Miljøterapeutisk- og ambulant arbeid med barn og unge

Transkript

1 Studieplan for videreutdanning i Miljøterapeutisk- og ambulant arbeid med barn og unge Milieu Therapy- and home/network based treatment for children, adolescents and their families Deltidsstudium Endringer godkjent september 2018 Gjeldende fra januar

2 Innhold INNLEDNING... 3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Overordnet læringsutbytte...4 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING... 5 Innhold...5 Arbeids- og undervisningsformer...6 Arbeidskrav...7 Vurdering og sensur...7 Studiets emner og pensum...8 Vitenskapsteori og forståelsesrammer...8 Pensum Vitenskapsteori og forståelsesrammer... 9 Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Pensum Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Miljøterapi og ambulant arbeid Pensum Miljøterapeutisk og ambulant arbeid

3 Innledning I arbeidet med barn/unge som behandles i institusjon er miljøterapi en sentral tilnærming. Som terapiform innebærer miljøterapi planlagte handlinger og reflekterte holdninger til hverdagslivet i institusjonen. Samhandlingen mellom ungdom og personale brukes her systematisk i hverdagslivet til å tilrettelegge for og fremme den unges muligheter til utvikling, økt kompetanse og mestring. Med økt fokus på å hjelpe disse barna/ungdommene gjennom tiltak uten bruk av institusjon, eller i en vekselvirkning mellom institusjon og hjem, er også ambulante tjenester særlig aktuelt. Dagens miljøterapeutiske arbeid innebærer et utvidet fokus som i større grad omfatter arbeidsformer på nye arenaer, med ulike målsettinger, og med flere medvirkende deltakere. Dette innebærer økt bevissthet rundt og fokus på metoder knyttet til familie, nettverk og ambulant arbeid i tillegg til arbeidet i institusjonshverdagen. I utdanningen vil det fokuseres på teoriperspektiver som er handlings- og relasjonsorienterte, og som legger stor vekt på ressurs- og mestringsforhold, med hovedvekt på utviklingspsykologi og systemteori. Bredden og kompleksiteten i det miljøterapeutiske og ambulante arbeidet krever også at praksisen er utarbeidet på bakgrunn av et sammensatt teoretisk og empirisk kunnskapsfelt, noe som stiller økt krav til kunnskapshåndtering. Dette møtes ved at vitenskapsteorien har fått en omfattende plass. Studiet er tilrettelagt som en klinisk/teoretisk videreutdanning. Det kliniske perspektivet vil stå sentralt både i den teoretiske undervisningen, i praktiske øvelser, samt i kravene som stilles til praksis og arbeidskravene i utdanningsperioden. For å utnytte samspillet mellom en praktisk og teoretisk tilnærming, stilles det krav om klinisk veiledning gjennom hele utdanningsforløpet. Studiet kvalifiserer for arbeid som klinisk miljøterapeut med utvidet fagansvar i og utenfor institusjoner innen psykisk helsevern for barn og ungdom og barnevern. For en formell klinisk godkjenning må studenten selv søke etter gjeldende regler for godkjenning for aktuell profesjon (på grunnlag av videreutdanninger uten studiepoeng). Studiet arrangeres av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Fagansvarlig er Sara Linn Gerhardt, studieleder ved R-BUP. Målgruppe Målgruppen er ansatte som arbeider miljøterapeutisk eller ambulant med barn eller unge i psykisk helsevern for barn og unge eller i barnevernet. Opptakskrav Opptakskrav er gjennomført treårig bachelorutdanning fra høgskole eller universitet, innen helse-, sosial-, eller pedagogiske fag. Ved påbegynt studium må søkerne ha to års praksis fra miljøterapeutisk eller ambulant arbeid etter endt grunnutdanning/bachelorutdanning. Studenten må også være i minst 50 % relevant ambulant eller miljøterapeutisk arbeid under studietiden. Arbeidsstedet må, ved leder i egen søknad, anbefale kandidatens søknad. RBUP foretar prioritering mellom aktuelle søkere, og kan etter særskilt vurdering gjøre unntak for enkeltkandidater som ikke oppfyller de formelle kravene. 3

