Forsøksringane i Gudbrandsdalen

Transkript

1 Forsøksringane i Gudbrandsdalen Medlemsskriv nr 1 - februar Årgang 10 Innhald Landbruksrådgivingen i en brytningstid... s 1 Innkalling til årsmøte Øko-Gudbrand, Lesja og Dovre, Midt-Gudbrandsdal og Ottadalen forsøksringar... s 3 Sakliste årsmøta... s 3 Innkalling til stiftingsmøte for Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen... s 4 Vedtekter for NLR Gudbrandsdalen... s 5 Budsjett 2010, NLR Gudbrandsdalen... s 8 Innstilling frå valnemnd, NLR Gudbrandsdalen... s 10 Forslag til instruks for valnemnd, NLR Gudbrandsdalen... s 10 Potet... s 11 Pris på grovfôr... s 12 Sil-All eller syremidler til rundball?... s 14 Beitekurs... s 16 Verdiprøving i bygg... s 18 Landbruksrådgivningen i en brytningstid! Frem til i dag har landbruksrådgivningen i Gudbrandsdalen vært organisert i fire selvstendige forsøksringer. I sin tid var dette en riktig organisering for å skape nærhet mellom medlemmene og ringene. Videre sørget denne organiseringen for at forsøksfeltene og arbeidet rundt disse var godt tilpasset lokale forhold. Gudbrandsdalsjordbruket har i realiteten gjennomgått en rivende utvikling de senere årene. Det er blitt færre, men større driftsenheter. Gårdene i aktiv drift er blitt mer spesialiserte og beslutningene som bøndene løpende må ta i egenskap å være driftsledere, får større økonomiske og driftsmessige konsekvenser. I denne situasjonen har det vært svært viktig å kunne støtte opp om bøndene med en mer omfattende og profesjonell landbruksrådgivning. Samtidig er det helt essensielt at nærheten til ringen/ rådgivningsapparatet beholdes. Styrene i dagens fire separate forsøksringer i Gudbrandsdalen har derfor foreslått å samle kompetansen i en landbruksrådgivningsenhet. Dette gir oss mulighet for en kraftigere rådgivning bedre tilpasset dagens krav fra bøndene. Vi ønsker å beholde dagens lokaliseringsstruktur slik at bøndene fremdeles kan ha nærhet til rådgivningsapparatet. Lykke til som eiere og brukere av Norsk Landbruksrådgivning Gudbrandsdalen! For interimstyret Dag Høiholt-Vågsnes

2 Fakta om Norsk Landbruks-rådgiving Gudbrandsdalen Arbeidsgruppa som har arbeidd med organisasjonsprosessen, har bestått av: - Johan Brandstad (leiar), styreleiar i Midt-Gudbrandsdal Forsøksring - Anders Norderhus, styreleiar i Lesja og Dovre Forsøksring - Amund Teigen, styreleiar i Ottadalen Forsøksring - Dag Høiholt-Vågsnes, styreleiar i Øko-Gudbrand Forsøksring - Eivind Bergseth, tilsettrepresentant frå Midt-Gudbrandsdal Forsøksring - Rønnaug Mona (sekretær), Øko-Gudbrand Kontingent Det skal vere lik kontingent i heile området. Ringane har hatt ulike kontingentsatsar, og felles kontingentsystem vil naturleg nok føre til endringar for enkeltmedlemmar. Det er derimot lite endring i gjennomsnittskontingenten. Målsettinga er likevel at medlemmane våre skal tene inn att medlemskontingenten som følgje av god rådgiving! Forslag til kontingent: 650 kr i grunnkontingent + 3 kr/daa i arealdel. Tak på kr. Tenester som inngår i kontingenten Medlemmane har rett til minimum ei rådgjeving med synfaring/gardsbesøk etter førespurnad. Telefonrådgjeving. Rådgjeving når medlemmane kjem innom kontoret med spørsmål. E-postmelding kvar 14. dag i vekstsesongen på grovfôr, korn og potet. Medlemsskriv og forsøksmelding. Fagbladet Økologisk Landbruk til medlemmar som driv godkjent økologisk drift. Jordprøver kvart 7. år (analysekostnadane må brukar betale sjølv). Gjødslingsplan for nye medlemmar innan eitt år etter innmelding. Grupperådgjeving for medlemmar t.d. markdagar, markvandringar og mindre enkeltståande fagmøte. Tenester som skal fakturerast Gjødslingsplan, 200 kr pr plan + 25 kr pr skifte. Tak på kr. Jordprøver ut over kvart 7. år, grunnpris + pris pr prøve. Rådgivingsområde Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen ønskjer å utvikle rådgivingstilbodet etter etterspurnad. Det er derfor viktig at medlemmane engsjerer seg og nyttar oss. Pr i dag kan vi tilby rådgiving på følgjande område: Konvensjonell og økologisk planteproduksjon Økonomi, økonomianalysar, investeringar, driftsbudsjett, grovfôrkostnader (timepris) Kulturlandskap/Miljøplan/KSL (450 kr) Administrere BSF-kurs Autorisasjonskurs (kursavgift) Funksjonstesting av åkersprøyter (1700 kr) Grøfteplanlegging (timepris) Fakta Etter ei eventuell samanslutning vil Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen ha: - Omlag 1200 medlemmar. - 9 tilsette i til saman nærmare 7 årsverk. - 3 kontorstader (Lom, Dombås og Vinstra). - 3,5 millionar i eigenkapital. Ottadalen Forsøksring 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: ottadalen@lr.no Dagleg leiar: Jan-Erik Mæhlum, mobil: Assistent: Sigurd Eggen, mobil: sigurd.eggen@lr.no Økonomi: Gudbrand Hyrve, mobil: gudbrand.hyrve@lr.no Øko-Gudbrand 2686 Lom Telefon: , faks: E-post: okogudbrand@lr.no Dagleg leiar: Rønnaug Mona, mobil ronnaug.mona@lr.no Ringleiar: Hege Sundet (perm.) mobil hege.sundet@lr.no Midt-Gudbrandsdal Forsøksring Landbrukssenteret, Strandgata 54, 2640 Vinstra Telefon: , faks: E-post: midt.gudbrandsdal@lr.no Dagleg leiar: Bjørn Lilleeng, mobil: Ringleiarar: Oddvar Eriksen, mobil: oddvar.eriksen@lr.no Eivind Bergseth, mobil: eivind.bergseth@lr.no Assistent: Ingebjørg Ekre mobil: ingebjorg.ekre@lr.no Lesja og Dovre Forsøksring Joramo Utmarkssenter, 2660 Dombås Telefon: , faks: E-post: lesja.dovre@lr.no Ringleiar: Leif Martin Svisdal, mobil: Redaktør/layout: Rønnaug Mona, Øko-Gudbrand, tlf Heimeside 2

