Bruk av Ung Data i et systematisk folkehelsearbeid. Kristina Forsberg Folkehelserådgiver «Te ka slags nøtte» Narvik 10.oktober 2018.

Transkript

1 Bruk av Ung Data i et systematisk folkehelsearbeid Kristina Forsberg Folkehelserådgiver «Te ka slags nøtte» Narvik 10.oktober 2018.

2 Folkehelselovens krav til et systematisk folkehelsearbeidet Tett kobling mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven Svært mye av systematikken i folkehelsearbeidet ivaretas via (overordnet) planlegging Planstrategien skal redegjøre for: - viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer - vurdere langsiktige utviklingsmuligheter - ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

3 Systematikken «Folkehelsehjulet» Økt kompetanse i det systematiske folkehelsearbeidet etter folkehelseloven

4 Helseoversikt hvert fjerde år og løpende Folkehelseloven med tilhørende forskrift stiller krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. En slik oversikt danner selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid.

5 Sentrale paragrafer i folkehelseloven 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor ( altså det man finner i oversikten) 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

6 To spørsmål om systematikk i folkehelsearbeidet 1. Har kommunen laget oversikt over helsetilstanden? 2. Hvis ja - er oversikten brukt som utgangspunkt/kunnskapsgrunnlag i kommunens planarbeid?

7 «Folkehelsehjulet»

8 Tips til systematikk i folkehelsearbeidet 1. Ha oversikt over helsetilstanden på plass! 2. Ved oppstart av alle planarbeid, på overordnet nivå og sektornivå, bruk oversikten og still spørsmålene: Hvilke utfordringer i oversikten over helsetilstanden kan vi ivareta i dette planarbeidet? Hvilke mål og strategier bør vi ha? Hvilke tiltak er relevant?

9 Tiltak møter ikke alltid de største utfordringene

10 Sentrale spørsmål Hvordan er helsetilstanden i vår befolkning? Hvilke områder utpeker seg? Hvilke ressurser har vi i vår kommune som vi må forsterke og ta vare på? Hvilke utviklingstrekk skaper eller opprettholder sosiale ulikheter i helse hos oss? Hva kan være mulige årsaker til de funn vi gjør, og hva er helsekonsekvensene hvis vi ikke foretar oss noe?

11 Hvordan tenke «Helse i alt vi gjør»? Barnehage og skole, samferdsel, bolig, teknisk etat, kultur, landbruk, næring, regional og lokal utvikling, miljø, tilgang til helse- og omsorgstjenester, tannhelsetjenester

12 Utjevne sosiale helseforskjeller- en hovedmålsetting i folkehelseloven Små bevilgninger over statsbudsjettet til folkehelsearbeidet i kommunene Unntak: Program for folkehelsearbeid

13 Tiltak som har fungert for prioritering av folkehelsearbeidet herunder utjevning av sosiale helseforskjeller Ansettelse av folkehelsekoordinator i høy stillingsandel! Anbefaling: bør plasseres i planavdeling eller i rådmannens stab Rolle som brobygger mellom ulike etater og avdelinger og bidra til at folkehelse blir et tverrsektorielt ansvar

14 o Etablering av tverrsektorielle/tverrfaglige arbeidsgrupper o Utarbeidelse av helseoversikter Bidrar til økt fokus på sosial ulikhet

15 Forskriftens krav til tema i oversiktsdokumentet a. befolkningssammensetning b. oppvekst- og levekårsforhold c. fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d. skader og ulykker e. helserelatert atferd f. helsetilstand

16 Skader og ulykker 1) Befolkningssammensetning 2) Oppvekst- og levekår 3) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4) Skader og ulykker 5) Helserelatert atferd 6) Helsetilstand Selvmord Dødsfall som følge av selvmord selvmordsforsøk (forgiftninger) selvskading Brudd Hoftebrudd underarmsbrudd Vold Voldsskader Familievold Overgrep mot barn Rasulykker Snø jord/stein kvikkleire

