Miljøterapeutisk- og ambulant arbeid med barn og unge. Milieu Therapy- and home/network based treatment for children, adolescents and their families

Transkript

1 Miljøterapeutisk- og ambulant arbeid med barn og unge Milieu Therapy- and home/network based treatment for children, adolescents and their families 60 studiepoeng Deltid Siste endringer godkjent Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for samfunnsfag

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Studiets innhold og oppbygging... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 5 Arbeidskrav... 5 Vurderingsformer... 5 Studiets emner og pensum... 6 Vitenskapsteori... 6 Familie og nettverk... 8 Miljøterapi og ambulant arbeid

3 Innledning I arbeidet med barn/unge som behandles i institusjon har miljøterapi vært en sentral tilnærming. Den innebærer planlagte handlinger og reflekterte holdninger til hverdagslivet i institusjonen, hvor samhandlingen mellom ungdom og personale systematisk brukes for å fremme den unges utvikling og kompetanse i hverdagslivet. De senere årene er det blitt et økt fokus på å hjelpe disse barna/ungdommene gjennom tiltak uten bruk av institusjon, eller i en vekselvirkning mellom institusjon og hjem. Dagens miljøterapeutiske arbeid innebærer derfor et utvidet fokus som i større grad omfatter arbeidsformer på nye arenaer og med flere deltakere. Dette innebærer økt fokus på metoder knyttet til familie, nettverk og ambulant arbeid i tillegg til arbeidet i institusjonshverdagen. I utdanningen vil det fokuseres på teoriperspektiver som er handlings- og relasjonsorienterte og som legger stor vekt på ressurs- og mestringsforhold med hovedvekt på utviklingspsykologi og systemteori. Bredden i det miljøterapeutiske og ambulante arbeidet krever også at det bygges på et sammensatt teoretisk og empirisk kunnskapsfelt, noe som stiller økt krav til kunnskapshåndtering. Dette møtes ved at vitenskapsteorien har fått en omfattende plass. Studiet er en klinisk/teoretisk videreutdanning. Det kliniske perspektivet vil stå sentralt både i den teoretiske undervisningen, i kravene som stilles til praksis og i oppgaver i utdanningsperioden. For å utnytte effekten av praktisk og teoretisk tilnærming stilles det krav om klinisk veiledning gjennom hele utdanningsforløpet. Studiet kvalifiserer for arbeid som klinisk miljøterapeut med utvidet fagansvar i og utenfor institusjoner innen psykisk helsevern for barn og ungdom og barnevern. Studiet er et samarbeid mellom Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) og HIOA. Fagansvarlig er Alicja Olkowska, R-BUP. Målgruppe Målgruppen er ansatte som arbeider miljøterapeutisk eller ambulant med barn eller unge i psykisk helsevern for barn og unge eller i barnevernet. Opptakskrav Opptakskrav er gjennomført treårig bachelorutdanning fra høgskole eller universitet, innen helse-, sosial-, velferd- eller pedagogiske fag. Søkerne må ha to års relevant praksis etter endt grunnutdanning/bachelorutdanning. Studenten må også være i minst 50 % relevant ambulant eller miljøterapeutisk arbeid under studietiden. R-BUP foretar prioritering mellom aktuelle søkere. Læringsutbytte Etter studiet skal kandidatene ha tilegnet seg følgende læringsutbytte fordelt på kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har: kunnskap om hva som påvirker vårt kunnskapssyn, våre metodiske valg og vår forståelse/forforståelse kunnskap om og forståelse av aktuelle teorier, perspektiver og metodiske tilnærminger som er relevant for miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge kjennskap til ulike institusjons- og organisasjonsmodeller, målgrupper, behandlingsideologi og metodikk innenfor psykisk helsevern for barn- og ungdom og barnevern 3

