er det ivrige, gjerrige mennesket som vil ta saker., mens kunstneren setter opp en skjerm eller et malt bilde som temmer mennesket. Vi kan se det som et eksempel på hvordan det kunstelskende mennesket opptrer framfor et bilde.

45 Mennesket som det kunstelskende dyret Det som skiller oss fra de øvrige dyrene er at vi hele tiden prøver å optimere våre sjanser for å overleve, ved at vi kan omskape våre omgivelser. Og hver gang vi omskaper våre omgivelser så skjer det noe med oss også, og da må vi utvikle nye egenskaper for å forstå de forandringer vi har gjort.

46 De er ikke fullstendig forutstigbare.. og den kunsten som vi ser, er annen måte å forstå våre omgivelser på, og å se nye muligheter. Dette kan være en, og kanskje den eneste måte vi kan se det typisk mennesklige på.

47 Det er en av våre måter å utforske det som er menneskelig, og det på en annen måte enn den vitenskapelige, hvor man har veldefinerte spørsmål, og en antagelse av hva man skal komme frem til.

48 Her kan vi undersøke oss selv på en forutsettningsløs måte, og la selve det skapende, eller framstillingen, drive undersøkelsen i stedet for noen teoretiske hypoteser som vi først på forhånd har antatt.

49 Altså vi har jo lært oss å skape bilder, og vi er vel (med noen få unntak) den eneste dyrearten som kan lage bilder.

50 Hulemalerier Det finnes jo ganske tidlige eksempel på hulemalerier - kanskje år gamle og det finns skulpturer som er enda noe eldre - og det er jo den første metoden vi kjenner til for å legge våre tanker utenfor våre hoder, ut i verden, slik at andre kan se våre tanker, og på en måte oppleve våre forestillinger.

51 Lascaux er et gods ved Montignac i Dordogne i Frankrike der fire gutter i 1940 fant en hule som viser hulemalerier som er år gamle

52 Verdens eldste kunstverk I Naturhistoriske Museet i Cape Town Verdens eldste kjente abstrakte kunstverk på en oker-stein Mer enn år gammelt Funnet i en grotte i Syd-Afrika, Blombos grotten

53

54

55

56

57

58

59

60

61 Kunsten er ikke en metode for å forsøke å uttrykke tanker som vi allerede har inni oss. Vi får tanker gjennom å framstille saker og ting. Gjennom å se, får vi muligheter til å kunne handle. Ved å tegne, så oppdager vi våre omgivelser og verden rundt oss.

62 Kunsten er et verktøy for å utforske omgivelsene / omverdnen.

63 Hulemalerier er ikke kunst. De er bilder. De som lagde dem hadde ikke tanker om å være kunstneriske, men det handlet om å kommunisere noe, og hva, det vet vi egentlig ikke.

64 Man vet ikke hva som var hensikten med hulemaleriene. Vi kan bruke tekster og bilder for å kommunisere, men vi kan også bruke bilder og tekst for å forstå. Når vi prater om noe, så oppnår vi en forståelse.

65 Når jeg tegner noe, så forstår jeg den saken som jeg tegner. I mitt skapende så er tegningen en måte å få kunnskap på. Men det her med hulemaleriene da? At de oppstod der for år siden eller mer. Hva er det som hender?

66 Det er det ingen som vet, for det fins så få funn av de maleriene, og de som man finner i Frankrike og i Spania er jo eksepsjonelt vakre, dyktig utførte tegninger og det er vanskelig å vite hvordan man har lært seg teknikken.

67 På andre siden finnes jo helleristninger og andre uttrykk som ikke er så avanserte og ser mer ut som barnetegninger, men de her hulemaleriene i Lascaux og andre steder er utrolig vakre egentlig, og bygger på en ganske skikkelig avbildningsteknikk Men er det et slags gjennombrudd for mennesket?

68 ..et gjennombrudd Men det er jo på langt nært sikkert at det begynte med disse hulemaleriene. De kan ha begynt langt tidligere. Vi har bare ikke funnet sporene av dem. De kan være mye eldre. Vi vet bare det vi tilfeldigvis har funnet.

