BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
|
|
- David Aronsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet, slik de har blitt overlevert fra Legeforeningen til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har distribuert oversikter over læringsaktiviteter og vurderingsformer, som ikke er kvalitetssikret av spesialitetskomiteene og som inneholder feil og mangler. For enkelte spesialiteter har Helsedirektoratet også foretatt endringer og strykninger i spesialitetskomiteenes anbefalte forslag. Fagmiljøene har etterspurt spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Med bakgrunn i dette har Legeforeningen valgt å gjøre anbefalingene tilgjengelige på våre nettsider. Dokumentene for den enkelte spesialitet inneholder spesialitetskomiteenes anbefalinger til - innledende tekst for spesialiteten - nasjonale læringsaktiviteter, i form av kurs- og prosedyreliste - læringsmål med tilhørende utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer - spesialitetsspesifikk utdypende tekst, anbefalte læringsaktiviteter og vurderingsformer tilknyttet felles kompetansemål (FKM) dersom dette er utarbeidet For enkelte spesialiteter avviker spesialitetskomiteenes forslag til læringsmål fra de forskriftsfestede læringsmålene. Avvikene vil kunne omfatte formulering, innhold og rekkefølge, og enkelte læringsmål i spesialitetskomiteenes forslag er utelatt i spesialistforskriften (disse er markert). De forskriftfestede læringsmålene finnes i vedlegg 2 til spesialistforskriften. Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål utviklet i Helsedirektoratets regi. I noen tilfeller har spesialitetskomiteene avgitt anbefalinger til utdypende tekst og spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter og vurderingsform tilknyttet felles kompetansemål. Lenker til gjeldende regelverk finnes på Legeforeningens hjemmeside under utdanning.
2 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL OG LÆRINGSAKTIVTETER FOR DEL 3 I SPESIALITETEN BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL INNLEDENDE TEKST Barne- og ungdomspsykiatri er en medisinsk spesialitet som omfatter utredning, diagnostikk og behandling, samt forebygging og rehabilitering av psykiske lidelser hos barn og unge fra 0-18 år Faget bygger på forståelse både av barns utvikling generelt og av årsakssammenhenger ved utvikling av psykopatologi. Sentralt i dette er en integrert forståelse av psykologiske, biologiske, sosiale og kulturelle forhold, der den medisinske utdanningsbakgrunn gir barne- og ungdomspsykiateren en god forutsetning for å integrere de ulike perspektivene. Faget omfatter også forståelse for hvilke faktorer som fremmer god psykisk helse. Utførelsen av faget fordrer tett samarbeid med familiene, med tilgrensende spesialiteter som pediatri og psykiatri, og med sosial- og kommunehelsetjeneste. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid vektlegges i spesialiteten. Legen skal etter endt spesialisering ha tilstrekkelig erfaring i arbeid med barn og ungdom i alle aldersgrupper, med alle relevante tilstandsbilder, med akuttvurderinger og innleggelser, med ulike utrednings- og behandlingsprosedyrer, med familier i ulike livssituasjoner, med veiledning og konsultasjon, og med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Lege i spesialisering skal ha erfaring med observasjon av lek og samspill i barnets naturlige arenaer. Etter endt spesialisering skal man ha tilegnet seg kompetanse til selv å veilede. Veilederfunksjonen er todelt, og inneholder både klinisk veiledningskompetanse og kompetanse i psykoterapiveiledning. Behandlingssteder som kan være aktuelle utdanningssteder: Barne- og ungdomspsykiatri: Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Miljøterapeutisk avdeling. Miljøterapeutisk avdeling skal gi legen erfaring med utredning og behandling av alvorlige barne- og ungdomspsykiatriske lidelser innenfor en miljøterapeutisk avdelingsramme. Psykiatri (voksen): Poliklinikk eller avdeling. Rus- og avhengighetsmedisin: Poliklinikk eller avdeling. Barne- og ungdomsklinikk. Økt migrasjon og kulturelt mangfold samt forståelsen av kulturens betydning for menneskers ytringsformer gjør det nødvendig å ha en utvidet forståelsesramme. Sentralt i faget er den diagnostiske og terapeutiske samtale. Lege i spesialisering skal ha psykoterapeutiske ferdigheter, evne til etisk refleksjon og til refleksjon over egen praksis, samt evne til kritisk vurdering av forskningslitteratur. Godt utviklede kommunikative ferdigheter er nødvendige i både direkte arbeid med barnet/ungdommen og deres familier, men også i indirekte arbeid med samarbeidspartnere. Blant metodene som benyttes for å vurdere legens ferdigheter og egnethet for faget er: Halvårsevalueringer: Møte mellom LIS, klinisk veileder, avdelingsoverlege eller tilsvarende og psykoterapiveileder for å evaluere legens kunnskaps- og ferdighetsnivå sett i relasjon til målbeskrivelsen for faget; vurdere progresjon og kvalitet i utdanningen, egnethet samt gjensidig utveksling av erfaringer og synspunkter slik at også LIS evaluerer utdanningsaktivitetene og utdanningsstedet.
3 Skriftlige arbeider: Evaluering av systematisk tenkning og refleksjon omkring et tema, f.eks etiske dilemmaer, kasuistikker og litteraturstudier. For å oppnå god kunnskap og erfaring med utredning, behandling og tilstandsbilder skal legen på en del av læringsmålene ha utført et antall undersøkelser, behandlinger eller tatt del i utredningen. Samme pasient kan dekke flere kategorier der legen har fått erfaring med flere diagnoser eller verktøy. Veiledning: Veiledning på daglig klinisk arbeid (klinisk veiledning). Psykoterapiveiledning: Veiledning på relasjonell behandling og samtale og terapiprosesser etter valgt metode gitt av Barneog ungdomspsykiater som er godkjent psykoterapiveileder med barn og unge. Der dette ikke er tilgjengelig, kan veiledningen gis av spesialist i barne- og ungdompsykiatri, psykologspesialist eller voksenpsykiater med minst 2 års terapiutdanning og klinisk erfaring med psykoterapi med barn og unge.
4 KURSOVERSIKT Timer Kommentar Grunnkurs Grunnkurs modul 1 Grunnkurs modul 2 Grunnkurs modul 3 Grunnkurs modul 4 Grunnkurs modul 5 Emnekurs 20 Emnekurs i Nevropsykiatri 20 Emnekurs i temaer innen psykiatri 20 Grunnkursene inngår i en serie. LIS tilhører samme gruppe under hele utdanningen.