17 Lavangsdalen: Befolkningsrettet tiltak som omfatter alle Strekningen med midtrekkverk ble åpnet september Kostnad: 270 mill kr. Den er vel 9 km lang Førperiode : drepte 4, meget alv skade 1, alv skade 5, lettere skade 23. SUM DREPTE/SKADDE= 33 Etterperiode : drepte 0, meget alv skade 0, alv skade 0, lettere skade 1. SUM DREPTE/SKADDE = 1 Når 13 dødsfall er forhindret er pengene tjent inn

18 Oversikt over helsetilstanden ut fra folkehelseloven 5 status i kommunene i Troms aug (basert på hva fylkeskommunen i Troms er kjent med) Har laget oversikt Lenvik 2014, 2015 Dyrøy 2014 Kvæfjord 2014, 2016 Harstad 2015, 2016 Sørreisa 2015 Bardu 2015 Gratangen 2016 Storfjord 2016 Lyngen 2017 Skånland 2017 Kåfjord 2017 Tromsø 2017 Skjervøy 2017 Karlsøy 2018 Berg 2018 Balsfjord 2018 Kvænangen2018 Har ikke laget oversikt Målselv Nordreisa Tranøy Torsken Ibestad Lavangen Salangen

19 OPPVEKST OG LEVEKÅR Trivsel og læringsmiljø: Elevene i Skånland vurderer sitt læringsmiljø som bedre enn gjennomsnittet i Troms og i landet for øvrig. Også i Ungdata framkommer tall på at eleven trives på skolen og er fornøyd med læringsmiljøet. Mobbing: I Ungdata finner vi tall som tilsier at nesten dobbelt så mange av ungdom i Skånland føler seg utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida minst hver 14 dag enn i landet for øvrig.

20 Elever på videregående skole i Troms Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

21 Utvalgte resultater fra VGS i Troms prosent rapporterer at de er fornøyd med foreldrene sine, mens 90 prosent rapporterer at de har minst en fortrolig venn. 91 prosent er «litt enige» eller «helt enige» i påstanden «Jeg trives på skolen». 88 prosent av opplever at lærerne bryr seg om dem. 62 prosent er fornøyd med skolen de går på (vgs samlet), mot 72 prosent i landet for øvrig.

22 Skulket minst en gang 2015 mot 2018 Vg1-42 prosent mot 38 prosent Vg2-51 prosent mot 47 prosent Vg3 - andelen som oppgir at de har skulket minst seks ganger siste år er likevel høyt, med 18 prosent av guttene og 11 prosent av jentene. Beruset på alkohol 29 prosent har vært beruset 6 ganger eller mer siste år, mot 27 prosent for landsgjennomsnittet. 23 prosent av har vært beruset 2-5 ganger, mot 19 prosent for landsgjennomsnittet.

23 Psykiske plager og ensomhet Andelen som rapporter om at de er mye plaget av depressive symptomer er 23 prosent, mot 19 prosent for landsgjennomsnittet Andelen som rapporterer å være ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet er 29 prosent, mot 24 prosent for landsgjennomsnittet.

24 41 prosent deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mot 48 prosent i Norge (organisasjoner, klubber, lag og foreninger) 87 prosent oppgir at de daglig bruker mer en to timer foran skjerm (vanligvis), mot 82 prosent i Norge.

25 Mobbing måles i Ungdata gjennom spørsmålet: «Blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysning av andre unge på skolen eller i fritida?». 7 prosent blir utsatt for dette mer enn èn gang, mot 5 prosent i Norge. Indikatoren viser andelen som har svart «ja, flere ganger i uka», «ja, omtrent èn gang i uka» eller «ja, omtrent hver 14 dag.»

26 13 prosent i vg2 oppga at de har brukt hasj/marihuana minst en gang siste år mot 9 prosent i 2015 På vg3 er andelen 16 prosent i 2018.

27

28 Nytt spørsmål om seksuell trakassering: om man i løpet de siste 12 månedene har opplevd: «At noen mot din vilje befølte deg på en seksuell måte» «At noen på en sårende måte kalte deg for hore, homo eller andre ord med seksuelt innhold» «At noen spredte negative seksuelle rykter om deg». Indikatoren viser hvor mange prosent som svarer at dette har skjedd minst én gang. 35 prosent har opplevd dette, mot 31 prosent i Norge.