3 Innkalling til årsmøter i Midt-Gudbrandsdal, Ottadalen, Lesja og Dovre og Øko-Gudbrand forsøksringar Styra i Øko-Gudbrand, Midt-Gudbrandsdal, Ottadalen og Lesja og Dovre Forsøksringar kallar saman til årsmøte og fremmar samstundes forslag om oppløysing av eksisterande forsøksringar og samanslutning til Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. Første vedtak om samanslutning vart gjort i ekstraordinære årsmøte i november Vedtaket om samanslutning kan først vere gyldig etter vedtak på ordinære årsmøte mars Møtedatoar og tidspunkt Forsøksring Dato Stad Klokkeslett Øko-Gudbrand 12. mars 2010 Fossberg Hotell, Lom Kl Lesja og Dovre 15. mars 2010 Joramo Utmarkssenter, Dombås Kl Midt-Gudbrandsdal 15. mars 2010 Landbrukssenteret Vinstra Kl Ottadalen 17. mars 2010 Fossberg Hotell, Lom Kl Fullstendige sakspapir med årsmelding og rekneskap for 2009, budsjett og arbeidsplan for 2010, blir lagt fram på årsmøtet. Dei som ønskjer det, kan få tilsendt sakspapir på e-post eller pr brev ved å kontakte lokal ring. Årsmeldingane for ringane blir lagt ut på Årsmelding med revidert rekneskap blir sendt ut i papirutgåve til alle medlemmer i Lesja og Dovre Forsøksring.. Sakliste på årsmøta til forsøksringane Sak 1 Opning av årsmøtet v/styreleiar - Godkjenning av dagsorden - Val av møteleiar - Val av referent - Val av tellekorps - Val av to til å skrive under protokollen Sak 2 Orientering om arbeidet med organisasjonsendringa v/styreleiar Sak 3 Handsame forslag om oppløysing av forsøksringen og samanslutning til Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Forslag til vedtak: Årsmøtet i... Forsøksring vedtek samanslutning mellom Lesja og Dovre Forsøksring, Ottadalen Forsøksring, Midt-Gudbrandsdal Forsøksring og Øko-Gudbrand Forsøksring frå og med 1. januar Den nye organisasjonen blir Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. Samanslutninga gjennomførast i samsvar med dei framlagte dokument. Som følgje av vedtak om samanslutning, vedtakast... Forsøksring oppløyst, samtidig som alle eigedelar, rettigheitar og forpliktingar overførast den nye organisasjonen Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen.... Forsøksring fusjonerar med dei ringane som vedtek samanslutting. Sak 4. Årsmelding 2009 Sak 5. Rekneskap 2009 Sak 6. Fastsetting av kontingent, går ut ved vedtak om oppløysing. Sak 7. Budsjett 2010, går ut ved vedtak om oppløysing. Sak 8. Arbeidsplan for 2010 Sak 9. Fastsetting av godtgjersle til styret, går ut ved vedtak om oppløysing. Sak 10. Val ved valnemnda, går ut ved vedtak om oppløysing. Sak 11. Framsette forslag. Desse må være styret i hende etter lokale vedtekter.

4 Innkalling til stiftingsmøte for Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Norlandia Otta Hotell torsdag 18. mars kl Sakliste 1. Opning av stiftingsmøtet Godkjenning av innkalling og dagsorden. Val av møteleiar. Val av referent. Val av to til å skrive under protokollen. 2. Innleiingsforedrag ved Johan Brandstad, leiar i interimstyret. Rådgivinga framover, innleiing til diskusjon ved Anders Norderhus, interimstyremedlem. 3. Etablering av Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. 4. Vedtekter 5. Kontingentsatsar for 2010 og 2011 Forslag til kontingentsatsar for 2010: 650 kr i grunnkontingent + 3 kr/daa i arealdel. Tak på kr. Kontingent 2011: Styret ber om fullmakt til å fastsette kontingenten for Møtegodtgjersle og leiarhonorar, etter forslag frå valnemnda 7. Budsjett Val etter forslag frå valnemnda 2 styremedlemmar for 2 år 2 styremedlemmar for 1 år Styreleiar blant styremedlemmane for 1 år. 3 varamedlemmar til styret for eitt år. Varamedlemmane skal veljast i nummerrekkefølgje. 3 medlemmar i valnemnda, 1 for tre år, 1 for to år og 1 for eitt år. Den som blir valt for eitt år, skal vere leiar. 1 varamedlem til valnemnda for eitt år. Revisor (forslag frå Interimstyret) 9. Instruks for valnemnd