5 PROSEDYRELISTE Fordeling alder og kjønn Minimum 5 pasienter i hver aldersgruppe Minst 1 pasient av hvert kjønn i hver aldersgruppe Attesteres kun under tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri Antall jenter Antall gutter 0-6 år: 7-12 år: år: Pasientkategorier Legen skal ha vurdert minimum 5 pasienter i alle følgende kategorier i løpet Diagnoser merket med stjerne * skal også spesialiseringsløpet. Disse kan oppnås på barne- og ungdomspsykiatriske-, være vurdert hos pasienter under 18 år med voksenpsykiatriske-, rus- og avhengighetsmedisinske avdelinger evt. ved minimum det antallet som er angitt bak hospitering ved spesialavdeling eller spesialiserte team. stjernen. Samme pasient kan ha vært vurdert for flere diagnoser på denne listen. ICD-10 diagnoser F10 - F19 F20 - F29 F30 - F39 F40 - F49 Antall pasienter under 18 år over 18 år Sum Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer Schizofreni, schizotyp lidelse og paranoid lidelser *1 Depresjon *3 Bipolar lidelser Fobiske angstlidelser og andre angstlidelser *3 Tvangslidelse *2 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastninger og *3 dissosiative lidelser F50 - F59 Spiseforstyrrelser *1 F60 - F69 Personlighetsforstyrrelser F70 - F79 Psykisk utviklingshemning *2 F80 - F89 Spesifikke utviklingsforstyrrelser *3 F90 - F98 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser *3 Hyperkinetiske forstyrrelser *3 Adferdsforstyrrelser *3 Følelsesmessige forstyrrelser i barndommen *5 Forstyrrelse i sosial fungering med debut i barne- og ungdomsalder *5 Ticstilstander *5
6 Barne- og ungdomspsykiatrisk utredning Legen skal ha gjennomført anamnese og utredninger med minimumsantall som angitt under. Minimum Gjennomføre barne- og ungdomspsykiatrisk anamneseopptak 10 Gjennomføre semistrukturert/strukturert intervju etter manual minst en av disse (f.eks. DAWBA, Kiddie-SADS, CAS) 10 Klinisk utredning Generelle screeninginstrument (f.eks. ASEBA, SDQ,) Diagnosespesifikke screeninginstrument, rating-scales (f.eks. CY-BOCS, ADHD rating scale, Conners, SIPS, PANSS, BDI, MADRS) 5 10 Undersøkelse Lekeobservasjon 3 Barne- og ungdomspsykiatrisk 10 legeundersøkelse Samspillvurdering mellom barn og 10 foreldre/foresatte Observasjon (Skole- eller barnehageobservasjon) Sammenfatning Lage kasusformulering/ 10 utredningsrapport Lage behandlingsplan 10 Akuttvurderinger Kategoriene skal være dekket med tilsammen minimum 20 pasienter i alle følgende kategorier i løpet av spesialiseringsløpet. Tilstander merket med stjerne * skal også være vurdert hos pasienter under 18 år med minimum det antallet som er angitt bak stjernen. Antall pasienter under 18 år over 18 år Sum Vurdering av suicidalfare *10 Vurdering av akutt psykose *3 Krise- og traumeintervensjon *10
7 Terapeutiske metoder Gjennomføre 2-årig godkjent psykoterapiutdanning i valgt metode Minimum 105 timer psykoterapiveiledning, der de første 40 timene defineres som "grunnleggende relasjonell forståelse" Individuell psykoterapi langtidsterapi (>30 timer) Individuell psykoterapi korttidsterapier Minimum 2 år Familie- og nettverksterapi/prosessorientert 5 familiearbeid Psykoedukasjon 10 Medikamentell behandling Medikamentell behandling skal være dekket i alle følgende kategorier i løpet av spesialiseringsløpet. Minimum Sentralstimulerende og andre medikamenter brukt mot hyperkinetiske 10 forstyrrelser Antipsykotika 3 Antidepressiva 5 Stemningsstabilserende 3 Medikamenter mot angst 5 Medikamenter mot søvnvansker/- 5 forstyrrelser
8 ANDRE LÆRINGSAKTIVITETER Veiledning Psykoterapiveiledning minimum 105 timer gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, herav 40 innledende timer i "grunnleggende relasjonell forståelse". Ukentlig klinisk veiledning med spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Anbefalt minimum tjenestetid 36 mnd. tjeneste tilknyttet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 12 mnd. tilknyttet miljøterapeutisk barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling 4-6 mnd. barnesykdommer (pediatri) 9-12 mnd. psykiatri - poliklinikk eller avdeling under veiledning.
9 BUP-001 BUP-002 SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG TIL LÆRINGSMÅL MED TILHØRENDE UTDYPENDE TEKST, LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Generell klinisk kompetanse Kunne gi kvalifisert kunnskapsbasert behandling, sikre pasientens samvalg og kunne arbeide selvstendig og systematisk med psykiske vansker hos barn og unge, og arbeide med deres familier. Ha god kunnskap om de vanligste psykiske lidelser hos voksne og beherske akuttvurdering av psykiske lidelser hos voksne. Læringsmålet oppnås gjennom arbeid både i poliklinikk og i intensivbehandling/ miljøterapeutisk avdeling under veiledning av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, samt kursdeltakelse og egenstudium Læringsmålet oppnås gjennom arbeid under veiledning ved psykiatrisk avdeling eller DPS. Anbefalt 36 mnd. tjeneste tilknyttet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Anbefalt 12 mnd. tilknyttet miljøterapeutisk barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Anbefalt 4-6 mnd. barnesykdommer (pediatri) 1 time(=45 minutter) ukentlig klinisk veiledning, totalt minst 105 timer Obligatoriske kurs Anbefalt 9-12 mnd. psykiatri - poliklinikk eller avdeling under veiledning. og aktuelle valgfrie kurs Halvårsevaluering Godkjent prosedyreliste Deltatt på undervisning Godkjente kurs Sluttgodkjenning av klinisk veileder og medisinskfaglig ansvarlig der alle tjenester skal attesteres for seg. Godkjent kurs BUP-003 Ha kunnskap om barns utvikling: normal utvikling fra spedbarnsalder til ung voksen, utviklingsmessige milepæler og ulike aldersperspektiver barn og unges seksuelle utvikling og manifestasjoner, utviklingspsykopatologi og forhold av betydning for skjevutvikling psykososiale og miljømessige faktorer; risikofaktorer og beskyttende faktorer Ha kunnskap om at belastende livshendelser påvirker psyken og at disse kan være årsaken til symptomer på psykiske lidelser. Nasjonale Grunnkurs (modul 1,2,3,4 og 5) Undervisning Godkjent kurs BUP-004 Selvstendig kunne møte alle pasienter og pårørende respektfullt og fordomsfritt, herunder tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger, skape god relasjon og etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling. Dette innebærer å: tilpasse kommunikasjon til situasjon og pasientens forståelsesramme og forutsetninger håndtere relasjon til traumatiserte pasienter, pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med utfordrende adferd etablere terapeutisk allianse som grunnlag for videre behandling. Klinisk tjeneste med supervisjon og veiledning i barneog ungdomspsykiatri, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Psykoterapiveiledning - 40 timer relasjonell forståelse Grunnkurs (modul 1,2,3,4 og 5) Godkjent kurs
