BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

Transkript

1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.

2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN PSYKIATRI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Psykiatri er en medisinsk spesialitet som befatter seg med psykiske lidelser hos voksne. Faget bygger på gjeldende kunnskapsgrunnlag og omfatter forebygging, helsefremmende arbeid, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Psykiatri har som mål å forebygge, diagnostisere og behandle psykiske lidelser, samt å spre kunnskap om faktorer som er av betydning for psykisk helse. Den medisinske utdanningsbakgrunnen gir psykiateren en særlig forutsetning for å integrere den biologiske synsvinkel med de sosiale, psykologiske og kulturelle synsvinkler på de psykiske lidelsene, det vil si en biopsykososial modell for profylakse, diagnostikk og behandling. I behandlingsøyemed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide og påvirke menneskers forhold til seg selv og andre, tenkesett, følelser, opplevelser og adferd. Bruken av så inngripende metoder på mennesker krever etisk kunnskap, høy etisk bevissthet og åpenhet omkring metodenes virkning og bivirkning. Etter endt utdanning forventes psykiateren å kunne forvalte dette. Det er et overordnet mål at psykiateren er bredt skolert innen alle felt av faget. Det er stor grad av differensiering i forskjellige arbeidsområder, og mange fordyper seg innen disse uten at det er noen formell grenspesialisering. Den dominerende delen av det psykiatriske arbeidet bygger på individets ansvar for egen situasjon. Psykiateren må likevel kunne gi behandling uten pasientens samtykke og samarbeid når det er nødvendig. Fagfeltet arbeider med følgende diagnostiske hovedgrupper: Organiske psykiske lidelser, psykiske lidelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer, schizofreni og andre ikke-affektive psykoser; stemningslidelser, angstlidelser, stressrelaterte lidelser, dissosiative og somatoforme lidelser, adferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser og psykiatriske symptomer/lidelser ved somatiske lidelser, personlighetsforstyrrelser og adferdsforstyrrelser, psykiske lidelser kombinert med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser. I noen grad vil også arbeid med adferds- og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsår kunne inngå.

3 Sentralt i faget er den diagnostiske og terapeutiske samtale. Legen skal ha psykoterapeutiske ferdigheter, evne til etisk refleksjon og til refleksjon over egen praksis, samt evne til kritisk vurdering av forskningslitteratur. Godt utviklede kommunikative ferdigheter er nødvendige både i direkte arbeid med pasienter, men også i indirekte arbeid med samarbeidspartnere. Metodene som kan benyttes for å vurdere legens ferdigheter og egnethet for faget er: 360 graders evaluering: Multisource feedback: Ulike sider ved profesjonell praksis (good clinical care/medical practice), spesielt kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner evalueres ved en spørreskjemaundersøkelse der samarbeidende personell (sykepleiere, sekretærer osv), andre LIS (peers), pasienter og LIS selv fyller ut et standarisert skjema. Halvårsevalueringer: Møte mellom LIS, klinisk veileder, avdelingsoverlege eller tilsvarende og psykoterapiveileder for å evaluere legens kunnskaps- og ferdighetsnivå sett i relasjon til målbeskrivelsen for faget; vurdere progresjon og kvalitet i utdanningen, egnethet samt gjensidig utveksling av erfaringer og synspunkter slik at også LIS evaluerer utdanningsaktivitetene og utdanningsstedet. Assessment of clinical expertise (ACE): Semistrukturert evaluering av klinisk kompetanse på arbeidsplassen ved at klinisk veileder observerer en ordinær pasientsamtale; viktige områder i klinisk praksis vurderes: sykehistorie, undersøkelse, kommunikasjonsferdigheter, klinisk vurdering, organisering/tidsbruk, og profesjonalitet. Skriftlige arbeider: Evaluering av systematisk tenkning og refleksjon omkring et tema, f eks etiske dilemmaer, kasuistikker, litteraturstudier. Det er mange faktorer som er av betydning for at psykiske lidelser oppstår og utvikler seg. Faktorene knytter seg til andre medisinske spesialiteter, nevrovitenskap, psykologi og samfunnsvitenskapelige fag. Det psykiatriske arbeidsfeltet krever derfor kunnskaper fra mange fagområder, og arbeidsmetodene vil dermed preges av tverrfaglig samarbeid og tverrvitenskapelig tenkning. Økt migrasjon og kulturelt mangfold samt forståelsen av kulturens betydning for de psykiske lidelsenes utforming gjør det nødvendig å bruke forståelsesmodeller fra antropologi og andre fag innen humaniora. Klinisk kompetanse med ulike behandlingsmetoder og diagnoseverktøy Spesialisten må beherske diagnostiske metoder og hjelpemidler. Spesialisten må selvstendig kunne gi kvalifisert kunnskapsbasert psykiatrisk behandling til voksne pasienter som integrerer en biologisk synsvinkel med sosiale, psykologiske og kulturelle (religiøse/etniske) synsvinkler på psykiske lidelser, det vil si kunne anvende en biopsykososial modell for profylakse, diagnostikk og behandling. Begrepsforklaringer Behandlingssteder/pasientprofil A Akuttpsykiatrisk døgnenhet APO Allmennpsykiatrisk poliklinikk R Enhet for rehabilitering F Fordypningsområde DPS Distriktspsykiatrisk senter BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling/poliklinikk RAM Rus- og avhengighetsmedisin, avdeling/poliklinikk ECT Elektrostimulerende behandling

