Fløtningsinnretninger langs Namsenvassdraget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fløtningsinnretninger langs Namsenvassdraget"

Transkript

1 Fløtningsinnretninger langs Namsenvassdraget Av avdelingsleder/konservator NMF, Geir A. Grøtan Innledning I 1991 gjennomførte Namdalsmuseet et stort prosjekt der målet var å registrere alle faste innretninger etter fløtningen i Namsenvassdraget. Bakgrunnen for dette prosjektet var at Namsen med sine bielver var det største fløtningsvassdraget i det nordenfjeldske Norge. Således var elva et interessant objekt å gå litt nærmere inn på med tanke på hva som ennå kunne fines av rester etter den store aktiviteten som fløtningen var. Registreringen ble foretatt i samarbeid med lokale kjentfolk i de respektive kommuner det galt. Hva ble registrert? Målet for registreringen var å kartfeste, måle opp, tegne og fotografere hvert enkelt objekt. Å søke etter historien til objektene var ikke det primære målet, men i de tilfeller at den lett ble avdekket ble også disse tatt med i registreringen. Resultatet ble en stor database over fløtningsinnretningene lang Namsenvassdraget. Fløtningsinnretninger Elva Namsen med sin store og stabile vannføring har ikke hatt behov for fløtningsinnretninger. Det er i de mindre bielvene at restene etter fløtningen ble funnet. Det var i disse elvene at det var behov for å bygge opp vannmagasin, sikre tømret mot å havne på land eller prøve å unngå store tømmervaser. Disse bielvene sikret at det var mulig å få tømret ned til hovedvassdraget. Som mange av elvene på Østlandet har også Namsen store bielver som strekker seg langt innover i skogene i dalen. Dette var en forutsetning for å kunne drive med tømmerdrift over store avstander. Fløtningsinnretningene har hatt ulike oppgaver, og konstruksjonen er ulik etter hvilke behov som skal dekkes. Målet for registreringen har vært å prøve å registrere mangfoldet av aktiviteten.

2 Fløtingsdammer Det folk flest forbinder med tømmerfløtning er dammene som magasinerer vatnet. Formålet med disse damene var for det første og magasinere vatn slik at det ble nok vatn for å kunne fløte tømret ned til hovedvassdraget. I mange tilfeller var også dammen bygd for å holde tilbake tømret. I de fleste tilfeller var slike dammer bygd ved utløpet av sjøer og mindre vann. Registreringen viser imidlertid at det var ikke store vassdraget som skulle til for å bygge en dam. I utløpet av større myrområder kunne en også finne rester etter dammer. Her var en avhengig av vårflommen for å sikret vanntilførselen og det at fløtingen ikke skulle foregå over så stor en avstand med tanke på begrenset vanntilførsel. Damtyper Dammene hadde som oftest ett løp, det vil si at det var kun en åpning i dammen. Unntaksvis har det i Namdalen vært dammer med flere løp. Så store dammer har ikke vært vanlig å konstruere eller vassdragene var ikke store nok til at det var mulighet å konstruere slike dammer. Dammenes løp har en åpningsmekanisme som i sin tur har vært med på å bestemme hva slags benevning dammen fikk. Damtype etter åpningsmetode Lukedam De mest vanlige typer dammer i Namsenvassdraget var såkalte lukedammer. Unntaksvis er det i registreringen dokumentert andre måter å åpne dammen på, slik som for eksempel nåldammer, slagdammer og lignende. Lukedammene ble som navnet tilsier åpnet og lukket ved bruk av såkalte luker. Lukene måtte ikke være for brede, da ble de tunge å løfte opp. Konstruksjonen var slik at i bunnen av løpet låg en stor og tung stokk grunnmastra/nermastra. I den var det tappet inn spor der det ble satt opp stolper meddører, som lukene hvilte mot. Disse meddørene var i overkant feste i en tilsvarene stokk øvermastra, som også hadde inntappede spor. Meddørene var formet som en T slik at de hadde en fals som lukene hvilte mot. Lukene ble åpnet, jekket opp, med et spett og lignende.

3 En typisk lukedam. Denne er fra Bergtjønna i Overhalla. Her er både brua og øvermastra inntakt. Luker og meddører ligger også lagret i tilknytning til dammen. På det høyre bildet ser en lukene på lager. Nåldam En annen måte å åpne og stenge dammen på var ved bruk av nåler. Nålene var stående planker. Den øverste enden av nålene låg an mot dambrua, og den nederste delen låg an mot en syllstokk i bunnen av elveløpet/dammen. Nålene var konstruert med et hull i den øverste enden slik at et tau kunne trekkes igjennom nålene. Slik unngikk en at plankene nålene drog av gårde sammen med vannstrømmen i det dammen ble åpnet. I Namsenvassdraget er det ikke registrert åpningsmekanismer av denne typen. Imidlertid finnes det et eksempel på en avart av denne typen, der nålene ligger horisontalt. Her står det en planke slir midt i løpet og fra hver side av åpningen ligger det planker nåler som hviler mot sliren. Nålene er konstruert med hull slik at et taug kan festes i og gjennom nålene for å samle dem opp etter at dammen er åpnet. Dammen blir åpnet ved at en svær vektstang vrir slira ut av posisjon og nålene blir på et blunk tatt av vannmassene. Slike dammer ble også kalt slagammer eller sprengdammer.