4 Overordnet læringsutbytte Etter studiet skal kandidatene ha tilegnet seg følgende læringsutbytte fordelt på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om: forhold som påvirker vårt kunnskapssyn, våre metodiske valg og vår forståelse eget fagfelt, rolle og arbeidssted i avgrensning til andre instanser i tverrfaglig samarbeid brukermedvirkning og evne til å omsette dette i praksis med ulike brukergrupper i ulike kontekster aktuelle teorier, perspektiver og metodiske tilnærminger, med forståelse for hvordan disse er relevante for miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge ulike institusjons- og organisasjonsmodeller, målgrupper, behandlingsideologi og metodikk innenfor psykisk helsevern for barn- og ungdom og barnevern kunnskapsbasert praksis i miljøterapeutisk arbeid relevant nyere forskning innen aktuelle fagfelt, samt kjennskap til kilder for oppdatering av denne typen kunnskap Ferdigheter Kandidaten kan: reflektere over hvordan medvirkning kan være aktuelt på ulike måter for ulike aktører i ulike kontekster formulere både muntlige og skriftlige faglige beskrivelser av miljøterapeutiske observasjoner, vurderinger og beslutninger tilpasse, vurdere og anvende ny faglig kunnskap i egen arbeidskontekst reflektere over hvordan miljøterapi og ambulant arbeid står i et dynamisk spenn mellom behovene for å opprettholde systematikk og struktur, men samtidig ivareta muligheter for fleksibel tilpasning der det er hensiktsmessig tilpasse elementer fra ulike metodiske ferdigheter som f.eks. familieterapi, mentaliseringsteori, narrativ terapi som del av miljøterapeutisk og ambulant praksis med barn, unge og deres familier/nettverk tilpasse kommunikasjon til ulike brukere og ulike kontekster, og bruke ulike samtale- og samspillsteknikker i arbeid med barn, unge og familier Generell kompetanse Kandidaten har: utviklet en bevissthet og evne til refleksjon rundt hvordan egne holdninger påvirker i møte med ulike klienter og deres ressurser, utfordringer og livssituasjoner forståelse av hvordan evnen til å opptre respektfullt, empatisk, og med nysgjerrighet og forståelse kan virke inn i møter med klienter evne til å reflektere over egen terapeutisk stil, yrkesrolle og identitet som kliniker bevissthet rundt etiske og kritiske overveielser knyttet til valg av forståelsesmåter og behandlingstilnærming kompetanse på å kommunisere med både fagpersoner og lekfolk om miljøterapiens egenart, og tilpasse denne kommunikasjonen til ulike målgrupper 4

5 Aktiviteter Emner Studiets innhold og oppbygging Innhold Studiet er en klinisk/teoretisk videreutdanning, noe som gjenspeiles i studiets innhold, oppbygging og organisering. Studiet er delt i tre teoretisk/kliniske deler: Vitenskapsteori og forståelsesrammer Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Miljøterapeutisk og ambulant arbeid Oversikt over studieforløpet: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Vitenskapsteori og forståelsesrammer Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Miljøterapeutisk og ambulant arbeid Gruppeveiledning Reflekterende team Praktiske øvelser Praksis Oversikt over vurdering i hvert emne: Semester Emnenavn Tilbys Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk 1 Vitenskapsteori og forståelsesrammer Vår 2019 Hjemmeeksamen Godkjent*/ Ikke godkjent 2 Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Høst 2019 Hjemmeeksamen Godkjent*/ Ikke godkjent 3 & 4 Miljøterapeutisk og ambulant arbeid Vår 2020/ Høst 2020 Fordypningsoppgave og muntlig eksamen Godkjent*/ Ikke godkjent *Godkjente oppgaver graderes mellom: Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig 5

6 Internasjonalt og flerkulturelt perspektiv Som del av en overordnet bevisstgjøring om hvordan institusjonsfeltet og ambulante tilbud for barn og unge er utarbeidet i norsk sammenheng, settes dette også inn i en større internasjonal sammenheng der dette er aktuelt. Barn og unge som mottar en miljøterapeutisk eller ambulant behandlingsform kommer fra ulike kulturer. Flerkulturell kunnskap og forståelse gir grunnlag for en bevissthet over hvordan disse aspektene kan påvirke vårt arbeid. Gjennom refleksjon over et flerkulturelt praksisfelt tematiseres også egne holdninger som fagperson, forståelse av psykiske vansker i ulike kulturer, og organisering av behandling som del av studiet. Kjønnsperspektivet Psykiske problemer kan ha ulik forekomst og uttrykksform hos jenter og gutter. Våre forestillinger om ulike psykiske vansker kan derfor i praksis påvirkes av barnets eller ungdommens kjønn. En tilsynelatende kjønnsnøytral behandlingsform kan derfor få ulik respons fra jenter og gutter, kvinner og menn, spesielt i forhold til deres roller som mødre og fedre. Barn og unge med normbrytende kjønnsidentitet og seksualitet vil også være en gruppe som tematiseres særlig. Kjønns- og likestillingshensyn vil derfor bli berørt fra ulike perspektiver i tilknytning til ulike problemstillinger. Medvirkningsperspektiver For en helhetlig ivaretakelse av barn og unge plassert i ulike institusjonstilbud er det vesentlig å ha et bevisst forhold til hvordan de ulike involverte partene kan settes i stand til og får medvirke i forhold som berører dem. Vurderinger av denne typen vil kunne ha både juridiske, etiske og skjønnsmessige aspekter knyttet til seg. Dette omhandler både barn og foreldres rettigheter og muligheter, samt hvilken rolle barnevernet innehar som bestiller og samarbeidspartner. Studiet vil derfor tematisere og problematisere ulike aspekter ved medvirkning for aktuelle aktører. Brukerperspektivet vektlegges følgelig i stor grad både i undervisning og pensum. Etikk Gjennom hele studiet skal studentene jobbe med egen faglig og personlig utvikling som ledd i integrasjon av en refleksiv utøvelse av praksis. Ved økt bevissthet om egne styrker, svakheter, foretrukne væremåter og holdninger gis studentene større forståelse for hvordan egen person og fagperson er flettet sammen i praksisutøvelsen. Gjennom dette arbeidet økes også studentenes forutsetninger for å skille mellom egne faglige preferanser og hva som oppleves virksomt for den som skal motta hjelp. Etiske overveielser i beskrivelsen av ulike utfordringer, forståelsen av psykiske vansker, måten disse oppstår, og valg av behandlingsformer synliggjøres. Også etiske overveielser i forhold til anvendelse av forskningskunnskap aktualiseres. Arbeids- og undervisningsformer forelesninger i teori- og metodefag arbeid i grupper om aktuelle temaer, problemstillinger og spørsmål selvstendig refleksjon, diskusjon og faglig fordypning bruk av reflekterende prosesser ulike øvelser i kommunikasjon og samspill skriftlige oppgaver klinisk veiledning 6