4 Kursoversikt Grunnkurs Grunnkurs i psykiatri I -IV Emnekurs Alderspsykiatri Nevropsykiatri Gruppepsykoterapi Psykodynamisk psykoterapi Kognitiv terapi Rus og psykiatri Psykofarmakologi ECT Transkulturell psykiatri Lov om psykisk helsevern og vurdering av samtykkekompetanse

5 PROSEDYRELISTE Nr Beskrivelse Minimumsantall Tilhørende læringsmål (kode i ) Generell klinisk erfaring 1 Vurdering og håndtering av akuttpasienter hvorav 20 polikliniske/ambulante (20) 25 2 Journalnotat med etiske refleksjoner om pasienter mottatt på tvang Skriftlig arbeid i form av fullstendig psykiatrisk primærjournal 5 3, 4, 26, 27, 30, 33 4 Skriftlige rapporter om pasientforløp akuttpasienter Avsluttede pasientforløp i allmennpsykiatrisk poliklinikk 25 4 hvorav epikriser gjennomgått med veileder (5) 6 Liaisontilsyn hvorav journalnotat gjennomgått med veileder (2) Psykoterapiveiledning (Opparbeide basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling og 105 timer forståelse av den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen gjennom over 3 år systematisk, regelmessig veiledning av godkjent psykoterapiveileder) 18, 19, 21 hvorav grunnleggende psykoterapiveiledning i fht alle typer pasienter fra/i ulike kliniske situasjoner/tjenesteområder (70 timer) hvorav langvarig (min 6 mnd) behandlingsforløp. (1) hvorav psykoterapiveiledning innen valgfri anerkjent metode i henhold til metodespesifikke definerte læringsmål. (35 timer) Differensialdiagnostisk utredning og behandling Psykoser 8 Utredninger av pasienter med mistanke om psykoselidelse 5 27 hvorav 2 diagnostiske notat gjennomgått med veileder (2) 9 Langtidsoppfølging/rehabilitering Oppsummering av den differensialdiagnostiske utredning og behandling av psykose for minst 5 pasienter i lengre tids oppfølging i rehabiliteringsøyemed Psykosepasienter (inntil 5 nysyke psykosepasienter som inngår i punkt 8 kan medregnes) 11 Rusutløste psykoser (antall pasienter) 5 29 hvorav minimum 1 journalgjennomgang med veileder (1) Affektive lidelser 12 Utredninger av pasienter med affektive symptomer med spørsmål om bipolar lidelse hvorav minimum 3 journalnotat gjennomgått med veileder (3) 13 Pasienter med affektive psykoser 3 31 hvorav minimum 1 journalnotat gjennomgått med veileder (1) 14 Pasienter med depresjoner hvorav minimum 5 journalnotat gjennomgått med veileder (5) 15 Personlighetspatologi Pasienter hvor personlighetspatologi er hovedfokus. Her inngår både håndtering av akutte kriser og oppfølging over lengre tid hvorav minimum 5 med skriftlig arbeid (5) 16 Pasienter med angst- og tvangslidelser hvorav minst to med tvangslidelse (2) hvorav minst to med PTSD (2) 35 minimum 2 journalnotat gjennomgått med veileder (2) 17 Spiseforstyrrelser Utredning og behandling av 2 pasienter der hhv anoreksi og bulimi er hovedfokus I tillegg oppfølging av somatiske utfordringer ved alvorlige spiseforstyrrelser hos 5 pasienter Nevropsykiatriske lidelser 19 Pasienter med ADHD - utredning av pasienter henvist med mistanke om ADHD Pasienter med andre nevropsykiatriske lidelser og utviklingsforstyrrelser hos voksne (med skriftlig rapport) 2 40 f.eks. Tourette, Asperger, Autisme 21 Pasienter med psykisk utviklingshemming 1 41