4 Nåldam. Dette er Svartfossdammen i Overhalla. Den eneste nåldammen i registreringen. Nålene og sliren ligger lagret ved dammen. Nålene har i den ene enden de karakteristiske hullene. Der ble tauet festet slik at de kunne dras opp igjen etter at dammen var åpnet. Brua og øvermastra har råtnet vekk. Damtype etter byggemåte Det finns også en annen måte å benevne fløtningsdammene på, og det er etter måten de er bygget på. Tømmerkistedam De eldste dammene er såkalt tømmerkistedammer. Disse dammene var bygd opp som laftede tømmerkar eller tømmerkister, derav navnet tømmerkistedammer. Andre benevnelser på samme type dam var også tømmerdammer og steinkistedammer. Konstruksjonen var slik at den ble bygget som en laftet kiste fylt med stein. En kiste på hver side av elveløpet. Størrelsen og lengden på tømmerkistedammen var avhengig av terrenget og vassføringen. Hvis elva var bred, måtte det flere kister til for å holde dammen. Enkelte dammer i Namdalen kunne være over 40 meter lange. Tømmerkistedam. Litjdammen i Litlåa på Høylandet. En enkel tømmerkistedam bygd i 1948 og brukt for å samle opp vatn for å gjøre tømmerfløtingen lettere å gjennomføre. Flakdam En annen type fløtningsdam, som ikke er beskrevet fra så mange andre steder enn Namdalen, er Flakdammen. Dette er en damtype, som ifølge Karl L. Mørkved i boka Skogbruk og treforedling i Namdal, ble konstruert av namdalingen Per Larsen, opprinnelig fra Gausdal. Her ble den loddrette tømmerveggen på de gamle dammene erstattet med et flak av halvkløyvninger eller planker. Flakene ble plassert i skrå vinkel ut mot vannet på

5 oversiden av dammen. Under flakene ble tømmerkistene forlenget slik at tømmerkistene også fikk en skrå form. Flakene hvilte så på disse. Teorien var at vanntrykket skulle presse dammen ned over flakene slik at den ble stående mye sikrere enn de gamle dammene. Dette fungerte tydeligvis, all den tid de fleste rester etter dammer i Namdalen i dag, er rester etter flakdammer. Flakdam. Ved Butjønna på Høylandet står denne dammen. Her kan en på bildet til høyre godt se at tømmerkistene følger vinkelen til flakene ut mot vannet. Øvermastra med tydelige spor etter meddørene er inntakt. Flakdam. Denne dammen står ved Breidvatnet i Grong. På bildet til høyre ser en godt steinene som er plassert opp i kistene. Ellers rundt om i landet der det finnes flakdammer, er de som oftest konstruert med bukker til å holde opp flakene. Bukkdam En tredje type dam vi finner i Namdalen er bukkdam. Bukkdammer hadde skråstilte bukkesperrer som ble holdt oppe av støtter. Mot vannet var bukkedammene kledt med flaker, planker. Denne typen dam var vanligvis fundamentert på fjell. Slike dammer er det

6 ikke bygget så mange av i Namdalen, men det finnes to eksemplarer og begge er ganske godt inntakt. Bukkdam. Denne bukkdammen er bygd ved Djupvatnet i Lierne. Bortsett fra at brua og øvermastra er borte, er dammen bra inntakt. Her vises godt konstruksjonen med bukker som holder oppe flakene. Steindam Dammene som ble oppført i stein, ble ofte oppført der terrenget lå til rette for det. Det vil oftest bety at grunnen var av fjell slik at dammen ble stående støtt. Steinene ble innpasset til hverandre så nøye som mulig og den på den siden av dammen, som vendte mot vannet, ble fugene forsterket med sement. Det ble ikke gjort på den andre siden, for å sikre at det vann som mot formodning skulle komme inn i dammens konstruksjon også skulle komme ut. Dette ble gjort for å unngå frostsprenging av dammen. Lukene og lukesystemet var vanligvis bygget på samme måten som hos tredammene. Altså luker av tre. I Namsenvassdraget er det ikke registrert rene steindammer. Det finnes en kombinasjonsdam i stein og betong i Gartlandselva i Grong. Steindam i Gartlandselva.

7 Betongdam/Murdam Det finnes en del dammer bygd i betong. Dette er av de siste dammene som ble bygget. Disse dammene har gjerne en kombinert bruk. Både fløtingsdam og bru. I Namsenvassdraget er alle de registrerte betongdammene bygd på 1950 tallet og med to unntak er alle kombinasjonsdammer mellom dam og bru. Også her har lukene vært av den tradisjonelle typen i tre. En dam er i kombinasjon kraftverk og fløtingsdam en noe spesiell kombinasjon og en dam er en ren fløtningsdam. Betongdammer. Dammen til venstre fra Brekkvatnet i Namsskogan, er en dam i kombinasjon dam/bru. Dammen til høyre fra Møklevatnet i Grong er en ren fløtningsdam. En av de få dammene i Namdal med to løp. En enkel plankebu er bygget for å lagre luker og medører. Damtype etter funksjon Magasindam For å tilføre enda en dimensjon til benevnelsene på de ulike fløtingsdammene, finnes det nok en måte å benevne dammer på, og det går etter funksjon. Da er det snakk om fløtningsdam eller magasindam. Forskjellen ligger i hvordan vannet blir utnyttet. Magasindammene ble bygd ved mindre sjøer, tjern eller myrområdet for å kunne ha en mulighet til å regulerere vanntilførselen for å lette fløtingen lengre ned i vassdraget. En form for reservemagasin. Fløtningsdammen skulle i tillegg til å regulere vannet også slippe tømret igjennom. I min undersøkelse har kilder kun nevnt få dammer av de som er registrert, som er såkalte magasindammer. Det er blant annet en liten tømmerkistedam i Leirsjøen, en bielv til Medalåa i Lurudalen. Det er fortalt at da tømmeret kom ut på Blautdalsfossene, slapp fløyterne damvatnet fra Leirsjøen, for å få god fart på tømmeret ut over Blautdalsfossene. I tillegg er noen dammer i Lierne også benyttet som magasin for den store dammen i Otersjøen.

