Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne

Transkript

1 Innspill til arbeidsprogramprosessen i Miljøpartiet De Grønne Fra kontantstøtte til familiestøtte - vedtatt av landsstyret i Grønn Ungdom 8. september 2012 Utredet av Ingrid Ophaug Dahl, Sara Blichner og Anders S. Danielsen. Layout av Kristian Normand

2 2 Fra kontantstøtte til familiestøtte 3. Bakgrunn Drøfting 4. Historikk 5. Barnetrygd og andre ytelser 5. Tall og fakta 6. Mors tilknytning til arbeidslivet 7. Utfordringer 9. Forskjellige mulige modeller 10. Landsstyrets mening 10. Landsstyrets vedtak

3 3 Fra kontantstøtte til familiestøtte Bakgrunn Denne saken har vært behandlet i Grønn Ungdoms landsstyre. Landsstyret er i følge vedtektene Grønn Ungdom høyeste organ mellom landsmøter. Denne saken har blitt meldt opp av arbeidsutvalget basert på tidligere vedtak og signaler fra landsstyret. Deretter har den blitt utredet og behandlet av Arbeidsutvalget. Utredningen ble sendt ut til fylkeslagene i forkant av landsstyremøtet og fylkesstyrene har tatt opp saken internt i styrene og på medlemsmøter. Dette innspillsdokumentet er i all hovedsak en gjengivelse av utredningen som landsstyret la til grunn. Prosessen er dokumentert i sakspapirene publisert på våre nettsider, På landsstyremøtet i mai behandlet Landsstyret en sak om samfunnslønn. I det nåværende arbeidsprogrammet knyttes samfunnslønn tett til kontantstøtte. Etter at Landsstyret vedtok å ta bort punktet om samfunnslønn fra arbeidsprogrammet er det naturlig å se på om vi kan tenke oss å opprettholde ordningen med kontantstøtte på et annet grunnlag, om vi bør ta det bort, eller om den kan erstattes av andre ordninger. Medlemmer av Landsstyret har også ønsket å behandle saker om integreringspolitikk. Ordningen med kontantstøtte er en viktig del av denne debatten. Landsstyret mener også partiet trenger et mer grundig familiepolitisk program. På disse grunnlagene har Landsstyret valgt å sende dette innspillet til arbeidsprogramkomiteen. Fra dagens arbeidsprogram: Miljøpartiet De Grønne vil... At ordninga med 2-årig kontantstøtte blir videreført inntil en samfunnslønnsreform er på plass. Av hensyn til integrering må barn av nye innvandrere som gjennomgår introduksjonskurs få tilbud om integreringsstøttende tiltak i perioden. Kontantstøtte gis i dag for barn mellom 13 og 23 måneder som ikke går i barnehage på fulltid. For barn mellom 13 og 18 måneder er satsen 5000 kr i måneden, for barn mellom 18 og 23 måneder er den 3303 kr. Hvis barnet har barnehageplass mindre enn 20 timer i uka, kan foreldrene motta halv kontantstøtte. Støtten gis på bakgrunn av mulig tid i barnehage alene, det er altså ikke noe krav til mor og fars arbeidssituasjon. Har foreldrene barna hos dagmamma og jobber begge to, kan de fortsatt motta kontantstøtte