5 Sak 4. Vedtekter for Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen 1 Formål Formålet Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen (heretter NLR Gudbrandsdalen) er å utvikle kunnskap innan økologisk og konvensjonelt landbruk og landbrukstilknytte næringar gjennom forsøk, rådgiving og anna arbeid å drive opplysnings- og rådgjevingsarbeid til beste for medlemmane å fremje eit miljø- og ressursvennleg landbruk der produksjonen er mest mogleg basert på lokale ressursar, og der det er viktig å stimulere til samspel mellom jord, mikroorganismar, planter, dyr og menneske å vere framtidsretta og leiande innan landbruksrådgjeving i vårt område NLR Gudbrandsdalen har kontoradresse 2686 Lom. 2 Medlemskap a) NLR Gudbrandsdalen er ein organisasjon med vekslande medlemstal. Medlemmane pliktar å betale kontingenten som blir fastsett for det enkelte år. Utover dette kan medlemmane ikkje gjerast ansvarlege for dei økonomiske forpliktingane til forsøksringen. b) Alle som driv næring i samsvar med formålet til NLR Gudbrandsdalen, kan bli medlemmar. Dette gjeld både enkeltmannsføretak og selskap. Selskap som ønskjer å vere medlemmar i NLR Gudbrandsdalen, pliktar å melde inn kvar av deltakarane/ aksjeeigarane som sjølvstendige medlemmar så lenge dette påverkar det offentlege tilskotet som ringen mottek. Medlemmar blir tekne opp ved innmelding til styret for ringen. Ved innmelding gjev medlemmen skriftleg erklæring om at han/ho er innforstått med dei rettane og pliktene som følgjer med medlemskapet. c) Medlemskapet er løpande og følgjer kalenderåret. d) Alle som ønskjer å støtte NLR Gudbrandsdalen økonomisk, kan vere støttemedlemmar. Støttemedlemmar kan vere kommunar, institusjonar, føretak, privatpersonar (som ikkje driv landbruk) mfl. Støttemedlemmar kan møte med ein representant på medlemsmøta i NLR Gudbrandsdalen. Støttemedlemmar har talerett, men ikkje stemmerett, og dei kan ikkje påleggjast verv i NLR Gudbrandsdalen. e) Styret kan stryke medlemmar som ikkje følgjer vedtektene. Styret skal sende skriftleg melding til medlemmen om avgjerda tre månader før ho trer i kraft. Medlemmen har høve til å anke avgjerda inn for årsmøtet. 3 Rettane og pliktene til medlemmane a) Medlemmane har rett til å få råd og rettleiing i samsvar med kompetansen til dei tilsette. Råd og rettleiing som medlemmar får frå NLR Gudbrandsdalen, kan ikkje seljast vidare utan avtale med NLR Gudbrandsdalen. b) Medlemmane kan fremje ønske til NLR Gudbrandsdalen om forsøk og andre aktivitetar på eige bruk. c) Medlemmane pliktar å betale kontingenten innan fastsett tid. 4 Arbeidsmåte og organisering a) Arbeidet i NLR Gudbrandsdalen blir utført av tilsette, tilfeldig leigd hjelp eller på annan måte. Dei tilsette i NLR Gudbrandsdalen skal rekrutterast og utviklast slik at dei til saman har nødvendig kompetanse på ulike fagfelt. Minst eitt årsverk skal vere knytt til arbeidet med økologisk landbruk. Minst ein tilsett skal ha økologisk landbruk som sitt hovudfagfelt. b) NLR Gudbrandsdalen skal oppretthalde ein desentralisert kontorstruktur og leggje vekt på fagleg styrking av alle tilsette. Eitt kontor skal ha det faglege hovudansvaret for økologisk landbruk. Det skal vere eit kontor i kvar av dei tre regionane som vart dekte av dei gamle ringane, slik det var c) Styret kan opprette fagråd som skal vere rådgjevande for den faglege aktiviteten i NLR Gudbrandsdalen. Styret avgjer

6 samansettinga av og utarbeider arbeidsinstruks for fagråda. Det skal vere eit fagråd for økologisk landbruk som består av tre medlemmar med godkjend økologisk drift og ein tilsett med hovudarbeidsområde innan økologisk landbruk. d) Til støtte for styret og dagleg leiar skal det haldast minst eitt samrådingsmøte i året for alle tilsette. e) For å oppfylle formålet og sikre ei forsvarleg ressursutnytting skal NLR Gudbrandsdalen til kvar tid ha eit godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartnarar. f) NLR Gudbrandsdalen legg vekt på å skape eit godt og utviklande fag- og arbeidsmiljø for dei tilsette. 5 Finansiering a) NLR Gudbrandsdalen blir finansiert ved medlemskontingent, offentlege og private støtteordningar og sal av dei tenestene og produkta som ringen tilbyr. b) Årsmøtet avgjer kvart år medlemskontingenten. Styret fastset rutinar for innkrevjing av dei ulike formene for kontingent. Styret fastset i samråd med dagleg leiar prisen på dei tenestene som ringen tilbyr. 6 Styret a) NLR Gudbrandsdalen blir leia av eit styre på 5. Fire av styremedlemmane blir valde av årsmøtet blant medlemmane, og ein blir vald av og blant dei tilsette. Styremedlemmane blir valde for to år og leiar for eitt år. Utanom leiaren, som blir vald på årsmøtet, konstituerer styret seg sjølv. b) Styret skal vere representert med økologisk og konvensjonell drift, og begge kjønn. c) Dagleg leiar har møteplikt på styremøta. Dagleg leiar har òg rett og plikt til å uttale seg om dei spørsmåla som blir handsama. d) Styremøta blir haldne så ofte som styret finn det naudsynt. Styret kan avgjere saker når minst 3 av styremedlemmane er til stades. Sakene blir avgjorde med absolutt fleirtal. Ved likt stemmetal har styreleiaren dobbeltstemme. Det skal førast møteprotokoll. 7 Oppgåver og plikter til styret a) Styret tilset, avtaler løn for dei tilsette. Styret utarbeider instruks for dagleg leiar. Dagleg leiar og andre tilsette får løn etter dei løns- og fellesavtalene som gjeld. Styret er den næraste overordna for dagleg leiar. Dagleg leiar er den nærmaste overordna for dei andre tilsette. b) Styret leiar verksemda i NLR Gudbrandsdalen i samråd med dagleg leiar. c) Styret skal kalle inn til medlemsmøte med 14 dagars varsel. d) Styret skal kvart år leggje fram for årsmøtet melding om verksemda og revidert rekneskap for siste driftsår, i tillegg til budsjett og arbeidsplan for inneverande år. e) Styret skal innkalle til ordinært årsmøte i tråd med 9. f) Styret i NLR Gudbrandsdalen har rett til å avgjere kven som skal få sjå medlemslistene. Opplysningar som gjeld einskildmedlemmar, skal ikkje frigjevast av NLR Gudbrandsdalen utan løyve frå medlemmen. 8 Medlemsmøte Medlemsmøte kan arrangerast når styret finn det naudsynt, eller når minst 1/3 av medlemmane krev det. Slike møte kan handsame berre dei sakene som er nemnde i innkallinga. Medlemsmøta bør leiast av styreleiaren i NLR Gudbrandsdalen. 9 Årsmøte a) Årsmøtet er det høgste organet i NLR Gudbrandsdalen. Årsmøtet skal haldast innan utgangen av mars kvart år. Styret skal innkalle til årsmøte minst 14 dagar før årsmøtet skal haldast. Forslaget frå valnemnda skal leggjast ved saklista. b) Årsmøtet skal handsame følgjande saker: 1 Velje møteleiar, referent og to personar til å underskrive protokollen. 2 Innkalling og dagsorden. 3 Årsmelding. 4 Rekneskap. 5 Fastsette neste års kontingent. 6 Fastsette honorar til styret etter forslag frå valnemnda. 7 Budsjett og arbeidsplan.

