KULTURMINNER UNDER VANN

Transkript

1 NAVN:.. ØVELSESHEFTE FOR JUNIORGRUPPA I FARSUND UNDERVANNSKLUBB HØST 2005 KULTURMINNER UNDER VANN En av 1700-talls flaskene på bunnen av bukta på Skarvøy.

2 2 Kulturminnelovens 1: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som en del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskaplig kildemateriale og som vanlig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.

3 3 KULTURMINNER UNDER VANN Alt som er gammelt og menneskelagd er et kulturminne enten det ligger på land eller under vann. Husker vi dette har vi fått med oss det vesentlige. Ellers skal vi huske på at alt som er over 100 år eies av staten. Uansett alder, bør ting som ligger i sjøen helst få ligge der da de stort sett blir fortere ødelagt dersom vi tar dem opp. Ellers har læreboka En introduksjon til Marin Arkeologi følgende definisjon: Kulturminner under vann er spor etter forskjellige typer menneskelig aktivitet i kyst og vassdragsnære områder i ulike perioder av fortiden; fra steinalder og oppover til vår egen tid. Vi skal bruke annenhver tirsdag nå i høst til å se litt mer på hva vi kan se i våre nærområder og hvordan vi kan dokumentere og datere eventuelle funn. De fleste av dere kjenner Skarvøy og havna der ute. Der er vi så heldige at vi på grunt vann har tilgang på et kjempemuseum. Vi skal se litt nærmere på de vanligste gjenstandene vi kan finne i en slik havn og lære litt om hvilke materialer de er laget av slik at vi vet hvorfor de er skjøre og hvorfor vi må være forsiktige med å ta i dem. Var det noen som visste at glassets verste fiende er vann??? Tenk på det neste gang du tar deg et glass vann. I tillegg til vanlig ABC-utstyr skal følgende redskaper skal brukes i forbindelse med øvelsene: Nett Tegneplate m/ blyant Tommestokk Et tau til å feste nettet rundt livet

4 4 Egne notater og innføring av tegninger:

5 Sett et kryss for hver gang du har vært med: Hva mener vi med kulturminner under vann, og hva skal vi gjøre de tirsdagene vi skal jobbe med dette temaet. Gjennomgang av kursredskaper Litt om ulike skip og skipslaster. Videre skal vi se på hvilke gjenstander vi finner oftest i våre nærområder; herunder anker, flasker og krittpiper. Måle og tegneøvelse Litt om ulike materialer og hva som skjer med dem når de ligger lenge i vann. Måle og tegneøvelser Vi forestiller oss at det ligger et skip på bunnen og må hjelpe hverandre med å finne ut hvor stort det er. Det er vider lastet med gull, røkelse og myrra Hvilke hjelpemidler har vi når vi skal prøve å finne ut hvor gammel en gjenstand er Hva gjør vi når vi har funnet noe, og hvem kontakter vi. Utfylling av funnskjema Avslutning med en liten prøve der du skal dykke ned og se om du kjenner igjen noen av de gjenstandene du har sett i kursheftet ditt. Du skal kunne si hva det er og lage en liten tegning på platen din slik at vi kan se hva du har sett. Venke Moe Ansv. for Marin Arkeologi i Farsund undervannsklubb

6 6 Egne notater og innføring av tegninger:

7 SKIPSTYPER 7 Oversikt: MIDDELALDERENS skip hadde brede bordganger, flate brede spant og meget kraftige knær. Dette viser at de hadde god tilgang på tømmer TALLET: Større med flere master. Disse skipene var fortsatt gammeldagse TALLET: Etter midten av 1700-tallet begynte de å bruke jernforsterkninger i store skip. Spantene er satt sammen av flere mindre trestykker, noe som tyder på at de begynte å få mangel på godt trevirke. (Vi skal her huske at Norge solgte store deler av eikeskogen sin til utlandet.) 1800-tallet: Nå finner vi rester av jern i store deler av konstruksjonene utenom bordgangene. I tillegg er det kobberhud, nagler og rorbeslag tallet: Stålbåtene og dampkjelene gjør sitt inntog for fullt. Etter en vinterstorm ble plutselig et båtvrak synlig på Kviljo. Følgende skisse ble laget av Jakob Løvdal i FUK for å prøve å datere og identifisere skipet på grunnlag av størrelsen på hudbordene. Når man finner en gjenstand kan man lage en enkel tegning og sette på de målene man tar. Deretter kan man ta kontakt med en fagperson eller Sjøfartsmuseet og få hjelp til å finne ut hva det er.