4 4 Drøfting Historikk Kontantstøtte ble innført av sentrumsregjeringen Bondevik 1, bestående av Senterpartiet, Venstre og med Kristelig Folkeparti i spissen. Ønsket var å skape en mer verdibasert familiepolitikk som kunne stå i motsetning til den brede venstresidas institusjonstenkning. Med penger som en erstatning for barnehage, skulle foreldre få mer tid sammen med barna sine i en hektisk hverdag. Mange problemer har oppstått som en følge av ordningen, i hovedsak problemer med integrering og likestilling. Disse vil vi ta for oss i drøftingsdelen. I 1998 ble ordningen innført for foreldre som hadde barn opptil tre år. I 1999 trådte den også i kraft for foreldre med barn opptil fire år. Med andre ord toåringer og treåringer. Under dagens regjering har ordningen blitt innskrenket til å bare gjelde toåringer. Regjeringen har valgt å målrette og styrke ordningen for ettåringer i Soria Moria 2- erklæringen, politisk plattform for flertallsregjeringen fra AP ønsket sammen med SV å fjerne ordningen, SP ønsket derimot å beholde den. Kompromisset ble at ordningen, etter SPs ønske, ble styrket og mer målrettet for ettåringer og, etter AP og SVs ønske, fjernet for toåringer. Om man setter debatten på spissen, ønsker venstresida å avskaffe konstantstøtten så kjapt det lar seg gjøre, mens høyresiden ønsker å utvide den. Rødt, SV og AP argumenterer med at kontantstøtten hindrer likestilling og integrering. SP mener ordningen bør bestå da mange har innrettet seg etter den». Venstre vil samkjøre kontantstøtten med behovsprøvd barnetrygd. KrF, Høyre og FrP stemte imot å fjerne kontantstøtte for toåringer da det ble vedtatt i Stortinget. De mener en styrking av ordningen for ettåringer er bra, men mener at den burde bevares (nå settes inn igjen) og styrkes også for toåringer. De argumenterer for dette med at familiene selv bør ha valgfrihet til å organisere hverdagen sin, og at integrering og likestilling bør styrkes gjennom andre ordninger. 2 Hva ønsker vi i Grønn Ungdom? Kontantstøtten er helt klart en skillelinje i det norske politiske landskapet som det er viktig å ta stilling til, og mange alternative løsninger finnes. Ønsker vi å forsette dagens politikk med kontantstøtte opp til barnet fyller to år? Ønsker vi å avskaffe kontantstøtte? Ønsker vi å utvide ordningen? Eller trenger vi kanskje en helt ny løsning? rdt- 0na.no/nyheter/2009/03/ta- innvandrerkvinnene- p%c3%a5- alvor- siv/ mener- krf?p_document_id= TMJjKWR.ips miliepolitikk.d25- TMJfMZO.ips

5 5 Barnetrygd og andre ytelser Det er viktig å vite hvilke andre ordninger som finnes i tillegg til kontantstøtteordningen. Barnetrygden er en ytelse som blir gitt til alle barn under 18 år. Her finnes det flere mulige utvidelser og tillegg som er ment å lette utgiftene ved å ha barn, og stimulere folk til å få barn og tilbringe tid med barna. Barnetrygden er en lav sats som er ment som et tillegg til ordinært arbeid, med utvidelser for bo- og omsorgssituasjon. Ytelsen har flat sats, og tilpasses ikke foreldres inntekt. I tillegg til barnetrygden finnes det foreldrepenger. Disse utbetales som en erstatning for lønn etter fødselen. En del av foreldrepengene kan kun mottas som en del av fedrekvoten. Denne kvoten er 12 av 47 uker og disse ukene kan ikke overføres til mor hvis far ikke ønsker å ta ut stønaden. Tall og fakta Vi ser en generell nedgang i mottakere av kontantstøtte. Sannsynlig årsak til dette er at regjeringen fra 2008 har hatt et mål om å nå full barnehagedekning. Med andre ord - alle familier som ønsker det, skal kunne få plass i barnehage fra barnet fyller ett år. I dag utbetales det kontantstøtte i 30 % av familiene som har barn i relevant aldersgruppe. Her er det store geografiske forskjeller: den minste andelen mottakere finner vi i Finnmark, med 19 %, Oslo ligger på landsgjennomsnittet, mens Agderfylkene topper med over 40 % sammen med Oppland. Her kan vi bare gjette, men dette kan være en konsekvens av at innbyggerne i noen fylker har mer såkalte konservative familieverdier enn andre. Stein Rokkan karakteriserte sørvestnorge som motkulturelle, preget av konservative familieverdier, religiøsitet og sterk motstand til alkohol I alt Tabell: Dette er oversikt over hvor mange som tok ut kontantstøtte i oppgitt år. Det er en vesentlig skjevhet i hvem som mottar kontantstøtte. I mars 2011 var 83,6 % av mottakerene kvinner. Vi ser likevel en utvikling der far oftere tar ut kontantstøtte. Skjevheten kan ses i sammenheng med arbeidsmarkedet vårt. I grove trekk jobber fedre mye, mens mødre reduserer sin arbeidstid. Som vi ser av tabellen under, er det ytterst få av de som benytter seg av kontantstøtte som er menn/fedre