10 BUP-005 Beherske motivasjonsfremmende arbeid både med pasient alene og sammen med pårørende. Klinisk tjeneste med supervisjon og veiledning i barneog ungdomspsykiatri, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Undervisning BUP-006 Beherske fullstendig barne- og ungdomspsykiatrisk undersøkelse. Selvstendig kunne vurdere behov for supplerende undersøkelser og vurdere somatiske differensialdiagnoser. Innebærer anamnese og psykiatrisk, funksjonsnevrologisk og somatisk status og dokumentasjon av dette i journal. Lege i spesialisering skal beherske gjennomføring og sammenfatning av objektiv psykiatrisk vurdering og kunne videreformidle konklusjon og behandlingsplan. Klinisk tjeneste under supervisjon og veiledning i barne- og ungdomspsykiatri Grunnkurs (modul 2) av utfyllende journalnotater Godkjent kurs BUP-007 Beherske dokumentasjon i journal på en korrekt, enkel og forståelig måte. Gjennomgang av pasientarbeid dokumentert i journal, med veileder. Presentasjon i tverrfaglige team Halvårsevaluering. BUP-008 Utredning og behandling av pasienter innen området transkulturell psykiatri Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle Læringsmålet oppnås gjennom teoretisk undervisning pasienter med annen kulturell bakgrunn og psykiske og gjennom arbeidet med pasienter med forskjellig lidelser. kulturell bakgrunn. Ha kunnskap om hvordan kulturell bakgrunn kan påvirke og gi følger for samarbeid med pasient og pårørende. Deltatt i drøftinger i team BUP-009 Sped- og småbarnsforståelse 0-3 års alder Ha god kunnskap om basale psykopatologiske fenomener Læringsmålet oppnås gjennom deltakelse i arbeid med og diagnostikk i 0-3 års alder. barn fra 0-3 år og deres foresatte. Ha kjennskap til forebygging av alvorlige forstyrrelser i foreldre-barnrelasjonen. Selvstendig kunne gi psykoedukasjon til familie og nettverk. Grunnkurs (modul 1 og 2) Godkjent grunnkurs
11 BUP-010 Emosjonelle reaksjoner og adferdsforstyrrelser Ha kunnskap om emosjonelle reaksjoner og adferd og Læringsmålet oppnås gjennom klinisk tjeneste i barnesammenhengen mellom disse. og ungdomspsykiatri og gjennom samarbeid med Ha kunnskap om adferdsanalyse og tilgjengelige ikkemedikamentelle tiltak mot gjentatt og varig mønster av barneverntjenesten sosialt uakseptabel, aggressiv eller utfordrende oppførsel. Selvstendig kunne samarbeide med og gi råd til ansatte i barnevernsinstitusjoner. Grunnkurs (modul 3, 4 og 5) Godkjent grunnkurs BUP-011 Vurdering av suicidfare Selvstendig kunne gjennomføre vurdering av Læringsmålet oppnås gjennom kurs og drøfting av selvmordsfare og kunne håndtere selvmordsfare hos problemstillingene samt klinisk erfaring under pasienter med ulike psykiske lidelser. veiledning. Selvstendig kunne utføre kartlegging av selvmordsfare og kjenne til indikasjon for akutt innleggelse. Selvstendig vurdering av suicidfare hos pasienter med ulike diagnoser og i ulike situasjoner Kurs Godkjent kurs BUP-012 Voldsrisiko - farlighetsvurdering Ha kunnskap om kartleggingsverktøy og forståelse for voldsrisiko. Kunne bidra i vurdering av voldsrisiko hos pasienter. Læringsmålet oppnås gjennom kurs og drøfting. Det vil være nyttig for Lis å få være med i vurdering av pasient. Felleskonsultasjon med overlege/psykologspesialist BUP-013 Spesialisert undersøkelse og vurdering Ha kunnskap om de viktigste diagnostiske verktøy, deres oppbygning, psykometriske egenskaper og tolkningsmåter. Selvstendig kunne gjennomføre og tolke screeningsinstrumenter og diagnostisk intervju. Presentere beskrivelse og tolkning av klinisk psykologisk undersøkelse i team Tolke strukturerte diagnostiske intervju eller screeninginstrumenter i samarbeid med veileder eller annen erfaren kollega i barne- og ungdomspsykiatri Undervisning Godkjente kurs BUP-014 Ha kunnskap om nevropsykologisk utredning og kunne anvende testresultatet som ledd i utredning, behandling og oppfølging. Kjenne til indikasjon for og vurdering av kognitive og nevropsykologiske tester. Læringsmålet oppnås ved deltakelse på obligatorisk emnekurs i nevropsykiatri og ved klinisk erfaring som deltaker i utredning. Obligatorisk emnekurs i nevropsykiatri Godkjent kurs
12 BUP-015 Ha god kunnskap om den teoretiske bakgrunnen for observasjon på standardisert lekerom og tolkningsmåter. Selvstendig kunne gjennomføre lekeromsobservasjon. Utføre under veiledning lekeobservasjoner med pasienter i varierende alder under klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri Undervisning Grunnkurs (modul 2 og 3) Psykoterapiveileder-vurdering Godkjent Grunnkurs BUP-016 Ha kunnskap om observasjon av barn og unge på ulike arenaer som barnehage, skole og hjem. Observasjon av barn på ulike arenaer under klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri Undervisning Grunnkurs (modul 2, 3, 4, og 5) Godkjent Grunnkurs BUP-017 Ha kunnskap om samspillvurdering mellom barn og foreldre/foresatte. Læringsmålet oppnås ved observasjon av eller deltakelse i Sped- og småbarnsarbeide og i familiearbeid. Observasjoner av samspill sammen med erfaren kollega, i sped- og småbarnsteam eller annen relevant Godkjent Grunnkurs klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri. Undervisning Grunnkurs (modul 2 og 3) BUP-018 Beherske sammenfatning av innhentede opplysninger og undersøkelsesresultater og på grunnlag av dette kunne sette diagnose i henhold til gjeldende diagnosesystem inkludert multiaksial diagnostikk på alle seks akser. Gjennomgang av diagnostisering av pasienter fra klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri. Delta på drøfting i tverrfaglig team Undervisning BUP-019 Selvstendig kunne gjennomføre vurdering og behandling av pasienter i akuttfase og videreformidle hypoteser og behov for oppfølging i en akuttsituasjon. Klinisk tjeneste med supervisjon og veiledning i situasjoner der man tar i mot og vurderer akutte problemstillinger i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller akuttavdeling. eller vurdering av annen spesialist i bakvakt med gjennomgang av journalnotat BUP-020 Behandling og psykososiale tiltak Ha god kunnskap om og beherske basale elementer i lege-oppnåelspasient forholdets dynamikk, rasjonelle og irrasjonelle psykoterapiveiledning i relasjonell forståelse av læringsmålet forutsetter sider av forholdet og hvordan tidligere relasjonelle- og andre livserfaringer påvirker forholdet. Selvstendig kunne bruke denne dynamikken diagnostisk og terapeutisk. Grunnkurs - relasjonsmodul 1,2,3,4 og 5 Psykoterapiveiledning i relasjonell forståelse i totalt minst 40 timer. Tilsvarende kompetanse fra psykiatri kan erstatte deler av læringsmålet, men LIS må ha minimum 20 timer psykoterapiveiledning innenfor området barn og ungdom Godkjent Grunnkurs (modul 1, 2, 3, 4 og 5) Psykoterapiveileder vurdering bekreftet ved egen veilederattest Prosedyrelilste
13 BUP-021 Ha god kunnskap om det teoretiske grunnlaget for de mest anvendte psykoterapeutiske metoder i individual-, gruppe- og familiebehandling, herunder psykodynamiske, kognitive og gruppeterapeutiske metoder. Grunnkurs (modul 3,4 og 5) Drøfting i team Godkjent Grunnkurs BUP-022 Beherske basale ferdigheter i systematisk psykoterapeutisk behandling og samtalebehandling av barn og ungdom med ulike problemstillinger over kortere og lengre tid og forstå den psykoterapeutiske prosessen og veiledningsprosessen. Læringsmålet oppnås gjennom behandling av barn og ungdom med psykoterapeutisk metode under psykoterapiveiledning og evaluering av denne med veileder. Gjennomføring av terapiløp med barn og ungdom under veildning. Minst en lengrevarende terapi, over 6 måneder. Regelmessig psykoterapiveiledning i totalt minst 65 timer innen valgt metode. Psykoterapiveiledervurdering bekreftet ved egen veilederattest. BUP-023 Selvstendig kunne anvende elementer og intervensjoner i en anerkjent spesifikk psykoterapimetode. Psykoterapiutdanning oppnås gjennom utdanning i 2 år i valgt metode og systematisk psykoterapiveiledning. Eksempler på aktuelle metoder er psykodynamisk orientert psykoterapi, kognitiv metode, familieterapi og gruppepsykoterapi. 2-årig terapiutdanning i valgt metode. Psykoterapiveiledning i minimum 65 timer med godkjent veileder i valgt metode. Godkjent 2-årig psykoterapiutdanning Psykoterapiveiledervurdering bekreftet ved egen veilederattest BUP-024 Selvstendig kunne benytte psykoedukative metoder ved ulike tilstander overfor individuelle pasienter, pårørende og andre. Klinisk tjeneste BUP-025 Ha god kunnskap om betydningen av utviklingsnivå, kognitiv funksjon og basale behov som trygg omsorgsbase, søvn og ernæring for utvikling av psykiske lidelser. Klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri og pediatri. Grunnkurs (modul 1,2,3, 4,5) Godkjent Grunnkurs (modul 1,2,3 4 og 5) BUP-026 Ha kunnskap om betydningen av alder, kjønn, kultur og religiøs tilknytning for å kunne tilpasse behandling. Grunnkurs (modul 1,2,3, 4,5) Godkjent Grunnkurs (modul 1,2,3,4 og 5) BUP-027 Ha kunnskap om familie- og nettverksarbeid. Beherske kartlegging av ressurser og bruk av disse. Gjennomgang av genogram og andre kartleggingsverktøy. Godkjent Grunnkurs (modul 3)
