NUMMER ÅRGANG. toronto-konferansen: time to deliver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 3 2006 20. ÅRGANG. toronto-konferansen: time to deliver"

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T toronto-konferansen: time to deliver

2 Aids-info Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Redaksjon: Per Kristian Svendsen, redaktør Ann Kristin Torp, redaksjonssekretær Harald Pors Muñiz, senior informasjonsrådgiver Kjersti Rønning, informasjonskonsulent Redaksjonsråd: Elise Klouman, spes. allmennmedisin Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet Redaksjonens adresse: Aids-info Kommunikasjonsavdelingen Folkehelseinstituttet Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: ISSN Grafisk utforming: Per Kr. Svendsen Aids-info utkommer 4 ganger årlig og er gratis Foto forside og s. 16: Jane Nabirye fra prosjektet Market vendors AIDS-project, Uganda Opplag: Trykk: Prinfo Unique Redaksjonen avsluttet 18. september 2006 Innhold Nå står det på lederskap (leder) 3 Smått og sånt 4 Nye måter å forebygge hivsmitte på? 6 25 år med hiv dør hver dag 8 Evaluering av antiretroviral behandling (HAART) 10 Behandling: Vinn-vinn situasjon også for forebygging? 11 Nedslående om homoseksuell hivsmitte 12 MSM må høyere opp på agendaen 13 Clinton: Ingen behandling uten forebygging millioner barn berørt av hiv 15 Bekjemper hivepidemien på markedet 16 Kvinner krever: Inkluder oss! 17 Kronprinsess Mette-Marit på Toronto-konferansen 19 En kvart million hivpostive dør av tuberkulose hvert år 21 Injiserende stoffbrukere: Skadereduserende tiltak virker 22 Protest og mangfold på Toronto-konferansen 23 Opprør mot Sør-Afrikanske myndigheter 23 AIDS-INFO NR 3/2006

3 foto: getty singles Tidligere president Bill Clinton var en av hovedtalerne om lederskap på Toronto-konferansen foto: p.k. svendsen Nå står det på lederskap Time to Deliver. Tid for handling som vel er det nærmeste vi kommer på norsk, om man ikke skal bruke for mange ord. Time to Deliver var mottoet for den 16. internasjonale aidskonferansen i Toronto i sommer. Over deltakere mediefolk opplevde en drøy uke med presentasjon av forskning på mange ulike felt. Fem utfordringer ble presentert som særlig viktige for konferansen; 1. Øke forskningsinnsatsen som fører til at hivepidemien bringes til en slutt, 2. Utvide og opprettholde de menneskelige ressursene for å kunne øke behandling og forebyggende innsats, 3. Øke engasjementet hos berørte personer og samfunnsgrupper, 4. Bygge lederskap for å bedre handlekraften og 5. Nyttiggjøre erfaringer som virker. For å klare disse utfordringene kreves godt lederskap. Time to Deliver likner i stor grad motto for de siste foregående konferansene. For eksempel var Access for All mottoet for Bangkok-konferansen for to år siden. Dette faktum kan virke nedslående, men følelsen jeg sitter igjen med fra Toronto er likevel at det er en ny vind som blåser. Jeg tolker Time to Deliver slik at vi nå har så mye kunnskap om hva som virker og hva som kan spille en avgjørende rolle for hvordan utviklingen av epidemien vil bli i de nærmeste årene. Nå gjelder det å ta i bruk kunnskapen og videreføre og bygge på erfaringene som har vist seg å ha god effekt. Vi vet, på viktige og avgjørende områder, hva som skal til for å snu utviklingen. Det har vært et betydelig fremskritt innen behandling av hivinfeksjon. Siden innføringen av HAART (higly active antiretroviral therapy) eller kombinasjonsbehandling, har personer med hivinfeksjon fått tilbake utsiktene til en langt liv. Med nye og forbedrete medisiner, som blant annet ikke trenger å oppbevares i kjøleskap, lettes distribusjon og anvendelse for millioner som trenger medisinen. Moderne hivbehandling, ikke minst til barna, kan benyttes hvor som helst i verden, selv på steder med små ressurser. Men én viktig ressurs er det nå katastrofal mangel på i Afrika; helsepersonell. Innen forebygging var det også en ny vind på konferansen som vakte debatt. Kvinners sårbarhet og mulighet for å beskytte seg har flere sider. Kvinners stilling i samfunnet er én, tekniske løsninger en annen. Vil det kunne forskes fram en medisin som kan tas før en risikosituasjon og som beskytter mot smitte? Ingen på konferansen hevdet at en slik pille ville være den eneste løsningen, men det foregår nå seriøs forskning på dette. Interessant er også hvilken betydning antiretroviral behandling har på nysmitte. Kan samfunnet spare utgifter til behandling i fremtiden ved å investere i behandling i dag? For å ta i bruk de gode virkemidlene og mulighetene som finnes, trengs godt lederskap. Det gjelder både de med global innflytelse, og ledere for nasjoner, små samfunn og utsatte grupper. Utfordringene spenner fra å forhandle priser på medisiner som fattige land kan klare, til tilgjengelighet til testing. Fra sikring av menneskerettigheter og tiltak mot diskriminering til faktainformasjon og undervisning om hiv og risiko for hivsmitte til alle. Dette nummeret er nesten helt viet den 16. internasjonale aidskonferansen i Toronto. Per Kristian Svendsen AIDS-INFO NR 3/2006 3

4 smått og sånt Kongelig støtte til hivarbeid i Russland 27. august mottok Folkehelseinstituttet på vegne av Karelia Aids-senter kroner fra H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits Humanitære Fond. Kommunikasjonsdirektør Gunhild Wøien, Folkehelseinstituttet, mottok kroner fra H.K.H Kronprins Haakon og H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit Humanitære Fond på vegne av Karelia Aids-senter. Her står hun f.v. sammen med Oslos ordfører Per Ditlef Simonsen, kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon og fondets styreleder, Tove Strand. foto: harald pors muñiz. Folkehelseinstituttet har i flere år samarbeidet med aidssentre i Nordvest Russland, en region der det i dag lever mellom 70 og hivpositive. Vi som jobber med hiv- og aidsforebygging setter veldig stor pris på det engasjementet som kronprinsparet, og spesielt kronprinsessen, har for temaet hiv og aids, sa kommunikasjonsdirektør Gunhild Wøien fra Folkehelseinstituttet under utdelingen lørdag. Med pengene fra tildelingen vil Aids-senteret kjøpe en buss til bruk i arbeidet med å nå fram til flere grupper, også dem som bor utenfor hovedstaden Petrozavodsk. Bussen vil inneholde utstyr for hivtesting, brosjyrer, plakater og annet informasjonsmateriell, og det vil være leger og sykepleiere fra Aidssenteret som vil reise ut. På denne måten får de mulighet til å drive opplysningsarbeid blant publikum generelt og blant lærere og helsearbeidere i distriktene, samt gi råd og støtte til hivpositive som de ellers ikke ville fått kontakt med. Australia: Mer herpes blant homser Seksuelt aktive homofile menn har høyere risiko for å bli smittet seksuelt med herpes simplex 1, sier australske forskere i en artikkel i Journal of Infections Diseases (2006;194:561-70), ifølge bmj.com. Etter hvert som munnsex er blitt mer rådende blant homser, ser vi en økning i seksuelt overført herpes, sier dr. Andrew Grulich fra the University of New South Wales. Han og kolleger presenterer de første prospektive data fra en studie med hivnegative australske homofile menn. Mennene ble testet for herpes 1 og 2 ved studiestart. Da hadde 75 % herpes 1 og 23 % herpes 2. Forekomsten av begge herpestypene var markert lavere blant menn under 25 år, og begge typer infeksjoner var assosiert med et høyere antall sexpartnere, av begge kjønn. Multivariate analyser viser at smitte med herpes 1 hadde sammenheng med ung alder og høy andel munnsex med tilfeldig partner. Infeksjon med herpes 2 var årsaket av forskjellig type analsex med tilfeldig partner, sier forskerne. Det vi har funnet er en markert endring i måten herpes 1 smitter på, sa dr. Grulich. Munnsex regnes som tryggere sex, heter det i artikkelen som referer studien. Herpes simplex 1 ses oftest som sår rundt munnen (munnsår). akto Kina: OL-arbeidere informeres om hiv Kina skal arrangere de Olympiske sommerleker i Samtidig som landet nå bygger idrettsanlegg og fasiliteter for fullt, benytter den nasjonale aidsorganisasjonen og Beijings helsemyndigheter anledningen til å informere tusenvis av bygningsarbeidere om hiv. De henvender seg direkte til arbeiderne på byggeplassene, og arrangerer møter og utstillinger, og deler ut informasjonsbrosjyrer, spillkort og gratis kondomer. Tilflyttende arbeidere er ofte svært sårbare fordi de er borte fra familien i lang tid, og kan mangle nødvendig kunnskap om hiv og hvordan beskytte seg, sier Joel Rehnstrom, UNAIDS Country Coordinator in China. Ved å benytte anledningen rundt OL ser helsemyndighetene for seg at de kommer til å nå mange mennesker fra deler av landet som det kan være vanskelig å få informasjon ut til. Ideen om å bruke OL-arenaen og andre sportsarrangement som et sted hvor man kan nå unge mennesker med hivinformasjon, ble først lansert i Kineserne er nå i full gang med å sette denne ideen ut i livet, og de neste seks månedene vil hivkampanjer gå på alle de 20 olympiske byggeplassene. Kilde: unaids.org AIDS-INFO NR 3/2006