8 Magasindammen i Leirsjøen Teknisk beskrivelse av bygging av en fløtningsdam i tre En generell beskrivelse av hvordan man bygger en dam finner en i Skogteknisk handbok av Wilhelm Ekman. Kort fortalt bygges en fløtningsdam i tre opp på følgende måte: En dam anlegges ved utløpet av et vann der den økende vannmassen kan demmes opp. Ved damplassen bør det være fast grunn og feste for dammen på land. Grunnen bør være fjell, men vanlig grus eller morenegrus fungerer også godt som grunn for en dam. Løsmasser som torv og jord på damplassen må fjernes for å komme ned til den grunn som egner seg for å bygge dammen på. Umiddelbart foran dammen slår en ned planker/halvkløyvninger for å hindre at vannet trenger inn under dammen. Dammens bredde bør være like stor som høyden, eller minst 4/5 deler av høyden. Bunnen i dammen er en bru av tømmer. På denne tømmerbrua blir så dammen bygd opp. På hver side av elveløpe ble det tømret opp steinkister. Hvis elva var stor, ble det bygget flere kar etter hverandre. Mot vanntrykket ble karene tettet godt slik at det ikke skulle renne vann gjennom dammen. Over elveløpet ble det ble det bygget en bru der den fremste stokken var konstruert slik at lukene og meddørene skulle støttes mot den. I Namdalen ble denne stokken, jfr. K. Mørkved Skogbruk og treforedling i Namdalen kalt for mastra, eller øvermastra. Motsatsen var grunnmastra, som sto i dammens åpning i elveløpet.

9 Elveforbedring For å gjøre et vassdrag fløtbart var det mange ganger bruk for å forbedre elvas naturlige løp. Til det formål ble det konstruert en god del ulike innretninger som i sin tur skulle gjøre det enklere å fløte tømmeret nedover elva. Skådammer En skådam er en dam som i motsetning til fløtningdammen går langs med elva. Formålet med en slik dam er å hindre tømmeret i å havne inn i bakevjer, oppe på holmer i elva, sideelver og liknende. Andre navn på en slik dam er tømmerskjerm og strykkar. I Namdalen har byggemåten vært forskjellig. Forskjellen beror nok på naturgitte forhold og hvilke behov en skulle dekke. Der det var sterke krefter ut og gikk i elva, måtte det konstrueres kraftige skådammer og mer enkle dammer i lettere farvann. Skådammene kunne være tømrede kister fylt med stein, i byggemåte veldig lik en tømmerkistedam, eller en steinmur bygd opp av naturstein eller av tilhogd stein. Det finnes også skådammer bygd av betong, eller enklere skådammer bygd som en trevegg støttet opp av bukker. Den enkleste typen er risdammer bygd opp av ukvistet gran eller furu som ble lagt med rotenden mot strømmen. Dette ble igjen dekt med jord og stein. Eksempler på de fleste av disse typene finner en i Namsenvassdraget. Skådammer. Til høyre en skådam av tre fra Mellingselva i Namsskogan. Formålet her har tydeligvis vært å lede tømmeret på begge sider av en liten øy i elva. Til venstre en skådam ved Millavatnet også Namsskogan. Denne er bygd av tre støttet opp med bukker.

10 Skådam fra Breidvasselva i Grong. Denne dammen er bygd i tilhogget stein og går langsetter elveløpet. Løftere Noen av de mindre bielvene til Namsen har et bratt og ulendt løp. For at tømmeret skulle kunne komme lett fram i disse elvene, måtte det bygges innretninger som lettet fløtingen. I elva ble det blant annet bygget løftere, såkalte hopp i elva. Disse ble bygget i overkant av fossefall for å unngå at tømmeret hopet seg opp under fossen og laget en tømmervase. Løfterne ble bygget av tømmerstokker som låg langsetter elveløpet og hadde som funksjon å forlenge fossen utover for å lede tømmeret over og forbi hølen under fossen. Løfterne finner en kun i bratt og ulendt terreng. I Namdalen har det blitt registrert slike innretninger kun i noen få elver. De fleste elvene i Namdalen beveger seg i et terreng der behovet for løftere ikke er til stede. Løfterne kunne også ha en annen funksjon. I tillegg til å sikre tømmeret forbi små fosser i elva var løfterne også med på å heve vannspeilet i elva slik at tømmeret ikke satte seg fast, også kalt terskeldammer.