4 kunnskap om relevant nyere forskning innen relevante fagfeltet Ferdigheter Kandidaten kan: benytte metodiske ferdigheter i miljøterapi og ambulant arbeid med barn og unge og deres familier/nettverk gjennomføre samtale- og samspillsteknikker i arbeid med barn og unge Generell kompetanse Kandidaten har utviklet hensiktsmessige terapeutiske og pedagogiske holdninger tilpasset klientens ressurser, problemer og situasjon kan vise respekt, empati, nysgjerrighet og forståelse i klientarbeid kan reflektere over egen terapeutisk stil og sin rolle og identitet som kliniker kan gjøre etiske overveielser ved valg av forståelsesmåter og behandlingstilnærming Studiets innhold og oppbygging Innhold Studiet er klinisk/teoretisk videreutdanning, noe som gjenspeiles i studiets innhold, oppbygging og organisering. Studiet er delt i tre teoretisk/kliniske deler på 10 til 35 studiepoeng. Disse er: Del I Vitenskapsteori (10 studiepoeng) Del II Familie og nettverk (15 studiepoeng) Del III Miljøterapeutisk og ambulant arbeid (35 studiepoeng) Oversikt over studieforløpet: Semester 1 Semester 2 Semester 3 Semester 4 Vitenskapsteori (10sp) Emner Aktiviteter Familie og nettverk (15sp) Miljøterapeutisk og ambulant arbeid (35 sp) Gruppeveiledning Reflekterende team Praksis Internasjonalt og flerkulturelt perspektiv Videreutdanning i miljøterapeutisk og ambulant arbeid med barn og unge skal øke studentenes kompetanse til å forstå internasjonale forhold. Emnene Familie og Nettverk og Miljøterapeutisk og ambulant arbeid tar opp internasjonale temaer som er relevante for forståelse av hvordan psykiske problemer oppstår og hvordan behandlingen av disse organiseres. Barn og unge som mottar en miljøterapeutisk eller ambulant behandlingsform kommer fra ulike kulturer. I studiet er derfor kulturelt mangfold og kulturforståelse vektlagt; både gjennom pensum og i forelesninger. Kjønnsperspektivet Psykiske problemer har ulik uttrykksform hos jenter og gutter. En tilsynelatende kjønnsnøytral behandlingsform kan derfor få ulik respons fra jenter og gutter, kvinner og menn, spesielt i forhold til deres 4

5 roller som mødre og fedre. Kjønns- og likestillingshensyn vil derfor bli berørt i dette studiet. Etikk Etiske overveielser i beskrivelsen av problemområder, forståelsen av psykiske vansker og måten disse oppstår og valg av behandlingsformer synliggjøres. Også etiske overveielser i forhold til anvendelse av forskningskunnskap ivaretas. Brukerperspektivet vektlegges i stor grad i undervisning og pensum. Arbeids- og undervisningsformer forelesninger i teori- og metodefag arbeid i grupper om aktuelle temaer, problemstillinger og spørsmål som innebærer selvstendig refleksjon, diskusjon og faglig fordypning bruk av reflekterende prosesser ulike øvelser i kommunikasjon og samspill problembasert læring skriftlige oppgaver klinisk veiledning Om klinisk veiledning I tillegg til teori og klinisk praksis skal studenten under hele studiet motta klinisk veiledning. Studenten skal motta 120 timer veiledning i forbindelse med studiet. 25 av disse gis som gruppeveiledning på studiets samlinger og er organisert i form av «reflekterende team». Disse vil bli ledet av studieledelsen ved R-BUP. De resterende 95 timer mottas som gruppeveiledning av eksterne veiledere som godkjennes av studieledelsen ved R-BUP. Gruppene vil bestå av ca. 6 studenter og vil bli forsøkt organisert slik at de består av både studenter som jobber innen barnevern, og psykisk helsevern. Organisering Undervisningen er lagt til mandag og tirsdag og er organisert med 6 samlinger på våren og 5 på høsten (4 siste semester). Undervisningsdagen vil på mandager være kl og på tirsdager kl I første og andre semester vil studentene motta 25 timer gruppeveiledning (reflekterende team) på mandager kl Gjennomføring av gruppeveiledning med ekstern veileder må studentene selv organisere i samarbeid med veileder. Arbeidskrav Det er minimum 80 % tilstedeværelsesplikt i undervisningen. Deltakelse i veiledning må dokumenteres. Det skal leveres ett arbeidskrav i vitenskapsteori, ett arbeidskrav i familie- og nettverk og to i miljøterapi og ambulant arbeid. Formen på arbeidskravene vil variere. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærere for å kunne framstille seg til eksamen. Vurderingsformer Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og høgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus". Studentene har plikt til å sette seg inn i disse reglene. I studiet benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsformene framgår av planen for de enkelte emnene i studiet. En forutsetning for å kunne gå opp til eksamen er at studentene har levert og fått godkjent arbeidskrav. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes kun hele bokstavkarakterer. Eksamen skal normalt besvares på norsk. Det vises i denne sammenheng til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, Det benyttes intern og ekstern sensor på alle eksamener. 5