5 Storbritannia: Lanserer retningslinjer for seksuell helse blant hivsmittete For å hjelpe voksne hivsmittete til en god seksuell helse, har britene nå lansert den første av tre veiledere om temaet. Mange mennesker med hiv fortsetter å være seksuelt aktive, hevdes det i en artikkel i International Journal of STD & AIDS (2006; 17: ). Rådgivning til denne gruppen har vært mangelfull. De som utarbeider veilederne er spesialister fra relevante medisinske miljøer, i samarbeid med interesseorganisasjoner for hivpositive. Fokus på overlevelse og behandling av infeksjonen har lenge satt seksuell helse i bakgrunnen. Den første veilederen tar derfor for seg hvordan man skal beskytte seg mot å bli smittet med andre seksuelt overførbare sykdommer, og hindre å smitte andre. Det er særlig bekymring rundt praksis i de homofile miljøene, hvor undersøkelser viser at mange ikke forteller om sin hivstatus til tilfeldige partnere, og også rapportering om mer usikker sex, som gjør det viktig å fokusere på temaet seksuell helse, heter det i artikkelen. De to neste veilederne skal omhandle henholdsvis hivpositive kvinners reproduktive valg og seksuell dysfunksjon hos hivpositive menn. Sør-Afrika: Tegneserie om hiv for døve Tegneserie som bruker døvespråk i stedet for snakkebobler, er et nytt virkemiddel for å opplyse unge døve om hiv. Bladet følger en døv vennegruppe gjennom en skoledag hvor de undervises i temaer rundt seksualitet, hvordan beskytte seg mot hiv og hvilke rettigheter de har i forhold til sex og samfunnet forøvrig. Døve mennesker er fremdeles en marginalisert gruppe, sier dommer Edwin Cameron. Døve dør uten å ha blitt testet for hiv, eller fått behandling, og uten støtte fra familien eller samfunnet. Kilde: irinnews.org Guinea-Bissau Lovforslag kan stoppe omskjæring av kvinner Under omskjæringen er unge jenter og kvinner i en betydelig risiko for å bli smittet med hiv. Dårlige hygieniske forhold og bruk av samme kniv til flere operasjoner, er noen av grunnene til den økte smittefaren. Unicef anslår at rundt jenter omskjæres hvert år, og at mellom til kvinner lider fysisk og psykisk på grunn av inngrepet. 16 afrikanske land har per i dag innført lovforbud mot kjønnslemlestelse. Kilde: Sverige: Når studenter underviser studenter går klamydiatallene ned I Växjö i Sverige har man gått nye veier for å få bukt med de stadig økende klamydiatallene. På universitetsnivå startet helstjenesten i Växjö i fjor et prosjekt der studenter ble kurset for å kunne undervise i sex og samliv. foto: photoalto/o correll Det er lettere og mindre pinlig å ta i mot informasjon fra likesinnede, sier smittevernlegen i Kronobergs len, Arne Runehagen. Det gjelder å ha så mange informasjonskanaler som mulig. Derfor har kommunen forsterket ungdomsmottakelsene, gått ut med tilpasset informasjon til de forskjellige gruppene de ønsker å nå, også ansatte på skolene. Kirken er også blitt engasjert, og oppfordret til å ta med informasjon om sex og samliv i konfirmasjonsforberedelsen. Vår erfaring med studentprosjektet har vært så vellykket, at vi nå vil forsøke det samme tilbudet i de videregående skolene, sier Runehagen. Tanken er at ungdommene skal få så mye informasjon som mulig om sex og samliv. I media og i samfunnet for øvrig er fokuset nå stort på ganske rå sex, porno og hvor sexy man skal være. Man glemmer ofte bort ømhet og nærhet i dette. Det skal vi forsøke å fokusere på, sier Jonas Lundborg, sexolog på ungdomshelsestasjonen i Växjö. Han har vært med på å utforme kursingen av ungdommene som skal undervise sine medelever. Det er viktig å informere om prevensjonsmidler, men også få samtaler rundt vurderinger og holdninger til seksualitet, sier han. Vi kommer derfor til å jobbe mye med vurderingsøvelser så ungdommene skal bli trygge på å kunne si hva de mener og ønsker, sier Lundborg. I første omgang skal prosjektet vare til våren akto AIDS-INFO NR 3/2006

6 Nye måter å fore Med fire millioner nye hivsmittete hvert år, er forskning for å finne alternative og nye metoder for hivforebygging nødvendig. På Toronto-konferansens første dag var forskningen om en forebyggende hivpille et hett tema. tekst Per kristian Svendsen Hvert år blir fire millioner mennesker smittet med hiv. Det finnes fortsatt ingen kur, og avansert hivbehandling er tilgjengelig kun for et mindretall. Forebygging er derfor viktig for å redusere antallet smittete. En nylig utkommet rapport fra Global HIV Prevention Work Group ble presentert på konferansen. Rapporten viser til en rekke forskningsprosjekter innen forebygging av hiv, blant annet: mannlig omskjæring, antiretroviral behandling før risikosituasjon (pre-exposure profylakse, PREP), kontroll av herpesutbrudd, microbiocider og beskyttelse av livmorhalsen (pessar). Ingen trylleformularer Det finnes ingen trylleformularer for hivforebygging. Ingen av de nye forskningsprosjektene som nå testes ut vil sannsynligvis beskytte 100 prosent mot hivsmitte. Høyst sannsynlig må de brukes i kombinasjon med allerede eksisterende metoder (for eksempel kondombruk), om de skal ha den ønskete effekten; å redusere hiv/aids globalt. Er en pille mot smitte mulig? PREP innebærer at man tar antiretrovirale medikamenter før man er utsatt for smitte. Det er et enormt behov for å gi kvinner kontroll slik at de kan beskytte seg selv, sa professor Joep M. A. Lange, Universitetet i Amsterdam, på pressekonferansen første dag. Hva kan gi kvinner en bedre kontroll enn muligheten til å ta en pille når hun trenger det?, fortsatte han. En rekke dyreforsøk har vist at PREP beskytter mot smitte. Flere eksperter på konferansen uttrykte at PREP kan bli et viktig tilskudd til øvrig forebyggende tiltak. Flere studier pågår nå for å vurdere sikkerheten av å ta PREP og at PREP faktisk er effektiv og forhindrer smitte. Studier pågår blant annet i Ghana, Botswana, Peru, Thailand og USA. Etiske problemstillinger Dr. Mary Lynn ved National Institute of Health, USA, påpekte at det må settes store etiske krav til disse studiene. Fire tidligere studier ble stoppet blant annet på grunn av negative medieoppslag og motstand i befolkningen. Lynn la vekt på at rådgiving og informasjon til deltakerne må tilpasses kulturelle forhold og at de får tilgang til annen form for beskyttelse, som kondom/ femindom. Man må også sikre at personer som blir smittet mens de er i studien får tilgang til effektiv hivbehandling. Slik tilgang må garanteres for mange år fremover siden behovet for behandling i de fleste tilfeller oppstår etter lang tid. I studiene i dag inngår såkalt nucleotide transcriptase inhibitoer (NTRTI), tenofovir, og tenofovir i kombinasjon med emitricitabine. Dette er kjente, effektive antiretrovirale medikamenter. På spørsmål om man kunne risikere resistensutvikling om man ble smittet til tross for PREP, svarte professor Lange at man i framtiden sannsynligvis ville bruke medikamenter som forbeholdes PREP. Dermed reduseres risikoen for resistens mot de antiretrovirale medikamenter som benyttes hos smittete. Selv om PREP har potensiale til å redusere hivsmitte, dersom det viser seg trygt og effektivt i studier, er det viktig å huske at allmenn tilgjengelighet av PREP for store befolkningsgrupper kan gi uventete utslag. Man vet for eksempel ikke om det vil kunne føre til økt risikoatferd. 6 AIDS-INFO NR 3/2006