11 Løfter i Fosslandselva i Grong. Fosslandselva var tydeligvis en vanskelig elv å fløte i. Et bratt og ulendt terreng gjør sitt til at her ligger løfterne på rekke og rad nedover elva. 9 stykker i alt. På bildet til venstre ser en løfteren ovenfra og på bildet til høyre ser en løfteren nedenfra. Formålet var tydeligvis å lage et hopp i elva for å unngå at tømmeret kilte seg fast i det smale elveløpet. Tømmerrenner Som løfterne er også tømmerrenner blitt brukt til å føre tømmeret forbi vanskelige partier i elva, men da partier som utgjorde større utfordringer enn mindre fosser og stryk. Tømmerrenner ble ofte brukt for å føre tømmeret uskadet forbi store fosser i elva. I Namsenvassdraget er det registrert en tømmerrenne av noe format. Denne tømmerrenna ligger i Høylandet kommune og er bygd for å lede tømmeret forbi Grongstadfossen i Nordåa. En kunne ennå i 1991 se rester etter tømmerrenna ved siden av fossen. Tømmerrenna var ca. 300 meter lang. Tømmerrenna med inntaksdammen. På bildet til høyre kan en se restene av renna nedover langs fossen. I forbindelse med tømmerrenna sto det også en damstue som nå er falt ned.

12 Andre innretninger I sammenheng med fløtningsarbeidet finnes det også rester etter andre typer innretninger. Her er det en type som mange selvfølgelig forbinder med fløtningen, og det er damstuene. I Namdalen er det registrert tre damstuer, eller rester etter disse. Damstuene var bolig for damvokterne eller andre personer som arbeidet ved større fløtningsanlegg. Typisk nok er det ved to av de største damanleggene vi med et unntak finner damstuene i Namdalen. Den ene damstua finnes ved Otersjøen i Lierne, den største fløtningsdammen i Namdalen og den andre ved Grongstadfossen på Høylandet, der den store dammen og tømmerrenna ligger. Damstua ved Otersjøen. Den eneste intakte damstua i Namdalen. Den er bygd i 1954 og inneholder to doble sengbenker, bord benker og en ovn. I tilknytning til damstua står en telefonstolpe. Telefonlinja, som ble etablert i 1951, ble benyttet til å gi beskjeder i forbindelse med fløtingen. Av andre typer hus kan også nevnes at det ofte var bygget hus for lagring av damlukene og meddørene når disse ikke var i bruk. Dette finner vi også eksempler på. Disse husene var alt fra enkle plankehus til mere forseggjorte laftede bygg. Lagerhus fra Breidvatnet i Grong. Huset ble benyttet til å lagre damluker og meddører

13 I tillegg til dette ble det i alle kommunene langs Namsenvassdraget funnet rester etter fløtningen som ikke lot seg bestemme. Disse var oftest rester etter dammer som var så tæret av tidens tann at det ikke lot seg gjøre å bestemme verken form eller konstruksjon. En del anlegg og områder ble ikke registrert. Det galt blant annet velteplasser, steder for opplegging, tørking, måling, merking og utislag av fløtningstømmeret. Dette har nok foregått på mange ulike steder i vassdraget alt etter hvor det til enhver tid var tømmerdrift. Slike plasser hadde sjelden faste innretninger og har derfor vært vanskelig og lokalisere. Namsen Fellefløtningsforening, som ble stiftet i 1859, var den organisasjon som hadde ansvaret for å fløte tømmeret fra utislagsplassene rundt i vassdraget og til sagbrukene. Denne foreningens historie er ikke tema for denne artikkelen. I denne sammenhengen er det imidlertid på sin plass og nevne foreningens lenseanlegg på Skage. Her ble tømmeret som kom ned elva samlet, sortert og buntet før det ble fraktet videre nedover elva til de respektive sagbrukene rundt fjorden. Rester av fellesfløtningens anlegg på Skage sto ennå i Namsenvassdragets største fløtningsdam Den største registrerte fløtningsdammen i Namsenvassdraget er Otersjødammen i Lierne. Denne dammen er kalt nøkkelen for fløtningen nedover Sanddøla, den største bielva til Namsen. Tidligere fløtningssjef i Namsen Fellesfløtning Trygve Okstad har i et notat fra 1982 beskrevet viktigheten av Otersjødammen. Dammen hadde to løp med 18 luker hver, i alt 36 luker. Demningshøyden var 1,8 2,0 meter. Kapasiteten til dammen kunne dessverre ikke nyttes helt ut da en helt full dam skapte problemer for riksvegen ved Rypmyra helt øst i sjøen. Okstad skriver følgende: For tømmerløyping fra Otersjøen måtte samtlige luker og meddører trekkes. Denne jobb tok vanligvis om lag en time. Når så siste stokk hadde passert dammen, måtte meddører og luker snarest på plass. Dette siste var et vanskelig og farefullt arbeide som gjorde krav på erfarne fagfolk. Selve løypinga gjennom dammen gikk ofte greit og raskt. Det fortelles at det i 1937, på god østavind, passerte hele stykker tømmer og slip gjennom dammen, og på under en time. Ved dammen står det både en damstue, og her er starten på en telefonlinje nedover elva. Flere av de andre større dammene i Lierne var i hovedsak bygd for å sikre Otersjøen ekstra vann. Det var begrenset hva Otersjødammen kunne magasinere.

14 Bilder av Otersjødammen. Den var både så stor og så til nedfalls at noe godt inntrykk av den store dammen kunne en ikke gi. Restuaurerte dammer I Namsenvassdraget finnes det i dag tre restaurerte dammer. To av disse er også med i registreringen. I Grong kommune ble dammen i Finnbuvatnet restaurert i 1988 og i Overhalla kommune ble dammen i Stutjønna i Vesterå restaurert første gang på 1980 tallet, og senere restaurert nok en gang i I tillegg har Millavassdamen i Namsskogan kommune, blitt restaurert etter at registreringen ble foretatt. Dammen ble offisielt åpnet på kulturminnedagen i Til venstre dammen i Stutjønna, en flakdam med 6 luker. Til høyre dammen i Finnbuvatnet, en flakdam med 9 luker.