29 Hvordan bruker vi disse dataene i fylkeskommunen? Skal inngå i oversiktsdokumentet for Troms som grunnlag for regional planstrategi- ferdig innen utgangen av 2020 Ungdata blir/skal brukes som kilde til en rekke temaer i kapitlene om: - Helsetilstand - Oppvekst og levekår ( jf. Skånland kommune) - Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø - Helserelatert atferd Hvor mange kommuner har brukt Ung Data som kilde i sine oversiktsdokumenter?

30 Analys og vurderinger av data Folkehelseutfordringer og ressurser Høy skoletrivsel, men lavere i Troms enn i landet som helhet Høyt frafall i videregående skole Flere ungdommer i Troms rapporterer om psykiske plager og ensomhet, enn gjennomsnittet for Norge? Konsekvenser Skoletrivsel er viktig for å hindre frafall, og for økt nærvær Øker risiko for senere å stå utenfor arbeidslivet En deprimert generasjon? Vi vet ikke forskjellen på sykdom jf. psykiske lidelser og selve livet? Årsaksforhold Skoletrivsel henger sammen med en rekke ulike forhold i skolen Sammensatt årsaksbilde? Bruk av hasj/marihuana øker? Tilgjenglighet? Trender? Seksuell trakassering er høyere i Troms enn i landet som helhet?

31 Eksempel på analyse av Ungdata Faktorer som påvirker sannsynligheten av god psykisk helse og opplevelsen av lavt skolestress: Kjønn Klassetrinn Familieøkonomi (tydelige sosiale gradienter) Andre faktorer slik som forhold til skole, venner og foreldre er fremtredende Helt klart elevenes relasjon til skolen, som den sterkeste påvirkningsfaktoren

32 Hva kan dette bety? At arbeid med helsefremmende tiltak i skolen bør dreie seg om relasjoner. En skole som retter innsats mot at elevene skal ha følelser som: «jeg er fornøyd med skolen min» «læreren bryr seg om meg» «jeg passer inn blant elevene på skolen» «jeg synes det er greit å gå på skolen» vil ha gode muligheter for å oppnå positive resultater for ungdommens psykiske helse.

33 Politisk forankring - Disse resultatene gir en viktig del av oversikten over hvordan det er for elever i den videregående skolen å vokse opp i Troms. Det videre arbeidet med resultatene vil bli en del av hvordan vi skal prioritere folkehelsearbeidet på fylkesnivå, sier fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen (Ap). - Dette er verdifull informasjon. Vi har opplæringsansvaret for ungdom når de er i en svært viktig og sårbar periode i livet. Ungdata viser at en høy andel trives på skolen, men vi må fortsatt fokusere på hver eneste som ikke gjør det, sier fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V).

34 Leder for ungdommens fylkesråd, Victoria Figenschou Mathiassen: - Ungdommene på de videregående skolene i Troms har nå fått muligheten til å fortelle om hvordan de har det, og denne sjansen har de tatt. Nå er det opp til politikere og beslutningstakere å bruke resultatene når beslutninger skal fattes. - Fylkesrådene har lovet at disse resultatene ikke skal legges i en skuff, men brukes aktivt fremover, og dette forventer vi i Ungdommens fylkesråd at politikerne gjør.

35 Videre bruk av Ungdata I arbeidet med skolemiljø og styrket elevmedvirkning; forventningsdialog høst/vår- samspill for læring Ungdommens fylkesråd I regional planlegging Grunnlag for konkrete satsinger og tiltak nærmest ligger folkehelseprogrammet Ungdata brukes også til å understøtte kommunene og i pådriverrollen

36

37 Etter Ungdata Tar vi hensyn til folkehelse i planleggingen og har vi redskapene vi trenger? Har vi økt kunnskap om prioritering av tiltak? Har vi en bedre samordning mellom forvaltningsnivå og på tvers av sektorer? Bidrar vi til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, og utjevner sosiale helseforskjeller?

38 Hvordan «holde koken» i egen virksomhet? Tverretatlig og tverrfaglig arbeidsgruppe Vær tålmodig - det tar tid Å skape noe er en kontinuerlig prosess Spør din kommune om folkehelseoversikten og om Ungdata har blitt analysert. Hva kan du bidra med? Innkall til møte med kommuneplanleggeren!

39 Takk!