7 Time to Deliver toronto-konferansen bygge hivsmitte på? Mannlig omskjæring Det har lenge vært klart at land hvor mannlig omskjæring er vanlig, har lavere hivforekomst enn land hvor menn i liten grad er omskåret. I 2005 forelå resultatene fra den første randomiserte Sør-Afrikanske undersøkelsen om mannlig omskjæring reduserer smitte fra kvinne til mann. Undersøkelsen viste at blant omskårne menn var det 60 prosent mindre sannsynlighet for å bli hivsmittet sammenliknet med de som ikke var omskåret. Ytterligere tre studier pågår nå i Kenya og Uganda for å klargjøre om resultatene fra Sør-Afrika er gyldige andre steder og under andre omstendigheter. Man vil også se på om mannlig omskjæring har betydning for risikoen for smitte fra mann til kvinne. Resultater fra disse undersøkelsene er forventet i Kontroll av herpesutbrudd I enkelte områder i Afrika er hele 70 prosent av befolkningen smittet med herpes. Herpessår øker risikoen betydelig for å bli smittet, eller å smitte andre. Acyklovir er et billig medikament som demper herpesutbrudd. Studier er nå i gang i Afrika, Latin-Amerika og USA for å teste om medikamentet har potensiale til indirekte å forebygge hivsmitte. Resultater fra undersøkelsene er ventet i Microbicider Microbicider er gel og kremer som kan innføres i skjeden eller endetarmen for å redusere hivsmitte. Første generasjon microbicidkandidater er nå i en siste fase av utprøving. Resultater er forventet i Samtidig er en ny generasjon microbicider i tidlig stadium av utprøving. Resultatene fra disse studiene er forventet å foreligge innen ti år. Pessar: Barriere mot smitte? I Sør-Afrika og Zimbabwe gjennomføres nå studier for å teste ut om bruk av pessar forebygger mot hiv. Pessar brukes vanligvis for å forhindre graviditet, men forskere har en hypotese om at pessar eller annen form for barriere mot livmorhalsen kan hindre hivsmitte. Resultater fra studiene er forventet i Forskning ikke nok Lovende forskningsresultater betyr imidlertid ikke alltid at forskningen følges opp. Videre forskning er ofte nødvendig, men kan bli forsinket eller stoppe opp på grunn av manglende tilretteleggelse for forskning i utviklingsland, ressursmangel, etiske problemstillinger som dukker opp, eller mangel på engasjement blant de som forskningsinnsatsen er rettet inn mot. Selv om forskningen skulle vise at konkrete tiltak har effekt på smittetakten, mangler ofte planer for videreføring eller gjennomføring av tiltakene. Slik planlegging innebærer å sikre nødvendige ressurser, utvikle retningslinjer, opplæring av personell og sikre at innføring av nye verktøy ikke får en utilsiktet effekt og fører til økt risikoatferd. Aktuelle lenker til temaet: Rapporten om nye tilnærmingsmåter for hivforebygging (New approaches to HIV prevention) finner du på: og Hivvaksiner Forebyggende hivvaksine er det virkemidlet som forventes å gi best resultat i det lange løp. Imidlertid har det vist seg vanskelig å utvikle en effektiv vaksine. Eksperter forventer ikke en effektiv vaksine før om ti år. Et 30-talls vaksinekandidater er nå under klinisk utprøving. Professor Joep M.A. Lange orienterte om grensesprengende fremtidsmuligheter for å redusere risikoen for hivsmitte. Med PREP (Pre-exposure profylakse) skal man kunne ta en pille med et antiretroviralt medikament før man utsettes for smitte. foto: p.k. svendsen AIDS-INFO NR 3/2006

8 25 år med hiv dør hver dag Rundt 65 millioner mennesker er smittet med hiv og om lag 25 millioner har dødd av hivrelaterte sykdommer de siste 25 årene. Mye gjenstår for å få kontroll over sykdommen som tar liv hver dag, viser den ferske rapporten fra UNAIDS som var klar til Toronto-konferansen. tekst Kjersti rønning 126 land har bidratt med rapporter om tilstand og analyse av situasjonen fra sine land. Disse bidragene er nå samlet i 2006 Report on the Global AIDS epidemic fra UNAIDS, FNs program for hiv og aids, og utredningen understreker alvoret i situasjonen: De siste tallene fra utgangen av 2005 viser at nær 40 millioner lever med hiv over hele verden. Hiv finnes i alle verdensdeler. Det er beregnet at om lag 4,1 millioner mennesker ble smittet med sykdommen i fjor, mens rundt 2,8 millioner døde som følge av sykdommen i Fremgang de siste fem årene Rapporten viser imidlertid at bildet ikke er entydig negativt. Viktige fremskritt er gjort siden 2001, da FN for første gang samlet seg om et forpliktende hivprogram, i Declaration of Commitment on HIV/AIDS. I de fleste land er det i dag sterk enighet om å bygge et system som effektivt bekjemper hiv, med en økende politisk forpliktelse. Mange land har nådd sine hovedmål som var spesifisert i FN-deklarasjonen fra Store utfordringer Men UNAIDS-rapporten viser likevel at mange land har store utfordringer i kampen mot hiv, og understreker at arbeidet må intensiveres for å nå målene som er satt i Declaration of Commitment For eksempel har en del land kommet langt i å tilby behandling til alle, men har gjort lite for å forebygge hiv. Andre land har satset på forebygging og forventer en nedgang i antall hivsmittete, men har langt igjen for å sikre alle smittete tilgang til behandling. Hiv øker i flere land Til tross for forpliktende internasjonale avtaler og 25 års erfaring med hiv, fortsetter epidemien å spre seg. Man antar at raten av antall nysmittete i verden økte på slutten av 90-tallet for så å bli stabilisert. I dag er antallet igjen økende i flere land, viser UNAIDSrapporten. Land sør for Sahara i Afrika er fortsatt det globale senteret for hivepidemien, og rundt 5,5 millioner mennesker lever med hiv her. Bare 10 prosent av verdens befolkning lever i dette området. Likevel er 64 prosent av alle hivsmittete bosatt i denne regionen. Data antyder at epidemien vokser i de fleste Tv: Valeria, hivpositiv mor og aktivist fra Ukraina (foto: unaids/v. suvoroy). Th: Prostituert ung kvinne fra Phum Thmey i Kambodsja (foto: unaiids/s.noorani. ) bildene er fra rapporten 2006 report on the global aids epidemic. AIDS-INFO NR 3/2006

9 Time to Deliver toronto-konferansen Tv: Representant for Kicosehp NGO Kenya (foto: unaids/g.pirozzi). Th: Hivpositiv mann hjemme hos mor, India (foto: unaiids/w phillips). bildene er fra rapporten 2006 report on the global aids epidemic. av landene i denne regionen. Beregninger viser at nær én av fem voksne er hivsmittet i land sør for Sahara, og at hver tredje gravide kvinne som blir fulgt opp av det offentlige helsevesenet, har hivinfeksjon. Det har også vært en rask økning av antall hivtilfeller i Øst-Europa og i landene fra det tidligere Sovjetunionen. I dette området lever om lag 1,5 millioner med hiv, et antall som er 20-doblet de siste ti årene. De fleste av de som blir smittet bor i Ukraina og Den Russiske Føderasjonen. Les Report on the global AIDS epidemic på default.asp Gateselgere på Filipinene foto: unaids/p. virot. bildet er fra rapporten 2006 report on the global aids epidemic. Positive endringer: I 2005 var 8,3 milliarder USD tilgjengelig i pengefond, dette er en økning på 1,7 milliarder USD for hvert år siden Også helsebudsjettene i afrikanske land sør for Sahara har økt budsjettposten for hivtiltak. Land med lavinntekt har brukt mer penger for å bekjempe sykdommen enn middelinntektsland. Tilgangen til behandling er bedret. I land med lav eller middels inntekt fikk mennesker behandling for fem år siden, i 2005 fikk 1,3 millioner behandling. Antall mennesker som benytter seg av tilbud om hivtesting og rådgivning har firedoblet seg de siste fem årene i mer enn 70 land. 74 % av grunnskolene og 81 % av ungdomsskolene i 58 land rapporterer at de underviser om hiv. Åtte av de 11 landene sør for Sahara i rapporten, forteller at andelen unge som har sex før fylte 15 år har sunket. Flere bruker kondom. Seks av disse landene rapporterer om en nedgang i antall smittete blant unge i alderen år, i storbyer. I noen land får 60 % av hivpositive gravide kvinner antiretroviral behandling for å forebygge smitte fra mor til barn i siste del av svangerskapet eller ved fødsel. Blod som blir brukt til blodoverføring blir rutinemessig sjekket for hiv i de fleste land. Hovedutfordringer fremover: Forebyggingsprogram når ikke de som trenger det mest, særlig gjelder dette unge. I 2001-deklarasjonen forpliktet landene seg til å opplyse minst 90 % av unge om hiv innen 2005, men under 50 % i målgruppen har et tilfredsstillende kunnskapsnivå. Bare 9 % av menn som har sex med menn mottok informasjon om hivforebygging i Under 20 % av injiserende rusmisbrukere fikk slik informasjon. Globalt får bare 9 % av gravide hivpositive kvinner antiretroviral behandling for å forebygge hivsmitte i svangerskap eller under fødsel. Lovverk som ivaretar hivpositives rettigheter blir ikke fulgt opp politisk, rapporteres fra halvparten av landene som er med i oversikten. Rapporter fra frivillige organisasjoner i mer enn 30 land forteller at stigma og diskriminering av hivpositive er et stort samfunnsproblem. 15 millioner barn som har blitt foreldreløse på grunn av epidemien får ikke nødvendig omsorg og støtte fra regjeringer, internasjonale samarbeidspartnere og lokalsamfunn. AIDS-INFO NR 3/2006