6 Studiets emner og pensum Vitenskapsteori The Theory of Science 10 studiepoeng Emnet omfatter kunnskap om hovedretninger innen vitenskapelig tenkning og grunnlagstenkning for teoretisk og praktisk innsikt. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har tilegnet seg kunnskap om følende temaer/områder: hvordan kan vi vite det vi vet om paradigmer hvordan ulike vitenskapelige retninger kan bidra til å øke terapeutens selvforståelse i møte med klienten forforståelsens betydning i møte med klienten hvordan makt i terapirommet skapes og opprettholdes taus kunnskap og refleksjon i praksis fenomenets essens med vekt på klientens opplevelse av sin virkelighet og sin verden Ferdigheter Studenten: kan reflektere over maktaspektet i terapirommet kan reflektere over hvordan språket påvirker maktrelasjon i terapikontekst kan bidra til humane praksiser i terapikonteksten har opparbeidet seg ferdighet i litteratursøk og vurdering av ulike pensumbidrag og annen litteratur som relevant for en problemstilling har opparbeidet seg ferdigheter i drøfting Generell kompetanse Studenten har: kompetanse på og bevissthet om de ulike vitenskapelige perspektivene, og hvordan disse virker inn på terapeutens forståelse av problemer/vansker hos barn og unge kompetanse på å gjenkjenne mekanismer som skaper makt i terapikontekst og forforståelsens betydning i møte med den enkelte klient og hans/hennes liv. kompetanse på etiske overveielser ved valg av forståelsesmåter Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger og studentens egen muntlig deltakelse og refleksjon. Arbeidskrav Studentene vil i løpet av første semesteret få oppgitt et tema som de må besvare i form av en skriftlig oppgave på ca 6-8 sider. Dette arbeidskravet vil studenten få tilbakemelding på fra faglæreren. Arbeidskravet kan omarbeides i tråd med tilbakemeldinger fra faglæreren. Det må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering I slutten av første semester arrangeres det 5 dagers skriftlig hjemmeeksamen med omfang på ca 8 sider. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær eksamen. 6

7 Pensum Vitenskapsteori: (med forbehold om mindre endringer) (ca 850 s) Generelt: Magdalena Thomassen (2006) Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Gyldendal Akademisk s (190 s) Hermeneutikk og Fenomenologi *Gadamer H.G. (1999), Forståelsens historitet som den hermeneutiske problem. I J. Guhldal i M. Møller (red). Hermeneutikk en antologi om forståelse. København: Dansk Gyldendal (50 sider) *Hellesnes J (1988) Hermeneutikk og kultur. Det norske samlaget, Oslo s23-34 og (50 sider) Martinsen K (2005) Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Gyldendal (160 s) Strukturalisme/poststrukturalisme *Bourdieu P og Waquant L.J.D (1995) Den kristiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse Oslo: Det Norske samlaget, s (45 sider) *Brammer M (2013) Diskursterapi og depression, Fokus på familien , Universitetsforlaget (18 s) Foucault M (1999), Diskursens orden. Oslo: Spartacus (med etterord av Espen Schaaning) (60 sider) * *Prieur A (2006) En teori om praksis. I Pierre Bourdieu. En introduktion. Red Annick Prieur og Carsten Sestoft. København: Hans Reitzel Forlag (46 sider) *Solli, S. (1998). Bourdieu og konstruksjonen av forskningsobjektet i Elisabeth Lorang Fürst/ Øystein Nilsen: Modernitet. Refleksjoner og idebrytninger. s (18 s) Cappelen akademisk forlag, Taus kunnskap *Polanyi M (2001), Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo. Spartakus, kap 1 (22s) *Schön D (1987) Educating the reflective practioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap 1, 2 (38 sider) Andre temaer Buber M (1990) Det mellanmänskliga. Dualis Förlag (60s) *Ekeland, Tor-Johan (1999). Evidensbasert behandling: Kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening s (11s) stensil *Kuhn T.S. (2002) Innledning i Vitenskapelige revolusjoners struktur. Oslo: Spartacus, (7sider) *Skjervheim H (1996) Deltakar og tilskodar. I Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug (16 sider) *Tranøy K.E. (1986) Vitenskapen samfunnsmakt og struktur, Universitetsforlaget kapittel 9 (s ) *skal kopieres til kompendiet 7