15 Konklusjon/Oppsummering Mangfoldet av rester etter fløtingen i Namsen viser at det har foregått stor aktivitet på området og over lang tid. Når det startet vet en ikke, men at det har vært fløting mer eller mindre kontinuerlig siden de første oppgangssagene ble etablert på 1600 tallet er nok helt sikkert. Sikkert er det også at den siste fløtingen i Namsen ble foretatt i Da var det slutt. Gradvis, siden toppåret for fløting i 1957, da de ble fløtet m³ gjennom Skage Lense, hadde tømmerbilen og stadige nye skogaveier tatt over for fløtingen. Det var ikke lengre bruk for elva som transportåre. Fig.: Kommunevis oversikt over antall registrerte objekter etter type Høylandet Namsskogan Lierne Grong Overhalla Sum Tømmerkistedam Flakdam Bukkdam Betong/steindam Løfter Tømmerrenne Hus Skådam Ubestemmelig Sum I tillegg til de i alt 143 registrerte objektene etter fløtningsinnretninger i Namsenvassdraget, finnes det andre og interessante objekter som viser fløtningen. Både lokalt i kommuner og historielag er det tatt vare på dokumentasjon i form av bilder, intervjuer, notater, gjenstander og filmer. Også Museet Mitt sine avdelinger Namdalsmuseet og Spillum Dampsag og Høvleri besitter en del innsamlet materiale som dokumenterer fløtning. Namdalsmuseet har i sine samlinger både bilder og gjenstander som viser en rik fløtningshistorie i Namdalen. Kilder: Skriftlige kilder: Øivind Vestheim, Fløting gjennom århundrer, Norsk Skogbruksmuseum 1998 Harald Jacobsen & Jørn R. Follum, Kulturminner og skogbruk, Skogbrukets kursinstitutt 1997 Tormod Aarholt, Fløyting og fløytarliv

16 Skogdirektøren, Skogvæsenets historie , Kristiania 1909 Tore Fossum, Tverrelvfløtingen i Osenvassdraget, artikkel i Årbok nr. 13 fra Norsk Skogbruksmuseum Gunnar Aasvold, Sagbruk og Fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år, Meråker 1982 Karl L. Mørkved, Skogbruk og treforedling i Namdal, Trondheim 1947 Wilh. Ekman, Skogteknisk handbok, Stockholm 1908 Geir A. Grøtan, Fløtningsinnretninger langs Namsenvassdraget, Prosjektrapport 1995 Idar Romstad (red.), Bygdebok for Høylandet, bnd. III, Høylandet 1984 Gunnar Groven, Overhalla Bygdebok, bnd. VI, Namsos 1990 Anton Lidstrøm, Lierne, Notat fra 1991 Muntlige kilder: Mathis Øie, Høylandet Elias J. Grungstad, Høylandet Sverre Strand, Høylandet Ragnar Smalås, Namsskogan Peter Nesser, Grong Ola P. Sandnes, Grong Johan Tømmerås, Grong Edmund Stai, Grong Gunnbjørn Sagmo, Grong Svein Gartland, Grong Eigil Fiskum, Grong Anton Lidstrøm, Lierne Brynjolf Kaldal, Lierne Ditlef Brøndbo, Overhalla Helge Tødås, Overhalla

Månedsbrev mars 2013

Månedsbrev mars 2013 Prosent Månedsbrev mars 2013 President: Stein-Arne Flovik Sekretær: John Aage Nilsen Månedsbrevredaktør: Asbjørn Strøm Hjemmeside: www.skogn.rotary.no Redaksjon: Øyvind Sandvik (leder), Trond Knudsen,

Detaljer

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1 Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010 Kulturkontoret Gran kommune, ved kulturvernkonsulent Kari Møyner. 1 2 Falang bru fakta og historikk Falang bru

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg Eksisterende bygg Registrering og opptegning av eksisterende bygg Plan, snitt og fasader av 6 bygninger og 2 tun 1. 3. 2. 4 5. 4. 6. Innhold Transformasjonsklasser Bygg 1 - redskapsbod Bygg 2 - bolig

Detaljer

AQUA ROMANA FORBEREDELSER

AQUA ROMANA FORBEREDELSER AQUA ROMANA Vann - livsnødvendig i byggingen av det romerske imperiet. For å sikre vannleveransene ble det oppført akvedukter - svimlende konstruksjoner som strekker seg over enorme avstander. Byggmestrene

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum.

Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt fra Rauland sentrum. 7.1. Beitski og sval - Analogi av bur på Rauland JUUL RESTAURERING Bilde 19) Bur ved Rauland. Vi brukte dette bur som utgangspunkt for tiler, beitski og døråpning (uten dør). Dette bur står ikke så langt

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010

Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Arbeidsrapport for Bur på Urdbø, Vinje kommune, Telemark 2010 Bilde 1) Bur før restaurering. Restaureringen ble utført av: Casper Juul Berthelsen med hjelp fra Jurij Osipov, Hans Marumsrud, Tore Krossli

Detaljer

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum

Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Skolene adopterer Oslos elver læringssted for bl.a. historie og kulturminner et prosjekt i regi av Oslo Elveforum Ved Trine Johnsen 15. Oktober 2009 19.10.2009 Oslo Elveforum 1 19.10.2009 Oslo Elveforum

Detaljer

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen:

RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006. Østveggen: RESTAURERING AV SNEKKEVIK SKOLE I DØNNA, RAPPORT FOR 2006 Takrenner og takkasser Reparasjon av takkasser og takrenner ble utført på slutten av 2005. Frontbordene i takkassen er skiftet ut i sin helhet,

Detaljer

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).