7 8 Eventuelle forslag om vedtektsendringar. 9 Val a) Val av styremedlemmar for to år. b) Val av styreleiar blant styremedlemmane for eitt år. c) Val av tre varamedlemmar til styret for eitt år. Varamedlemmane skal veljast i nummerrekkjefølgje. d) Val av revisor for eitt år. e) Val av medlem i valnemnda for tre åt. Valnemnda består av 3 representantar, valde blant eigarane. Funksjonstida er tre år. Medlemmen med lengst funksjonstid fungerar som leiar av valnemnda. f) Val av ein varemedlem til valnemnda for eitt år. 10 Instruks for valnemnd. 11 Innkomne saker som medlemmane ønskjer handsama på årsmøtet. Saker som medlemmane ønskjer handsama på årsmøtet, må styret ha motteke seinast c) Kvart medlemsbruk har to stemmer. d) Når ikkje anna er avgjort, gjer årsmøtet vedtaka sine med absolutt fleirtal. Ved likt stemmetal har leiaren dobbeltstemme. Val av leiar og styremedlemmar skal skje skriftleg. Ved likt stemmetal i skriftlege val skal valet avgjerast med loddtrekking. Andre avstemmingar skal vere skriftlege når ein med stemmerett krev det. e) Styret kan innkalle til ekstraordinært årsmøte når eit fleirtal av medlemmane krev det, eller når eit fleirtal i styret krev det. 10 Tvistar Alle tvistar mellom NLR Gudbrandsdalen og medlemmar som ikkje blir løyst på minneleg vis, avgjerast ved valdgift etter gjeldande lov om valdgift. 11 Vedtektsendring Forslag om endringar i vedtektene må vere sendt til styret innan 31. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krev at minst 2/3 av dei frammøtte støttar det. 12 Samanslutning a) Forslag til avgjer om samanslutning fremmast av styret. Saka blir teken opp på første årsmøte og må gjerast kjend i innkallinga. Gyldig vedtak om samanslutning krev at minst 2/3 av dei frammøtte støttar det. Dersom det ikkje er tilstrekkeleg fleirtal, ser ein avgjerda om samanslutning som avvist. b) Årsmøtet avgjer i tilfelle samanslutning korleis midlane til NLR Gudbrandsdalen skal nyttast. 13 Oppløysing a) Forslag til oppløysing kan fremmast av styret. Vedtak om oppløysing kan berre gjerast av årsmøtet og krev minst 3/4 fleirtal av dei gitte stemmer i to påfølgjande årsmøte. b) Det siste årsmøtet som vedtek oppløysing, skal også velje eit avviklingsstyre. Etter at alle økonomiske forpliktingar er dekka, skal eventuell resterande formue etter avgjerd av årsmøtet, bli ståande i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av same art og liknande formål blir danna, og midla overførast denne. Årsmøtet fattar vedtak om korleis organisasjonens middel skal nyttast viss ny organisasjon ikkje er danna innan fem år. Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskot til, skal diskuterast med Norsk Landbruksrådgiving. c) Oppløysing skal meldast Norsk Landbruksrådgiving. E-postmelding i vekstsesongen I 2010 vil vi sende ut e-postmeldingar innanfor fagområda grovfôr, korn og potet. Dersom du ønskjer å motta slike meldingar, men er usikker på om vi har e-postadressa di; send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til gudbrand.hyrve@lr.no. Mobilnummer Vi brukar mykje sms for å varsle om arrangement mm. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobilnummer til Gudbrand Hyrve på mobil

8 Sak 7. Budsjett NLR Gudbrandsdalen for 2010 Konto DRIFTSINNTEKTER Budsjett Salsinntekt varer/tjenester Annonser medlemsblad Andre driftsinntekter Rådgivningsmateriell / Økologisk Landbru Kursavgifter Salgsinntekter varer/tjenester Rammetilskudd Særtilskudd økonomirådgjeving Kurstilskudd Kommunale tilskudd + fjellstyrene Prosjekt tilskot Offentlig tilskudd Medlemskontingent Støttekontingent Gjødselplanlegging Kulturlandskapsplaner / miljøplan KSL-gjennomgang Økonomirådgivning Provisjonsinntekter Feltgodtgjersle BSF-administrasjon BSF - rekneskapsføring Andre driftsinntekter Ansatte sin del av pensjonsforsikring Refusjon av driftsutgifter Refundert reiser utan mva Refundert Økologisk Landbruk Andre inntekter Kapitalinntekter Sum driftsinntekter DRIFTSKOSTNADER 4000 Forbruk av innkjøpte råvarer Forsøkskostnader Fagmøter, markdager Kursmateriell Rådgivningsmateriell Innkjøp for vidaresalg Medlemsblad trykkekostnader Medlemsblad - Økologisk Landbruk Forbruk av innkjøpte råvarer etc Lønn fast ansatte Feriepenger Lønn leid hjelp Styregodtgjørelse Møtegodtgjørelse Lønninger, ferielønn og honorarer

9 5410 Arbeidsgiveravgift Beregnet arb.g.avg. av påløpt ferielønn Arb.giveravgift, pensjonskostn etc Refusjon av sykepenger Refusjon av arbeidsgiveravgift Pensjonsforsikring Administrasjonsgebyr Gruppelivsforsikring Andre personalkostnader Leie av lokaler Leie av kontormaskiner Verktøy/forsøksutstyr Maskinvare Inventar Arbeidsklær og verneutstyr Reparasjoner og vedlikehold utstyr Revisjonshonorar Kontorrekvisita Abonnement Braathen Aviser, tidsskrifter m.m Faglitteratur Møter, kurs, oppdateringer o.l Telefon Porto Bilgodtgjørelse Reisekostnader, etter regning Annonsekostnader Møtekostnader Kontingent LFR Gaver Forsikring maskiner og redskap Forsikring inventar Styremøte Årsmøte Årsmøte i LFR Bank og kortgebyr Andre innkjøps-,tilvirkn. kostn. etc Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Finansinntekter Avdelingsresultat 0