10 Evaluering av behandling med antiretrovirale medikamenter (HAART) Professor Julio Montaner ga på Torontokonferansen en oversikt over hovedpunktene i den dramatiske utviklingen av behandling med antiretrovirale medikamenter de siste årene. Forenklet administrering med færre piller gjør det lettere å følge behandlingsregimet. Og behandlingen virker over alt i verden, men mens det meste av medisinen er i nord, er de fleste som trenger dem i sør. tekst Per kristian Svendsen Montaner innledet med å hevde at det nå stort sett enighet om når man skal starte behandling i de fleste land. Behandling bør starte dersom pasienter har symptomer. For de som ikke har symptomer er de fleste enige om at behandling bør starte når antallet CD4-celler (hvite blodlegemer) er under 200 per mikroliter. I gråsonen mellom 200 og 350 CD4-celler vil ulike vurderinger avgjøre om behandling bør starte. Færre piller gir enklere behandling Skal vi lykkes med behandling i det lange løp er det viktig at behandlingen gjøres stadig enklere, sa Montaner. Innføringen av standardiserte behandlingsregimer ved oppstart av behandling i den forbindelse anser han som en vesentlig forbedring. Dette er behandlingsregimer med ulike kombinasjoner av medikamenter. Slike standardiserte behandlingsregimer er nå utbredt i USA og Europa, i mindre grad i utviklingsland. I den senere tiden har det også blitt betydelig enklere å ta hivmedisiner. Så sent som i år har en éndosepille, kommet på markedet. Den inneholder tre ulike virkestoffer og tas kun én gang daglig. En betydelig fremgang siden starten på effektiv hivbehandling i 1996, hvor mange måtte ta en rekke medisiner flere ganger om dagen. Hivpositiv mann fra Kambodsja sittende hjemme hos seg selv før han skal ta antiretrovirale medisiner. foto: unaids/o. o hanlon. illustrasjon fra rapporten 2006 report on the global aids epidemic Dersom behandlingsregimene er enkle er det også lettere å følge dem, sa Montaner. Det har også vært forbedringer av medikamenter slik at de ikke lenger trenger å oppbevares kjølig. Store piller er gjort mindre og lettere å svelge. Injiseringer er blitt forenklet med bruk av såkalt biojector hvor man ikke bruker nåler, men sprøyter medikamentet inn i huden under høyt trykk. Håndtering av behandlingssvikt Dersom behandlingen på en eller annen måte svikter, er det viktig å finne årsaken og endre behandlingssregimet slik at antallet hivvirus i blodet er mindre enn 50 per ml. Dette er ikke bare et tall på et papir, men oppnåelig takket være utvikling av nye medisiner de siste årene, sa Montaner. Andregenerasjon medisiner og flere er i vente Montaner trakk fram det positive i utviklingen av nye lovende medisiner og viste til en lang liste med medikamenter under utvikling. Klinisk utprøving vil for noen av disse komme i gang i nær framtid og han hadde stor tro på at noen av disse ville komme pasientene til gode. Han viste også til eksempler på nye viktige medisiner som allerede finnes, Tripanavir og Darunavir, som han karakteriserte som andregenerasjon proteaseinhibitatorer. 24 % har tilgang til medisiner Selv om det er en viss forbedring i tilgangen til medisiner er det fremdeles millioner av mennesker som ikke har adgang til antiretroviral terapi. I følge WHO har vel 6,8 millioner behov for behandling, mens kun 1,65 millioner (24 %) har tilgang til hivmedisiner. Økningen har vært formidabel de siste årene fra kun 3-4 % for 2-3 år siden. Professor Julio Montaner presiserte i sitt plenumsforedrag at forskningen viser at effektiv hivbehandling har vist seg å fungere under alle forhold i sør, i Latin-Amerika, i Asia og i Afrika. Behandling er uavhengig av rase og kontinent. Hvis behandlingen er riktig utført, vil den virke over alt, sa Montaner. Mye tyder at gratis behandlingen fungerer best. Egenfinansiering er assosiert med at medisinene ikke blir tatt korrekt og kan resultetere i alvorlige komplikasjoner. 10 AIDS-INFO NR 3/2006

11 Time to Deliver toronto-konferansen Behandling: Vinn-vinn situasjon også for forebygging? Kostnadene til hivbehandling er betydelige. I USA anslås medisinsk behandling for en person livet ut til å være på dollar. Mye tyder på at hivbehandling som fører til lite fritt virus i blod også reduserer smittsomheten. Behandling er livreddende, men kan også være kostnadseffektiv fordi færre nye personer blir smittet, personer som ellers ville ha behov for behandling i framtiden. Dette hevder professor Julio Montaner. Sparer to dollar for hver brukte dollar Med utgangspunkt i tallene fra British Columbia gjorde Montaner et regnestykke over hvor mange dollar man sparer ved å investere én dollar i hivbehandling. Han anslo at hivbehandling førte til at 400 færre personer ble smittet årlig. Om disse hadde vært smittet ville utgiftene til behandling av disse livet ut koste opp mot 100 millioner dollar. Årlig brukes ca 50 millioner dollar på nødvendig hivbehandling av personer med hiv i British Columbia. For hver brukte dollar i ett år blir altså to spart i fremtiden. Hivbehandling er bra for dem som trenger den, og den er også bra for samfunnet og er kostnadseffektiv. Dette er veldig viktige nyheter og veier tungt som begrunnelse for å gjøre hivbehandling tilgjengelig over hele verden, sa Montaner til applaus fra konferansedeltatekst Per kristian Svendsen Behandling er ikke i konkurranse med forebygging. Behandling er med på å styrke forebyggingen, sa professor Julio Montaner på Toronto-konferansen, da han la fram en oversikt over den viktigste utviklingen for antiretroviral behandling. Hivbehandling påvirker smitterisiko Vi mister sannsynligvis en stor anledning til å begrense hivepidemien om vi ikke ser hvilket potensiale effektiv hivbehandling har på muligheten til å bremse hivutviklingen, hevdet Montaner. Best kjent er at antiretroviral behandling reduserer risikoen for smitte fra mor til barn i svangerskapet og under fødselen. Med moderne hivbehandling kan denne risikoen reduseres til mindre enn 1 prosent, sa Montaner. Men man har også eksempler på at risikoen reduseres betydelig i andre sammenhenger. I parforhold hvor den ene er hivpositiv og den andre hivnegativ, viser studier at risikoen for smitte har sammenheng med hvor mye fritt virus (såkalt viral load) den smittete har i blodet. Er viral load lav (mindre enn 400 virus per ml), reduseres risikoen betydelig. Et annet eksempel er fra Taiwan. Ved innføringen av gratis hivbehandling til alle som trengte det, falt nysmitte med 53 %. Siden man ikke så endringer i antallet tilfeller av syfilis, vurderte man at risikoatferden ikke var endret og reduksjonen i hovedsak måtte tilskrives innføringen av gratis behandling. Montaner viste også til samme erfaring fra British Columbia. Til tross for økning i syfilis har nysmitte holdt seg stabilt, etter en klar nedgang i forbindelse med introdusering av effektiv hivbehandling i Professor Julio Montaner hevder at hivbehandling kan ha et stort potensiale til å begrense hivepidemien. Men han vil ikke sette hivbehandling opp mot fortsatt satsing på forebyggende tiltak. foto: p.k. svendsen kerne. Hans drøm er at alle med hiv kan behandles effektivt. Sammen med forebyggende tiltak vil det kunne redusere nysmitte dramatisk. I løpet av det siste 10-året har utviklingen av effektiv hivbehandling økt dramatisk. Brukt i tradisjonell pasientsentrert behandling er den kostnadseffektiv, og den reduserer sykeligheten og dødeligheten. Effekten vil bli enda bedre når man tar i bruk behandling som hivforebygging. Vi har ikke råd til å ignorere verdien av behandling som forebyggende tiltak, eller den synergieffekt behandling kan ha med tradisjonelle metoder for forebygging, eller noen av de nyere metoder som er utviklet, sa Montaner. AIDS-INFO NR 3/