14 BUP-028 Ha kunnskap om ambulante arbeidsmetoder, fordeler og utfordringer ved å arbeide med pasienter på andre arenaer. Ambulerende arbeidsmetoder kan bl.a. omfatte tidlig intervensjon, hjemmebasert behandling, systematisk ambulant langtidsbehandling og oppfølging. Teamdrøfting Hospitering i spesialteam Klinisk tjeneste BUP-029 Ha god kunnskap om medikamentell behandling av psykiske lidelser, herunder virkning, effekt, bivirkninger, interaksjoner, gjeldende retningslinjer og behandlingsmonitorering. Selvstendig kunne håndtere og utføre slik behandling, og i dette sikre pasientens samvalg. Læringsmålet oppnås ved gjennomføring av obligatorisk emnekurs i psykofarmakologi og gjennom erfaring med psykofarmakologisk behandling under veiledning. psykiatri og rus og avhengighetsmedisin. Kurs/ e-læringskurs Obligatorisk emnekurs i psykofarmakologi Godkjent emnekurs i psykofarmakologi Kurs/ e-læringskurs BUP-030 Ha god kunnskap om refusjonsregler. Kjenne regler for og iverksette søknad om refusjon for legemidler, næringsmidler og forbruksmateriell. Veiledning Kurs/e-læringskurs Godkjent kurs/e-læringskurs BUP-031 Psykose Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle psykoselidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk tjeneste med deltakelse i utredning og oppfølging av pasienter med psykose herunder også rusutløst psykose. Dette kan oppnås innen BUP, psykiatri eller Rus og avhengighetsmedisin. Grunnkurs (modul 5) Godkjent Grunnkurs (modul 5) BUP-032 Nysyke pasienter med mistenkt psykose Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle nysyke med mistenkt psykoselidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. Læringsmålet kan delvis oppnåes ved tjeneste i voksenpsykiatri, men kandidaten må ha erfaring også fra BUP. Grunnkurs (modul 5) Godkjent Grunnkurs (modul 5) BUP-033 Affektive symptomer og bipolar lidelse Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med affektive symptomer og mistenkt bipolar lidelse, og i dette sikre pasientens samvalg. Klinisk tjeneste med deltagelse i utredning og oppfølging av pasienter med affektive symptomer, herunder affektive psykoser. Kunne vurdere komorbiditet og differensialdiagnostikk. Læringsmålet kan delvis oppnåes i tjeneste i voksenpsykiatri, men kandidaten må ha erfaring fra BUP. Grunnkurs (modul 5) Godkjent Grunnkurs (modul 5)
15 BUP-034 BUP-035 BUP-036 BUP-037 BUP-038 Depresjon Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med depresjon, og i dette sikre pasientens samvalg. Angstlidelser Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med angstlidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Tvangslidelser Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tvangslidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Spesifikk klinisk kompetanse Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tilpasnings- og belastningsreaksjoner. Ha kunnskap om hvordan ulike typer belastninger påvirker barn og unge. Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med somatoforme lidelser, og i dette sikre pasientens samvalg. og i dette sikre pasientens samvalg. Grunnkurs (modul 4,5) Grunnkurs (modul 4, 5) Grunnkurs (modul 4, 5) Grunnkurs (modul 1,3,4, 5) Grunnkurs (modul 5) Godkjent Grunnkurs (modul 4, 5) Godkjent Grunnkurs (modul 4, 5) Godkjent Grunnkurs (modul 4,5) Godkjent Grunnkurs (modul 1,3,4,5) Godkjent Grunnkurs (modul 5) BUP-039 Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med spiseforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. I læringsmålet ligger å kunne vurdere, følge og behandle den somatiske og psykiske helsetilstanden ved spiseforstyrrelser. Vurdere indikasjon for spesialbehandling Grunnkurs (modul 5) Godkjent Grunnkurs (modul 5)
16 BUP-040 Ha god kunnskap om og kunne bidra med barne- og ungdomspsykiatrisk kompetanse i team rundt oppfølging av kronisk utmattelse, Myalgisk Encefalopati og lignende sykdommer. og i dette sikre pasientens samvalg. pediatri, BUP-041 Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser og faktorer som påvirker utvikling av disse. og i dette sikre pasientens samvalg. Inkluderer kunnskap om personlighetsforstyrrelser hos ungdom i akutte kriser, ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse med suicidalitet og oppfølging over tid. Vurdere indikasjon for spesialbehandling. BUP-042 Hyperkinetiske forstyrrelse Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med hyperkinetiske forstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri Godkjent grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri BUP-043 Tics og Tourettes syndrom Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med tics og Tourettes syndrom, og i dette sikre pasientens samvalg. Grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri Godkjent grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri BUP-044 Spesifikke utviklingsforstyrrelser Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og tiltak for spesifikke utviklingsforstyrrelser, og i dette sikre pasientens samvalg. Inkluderer vurderinger mht komorbiditet og differensialdiagnostikk. LIS skal kunne anbefale tiltak i samarbeid førstelinjetjenesten. Grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri Godkjent grunnkurs (modul 4) Emnekurs i nevropsykiatri
17 BUP-045 BUP-046 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser Ha god kunnskap om utredning, diagnostisering og behandling av gjennomgripende utviklingsforstyrrelse hos barn og unge, og i dette sikre pasientens samvalg. Psykisk utviklingshemming Ha kunnskap om psykisk utviklingshemming og hvordan det påvirker psykisk helse. Inkluderer vurderinger mht komorbiditet og differensialdiagnostikk samt å kunne gi psykoedukasjon til pasient, pårørende og skole. og i dette sikre pasientens samvalg. Inkludert å ha kjennskap til sjeldne medfødte og ervervede sykdommer, samt kunne henvise til utredning og behandling. barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Emnekurs i nevropsykiatri barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Emnekurs i nevropsykiatri Emnekurs i nevropsykiatri Godkjent emnekurs i nevropsykiatri BUP-047 Rus og avhengighet Ha kunnskap om utredning og behandling av pasienter med rus og avhengighet. og i dette sikre pasientens samvalg. Inkluderer kunnskap om rusmidler: utbredelse og bruk av rusmidler og legemidler rusmidlenes virkemåte, farmakologi og interaksjoner (farmakodynamisk og farmakokinetisk) effekten av rusmidler (toksikologi) - i ulike livsfaser - for foster - kvinne/mann - på kort og lang sikt kjenne til kjennetegn ved rusmisbruk hos barn og ungdom Deltatt i drøftinger i team barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Grunnkurs (modul 5) Godkjent grunnkurs (modul 5) Godkjent emnekurs i psykofarmakologi