8 Familie og nettverk Family and network 15 studiepoeng Sentrale tema i emnet er teorier, metoder og forståelsesformer innen systemteori, samt nettverksbaserte metoder innen familie og nettverkstenkning. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har tilegnet seg kunnskap om: teorier, metoder og forståelsesformer innen systemteori enkelte retninger innen familieterapeutisk tradisjon reflekterende team/reflekterende prosesser nettverkstenkning og nettverksbaserte metoder betydningen av foreldreinvolvering/samarbeid i behandling av barn og unge former for foreldreinvolvering med spesielt vekt på kontekstens betydning Ferdigheter Studenten kan: bruke refleksjon/reflekterende prosesser som en terapeutisk arbeidsform bruke ulike familieterapeutiske teknikker/intervensjoner i møte med barn og unge i ulike kontekster organisere nettverksmøter med vekt på brukerinvolvering opparbeide seg ferdighet i litteratursøk og vurdering av ulike pensumbidrag og annen litteratur som relevant for en problemstilling, opparbeiding av ferdigheter i drøfting Generell kompetanse Studenten har: kompetanse på familie- og nettverksrettet arbeid kompetanse til å anvende enkelte retninger innen den familieterapeutiske tradisjonen med særlig vekt på samarbeidende praksiser. Kompetansen er knyttet til det å arbeide med familie og nettverk enten "hjemme hos", eller innenfor institusjonens rammer. kompetanse på etiske overveielser ved valg av arbeidskontekst og behandlingstilnærming Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og studentens egen muntlig deltakelse og refleksjon. Arbeidskrav Studentene vil i løpet det andre semesteret levere inn en skriftlig oppgave på ca 8 sider. Temaet skal være knyttet til egen kliniske praksis med fokus på familie/nettverksarbeid og metodikk knyttet til denne. Dette arbeidskravet vil studenten få tilbakemelding på fra studieledelsen ved R-BUP. Arbeidskravet kan omarbeides i tråd med tilbakemeldinger fra studieledelsen. Arbeidskravet må være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering I andre semester arrangeres det en 5 dagers skriftlig hjemmeeksamen med omfang på ca 8 10 sider. Det benyttes to interne sensorer og en ekstern sensor til vurderingen av oppgavene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen har samme utforming som ordinær eksamen. 8

9 Pensum Familie og nettverk (med forbehold om mindre endringer) (ca 1200 s) Anderson, H (2003). Samtale, sprog og terapi (s ) Hans Reitzels Forlag (92s.) Eliassen H og Seikkula J (2006) Reflekterende prosesser i praksis, (s ) Oslo Universitetsforlaget (160 sider) Hårtveit og Jensen (2004). Familien pluss en Alle kap. unntatt kap. 7 (180s.) Tano Haavind og Øvreeide (red.) (2007). Barn og unge i psykoterapi terapeutiske fremgangsmåter og forandring Bind II Introduksjon + kap 2, 3, 4, Gyldendal Akademisk (100s) Johnsen A og Torsteinsson V (2013) Lærerbok i familieterapi, Universitetsforlaget (190 s) Lundby, G (1998). Historier og terapi s Tano Aschehoug (100s.) Lundby, G (red) (2009) Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis, Pax forlag (260 s) Seikkula J og Arnkil T E (2013) Åpen dialog i relasjonell praksis, Gyldendal akademisk (200 s) 9