12 Det har vært fremskritt i noen av forebyggingstiltakene de siste årene, men fortsatt er menn som har sex med menn (MSM) samlet sett en utsatt gruppe for hivsmitte verden over. Dette slås fast av fageksperter og representanter fra risikogruppen. Både i de industrialiserte landene og i utviklingslandene var det nedslående tall som ble lagt frem på konferansen i Toronto. Nedslående om homoseksuell hivsmitte tekst Harald pors MuÑiz illustrasjonsfoto: stockbyte Hvordan nå frem med budskap om sikrere sex som er tilpasset målgruppene, og hvordan kan man skape tillit når sex mellom menn fortsatt er kriminalisert i mange land? Dette, og flere andre betraktninger var tema på en av de større sesjonene under konferansen. Dr. Chris Beyrer, epidemiolog ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i USA, ga et oversiktsbilde av epidemien blant MSM, basert på tall fra hele verden. Etter å ha studert flere rapporter og studier kunne han slå fast at MSM fortsatt er en sentral målgruppe dersom man skal lykkes i å bekjempe epidemien. Dette er virkeligheten, også globalt sett, mener han. En metaanalyse av flere rapporter viser at ubeskyttet analsex antakelig er den viktigste årsak til smitteoverføring. Tydelig budskap Homofile i den industrialiserte del av verden var tidlig ute med å sette hiv på agendaen, og sørget for oppmerksomhet og finansiering av forebyggende tiltak. Likevel er epidemien i enkelte undergrupper av MSM fortsatt høy, eller økende, i denne delen av verden. MSM er fortsatt en utsatt og sårbar gruppe når det gjelder hiv. Lokale utbrudd Lokale utbrudd av hivepidemien, som Beyrer kaller det, skjer både i den industrialiserte del av verden, og i utviklingslandene, selv om årsaksforklaringene kan være forskjellige. En større undersøkelse fra 33 stater i USA (Espinoza et. al) konkluderte med en nedgang i hivtilfeller blant de fleste risikoutsatte, også injiserende stoffbrukere, bortsett fra i gruppen MSM. Her fant man at hivtallene holdt seg stabile eller var økende. Flere andre studier viser det samme, og det er gjerne i undergrupper blant MSM at man finner nedslående resultater, fortalte dr. Beyrer. Det er ingen nyhet at det blant afroamerikanske MSM ses urovekkende hivtall, men dette understreker på nytt betydningen av målrettet forebyggingsarbeid og økte økonomiske rammer for å lykkes, mente han. Dette er kunnskap som for flere år siden burde medført økt satsing, så også her er det Time to deliver. Lokale minoritetsgrupper blant MSM er i stor grad identifisert, men forebygging som skaper tillit og tiltro er mangelfull. Flere presentasjoner bekrefter bildet Den samme konklusjonen ble også gitt i en 12 AIDS-INFO NR 3/2006

13 Time to Deliver toronto-konferansen annen presentasjon. Dr. R. Stall anslo at hvis insidensraten (andelen nysmittete) av hiv er på 2 %, vil 50 % av MSM som praktiserer usikker sex, være smittet med hiv ved 50-års alder. Dersom insidensraten øker til 4 %, vil mer enn 70 % av de samme 50-årige MSM være smittet. Situasjonen er alvorlig. En studie fra fem storbyer I USA viste prevalenstall (forekomst) av hiv på 21 % blant hvite MSM (i utgangspunktet høyt) og hele 46 % blant afroamerikanske MSM. De høyeste tallene finnes i grupper med lav tilgang til helsetjenester og forebyggingsprogrammer, og som også har lav sosio-økonomisk status, er kriminelt belastet og hvor færre tar hivtest. Syfilis forsterker risikoen Iøyenfallende var også forekomsten av andre seksuelt overførte infeksjoner, spesielt syfilis blant afroamerikanere. Et liknende bilde ses blant MSM med afrikansk opprinnelse i Storbritannia. Syfilis er en viktig medvirkende faktor til at hiv lettere overføres ved seksuell kontakt. Tiltak mot syfilis bør være et viktig satsingsområde for MSM i hele verden. Rapporter fra Asia og Afrika Rapporter fra utviklingsland i Asia og Afrika viser også nedslående tall. Enkelte land, som Thailand og Senegal, rapporterer om gode fremskritt i den generelle forebyggingen av hiv. Men ser man på detaljbildet vises en stor økning av hivsmitte i gruppen MSM i disse landene. Blant annet viste tall fra flere store studier i Thailand en dobling i hivtallene blant MSM fra 2003 til I Senegal er sex mellom menn kriminalisert, og dette i seg selv gjør det svært vanskelig å nå frem med helseopplysning eller helsetilbud. Situasjonen for MSM er også kritisk på store deler av det afrikanske kontinentet, fordi halvparten av statene har lover som forbyr seksuelle handlinger mellom menn. Dette fører til stigmatisering og homofobi, som gjør det vanskelig å få til gode forebyggingsprogram og skape tillit til helsevesenet. Sannsynligvis er mørketallene store fordi man mangler gode epidemiologiske data. UNAIDS anslår at det totalt sett i verden kun er 1 av 10 MSM som har tilgang til forebyggingsprogrammer, inkludert helsetjenester med oppfølging ved påvist hivinfeksjon. Vil India endre lovverket? Ashok Row Kavi fra Hamsafar Trust, i Bombay i India, understreket betydningen av å tilby forebygging basert på tillit, og viktigheten av å inkludere alle grupper av MSM. Han fortalte om store fremskritt i lokale programmer, hvor tillit og ikke-moraliserende tiltak har ført til at det nasjonale aidsprogrammet nå forsøker å presse myndighetene til å fjerne lover som kriminaliserer sex mellom menn. Å presse risikoutsatte under jorden vil medføre at man ikke får utført fornuftige forebyggingstiltak, understreket han. I India kalles MSM for sånne menn, fortalte Kavi. Det tok åtte år å få myndighetene til å forstå at sånne menn eksisterer, og at hivepidemien også finnes blant dem, sa han. MSM må høyere opp på agendaen Rolf Angeltvedt fra Helseutvalget deltok på Toronto-konferansen. Han mener at det viktigste budskapet nå er at hiv blant MSM må høyere opp på agendaen. Tanken om at epidemien er under kontroll er feil så lenge nye personer blir smittet. Hva var det viktigste budskapet å ta med hjem fra denne konferansen? Jeg mener at MSM må høyere opp på agendaen. Den mest provoserende kommentaren kom fra en hvit kvinne som mente at fokuset på homser i den vestlige verden hadde ødelagt for mye arbeid, og stigmatisert unge kvinner med hiv i Afrika. Det blir en feil slutning å sette grupper som er utsatte opp mot hverandre. Hva tenker dere i Helseutvalget når flere studier fra ulike deler i verden viser nedslående tall for hivsmitte? Tilbakeslag har vi erfart også i Norge. Vi er ikke unntatt fra å se de negative resultatene her. Vi må fortsette med flere tiltak og økt oppmerksomhet. Dette forteller oss bare at utfordringene vokser. Det er kanskje viktig å se mer på sammenfallende strukturer for menn med gråsoneatferd. Grupper hvor det å være skjult er en viktig faktor. Arenaer hvor menn som lever et tilsynelatende heteroseksuelt liv, hivpositive, homofile menn med ikke vestlig bakgrunn, unge i eksperimenteringsfasen eller i komme-ut fasen er, og som søker de samme sjekkearenaer hvor viruset finnes i større grad. Var dette en nyttig konferanse? Ja, absolutt. Vi møtte mange som jobber i samme felt, og har hatt spennende diskusjoner. Vi har sett på den internasjonale solidariteten, og samtidig merket at MSM ikke lenger blir nevnt i festtalene. Der har vi en rolle i å være pådrivere, og en forpliktelse til å fortsette et intensivert arbeid. Helseutvalget kunne også vise frem noe av sitt eget bidrag i en posterpresentasjon de hadde på konferansen. Der hadde de mange samtaler med andre aktører som hadde forebyggingsprogrammer. I tillegg fikk vi nyttig oppdatering i det siste inne forebyggingsnyheter som PREP, Rolf Angeltvedt t.h. og Tore H. Follestad representerte Helseutvalget for homofile på Toronto-konferansen. Her er de foran posterpresentasjon om erfaringer fra en lavterskel helseklinikk for menn som har sex med menn i Oslo. foto: p.k. svendsen og andre programmer som faktisk virker, også forebygging via Internett, konkluderer Angeltvedt. hpm AIDS-INFO NR 3/