Det ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1). Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE

1. Undertak BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 1. Undertak BYTT AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 2 Undertak 02-1 Når du skal legge et tak, kommer du ofte til vanskelige områder som sjelden er beskrevet andre steder. Det er her vi hjelper deg å

Detaljer

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT

SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT SKIEN PÅ TUR HJELLEVANNET RUNDT Kulturstien Hjellevannet rundt er en 5,6 km lang tur uten start eller ende rundt Hjellevannet. Turen går langs Hjellebrygga gjennom industri- og handelsområder på Klosterøya,

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Injisering av tømmerkistedam. Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011

Injisering av tømmerkistedam. Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011 Injisering av tømmerkistedam Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011 13 Reguleringsanlegg i Otra og sidevassdrag 15 (27) dammer. 2355 mill m3 magasinkapasitet. 2 pumpestasjoner AEP er operatør for

Detaljer

MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI.

MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI. MOSKVA UGLITSJ DEN 13. OG 14. MAI. Etter at vi hadde vært i Moskva, reiste vi videre mot Uglitsj om ettermiddagen den 13 mai. I Moskva lå båten på Moskva-elven. For å komme til Uglitsj måtte vi gjennom

Detaljer

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid

Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Eineren som nyttevekst i bygda i fra gammel tid Av Steinar Berg (hentet fra Årbok 1981 lagt ut på nett 23. november 2008) Blant trærne i skogen er einerbusken eller treet kommet i en særstilling, årsaken

Detaljer

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500

Utstyr. Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 Lærerveiledning Utstyr Ferskvannshåv med maskevidde 250-500 µm. Et hvitt kar, evt isboks (hvit), Pinsett (helst flat), Vadere Vannkikkert Glass til prøver Etanol til fiksering av dyr Bestemmelsesnøkkel

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde

Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Trinnvise anvisninger Bygge et gjerde Typer gjerder Nettinggjerde Et nettinggjerde kan settes opp ganske raskt og er en av de gjerdetypene som koster minst, og som er lettest å vedlikeholde. Kurver med

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015 Lysløypa til Eide Il Utgangspunktet er Eide sentrum. Kjør opp til Eidehallen, og ta til høgre i krysset rett ovafor Eidehallen. I neste kryss er det skiltet til

Detaljer

Byggeinstruksjon Bygg en ekte sykkelbod

Byggeinstruksjon Bygg en ekte sykkelbod Byggeinstruksjon Bygg en ekte sykkelbod Sykler skal parkeres under tak som gir beskyttelse. I denne enkle sykkelboden er sykkelen alltid klar. På veggene har du plass til kroker og hyller for sykkelpumper,

Detaljer

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning

Detaljer

Rapport - Grønland. Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid. Helge Paulsen

Rapport - Grønland. Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid. Helge Paulsen Rapport - Grønland Bygningsteknisk Dendrokronologisk arbeid Helge Paulsen Nationalmuseet Forskning og Formidling Danmarks Oldtid Naturvidenskab Dendrokronologi NNU Rapport 35-2011 Regionalavdeling - Fylkeskonservatoren

Detaljer

Stevneoppgjør. Overhalla Skytterlag. Vintermesterskap 2008. Botnan sk.lag Kjell O. Lien Røbergvik 7800 NAMSOS

Stevneoppgjør. Overhalla Skytterlag. Vintermesterskap 2008. Botnan sk.lag Kjell O. Lien Røbergvik 7800 NAMSOS Botnan sk.lag Kjell O. Lien Røbergvik 7800 NAMSOS Kjell Lien V55 0,-kr 5/3 4/0 1/0 2/1 4/2 => 0 => 16/06 => 16/06 4400 15 14404 Botnan sk.lag Kjell O. Lien Røbergvik 7800 NAMSOS 4400 15 14404 Gutvik sk.lag

Detaljer

Faste partier og malskårne partier.

Faste partier og malskårne partier. Faste partier og malskårne partier. Karmytterbredde/høyde = hullmål i konstruksjonen Toleranse bredde: +10-10 mm (per parti) Toleranse høyde: +7-7 mm Kontroller alltid at du har fått med riktig antall

Detaljer

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging TURER I RISSA KOMMUNE Med god tilrettelegging. 1 Innhold 5 turer langs Perler på en snor!... 3 1. Stykket helleristninger, Stadsbygd... 3 2. Reins Kloster, ved Rissa sentrum... 4 3. Nebbesheia, Hysnes,

Detaljer

STIGA PARK 107M 8211-3036-01

STIGA PARK 107M 8211-3036-01 STIGA PARK 107M 8211-3036-01 1. Park -1993 5. 2. Park -1993 6. 3. Park -1993 7. 4. Park -1993 8. 9. 13. 10. 14. 11. 15. A+5 A B+5 B 12. 16. NORSK NO SYMBOLER Følgende symboler finnes på maskinen for å

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Montering av brurekkverk.

Montering av brurekkverk. Montering av brurekkverk. Denne monteringsanvisningen bygger på Veivesenets håndbok 268 Vi skal her montere standard brurekkverk element, slik det vil oppleves i felten. Vi tar selvsagt gjerne i mot tilbakemeldinger

Detaljer

Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør

Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør -Profilhåndbok Helgelandskraft - En samfunnsbevisst kraftleverandør Med de nye kraftverkene i Tosbotn vil HK bygge videre på sin rolle som en samfunns- og miljøbevisst kraftleverandør. For utenom Tosdalen,

Detaljer

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet.