10 Sak 6 og 8. Møtegodtgjersle, leiarhonorar og val Innstilling frå valnemnda til verv i NLR Gudbrandsdalen Namn Kommune Verv Funksjonstid Produksjon Johan Brandstad Vinstra Styremedlem 2 år Mjølk, kjøt Dag Høiholt-Vågsnes Lillehammer Styremedlem 2 år Sau, korn, økologisk Solveig Storlien Lom Styremedlem 1 år Mjølk, kjøt, rekneskapsførar Anders Norderhus Lora Styremedlem 1 år Mjølk, kjøt, smågrisproduksjon Johan Brandstad Vinstra Leiar 1 år Cecilie Asp Sel 1. vara til styret 1 år Mjølk, kjøt, korn Syver Veggum Otta 2. vara til styret 1 år Mjølk og kjøt Tommy Enersgård Dovre 3. vara til styret 1 år Mjølk og kjøt Odd Rustad Lom Valnemnd, leiar 1 år Bjørn Hage Dombås Valnemnd 2 år Anton Bakke Fåvang Valnemnd 3 år Sigurd Sveen Skjåk Vara til valnemnd 1 år Godtgjersle til tillitsvalde Leiar Fast beløp pr år kr Møtehonorar pr dag kr Styremedlemmar Møtehonorar pr dag kr Køyring etter statens satsar. Valnemnda, 14. februar 2010 Odd Rustad, leiar - Bjørn Hage Anton Bakke - Sigurd Sveen Sak 9. Instruks for valnemnda i Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Leiaren av valnemnda har ansvaret for å kalle inn til møte for å sette i gang arbeidet med å finne fram til aktuelle kandidatar ut frå oppdaterte medlemslister. Valnemnda skal handsame personopplysningar som kjem fram under arbeidet, som fortrulege. Valnemnda bør gje ei samstemd innstilling. Eventuell usemje skal forklarast. Oppgåvene til valnemnda: Foreslå kandidatar til alle verv i NLR Gudbrandsdalen, inklusiv neste års valnemnd, i samsvar med vedtektene. Føreslåtte kandidatar skal vere førespurde om å stille seg disponible til verv i ringen. Valnemnda skal starte arbeidet sitt så tidleg at forslaget frå nemnda kan leggjast ved andre saksdokument ved utsendinga før årsmøtet. Foreslå honorar for dei tillitsvalde i ringen. Leiaren av valnemnda presenterer innstillinga frå valnemnda og kandidatane. Under arbeidet med å finne kandidatar skal valnemnda leggje vekt på å etablere eit godt og slagkraftig styre for NLR Gudbrandsdalen. Ved sida av den personlege, organisatoriske og faglege kompetansen til kandidaten skal valnemnda leggje vekt på at styre og valnemnd representerer det geografiske nedslagsfeltet til NLR Gudbrandsdalen. Det skal vere ein representant frå kvar av dei tre regionane som vart dekte av dei gamle einingane, slik dei var

11 Potet Tørråte, settepotetkvalitet, vintertest, virus og kjøp av nye settepoteter Jan-Erik Mæhlum Sesongen 2009 vil nok bli husket mer som en regnsommer enn som en bladlussommer. Forholdene for tørråteutvikling var gunstige utover høsten og flere mandeldyrkere fikk problemer med tørråte. Tørråtesoppen kan utvikle sporer som overlever opp til fem år i jorda. Legg derfor en plan for tørråtestrategi i god tid før våronna. For konkrete tiltak og valg av midler, se fyldige artikler i medlemsskriv nr Virussmitte Til tross for en lite gunstig insektsommer ser vi oppsmitting av virus i enkelte åkre. Det har helt klart vært gode nok forhold til å spre virus i løpet av sommeren. Det betyr at det kan være farlig å slappe med forebyggende tiltak mot virus, det vil i første rekke si at settepotetene må ha så lavt innhold av A og Y virus at det ikke blir katastrofal oppsmitting om det skulle bli store forekomster av bladlus. Skal du bruke egne settepoteter, bør du på forhånd ta en vintertest. Vintertest Vintertest går ut på å testdyrke poteter i veksthus i vinterhalvåret, for da å få et bilde over omfanget av virussmitte. Fra 2009-sesongen ble det før jul sendt inn prøver fra hele landet til vintertest i Nederland, bare til sammen 11 partier med mandel fra 8 dyrkere i Ottadalen/Sel. Det er altså få partier som har blitt testa. Resultatene viser at i de fleste spesialpartiene som Våndmøte i Skogbygda Forsøksringen saman med Landbrukskontoret i Vågå og Sel, vil i slutten av mars invitera til eit våndmøte i Skogbygda. Leif Martin Svisdal, som er leiar for Våndprosjektet i Norddalen, vil orientera om erfaringane som er gjort hittil. Landbrukskontoret vil koma med nærare opplysning om tid og stad, da det og kan vera aktuelt med andre tema på dette møtet. i utgangspunktet var nesten virusfrie og hvor det ble luka vekk sjuke planter i vekstsesongen, fortsatt har lite virus. I åkre hvor det ikke ble luka virus, er det større variasjon. Det kan være kort vei tilbake til virusåret 2007 hvis vi får et lusår med mye tidlig oppsmitting i Det er fremdeles mange som ikke kjøper inn noe nytt hvert år. Hvis det blir et nytt lusår er det et mye bedre utgangspunkt å ha en potetåker basert på nye, virusfrie og ellers friske settepoteter. Tilgang på settepotet For mandel er tilgangen på sertifiserte settepoteter av god kvalitet meget god. Vi oppfordrer alle som er usikre på kvaliteten av egne settepoteter til å kjøpe nye sertifiserte settepoteter med lite smitte av potetvirus A og Y. Det er kun Strand Brænderi og Gartnerhallen/Norgro som gjennom sine utsalgssteder har lov å selge settepotet i Norge. Vi oppfordrer nok en gang alle om å gjøre alt de kan for å skaffe seg sertifisert såvare. Vi registrerer at ringråte har blitt spredd ved illegalt privat settepotetsalg. Kontakt forsøksringen Forsøksringen kan hjelpe til med vurdering av plassering av den sertifiserte settepotetåkeren i forhold til andre åkre. Ifølge tidligere forsker ved Bioforsk, Tor Munthe tørker smitten inn på bladlusenes stikkorgan etter ca et minutt, og dermed er avstand et viktig moment. Derfor må du ha god avstand mellom settepotetfelt og andre produksjonsåkre, og hele tiden tenke hygiene. Forsøksringen kan også bidra med opplæring til å luke ut sjuke planter i et slikt oppformeringsfelt. CAN-gjødsel Noen av våre medlemmer som valgte å bruke CANgjødsel i 2009 opplevde at denne kunne være både seig og klumpete. Dette skapte mye merarbeid og ergrelse i en travel hverdag. De som har prøvd slik gjødsel, gjør det ikke flere ganger! Om denne gjødsla er mer utsatt enn anna gjødsel kjenner vi ikke til. Vi vil derfor ikke helt fraråde å bruke denne gjødsla. Hver enkelt må vurdere dette. Bjørn Lilleeng 11