7 Om klinisk veiledning I tillegg til teori og klinisk praksis, skal studenten under hele studiet motta klinisk veiledning. Studenten skal motta 120 timer veiledning i forbindelse med studiet. 25 av disse gis som gruppeveiledning på studiets samlinger. De resterende 95 timer skal mottas fordelt på 55 timer gruppeveiledning fra eksterne veiledere, samt 40 timers individuell veiledning fra veiledere som begge skal godkjennes av studieledelsen ved RBUP. Disse veiledningsgruppene vil anslagsvis bestå av ca. 5-7 studenter, og vil bli forsøkt organisert slik at de består av både studenter som jobber innen barnevern og psykisk helsevern. Organisering Undervisningen er lagt til mandag og tirsdag og er organisert med 6 samlinger på våren og 5 på høsten (4 siste semester). Undervisningsdagen vil på mandager være kl og på tirsdager kl Det er krav til minimum 80 % tilstedeværelse i undervisningen. I første og andre semester vil studentene motta 25 timer gruppeveiledning (reflekterende team) på mandager kl Gjennomføring av gruppeveiledning med ekstern veileder må gruppen av studenter selv organisere, i samarbeid med veileder. Også individuell veiledning vil foregå utenom studiets undervisning, og organiseres mellom student og den aktuelle veilederen. Arbeidskrav Deltakelse i veiledning må dokumenteres. Det skal leveres ett arbeidskrav i vitenskapsteori, ett arbeidskrav i familie- og nettverk og to i miljøterapi og ambulant arbeid. Formen på arbeidskravene vil variere. Kravet om tilstedeværelse må være oppfylt og alle arbeidskrav i hvert emne må være godkjente av faglærere for å kunne framstille seg til eksamen. For studenter som ønsker å utarbeide en større fordypningsoppgave med tanke på særskilt søknad om klinisk godkjenning vil det legges til rette for dette. Eksamen Alle emnene i studiet har hver sin eksamen. For de to første emnene «Vitenskapsteori og forståelsesrammer» og «Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid» vil eksamen skje i form av en skriftlig hjemmeeksamen over flere dager. For modulen «Miljøterapi og ambulant arbeid» vil det avholdes en muntlig eksamen helt på slutten av studiet. For alle modulene foreligger det krav om at tilstedeværelsesplikten er oppfylt, og at alle beskrevne arbeidskrav må være godkjent før det kan avlegges eksamen. Vurdering og sensur Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte emnene i studiet. En forutsetning for å kunne gå opp til eksamen er at studentene har levert og fått godkjent arbeidskrav. For godkjente oppgaver er vurderingsuttrykket en gradert skala med fem trinn fra: Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på vurderingen og/eller formelle feil ved eksamen. 7

8 Studiets emner og pensum Vitenskapsteori og forståelsesrammer Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Semester Undervisningsspråk Vitenskapsteori The Theory of Science and contextual understanding Videreutdanning i miljøterapi Første Norsk Emnet omfatter kunnskap om noen hovedretninger innen vitenskapelig tenkning og forskjeller mellom disse, samt grunnlagstenkning for teoretisk og praktisk innsikt. Kunnskap Studenten har kunnskap om: ulike vitenskapsteoretiske perspektiver, og hvordan disse påvirker terapeutens forståelse av barn og unges utfordringer, samt gir grunnlag for å beskrive og forstå ulike tilstandsbilder ulikt kunnskap som et relativt og kontekstuelt fenomen som gir muligheter for at et bestemt fenomen kan tolkes på mange ulike måter hvordan ulike vitenskapelige retninger kan bidra til å utvide terapeutens forståelse av egen rolle og relasjonelle bidrag i møte med klienten makt og avmakt, herunder hvordan makt skapes og opprettholdes brukermedvirkning, med særlig fokus på økt vektlegging av klientens opplevelse av egen virkelighet Ferdigheter Studenten: har opparbeidet seg ferdigheter i å utføre litteratursøk og vurderinger av ulike pensumbidrag og annen litteratur som er relevant for en problemstilling kan reflektere over maktaspektet i en terapeutisk kontekst kan reflektere over hvordan språket påvirker maktrelasjonene i en kontekst der miljøterapeutisk eller ambulant arbeid gjør seg gjeldende har opparbeidet seg ferdigheter i å synliggjøre hvilke perspektiver man inntar i sine argumentasjoner, samt anvende, vurdere og henvise til faglitteratur og forskning på en hensiktsmessig og korrekt måte Generell kompetanse Studenten: får kompetanse på forhold som påvirker hvordan makt spiller inn i terapikontekst og forforståelsens betydning i møte med den enkelte klient og hans/hennes liv får kompetanse på etiske overveielser knyttet til valg av ulike forståelsesmåter, og handlingsalternativer i praksis kan bidra til å utvikle humane praksiser innenfor sin terapeutiske kontekst har en bevissthet knyttet til ulike forhold som påvirker våre kliniske observasjoner og vurderinger i møte med barn, unge og familier kan reflektere over egen læringsprosess som kliniker og terapeut 8