8 8 Egne notater og innføring av tegninger:

9 9 VANLIGE SKIPSLASTER Skissen under viser en skjematisk oppmålingstegning av Tønnevraket i Sælør havn. (Skissen er tegnet på samme type plate dere bruker.) På bakgrunn av denne skissen ble det laget en digital modell som skal prøve å vise hvordan lasten lå.

10 10 Egne notater og innføring av tegninger:

11 11 Bildet viser en digital modell av tønnene i Tønnevraket i Sælør havn. Bildet viser noen av kvernsteinene i Flisevraket i Sælør. Vraket har fått bnavnet Flisevraket pga. alle flisene som er å finne i laste. Oppå kvernsteinen kan dere se noen av de gule og grønne flisene skipet var lastet med. Lengre ute i heftet er en av flisene avbildet. Flisene er 20 x 2o cm, så da er det lett å se at kvernsteinen egentlig er kjempestor.

12 Egne notater og innføring av tegninger: 12

13 KERAMIKK 13 Bildet viser ballast fra Agnekilen og en av flisene på Flisevraket på Sælør. Fliser av keramikk, er kvadratiske og har en plan bakside. De har en glassert forside som ofte er gul eller grønn, og (noen ganger) med hvit pipeleire dekorasjon under. De ble brukt til gulvlegging middelalderen og på 1600-tallet. Tynnere hollandske fliser, til oppsetting på vegg bak ovner og til dekorasjon, ble importert fra 1630-årene, og ble i blant brukt som salgbar ballast på hollandske skip. Motivene gir god mulighet for datering Bildet viser en skål fra Skrumlavraket like ved Kristiansand. Bort imot 300 hele skåler ble tidlig på 80-tallet tatt opp fra dette vraket.

14 FLASKER 14

15 GLASS 15 Glass i form av flasker, krukker, drikkeglass med mer er vanlige funn på sjøbunnen. Enkelt sagt, så er glass laget av sand, soda (natriumkarbonet) og kalk. Alle disse stoffene går i oppløsning i vann, så derfor kan man si at glassets verste fiende er vann. Glass ble fremstilt i Norge fra 1740-tallet, men mye ble importert sørfra. Særlig fra Bõhmen i Tyskland. Grønne drikkeglass fra med knopp- eller bringebærformet dekor, var etertraktet. I Norge ønsket myndighetene å opparbeide et stort marked for omsetning av de norske glassvarene. Det ble derfor nedlagt forbud mot import i tiden fra 1760 til I Norge ønsket myndighetene å opparbeide et stort marked for omsetning av de norske glassvarene. Det ble derfor nedlagt forbud mot import i tiden fra 1760 til På den tiden ble glass blåst med munnen ved hjelp av et tynt jernrør, som hang fast i det seigtflytende glasset. Munnblåst glass kjennes på: Noe ujevn tykkelse Luftbobler i glasset En knast i bunnen av glasset eller flasken, hvor jernpipen ble knekt av. Fra første del av 1800-tallet ble flasker blåst i former, men med munnen og jernrør. På slutten av 1800-tallet, omtrent , ble maskinblåsing av flasker innført. Flaskemunningen ble utført forskjellig over tid. Først var det bare en glasstråd rundt munningen som forsterking. Fra begynnelsen av tallet ble ulike typer profiltenger brukt til å forme munningen med, mens flasken ble