12 Pris på grovfôr Vi har tidlegare gjort utrekningar på kva rundballane kostar, og vi vil nå ajourføre dette og bryte tala ned på foreiningsnivå. Det kan vi gjere på grunnlag av fôrprøver og veging av rundballar. Eivind Bergseth Kostnad pr daa med grasproduksjon: Jordarbeiding, såing og tromling kvart 4. år: 300 kr : 4 = 75 kr 2,5 kg grasfrø à 50 kr= 125 kr : 4 = 31 kr 55 kg fullgj à kr 3,27 (1 slått) = 180 kr Slått = 20 kr Plantevern 80 kr : 4 = 20 kr Sum kr = 326 kr Fig 1. Gjødselkostnaden utgjer over halvparten av grunnkostnadene. Grunndata 12 kg N pr daa (1 slått). Ny eng kvart 4. år (300 kr pr daa for jordarbeiding, såing og tromling). Grasfrø 120 kr pr daa. Brakking med Roundup før jordarbeiding (leigekjøring) kr/daa. Ugrassprøyting i attleggsåret (leigekjøring) kr/daa. Areal med 2 slåttar pr sesong 4,5 rundballar og fornying kvart 4. år. Jordarbeiding, såing og tromling = 75 kr Grasfrø = 31 kr 2 x slått à kr 20 = 40 kr Plantevern( brakking + ugras) = 20 kr 20 kg N fullgj = 300 kr Sum grunnkostnad pr daa = 466 kr Dersom ein kan bruke møkk på enga 2 gonger i sesongen, vil ein kunne spare mye på gjødselkostnadane. Da vil 20 kg N i fullgj kunne bytast med 16 kg N i OPTI NS 27. Det utgjer innsparing på 156 kr på grunnkostnadane. Fig 3 og 4. Plantevernkostnaden utgjer ein liten del av grunnkostnaden, med det er svært viktig at dette blir gjort for å ha ein god kvalitet og ugrasrein slått. 2 rundballar pr daa ved ein slått i fjellet: Pris pr rundball: Grunnkostnad, 326 kr : 2 = 163 kr Pressing = 65 kr Pakking = 65 kr SUM = 293 kr Fig 2. Grunnkostnaden utgjer over halvparten av kva rundballen kostar. 12

13 Pris pr. rundballe ved 4,5 rundballar og berre bruk av fullgj : Grunnkostnad: 466 kr : 4,5 = 103 kr Pressing = 65 kr Pakking = 65 kr Pris 1 rundball = 233 kr Ved bruk av møkk 2 gonger i sesongen, blir grunnkostnaden pr daa 466kr -156 kr = 310 kr. Ved 4,5 rundballar blir grunnprisen pr ball 69 kr. Pris pr rundball ved bruk av møkk når det er 4,5 ballar pr daa blir (69 kr ) kr = 199 kr eller innsparing på 34 kr pr ball. Fig 5. Ein har i dette tilfellet ein prisreduksjon på 34 kr pr. rundball når ein bruker møkk to gonger. Tabell 1. Variasjonar i fôrverdi. Vekt TS % FEm/kg TS FEm/ rundball ,4 0, ,0 0, ,0 0, ,3 0, ,0 0, ,1 0, ,3 0, ,0 0, ,1 0, ,9 0, ,4 0, ,8 0, Gjennomsnitt 712,8 39,9 0, ,8 Tabell 2. Pris ved ein og to slåttar og ulik fôrkvalitet. Prisen varierer med avlinga og gjødslingspraksis. Pris pr ball 1 slått 2 ballar kr 293/ball 2 slåttar 4,5ballar Utan møkk kr 233 pr ball 2 slåttar 4,5 ballar Med møkk kr 199/ball FEm/rundball Kr/FEm 2,46 1,32 0,93 1,96 1,05 0,74 1,67 0,90 0,63 Tal ballar Pressing + pakking Grunnkostnad Pris pr ball i kr Vekt og fôrverdi På grunnlag av veging av rundballar og fôranalysar har vi satt opp tabell 1 for å vise kor store variasjonar ein har i fôrverdi. Det kan bli over 100% variasjon i fôrmengde pr rundball ved ulik slåttetid og fortørkingsgrad. Ein kan rekne seg vidare på dette og finne prisen pr FEm både ved ein og to slåttar og ved ulike fôrkvalitetar (tabell 2). Det går klart fram av tabell 2 at prisen pr FEm går mye ned ved stor avling, god fortørking og slått ved rett utviklingstid. Gjødselkostnad pr FEm går mye ned med bruk av møkk. Uti frå dette er det klart at det å ha mye og godt, men billig grovfôr vil ha mye å seie for økonomien i grovfôrbaserte produksjonar. Sal av rundballar Det blir frå tid til anna seld rundballar til f.eks 250 kr pr stk. For det første vil det i noen tilfeller ikkje dekke kostnadene for seljar, men samstundes kan kjøper få eit svært dyrt grovfôr viss ballen er svært rå og med dårleg fordøyingsgrad. Det bør difor bli slik at grovfôr blir analysert og vege i samband med handel. Da vil produsent få betalt for å produsere kvalitet, og kjøpar får ei vare han kjenner kvalitet og pris på. I kalkylane over er det ikkje teke inn frakt fram til fjøset eller kalking av jorda. Heller ikkje kostnader med ensileringsmiddel viss det blir brukt. Det er dessutan brukt entreprenørprisar på arbeid. På den enkelte gard vil prisane pr rundball difor også variere med eigen maskinpark og tal ballar. Konklusjon Prisen pr rundball minkar når: Stor avling dvs. mange ballar å dele kostnadene på. Godt fortørka dvs. mykje tørrstoff i kvar ball. Rett haustetid dvs. god foreiningskonsentrasjon. 1