9 Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentens egen muntlige deltakelse og refleksjon. Arbeidskrav Studentene vil i løpet av første semesteret få oppgitt et tema som de må besvare i form av en skriftlig oppgave på ca. 6-8 sider. Arbeidskravet er ment som en forberedelse til eksamen, og studenten vil få tilbakemelding på dette fra faglæreren. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, kan det omarbeides i tråd med tilbakemeldinger fra faglæreren. Det må være levert et godkjent arbeidskrav for emnet før studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen I slutten av første semester arrangeres en 5 dagers hjemmeeksamen med et omfang på ca. 8 sider. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Vurderingsuttrykket på alle oppgavene som får bestått består i en gradering i en skala med fem nivå mellom «Fremragende» og «Tilstrekkelig». Eventuell ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær eksamen og arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Pensum Vitenskapsteori og forståelsesrammer: (med forbehold om mindre endringer) (ca 1100 sider) *Antonovsky, A (2006). Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag, kap 1 og 2 (31s.) Kapittel 1: På vej mod et nyt syn på helbred og sygdom (14s) Kapittel 2: Begrepet «oplevelse af sammenhæng» (18s) *Ekeland, Tor-Johan (1999). Evidensbasert behandling: Kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening s (11s.) *Haugsgjerd, S. Jensen, P., Karlsson, B. og Løkke, J. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse. Å forstå, beskrive og behandle. Kap 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. Fra filosofi til fagteori i psykisk helsevern (31s.) *Hellesnes J (1988) Hermeneutikk og kultur. Oslo: Det norske samlaget, s (12s.) Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 11 og 12. (26s.) Kapittel 11: Det bio-psykososiale-vitenskapssynet (20s.) Kapittel 12: Begrepet biologisk informasjon åpner for kritisk selvrefleksjon (6s.) Jensen, P. og Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (305s.) *Kuhn T.S. (2002) Innledning i Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo: Spartacus, s (7s.) Lorentzen, P. (2015). Ansvar og etikk i miljøarbeid. En relasjonell tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka. (185s) Martinsen K (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen, Oslo: Gyldendal, s (117s.) 9

10 *Møller, R (2003). Hva gjør miljøterapeuter gode? Tidsskriftet Norges Barnevern 2/2005. Årgang 82. s (8s.) Olkowska A. og Landmark B. (2016). Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis. Oslo: Fagbokforlaget, s (83 s.) *Polanyi, M. (2001), Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo. Spartakus, kap 1 (22s.) Rosenvinge, J., Larsen, E., Skårderud, F., Thune-Larsen, K-B. (2004). Klinisk kompetanse i psykisk helsevern: Hva er det, og hvordan kan det læres? Tidsskrift for norsk psykologforening 9/2004, vol 41, s (6s.) *Røed Hansen, B. (2012). I dialog med barnet, Gyldendal Akademisk, s (28s.) Kapittel 2: Fellesskap og gjensidighet filosofisk utgangspunkt og psykologiske modeller *Schibbye, Anne-Lise L. (2009). Anerkjennelse Fra boka Relasjoner, Universitetsforlaget, s (38s.) *Schön D (1987). Educating the reflective practioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap 1, 2. s (39s.) *Skjervheim H (1996). Deltakar og tilskodar. I Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug, s (17s.) *Smith, M. (2009). Rethinking Residential Child Care. Positive Perspectives. Bristol: The Policy Press. Kap 5. (17s.) Theorising Residential Child Care (17s.) Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk, s (190s.) *legges tilgjengelig i CANVAS **tilgjengelig på nett, legges også inn i CANVAS 10

11 Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Semester Undervisningsspråk Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid Family, network and interdisiplinary collaboration Videreutdanning i miljøterapi Andre Norsk Sentrale tema i emnet er teorier, metoder og forståelsesformer innen systemteori, med vekt på potensielle muligheter og hindringer for samarbeid med familie, nettverk og tverrfaglige instanser rundt barnet eller den unge. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har tilegnet seg kunnskap om: teorier, metoder og forståelsesformer innen systemteoretisk tradisjon bruk av nettverkstenking og nettverksbaserte metoder betydningen av foreldreinvolvering/samarbeid i behandling av barn og unge former for foreldreinvolvering med spesielt vekt på brukermedvirkning og kontekstens betydning eget fagfelt og egen rolle som avgrenset mot andre samarbeidende instanser utfordringer og muligheter knyttet til tverrfaglig samarbeid konfliktforståelse og konflikthåndtering, herunder tilnærminger til bruk i tverrfaglig samarbeid og i egen personalgruppe på egen arbeidsplass Ferdigheter Studenten kan: bruke refleksjon/reflekterende prosesser som en terapeutisk arbeidsform med vekt på anerkjennelse i møte med barn, unge og familier eller som en veiledningsform med kollegaer eller samarbeidspartnere anvende elementer fra ulike systemteoretiske teknikker og intervensjoner i møte med barn, unge, og deres familier og nettverk i ulike behandlingskontekster, og reflektere rundt behov for tilpasning av disse til ulike klienter organisere nettverksmøter med vekt på å tilrettelegge for brukerinvolvering synliggjøre hvilke perspektiver en inntar i sine argumentasjoner, samt anvende, vurdere og henvise til faglitteratur og forskning på en hensiktsmessig og korrekt måte foreta litteratursøk og vurdere ulike pensumbidrag og annen litteratur som relevant for en problemstilling opparbeide ferdigheter i drøfting og faglige argumentasjoner der teori anvendes for å undersøke og forstå praksiserfaringer Generell kompetanse Studenten har: kompetanse på familie- og nettverksrettet arbeid som ledd i helhetlig ivaretakelse av systemet rundt barnet eller ungdommen kompetanse på tilrettelegging for ulike former for tverrfaglig samhandling og samarbeid kompetanse på etiske overveielser knyttet til valg av arbeidskontekst og behandlingstilnærming kompetanse på egen rolle som terapeut i møte med barn og unge, familier og samarbeidspartnere 11