10 Miljøterapi og ambulant arbeid Milieu therapy and Home/network based treatment 35 studiepoeng Sentrale tema i emnet er barn og unges problemer, deres mestring av problemer og kunnskap om tilstandsbilder, risiko- og beskyttelsesfaktorer. En kommer inn på ulike psykoterapeutiske teorier, metoder og forståelsesformer. Terapeutens rolle og terapeutiske og relasjonelle ferdigheter omhandles. Og en kommer inn på miljøterapeutisk og ambulant arbeid som systematisk virksomhet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har tilegnet seg kunnskap om: barn og unges problemer, ressurser og mestring av problemene grunnleggende verdier og etiske prinsipper ulike psykoterapeutiske teorier, metoder og forståelsesformer kunnskap om tilstandsbilder, risiko- og beskyttelsesfaktorer terapeutens rolle terapeutiske og relasjonelle ferdigheter miljøterapeutisk og ambulant arbeid som systematisk virksomhet Ferdigheter Studenten kan: reflektere over ulike måter å forstå barnets/den unges vansker på vurdere en riktig terapeutisk tilnærming for den spesifikke vansken hos den unge reflektere over sin rolle som terapeut i lys av det profesjonelle og personlige aspektet være bevisst bruken av det personlige aspektet ved seg selv som terapeut i møte med barn/unge og deres familier anvende kommunikasjon som et virkemiddel definere og analysere det spesifikke ved ambulant/miljøterapeutisk arbeid opparbeide seg ferdighet i litteratursøk og vurdering av ulike pensumbidrag og annen litteratur som relevant for en problemstilling, opparbeiding av ferdigheter i drøfting Generell kompetanse Studenten har: kompetanse på å forstå ulike sider ved barnets/den unges vansker og få innblikk i enkelte metoder som retter seg mot behandling av spesifikke vansker kompetanse på egen terapeutrolle, og på kommunikasjon som bidrar til anerkjennelse, deltakelse, samarbeid og brukermedvirkning. Kompetanse på etiske overveielser ved valg av forståelsesmåter og behandlingstilnærming Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og studentens egen muntlig deltakelse og refleksjon. Arbeidskrav Studentene vil i løpet det tredje semesteret presentere muntlig arbeidet med sin egen fordypningsoppgave (se Vurdering nedenfor) med fokus på tema, problemstilling og de valgte teoretiske perspektiv som anvendes for å belyse det utvalgte temaet. Dette arbeidet skal presenteres for studentgruppa og studieledelsen. Studenten vil få tilbakemelding på dette arbeidet fra både medstudenter og studieledelsen. Denne presentasjonen må være godkjent av studieledelsen for at studenten kan gå opp til eksamen/levere inn fordypningsoppgaven. Ved ikke godkjent arbeidskrav gis det anledning til å levere en ny prosjektskisse. Vurdering 10

11 I tredje semester starter studentene arbeidet med en individuell fordypningsoppgave med innlevering medio fjerde semester. Den skal ta utgangspunkt i en relevant miljøterapeutisk eller ambulant problemstilling. Oppgavens skisse og foreløpig problemstilling skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være på ca 20 sider. Det benyttes egen mal utarbeidet av tidligere Avdeling for samfunnsfag, i forbindelse med bruk av kilder, bruk av siteringsmetode, marger og litteraturliste. I tillegg til dette har studiet utarbeidet eget mal for skriving av fordypningsoppgaver, noe som deles ut til studentene i forkant av arbeidet med oppgaven. Det gis inntil tre timers veiledning på fordypningsoppgaven. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsen. Ved Ikke bestått kan en student levere en bearbeidet versjon en gang på den påfølgende ny/utsatt eksamen. Fordypningsoppgaven teller 40 % av samlet karakter. Fordypningsoppgaven må være bestått for at studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen. Oppgaven skal forsvares gjennom en muntlig høring der studenten også vil bli eksaminert i pensum tilknyttet dette emnet. Det benyttes to interne sensorer og en ekstern sensor til sensurering av muntlig høring. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ved Ikke bestått kan en student gå opp til muntlig en gang på den påfølgende ny/utsatt eksamen. Muntlig eksamen utgjør 60 % av samlet karakter for emnet. Pensum Miljøterapeutisk og ambulant arbeid (med forbehold om mindre endringer) (ca 2600 sider) *Antonovsky, A (2006). Helbredets mysterium s Hans Reitzels Forlag (31s.) Bateman og Fonagy (2007). Mentaliseringsbasert terapi av borderline forstyrrelser Forord v/ Finn Skårderud + kap 1 Arneberg Forlag (54s.) Bengtson m.fl. (2004). Ungdom bak volden kap. 3, 4, 6, 7 Universitetsforlaget (58s.) *Borg M & Karlsson B (2010) Å arbeide i menneskers hjem dilemmaer i humanistiske praksiser i psykisk helsearbeid, Tidsskrift for Sykepleieforskning 2&3:47-53 (6s) Borge, A I.H. (red) (2007). Resiliens i praksis teori og empiri i et norsk perspektiv kap. 1, 3, 7, 8, 9, 10. Gyldendal Akademisk (67s.) Eide K, Quereshi N.A, Rugkåsa M, Vike H (2011) Over profesjonelle barrierer, Gyldendal Akademisk (ny) (230 s) Hertz S (2011) Barne- og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter, Gyldendal Akademisk (ca 300 s) *Hill C.E., & Knox S., (2002) Self-Diclosure, In Norcross J. Ed, Psychotherapy Relations that Work. Oxford University Press, Inc (20 s) Haavind og Øvreeide (red.) (2007). Barn og unge i psykoterapi samspill og forståelse Bind I kap 1, 3, 4, 6 Gyldendal Akademisk (130s) Jansen A (2013) Narrative kraftfelt, Universitetsforlaget (150 s) Jensen P (2007) The Narratives which connect, Diakonhjemets Høgskole s1-50 og (ca 100 s) Johnsen, Sundet, Torsteinsson (2000). Samspill og selvopplevelse kap. 1, 7, 10, 11. Tano Aschehoug (65s.) Karlson B og Borg M (2013) Psykisk helsearbeid, Gyldendal akademisk kap 6, 7 og 8, (70 s) 11