14 Clinton: Ingen behandling uten forebygging Skal vi klare å snu hivutviklingen må vi lære av hverandre, det er derfor vi er her, sa USAs tidligere president Bill Clinton, og understreket at behandling og forebygging er like viktige verktøy i fremtiden. tekst Kjersti rønning Clinton roste Toronto for en vellykket aidskonferanse under sesjonen Global leaders speak out. Det er flott å være her sammen med alle som er engasjert i hivsaken. Vi har en lang vei igjen å gå, men mye positivt er skjedd de siste fire-fem årene. Det må vi ikke glemme. Jeg er overbevist om at vi om få år vil klare å snu økningen av antall smittete, sa Clinton og høstet applaus av de mange tusen fremmøtte. Rimelig behandling for alle Clinton pekte ut flere strategier. Blant annet understreket han betydningen av at flere får behandling. Det krever god infrastruktur som mangler i en del land. Mange land har ikke organisert et system som effektivt gir medisiner og tester til de som trenger det. Jeg har tro på at the Clinton Foundation kan hjelpe folk til å lage systemer som fungerer, og som fører til at flere får behandling, uttalte Clinton. Han var opptatt av at medisiner skal være tilgjengelig for alle. The Clinton Foundation har forhandlet frem en avtale med flere legemiddelfirmaer som gjør at prisen på hivmedisiner er redusert med 30 prosent eller mer. Ifølge FN får mer enn mennesker i 50 land medisiner gjennom The Clinton Foundation i dag. Vi har de siste årene fokusert mye på behandling. Men forebygging er like viktig, poengterte Clinton. Takket Norge Clinton opprettet the Clinton Foundation HIV/AIDS Initiative (CHIA) i 2002, for å hjelpe land med å integrere brede helseprogram for behandling og forebygging av hiv. CHIA samarbeider med flere land, også Norge. I 2004 undertegnet daværende statsminister Kjell Magne Bondevik en avtale med Clinton Foundation om økt finansiering til hivtiltak i Malawi og Mosambik. Clinton roste og takket flere land på sesjonen, blant annet Norge som han nevnte spesielt. Jeg takker Norge for godt samarbeid, sa den tidligere presidenten. Norge støtter blant annet arbeidet med å senke prisene på hivmedisiner gjennom Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, Clinton Foundation og gjennom frivillige organisasjoner. Norge er også en av de største giverne til UNAIDS (FNs aidsprogram). Fokus på forebygging Clinton oppfordret også til videre forskning på en vaksine. Tidligere snakket vi om at vi ville ha en vaksine om ti år. I dag gjør vi det samme. Selv om en vaksine ligger langt fremme, må vi ikke gi opp denne forskningen, understreket Clinton. Den tidligere USA-presidenten understreket samtidig at behandling alene ikke kan bekjempe hivepidemien. Vi har de siste årene fokusert mye på behandling. Men forebygging er like viktig. Det hjelper ikke å behandle om man ikke forebygger, sa Clinton og ga som eksempel at 90 prosent av nysmittete ikke vet at de har hiv. Dermed vet de heller ikke at de kan smitte andre. Jeg er opptatt av at det må være enkelt å ta en test. Det jobber vi med å få til i flere land, sa Clinton. Bekjempe stigma Han fokuserte også på at kunnskap og åpenhet kan redusere stigma. Det er utrolig at vi i dag fortsatt snakker om stigma i forhold til det å ha hiv. Mange vet ikke hva sykdommen er og er redde, noe som er naturlig. Vi er alle redde for ting vi ikke kjenner. Jeg vil rose India som har kampanjer mot stigma, med kjendiser og hivpositive sammen. Clinton oppfordret også hivpositive til å ikke være skamfulle for sykdommen. Jeg vil at flere skal følge eksempelet til en ung kvinne jeg møtte. Hun hadde blitt smittet med hiv etter en voldtekt. Istedenfor å la andre definere hva hun skulle føle, var hun åpen om at hun var hivpositiv og ga tilkjenne at hun var stolt over å kunne bidra i kampen mot stigma, sa Clinton. 14 AIDS-INFO NR 3/2006

15 Time to Deliver toronto-konferansen 16 millioner barn berørt av hiv Det er alltid noe som kan gjøres for barna, sa Ruth Nduati da hun snakket om situasjonen til over 16 millioner barn, som enten lever med viruset, eller er foreldreløse. tekst Kjersti rønning Professor Ruth Nduati beskrev situasjonen for barn berørt av hivepidemien på Toronto-konferansen. Nær en av fem som dør av hiv, er et barn. foto: harald pors muñiz Ruth Nduati beskrev den alvorlige situasjonen for barna, på sesjonen som handlet om barn og hiv. Hun er professor i pediatri ved universitetet i Nairobi, Kenya. Nduati fortalte at rundt barn ble smittet med hiv i fjor, det vil si 14 prosent av alle nysmittete i verden. Rundt 2,3 millioner barn lever med hiv. I tillegg er 14 millioner barn foreldreløse som følge av hiv. Får ikke medisiner Mange hivsmittete barn får ikke hivmedisiner (antiretroviral terapi), viser fjorårets tall fra UNAIDS og UNICEF. I dag er barn under 14 år uten antiretroviral terapi. Vel en kvart million nyfødte opp til 18 måneder mangler også medisiner. De fleste av disse barna lever i afrikanske land sør for Sahara. Hvis barna får hivmedisiner har de en mulighet til å vokse opp, sa Nduati. Nær en av fem som dør av hiv, er et barn. Men muligheten for å overleve avhenger ikke bare av medisiner, men også av om moren lever. Nduati sa at mye kan bli gjort for barna selv om man ikke har godt utbygde helsetjenester. Risikoen for at et barn dør halveres om moren er i live, uavhengig av om barnet har hiv eller ei. Dermed er det viktig at behandling av barnet også inkluderer omsorg for moren og familien, sa professoren og høstet applaus. Strategier for nyfødte Nduati er medforfatter av håndboken Pediatric AIDS in Africa, Håndboken peker ut flere strategier for å bedre mulighetene til nyfødte, enten de er hivsmittet eller er i risiko for å bli smittet. Disse barna må rutinemessig bli testet ved fødsel slik at de kan få stilt en eventuell diagnose tidlig. Det betyr at vi trenger bedre oversikt og overvåking enn hva vi har i dag. Barn som tester positivt må få behandling med en gang, understreket Nduati. Hun poengterte også at afrikanske land sør for Sahara er i desperat behov for over sykepleiere som har kunnskap om hiv. Foreldreløse med hivrisiko Rapporten Africa`s Orphaned and Vulnerable Generations: Children affected by AIDS gir mer kunnskap om de 12 millioner barn i Afrika sør for Sahara, som har mistet en eller begge foreldrene som følge av hiv. Det er UNICEF, UNAIDS og the US President`s Emergency Plan for AIDS Relief som står bak rapporten som ble lansert første dag på konferansen. Rapporten viser at mange foreldreløse barn, og barn i en vanskelig livssituasjon, har større risiko for å droppe ut av skolen, bo i husholdninger med lite mat, lide av angst og depresjon og være mer eksponert for selv å bli smittet med hiv. Foreldreløse barn er uten beskyttelse og sårbare for blant annet fattigdom og diskriminering. En av de mest effektive måtene å beskytte barna på, er å gi dem utdanning. Vi har en moralsk forpliktelse til å gjøre mer for deres situasjon, uttalte Rima Salah, viseadministrerende direktør i UNICEF, på konferansen. Mangler ressurser I de hardest rammete landene blir det stadig vanskeligere for gjenlevende foreldre eller storfamilier å ta vare på det økende antallet foreldreløse og sårbare barn. Så langt viser forskning at fattige familier og husholdninger ledet av kvinner bærer spesielt tunge byrder. Årsaken til det er at kvinner oftere enn menn tar omsorgen for foreldreløse barn, i tillegg til å ha omsorgen for sine egne barn. Husholdninger som tar vare på foreldreløse trenger ekstra ressurser til for eksempel mat, klær og medisiner. Noen har økonomi til dette, men mange er avhengig av støtte fra familie, naboer og lokalsamfunnet. Ofte er ikke denne støtten tilstrekkelig. Situasjonen for det enkelte barn påvirkes også av andre forhold, blant annet deres tilknytning til de foresatte, husholdningens inntekt og hivforekomsten i samfunnet rundt dem. Rapporten peker på at noen av utfordringene kan møtes ved å gi støtte til omsorgspersoner, storfamilier og lokalsamfunn. Andre utfordringer, som tilgangen til utdanning, helsetjenester og fosterfamilier, krever at nasjonale myndigheter engasjerer seg. Les rapporten: Africa s Orphaned and Vulnerable Generations: Children Affected by AIDS på AIDS-INFO NR 3/