6 Nr Beskrivelse Minimumsantall Tilhørende læringsmål (kode i ) Alderspsykiatri 22 Demenspasienter Utarbeide skriftlige rapporter med diskusjon av demens versus psykiatriske problemstillinger Pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander (eldre med angst, psykose, depresjon) Skriftlige arbeider om alderspsykiatriske pasienter med medikamentelle og andre spesielle utfordringer, inkludert medikamentinteraksjoner og andre somatiske forhold 2 44 Rus- og avhengighetsmedisin 26 Pasienter med avrusnings- og abstinensproblematikk (alkohol, benzodiazepiner, sentralstimulerende, opiater og lignende) hvorav 2 med skriftlig rapport (2) 27 Pasienter på legemiddelassistert rehabilitering Pasienter med samtidig rusproblematikk og alvorlig psykisk lidelse ("dobbeldiagnose") 5 47 Transkulturell psykiatri 29 Pasienter med annen kulturell bakgrunn Skriftlig rapport om pasienter med annen kulturell bakgrunn. Følger for samarbeid med pasient - pårørende, diagnostisering og behandling Asylsøkere som har vært utsatt for krig, tortur og liknende 2 50 Annet 32 Suicidalvurderinger med gjennomgang av notatene med veileder Farlighetsvurdering. Vurdering av voldsrisiko med gjennomgang av notatene med veileder Prosedyrer/tester 34 Vurdere indikasjon for og utføre ECT Strukturerte diagnostiske intervjuer med pasienter, gjennomgått med veileder Andre psykometriske tester på pasienter som inkluderer affektive lidelser, bivirkninger, psykose og voldsrisiko gjennomgått med veileder 10 8 Indikasjon for henvisning til MR, EEG og nevropsykologisk utredning (NU), samt klinisk betydning av svarene 9 og MR EEG NU 1 10 Juridisk arbeid 40 Vurderinger av pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter Lov om psykisk helsevern, kapittel 3, alle punkter, inkludert konvertering og bruk av nødrett Deltakelse i å fatte og utføre vedtak etter Lov om psykisk helsevern kapittel 4, alle punkter Uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/representasjon Søknader om forlengelse av tvunget vern etter 1 år måneders kontrollvurdering 2 55 Kommunikasjon og undervisning 45 Undervisning for personalet 3 FKM 22 og Undervisning for pårørende og pasienter 1 FKM Samarbeid med tolk 5 60 Samarbeid 48 Individuelle planer, inkludert pasienter i langtidsrehabilitering Samarbeidsmøter med blant annet førstelinje rundt individuellplan for minimum 2 pasienter 10 49, Skriftlig rapport om vurdering av roller, utfordringer fra samarbeidsmøter (for eksempel møtereferat) Ambulante saker alene og sammen med andre, herunder arbeid utenfor institusjon med langtidspasienter Skriftlig rapport om hjemmebesøk hos egen pasient Strukturert informasjon til pårørende (individuelt eller gruppe) 10 22, Pårørendesamtaler: Innhente opplysninger og informere hvorav skriftlig rapport med diskusjon av juridiske forhold, som taushetsplikt vs informasjonsplikt. (2) 55 Legeerklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen om ulike forhold hvorav minst 2 gjennomgås med veileder (2)

7 Nr Beskrivelse Minimumsantall Tilhørende læringsmål (kode i ) Helsefremmende arbeid og samfunnsmedisin 56 Kontakt med andre instanser. Dokumentere kontakt med minimum 2 av de følgende: 2 49, 61 a) Barnevern, ivaretakelse av barn av psykisk syke b) politi c) sosialvesen, anvendelse sosiallovgivning d) helsemyndigheter som helsetilsynet e) legemiddelverk (bivirkninger etc) 57 Gitt undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser til befolkningen generelt; minst en undervisning/informasjonsaktivitet 1 70 Ledelse og administrasjon 58 Henvisninger vurdert for rett til helsehjelp allmenpsykiatrisk poliklinikk Henvisninger vurdert for rett til helsehjelp døgnavdeling 5 74 Akademia 60 Skriftlig forskningsrelatert arbeid 5-10 sider 1 53, Skriftlig arbeid 4-8 sider om/prosjekt knyttet til kvalitetsforbedringsarbeid 1 53 Profesjonalitet 62 Skriftlig arbeid 2-4 sider om f.eks. rammevilkår, definisjoner, jus, etikk, grenseoverskridelser 1 78

8 ANDRE LÆRINGSAKTIVITETER Veiledning Én time ukentlig klinisk veiledning av spesialist i psykiatri Psykoterapiveiledning. Oppnåelse av basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling og forståelse av den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen gjennom systematisk, regelmessig veiledning av godkjent psykoterapiveileder i minimum 105 timer over tre år, der følgende oppfylles: - Minst 70 timer grunnleggende psykoterapiveiledning i fht alle typer pasienter fra/i ulike kliniske situasjoner/tjenesteområder. - Minst ett lengre (min 6 mnd) behandlingsforløp. - Minst 35 timer psykoterapiveiledning innen valgfri anerkjent metode i henhold til metodespesifikke definerte læringsmål. Eksempler på aktuelle metoder er psykodynamisk orientert psykoterapi, gruppepsykoterapi, kognitive terapiformer. LÆRINGSARENAER (type avdeling) A = Akuttpsykiatrisk døgnenhet med 24 timers øyeblikkelig hjelp plikt APO = Allmennpsykiatrisk poliklinikk R = enhet for rehabilitering F = enhet med fordypningsområde