69 Ang. aborigiene i Australia så har de arbeidene å gjøre med at man legger ut tanker og følelser utenfor seg selv - - det er det som er det fantastiske med bilder, og jeg tenker på aborigiene i Australia, de har sine drømmetider, og der er malerier som er år gamle. Det er malerier som er 50 år gamle, og de er gjort på samme sted og i stort sett samme teknikk,

70 det er drømmetydnings-malerier..utrolig fasinerende, og elles er det klart at vi ikke vet mye om dem siden disse maleriene var hemmlige, det de innebar, ble kun formidlet til en liten gruppe mennesker. De menneskene førte det ikke videre, så ingen vet hva drømmemaleriene egentlig innbærer.

71 noe om hva kunstens funksjon er og visst kan man bruke kunst til å forstå. Når jeg skriver så forstår jeg saker gjennom å beskrive det. På samme måte om jeg lager et kunstverk eller tegner noe og så oppdager jeg sider ved det her som jeg ikke har sett når jeg bare har sett på det i forbifarten. Man dveler ved det man avbilder, og man løfter fram visse saker, og tar bort annet. Det finns et utforskande / forskande i det.

72 Hensikten med hulemalerier Det finns masse teorier om hva de stod for. En teori kommer ifra en Syd-Afrikaner; Davis Louis William som sier at de egentlig er avbildninger av en hallusinatorisk verden. Man har gått inn i grotte for å kunne koble fra den virklige verden og gå inn i en drømmeverden i stedet. Det stemmer bra med aboriginene sine drømmetider.

73 avbilder er ikke virkligheten men det de avbilder er de her hallusinatoriske tilstandene når man er i trance og i mørke rom og så videre.

74 Man kaller dette for trance men det er noe som er i det inre som skal komme ut, og det rekker med å se på et lite barn en 3-4 åring eller 5 åring som tegner eller maler så hører dere, veldig ofte så hører man lyd, så barnet vet inni seg hva det vil få fram og ofte så beveger handa seg veldig raskt om et sorts senter, og de som står rundt forstår ikke hva som skjer.

75 Man har til hensikt å avbilde noe Det finns ikke en sjanse å se hva det skal forestille men barnet vet hva det er. Man har til hensikt å avbilde noe.

76 Mens man tegner så oppnår man en større forståelse i og med at man ser på det som skal avbildes fra flere vinkler, og man man kan til og med kjenne på gjenstanden.

77 Hva kan man si om hvordan det forseggår? jeg tenker, vi har jo øyne og hjerne som handterer synsinntrykkene, men vi har også handa så vi har tre instrument som er med og skaper, men er det noe som har hovedrollen?

78 ..når man snakker om å tenke så bruker man enten snakke om språk eller om en billedtenking, en visuell forestilling, men kroppslige bevegelser er også ganske vesentlige i vår forestilligsverden

79 en virklig bevegelse er det ganske vanskelig å fange om man skal avbilde det på en bergvegg eller på et papir. Det er bare på de siste årene at man har kunnat gjøre det, man har bare kunnet uttrykke disse gjennom å danse eller noe i den retning. Tidligere har vi ikke hatt mulighet til å fange dynamiske opplevelser i noe annet enn dans.

80 øyet og hånda er så nært ihopkobla at handa noen ganger gjør saker før øyet rekker å gjøre det - det er der noe er vesentlig når det gjelder kunst og maleri

81 å skisse spontant og hastig tegning av et objekt hvor kunstneren prøver og kjenne med hendene før han setter streken på papiret, de kinesiske tusjmalerne, som øver lenge i lufta før de fester streken på flaten. Er det her en slags kroppslighet som går hand i hand med synsinntrykket? Det er klart. Vi har kropp og synet er jo kroppslig også.

82

83 Vi er ikke konstruert for å se stillestående bilder. Vår hjerne er lagd for en dynamisk verden og det gjør at selv i stillestående bilder så tolker vi Inn krefter og dynamikk. Det ligger i vårt synssystem at det skal være på den måten. Vi er disponert for å lage kunst. Vi har anlegg for det.