16 Bekjemper hivepidemien på markedet Med paraply, kulepenner og kladdebøker sprer Jane Nabirye (bildet) informasjon og oppfordrer til åpenhet om hiv på sin markedsplass hvor hun selger egg. Hun er en av mange deltakere i et norskstøttet prosjekt i Uganda som bruker markedsplassen til å forebygge hiv. tekst Kjersti rønning Prosjektet Market vendors AIDS project (MAVAP) er et initiativ fra markedshandlere i Uganda, der markedet er arena for å nå folk med informasjon om hiv. I dag er tre markeder med markedsselgere inkludert i prosjektet som blir støttet økonomisk av norske myndigheter. Hver dag møtes over mennesker på disse markedene. Der folk er Jane Nabirye selger varene sine på markedet i byen St. Balikuddembe. 70 % av torghandlerne er kvinner. Det er bra at informasjonen blir gitt der folk er. Alle går på markedet, sier Nabirye. Sammen med sine kolleger forteller hun om prosjektet både fra stand og med rollespill, som viser hvordan de jobber. Markedshandlerne bekjemper hivepidemien med flere strategier. De gir muntlig og skriftelig informasjon med særlig fokus på smitte, og samarbeider med eksperter i forhold til rådgivning og testing. Testingen foregår på markedet. De jobber også sammen med andre hivorganisasjoner for å få tilgang til hivmedisiner (antiretroviral terapi). I fjor ble et behandlingssenter åpnet i St. Balikuddembe. Hiv fra hekser Nabirye og de andre markedshandlerne har flere produkter som skal spre kunnskap og oppfordre til åpenhet om hiv. Paraplyer og t-skjorter med prosjektnavnet på, kulepenner som oppfordrer folk til å kjenne sin hivstatus, og kladdebøker med hivinformasjon nederst på hver side. På en av sidene står det at ingen kan få hiv gjennom svart magi. Mange tror at hiv er noe man får fra hekser, og noe man ikke kan beskytte seg mot, forteller Kayongo N. Godfrey, en annen av markedshandlerne i MAVAP. Han understreker at å gi grunnleggende informasjon om hva hiv er og hvordan det smitter er avgjørende for å stanse utviklingen. Forventete resultater fra prosjektet er at: Minst 70 % av lokalsamfunnet har kunnskap om hiv og smittemåter innen tre år 30 % av lokalbefolkningen har frivillig testet seg Minst mennesker mottar adekvat behandling 95 % av ledere og frivillige har nok kunnskap til å starte opp MAVAP flere steder Erfaringer blir dokumentert og delt både lokalt og internasjonalt 16 AIDS-INFO NR 3/2006

17 Time to Deliver toronto-konferansen De siste to årene har antall hivpositive kvinner økt i hver region i verden. I dag er over 17 millioner smittet. Ett av hovedtemaene på Torontokonferansen var at kvinner i risikosonen trenger kunnskap om hiv og må bli inkludert i fremtidige hivprogram, for å snu trenden. Kvinner krever: Inkluder oss! tekst Kjersti rønning Kjønnsdiskriminering sitter dypt i flere samfunn og holder kvinner utenfor kampen mot hiv, ifølge de kvinnelige deltakerne på sesjonen Woman at the frontline in the aids response. Paneldeltakerne hadde erfaring fra forskjellige deler av verden, og snakket om viktigheten av at kvinner må bli inkludert i forebygging og behandling av hiv. Tallene viser at stadig flere kvinner blir smittet, ofte via kjæresten eller ektemannen. Hivarbeid må rettes spesielt mot kvinner for at trenden skal snu, slo kvinnene fast. Vi må kjempe for at kvinner har like muligheter som menn, også når det handler om hiv, sa Melinda Gates fra Melinda and Bill Gates Foundation. Melinda Gates deltok aktivt i paneldiskusjonen om kvinners rettigheter foto: kjersti rønning Ivrige samtaler mellom konferansedeltakere. Female empowerment Paneldeltakerne pekte på empowerment som verktøy for å bekjempe hiv effektivt. Med female empowerment mener de at kvinner må ta kontroll over egen situasjon og kreve å bli lyttet til i sentrale fora. Gates understreket at kunnskap om hiv er sentralt for å kontrollere eget liv. Hun refererte til landsbygda i India, hvor bare åtte prosent av kvinnene vet hva hiv er. De vet at mennene kommer hjem med en sykdom, men de har ikke kunnskap om hva slags sykdom det er. Gi kvinner kunnskap slik at de kan beskytte seg. Det vil gi kvinner makt og kontroll over eget liv, sa Gates. Dr. Nafis Sadiq, FN`s spesialutsending for hiv/aids i Asia, støtter Gates i at mange kvinner blir smittet av sine menn. Et økende antall unge, gifte kvinner får hiv. I India har 95 prosent av kvinnene bare én partner, men blir likevel smittet med hiv. Til tross for dette får kvinnene skylda for å ha brakt sykdommen inn i familien og blir straffet, sa Sadiq. Hun etterlyste samfunnsendringer for å gi kvinner en sjanse for å hindre at de blir smittet. Først og fremst trenger vi politikere og lovgivere som frykter hiv mer enn de frykter å gi kvinner rettigheter. Kvinner må bli inkludert i planleggingen av hivprogram, understreket Sadiq. foto: p.k. svendsen Hivprogram har ikke nådd kvinner Den ferske UNAIDS-rapporten Report on the global AIDS epidemic viser at hivprogrammene ikke har lykkes i å nå kvinner. I dag har over 17 millioner kvinner hiv, to millioner flere enn i 2001, og tallet er økende. Særlig økning har det vært blant kvinner i Øst-Europa, Asia og Latin-Amerika. I land sør for Sahara utgjør hivpositive kvinner nær 60 prosent av alle voksne med sykdommen, ifølge UNAIDS (FNs hivprogram). UNAIDS forklarer økt smitte blant kvinner med blant annet mangel på kunnskap om hiv. En annen forklaring er at mange av kvinnene ikke er likestilt med partneren sin. Rapporten forteller at prosent av alle unge jenter under 18 år i Asia og Afrika, blir gift med en eldre mann. Mannen har gjerne flere seksuelle erfaringer før ekteskapet og kan ha vært oftere i risiko for å bli smittet med hiv, en smitte som dermed føres videre til kvinnene. I tillegg peker UNAIDS på at kvinner sjelden er inkludert når man bestemmer hvordan hivprogram skal se ut. I mindre enn ti prosent av landene deltar kvinner i utviklingen av nasjonale hivprogram. Det essensielle kriteriet for å dømme suksessen av et hivprogram, er å spørre: Virker dette for kvinner og jenter? Å gi makt til kvinner slik at de kan beskytte seg selv og sin familie mot hiv er nøkkelen for å snu epidemien, uttalte UNADIS-sjef Peter Piot i forbindelse med offentliggjøringen av rapporten i mai. Hivpositive kvinner tar grep Mange kvinner gjør en innsats for å bli inkludert i hivarbeid. Gcebile Ndlovu fra Swaziland er en av dem. Hun fikk hiv for 17 års siden. Da jeg møtte andre hivpositive kvinner i ICW, forsto jeg at jeg ikke var alene. Solidariteten har gjort meg sterk. Og vi har mye AIDS-INFO NR 3/

18 Gcebile Ndlovu fra Swaziland er hivpositiv og representant for den internasjonale kvinneorganisasjonen ICW. foto: kjersti rønning å kjempe for, sier Ndlovu. I år deltar hun på konferansen som en av koordinatorene for The International Community of Women Living with HIV/AIDS (ICW). Organisasjonen startet i Amsterdam i 1992, og er det eneste internasjonale nettverket av og for hivpositive kvinner verden over. Målet er å bedre hivpositive kvinners situasjon. De krever at alle kvinner skal ha tilgang til behandling, at hivpositive kvinner er med og former hivprogram, de bekjemper stigma og krever at kvinner har rett til trygg sex. Kvinner må bli økonomisk selvstendige. Hvis en kvinne er økonomisk avhengig av sin mann, er det mannen som bestemmer om pengene for eksempel skal brukes på kondom. Det er ikke lett for kvinner å insistere på å bruke kondom når hun er avhengig av mannen, sier Ndlovu. Hun understreker at kvinner må få tilgang til den politiske arena hvor de kan bidra med sine synspunkter til nasjonale hivprogram. Hvem er bedre til å svare på disse spørsmålene enn kvinner selv? Vi har førstehåndskunnskap om hva det vil si å være kvinne og leve med hiv, sier Ndlovu. Les mer om organisasjonen på 18 AIDS-INFO NR 3/2006