Årungselva har hørt til Froen gård fra ca. 1600 tallet. Årungenvassdraget, Årungenelva, Årungselva og Årungsbekken er alle navn på samme vannvei Vannveier i Akershus: Vassdrag: De viktigste er Vorma-, Glomma-, Haldenog Øyeren-vassdragene. Store elver: Nitelva,

Detaljer

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området Dette skrivet er et vedlegg til «Melding om mulige rettigheter» som jeg leverte Finnmarkskommisjonen tidligere i år. Ved hjelp av intervjuer og befaring

Detaljer

NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER

NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER NORDSETER BORETTSLAG DESIGNMAL HAGEGJERDER OG SKILLEVEGGER Denne designmalen er utarbeidet for Nordseter borettslag våren 2015. Designmalen skal være et hjelpemiddel for å skape et helhetlig preg på borettslagets

Detaljer

Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se

Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se Byggeinstruksjon Tekst & bilde: Anna www.godastunder-tokigaideer.blogspot.se Bygg Annas utekjøken Et byggverk som inspirerer. Bygg ett stilrent utekjøkken! Hjemmefikseren Anna gir deg sine tips: Vi har

Detaljer

PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING

PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Skibotnelva venstre side SK10 Sig Fra elvekant SK11 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp SK12 Bekk Hinder i elvekant. Forsvinner i ur. Lite drypp

Detaljer

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord 4. Takdetaljer BYTT AKKURAT SOM PROFFEN Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord SELVBYGGERSERVICE 2 Forkantbord 02-1 Fest forkantbordene,

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 1. Mål opp og marker omtrentlig størrelse og plassering på terrassen ved å spenne opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 2. Markér terrassens høyde på husets fasade med en krittsnor 3.

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Dette er Gran Stasjon

Dette er Gran Stasjon AKERSELVA JUNI 2008 Dagen før vi reiste til Frankrike, lørdag den 21. juni, gikk vi langs Akerselva. Den er ca 8 km lang og danner avslutningen av Nordmarks-vassdraget som strekker seg 47 km fra Puttungene

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113

Montasjeanvisning for Nordic Daylight System U113 Spesifikasjon over materiell til Nordic Daylight System U113 med brutt kuldebro i U-profilene 1. Nordic Daylight System U113 panel 2. Polykarbonat (PC) start/sluttprofil Art-No. 2179 3. PC flensprofil

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt

Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Byggeinstruks tradisjonell lavvo fra Bison Telt Gratulerer med din nye tradisjonelle lavvo i fra Bisontelt. Oppsett av denne lavvoen er en trivelig jobb for 2-5 personer. Utstyr som må til for å bygge

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Ilona Wisniewska og Sander Solnes

Ilona Wisniewska og Sander Solnes Ilona Wisniewska og Sander Solnes Rapport fra prosjektet: Russisk fangst den første overvintringsfangst på Svalbard Longyearbyen 30.12.2014 GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET Gjenstander fra russiske fangstasjoner

Detaljer

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK

Megaloc. Megaloc viser seg alltid fra sin beste side BENDERS MARK viser seg alltid fra sin beste side En frittstående tosidig mur som alltid viser seg fra sin beste side. Takket være en unik konstruksjon som låser blokkene i hverandre, bygger du enkelt en stabil mur.

Detaljer

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS

Detaljer

Kitdalselva venstre side. K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne

Kitdalselva venstre side. K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING Kitdalselva venstre side K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K4 Øy Kanne. Sjekk for dammer

Detaljer

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig

LEGGEANVISNING. Bedriften Produktene Mulighetene. www.benders.se. Heller det til takstein? Besikt innvendig og utvendig LEGGEANVISNING Bedriften Produktene Mulighetene Heller det til takstein? Iblandt kan det være fallet på taket som er avgjørende for valget av taktekking. Benders takstein kan legges på takfall ned til

Detaljer

Prioriteringer. «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder

Prioriteringer. «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder Prioriteringer «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet» Susanne Bratli, prosjektleder Målsetting Bli enige om prioriteringer på infrastrukturområdet for lettere å få gjennomslag for

Detaljer

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging Michael Grøstad-Torjusen Bytting av bordganger Jeg startet med å feste to klosser på det sprukne bordet som skulle byttes. Disse klossene har som hensikt å hindre

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

NATURAL DISASTER SIPHON

NATURAL DISASTER SIPHON YOUR EXTREME 2014 KONGSBERG NATURAL DISASTER SIPHON TEMPESTAS EXTREMUM Benedicte Todnem Borgersen Jørgen Aasheim Martine Falch Løfsgaard Stine Svoen Gudrun Glende Bygg- og miljøteknikk, 4. kl Produktutvikling

Detaljer

Et annerledes syn på hov mekanismen

Et annerledes syn på hov mekanismen Et annerledes syn på hov mekanismen En artikkel av James Welz, publisert i vår/sommer 2007 nummeret av The Horse s Hoof Oversatt av Rolf Fries med tillatelse av forfatteren. Bilder og plansjer er utlånt

Detaljer

Faste partier og malskårne partier.