84 Er kunst et uttrykk for en universell menneskelig måte å tenke på? Tenker og fantaserer vi i bilder? Det ligger nært å tro at det i alle fall er universelt år bakover i tid.

85 Det vises også i språket, hvor lett det er å skape bilder i språket. Det er nesten umulig å snakke uten å samtidig skape et bilde. Språket er fullt av metaforer. Skal man forstå metaforer så må man gå via synssansen for det er først da sammenligningene kan finne sted.

86 Det er i oss som om vi er mottagelige for det. Vi har en evne til å tolke symboler, og vi elsker metaforer. Vi drives av en vilje til å forstå og vi søker å skape mening og se sammenhenger.

87 Abstrakte kunstnere Fra 50 og 60 tallet anvender seg veldig ofte av menneskets evne til å finne mening i naturen. Det er det samme når vi ser på skyer og ser en kamel eller et skip. De abstrakte kunstnerne utnytter denne evnen hos mennesket slik at de ikke behøver å fylle i alt. Seerne fyller i selv.

88 mening Man trenger ikke bekymre seg for meningen i et verk, betrakteren fyller alltid på med mening. Her finns en ganske sterk kobling mellom hjernens perseptuelle mekanisme, og den her ifyllingen, for det vi opplever er jo ikke bare det som faller fra netthinnen.

89 hjernen fyller i uten hjernen fyller på med veldig mye. Det skjer fra et lavt nivå till et veldig høgt nivå. Den prosessen finns der hele tiden. Solso skriver at hjernan oppfatter linjer overflater og geometriske former, og at det er helt grunnleggande for vår persepsjon.

90 det aller mest elementære i grunnleggende persepsjon at et bilde som treffer din netthinne har ingen konturer. Synsprosessen legger til, på et ganske tidlig stadium, i den visuelle hjernebarken, den skjerper opp bildet slik at det blir konturer på gjenstandene, så vi kan se kantene på gjenstandene selv om de finns ikke i netthinnebildet.

91 hjernen skaper konturene Solso skriver at bilder kan skape sammenhenger. Om en linje er lukket eller om den er åpen osv. Men han påstår at ingen datamaskin kan lære seg å forstå selv det enkleste penselstrøk på en slik måte som mennesket gjør.

92 Robert Solso: cognition and the visual arts Hva mener han med å forstå her? Meningsfullheten har ikke å gjøre med at hjernen skaper linjer. Det er ikke hjernen som oppfatter mening. Det skjer i hele bearbeidingen av informasjonen i hjernen og det er mye mer som inngår i den prosessen

93 meningsfullheten er noe som finns i hele mennesket. Det har å gjøre med sammenhengen vi ser bildet i. Vi ser et bilde. Hvordan vi lager bildet, og hva vi har for mulighet til å forstå det.

94 For kunstneren Det er det som er moro og interessant for kunstneren. På sett og vis så er det jo enten kamp eller samarbeide. På en måte må kunstneren få fram hva det er hun eller han vil at betraktaren skal se, og siden så vet man at betrakteren fyller det med mening.

95 kunstnerens vilje Og i det samspillet og i blant drakampen mellom at vi faktisk våger og det som kunstneren har villet at vi skal se, og ikke bare det vi selv vil se, det er det fasinerende - man får jo aldri rede på det heller Men kjenner man kunstnere kan man spørre.

96 Meningen finns i bildet men det fins kunstnere som da svarer om jeg spør hvordan skal jeg forstå det her.. så sier de men det kan ikke jeg si noe om for meningen finns i bildet Det betyr at man kan ikke si hva som er meningen, men den finns der. Den finns veldig tydelig der.

97 Det fantastiske med kunst.. Det er ikke slik at det er helt nøytralt, at man kan putte inn hva som helst, men derimot kan man ikke si det med noe annet, og heller ikke oversette det til noe annet. Det er det fantastiske med kunst, at det er en måte å si noe på, med ulike materialer og teknikker kan man få fram noe, som man ikke kan få fram på noen annen måte

98 men ganske mye moderne kunst bygger jo på referanser til tidligere kunst og har man ikke de referansene så kan man ikke tolke verket slik som kunstneren har tenkt og da gjelder det liksom å fylle på hodet med masse referanser slik at man har rikare muligheter for å tolke nye bilder.