18 BUP-048 Juridisk og faglig rammeverk Ha kunnskap om relevante lover, forskrifter og retningslinjer. Må ses i sammenheng med FKM LM 47. Innebærer å ha god kunnskap om og selvstendig kunne redegjøre for og effektuere tiltak etter gjeldende lovverk med hensyn til: samtykkekompetanse foreldrerett og daglig omsorg barnevernsmelding. E-læringskurs Ha kunnskap om relevante lover og forskrifter med hensyn til barn og unge, herunder: Lov om psykisk helsvern Lov om Pasient- og brukerrettigheter, herunder informert samtykke Lov om barn og foreldre relevante paragrafer i Lov om Barneverntjenester og Lov om sosiale tjenester forskrifter med betydning for førerkort Nasjonale faglige retningslinjer kjenne til Helsetilsynet og andre helsemyndigheter organisering av helsevesen og sosialtjeneste. BUP-049 Selvstendig kunne vurdere og fatte vedtak for pasienter henvist til tvunget psykisk helsevern etter Lov om psykisk helsevern. Gjelder Lov om psykisk helsevern kapittel 3 og 4 alle punkter, inkludert konvertering og bruk av nødrett. LIS psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin skal kunne gi uttalelse til kontrollkommisjonen. Dette kan erfares både i BUP og Psykiatri, men kandidaten må ha erfaring også fra BUP. BUP-050 Ha kjennskap til sakkyndighetsarbeid etter ulike lovverk. Obligatorisk E-læringskurs Godkjent E-læringskurs BUP-051 Ha innsikt i og kunne reflektere over spesifikke etiske problemstillinger og egen rolleforståelse og verdigrunnlag. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema etikk (LM 4) samt tema systemforståelse (LM 71 og 73) Delta i teamdrøftinger Grunnkurs (modul 3) Godkjent grunnkurs (modul 3)
19 BUP-052 Kommunikasjon og samhandling Selvstendig kunne sammenfatte egne og andres undersøkelser samt øvrig informasjon for drøfting i team. Beherske samarbeid i tverrfaglig team med respekt for de øvrige medlemmers faglige og personlige ressurser og begrensninger. Selvstendig kunne bidra faglig ut fra egen ekspertise og gi råd om behandling. barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Delta i teamdrøftinger Halvårsevaluering BUP-053 Selvstendig kunne samarbeide med andre instanser: ha kunnskap om førstelinje, barnevern, politi og NAV, samt andre medisinske spesialiteter og tjenesteytere på ulike nivå selvstendig kunne være igangsetter og pådriver i tverretatlig samarbeid rundt pasienter med behov for koordinerte tjeneste beherske god kommunikasjon og samhandling i samarbeidsteam ha kunnskap om konstruktiv konfliktløsning, internt og eksternt barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Drøfte i team Halvårsevaluering BUP-054 Helsefremmende og samfunnsmedisinsk arbeid Ha god kunnskap om forebygging av psykisk lidelse hos barn og unge. Ha kunnskap om risikofaktorer og helsefremmende faktorer for barn og unges psykiske helse. Ha kunnskap om tilgjengelige psykososiale hjelpetiltak. barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Grunnkurs (modul 1 og 2) Grunnkurs (modul del 1 og 2) BUP-055 Ledelse Selvstendig kunne innta en faglig og administrativ lederrolle i samarbeid om pasientbehandling. barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. Deltagelse i tverrfaglig team Obligartorisk kurs i administrasjon og ledelse Halvårsevalueringer Godkjent kurs i administrasjon og ledelse
20 BUP-056 Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Selvstendig kunne vurdere rett til nødvendig helsehjelp, for døgnenhet og poliklinikk i henhold til prioriteringsforskriftene for psykisk helsevern. Kunne bidra faglig i prioritering av enhetens samlede ressurser og prioritering av egne ressurser. Akademisk kompetanse Ha god kunnskap om medisinsk forskning og selvstendig kunne anvende og formidle kunnskapen i konkrete situasjoner. Kunne forstå og evaluere kvaliteten av vitenskapelige artikler. Ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og - etikk. Ha kunnskap om innhenting av informasjon fra oppdaterte nasjonale og internasjonale retningslinjer og ha forståelse for hvordan dette anvendes i behandlingen av pasienter ved barne- og ungdompsykiatriske behandlingsinstitusjoner. barneavdeling/habilitering, psykiatri eller rus- og avhengighetsmedisin. av prioriteringsforskrifter Deltagelse i inntaksvurderinger Tverrfaglig team Halvårsevalueringer Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ha god kunnskap om hvordan utføre artikkelsøk og selvstendig kunne presentere oppdatert kunnskap og relevant forskning innenfor barne- og ungdomspsykiatri for kolleger, andre faggrupper og samarbeidspartnere. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Ikke i forskrift. Fjernet av Hdir. Kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av vitenskapelige artikler.ha forståelse for vitenskapsteori, forskningsmetodikk og -etikk. Kunne videreformidle kunnskap om barne- og ungdomspsykiatri
21 BUP-057 Grunnleggende pediatri Selvstendig kunne ta opp målrettet anamnese og gjennomføre klinisk undersøkelse. Kunne informere barnet og foreldrene om vurderingen av barnet og utrednings og behandlingsstrategier. Læringsmålet oppnås gjennom tjeneste ved barneavdeling under veiledning. BUP-058 Ha kunnskap om og selvstendig kunne utføre korrekt måling av vekt, lengde/høyde og hodeomkrets og beskrive avvik fra normal vekst. Inkluderer å kjenne nasjonale og internasjonale vekstkurver og kunne bruke disse. BUP-059 Selvstendig kunne måle blodtrykk på barn og ungdom og vurdere blodtrykket opp mot normalverdier for alder. BUP-060 Ha kunnskap om og selvstendig kunne resuscitere etter gjeldende AHLR-algoritme. Simuleringsøvelser BUP-061 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med ukompliserte infeksjonssykdommer. Inkluderer: kjenne de vanligste infeksjonsagens og deres vanlige resistensmønster under norske forhold, på bakgrunn av dette velge fornuftig antimikrobiell terapi diagnostisere, behandle og overvåke de vanligste infeksjonssykdommer, herunder indikasjon for intravenøs antibiotikabehandling kjenne prinsipper for isolasjon av pasienter med smittsomme sykdommer vurdere indikasjon for utredning av residiverende infeksjoner
22 BUP-062 Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta omsorg for kronisk syke barn og deres familie. Ha god kunnskap om hvordan kronisk sykdom påvirker psykososial utvikling og sikre at pasienten har god forståelse for sykdommens behandling og prognose. Ha god kunnskap om risiko for psykiske og sosiale problemer. Selvstendig kunne vurdere behov og iverksette relevant behandling for psykiske vansker hos det kronisk og /eller alvorlig syke barnet. og habilitering BUP-063 Akutt pediatri Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere og behandle akutt syke barn gjennom å delta i undersøkelse og initial behandling av akutt syke barn med ulike tilstander. Simuleringsøvelser BUP-064 Ernæring Ha kunnskap om ernæring og ernæringstilskudd og ha kunnskap om undervekt og adipositas. Samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog BUP-065 Ha god kunnskap om utredning og behandling av barn med malabsorpsjon. Inkluderer: Kjenne prinsipper for diettbehandling. Ha kunnskap om cøliaki herunder psykologiske implikasjoner. BUP-066 BUP-067 Gastroenterologi og nefrologi Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med gulping, oppkast og refluks. Ha kunnskap om vurdering og behandling av barn med akutte og kroniske magesmerter.
23 BUP-068 Ha kunnskap om ulike avførings- og vannlatningsproblemer. Ha kjennskap til prinsippene for diagnostisering, utredning og behandling. Selvstendig kunne vurdere behov for tverrfaglig behandling og oppfølging. Delta i tverrfaglig team BUP-069 Genetikk og metabolske sykdommer Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med genetiske sykdommer og kromosomfeil. Inkluderer: Ha kunnskap om metabolske sykdommer. Kjenne de vanligst forekommende metabolske sykdommer. Kjenne til innledende diagnostiske undersøkelser. Ha kunnskap om henvisningsrutiner for genetisk veiledning og genetisk utredning. Kjenne til Bioteknologiloven. og habilitering Tverrfaglig samarbeid med genetiker BUP-070 Kardiologi Ha kunnskap om indikasjon for utredning og behandling av barn og unge med brystsmerter, hjertebank, synkope og bilyder. BUP-071 Neonatalogi Ha kunnskap om den initiale behandlingen etter fødsel, herunder tildeling av Apgar score og nyfødtundersøkelse. BUP-072 Kjenne til nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature og syke nyfødte. BUP-073 Nevrologi Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med utviklingsavvik og forsinket psykomotorisk utvikling. Kjenne til aktuelle samarbeidspartnere og deres arbeidsmetoder. og habilitering BUP-074 Ha kunnskap om utredning og behandling av barn med epilepsi. og habilitering
24 BUP-075 Ha kunnskap om utreding og behandling av barn med hodepine. BUP-076 Sosialpediatri Ha kunnskap om og under supervisjon kunne ivareta barn og ungdom utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Inkluderer samarbeid med andre i spesialitshelsetjenesten, og andre instanser som Politi, Barnehus og Barnevern. Klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri og barneavdeling. Drøfting i team. BUP-077 BUP-078 Ha kunnskap om barn utsatt for Factitious disorder by proxy (Münchhausen by proxy). Ungdomsmedisin Ha god kunnskap om somatiske sykdommer og problemområder som er hyppige i, eller spesifikke for ungdomsårene. Læringsmålet inkluderer pubertets- og vekstforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, spiseforstyrrelser, rusproblematikk, seksualitet og prevensjon Klinisk tjeneste i barne- og ungdomspsykiatri og barneavdeling Drøfting i team BUP-079 Intoksikasjoner Ha kunnskap om vurdering av og symptomatisk behandling ved akutte intoksikasjoner. Selvstendig kunne vurdere akutt intoksikasjon som differensialdiagnose ved ulike symptombilder hos barn og unge.
25 FKM LM-04 SPESIALITETSKOMITEENS EVENTUELLE FORSLAG TIL LÆRINGSAKTIVITETER OG VURDERINGSFORMER TILKNYTTET FELLES KOMPETANSEMÅL FOR DEL 2 OG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG SPESIALITETSKOMITEENS FORSLAG Kunne håndtere etiske utfordringer i egen spesialitet, gjennomføre etisk refleksjon og veilede andre. Dette læringsmålet kan ses i sammenheng med BUP-051, BUP-052, BUP- 053, BUP-055 I løpet av del 2/3 av spesialistutdanningen skal legen ha oppnådd følgende kompetanse: Innhold kunnskaper/holdninger: Ha kunnskap om etisk teori og analyse og kjenne premissene for at en beslutning er etisk akseptabel Ha kunnskap om aktuelle klinisk etiske spørsmål (eks.: livsforlengende behandling, pasienter med manglende beslutningskompetanse, konfidensialitet, samtykke, tvang, prioriteringsbeslutninger på klinisk nivå, eutanasi og assistert suicid. Også spesielle dilemma som kan oppstå i et flerkulturelt samfunn). Vite om betydningen av og kjenne til utfordringer knyttet til pasientautonomi/brukermedvirkning. Kjenne til sammenhengen mellom etikk og kommunikasjon Ha tilstrekkelig kunnskap og ferdighet til å kunne veilede annet helsepersonell i etiske drøftinger Kjenne til klinisk etikk-komiteer, deres arbeid og vite hvordan de kan kontaktes Innhold ferdigheter/holdninger: Kunne identifisere etiske dilemma i egen praksis og anvende metode for etisk analyse Kunne anvende metoder for å få til gode beslutningsprosesser når etisk utfordrende avgjørelser skal tas Kunne være ansvarlig for å gjennomføre etisk drøfting i tverrfaglig team Kunne håndtere etiske utfordringer som ved kollegial uenighet eller kritikk, ved medisinske feil eller varsling
26 FKM LM-13 Kunne lese og forstå og vurdere hypoteser i en forskningsprotokoll, og kjenne til relevant lovverk og grunnleggende forskningsetikk. Kandidaten skal ha tilstrekkelig bakgrunnskunnskap til å kunne delta i, planlegge og bidra i gjennomføring av prosjektoppgaven "Kunnskap og forbedring". Kandidaten kan også inviteres som medarbeider i utforming av forskningsprotokoll. Ved å gjennomgå, eventuelt bidra til utarbeidelse av, en forskningsprotokoll sammen med forskningskompetent veileder eller annen ressursperson får kandidaten kunnskap om lovverk, personvern og etiske aspekter som forskningsspørsmålet reiser, og hvilke institusjoner som man må søke til for ulike temaer. Relevant lovverk inkluderer Helseforskningsloven, Personvernloven og Helsinkideklarasjonen. Under veiledning vil slik deltakelse bidra til økt forskningsforståelse og kritisk holdning til egne bidrag i prosjektet. Samtidig vil man få en mer helhetlig forståelse for kompleksiteten i forskning generelt, og også lære en praktisk tilnærming gjennom eksempelvis søknad til personvernombud og regional etisk komite. Ikke sjelden blir leger i spesialisering invitert til å samle data i allerede pågående forskningsprosjekter. En gjennomgang og diskusjon med forskningsprosjektets leder, og å bidra til protokollen, vil gi økt forskningsforståelse. FKM LM-19 Kunne bruke kommunikasjonsferdigheter som verktøy i behandlingen (terapeutisk). Dette læringsmålet kan sees i sammenhang med BUP-004, BUP-005, BUP Med medisinsk behandling forbindes tradisjonelt sett legemidler, kirurgi og andre intervensjoner. Med dette læringsmålet skal LIS bevisstgjøres og sikres kompetanse i at bruk av konkrete kommunikasjonsferdigheter (som å respondere empatisk eller å være i stand til å tilby skreddersydd informasjon) potensielt kan ha stor terapeutisk effekt. Spesialisten skal beherske god kommunikasjon og pedagogisk kunne legge frem fagkunnskap overfor ulike målgrupper. FKM LM-20 Ha gode ferdigheter i å veilede og gi supervisjon. LIS skal kunne veilede LIS 1 og supervisere kollegaer med mindre kompetanse enn LIS-en selv. Etter fullført spesialiseringsløp skal legen være i stand til å tre inn i veilederoppgaven for alle LIS 1 og for alle leger i spesialisering i eget fag. FKM LM-21 Kunne kommunisere om sin egen og pasientens usikkerhet på måter som skaper trygghet og forståelse. I sin kliniske praksis må legen ikke bare forholde seg til sin egen usikkerhet, men også medisinens iboende usikkerhet. Pasienter kommer i stor grad i kontakt med helsevesenet på grunn av usikkerhet om hva som er årsaken til plager og symptomer.
27 FKM LM-22 Kunne formidle muntlig og skriftlig informasjon på en måte som blir forstått av mottaker. Dette læringsmålet kan sees i sammenheng med BUP-007. Spesialisten må ha et repertoar av metoder for å kunne kommunisere på en måte som er tilpasset svært ulike situasjoner. Det er spesialistens ansvar å kommunisere på en måte som skaper en så trygg ramme som mulig for kommunikasjonen, og som gjør at pasient/pårørende/andre forstår hva som kommuniseres. Betydningen av god og tilpasset skriftlig informasjon og dialog øker med økt bruk av e-helse, for eksempel gjennom e-konsultasjon og kjernejournal. FKM LM-23 FKM LM-32 FKM LM-33 Kunne kommunisere om eget fag på en måte som er tilpasset mottakere som kollegaer, samarbeidspartnere, pasienter og media. Selvstendig kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste, og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen). Selvstendig kunne gjennomføre en god beslutningsprosess om behandlingsalternativer sammen med pasienten (samvalg). Spesialisten skal beherske god kommunikasjon og pedagogisk kunne legge frem fagkunnskap overfor ulike målgrupper. Dette læringsmålet kan sees i sammenheng med BUP-004, BUP-052 og BUP-053. Det å være spesialist betyr å være bærer av den fremste kunnskapen innen et fagområde og kunne kommunisere om eget fag til andre i ulike settinger. Dette fordrer at man behersker kombinasjonen av fagkunnskap og kommunikasjonsferdigheter. Dette læringsmålet kan sees i sammenheng med BUP-004. FKM LM-34 FKM LM-41 Kunne bruke relevante kunnskapskilder innen egen spesialitet, og kjenne deres styrker og svakheter (kunnskapkilder). Kunne anvende relevante e-helseverktøy i arbeidet med forbedring av klinisk praksis, pasientforløp, administrative arbeidsprosesser og samhandling. Læringsmålet bygger videre på FKM LM-29. Dette læringsmålet har til hensikt å sikre at spesialisten kan anvende relevant e-helseverktøy og bidra til å utnytte forbedringspotensialet i disse gjennom å anvende forbedringskompetanse oppnådd gjennomde øvrige læringsmålene. Se i tillegg bruk av kunnskapsteknologi og beslutningsstøttesystemer under Kunnskapshåndtering.
28 FKM LM-42 Kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-43 Forstå forskjellen mellom hvordan data samles inn og analyseres i forskningsarbeid, forbedringsarbeid og revisjons-, kontroll og tilsynsarbeid og vite hvordan resultater fra forbedringsarbeid publiseres. Læringsmålet har til hensikt å gi spesialistkandidater et bevisst forhold til hvordan vi kan forbedre og innføre ny beste praksis, og grunnleggende kompetanse i å være en aktiv medspiller i forbedringsarbeidet ved egen arbeidsplass. Blant annet er forbedringskompetanse viktig ved innføring av ulike e-helseverktøy til forbedring av klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser. FKM LM-46 Forstå ansvaret som legespesialist i ivaretakelsen av lovlighet, forsvarlighet, standardisering og god praksis. Tar sikte på å dekke det tiltagende kravet til ansvar og forsvarlighet som kommer med erfaring, spesialisering og selvstendig stilling. Dette innbefatter ansvar for de som jobber under ansvarlig lege/delegert ansvar og ansvar for kvalitetssikring. I samordning med temaet Kvalitet og pasientsikkerhet og «Ledelse» bør tilgrensende regler som Internkontrollforskriften m.v. dekkes. FKM LM-47 Ha kjennskap til at det finnes spesiallover, særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet. Kan sees i sammenheng med BUP-048 og BUP-049. Tar sikte på å dekke viktige regler for særskilte områder. Eksempler (som ikke er ment å være uttømmende) er regler om smittevern, abort, sterilisering, organdonasjon, obduksjon, førerkort, helseforskning m.v. I forlengelsen av dette dekkes også temaer om særskilte prosesser og organer, som eksempelvis Trygderetten, Fylkesnemnda m.v. Temaene bør knyttes opp til de aktuelle kliniske kursene, og vil derfor inngå på ulike tidspunkter i ulike fagområder/ulike spesialiseringer.tar sikte på å dekke særskilte organer og saksbehandlingsformer av særlig betydning for den enkelte spesialitet (eksempler som abortnemnda, kontrollkommisjonen, rettsmedisinsk kommisjon osv). FKM LM-51 Kunne diskutere metoder for brukermedvirkning på systemnivå som gir bruker(representanter) reell mulighet til å påvirke beslutninger. Det finnes flere metoder som kan benyttes i brukermedvirkning. Spesialisten bør ha kunnskap om flere metoder for å kunne bidra ved valg av tiltak som er best egnet for å sikre brukermedvirkning på systemnivå. Samtidig må spesialisten ha klart for seg at målet med å involvere brukere på systemnivå er å gi denne/disse reell innflytelse.
29 FKM LM-55 Kunne anvende metoder og pedagogiske prinsipper for å planlegge, gjennomføre og evaluere opplæring av pasienter og pårørende i samhandling med relevante profesjonsgrupper. LIS vil møte pasienter med langvarige helseutforinger som har behov for utvikling av kunnskaper og ferdigheter for å håndtere en hverdag med sykdom og /eller funksjonsnedsettelse. LIS må derfor kunne informere, undervise og veilede pasienter på en helsefremmende og pedagogisk god måte. LIS må trenes i et likeverdig samarbeid om opplæring, med pasienter, brukere og/eller pårørende, og andre relevante profesjonsgrupper. Målet tar sikte på at LIS skal utvikle ferdigheter i metoder som fremmer pasienters læring og mestring. Dette kan for eksempel handle om hvordan styrke personers selvregulering, mestringstro, håndtering av stress, utvikling av nye ferdigheter, bevissthet og bruk av egne ressurser. FKM LM-59 FKM LM-60 Kunne beskrive sammenhengen mellom egen arbeidsplass, andre deler av helse- og omsorgstjenesten og samfunnet forøvrig og diskutere hvilke roller ulike andre aktører kan ha for pasientgrupper spesialistens arbeid omfatter. Det er sentralt innen samhandling at alle aktører forstår hvilken rolle og plass de har relativt til andre aktører i både helse og omsorgstjenesten og i samfunnet for øvrig (sosial, utdanning osv.). Dette læringsmålet er en konkretisering som skal fremme forståelse for at man er en del av en større tjeneste. Ha kjennskap til og kunne gi anbefalinger om Dette læringsmålet kan sees i sammenheng med BUP-054. tiltak for å fremme samhandling som gagner den Dette løfter de andre læringsmålene til et høyere nivå ved at det stilles enkelte pasient og tjenesten som helhet. krav om å kunne gi anbefalinger. Med andre ord må man ha nådd de andre læringsmålene og i tillegg selvstendig kunne vurdere konsekvenser av denne kunnskapen for å kunne oppfylle dette læringsmålet. Med å fremme samhandling menes det både internt i egen enhet, egen institusjon, på tvers av institusjoner i helse- og omsorgstjenesten og med andre relevante aktører i samfunnet. FKM LM-70 Kjenne til prinsippene for enhetlig ledelse og forstå forholdet mellom enhetlig ledelse og egen rolle som fagperson. FKM LM-71 Forstå legespesialistens ulike roller (eks faglig leder, teamleder, prosjektleder) og forskjellen på disse rollene og rollen som linjeleder. Læringsmålet kan ses i sammenheng med BUP-052 og BUP-055 FKM LM-72 Kjenne til hvordan organisering (arbeids/oppgavedeling og logistikk) påvirker kvaliteten i pasientbehandlingen
BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI (BUP)
Temahefte BARNE- OG UNGDOMSPSYKIATRI (BUP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...
DetaljerFELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)
Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerSpesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)
Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerUtdanningsplan 2019 for Betanien sykehus
Utdanningsplan 2019 for Betanien sykehus Spesialitet: Barne- og ungdomspsykiatri Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Betanien BUP er en del av Betanien sykehus som består av de fire sentrene Betanien
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerSamfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter
Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...
DetaljerPSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte PSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonale faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser ved Statens barnehus Saksnummer (360):16/34843 Tilbakemelding: Vær vennlig
DetaljerGruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )
Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Mål for gruppeveiledningen Gruppeveiledningen er et faglig supplement til supervisjon og individuell veiledning i del 1 i kommunene og skal sikre
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en person som innehar
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerLæringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutdanningen for leger
Læringsmål i felles kompetansemoduler i spesialistutdanningen for leger Arbeidsgruppe : Etikk, systemforståelse, ledelse, organisasjonsutvikling og lovverk Innhold:. Tabell: læringsmål, læringsaktiviteter,
DetaljerKLINISK FARMAKOLOGI (KLF)
Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerSpesialistutdanningen - hvor vil vi?
Årsmøtet NBUPF 2013 Fagpolitiske drøftinger Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Disposisjon Spesialitetskomiteens oppgaver Hva skjer i Helsedirektoratet vedr spesialistutdanningen? Nåværende spesialistregler
DetaljerMÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI
MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...
DetaljerAttestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning
Obligatorisk fra 1.12 2016 Attestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning Skjemaet er en loggbok for hele utdanningen. Det skal attesteres på ett
DetaljerUTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN
UTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN Hensikt og målsetting Denne utdanningsplanen («Planen») redegjør nærmere for utdanning av leger
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde
Nå kommer pakkeforløpene Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester.
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
DetaljerQ\PPELEN D,AMM AKADEMl SK
Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for barn og unge Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for barn og unge Fagspesifikk innledning - psykisk
DetaljerPakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk
Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk Fremleggelse på Fastlegeseminaret 23. november 2018 Hans Ole Korsgaard ph.d. avdelingsoverlege Nic Waals Institutt Innføring av pakkeforløp Endring av henvisningsrutiner?
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerPsykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,
DetaljerUtdanningsplan. Spesialitet: Barne- og ungdomspsykiatri, Helse Bergen Publisert juni 2019
Utdanningsplan. Spesialitet: Barne- og ungdomspsykiatri, Helse Bergen Publisert juni 2019 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU), Helse Bergen, tar imot
DetaljerForord Innledning Historien om Karin... 16
Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerInnhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...
Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse
DetaljerUtdanningsplan for psykiatri i. Helgelandssykehuset HF. Om psykiatri i Helgelandssykehuset
Utdanningsplan for psykiatri i Helgelandssykehuset Denne planen viser hvordan vi gjennomfører utdanning innen psykiatri i Helgelandssykehuset. Planen beskriver hele utdanningen med mulige tilrettelagte
DetaljerTjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerPakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal
Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerVurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget
Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerSammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør
Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerHenvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.
Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for
DetaljerFOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging
Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerUtdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF
Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk
DetaljerGenerell utdanningsplan for leger i spesialisering (LIS) i Barne- og ungdomspsykiatri ved Sykehuset Telemark HF
Generell utdanningsplan for leger i spesialisering (LIS) i Barne- og ungdomspsykiatri ved Sykehuset Telemark HF Utarbeidet av overlege Cecilie Kragelund Aas i samarbeid med overlege Katarina Hristov-Strbac
DetaljerAvdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse
Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
DetaljerLis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerHvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?
Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018
Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt
DetaljerTverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet
Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har
DetaljerHELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR
HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerInnhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp sentrale elementer Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerTjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
DetaljerTidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet
Tidlig intervensjon ved psykoser - hva er beste tilnærmingsmetoder? Ellinor F. Major Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet 1 Hva skal norske helsemyndigheter ha fokus på? 2 Fra helsemyndighetenes
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge Navn: Sissel Hovland, seniorrådgiver Tiltak/organisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund Nr: Overordnede
DetaljerNevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016
Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerProgramområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud
DetaljerLæreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift
Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerNy spesialistutdanning
Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften
DetaljerBAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET
BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerVoksenhabilitering såer det vår tur!
Voksenhabilitering såer det vår tur! Ungdom og habilitering fra voksenhabiliteringstjenestens perspektiv. Eva Male Davidsen Avdelingssjef, spesialist i nevrologi Avdeling voksenhabilitering Har voksenhabilitering
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerOPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...
OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift
DetaljerFORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI. 1. Innledning 3. 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3
MÅLBESKRIVELSE FORDYPNINGSPROGRAMMET I KLINISK BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI INNHOLD 1. Innledning 3 2. Beskrivelse av faget 2.1 Definisjon av klinisk barne- og ungdomspsykologi 3 2.2 Spesialitetens funksjon
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerTjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF
Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-
Detaljer