Faste partier og malskårne partier. Faste partier og malskårne partier. Karmytterbredde/-høyde = hullmål i rammen Toleranse bredde: +0 5 mm Toleranse høyde: +5 5 mm Kontroller alltid at du har fått med riktig antall artikler før du begynner

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/3297-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 24.09.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 27/2014 23.10.2014 NP-27/2014 Revidering av betingelsene for regulering

Detaljer

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner

Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Alkalireaksjoner befaringsskjema for kartlegging av konstruksjoner side 1 av 3 Generelt Brukerveiledning for utfylling av befaringsskjema og utboring av betongkjerner Som ledd i forskningsprosjektet Optimal

Detaljer

Erfaringsgr.lag fra mange registreringarb.,planprosesser m.m. På 1990 tallet. Litt på 2000 tallet takket være Nve s satsinger.

Erfaringsgr.lag fra mange registreringarb.,planprosesser m.m. På 1990 tallet. Litt på 2000 tallet takket være Nve s satsinger. Barkespade (starte med fylkesvåpenet som et symbol på viktigheten av vassdragene og virksomheten tilknyttet disse. Kommer til å vise eks fra Hedmark som er det fylket jeg arbeider i. Arbeidet med kulturminnesaker

Detaljer

Bruken av vannkraft før og nå

Bruken av vannkraft før og nå Bruken av vannkraft før og nå Beskrivelse av undervisningsopplegget I dette opplegget ser elevene på ulik bruk av vann gjennom tidene. Først bruk av vann til transport ved hjelp av båt og fløting av tømmer.

Detaljer

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet Enhetsnr. PiB sted 125169 Limingen 125211 Vanvikan 125212 Leksvik 125330 Limingen 125332 Ottersøy 125333 Austafjord 125334 Harran 125353 Inderøy 125361 Røra 125364 Levanger 125374 Verdal 125379 Harran

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N

MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N MONTERING TJ-14N/TJ-15N -TJ-15D TJ-16N/TJ-17N Standard metode for å montere levegg i jord innebærer at stolpene støpes direkte fast i bakken. De fleste velger likevel å benytte Norgesgjerdes metallføtter

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

3. Legging av takstein BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE

3. Legging av takstein BYTT TAK AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 3. Legging av takstein BYTT AKKURAT SOM PROFFEN SELVBYGGERSERVICE 2 Legging av takstein 02-1 Skal du legge takstein, må du først tenke på sikkerheten. Det enkleste er å leie et stillas. Da er det enklere

Detaljer

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle Norconsult AS, Lakselv Kirkeveien 5, Pb 279, 9711 Lakselv Telefon: 78 46 08 88 Telefax: 78 46 08 89 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Vurdering

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Topptrimmen 2014 Svalbard Turn Trollsteinglede. Halvard Pedersen Sveinung Bertnes Råheim 2014 Versjon 1.2 Side 2 T o p p t r i m m e n 2 0 1 4 Karlskronadjupet 0 1 2 3 4 km Criocerasaksla Konusen Forkastningsfjellet

Detaljer

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Captain Dønvig s Life-saving Globe 2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget er svakt hellende. De øverste 200 m av grøfta vil passere

Detaljer

Half Dome. Yosemite National Park, California,

Half Dome. Yosemite National Park, California, Half Dome Yosemite National Park, California, USA Half Dome (2695 moh), halvkulen i enden av Yosemite National Park, tilbyr en av verdens fineste fjellturer. Er vi heldige er det også vann i de mange fossene

Detaljer

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon

Tegning av tredimensjonale figurer parallell sentral perspektiv Parallell-projeksjoner grunnlinje horisontalprojeksjon vertikalprojeksjon Tegning av tredimensjonale figurer Å tegne en tredimensjonal figur på et papirark byr på fundamentale prinsipielle problemer: Papiret er todimensjonalt, mens gjenstandene som skal avbildes, er tredimensjonal.

Detaljer

MASTEROPPGAVE Yrkespedagogikk

MASTEROPPGAVE Yrkespedagogikk MASTEROPPGAVE Yrkespedagogikk 2012 Rompa heeer Tømmerfløting et utdødd yrke Jan Steffensen Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for yrkesfaglærerutdanning 0 Forsidebilde fra boken Rumpan har gått som

Detaljer

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 4 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

STIGA VILLA 92M 8211-3037-01

STIGA VILLA 92M 8211-3037-01 STIGA VILLA 92M 8211-3037-01 1. 2. A C B 3. 4. 5. 6. A+5 A B+5 B 7. 8. 2 9. 10. R L L+R X Z Y 11. 12. W V 3 NORSK NO SYMBOLER Følgende symboler finnes på maskinen for å påminne deg om den forsiktighet

Detaljer

106 Bratte turer i nord. Kløftan Førsteisen

106 Bratte turer i nord. Kløftan Førsteisen Kløftan Førsteisen 15 min I Kløftan ligger fossene på rekke og rad langs R93 fra Alta til Kautokeino. 20 km fra Alta kjører du over brua over Eibyelva og får Førsteisen på venstre side. Den ligger helt

Detaljer

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Innledning Et sonekart hører med

Detaljer

Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013

Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013 RAPPORT 9:2013 Riktig bruk av rett materiale Handverkerkurs med Jon Godal 8-9/11 2013 Terje Granås- BVAA Foto 1: Jon Godal (foto BVAA- AGS) Innledning: Bygningsvernsenteret ble I april kontaktet av Historielaget

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn

Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen-Tjuåsen-Fløyspjeld-Bonn Froen Froen er den største og en av de eldste gårdene i Frogn. Beliggenheten var tidligere enda mer sentral enn i dag, idet den naturlige veien mellom Oslo og det vestlige

Detaljer