99 men den kunsten vi har nå er en bagatell sammenlignet med 1600 tallets for der skal man virkelig kunne alle symbolene for å forstå. Det finns jo ulike saker som kunstnere kjemper med opp gjennom historien, og ett er å skape dybde i malerier. Øynene er todimensjonale, mens hjernen er tredimensjonal.

100 tidligere lot man gjerne et formål delvis dekke over et annet for å vise hvilket som var nærmest, men så i renessansen kom sentralperspektivet og det ble en slags revolusjon da. Sentralperspektivet ble konstruert eller oppfunnet over en ganske lang tidsperiode for å gjøre miraklene troverdige

101 Det var for at englene skulle være troverdige, og kunne passe inn i den hverdagslige verden. Det var derfor man oppfant sentralperspektivet. Det er samtidig et eksempel på at man ikke ser englene. De er noe som fylles på ifra vår forestillingsverden.

102 Slik var det iallefall i begynnelsen med sentralperspektivet. Det er ikke riktig så enkelt som man tror og det ser man også på ikoner der fluktpunktet er i mennesket som ser så vises visjonen mot mennesket som ser. Fluktpunktet er der linjene som former sentralperspektivet møtes.

103 og siden kom impresjonistene og de prøver å skape en annen stereoskopisk verden med flere ulike fluktpunkter, og enda mere kubistene, med at man har flere ulike fluktpunkter, men ser motivet fra flere ulike retninger

104 For å være provokativ her så skulle man kunne si at kamera, som jo kommer frå camera obskura, og som jo senere blir kamera, det er jo et ganske konvensjonelt middel sammenlignet med et stereoskopiske seende som jo for eksempel kubistene for prøvde å bryte

105 impresjonistene bruker psykologi iblanda farger og sånn som tar bort konturene. Framfor alt forsøker man å se slik som man faktisk ser, se det som man faktisk ser, for eksempel skygger som ikke blir framstilt konvensjonelt som lite brunaktige med litt grått. I stedet gjøres de violette, grønne eller blå eller nå hva de blir så blir de alltid farge, som er det man faktisk alltid ser i skyggene.

106 de kunstnerne forsøkte å rendyrke seende så mye som mulig og koble bort alle andre tanker. Når det gjelder den moderne kunsten så det her Picassos berømte maleri Seated nude er en ren3 D opplevelse, Hennes former er altså en sittande modell då, og formen er som utskåret i tre.

107 Seated nude Picasso

108

109

110 det interessante med picasso er også at han henter inspirasjon fra for eksempel eldre egyptisk og afrikansk kunst. I en egyptisk måling, som framfor alt fanns i gravkamrene, og som visar en dam full med fisker. Rundt om så er det planta tre. Fiskene og trea får man se fra siden for det er den beste vinkelen, men er sett ovenifra og man bruker flere ulike perspektiv i ett og samme bilde.

111

112 fra gravkammer Vår kunnskap om egyptisk kultur kommer bare derfra. Det finns ingen annen mulighet til å se dem. Det betyr jo at det er veldig spesielle bilder. Gravkammerbildene var gjort for evigheten for å hjelpe den døde inn til neste verden. Om personen var viktig, var det også veldig viktig at armen, for eksempel, var avbilda på rett måte.

113 den døde måtte inn i den neste verden uten en skeiv eller deformert arm. Det måtte ikke skje. Alle viktige saker måtte avbildes så nøye som mulig, men småsaker som fanns i periferien, der kunne kunstnerne legge inn alle mulige sorters perspektiv.

114 Det tradisjonelle bildet av en slik egyptisk person er lite slik som at man ser hodet ifra siden, og så ser man overkroppen rakt forfra, og hendene i profil og føttene i profil og så ser man øyet fra rakt forfra, sånn at det er avbildet fra beste vinkelen, for å avbilde et menneske så riktig som mulig, den mest informative vinkelen.