12 *Kornerup, H (red.) (2000). En artikkelsamling om anvendt miljøterapi Mørkegaard og Voetmann: Sterns selvpsykologi i miljøterapeutisk praksis (49s.) (s ) *Landmark, B og Olkowska A (2009). Hva gjør miljøterapi til terapi? (s 50 59), (2009), Fontene nr 09/09 Larsen, E (2004). Miljøterapi med barn og unge Organisasjonen som terapeut, Universitetsforlaget (155s.) Møller, R (2003). Den gode hjelper i profil og prosess: Om dyktige miljøterapeuters kjennetegn og faglige utvikling Hovedfagsoppgave Høgskolen i Oslo, tidl. avd. ØKS nå avd. SAM (100s) *Nygren, P og Fauske, H(2003) Ideologisk beredskap om etikk og verdier i helse- og sosialfag kap 3 Gyldendal Akademisk (25s.) *Olkowska A (2013) Fortsettelsen av jakten etter X files Fokus på Familien , Universitetsforlaget , (8 s) *Riedl, T (2004). Markedstilpasning i skjæringspunktet mellom barnevernloven og psykisk helsevernloven (11s.) Ruud A.K. (2011) Hvorfor spurte ingen meg? Gyldendal Akademisk (230 s) Røkenes og Hanssen (2006). Bære eller briste kap 1-5 Fagbokforlaget (140 s.) Rønnestad og von der Lippe (2011). Det kliniske intervjuet Bind II kap. Kap 3, 5, 8, 9, 10 Gyldendal Akademisk (127 s) Salole L (2013) Krysskulturelle barn og unge, Gyldendal akademisk (270 s) Skårderud F og Somerfeldt B (2013) Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling, Gyldendal akademisk (268 s) *Schibbye, Anne-Lise L. (1997). Å bli kjent med deg selv og den andre Fra boka Psykiatri i endring, Andersen og Karlsen (red.) ad. Notam Gyldendal s (18s.) *Schibbye, Anne-Lise L. (2009). Anerkjennelse Fra boka Relasjoner, Universitetsforlaget (37s.) *Stangeland T (2009) Relasjonelle dilemmaer i akutt ambulant arbeid, Tidskrift for Norsk psykologforening, nr 10 s (4s) *Svantorp T (2011) Når noen ikke snakker Fokus på familien Årgang 39 nr 2: (12s) Ulvestad, A. K. m.fl. (red.) (2007) Klienten Den glemte terapeut; brukerstyring i psykisk helsearbeid Kap 3, 6, 7, 12, 17, 18 Gyldendal Akademisk (100s.) *Vatne S (2008) Korrigere og anerkjenne en miljøterapeutisk utfordring i psykisk helsearbeid, Impuls Tidsskrift for psykologi , 62.årgang s (8s) *Vetlesen, A. J. (2010) Empati under press, Sykepleieren 98(03):60-68 *skal kopieres til kompendiet 12