14 Sil-All eller syremidler til rundballer? Lønnsomheten med å bruke ensileringsmiddel avhenger av hvor godt en får tørket graset. For å kartlegge hvordan ulike ensileringsmidler klarte å konservere graset, la forsøksringen Landbruk Nord ut forsøk med ulike ensileringsmidler til rundballer. Bak materialet ligger det relativt få analyser. Resultatene fra forsøket bør derfor heller være et utgangspunkt for diskusjon enn en fasit. Bjørn Lilleeng og Jan-Erik Mæhlum Forsøket ble utført med Frisk hundegras og graset ble tørket i 1,5-2 døgn før pressing. Det ble brukt 6 lag plast. Til sammen ble det presset 6 baller hver av de 4 ulike ensileringsmidlene. Som kontroll ble det laget 6 baller uten tilsetning. Snittvekta pr ball var 860 kg. Tørrstoffinnhold ved pressing var ca 23 % og % ved fôring. Leddvise prøver fra rundballene ble tatt ut og analysert både med NIR-metoden (fordøyelighet, PBV osv) og gjæringskvalitet. Resultatene fra fordøyelighet, PBV osv var så diskutable at disse ikke er vist her. Gjæringskvalitet Ved all ensilering er det viktig å begrense og styre gjæringa. Surfôret bør være stabilt etter at plastikk og eventuelt press er fjernet. Ustabilt fôr går fort varmt. Hvis det er mye smørsyre, eddiksyre og ammoniakk i fôret, er dette et tegn på feilgjæring. Det var kun i ballene uten tilsetning det ble registrert litt smørsyre. Smakeligheten av feilgjæra gras er ikke bra og grovfôropptaket reduseres. Resultatene fra tilsvarende forsøk i 2009 er ikke ferdige, men 2008 ga følgende pekepinn: Med et tørrstoffinnhold på % i de ferdige rundballene, er det en relativt utfordrende grasmasse å ensilere. Innholdet av ammoniakk er litt høgt både i baller uten tilsetning og med Sil-All. Tabell 1. Følgende midler ble prøvd. Ensileringsmiddel Innhold Dose l/tonn gras Kostnad kr/t gras Ensil Pluss Na 54 % maursyre % propionsyre 8 % natrium GrasAAT N-plus 58 % maursyre % propionsyre 1,5 % benzosyre 3-5 GrasAAT N-lacto 73 % Maursyre ,5 % lactose Sil-All 4 ulike mjølkesyrebakertier 4 ulike enzymer 10g blandet med 0,5-2 l vatn 30 Tabell 2. Resultatene fra analysene av gjæringskvalitet. Uten Ensil Pluss GrasAAT GrasAAT-N Sil-All Na Lacto Pluss Fiber (NDF) g/kg ts ph 5 4,1 4,3 4,4 4,8 Mjølkesyre g/kg ts Eddiksyre Smørsyre 0, Maursyre Propionsyre Opptaksindeks,syre % av normen Ammoniakk-N, % av tot-n 13,8 4,5 9,6 7,8 12,1 1

15 Alle leddene er tilfredsstillende når det gjelder mjølkesyre. Det kan tyde på at hundegraset i utgangspunktet hadde relativt lite sukker. Innhold av eddiksyre i surfôr der tørrstoffprosenten er mindre enn 25, bør være være mellom 12 og 30 g/kg TS. Både rundballene uten ensileringsmiddel og med Sil-All har for mye eddiksyre. Opptaksindeksen er et mål på hvor godt dyrene liker surfôret. Et mål kan være at indeksen bør være minst 100. Ensil Pluss Na og GrasAATproduktene har over 100 og ga klart høyere opptaksindeks enn Sil-All og ledd uten ensileringsmiddel. Opptaksindeksen for Sil-All var 93 og uten tilsetning 90. Smakelighet Forsøket lå hos en bonde med sjølrekrutterende kjøttfe. For å gradere smakeligheten ble det kjørt inn på fôr fra alle 5 forsøksleddene og han observerte hvilke Tabell 3. Resultat fra fôringsforsøk med kjøttfe. Middel Poeng (6= best, 1= dårligst) Ensil Pluss Na 6 GrasAAT-N Plus 5-6 GrasAAT-N lacto 5-6 Sil-All 4 Uten tilsetning 3 rundballer som dyra likte best (tabell 3). Konklusjon Undersøkelsen tyder på at ved ensilering av sukkerfattig gras med tørrstoffinnhold på 23 %, gir syrebaserte ensileringsmidler en bedre surfôrkvalitet enn det mjølkesyrebaserte midlet. Rundballer uten ensileringsmiddel kom dårligst ut. Når det gjelder smak og lukt, kom de syrebaserte midlene best ut. Tilsvarende forsøk med timotei i 2009 er ikke ferdig analysert. Autorisasjons i plantevern Undervisning Norddalen: Tine Lom & Skjåk: 8. og 15. mars kl Joramo Utmarkssenter: 9. og 16. mars kl Undervisning Midtdalen: Kantina på Landbrukssenteret på Vinstra: Torsdag 11. mars og tysdag 16. mars kl Bøkene har kome og kan hentas på forsøksringen. Det blir ein ekstra laurdag for dei desse datoane ikkje passar for. Felles for alle: Obligatorisk praksisdag på Norlandia Hotel Otta torsdag 25. mars kl Eksamen: Vinstra: Landbrukssenteret 6. april Kl Sør-Fron: Landbrukssenteret 7. april Kl Norddalen: Eksamen på eige landbrukskontor i veke 14. Det er framleis ledige plassar, meld deg på hos lokal ring. Få din egen økologiske mentor! Vurderer du å legge om til økologisk, men vet for lite om hva det innbærer? Har du nettopp lagt om til økologisk og synes utfordringene står i kø? Driver du økologisk og ønsker en veileder/samtalepartner? Kan du selv tenke deg å bli økologisk mentor? Dersom dette er aktuelt og du bor i Innlandet, er kanskje mentorordningen noe for deg! Vi ser at bønder som har drevet økologisk en stund har skaffet seg kompetanse og gjort seg erfaringer som gjerne kan komme andre til nytte. Vi ønsker å komme i kontakt med både de som kan stille som økologiske mentorer, og de som ser nytten av å ha sin egen mentor. Ta kontakt med Lene Scobie i Oikos Innlandet, tlf: e-post: lene@hanen.no (Oikos Innlandet er et regionlag i Oikos Økologisk landsorganisasjon) 1

16 Beitekurs: Innmarksbeite for småfe Kursopplegg: I løpet av eit år skal ein følgja dyra frå innefôringsperioden til slepp på innmarksbeite om våren og til dei er attende frå utmarksbeite. Kurset blir starta med eit møte inne, så ein markdag om våren og ein om hausten, for så å avslutte med eit møte til vinteren der ein summerer opp erfaringane frå siste året. Målgruppe: Kursa i år er spesielt fagleg retta mot kjøtproduksjon på sau. Vi vil arrangere 2 kurs; Eit for Dovre og Lesja på Joratunet og eit kurs i Midt-Dalen, truleg på Hundorp Dale-Gudbrands gard. Seinare vil vi arrangere eigne kurs for produsentar av storfekjøtt og mjølk. Beitekvalitet er hovudtema: Kvifor bruk av beite, næringsbehov, gjødsling og kalking. Fôrkostnader, fornying av beite, jordarbeiding, frøval og ugrasbekjemping, kunnskap om giftige beiteplanter, vedlikehald av varige beiter ved rydding, beitepussing, innsåing og inngjerding, Deltakarane kan komme med forslag til emne som skal takast opp. Bli med på kurs! Foto: Nortura Kurs innmarksbeite i Gudbrandsdalen: Forsøksringane i Gudbrandsdalen har fått med fagpersonar frå Nortura til å arrangere kursa. Desse skal gå over 4 samlingar i løpet av 2010; 2 samlingar innandørs og 2 ute på beite. Diskusjon og utveksling av erfaringar mellom kursdeltakarane er ein viktig del av kurset. Kursa er støtta av Etterutdanning bønder, og er opne for alle! Meir informasjon får du ved å hendvende deg til Leif M. Svisdal tlf , Bjørn Lilleeng tlf eller Erling Skurdal, Nortura tlf Tid og stad for første kurskveld: Mandag 22.mars kl Rudi gard, S-Fron. Tirsdag 23.mars kl Joratunet, Dombås. Påmelding innan 15. mars. Kursavgift 530 kr. Kan utgiftsførast. Kursa vil bli avlyst dersom færre enn 10 melder seg på. Sjå også utlysing av kurs på vår heimeside: eller 1