115 romkapselen som ble sendte opp for noen år siden med budskap til evt. andre intelligente vesen, de brukte dessverre skinnperspektiv slik at Evas hand..det er jo en mann og en kvinne... mannen er helt korrekt avbildet mens kvinnens hånd er lyfta til en hilsen, om man skulle følge egyptierne skulle det være katastrofalt for det skulle bety at hun hadde en veldig merklig hånd

116 De som finner kapselen må forstå sentralpespektivet om man overhodet skal kunne forstå hva slags biologisk vesen mennesket er men om de egyptiske maleriene bruker det som et kunstnerlig grep eller er det noe mennesklig i å avbilde på den måten?

117 å undersøke hvordan synet vårt fungerer så om man da er interessert i å undersøke hvordan synet vårt fungerer, for eksempel å undersøke seendet. Kunstnerne forsøker å gjengi en prosess som ikke er i selve objektet som det ser ut i virkeligheten, men hvordan vi oppfatter det

118 sånn som det er Men noe annet er hvordan man kan fremstille ting akkurat sånn som de er uten å forvrenge inntrykket i den her viktige forskjellen i hva som vises og hva som er ideen, om at det handler om å få fram så mye informasjon som mulig

119 Man bruker ulike vinkler for å få fram det beste i bildet. Ta abstrakte bilder som karter over Londons tunnellbane, den har man tegna i loddrette og vertikale linjer for at det er det som gir oss best informasjon om hvordan toglinjene går. Londons tunnelbane ser ikke sånn ut.

120

121

122 Den er rene spagettien men når man skal tegne den slik at man skal begripe så tegner man den i rette vinkler. Det er jo ofte at man tar bort den informasjonen som ikke er viktig for at den ikke skal ødelegge/forstyrre det man virkelig vil ha fram. Det finns jo alltid også noen idealiseringer eller en abstraksjon når man nå vi gjengi det virkelige så og si, men er det noe som går

123 i barnetegninger ser man på barnetegninger kan man få vite hvordan vi kognitivt.jo det første vi får se er hodefotingene, der delar de ikke opp hodet og kroppen, hodet er den mest informative delen og armene og beina er hengte på her. Etterhvert lærer man seg å dele hodet fra kroppen men senere, i 7-8årsalderen,

124

125 barns kunst Mange som elsker og kanskje romatiserer barns kunst og skapende evne, blir lei seg når de ser at skolen og kompisene gjør at den flytende rike måten å avbilde på, eller vise sin indre virkelighet på, forsvinner ett eller annet sted i 7-8 års alderen. Da blir man tvert om veldigt bevisst på at man skal tegne av slik som det ser ut etter konvensjonene

126 hensikten med kunst om det skal se så ut, ja, men det interessante med at hodene er store, er at vi mennesker vi fokuserer veldig mye på andre menneskers ansikter. Det er jo det hos et annet menneske som er mest interessant. Iallefall når vi vender oss mot hverandre for å kommunisere. Vi vil ha et utbytte, og da ser man ikke så mye på kroppen. Sånn gjør også babyer, veldig små barn. De kjenner igjen ansiktene.

127 Vi har nevroner i hjernen som er spesialiserte for å kjenne igjen ansiktsmønster. Jeg gikk en kurs i croquis for noen år siden og det er jo bare å konstatere at det er jo stivnet i hodet man er på en måte ødelagt. Man bara fyller i mønster som man tror at dom skal vara det man tror at man man ser, man er likssom ikke åpen for det man ser.

128 Croquis tegning man gjør bare sånne konvensjonelle greier og man må vel avprogrammere seg noe, man er ikke lengre åpen for det man ser. Man fyller bare i. Som betrakter får man følelsen av at man søker mønster i det man ser.