12 Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, og studentens egen muntlige deltakelse og refleksjon. Arbeidskrav Studentene vil i løpet av det andre semesteret levere inn en skriftlig oppgave på ca. 8 sider. Temaet skal være knyttet til egen klinisk praksis med fokus på familie/nettverksarbeid og metodikk knyttet til denne. Dette arbeidskravet er ment som en forberedelse til eksamen, og studenten får tilbakemelding fra studieledelsen ved R-BUP. Dersom arbeidskravet underkjennes kan det omarbeides i tråd med tilbakemeldinger fra studieledelsen og leveres til ny vurdering. Arbeidskravet må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Eksamen I andre semester arrangeres det en 5 dagers skriftlig hjemmeeksamen på ca sider. Det benyttes to interne og en ekstern sensor til vurderingen av besvarelsene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala der oppgavene som består graderes i fem ulike nivå mellom «Fremragende» og «Tilstrekkelig». Eventuell ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær eksamen og arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Pensum Familie, nettverk og tverrfaglig samarbeid (med forbehold om mindre endringer) (ca sider) *Backe-Hansen, E., Løvgren, M., Basberg Neumann, C, Storø. J. (2017). Kap5: Medvirkning i barneverninstitusjon. NOVA-rapport: God omsorg i barneverninstitusjoner, rapp 12/17. s (13s.) *Båtnes, P.I. (2015) Kunsten å kunne. Om lede og glede i det personlige kunnskapslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk. s (23s.) Kapittel 6: Om det bare var mulig å glede seg over feil og kritikk (23s.) Ekeland, T. (2014). Konflikt og konfliktforståelse for helse- og sosialarbeidere. Gyldendal Akademisk (76s.) Kap 2: Helse- og sosialsektoren som konfliktarena (31s) Kap 3: Forutsetninger for konflikt (20s) Kap 7: Håndtering av konflikter (25s) *Felitti, V. Anda, R. Nordenberg, D, m. fl. (1998). Relationship of Childhood Abuse and Household Dysfunction to Many of the Leading Cause of Death in Adults. The Adverse Childhood Experienced (ACE) Study. American Journal of Preventive Medicine 14/1998. s (14s.) *Finseth. T.K. (2014). Kan vi gjøre noe, ikke bare snakke? Om miljøterapi som døråpner for familieterapi. Fokus på familien: Norsk Tidsskrift for Familie- og relasjonsarbeid mr. 3/2014- Årgang 42. s (23s.) *Fruggeri, L. (2012) Different levels of psychotherapeutic competence. Journal of family therapy. s (15s.) 12