17 Balansegjødsling er god økonomi Strategisk kommunikasjon og design I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel som er skapt for å optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt. Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset nye fosfornormer og norsk jordsmonn. Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila være Fullgjødsel i framtiden suksessoppskriften er den samme. 1

18 Verdiprøving Tidlege byggsortar på Austlandet 2009 Eivind Bergseth Feltvert: Sted: H.o.h.: Fjorårs vekst: Sådato: Haustedato: Forsøksring: Erik Kvernes Sør-Fron 225 m Bygg 15. mai 30. august Midt-Gudbrandsdal Feltet skal vise korleis dei ulike sortane av tidleg bygg konkurrerer. Det blir da sett på hausta avling, legde, aksknekk, HL-vekt, stivelse og råprotein i tørrstoff. Det er svært viktige eigenskapar at sorten står og ikkje startar å gro eller blir brote ned så akset fell på bakken. I denne forsøksserien er det med 7 kjente sortar som har fått namn og 7 nye nummersortar. Vi tek her med berre sortar som har fått namn. Bonden har sprøytt feltet mot ugras. Feltet vart vatna Resultat Hundorp Tabell 1 viser at på Hundorp har Habil gitt best avling med 555 kg tørt korn pr daa. Habil hadde 18 % legde, men berre 4% aksknekk. Veksttida er på 104 dagar eller 4 dagar kortare enn Edel. Tiril har også Edel er sterkt nedbrote og redusert medan Tiril har greid seg bra. Foto: Eivind Bergseth gjort det bra på Hundorp med 529 kg tørt korn pr daa med lite legde og aksknekk. Tiril har veksttid på 101 dagar. Dette er difor ein sort som eignar seg godt når ein får sein våronn etter kvekesprøyting om våren. Elles har dei tidlegaste 6-radssortane så kort veksttid at dei nyttar ikkje ut veksttida på dei beste stadane. På Hundorp var det Tyra 2-rads bygg som var brukt på kantrutene. Tyra ga 422 kg tørt korn pr. daa. Tyra og Edel har same veksttida på 108 dagar. Det som er heil tydeleg er at ikkje Edel greier konkurransen når det er slike vilkår som sist sommar. Strået blir så svekka både av at den gir så Tabell 1. Resultat Hundorp Ledd Sein legde % Aksknekk % Hlvekt Vass-% ved hausting Kg korn pr. daa REL avling Tiril ,5 24, Ven ,2 27, Habil ,6 28, Heder ,0 26, Edel ,1 27, Famke ,4 26, Skaun ,6 26, Tabell 2. Resultat Austlandet, 4 felt. Ledd Sein legde % Aksknekk % Stråknekk % Hl-vekt Vass % ved hausting Kg korn pr daa Rel avling Tiril ,8 20, Ven ,1 22, Habil ,4 22, Heder ,1 20, Edel ,8 21, Famke ,1 22, Skaun ,4 21,

19 mye energi til akset og kornavlinga, og at sopp angrip sterkt. Strået blir så nedbrote at det blir aksknekk, stråknekk og legde. Aksknekken gjer at etter opptørking med vind, fell akset av og dett på bakken. Stråknekk gjer at strået knekk på midten og blir hengande heilt ned til bakken og blir klipt av med skurtreskarkniven og fell da under skjerbordet. Edel har høgt avlingspotensial, men det tyder på at skal ein utnytte dette må det følgjast nøye opp med soppsprøyting og vekstregulering. Vassprosent ved hausting er eit uttrykk for veksttid. Tørt korn viser at veksten er naturleg avslutta. Resultat Austlandet Tabell 2 viser at det er liten variasjon i avling, berre 5 % skilnad mellom høgaste og lågaste avling i middel for 4 felt på Austlandet. Utanom Famke, er det mykje aksknekk på alle sortane. Tiril og Ven kjem betre ut enn både Habil, Heder, Edel og Skaun. I samandraget er det Tiril som har mest stråknekk, men knekken har ikkje kome djupare enn at ein har fått avling bra med. På grunn av at 6-rads sortane generelt har dårleg stråkvalitet, rår vi til å bruke 2-rads sortar der veksttida er lang nok. Figur. Diagrammet syner at Tiril og Habil har gjort det betre på Hundorp enn på resten av Austlandet. Det er også stor variasjon i avling mellom sortane på Hundorp. Konklusjon I samandraget for Austlandet ser vi at det er liten variasjon i avling på dei godkjente sortane. Ved val av sort er det vel så viktig å velje sorter med gode veksteigenskapar slik som at dei er sterke mot legde, aksknekk og groing. Samandraget syner likevel at det skjer spanande ting både på avling og veksteigenskapar på noen av nummersortane, så det blir spanande å sjå kven som i tilfelle blir godkjente. Viktigast for god avling og kvalitet i dag er at ein startar med ei god våronn, er flink til å følgje opp med naudsynt plantevern og vatning for dei som har moglegheit for det når det er behov. Byggplanlegging i Norsk Landbruksrådgiving Mandat fra avtalepartene 2008: Norsk Landbruksrådgiving får dermed ansvaret for å tilby tjenester som dekker landbrukets behov for tekninsk byggplanlegging i hele landet. Fra 1. januar 2010 tilbyr vi Norges mest komplette miljø av bygningsplanleggere for landbruket. Rådgivingstilbud før, under og etter byggefasen. Du kan i: - Idèfasen spare millioner - Planfasen spare hundretusener - Byggefasen spare titusener Planleggere i din region: Einar Dobloug, tlf , einar.dobloug@lr.no Øyvind Schiager, tlf , oyvind.schiager@lr.no Grønt nummer: (f.o.m ) For mer informasjon: Hedmark Landbruksrådgiving, Blæstad, Høyangv. 40, 2322 Ridabu 1

20 B-BLAD Retur og utgjevaradresse: Øko-Gudbrand, 2686 LOM Alt du trenger til planteproduksjon: Se også norgesfor.no for mer informasjon. nf_annonse_bunn_plantekultur_a4utg.indd :26:15