6 Kvinner Menn Tabell: Denne tabellen viser hvor mange kvinner og hvor mange menn som tok ut kontantstøtte i oppgitt år. Per 2012 oppholder 1300 av kontantstøttemottakerne seg i utlandet. 67 % av disse ytelsene havner i Polen. Dette er i all hovedsak fedre som jobber i Norge med hjemmeværende kone med barn hjemme i Polen. Figur: Dette er en oversikt over hvor innvandrerne som benytter seg av kontantstøtte kommer fra, og hvor mange prosent av de som benytter seg av den. Det er vår tolkning at Hele landet her betyr etnisk norske, uavhengig av bosted. Mors tilknyttning til arbeidslivet Det er en direkte sammenheng mellom mors inntekt året før hun fødte barnet og hvorvidt hun mottar kontantstøtte. Andelen mottakere er relativt sett meget høy for mødre som sto uten inntekt i året før de fødte. På den andre siden blir andelen mottakere dramatisk redusert jo høyere lønn. Blant dem som mest sjeldent mottar kontantstøtte finner vi høyt utdannende som leger og ingeniører. Høyest andel av

7 7 mottakere er de som har jobbet som renholdere, hjemmepleiere eller lignende arbeidskraftintensive turnusbaserte yrker. 5 6 Ufordringer I denne delen av utredningen skal vi ta for oss de ulike perspektivene og utfordringene de bringer med seg: likestilling, integrering og familie. Forskjellige miljøer i det norske politiske landskapet konsentrerer seg om enkelte perspektiver. Vi ønsker at Landsstyret står best mulig stilt til å fatte et vedtak som tar høyde for alle disse ulike vinklingene. På bakgrunn av dette vil vi forsøke å systematisk gå igjennom det vi har kommet over i arbeidet med kontantstøtteordningen. Mange av de positive effektene som kan tenkes målbare ved en kontantstøtteordning, forutsetter naturligvis at kontantstøtten ikke blir brukt til å betale svart for dagmamma eller inngår i en barnepassordning. Den må faktisk gjøre slik at mor eller far kan jobbe mindre for å ta seg av sine egne barn. I dag er det ingen krav til redusert arbeidstid i kontantstøtteytelsen, og det er derfor ingen automatikk i at ytelsen fører til et mindre arbeidstrykk hos foreldrene. Likestilling En svakhet ved dagens ordning er at den i all hovedsak benyttes av kvinner. Dette vil igjen føre til at kvinner faller utenfor arbeidsmarkedet i en periode og kan videre gjøre det vanskelig å delta i yrkeslivet senere og dermed påvirke deres mulighet til å orientere seg i samfunnet. Med denne ordningen holdes kvinner ute fra arbeidsmarkedet. Dette gjør det vanskeligere for kvinner å gjøre karriere, og kan bidra til at kun mannen står igjen med lederstillinger. Dette kan i særlig grad gå ut over kvinner med innvandringsbakgrunn, som statistisk sett allerede står dårlig i arbeidslivet. Slik sett står kontantstøtten i motsetning til det norske samfunnets målsetning om å i større grad inkludere minoritetskvinner. En annen side ved kontantstøtten er den store geografiske variasjonen i bruk av ytelsen. I fylker der man relativt sett sliter med likestillingsspørsmål er det langt flere som mottar kontantstøtte. I Oppland og Agder-fylkene er det så mye som 40 % av barna som er hjemme med foreldre på kontantstøtte. Dette mot gjennomsnittlige 30 % på landsbasis. En mulig årsak til dette er mer konservative holdninger til kjønnsroller i det området som kalles bibelbeltet. Mødre er hjemme med barna eller jobber deltid, mens far er den store lønnsvinneren i familien. Dette er med på å gjøre kvinnen avhengig av mannen, og svekker kvinnens stilling etter en eventuell skilsmisse. At bare en av de to foreldrene deltar aktivt i stor-samfunnet er i seg selv et onde. Barn, språk og integrering 5 g+velferd/_attachment/231927?=true&_ts=1273cf html