13 **Frydenlund, A. (2005). Familieorientert miljøterapi. Tidsskrift for norsk psykologforening 9/2005, 42.årgang. s (5s.) Frøyland, L. (2017). Systemisk samtale. Psykososialt arbeid med barn, ungdom og foreldre. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boka. (144s) *Haavind og Øvreeide (red.)(2016). Barn og unge i psykoterapi Bind I. kap Gyldendal Akademisk Kapittel 9: Multisystemisk behandling (31s.) Haavind og Øvreeide (red.)(2016). Barn og unge i psykoterapi Bind II. Gyldendal Akademisk (77s.) Kapittel 1: Endres foreldrene, endres barnet (28s.) Kapittel 3: Hvem skal jeg være og hvem skal jeg bli? (29s.) Kapittel 7: Fra fastlåst til bevegelig (20s.) Hertz, S. (2011). Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 1 til kap 10. (80s.) Kapittel 1: Innledning Kapittel 2: Resten av livet i psykiatrien? Kapittel 3: På utkikk etter barn og ungdommers uante utviklingsmuligheter Kapittel 4: Språkets virkelighetsskapende kraft Kapittel 5: Fire grunnleggende temaer i forbindelse med utvikling av uante muligheter Kapittel 6: Undersøkelsen og anamnesens narrative perspektiver Kapittel 7: Motet til å tolerere tvil og usikkerhet Kapittel 8: Troen på magi og mirakler Kapittel 9: Kontekster handler både om personer og meningsbærende sammenhenger Kapittel 10: Diagnosesystemets bidrag til den dominerende kulturen Jansen A. (2013) Narrative kraftfelt, Universitetsforlaget. S (135s) Karlson B., og Borg M. (2013) Psykisk helsearbeid, Gyldendal akademisk. Kap 6 og 8 (37s.) Kapittel 6: Praksiskontekst i psykisk helsearbeid (25s) Kapittel 8: Personlig faglighet om å møte seg selv og andre (12s) *Larkin, H., Felliti, V., Anda, R. (2014). Social Work and Adverse Childhood Experiences Research: Implications for Practice and Health Policy. Social Work in Public Health, 29/2014. s (11s) *Lilledalen, G En presentasjon av strukturell familieterapi. Fokus på familien , 12 årgang. S Universitetsforlaget. (17s) Lundby, G. (1998). Historier og terapi s Tano Aschehoug (89s.) Ottesen, L.E. og Hagen, K.R. (2014). Psykoterapi. Tilnærminger og metoder. Gyldendal Akademisk. Kap 2, 3, 6, 7, 10, 13, 14, 16, 18 (85s.) Kapittel 2: Psykoterapiforskning (18s.) Kapittel 3:Terapeutkompetanse og personlige egenskaper (16s.) Kapittel 6: Mentaliseringsbasert terapi (13s.) Kapittel 7: Atferdsanalyse (11s.) Kapittel 10: Dialektisk atferdsterapi (13s.) Kapittel 13: Motiverende intervju (13s.) Kapittel 14: Narrativ terapi (13s.) Kapittel 16: Familieterapi (16s.) Kapittel 18: Kognitiv atferdsterapi (KAT) (14s.) 13

14 **Prøis. G.D. (2017). Sosionomer kan gjøre diagnosene bedre. Fontene.no: Hentet sept (6s.) *Riedl, T (2004). Markedstilpasning i skjæringspunktet mellom barnevernloven og psykisk helsevernloven (11s.) Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål nr. 1/2005. s (11s.) Tjersland, O.A., Engen, G., Jansen, U. (2013) Allianser. Verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 11 og 12. (45s) Kapittel 11: Familien som samarbeidspartner (25s) Kapittel 12: Oppfølging når oppholdet på institusjon tar slutt (20s) Ulvestad, A. K. m.fl. (red.) (2007) Klienten Den glemte terapeut; brukerstyring i psykisk helsearbeid. Kap 3, 6, 7, 12, 17, 18 Gyldendal Akademisk (107s) Kapittel 3: Med 40 års klinisk forskning som veiviser (21s) Kapittel 6: Å arbeide i tråd med klientens endringsteori (19s) Kapittel 12: Når barns og foreldres bidrag gjør oss effektive (15s) Kapittel 17: Hvorfor er brukerperspektivet så radikalt? Hvorfor må vi være radikale? (19s) Kapittel 18: Brukerperspektivet og den terapeutiske relasjon betydninger for terapeutisk arbeid (15s) Kapittel 19: Toleranse for uvisshet (18s) *legges tilgjengelig i CANVAS **tilgjengelig på nett, legges også inn i CANVAS 14

15 Miljøterapi og ambulant arbeid Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Semester Undervisningsspråk Miljøterapi og ambulant arbeid Milieu therapy and Home/network based treatment Videreutdanning i miljøterapi Tredje og fjerde Norsk Sentrale tema i emnet er barn og unges utfordringer, deres mestring av sine utfordringer, og utvidet kunnskap om og forståelse av ulike tilstandsbilder, risiko- og beskyttelsesfaktorer. Her presenteres også ulike psykodynamiske teorier, metoder og forståelsesformer. I dette emnet tematiseres også rollen som terapeut, herunder terapeutiske og relasjonelle ferdigheter og utøvelsen av disse i ulike kontekster. Miljøterapeutisk og ambulant arbeid tematiseres også som systematisk virksomhet, med vekt på hvordan institusjonelle forhold påvirker, fremmer og hemmer det terapeutiske arbeidet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om: barn og unges utfordringer, ressurser og mestring av problemene ulike tilstandsbilder, samt risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn og unge kjennetegn ved og sammenhenger mellom et utvalg sentrale psykodynamiske teorier, metoder og forståelsesformer som berører sentrale forståelser av barns utviklings- tilknytnings- og skjevutviklingsprosesser grunnleggende terapeutiske og relasjonelle ferdigheter i møte med barn, unge og familier, samt bevissthet om hvordan metoder må tilpasses både den enkelte klient og kontekst miljøterapeutisk og ambulant arbeid som målrettet og systematisk virksomhet hvordan en kunnskapsbasert praksis kan etableres i miljøterapeutisk og ambulant arbeid Ferdigheter Studenten kan: reflektere over ulike måter å forstå barnets/den unges vansker på vurdere en hensiktsmessig terapeutisk tilnærming for det enkelte barnet eller den unges utfordring, vurdert i sammenheng med barnets livssituasjon og andre relevante kontekstuelle betingelser reflektere over sin rolle som terapeut i lys av både det profesjonelle og personlige aspektet, herunder særlig hvordan bruken av det personlige aspektet virker inn i møte med barn/unge og deres familier reflektere over ulike metoders styrker og begrensninger for bruk i ulike kontekster anvende kommunikasjon på en bevisst måte og som et aktivt virkemiddel i møte med barn, unge og familier definere og analysere det spesifikke ved miljøterapeutisk og ambulant arbeid synliggjøre hvilke perspektiver man inntar i sine argumentasjoner, samt anvende, vurdere og henvise til faglitteratur og forskning på en hensiktsmessig og korrekt måte 15