9 VOP-001 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Generell klinisk kompetanse innen ulike tjenesteområder Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling. Minst 12 mnd tjeneste i akuttpsykiatrisk døgnenhet med 24 timers øyeblikkelig hjelp plikt (A) Minst 12 mnd i allmennpsykiatrisk poliklinikk (APO) Minst 9 mnd i enhet for rehabilitering (R) Minst 9 mnd tjeneste i enhet med fordypning (F) Ukentlig klinisk veiledning Systematisk psykoterapiveiledning Kursprøver Skriftlig arbeider Systematisert halvårsevaluering og sluttgodkjenning ved evalueringskollegium (klinisk veileder, faglig leder, psykoterapiveileder) Strukturerte evalueringsmetoder (f.eks. 360 graders evaluering, ACE) Journalgjennomgang Presentert fagartikler og pasientcase på Nasjonal, regional og/eller intern teoriundervisning VOP-002 VOP-003 Selvstendig kunne motta akuttpsykiatriske pasienter i en lukket akuttavdeling, vurdere/diagnostisere, iverksette umiddelbare tiltak og behandling, og i dette sikre pasientens samvalg. Selvstendig kunne gjennomføre døgnbehandling i lukket døgnpost av pasienter i akuttfase, og deretter sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter. I dette sikre pasientens samvalg. Minst 80 pasienter (A) Evaluering ved klinisk veileder/overlege(bakvakt) Tjeneste ved psykiatrisk akuttavdeling med døgninntak av uselekterte Gjennomgang av journal med veileder/spesialist i pasienter psykiatri Deltakelse i døgnvakttjeneste Tjeneste ved ø-hjelpsmottak ved DPS Ukentlig klinisk veiledning Prosedyreliste punkt 1 Ansvar for minst 10 pasientforløp (A) med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 4 / psykoterapiveileder og epikrise Strukturerte evalueringsmetoder VOP-004 Selvstendig kunne motta, utrede, diagnostisere, planlegge, gjennomføre, avslutte, sammenfatte og videreformidle relevant informasjon for videre behandling av pasienter i allmenpsykiatrisk poliklinikk. I dette sikre pasientens samvalg. Ansvar for minst 25 pasientforløp (APO) med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 5 /psykoterapiveileder VOP-005 Selvstendig kunne gjennomføre tilsyn på pasienter innlagt på somatisk avdeling, vurdere pasientens psykiske helse, inkludert somatiske faktorer og deres betydning for psykiatrisk problemstilling, foreslå tiltak og gi tilbakemelding til henviser. Håndtere minst 5 tilsyn (under klinisk tjeneste ved A/APO/F eller i konsultasjonsliaisonpsykiatri) med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 6

10 VOP-006 Ha kunnskap om hvordan personlighetstrekk og somatisk og psykiatrisk samsykelighet påvirker og utfordrer utredning, diagnostisering og behandling. Klinisk praksis Psykoterapiveiledning Internundervisning VOP-007 Diagnostikk Selvstendig kunne anvende relevante strukturerte diagnostiske intervjuverktøy. Eksempler på slike verktøy er SCID I, SCID II, MINI, Cultural Formulation Interview (CFI) Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Gjennomføre intervju av minst 5 pasienter med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 35 VOP-008 Selvstendig kunne anvende relevante psykometriske kartleggingsverktøy. Eksempler på slike verktøy GAF, MADRS, BDI, YMRS, AUDIT, DUDIT, PANSS; CDSS, MMS, Klokketesten Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Gjennomføre relevante tester på 10 pasienter med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 36 VOP-009 Selvstendig kunne vurdere indikasjon for henvisning til og forstå klinisk betydning av MR caput, CT caput og EEG. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Obligatorisk emnekurs i nevropsykiatri med journalgjennomgang Prosedyreliste punkt 37 og 38 Minst 1 MR caput, Minst 1 CT caput Minst 1 EEG Kursprøve VOP-010 Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultat som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Eksempelvis MMPI, WAIS og andre nevrokognitive tester Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Obligatorisk emnekurs i nevropsykiatri Prosedyreliste punkt 39 Henvist minst 2 pasienter Kursprøve VOP-011 Ha kunnskap om psykologiske spesialundersøkelser/tester og kunne anvende resultatene i behandlingsforløp. Klinisk praksis VOP-012 Somatisk differensialdiagnostikk Selvstendig kunne vurdere somatisk undersøkelse og differensialdiagnostikk hos pasienter henvist til psykisk helsevern. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Selvstudium VOP-013 Selvstendig kunne følge opp igangsatt somatisk behandling og ivareta komorbiditetsproblematikk hos pasienter i psykisk helsevern. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Selvstudium

11 VOP-014 Ha kunnskap om, forstå konsekvensen av og selvstendig kunne håndtere somatiske helseutfordringer for pasienter med spesifikke psykiske lidelser, samt tilby relevante livsstilsintervensjoner. Særlig fysisk inaktivitet, røyking, kosthold og alkoholbruk. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Spesifikk klinisk erfaring med forebygging av metabolsk syndrom, kosthold, fysisk aktivitet og røykeavvenning. Tverrfaglig samarbeid E-læringskurs VOP-015 Biologisk behandling av psykiske lidelser Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske Innebærer å beherske psykofarmakologisk behandling av lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, alle psykiske lidelser gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Emnekurs i psykofarmakologi Selvstudium Kursprøver VOP-016 Selvstendig kunne utrede behov for, tilrettelegge for og utføre elektrostimulerende behandling (ECT), og i dette sikre pasientens samvalg. Selvstendig kunne monitorere effekt og bivirkninger. VOP-017 Ha kjennskap til andre biologiske metoder. Eksempelvis lysbehandling og nervus vagus-stimulering (NVT) Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Emnekurs i ECT Ansvar for minst 5 pasienter som mottar ECT-behandling Selv praktisk ha utført minst 5 ECT-behandlinger, jfr. prosedyreliste punkt 34 Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Selvstudium Kurs Kursprøver Kursprøve VOP-018 Psykoterapeutisk behandling Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i legepasient-forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk. Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi, emnekurs i kognitiv terapi, emnekurs i gruppepsykoterapi. Repeterende psykoterapiveiledning minst 35 timer (av totalt 105) med godkjent veileder Prosedyrelisten punkt 7 Vurderingsform lagt på hovedlm VOP-019 Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling av ulike pasienter over kortere og lengre tid, og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen. Oppnåelse av basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk samtalebehandling og forståelse av den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen gjennom systematisk regelmessig veiledning av godkjent psykoterapiveileder i minimum 105 timer. Repeterende psykoterapiveiledning minst 105 timer med godkjent veileder Prosedyrelisten punkt 7 Vurderingsform lagt på hovedlm

12 VOP-020 Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individuell-, gruppeog familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder. Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi, emnekurs i kognitiv terapi, emnekurs i gruppepsykoterapi. Vurderingsform lagt på hovedlm VOP-021 Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner fra Psykoterapiutdanningen oppnås gjennom systematisk minst to anerkjente spesifikke psykoterapimetoder, herunder veiledning av godkjent(e) veileder(e) innenfor de aktuelle selvstendig kunne vurdere indikasjon for psykoterapi ved metodene. Eksempler på aktuelle metoder er ulike lidelser. psykodynamisk orientert psykoterapi, gruppepsykoterapi, kognitive terapiformer Emnekurs i psykodynamisk psykoterapi, emnekurs i kognitiv terapi, emnekurs i gruppepsykoterapi. Repeterende psykoterapiveiledning minst 35 timer for hver terapimetode (totalt minst 70 timer av 105) med godkjent veileder i aktuell terapimetode. Prosedyrelisten punkt 7 Vurderingsform lagt på hovedlm VOP-022 Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder overfor pasienter og pårørende. Internundervisning, klinisk praksis, mester-svenn-læring, klnisk veiledning. Klinisk aktivitet jfr. Punkt 46 og 53 i prosedyreliste Vurderingsform lagt på hovedlm VOP-023 Sosiale behandlingstiltak Ha god kunnskap om betydningen av sosiale forhold for sykdomsforløp (forebygging, behandling og rehabilitering), og kunne oppta relevant sosial anamnese inkludert sosioøkonomiske forhold, familie og nettverk. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Grunnkurs VOP-024 Ha kjennskap til og kunne ta initiativ til nødvendige sosiale intervensjoner og bidra til samhandling med andre helse- og sosialinstanser, herunder primær helse- og sosialtjeneste, arbeid, bolig, utdanning, barnevern og politi. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F Kontakt med minimum 2 instanser E-læringskurs (melding til barnevernet), inkludert gjennomgang av dokumentert kontakt med eksterne instanser. VOP-025 Ha god kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å møte pasienter på deres arenaer. Klinisk tjeneste ved A, APO, R, F og supervisjon Prosedyreliste punkt 51 og 52, samt 20 ambulante i punkt 1 VOP-026 Spesifikk klinisk kompetanse psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 10 (A/APO/R/F) med klinisk veileder VOP-027 nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 8 (A/APO/R/F)

13 VOP-028 Selvstendig kunne ta ansvar for og bidra til aktiv rehabilitering av pasienter med psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 9 (A/APO/R/F) VOP-029 pasienter med rusutløste psykoser, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 11 Emnekurs rus og psykiatri (A/APO/R/F) VOP-030 pasienter med affektive symptomer som gir mistanke om bipolar lidelse. Prosedyreliste punkt 12 (A/APO/R/F) VOP-031 pasienter med alvorlig affektiv lidelse med psykose, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 13 (A/APO/R/F) VOP-032 pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. Prosedyreliste punkt 14 (A/APO/R/F) VOP-033 pasienter med personlighetsforstyrrelser i alle faser av behandlingsforløpet, og i dette sikre pasientens samvalg. Eksempler på faser i behandlingsforløpet: akutte kriser hos pasienter med emosjonellt ustabil personlighetsforstyrrelse, faser med suicidalitet, stabiliseringsfaser, oppfølging over tid. Klinisk aktivitet jf prosedyreliste punkt 15 Obligatoriske grunnkurs Obligatoriske emnekurs Ukentlig klinisk veiledning Psykoterapiveiledning Selvstudium Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F Kursprøve Vurdering av skriftlige arbeider Systematisert halvårsevaluering og sluttgodkjenning av evalueringskollegium Strukturerte evalueringsmetoder Vurdering av presenterte fagartikler og pasientkasuistikk på Nasjonal, regional og/eller intern teoriundervisning VOP-034 pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis jf prosedyreliste punkt 16 (APO) VOP-035 pasienter med stress- og traumerelaterte lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis jf prosedyreliste punkt 16 Grunnkurs Internundervisning Simuleringstrening

14 VOP-036 Ha kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med somatoforme lidelser. Klinisk praksis Internundervisning VOP-037 pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis Mester-svennlæring Prosedyreliste punkt 16 (APO) VOP-038 pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Obligatoriske grunnkurs Obligatoriske emnekurs Ukentlig klinisk veiledning Psykoterapiveiledning Selvstudium Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F/BUP/RAM Klinisk praksis jf prosedyreliste punkt 17 og 18 Kursprøve Vurdering av skriftlige arbeider Systematisert halvårsevaluering og sluttgodkjenning av evalueringskollegium Strukturerte evalueringsmetoder Vurdering av presenterte fagartikler og pasientkasuistikk på Nasjonal, regional og/eller intern teoriundervisning VOP-039 voksne pasienter med ADHD, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 19 i prosedyrelisten Selvstudium VOP-040 utviklingsforstyrrelser hos voksne pasienter, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 20 i prosedyrelisten Selvstudium VOP-041 Ha kjennskap til psykiske lidelser hos voksne pasienter med psykisk utviklingshemming. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 21 i prosedyrelisten VOP-042 Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med demens, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 22 og 23 i prosedyrelisten Obligatorisk emnekurs i alderspsykiatri Evaluering av skriftlige rapporter VOP-043 Under supervisjon kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med øvrige alderspsykiatriske tilstander, herunder eldre med angst, psykose og depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 24 i prosedyrelisten Obligatorisk emnekurs i alderspsykiatri

15 VOP-044 Ha kunnskap om medikamentelle og andre spesifikke utfordringer hos alderspsykiatriske pasienter, inkludert medikamentinteraksjoner og somatiske forhold. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 25 i prosedyrelisten Obligatorisk emnekurs i alderspsykiatri VOP-045 pasienter som trenger avrusing og abstinensbehandling. I dette ligger å utrede, diagnostisere og behandle pasienter Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 26 i prosedyrelisten med avrusning og abstinensproblematikk (alkohol, benzodiazepiner, sentralstimulerende rusmidler, opiater og Obligatorisk emnekurs i rus og psykiatri lignende) og i dette sikre pasienten samvalg. A/APO/R/F Kan også oppfylles under tjeneste i spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin VOP-046 Ha kunnskap om legemiddelassistert rehabilitering. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 27 i prosedyrelisten Obligatorisk emnekurs i rus og psykiatri A/APO/R/F Kan også oppfylles under tjeneste i spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin VOP-047 pasienter med samtidig alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk, herunder pasienter på legemiddelbasert rehabilitering, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 28 i prosedyrelisten. Obligatorisk emnekurs i rus og psykiatri A/APO/R/F Kan også oppfylles under tjeneste i spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin VOP-048 Beherske differensialdiagnostisk utredning og behandling av ulike spesifikke lidelser og/eller tilstander hos voksne pasienter knyttet til transkulturelle problemstillinger, og i dette sikre pasientens samvalg. Obligatorisk emnekurs i transkulturell psykiatri Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 29 i prosedyrelisten Kursprøve VOP-049 pasienter med annen kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn og psykiske lidelser, og ha kunnskap om hvordan kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende. Beherske kunnskapsbasert differensialdiagnostisk utredning og behandling med fokus på kulturelt mangfold, inkludert måter kulturelle og etniske faktorer påvirker pasienters uttrykk for lidelse og psykiatriske symptomer, og hvordan de forholder seg til disse. Dette omfatter også en forståelse av hvordan kultur og migrasjon kan ha betydning for psykiatrisk diagnostikk og behandling, og i dette sikre samvalg". Obligatorisk emnekurs i transkulturell psykiatri Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 30, 49 og 56 i prosedyrelisten

16 VOP-050 Ha kjennskap til psykiatriske følgetilstander hos asylsøkere og flyktninger eksponert for krig, tortur og andre brudd på menneskerettighetene. Grunnkurs Obligatorisk emnekurs i transkulturell psykiatri Klinisk praksis og aktivitet jf punkt 31 i prosedyrelisten Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-051 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av selvmordsfare og håndtere suicidfare hos pasienter med ulike psykiske lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. og klinisk praksis jf punkt 32 i prosedyreliste Grunnkurs Simulering Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F Gjennomgang av skriftlige vurderingsnotater Strukturerte evalueringsmetoder VOP-052 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av voldsrisiko ved hjelp av anerkjent kartleggingsverktøy og håndtere økt voldsrisiko hos pasienter med ulike psykiske lidelser. Eksempelvis BVC og HCR-20 og klinisk praksis jf punkt 33 i prosedyreliste Grunnkurs Simulering Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-053 Ha svært god kunnskap (dybdekunnskap) innenfor et valgfritt fagområde. Lis skal være i stand til fordypning innen et nærmere bestemt fagområde uten å miste helheten av syne når det gjelder tilstøtende fagområder det sammenhengende tjenestetilbudet, pasientens behov og og samvalg. Fagområder kan være både definerte sykdomsgrupper, pasientgrupper og behandlingsmetoder. Eksempler er alderspsykiatri, sikkerhetspsykiatri, spiseforstyrrelser, transkulturell psykiatri. TIPS/nysykeutredning, personlighetspsykiatri, korttids intervensjon døgn, OCD, C/L-psykiatri, affektive lidelser og gruppeterapi. Fordypningstjeneste minimum 9 måneder innen ett av følgende fagområder jf prosedyrelisten punkt 60: -C/L konsultasjons-liaisons-psykiatri, -BUP Barne og ungdomspsykiatri, -Rus-og avhengighetsmedisin, -Alderspsykiatri, -Personlighetspsykiatri -Korttidsintervensjon døgn -Sikkerhetspsykiatri -Spiseforstyrrelse -PPU Psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming -Nypsykoseutredning -Affektive lidelser -Transkulturell psykiatri -Gruppeterapi -Akuttambulant psykiatri -Voksenhabilitering -Traume/PTSD (Post-traumatisk stresslidelse) -Hyperkinetiske forstyrrelser/adhd -Nevropsykiatri -Familieterapi -Angst- og tvangslidelser Et skriftlig arbeid innen profesjonalitet, kvalitetsforbedring ellerforskning innen det aktuelle fordypningsområdet. Emnekurs relevant for det valgte fagområde

17 VOP-054 Annen spesifikk kompetanse juridisk arbeid Selvstendig kunne reflektere over og forvalte etiske aspekter i anvendelsen av Psykisk helsevernloven. og klinisk praksis jf punkt 2 i prosedyrelisten. Mester-svennlæring. Obligatorisk emnekurs i Lov om psykisk helsevern. (A/APO/R/evt F) Strukturerte evalueringsmetoder VOP-055 Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvungent psykisk helsevern etter Psykisk helsevernloven. Gjelder Psykisk helsevernloven kap 3 og 4, alle punkter, 3 måneders vurdering, forlengelse etter ett år, konvertering og bruk av nødrett. og klinisk praksis jf punktene 40, 41, 43 og 44 i prosedyrelisten. Mester-svennlæring. Obligatorisk emnekurs i Lov om psykisk helsevern. (A/APO/R/evt F) VOP-056 Selvstendig kunne utferdige uttalelser til kontrollkommisjonen i klagesaker, inkludert fremlegging/presentasjon. og praksis jf punkt 42 i prosedyreliste VOP-057 Ha kjennskap til rettspsykiatrisk sakkyndighetsarbeid og gjeldende lovverk. Obligatorisk grunnkurs Selvstudium Kan også oppfylles under tjeneste i spesialitetene barne- og ungdomspsykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin VOP-058 Ha kunnskap om spesielle forhold knyttet til oppfølging av pasienter med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern. Obligatorisk emnekurs i Lov om psykisk helsevern VOP-059 Ha kunnskap om nødrett. Nødrett ( 17 i Straffeloven), samt 4, 9 og 10 i Lov om Helse og omsorgstjenestene, dvs kunne vurdere behov for anbefaling til sosialtjenesten om å fremme tvangssak etter helse-og omsorgstjenesteloven. Klinisk praksis VOP-060 Annen spesifikk kompetanse kommunikasjon og undervisning Selvstendig kunne utføre ulike typer samtaler i undersøkelsesog behandlingsøyemed ved hjelp av tolk. Klinisk praksis jf prosedyreliste punkt 47 Obligatorisk emnekurs i transkulturell psykiatri VOP-061 Selvstendig kunne disponere og styre en pasientsamtale/ pårørendesamtale. Formål og med ivaretakelse av pasient- /pårørendeperspektiv, hensyn til rammer (inkludert juridiske forhold som taushets- vs. informasjonsplikt) og tid. Klinisk praksis jf prosedyreliste punkt 53 VOP-062 Selvstendig kunne rapportere en klinisk psykiatrisk problemstilling fokusert, kort og strukturert til kollegaer eller til andre samarbeidspartnere. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F

18 VOP-063 Selvstendig kunne bidra til kompetanseoverføring og veiledning av helse- og omsorgspersonell i primærhelsetjenesten. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-064 Annen spesifikk kompetanse samarbeid Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser som førstelinjen, politi, barnevern, NAV og andre vedrørende enkeltpasienter. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F jf prosedyreliste 48, 49, 50 og 56 VOP-065 Ha kunnskap om og anerkjenne andre profesjoners kompetanse og selvstendig kunne delta i et gjensidig samarbeid om enkeltpasienter, samt selvstendig kunne bidra og delta aktivt i forskjellige typer teamarbeid og tverrfaglig samarbeid. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-066 Selvstendig kunne utforme spesialisterklæringer til offentlig trygde- og sosialvesen, samt redegjørelse til tilsynsmyndigheter og Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F jf prosedyreliste 55 E-læringskurs i sakyndighetsarbeid VOP-067 Selvstendig kunne samarbeide med pårørende om utredning, behandlingsvalg og behandlingsforløp. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F jf prosedyreliste 54 VOP-068 Ha kunnskap om konflikthåndtering og -løsning overfor interne og eksterne samarbeidspartnere. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F Simuleringstrening VOP-069 Selvstendig kunne kartlegge og følge opp barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-070 Annen spesifikk kompetanse helsefremmende arbeid og sosialpsykiatri Selvstendig kunne utarbeide og gjennomføre undervisning/generell informasjon om psykiske lidelser hos voksne i et forebyggende folkeopplysningsperspektiv. Aktivitet jf prosedyreliste punkt 57 VOP-071 Ha kjennskap til relevante internasjonale konvensjoner og traktater og mulige konsekvenser av brudd på menneskerettigheter for psykisk helse i den voksne befolkningen og for den enkelte. Gjelder særlig Istanbulkonvensjonen. Jf Hdirs rtningslinjer for undersøkelse av flyktinger Obligatorisk grunnkurs Selvstudier VOP-072 Ha kjennskap til utfordringer og problemstillinger innenfor mental helse i et globalt perspektiv. Obligatorisk grunnkurs Selvstudier

19 VOP-073 Ha kunnskap om særlige forhold og utfordringer for barn av psykisk syke. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F Obligatorisk grunnkurs VOP-074 Annen spesifikk kompetanse ledelse og administrasjon Selvstendig kunne vurdere henvisninger i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F jf punkt 58 og 59 i prosedyrelisten E-læringskurs Kursprøve VOP-075 Ha kjennskap til organisering og ressurser på kommunalt nivå og hos andre samarbeidspartnere innen psykisk helseområdet. Samarbeidsmøter Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-076 Ha kjennskap til hvordan nasjonale særtrekk og lokale forutsetninger kan gi variasjon i behandlingstilnærminger, både ønsket og uønsket. Obligatorisk grunnkurs VOP-077 Selvstendig kunne lede tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid om enkeltpasienter. I dette ligger å kunne lede samarbeid med primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F VOP-078 Selvstendig kunne reflektere og forvalte sin faglighet i overensstemmelse med lovgivning, profesjonsetikk, personlig integritet, rolleforståelse og eget verdigrunnlag. I dette læringsmålet siktes til at det i spesialiteten i større grad enn i andre spesialiteter presses på grenser og engasjement slik at stødig refleksjon rundt og trygghet på egen integritet og posisjon er av særskilt betydning. Vesentlig for oppnåelse av læringsmålet er ukentlig klinisk veiledning. Klinisk tjeneste ved A/APO/R/F jf prosedyreliste punkt 62 Obligatorisk grunnkurs VOP-079 Akademisk kompetanse Ha kunnskap om relevante fagområder og forskning fra tilstøtende akademiske fag som psykologi, sosiologi og filosofi. Kunnskap om psykiatriens biopsykososiale forståelsesmodell og ha kjennskap til forskjellige andre disipliner som er relevante for både kliniske utøvelse av faget og for forståelsen av faget, som nevrovitenskap, psykologi, samfunnsvitenskapelige fag. Obligatorisk grunnkurs Prosedyreliste punkt 60 Selvstudium Evalueringskollegium VOP-080 Ha kjennskap til forskningsetiske problemstillinger rundt forskning på pasienter underlagt tvungen psykisk helsevern og/eller manglende samtykkekompetanse. Obligatorisk grunnkurs Teoriundervisning Kursprøve

20 VOP-081 Ha kunnskap om hvordan sosiokulturelle forhold har betydning for anvendelsen av forskningsresultater, planleggingen og gjennomføringen av forskningsprosjekter. Obligatorisk grunnkurs VOP-082 Ha god kunnskap om fagets vitenskapsteoretiske grunnlag inkludert fagets historie, forståelsesmodeller, behandlingstilnærminger og fagkritikk. Obligatorisk grunnkurs

21 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling

22 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. Tjeneste ved avdeling med forskningskompetanse og -aktivitet innen spesialiteten Presentere eget vitenskapelig eller kvalitets arbeid (poster, presentasjon, artikkel) på lokale, nasjonalt eller internasjonalt møte eller publisert i tidsskrift med fagfellevurdering (veiledet av en av enhetens overleger med Ph.D eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse) FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag.

23 FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer. FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. Prosedyreliste punkt 45 FKM LM-23 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Prosedyreliste punkt 45 FKM LM-32 Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Obligatorisk grunnkurs FKM LM-33 Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg).

24 FKM LM-34 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Obligatorisk grunnkurs FKM LM-41 Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering. FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes.

25 FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse. FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov prinsipper for å planlegge, gjennomføre og for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag evaluere opplæring av pasienter og med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne pårørende i samhandling med relevante informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og profesjonsgrupper. pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. Klinisk arbeid jf punkt 46 i prosedyreliste.