8 8 På den andre siden kan det argumenteres med at kontantstøtten kan gjøre overgangen til det norske samfunnet mykere for noen innvandringsfamilier. Overgangen til det norske samfunnet og dets krav om deltakelse i arbeidslivet for å integreres i samfunnet står i skarp kontrast til landsbygda i Pakistan og på Afrikas Horn, der kvinner som oftest styrer husholdningen. Integreringsperspektivet er ikke begrenset til å handle om kjønn. Barn med innvarndrerforeldre vil generelt stille sterkere ved skolestart, både når det gjelder språk og kulturell forståelse, hvis de allerede har gått i barnehage noen år. De vil også få venner med andre bakgrunner enn seg selv, og dermed få en bredere forståelse for andre kulturer og levemåter. At barna er i barnehage, fører også til at foreldrene deres i større grad må involvere seg i det norske storsamfunnet. Vår oppgave er ikke assimilering, en prosess som gjør at en minoritet gir avkall på sin etniske identitet, men integrering av minoritetskvinner, der man i størst mulig grad får beholde sin egen kultur, men likevel blir en aktiv del av det norske samfunnet. Dette kan la seg gjøre uten å være en del av arbeidslivet, selv om arbeidsplassen som regel sees på som en svært viktig arena for integrering. Det kan virke overdrevent å påstå at alle innvandrerbarn må starte norskopplæring gjennom barnehage allerede før de fyller to år. Likevel kan det tenkes at mor får flere barn og hvis mor først er hjemme med ett, er det økonomisk gunstig om også de andre barna er hjemme. Det er dyrt å sende barn i barnehage, og barnetrygden mottar man uansett. Enkelte har vist at man kan gå så langt som å se at ufaglærte innvandrere kan få mer penger ved å utelukkende motta stønadsordninger, enn å gå ut å søke seg jobb. 7 Familiepolitisk Som de noen grupperinger i politikken påpeker, er det ofte bra for barn å være mye hjemme med foreldrene sine tidlig i livet. Familie blir ofte sett på en viktig institusjon og kjerne i samfunnet vårt. Dette er noe vi grønne i prinsippet er enig i. Videre er det i tråd med grønne prinsipper at folk skal ha mulighet til å jobbe mindre og prioritere annerledes. Å insistere på at alle barn skal være i barnehage fra fylte 1 år er ingen løsning. Siden både barn og foreldre er forskjellige, trenger vi et fleksibelt system. Spørsmålet er om kontantstøtte gir de ønskede resultatene. Hvis det låser fast klasseskiller, kjønnsroller og virker negativt på integrering, kan det sies å ikke gi noe særlig med frihet eller muligheter. Det er mange som argumenterer for at barn har godt av å tilbringe sine første år i selskap med mor og far på dagtid, da dette er den mest utprøvde ordningen. Mange viser til at det er et forholdsvis nytt eksperiment å ha barn plassert i en institusjon fra tidlig alder. Allikevel heller nyere forskning mot at barn som tidlig begynner i barnehage klarer seg svært godt. En avhandling skrevet nylig av sosiolog Brita 7