16 Generell kompetanse Studenten har: kompetanse i å forstå ulike sider ved barnets/den unges vansker og hvordan ulik forståelse kan føre til ulike anbefalte behandlinger og intervensjoner kompetanse til å håndtere tverrfaglig samarbeid rundt komplekse saker kompetanse på egen rolle som terapeut og på kommunikasjon som bidrar til anerkjennelse, deltakelse, samarbeid og brukermedvirkning kompetanse på etiske overveielser ved valg av forståelsesmåter og behandlingstilnærming Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og studentens egen muntlige deltakelse og refleksjon. Praktiske øvelser vil også brukes for å understøtte undervisning. Arbeidskrav Studentene vil i løpet det tredje semesteret presentere muntlig arbeidet med sin egen fordypningsoppgave (se Eksamen nedenfor) med fokus på tema, problemstilling og de valgte teoretiske perspektiv som anvendes for å belyse det utvalgte temaet. Dette arbeidet skal presenteres for studentgruppa og studieledelsen. Studenten vil få tilbakemelding på dette arbeidet fra både medstudenter og studieledelsen. Denne presentasjonen må være godkjent av studieledelsen for at studenten kan fremstille seg til eksamen/levere inn fordypningsoppgaven. Ved ikke godkjent arbeidskrav, gis det anledning til å levere en ny prosjektskisse. Eksamen I tredje semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering medio fjerde semester. Den skal ta utgangspunkt i en relevant miljøterapeutisk eller ambulant problemstilling. Oppgavens skisse og foreløpig problemstilling skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være på ca. 20 sider. Det benyttes egen mal i forbindelse med bruk av kildehenvisning, siteringsmetode, marger og litteraturliste, samt at studiet også har en egen mal for skriving av fordypningsoppgaver som deles ut til studentene i forkant av arbeidet med oppgaven. Det gis inntil tre timers veiledning på fordypningsoppgaven. Vurderingsuttrykket er en gradert skala der oppgavene som består graderes i fem ulike nivå mellom «Fremragende» og «Tilstrekkelig». Det benyttes to interne og en ekstern sensor til vurdering av besvarelsen. Fordypningsoppgaven teller 40 % av samlet vurdering. Fordypningsoppgaven må være bestått for at studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Ved ikke bestått fordypningsoppgave kan studenten levere en omarbeidet versjon til sensur én gang ved den påfølgende ny/utsatt eksamen. Oppgaven skal forsvares gjennom en muntlig eksamen der studenten også vil bli eksaminert i pensum tilknyttet dette emnet. Det benyttes to interne og en ekstern sensor til vurdering av muntlig høring. Vurderingsuttrykket for muntlig eksamen skiller mellom godkjent/ikke godkjent. Ved ikke bestått muntlig eksamen, kan en student gå opp til muntlig ved den påfølgende ny/utsatt eksamen. Muntlig eksamen teller 60 % av samlet karakter. 16

17 Pensum miljøterapeutisk og ambulant arbeid (med forbehold om mindre endringer) (ca sider) Alexander, B. (2008). The globalization of addiction. A study of poverty of the spirit. Kap 3. New York: Oxford University Press. (16s.) Kapittel 3: The Dislocation Theory of Addiction (16s.) Amble, L., Dahl-Johansen, C. (2016). Miljøterapi som behandling ved komplekse traumer hos barn og unge. s , Oslo: Universitetsforlaget, (170s.) Bengtson m.fl. (2004). Ungdom bak volden kap. 3, 4, 5, 6, 7. Universitetsforlaget (60s.) Kapittel 3: Traumers betydning for senere utvikling av volds- og aggresjonsproblem (12s.) Kapittel 4: Fra avmakt til vold (15s.) Kapittel 5: Voldens sosiale konsekvenser (11s.) Kapittel 6: Jenter som bruker vold (8s.) Kapittel 7: Endringsarbeid i et komplekst hjelpelandskap; fra forståelse til behandling (14s.) *Bergem. A.K. (2016). Kroppen i psykoterapi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 4: Selvskading (17s) *Borg M & Karlsson B (2010) Å arbeide i menneskers hjem dilemmaer i humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid, Tidsskrift for Sykepleieforskning 2&3: s (6s.) Borge, A I.H. (red) (2018). Resiliens risiko og sunn utvikling. Kap. 1, 2, Gyldendal Akademisk (54s.) Kapittel 1: Hva resiliens handler om Kapittel 2: Resiliensteori Eide K, Quereshi N.A, Rugkåsa M, Vike H (2009). Over profesjonelle barrierer. Hele boka. Oslo: Gyldendal Akademisk (230s.) **Eide-Midsand, N., Nordanger, D. (2017). Betydningen av å være trygg (1). Utviklingstraumatiserte barns affektreguleringsvansker forstått i lys av Stephen Porges polyvagale teori. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 10/2017. Volum 54. s (9s.) **Eide-Midsand, N. (2017). Betydningen av å være trygg (2). Utviklingstraumatiserte barns affektreguleringsvansker forstått i lys av Stephen Porges polyvagale teori. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 10/2017. Volum 54. s (9s.) *Farstad, M. (2016). Skam. Cappelen Damm Akademisk. s (53s.) Kapittel 2: Skam, selvutvikling og den relasjonelle hjernen Haavind og Øvreeide (red.) (2016). Barn og unge i psykoterapi Bind II. Gyldendal Akademisk. Kap 9, 10, 11 (73s.) Kapittel 9: Metaforer og fortellinger som terapeutiske redskaper (25s.) Kapittel 10: Fra nevroaffektiv utviklingspsykologi til nevroaffektiv psykoterapi med barn og familier (28s.) Kapittel 11: «Det er som om stefar er inni hodet mitt hele tiden» (20s.) 17

18 *Halvorsen, I., Ropstad, I., Rishov Rund, B., Seltzer, W.J.(red) (2006) Foreldre og fagfolk i samspill. Behandling av psykiske vansker hos barn og unge. Stavanger: Hertevig forlag, Kap 14, 15 og 16 (44 s.) Kapittel 14: Barn og unge ned anoreksi behandling i samarbeid mellom familie, barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatri (16s.) Kapittel 16: Behandling av unge overgripere (16s.) Kapittel 17: Langtidsbehandling av ungdom på bondegård i stedet for institusjon; historier om vekst og utvikling og om tilknytning og selvstendighet (16s.) Hertz S (2011). Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap (185s.) *Hill C.E., & Knox S., (2002) Self-Diclosure, In Norcross J. Ed, Psychotherapy Relations that Work. Oxford University Press, Inc (10s.) Isdal, P. (2017). Smittet av vold. Kap. 2, 3, 5, 7, 16. Bergen: Fagbokforlaget. (100s) Kapittel 2: Hva gjør jobben med deg? (10s.) Kapittel 3: Ansvar (9s.) Kapittel 5: Hva er belastende? (17s) Kapittel 7: Helserisikoen i arbeidet (47s) Kapittel 16: Ivaretakelse av hjelperen (19s) **Johansen, A., Mehlum, L. (2015). Selvskading, kjønn og makt. Tidsskrift for norsk psykologforening nr 5/2015, volum 52. s (5 s.) *Kornerup, H (red.) (2000) En artikkelsamling om anvendt miljøterapi Mørkegaard og Voetmann: Sterns selvpsykologi i miljøterapeutisk praksis (49s.) (s ) **Landmark, B og Olkowska A (2009). Hva gjør miljøterapi til terapi? s.50 59, Fontene nr 09/09 (10s.) Larsen, E (2018). Miljøterapi med barn og unge Organisasjonen som terapeut. Hele boka. Universitetsforlaget (176s.) Ruud A.K. (2011) Hvorfor spurte ingen meg? Hele boka. Oslo: Gyldendal Akademisk (230s) *Røed Hansen, B. (2012). I dialog med barnet. Kap. 4. Gyldendal Akademisk. (28s.) Kapittel 4: Utviklingen av barnets selv (28s.) Rønnestad og von der Lippe (2011). Det kliniske intervjuet Bind II. Gyldendal Akademisk. Kap 3, 5, 8, 9, 10 (119s.) Kapittel 3: Om empati (18s.) Kapittel 5: Møte med barnet (35s.) Kapittel 8: Det første møtet: intervjuing av barn med krigstraumer (33s.) Kapittel 9: Den unges prosjekt (17s.) Kapittel 10: Kartlegging og utredning av alvorlige atferdsproblemer hos ungdom (16s.) Salole, L. (2013). Krysskulturelle barn og unge, Oslo: Gyldendal akademisk. Hele boka. (270s.) Skårderud F og Sommerfeldt B (2013) Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling, Kap 1,2,3,4,9. Gyldendal akademisk (69s.) Kapittel 1: Hva er miljøterapi? Kapittel 2: Miljøterapiens idehistorie Kapittel 3: Hva er mentalisering? Kapittel 4: Mentaliseringens idegrunnlag Kapittel 9: Den kompetente miljøterapeuten 18

19 *Schibbye, Anne-Lise L. (1998). Å bli kjent med deg selv og den andre Fra boka Psykiatri i endring, Andersen og Karlsen (red.) ad. Notam Gyldendal s (18s.) **Stangeland T (2009) Relasjonelle dilemmaer i akutt ambulant arbeid, Tidsskrift for Norsk psykologforening, nr 10 s (4s.) *Svantorp T (2012) Å sette en stol under den som detter mellom alle stoler. Ambulante team i barn- og ungdomspoliklinikk for psykisk helse; en utvidelse av terapeutiske muligheter Fokus på familien nr 3/2012, s (12s.) *legges tilgjengelig i CANVAS **tilgjengelig på nett, legges også inn i CANVAS Forventer kjennskap til: Trafikklyset Seksualitet hos barn og unge: Kvalitetsforskriften: Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Veileder om internkontroll i barneverninstitusjoner 19