129 Vi mennesker vi fokuserer på ansikter hos andre mennesker. Det er det vi ser. I indianderkulturen Cherooke ser men derimot ikke så mye på ansiktet, men på ryggen. Man identifiserer noen på hvordan ryggen beveger seg på avstand. Man kjenner igjen gangstilen

130 søke forståelse Men vi har også den her utruliga driften med å søke forståelse, hvilket vi altså gjør helt spontant. Vi søker hele tiden mønster i det vi ser. Dette er også en kognitiv egenskap, både når man betrakter kunst, og når man skaper kunst. Som betrakter får har jeg inntrykk av at man skaper mønster i det man ser.

131 Londons tunnelbane Som nevnt om de rette vinklene. Våre øyne liker rette vinkler, et elementert eksempel, men hvilka mønster man ser henger veldig mye på din kulturelle bakgrunn. Som i eksemplet med 1600-talets religiøse maleri, når man skulle lese alle disse religiøse symbolene. Vi har tapt de her symbolene slik at vi kan ikke lengre tolke 1600-tals bilder fordi vi ikke har den referanserammen som de hadde.

132 Uskyldige stilleben? Det er rett så moro å se mennesker som tror at det er helt uskyldige stilleben som framfor alt er veldig fint gjengitt, frukter og lignende, men det er jo vanitas emblem alt ihop - de handler om forgjengelse og død og oppfordring om å forbedre seg og den delen er blitt helt borte - vi ser på det og syns oj - for et imponerende vakkert maleri!

133 Vanitas bilder

134 Vanitas bilder

135 Ulike nivåer vi kan likevel få noe ut av å betrakte dem. Det finnes ulike nivåer. Man kanskje søker etter noe annet. Vi er vant med abstrakt kunst så vi lanskje leser inn noe annet og leter etter en annen form for meningsfullhet som kompenserer for det som har gått tapt.

136 kunsthistorikere på 1920 talet var skyldige i at vi glømde bort det som bildene egentlig viste til, de sa at det handla bare om form og farge. Om vi hopper over til de australske aborigiene så ser vi de som ganske dekorative maleri med fine møsnter og så videre. Men de er jo egentlig ikke et bilde. De er historier.

137

138 Aborigin bilder

139 De forteller en lang historie og hvis du kan kodene så kan man lese som en helhet på lignende måte som våre tegneserier bare at de er komprimerte til en eneste figur pluss at en del informasjon er hemlig - og det henger i hop med at om vi sier at bilder er informasjon så er en del av denne informasjonen tenkt å ikke være noe som de aller fleste skal kjenne til, denne kunsten legger inn hemmligheter i bildene.

140 som faktisk ingen kjenner til utenom en liten gruppe mennesker men når det kommer en ny type kunst. Man ser renessansen, man ser impressionismen, og siden kommer den her moderne kunsten, man har ulike uttrykksmiddel, men det er hele tiden speilet i menneskets kognisjon, det kan ikke være kontra kognitivt, selv om det er noen som prøver på det også. (leende)

141 det er som 12-tone musikken innom kunsten, men vi kan ikke gå utenfor vår egen hjerne, så og si, og forberede noe som den ikke allerede er forberedt for i vår egen kropp, hvordan synet fungerer osv. Men det er allerede gjort livaktige forsøk fra konseptkunstnere på å ta bort alt det som vi kobler sammen med det å se et bilde.

142 Det blir en slags omdefinisjon av hva kunst er, om man sier at et bilde skal være en proposisjon, altså ett filosofoisk forslag, da tar man bort hele prosessen, men det er fremdeles begripelig. For en konseptkunster skal det ikke finnes noe mellom det kunstneren gjør og det betrakteren oppfatter. Uten at det er ett i ett.

143 Verket skal være slik at man umiddelbart forstår det, det finns ingen tolkningsmuligheter for konseptkunst, og det gjorde konseptkunstnerne fordi de irriterte seg så veldig på at alle leser inn alt mulig. Da ville man gjøre tvert om. Nå skal vi se om det fungerer.

144 Assosiasjoner... private og kollektive erfaringer og forestillinger. Hva er en assosiasjon? Det finns dine egne og mine egne referensrammer og så finns de som man har lært seg gjennom utdanning, lese aviser og av å gå på utstillinger. Vi vet at det finns og at de er felles.

145 Immanuel Kant var den første filosofen som begynte å fundere på det nye begrepet kunst. Tidligere snakket man ikke om kunst. Det er enorm forskjell på 1700-tallets poengtering av kunst og kunstneren som den individuelle skaperen og hvordan man oppfatta kunst tidligere. Da var det mye mer kollektivt. Det snakket Kant om... det var mer enn den håndverksmessige betraktningen fra tidligere...

146 Das Ding an sich - et verk som ikke har noe hensikt / formål...det kan ikke brukes til noe..og dessuten snakker han om sensis kommunis..det vil si at man står sammen og ser på og beunderer det kunstneren har gjort..i henhold til Kant..for å trene sin egen uselviskhet

147 For Kant mener at man ikke kan være selvisk når man ser på kunst man kan oppfatte det som vakkert. Det er en helt annen innstilling nå for tiden. Den komplette motsatsen. Kreativitet finns både når man skaper kunst og når man betrakter kunst.

148 Kreativitet finns både når man skaper kunst, og når man betrakter kunst, den kognitive ferdigheten hos fotballspilleren Messi, det at han er slik en dyktig fotballspiller kommer seg av at han har en helt usedvanlig romfølelse, en romoppfatning som er langt ut over det som vanlige mennesker har, man kan tenke seg at det finns noe tilsvarende i kunsten.

149 Vi har også sett mange kunstnere som er fotballspillere. Kunst handler jo om rommet og slik er det vel med Messi at han vet hvor alle de andre fotballspillerne befinner seg selv om han ikke har dem i synsfeltet så vet han hvordan spillet utvikler seg, og han kan handle deretter.

150 om man arbeider skulpturalt det er en veldig forskjel.. om man arbeider med todimensjonale bilder så er det en annen måte å skape rom på og andre måter å forstå på. Er man skulptør er det ha å ha Messi-egenskap en fordel. En skulptur er alltid en ting som har en fysisk tilstedeværelse i et spesielt rom, mens et maleri foreslår et annet rom, som ikke finns der, det både finns der og ikke finns der.

151 de kinesiske tusjtegnerne som prøver med hender i rommet før de fester en strek på papiret. Mediet man anvender påvirker sluttresultatet - og også sluttresultatet av det man gjør. Om man ser på ulike perioder i menneskets historie, når man har hatt ulike material, og uttrykk, og ulike maleteknikker, så kan man også forestille ulike saker. Våre tanker bestemmes av hvilke material og redskap vi har.

152 sentralperspektivet finnes ikke i kinesisk kunst Der har man ett slags skjermseende som man kan skape dybde i på en helt annen måte, og det kommer jo av at disse bildene var på rull. Man rulla ihop dem og da såg man dem som et sceneri, som en skjerm.

153 men oppleves dette som en mangel da? Nei, det gjør det ikke for de er fantastiske. De ulike måtene å fremstille på gir ulik informasjon og man får ut ulike saker. Kunstnerne får ut ulike saker om man for eksempel bruker sentralperspektivet. Abstrakte malere hadde en stor jobb med å avprogrammere seg fra sin tredimensjonalitet og se todimensjonalt.

154 Det overskridene i kunst det som gir mening og lykke, hat og hvordan vi berøres, at man kan bli forelsket i et kunstverk det må være vanskelig å rede ut. Freud har skrevet mye om hvordan man kan bli forelska i et kunstverk. Han skrev om en ung man og hans venninne som prøvde lede hans oppmerksomhet over til seg selv med å bevege seg som kunstverket, og dra oppmeksomheten til bake til det virkelige livet igjen.

155 Rembrandt Jødiske bruden 1666

156

157 Joan Miro 1953 El somriure de les ales flamejants

158

159 Ihht Solso Handler det ikke minst om farge - det at man blir umiddelbart henført av et verk som Rembrandts Jødiske bruden og en 4-årigs fasinasjon av Miro - en overveldigende opplevelse som sitter i for resten av livet. Gå på kunstutstilling og forelsk dere!

160 THE END