9 9 Bungum ved SINTEF konkluderer med at barn av yrkesaktive foreldre klarer seg best. 8 Et økonomisk spill i kommunene? Etter at staten sluttet å utbetale kontantstøtte for to-åringer, har 17 kommuner valgt å selv opprettholde den ordningen på lokalt nivå. Dette kan komme av familiepolitiske årsaker, da de fleste kommunene som går inn for dette, har et konservativt flertall i kommunestyret. Det er likevel viktig å få med det økonomiske perspektivet, nemlig at kommuner kan spare penger på ordningen. Her ved et eksempel fra Os kommune i Hordaland ser vi hvor mye kommunene kan spare på at foreldre velger å benytte seg av kontantstøtte, heller enn å sende barna i barnehage: Fremlegget går nemleg ut på at foreldra får 5000 kroner i månaden i kommunal kontantstøtte. Dette gjev ei årleg utgift for kommunen på kroner. Til samanligning kostar ein barnehageplass for det same barnet kommunen kroner i året. 9 Forskjellige mulige modeller: Bevaring av dagens ytelse Fra et grønt perspektiv kan man tenke seg at jo lengre og mer foreldre er hjemme med barna, jo mindre bidrar de til økonomisk vekst i samfunnet. Det er også et prinsipp at folk skal ha mulighet til å jobbe mindre og leve mer. Kontantstøtte kan være et tiltak som hjelper folk til å kunne gjøre nettopp dette. Avskaffing av ordningen: Ettersom kontantstøtten kan se ut til å ha flere negative enn positive konsekvenser, kan avskaffing være et alternativ. Selv om det i utgangspunket er bra at foreldre kan velge annerledes og være hjemme, heller enn å jage profitt, ser det heller ut til at kontantstøtten forsterker gamle klasseskiller og kjønnsrollemønsteret. En ny ordning - familiestøtte : Det er bra om familier kan få prioritere barn og tid sammen, men da må det være nettopp dette. Det er et alternativ å lage en ny familiestøtte der familien kan motta støtte mot at begge foreldre reduserer sin arbeidstid like mye. I tillegg må barnet selvsagt gå mindre eller ingenting i barnehage. Ordningen vil gjelde til fylte tre år. Ordningen må følges opp med arbeidslivsreguleringer som gjør det enkelt å jobbe frivillig deltid. De praktiske detaljene angående stillingsprosent og utbetaling må selvsagt utredes gje- kommunal- kontantstotte

10 10 Landsstyrets mening Landsstyret har konkludert med at det siste alternativet, en ny type «Familiestøtte» er det beste. Det er landsstyrets mening at kontantstøtten, slik den er i dag, ikke holder mål. Som det har kommet fram, har den negative konsekvenser og de mulig positive konsekvensene gjør seg ikke i stor nok grad gjeldende. Ordningen bidrar aktivt til å opprettholde et mønster der mor er hjemme og står for omsorgen, mens far er fraværende og står for inntekten. I tillegg kommer integreringsproblematikken. Videre viser forskning at de som i størst grad tar ut kontantstøtte, er de som allerede har dårlig tilknytning til arbeidslivet, altså bidrar ordningen i mindre grad til at foreldre faktisk prioriterer annerledes. Vi er et parti som er for mer tid med barna og kortere arbeidsdager, men vi er også et parti som ønsker at folk skal kunne tenke nytt og ikke være fanget i gamle mønstre. Derfor kan vi ikke ofre likestilling og integrering. Vi mener at en ny «familiestøtte» er det mest lovende tiltaket vi kan gå inn for. Med denne ordningen kan vi gi folk et initiativ til å jobbe mindre og være med på å legitimere frivillig deltid overfor arbeidsgivere. Ordningen vil også i mindre grad ha de negative konsekvensene for likestilling og integrering som dagens kontantstøtteordning har. Landsstyrets vedtak: Grønn Ungdom mener at intensjonen i følgende punkt bør vedtas som en del av Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram: * Miljøpartiet De Grønne ønsker å erstatte kontantstøtteordningen med en ny familiestøtteordning som omfatter samme samfunnsgruppe. Familiestøtten forutsetter at foreldrene reduserer sin arbeidstid etter samme brøk som til enhver tid gjelder for foreldrepermisjon.