16 Egne notater og innføring av tegninger: 16

17 ANKER 17 Bildet viser et ankeret som ligger på Flisevraket på Sælør. Ankere er store, solide gjenstander, som ofte holder seg lengre på sjøbunnen enn andre funn. Derfor er de ofte den siste gjenstanden som viser et forlis på sjøbunnen. De er derfor kjempespennende å se på for oss som dykker, men de er vankelig å ta vare på dersom man tar de opp. Helt fra vikingetiden har det vært smidd ankere og (håndsmidd ledd for ledd) kjetting til ankertau. Store skip hadde opp til 4 ankere om bord. Ankerets størrelse heng sammen med skipets størrelse jo større skip, jo større anker.

18 Egne notater og innføring av tegninger: 18

19 19 Et anker benevnes med følgende deler: Ankerring (ringen i toppen) Evt. stokk (oppe på tvers, ofte av tre) Legg (den lange delen) Kryss, hjerte (der den deler seg i bunnen) Arm (de delene som går ut til hver side) Flik (trekantene i enden av armene) Nebb (tuppen som er laget for at det skal henge fast i bunnen) KANONER Kanoner var det største støpearbeid som kunne fremstilles i bronse og jern. Særlig bronsekanonene hadde stor verdi og var flotte kunstverk. De ble støpt om når de ble kassert, mens jernkanonene ofte endte som ballastjern. Som dere vet, så ruster jern ganske fort i sjøvann. Når det har rustet lenge er det bare grafitt tilbake. Det er nokså skjørt og går i stykker når man tar hardt på det. I tillegg til det vi kaller kanoner finnes mindre varianter som vi kaller mortere og corronader. KANONKULER Kanonkuler kan i blant finnes på eldre skipsvrak. Kanonkulene var av støpejern av svært varierende kvalitet. Kanonkulene på sjøbunnen er akkurat like skjøre som en rusten jernkanon og går like fort i stykker dersom man rører dem. Kanonkule fra Louise et Anne som gikk ned utenfor Hidra i 1723.

20 KRITTPIPER 20

21 KRITTPIPER 21 Pipeleiren som brukes til fremstilling av krittpiper, består av en særlig fin og hvit leire (kaolin), som kun finnes i visse lokaliteter. Pipen støpes av slemmet leire i en metallform. Deretter borer man ut pipehodet og stilken. Tobakken var veldig dyr da den kom fra Amerika til Europa i begynnelsen av tallet. Derfor var det viktig at pipehodene var små. Senere ble tobakken billigere og pipehodene ble etter hvert større. Krittpiper har ofte mestermerke innstemplet i tappen under pipehodet, på siden/ bunnen av pipehodet eller på den forreste del av stilken. KOBBER, MESSING OG BRONSE Kobber, messing og bronse klarer seg bra i vann. De får likevel ofte grønne flekker og i tillegg kan de få et pulveraktig belegg. BLY OG TINN Bly klarer seg bra i sjøvann. Bortsett fra noen få funn av tinnmynter og tinnbarrer er gjenstander av tinn uvanlige funn i skipsvrak. SØLV Rent sølv er et meget bløtt metall og gjenstander laget av det vi kaller sølv er ofte blandet med kobber. Derfor kan sølvgjenstander få samme utslett som kobber. GULL Rent gull er sjeldent, men når man først finner det er det sjelden begrodd eller utsatt for misfarging. Gullgjenstander er også ofte en blanding med kobber eller sølv.

22 Egne notater og innføring av tegninger: 22

23 AVSLUTNING 23 Avslutning med en liten prøve der du skal dykke ned og se om du kjenner igjen noen av de gjenstandene du har sett i kursheftet ditt. Du skal kunne si hva det er og lage en liten tegning på platen din slik at vi kan se hva du har sett. Har du lært noe og hatt det litt gøy samtidig??? Håper det og at vi snart treffes igjen i sjøen. Husk å ta en titt under tangen når du er ute og dykker. Kanskje ligger det en gullskatt og venter på deg, hvem vet???

24 24

25 25

26 26

27 27