19 Time to Deliver toronto-konferansen Kronprinsesse Mette-Marit på Toronto-konferansen Både norske og utenlandske deltakere fikk besøk av en engasjert kronprinsesse på konferansen. Kronprinsessen er spesialutsending for UNAIDS. Hun har ved flere anledninger vist interesse og engasjement for aidsepidemien og hivpositives situasjon. Hennes innsats for å motarbeide stigmatisering, og inkludere utsatte og marginaliserte grupper, er helt i tråd med det budskapet som kom fram fra mange hold under konferansen. tekst KJERSTI RØNING OG Harald pors MuÑiz I forbindelse med den internasjonale aidskonferansen arrangerer FNs utviklingsprogram, UNDP, en prisutdeling, sammen med en rekke andre organisasjoner og land. I år var over 500 grasrotbevegelser nominert fra mer enn 100 land. Av 25 finalister ble fem til slutt hedret for sin innsats i hivkampen, et arbeid de ofte gjør i land preget av krig, uroligheter og fattigdom. Pris til jentenettverk Som FNs spesialutsending, hadde kronprinsesse Mette-Marit en sentral rolle i prisutdelingen, både som jurymedlem og prisutdeler. Hun ga den første prisen i kategorien Kjønnsforskjeller som påvirker hivepidemien. I denne kategorien har vi fire nominerte fra henholdsvis Argentina, Brasil, Sør-Afrika og Zimbabwe, som alle representerer viktig arbeid og innsats for å gjøre noe med temaet kjønn knyttet til hiv. Det er en ære for meg å gi Red Ribbon Award 2006 til Girl Child Network fra Zimbabwe, sa kronprinsessen. Og prisvinnerne danset av glede og klemte Mette-Marit. Jenters muligheter Nettverket fra Zimbabwe jobber tett med jenter og barn på landsbygda, og også jenter som er blitt misbrukt seksuelt. Siden 1998 har nettverket blant annet hjulpet jenter slik at de ikke dropper ut av skolen. De gir råd og praktisk opplæring i hvordan jentene kan tjene penger slik at de kan klare seg selv, og samarbeider med samfunnsledere og kirkesamfunn for å bekjempe stigma og kulturelle tradisjoner som bidrar til å spre hiv. Nettverket setter fokus på forebygging og behandling. Peter Piot hyllet lokal innsats Direktør for UNAIDS, Peter Piot, deltok også på prisutdelingen og roste innsatsen fra grasrota. På sikt tror jeg det er denne innsatsen som vil bremse hivepidemien. Bare med engasjement og kamp innenfra, blant de som er berørt, vil viruset bli bekjempet, sa Piot om de nominerte. T.v: Kronprinsessen tok seg god tid til å snakke med konferansedeltakerne. T.h: Fra utdelingen av Red Ribbon Award. foto: harald pors muñiz. AIDS-INFO NR 3/

20 Prisene ble gitt til grupper i disse landene, etter kategori: Kjønnsforskjeller som påvirker hivepidemien Zimbabwe Stigma og diskriminering Ukraina Bedre tilgangen til behandling og støtte Thailand Støtte foreldreløse barn som har mistet foreldre i hiv Zambia Programmer for hivforebygging Bangladesh I tillegg til heder og ære fikk de fem vinnerne hver sin sjekk på amerikanske dollar. De øvrige 20 finalistene fikk hver seg sjekker på amerikanske dollar. Interessert kronprinsesse Kronprinsessen besøkte både norske og utenlandske utstillere på konferansen. Særlig tok hun seg god tid ved stander som var bemannet av kvinner fra afrikanske land. Kvinner, deres situasjon og deres nettverksarbeid var noe som interesserte kronprinsessen. Kvinners engasjement og den viktige rollen kvinner har i mange sammenhenger, er også noe som ble belyst og understreket i mange av konferansens presentasjoner. Det skapte stor oppmerksomhet i utstillingshallen at en norsk prinsesse kom på besøk, og hun ville gjerne ha en privat samtale med kvinnene, signaliserte hun da pressen ble for nærgående med mikrofoner og kamera. På den ene av standene fikk hun også hilse på Frika Chia Iskander som representerer det internasjonale nettverket av Kronprinsesse Mette-Marit lytter oppmerksomt til informasjonen på HivNorges stand. Styreleder Per Miljeteig i HivNorge orienterte prinsessen om organisasjonens arbeid. foto: harald pors muñiz. hivsmittete. Iskander holdt ett av åpningsforedragene på konferansen. Norsk stand Kronprinsessen tok seg også tid til å snakke med deltakere på HivNorges og NordPols felles stand. NordPol er et politisk og religiøst uavhengig samarbeidsorgan for hivorganisasjonene i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Styreleder Per Miljeteig fra HivNorge tok imot kronprinsessen, og orienterte om arbeidet HivNorge gjør, også internasjonalt. Fra før er kronprinsessen godt kjent med organisasjonen, men nå fikk hun mer utfyllende informasjon om det nordiske og europeiske nettverksarbeidet. Kronprinsessen avbildet sammen med en fargerik konferansedeltaker fra India. foto: harald pors muñiz. For oss er det viktig å knytte kontakter med søsterorganisasjoner i andre land og lære av hverandres erfaringer, sa Miljeteig. I samtalen med kronprinsessen understreket han viktigheten av at hun i tillegg til sitt internasjonale engasjement også har fokus på situasjonen i Norge. Dette opplever vi som en sterk støtte, understreket Miljeteig. Les mer om Red Ribbon Award på Les mer om HivNorge på NordPol - et nordisk samarbeid om hiv NordPol er et politisk og religiøst uavhengig samarbeidsorgan for hivorganisasjonene i de fem nordiske landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Alle medlemsorganisasjonene er paraplyorganisasjoner for selvhjelpsgrupper i sine land. To personer representerer hvert land, og beslutningen om å være en del av NordPol tas på årsmøtet fra år til år. Sekretariatet ligger i Sverige. Les mer på: 20 AIDS-INFO NR 3/2006

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2018 I 2018 ble det meldt 191 hivsmittede i Norge mot 213 tilfeller i 2017 (se figur 1). Trenden med nedgang i meldte hivtilfeller fortsetter, særlig blant menn

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

HIV/AIDS-strategi i Oslo

HIV/AIDS-strategi i Oslo Oslo kommune HIV/AIDS-strategi i Oslo Tone Tellevik Dahl Leder helse og sosialkomiteen Innhold Statistikk dagens Oslo Hovedutfordringer Strategi Antall AIDS-dødsfall i Oslo etter år og kjønn 80 70 60 50

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2016 Hivsituasjonen i per 31. desember 2016 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2016

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2017 Hivsituasjonen i per 31. desember 2017 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i ved anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2017

Detaljer

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet

Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

HIV-epidemiologi i Norge

HIV-epidemiologi i Norge HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019 Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» 1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Seksuelt overførbare infeksjoner Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen SOI på Sex og samfunn i 2017 Blodprøver og SOI HIV Syfilis Hepatitt

Detaljer

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK

PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK PFs humanitære prosjekt SOS-UNGDOMSHJEM I MURMANSK «Vi er nå en del av noe stort som forandrer livet til mange. Det er forebygging i praksis.» Per Kristian Heitmann, lokallagsleder i PF Nord-Trøndelag

Detaljer

PolioPlus & End Polio Now

PolioPlus & End Polio Now PolioPlus & End Polio Now Siden Rotarystartet sin kamp mot polio i 1985 er 99% av denne forkrøplende og dødelige sykdommen utryddet. Dette har vi klart sammen med WHO, Unicef, andre frivillige organisasjoner

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

My African Aid Organisation. My Home

My African Aid Organisation. My Home Årsrapport 2010 2010 Året 2010 har vært et meget godt år på alle måter. Vårt arbeid i Afrika har gått uten problemer. Vi ser gode resultater på jobben som gjøres, og barna gjør tydelig fremgang på skolen.

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon

- empowers deaf people world wide - - tro og håp for fremtiden. Tretti år med. Internasjonal Døvemisjon - empowers deaf people world wide - 30 år t e v i l r o f d ø r B - tro og håp for fremtiden Tretti år med Internasjonal Døvemisjon Internasjonal døvemisjon - DMI DMI (Deaf Ministries International) er

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Problemstilling/spørsmål: Bakgrunn og utbredelse Behandlingstilbud og tilgang til medisiner Situasjonen for hiv/aids-syke under krisa i 2011 Bakgrunn og utbredelse Det

Detaljer

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital

Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital Null i virus = null smittefare? Harald Steinum St. Olavs Hospital 10.11.16 Antatt transmisjonsrate ved eksponering fra hiv-positiv Eksponeringstype Antatt transmisjonsrate (%) Reseptivt analt samleie 0,1

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017

Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017 Oslo, 1. november 2016 Helse- og sosialkomiteen: Innspill Oslo kommunes budsjett 2017 Sex og samfunn har jobbet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i 45 år. Vi driver en veletablert klinikk

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014

GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE 2014 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Antall meldte

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013

10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer