Hele bilaget er en annonse fra Value Publishing. Omstilling gjennom. Byggenæringen skusler vekk potensialet. Gevinsten glipper

Transkript

1 n Røde tall på bunnlinjen: Sviktende rutiner får skylda Side 4 n Felles prosjektering: Omstilling gjennom økt erfaring Side 10 n Jobb og utdanning: BIM-kompetanse ettertraktet Side 14 BuildingSMART En tema-utgivelse fra Value Publishing Byggenæringen skusler vekk potensialet Gevinsten glipper BuildingSMART-teknologien er tatt i bruk bredt og stadig flere lykkes rent teknologisk, men de aller fleste sliter med å overføre suksessen til bunnlinja. Thor Ørjan Holt, Multiconsult Skal byggebransjen komme seg videre nå er det essensielt at aktørene ser på erfaringene fra andre næringsgrener og lærer av de som har anvendt denne typen modeller og verktøy i årtier.» Knut Mohn, Forsvarsbygg Hver enkelt aktør gjør en god jobb, men kommuniserer dårlig med de andre fagene. Sten Sunesen, buildingsmart Norge Gode erfaringer fra den «virtuelle byggeplassen» Software Innovation HAR DU FULL KONTROLL OVER ALL DOKUMENTASJON I BYGGEPROSJEKTENE? TEKNISK DOKUMENTHÅNDTERING OG PROSJEKTKONTROLL Kontakt: Beate Størkson, Mobil: beate.storkson@software-innovation.com TM Side 19

2 2 Lykkes på bunnlinjen Fokus på byggenæringens behov Leder Steen Sunesen, Daglig Leder i buildingsmart Norge buildingsmart er en internasjonal dugnad som skal løfte hele byggeindustrien ut av dens problemer med kvalitet, høye priser og fallende produktivitet. Byggeindustrien er den største og siste industrigren i verden som ennå ikke for alvor har tatt spranget over i den digitale alderen. Det har inntil for få år siden ikke vært mulig å få den fragmenterte byggeindustri til å jobbe sammen om å bruke digitale prototyper som basis for effektivisering og kvalitetsheving av byggeri og anlegg. Byggeindustrien er en av de største industrier i verden. Bortsett fra få store bygg kan hver enkelt bygg ikke sammenliknes kostnadsmessig med hva det koster å produsere for eksempel et skip, en boreplattform eller å utvikle en ny biltype. Men antallet av bygg som hver dag settes i produksjon overgår langt de andre store industriene i samlet omsetning. Det er med andre ord et enormt økonomiske insitament for at buildingsmart lykkes. Ikke bare på det tekniske nivå, men også på bunnlinjen av prosjektene og av alle bedriftene i bransjen. Åpne standarder Byggenæringen kjennestegnes ved å være meget fragmentert. Et byggeprosjekt utvikles av folk med ulike roller: Byggherre, bruker, arkitekt, ingeniør, entreprenør, underleverandører og myndigheter for bare å nevne de viktigste. Hver aktør har sine ansvarsområder og bruker ulike data programvarer. Disse har hittil ikke kunne kommunisere kompleks bygningsinformasjon sammen. En konsekvens av dette er at hver enkelt aktør ofte gjør en god jobb, men kommuniserer dårlig med de andre fag. Dermed oppstår feil og misforståelser som skaper dyre forsinkelser, ombygginger og lavere kvalitet på de ferdige. Vi må få prosjektene til å jobbe sammen som en helhetlig organisasjon med felles mål. Den foreslåtte løsningen fra building- SMART, er å kunne utveksle data fritt mellom de ulike programvarer. Dette oppnås ved å bruke åpne standardiserte formater til buildingsmart har siden 1995 jobbet på å utvikle et internasjonalt klassifikasjonssystem for entydig å kunne beskrive bygningskomponenter. På tvers av fag og faser i prosjektene. tverrfaglig utveksling. Åpne formater har en stor fordel for brukerne. Åpne formater løser brukerne fra deres avhengighet av enkelte programvare leverandører. Hvis en annen programvare kan løse oppgaven bedre og rimeligere så er det mulig å endre programvare. Det gir en bedre konkurranse situasjon og skjerper utviklingen til fordel for markedet. Tverrfaglighet De digitale prototypene kalles i buildingsmart for BIM - Bygnings Informasjons Modell. Disse Vi må få prosjektene til å jobbe sammen som en helhetlig organisasjon med felles mål. modeller skal ikke forveksles med 3D. En BIM er en struktur av bygningsinformasjon som kan ha tre-dimensjonell geometri. Men modellen består primært av objekter som representerer virkeligheten og som beskriver nødvendige egenskaper. buildingsmart har siden 1995 jobbet på å utvikle et internasjonalt klassifikasjonssystem for entydig å kunne beskrive bygningskomponenter. På tvers av fag og faser i prosjektene. Dette system har nå vært implementert i programmene som brukes til å tegne/modellere bygg og kvalitetssikre og teste dem i en del år. Og erfaringene begynner å gi tilbakemeldinger om hvordan den nye teknologien skal brukes. Utfordringene som byggeindustrien står overfor løses ikke alene med teknologi. Langt ifra. Det er prosessene som utnytter teknologien som sikrer at prosjektene og bedriftene får det forventende avkast av investeringene. Og disse prosesser holder på å bli utviklet i disse årene. Derfor arbeider building-smart Norge på at de store faggruppene i norsk byggenæring skal utvikle standarder for tverrfaglig samhandling. Og her er det viktig at vi får alle med. Vi skal sikre at avtalene er forankret i fagenes organisasjoner. Dette er viktig for at avtaler oppfattes som legitime og faktisk vil bli brukt. Hele det bygde miljø Vi skal samtidig arbeide for å utvide buildingsmart til å omfatte større del av verdikjeden enn hittil. Bruk av digital data i driftsfasen har stort potensial. BIM gir mulighet for rikere og raskere høst av data til driftsfasen. Samtidig er det mulighet for å utvikle verktøy som kan gi mye bedre kontroll med f.eks. energibruk. Ikke bare på nybyggeri men på hele den eksisterende bygningsmassen. Samfunnsmessig er det energioptimalisering av den eksisterende bygningsmasse som vil gi størst gevinst. Og vi skal jobbe på å omfatte også veg og anlegg i de effektiviserende prosesser. Dette vil kreve utvikling av både standarder og teknologi. Og det vil ta tid. Men Steen Sunesen: Daglig Leder i buildingsmart Norge. vi skal få til å løfte kvaliteten i hele det bygde miljø. Det viktigste er å lykkes. Når buildingsmart skal implementeres i byggeprosjekter er det Og det er især viktig at byggherren skjønner hvordan man høster fruktene fra teknologiene. viktig å forstå for alle parter at teknologien er et kraftfullt verktøy i hendene på den som forstår å bruke det. Og det er især viktig at byggherren skjønner hvordan man høster fruktene fra teknologiene. Byggherren skal legge til rette for prosjektet organiseres med nødvendig kompetanse, en gjennomføringsmodell og leveranseplaner som bruker buildingsmart for det det er verdt og et sett av avtaler som sikrer at alle aktørene støtter hverandre. Det viktigste er ikke å starte stort men å starte med det man vet man kan gjennomfører og så prosjekt for prosjekt bygge opp kompetanse og ambisjonsnivå. TM BuildingSMART 1. utgave fra Value Publishing Tekst: Morten Iversen Grafisk Form: Torgeir Vikan Distribueres med: Dagens Næringsliv Trykk: Dagblad-trykk For informasjon ta kontakt med: Value Publishing AS Telefon: synspunkter@valuepublishing.no E-post redaksjon: redaksjon@valuepublishing.no Value Publishing utvikler, finansiere og publiserer temaorienterte bilag som distribueres med markedsledende aviser i nordisk presse. Value Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst, dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør. Value Publishing er et innovativt selskap med målsetning å bli den ledende produsent av temaorienterte bilag med høy redaksjonell kvalitet i nordisk presse.

3 3 Vi støtter buildingsmart Bli en del av fellesskapet meld deg inn i buildingsmart Norge post@buildingsmart.no

4 4 KRABBEFART: buildingsmart-modellene har i mange prosjekter blitt noe man må levere i tilegg til de tradisjonelle 2D-leveransene på papir. Barnesykdommer og urutinerte organisasjoner preger BIM-utviklingen: Vi må krabbe før vi kan lære oss å gå BuildingSMART Dette sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult. Han mener buildingsmart-tekno-logien er tatt i bruk og at man egentlig lykkes stadig bedre rent teknologisk, men at alle sliter med å overføre suksessen til bunnlinjen. TEKST: Morten Iversen Et av de store problemene er at næringen som sådan mangler erfaring. Ting går derfor tråere enn de kunne ha gjort. Når du gjør ting for første gang blir det gjerne fomling og feilvalg. Skal vi bringe den tekniske triumfen ned på bunnlinja tror jeg det er essensielt at flere får brukt teknologien i reelle prosjekter og på den måten opparbeide seg et stadig mer solid erfaringsgrunnlag, sier Thor Ørjan Holt, leder for BIM utvikling i Multiconsult, en virksomhet som har jobbet med buildingsmart teknologien i mer enn 20 prosjekter. Selv om Multiconsult har ferdigstilt flere prosjekter fundert på prinsippene rundt buildingsmart - og har mange på gang er det bare et sted mellom 50 og 100 av over ansatte som har kommet seg over «krabbe»-stadiet og er i stand til å utnytte teknologien. Å trekke ut de gevinstene og synergieffektene alle ser ligger i tankegangen, viser seg stadig vanskeligere å få til i praksis. Det er først når vi klarer å finne en effektiv modell for samhandling - internt og eksternt - bygd på «best practice», vi kan begynne å høste det vi har sådd. Som det er nå må vi effektivisere oss 10 prosent i de pågående prosjektene for komme ned på timebruken fra før vi begynte å bevege oss i retning av buildingsmart, sier Holt. Mye av den ekstra tiden går med på opplæring av våre medarbeidere. Det leveres fortsatt mye på 2D. Utveksling av 2D tegninger, sidemannskontroller ved hjelp av papir, manuelle tverrfaglige kontroller og tradisjonelle 2D leveranser er bare noen få av mange eksempler på dette. Når de nye verktøyene og prosessene skal ta over for disse er ifølge Holt fortsatt lengre frem i tid. Av denne grunn har building SMART-modellene i mange prosjekter blitt noe man må levere i tilegg til de tradisjonelle 2D-leveransene på papir. Et solid skritt framover kommer vi ikke før modeller kan erstatte noen av de tradisjonelle prosessene og leveransene.. Rådgiverne er kun et ledd i denne verdikjeden. Den store verdien i et prosjekt vil først kunne skapes når byggherrer, rådgivere og entreprenører sammen har bygd nok kompetanse til å effektivisere måten vi jobber sammen på. «Learning by doing» er viktig i denne sammenhengen. For i bunn og grunn handler det om at man må gjennom læringsprosessene mange ganger som ett team for skape den nødvendige tryggheten og erfaringen, den som til slutt, en gang i fremtiden, vil gi de etterlengtede rasjonaliseringene. Å bygge kompetanse bredt ute hos alle aktører er avgjørende for suksess eller fiasko. Entreprenørene og de andre aktørene vil jo også måtte gjøre mange prosjekter før de kan begynne å overføre erfaringer til nye prosjekter og føle seg trygge nok til å sakte men sikkert ta i bruk mer effektive arbeidsmetoder. Det tar flere år før et påbegynt prosjekt er i havn og teamet kan gyve løs på nye oppgaver, sier Holt. Å finne ut hva som IKKE fungerer er i denne sammenhengen også viktig. Alle de store rådgivningsfirmaene har stort sett operert med BIM i flere år ifølge Holt. På denne tiden har man vært igjennom en rekke stadier og dype endringsprosesser. Det er den samme prosessen entreprenørene nå må igjennom for å kunne utnytte BIM til deres fordel. Jeg ser ikke bort fra at det må et generasjonsskift til. Det er jo ikke uvanlig at dyktige entreprenører har brukt førti år på å lære seg faget og løse alle tenkelige utfordringer med 2D-tegninger. Den dyktigheten og ekspertisen er det ikke bare bare å erstatte, ei heller ønskelig. Dessuten koster det. Mange entreprenører må i tilegg til verktøyene - kjøpe seg nye menneskelige funksjoner, ikke minst administrativt. Investeringer som det kanskje vil ta så mye som tre år å få tilbake. Men det må til. Det er først når alle i hele verdikjeden - har fått gjort de nødvendige justeringene og skaffet seg erfaringer utover «krabbe»-stadiet, vi som næring vil se resultater på bunnlinja, avslutter Holt. n Kan halvere energibruken i bygg Norske bygg bruker i dag 80 terawatt-timer strøm i året. I følge en offentlig nedsatt arbeidsgruppe kan dette halveres. I en rapport som ble overlevert kommunalminister Liv Signe Navarsete i slutten av august mener arbeidsgruppen å ha nøkkelen til hvordan man allerede i det kommende tiåret kan spare 10 terawatt-timer. Dette er mer enn Oslo bys samlede årsforbruk. Energieffektivisering av eksisterende bygg er i følge arbeidsgruppen det mest effektive strakstiltaket. Kilde: regjeringen.no

5 5 IFD, neste naturlge steg i bruken av åpen BIM Gjesteartikkel Lars Bjørkhaug Produktansvarlig i Catenda Mange forbinder BIM med informasjon knyttet til en 3D modell. Det er i og for seg riktig, men 3D geometri er bare en av mange måter å representere informasjonen i en BIM på. En BIM kan like gjerne være en kostnadskalkyle, miljøregnskap eller fremdriftsplan for prosjektet. Bruk av BIM handler primært om å modellere informasjonen i byggeprosjektet, og geometri er bare en del av denne informasjonen. BuildingSMART standarden IFC sier mye om hvordan objekter er representert geometrisk og hvordan de er koblet sammen mens mye av informasjonen fremdeles er prisgitt hvordan objekter og egenskaper er navngitt i modellen. Som eksempel vil IFC fortelle deg hvordan veggen er bygget opp, og tykkelsen på hvert lag, men du må lese navnet på hvert lag for å forstå hva den består av. At suksessen ved utveksling av informasjon i en BIM fremdeles beror mye på hvordan objekter og egenskaper er navngitt, er en utfordring som gjenstår å løses. En måte å løse problemet på er å enes om en gitt måte å navngi objekter på i et prosjekt. Mye av navngivingen vil imidlertid være diktert av det interne objektbiblioteket i programvaren som brukes og vil variere fra programvare til programvare og mellom versjoner. Et felles objektbibliotek for BA næringen er skissert som en mulig løsning. Som første steg på veien vil en kobling av interne biblioteker mot IFD kunne løse mange av utfordringene. IFD gjør det mulig å navngi objekter, egenskaper og typer på en måte som forståes av maskiner og personer på tvers av systemer og språkgrenser. For å få dette til gjør IFD det samme som den Norske stat har gjort for å indentifisere sine innbyggere, nemlig å gi hver enkelt av oss et unikt identifikasjonsnummer. Det er så denne IDen som utveksles mellom systemer. Et skattesystem bygget opp på identifikasjon av personer fra navn ville aldri fungert. Ved å koble programvarespesifikke objektbibliotek mot IFD vill en komme et godt stykke nærmere en fullverdig standardisering av informasjonen i en BIM. Det vil gjøre det enklere og sikrere å overføre informasjonen mellom systemer i og med at både avsender og mottaker spesifiserer eksakt hva det er som overføres ved å koble mot en IFD gjør det mulig å navngi objekter, egenskaper og typer på en måte som forståes av maskiner og personer på tvers av systemer og språkgrenser. entydig identifisert objekt i IFD. IFD er et bibliotek i kontinuerlig utvikling og har allerede adskillig mer objektinformasjon enn det IFC alene kan tilby i dag. Veien til å legge inn mer informasjon er også kort. IFD forenkler også koblingene av BIM mot ekstern informasjon. IFDsignon er et slik eksempel der NOBB, EFO og NRF går sammen om å lage et felles building- SMART basert søkegrensesnitt mot sine varedatabaser. Et annet eksempel er kunnskapsøk fra Catenda, der en bruker kan gjøre automatisk oppslag i Byggforskserien fra en BIM. I den kommende versjonen av Montørhåndboka fra Elforlaget er IFD nøkkelen forenklet gjenfinning og navigasjon, både på den mobile og nettbaserte versjonen. IFD er åpent tilgjengelig og støttes fullt og helt av dagens versjon av IFC. Som bruker kan fremskynde bruken av IFD ved å etterspørre støtte i programvaren du bruker. Det vil både du og dine kunder ha mye igjen for i fremtidige prosjekter. Om forfatter: «Catenda as, en knoppskyting fra SINTEF byggforsk, har som målsetning å bringe nyttig kunnskap direkte inn i BIM og buildingsmart- baserte byggeprosesser. Lars Bjørkhaug er produktansvarlig i Catenda har mange års erfaring med forsking og utvikling av buildinsmart standardene. Innovasjon Norge har støttet BuildingSmart gjennom BIT programmet, OFU/IFU, Treprogrammet og Nettverksprogrammet. Innovasjon Norge skal bidra til at næringslivet i Norge utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon. Vi skal utvikle distriktene og styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og i utlandet. Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og trekke utenlandske turister hit. Vi gir lokale ideer globale muligheter

6 6 «IFC 2x4» på trappene Ny standard vil forandre hverdagen Implementeringen av IFC i de ledende programvarene for byggenæringen har åpnet en helt ny verden av muligheter. Suksessen har ført til ønsker og krav om en utvidelse av teknologien til å dekke enda flere områder. Den forestående versjonen av IFC er svaret på dette. BuildingSMART TEKST: Morten Iversen Neste versjon av IFC spesifikasjonen er planlagt ferdig i løpet av høsten år og skal sendes inn til ISO for godkjennelse som «International Standard ISO16739.» Det er ventet av versjon 2x4 vil inneholde en rekke utvidelser i forhold til gjeldene versjon. Utvidelser som på mange måter vil gjøre hverdagen enklere for alle. Det norske buildingsmartmiljøet har vært sterkt delaktige i å få på plass ting som vi anser som viktige for norsk bygg- og anleggsbransje i den oppdaterte standarden. Blant annet har det vært viktig for oss å få full støtte for «International Framework for Dictionarys» (IFD), BuildingSMART International har det overordnede ansvaret for den endelige sertifisering av programvaren. For tiden pågår det en omfattende sertifisering av løsninger og teknologi basert på den gjeldende IFC2x3 versjonen. Det er ifølge Stangeland grunn til å anta at neste sertifisering vil kunne finne sted i løpet av to år. Imens jobber buildingsmart med å lage spen Hva er IFC? «Industry Foundation Classes» (IFC) er en standard som definerer utveksling av informasjon knyttet til en bygning, dennes bestanddeler og dens omgivelser, og sørger for konsistent overføring av informasjon gjennom byggeprosessen mellom de forskjellige dataprogrammene, enten det er snakk om et tegneprogram eller beregningsprogram. IFC er en åpen veldokumentert internasjonal standard som alle kan bruke, i motsetning til proprietære - altså leverandøreide - dataformater. Formatet sørger for at data eksporteres som objekter og ikke som linjer og lag og gjør det mulig å skape elektroniske bygningsobjekter med kjente karakteristika. For eksempel vil et veggobjekt vite at det er en vegg, og kjenne de karakteristika som gjør det til en vegg. Veggobjektene kan derfor kommuniseres til en hvilken som helst applikasjon som kan lese formatet og beholder sine karakteristika på tvers av applikasjoner og grensesnitt. noe som muliggjør klassifisering og nøyaktig overføring av egenskaper i gitte objekter. Dette er helt avgjørende for en god og konsistent kobling mot de prosjekterte løsningene - med sine funksjonskrav - og inn mot varedatabaser innholdende produsentspesifikke produkter som oppfyller disse kravene, sier daglig leder Bjørn K. Stangeland i Data Design System, en kompetansebedrift som gjerne vil fremme det tverrfaglige samspillet i byggebransjen. Tradisjonelt bruker ingeniørene på bygg et kartesisk koordinatsystem hvor man angir et objekts plassering i X, Y og Z. IFC2x4 har støtte for flere andre typer koordinatsystemer - inkludert kartkoordinater - som åpner for at man kan georeferere de enkelte byggene eksakt i forhold til både terreng og hverandre, og samtidig bedre kommunikasjonen og dataflyten med de systemer og formater som brukes av anleggsbransjen. Statens Bygningstekniske Etat (BE) har vært en sentral pådriver for å få realisert dette. Måten elektriske installasjoner i bygg beskrives på er også kraftig forbedret, noe som gjør det mulig å få ut bedre beregninger og simuleringer. «Foreningen for El og ITbedriftene» har sammen med oss vært pådrivere for dette fra norsk side, sier Stangeland. Når standarden foreligger i ny versjon blir det opp til brukermiljøene å trykke på for å få programvareleverandørene til å implementere støtte for den nye standarden. Dette er helt nødvendig for å få en rask utrulling. Veldig mange av de utenlandske programvarehusene har en syklus på mellom 18 og 24 måneder for sine større oppdateringer. Det kan med andre ord ta lang tid fra et ønske fra brukermassen blir besluttet prioritert inn i programvarepakkene, og til de faktisk er utviklet, testet, dokumentert og klar i en ny versjon. I praksis betyr dette at mange må belage seg på å vente en god stund før de får tilgang til IFC2x4 i det grensesnittet de benytter til International Framework for Dictionarys»: Muliggjør klassifisering og nøyaktig overføring av egenskaper i gitte objekter. FORBEDRINGER: Blant annet måten elektriske installasjoner i bygg beskrives på er også kraftig forbedret, noe som gjør det mulig å få ut bedre beregninger og simuleringer. daglig, men i og med at presset har vert sterkt fra Norge for å få med mange av utvidelsene, er det et realistisk håp at norske programvareleverandører er blant de aller første til å levere en ny og bedre standard i sine applikasjoner, til glede for sine kunder. Flere Norske leverandører har da også allerede implementert støtte for IFC2x4, basert på betaversjonene som er ute til høring og testing i disse dager. «DDS-CAD Viewer» er for eksempel et gratis, nedlastbart program som har implementert støtte for den nye versjonen, sier Stangeland. sifikasjoner for hvordan man skal bruke IFC for helt spesifikke formål. Blant annet driver man å trekker ut relevante deler av den fulle standarden og lager et forenklet IFC-XML skjema gitte formål som for eksempel mengdeuttak og overføring til bestillingssystemer. Løsninger som skal gjøre implementasjonen vesentlig enklere og raskere enn i dag. Godt er det. Mye av den programvaren som i dag brukes rundt om kring, trenger ikke å støtte hele standarden Avansert geometri i takkonstruksjoner er kanskje ikke det mest interessante om man skal gjøre en kortslutningsberegning for et elektrisk anlegg, og derfor tilgjengeliggjøres og dokumenteres nå det som faktisk er relevant for en gitt prosess som en egen del-standard. Arbeidet med det man kaller «simplified IFC- XML» er basert på IFC 2x4 og vil mest sannsynlig være en spydspiss i jobben med å få full støtte raskest mulig i de markedsledende programverktøyene, avslutter Stangeland.

7 7

8 8 «Information Delivery Manual» (IDM): Entydig beskrivelse av kravet til prosesser og innhold De største synergieffektene ved bruk av åpen BIM ligger i tverrsnittet av de ulike leddene i verdikjeden. Å hente ut disse gevinstene forutsetter klare og gjennomsiktige spilleregler for alle aktører. IDM er det verktøyet som skal rydde vekk usikkerheten som hersker i vår fagoppdelte byggenæring. BuildingSMART TEKST: Morten Iversen BIM er en måte å tenke på og handler om å utvikle en byggeprosess som gjennom informasjonsutveksling innenfor gitte rammeverk gir en stødigere og mer velsmurt byggeprosess, og til syvende og sist gir bedre bygninger med mindre feil. Derfor har hele byggeprosessen blitt langt mer informasjonsintensiv og informasjonsstrømmen er i dag en del av selve infrastrukturen i et prosjekt. En innsatsfaktor helt på linje med materialer, arbeidskraft og bruk av avanserte dataprogrammer. Oppi denne sammenhengen er IDM verktøyet som skal styre og definere hvor og hvordan den respektive informasjonen blir levert, ut fra hvor i prosessen du er, hva du forespør og hva du er i stand til å forstå. Formålet med dette prosjektet er å utvikle en metode og et rammeverk som kan benyttes for å beskrive informasjonsutveksling i byggeprosessen slik at alle relevante aktører kan få og lese informasjonen tilpasset rolle, sier Jan Karlshøj, lektor ved avdeling for bygningsdesign, ved «Danmarks Tekniske Universitet» (DTU) og IDM koordinator i buildingsmart International. Med IDM har ønsket vært å utvikle en metode og et rammeverk som kan benyttes for å beskrive informasjonsutvekslingen. Ved hjelp av disse verktøyene skal så identifiserte prosesser dokumenteres slik at denne informasjonen beskrives forståelig for alle involverte parter. Du kan sammenligne det med ett telefonnummer. I dag er det ingen som lenger husker dem, man søker i adresseboka på fornavn, etternavn eller firma og trykker «ring». Hvorpå telefonen kobler seg opp via sentraler og ymse telefonnett med nummeret som den unike identiteten systemet forholder seg til. Til slutt kommer du igjennom til det mennesket du i utgangspunktet søkte. Selv om telefonnummeret er Jan Karlshøj: Lektor ved avdeling for bygningsdesign, ved «Danmarks Tekniske Universitet» og IDM koordinator i building SMART International. krumtappen i kommunikasjonen, er det ingen som lenger tenker på det og telefonoppringninger fungerer like fint helt uavhengig plattform, sier Karlshøj. Kvaliteten på informasjonsmodellen blir aldri bedre enn kvaliteten på elementene i informasjonsmengden. Å skape en bedre modell krever derfor en bedre og bredere - forståelse av alle forretningsprosessene som inngår i byggebransjen slik at utvekslingen baseres på en felles, entydig forståelse av hva som forventes. IT@work - en konferanse om ISO-standarder og det moderne arbeidslivet IT-standarder får maskinvare, programvare og IT-systemer til å snakke sammen. Nettopp derfor er standarder så viktige for å utvikle globale markeder og takle globale utfordringer. IT-standardene fra ISO er viktige rammeverk for det moderne arbeidslivet. Dette kan du lære mer om på den internasjonale konferansen IT@work 16. september på Radisson BLU Scandinavia Hotel i regi av Standard Norge og ISO. Lær blant annet om hvordan internasjonal byggenæring gjennom buildingsmart og bruk av ISO-standarder øker effektiviteten og bedrer kvaliteten i byggeprosessen. Konferansen holdes i forbindelse med ISOs generalforsamling som i år arrangeres i Oslo. Meld deg på i dag på eller følg oss på webcast 16. september.

9 9 SIKRE DATA: Man kan ikke bare be om å få bygget et hus. For at man skal kunne få et noenlunde felles bilde av «huset» må man spesifisere størrelse, kledning, dørtype, takdekking og farge. - En IDM er en spesifikasjon av relevant informasjon for en definert oppgave, avlevert i en forespurt form. For å få dette til å fungere er man helt avhengig av å vite hvilken informasjon man skal ha, og fra hvem, sier Karlshøj. For å få til dette benytter IDM både tekstlige beskrivelser og modeller for å lage klare definisjoner av prosesser og informasjon. «Business Process Modelling Notation» brukes for å modellere prosessene, mens «Industry Foundation Classes» benyttes for å beskrive informasjonselementene som skal utveksles. IDM gjør hele Building- SMART-konseptet mer brukerorientert. Det handler om å distribuere n Hva er IDM? IDM er et system og rammeverk som skal gi riktig informasjon til ett gitt formål levert i korrekt format til rett mottaker med tidsmessig presisjon. For å nå dette ambisiøse målet er følgende verktøy helt nødvendige. Prosess Map (PM): PM n Inneholder en oversikt over informasjonsflyten i en avgrenset oppgave og viser hvem som utveksler informasjon ut fra behov. For å få til dette må også den som etterspør vite hva han skal ha og være i stand til å presist beskrive det. Dette er en utfordring som er har blitt større ved bruk av digitale modeller og som ikke eksisterte når man hang over todimensjonale tegninger og diskuterte løsninger, sier Karlshøj. Problemet har imidlertid vært at ulike roller operer med forskjellige termer og ofte på helt ulike «nivåer» i prosessen. Informasjonsbehovet bør derfor styres ut fra hvilken situasjon man er i. Det er da helt avgjørende at man er i stand til å lage en «kravspesifikasjon» ut fra eget behov. Det finnes i dag mange standarder for leveranser og berikelse av ulik informasjon. Det åpne overføringsfomatet IFC får stadig mer «rom» for påfyll av metadata hvilken informasjon til hvem når. En god PM kan for eksempel peke på kloke omdisponeringer i selve prosjekteringsprosessen. som igjen kan gi et mer detaljert og nyansert bilde av den enkelte komponent. Mange benytter da også muligheten til å berike IFC-filene, uten at dette nødvendigvis fører til større forståelse. En ikke-teknikker trenger en helt annen type informasjon enn en teknikker, sier Karlshøj, som gjerne sammenligner prosessen med å bygge et hus. Man kan ikke bare be om å få bygget et hus. For at man skal kunne få et noenlunde felles bilde av «huset» må man spesifisere størrelse, kledning, dørtype, takdekking og farge. Allerede her ved det rent visuelle ytre altså lenge før man i det hele tatt har tenkt på rominndeling, etasjeløsninger og interiør sitter man med tusenvis av muligheter for feil og avvik i forhold til utgangspunktet, og i forhold til de ulike fokusområdene, avslutter Karlshøj. Exchange requirements (ER): ER er en spesifisering og oversikt over hvilken faglig informasjon som utveksles, hvordan denne er definert og hvor den finnes, koblet opp prosseskartet (PM). Hvis man ikke har en PM kan man gjennom beregningsmetoder fra standarder foreta en reverse engineering for å definere ER, men da er det viktig at faglig informasjon er presis og godt definert. Functional Parts (FP): FP er ment å koble byggfaglig informasjon (ER) mot et hvilket som helst dataskjema. I buildingsmartsammenheng vil disse skjemaene i stigende grad være knyttet til IFC 2x3 eller IFC 2x4. Selvaagbygg - en ledende aktør i norsk boligbygging gjennom 60 år Selvaagbygg er entreprenørselskapet i Selvaag Gruppen. Selskapet har bygget over boliger i stor- Oslo siden Ekeberghuset sto ferdig i Selskapet arbeider med prosjektering og bygging av mange, store og spennende boligprosjekter i Oslo og omegn, deriblant Tjuvholmen og Lørenbyen. I tillegg er selskapet en offensiv totalentreprenør med eget prosjekteringsmiljø, som tar oppdrag for byggherrer utenfor Selvaag Gruppen for bygging av boliger og næringsbygg. Vil du være med på å utvikle fremtidens BIM? Selvaag design Søker bim-ansvarlig Selvaag Design er prosjekteringsavdelingen i Selvaagbygg. Vi har lang erfaring med BIM, og er blant de ledende aktører i Norge på feltet. Selskapet er opptatt av å utvikle seg og ligge i front. Vi søker en inspirerende, nytenkende og systematisk BIM-ansvarlig til å videreutvikle Selvaag Design til å levere optimale prosjekteringsløsninger. Du får muligheten til å jobbe i nært samarbeid både med byggherre og entreprenør, og dermed muligheten til å utvikle BIM til å bli et effektivt prosjekterings-og styringsverktøy i hele prosjektets verdikjede. Som BIM-ansvarlig har du ansvar for videre strategi, support og opplæring av egne ansatte, samt teknologiovervåkning og systematisering av biblioteket. Vi ser for oss at du har erfaring fra gjennomføring av byggeprosjekter og kan vise til gode resultater. Du har god faglig og teoretisk bakgrunn, og er en dyktig modellerer. Vi benytter Autodesk sine modelleringsverktøy som hovedverktøy. Søknadsfrist: Tiltredelse: Snarest Arbeidssted: Lørenvangen 22, Oslo Søknad med CV sendes på e-post til tch@selvaag.no innen Kontaktpersoner: Konst. Daglig leder Selvaag Design, Tove C. Hæreid på e-post: tch@selvaag.no eller telefon: BIM-ansvarlig Selvaag Design: Geir Hjerpaasen på e-post: ghj@selvaag.no eller telefon:

10 10 BIM til mer enn bygg: Vi må omstille oss gjennom Dette sier Inger Hokstad i BA-nettverket. Hun er luta lei av å høre om den fine teknologien og vil ha handling. Hokstad ser at BIM åpner for store muligheter på mange områder og vil ha en bred utrulling. Nå. BuildingSMART TEKST: Morten Iversen Utviklingen av building- SMART standarder har hatt stor suksess i prosjektering av bygg. Nå må imidlertid fokuset utvides. Tiden er moden for å dra med hele byggenæringen. Anlegg, veg, landskap vann og avløp inkludert. Og da helst gjennom hele verdikjeden, fra prosjektering til driftsfase. Hokstad vil at «BIMbegrepet» skal utvides til å romme workarounds der åpne standarder ikke er gode nok, samt andre formater der IFC ikke passer, for eksempel innenfor utomhus, landskap og infrastruktur. Det må gå an å tilstrebe åpne standarder samtidig som man diskuterer seg frem til «beste vei å gå» der teknologien ennå ikke strekker til. Det er ingen grunn til å vente, for noen. Vi trenger bevissthet og kompetanse på 3D og BIM i ledelsen hos alle aktører. Det er ikke nok at Statsbygg og Forsvarsbygg sitter på eminent kompetanse, hvis ikke bransjen som helhet gis og griper - muligheten til å utvikle seg og bli konkurransedyktig i et stadig mer globalisert marked, sier Hokstad, daglig leder i BA-nettverket. Det ligger ingen bebreidelse mot Statsbygg eller buildingsmart i dette fra Hokstads side. Tvert imot presiserer hun at det de har gjort er flott, men nå må de og de mange som har diltet etter komme seg videre. De mest spennende BIMprosjektene i dag er uten tvil de reelle prosjektene hvor entreprenør bruker modellen for kalkulasjon, tilbudsgrunnlag, planlegging av byggefasen og i selve byggefasen. Prosjekter hvor entreprenør holder modellen oppdateret, beriker den med informasjon og hvor den vokser til å bli en vesentlig og viktig del av den endelige leveransen av det ferdige produktet. Det spennende med de reelle BIM ene er summen av de ulike fag-bim ene. Det nye er ikke digitale modeller eller BIM, det nye er at alle fag kan sammenstilles og informajsonsbehovet likestilles - i én samordnet modell, sier Hokstad. Byggenæringen henger etter andre storforbrukere av digitale modeller hevdes det. Som eksempel nevnes olje- og gassbransjen. Tiden er moden for å dra med hele byggenæringen. Anlegg, veg, landskap vann og avløp inkludert. En bransje som i årtier har skrytt av sine modeller og integrerte operasjoner. Sikkert fint det, men disse modellene inkluderer ingen tanker for arbeidsprosessene som har med omforming av terrenget å gjøre, eller vanlig landbasert infrastruktur. Inger Hokstad i BAnettverket. På disse områdene er det oljeog gassnæringen som henger etter. I deres modeller fins det neppe en gjeldene kontrakt for hvordan den prosjekterte modellen forholder seg til ekvivalentene av veger, vann, avløp, grøfter, fundamenter, kabler og kummer gjennom hele byggefasen. Vet du at mange i dag sitter med to PC er inne i gravemaskinen med følere på grabben som gjør at de kan modellere terrenget rett fra bygningsmodellen og plassere alle installasjoner med centimeternøyaktighet, sier Hokstad. Kursen må legges om drastisk mener Hokstad. Selv om BIM står for «Bygnings Informasjons Modell» betyr ikke dette nødvendigvis at det kun er til bygging av boliger, kontor, museum eller universiteter. Teknologien er overførbar til alle områder hvor noe skal bygges. Som et spesielt godt eksempel på hva hun mener trekker Hokstad fram «Ring 3 Ulven-Sinsen-prosjektet» Et prosjekt som - etter et drøyt tiår med tautrekking og høringer ble både vedtatt og finansiert - omsider er i full gang. Da de endelig skulle starte opp innså de deltakende parter at den tekniske utviklingen hadde løpt fra prosjektet og at man manglet en god visuell modellpresentasjon for bruk som beslutningsgrunnlag og til å optimalisere løsninger. Det ble derfor bevilget penger og bestilt en digital modell, sier Hokstad. BIM-koordinator og prosessansvarlig i arbeidet med 3D-modellen, Torbjørn Tveiten fra ViaNova Plan og Trafikk, forteller at en av grunnene til at nettopp dette prosjektet har lyktes så godt er den tette oppfølgingen fra alle deltagende aktører. Det avholdes tverrfaglige møter hver uke med prosjekteringsgruppa og Statens vegvesen hvor 3D-modellen gjennomgås. Til hver gjennomgang oppdateres og suppleres de ulike fagmodellene og konflikter loggføres og utbedres fortløpende, med det mål for øyet om at dataene som sendes til entreprenør skal være feilfrie. Vi brukte innledningsvis mye tid på å velge ut og diskutere oss fram til hvilke data som skulle produseres for de ulike fagene for å få til en effektiv dataflyt i hele verdikjeden. Økern er et komplisert samferdselsprosjekt og det ville rett og slett ha vært umulig å klare seg uten en slik tverrfaglig 3D-modell som Kunnskap skaper muligheter - Kjennskap skaper tillit! BA-Nettverket er en uhøytidelig og trivelig arena med fokus på 3D og BIM, og samspill mellom alle fag, inne og ute, over og under bakken. Vi kartlegger hvor hvert enkelt fag står. Deretter tar vi tak, og er aktive i prosesser som forbedrer samspill mellom fag i felles informasjonsmodell. BA-Nettverket arrangerer nettverkstreff med ak- tuelle tema. Hvert nettverkstreff og møte er en liten dose kunnskap og kjennskap. Vi utvikler et godt klima og går sammen om å fjerne utvalgte flaskehalser halser» og finner omforente «omforente arbeidsmetoder arbeidsmetoder» for å å jobbe «flaske smartere. Ved relativt hyppige treff og møter blir vi rett og slett trygge på hverandre, og tør å være åpne og ærlige overfor hverandre. Vi endrer fokus fra tegning til BIM 3D-modeller, og intelligente hvor informasjon 3D-modeller, kan hvor informasjon hentes digitalt kan direkte hentes fra digitalt modellene. direkte fra modellene. BA-Nettverket finansieres av medlemskap, samt BA-Nettverket noe fra Norges finansieres Forskningsråd. av medlemskap, (Også støttet samt av noe Byggekostnadsprogrammet fra Norges Forskningsråd. i 2005/6.) (Også støttet I tillegg av Byggekostnadsprogrammet kommer en pris pr. treff for lokale, i 2005/6.) mat I etc. tillegg kommer I praksis en ca. pris kr 1000,- pr. treff + for mva lokale, pr. treff. mat Det etc. forventes ca. kr at 1000,- de som + ønsker mva pr. å delta treff. tegner Det for et ventes medlems- at I praksis de skap. som ønsker å delta tegner et medlemsskap. Resultater: Ny håndbok fra Vegdirektoratet: Krav til digitale leveranser/modelldata (Presenteres 17. juni.) Målestokkriktig kartgrunnlag EUREF89NTM (Klar Endret 19. fokus mai) fra tegning til modell i mange prosjekter. Endret fokus fra tegning til modell i mange prosjekter. Vi moderniserer bransjen i Vi fellesskap moderniserer skritt for bransjen skritt. skritt for skritt. Vi diskuterer, deler Vi kunnskap, diskuterer, og deler lærer mye! kunnskap, og lærer mye! Kontakt ba-nettverket: ihokstad@ba-nettverket.no Inger Hokstad, tlf Se hva som skjer på:

11 11 reelle prosjekter n Dette er «Ring 3 Ulven - Sinsen» E22 ved Økern, vil når den er ferdig en gang i 2014, bestå av lokalveier på overflaten, og et hovedveinett bestående av betongkonstruksjoner som vil ligge nedgravd. Økerntunellen blir en 320 m lang betongtunnel med to felt i retning Østre Aker vei, og ett felt mot sentrum. I tillegg bygges det et omfattende rundkjøringssystem med ramper som er ment å ivareta forbindelsen mellom Ring 3 og Østre Aker vei. inneholder alle fag for å kontrollere det totale anlegget som nå bygges. På «Enterprise 03» - som også var en del av hele utbyggingen ble det ikke benyttet en slik tverrfaglig 3D-modell.at det har vært. Her er det registrert og effektuert mange hundre endringsanmodninger som en kunne unngått, i Enterprise 22 er målet å redusere dette til et minimum, sier Tveiten, til daglig ansatt som 3D-ansvarlig i ViaNova Plan og Trafikk, et selskap som jobber med mange ulike kompliserte sam- ferdselsprosjekt og har spesialisert på å benytte 3D-modeller i hele planprosessen. Som en følge av dette har «Ring 3 Ulven-Sinsen» tatt skrittet fullt ut og blitt et rendyrket BIM-prosjekt. Et prosjekt hvor alle involverte prosjektaktører tar helt og fullt ansvar for sine respektive deler av prosessen og prosjekterer alt gjennom 3D-modellen. Den er blitt det eneste, fortløpende beslutningsgrunnlaget alle involverte parter et rendyrket BIM-prosjekt: «Ring 3 Ulven-Sinsen» tatt skrittet fullt ut og blitt et rendyrket BIM-prosjekt. Et prosjekt hvor alle involverte prosjektaktører tar helt og fullt ansvar for sine respektive deler av prosessen og prosjekterer alt gjennom 3D-modellen. forholder seg til. Og godt er det når man tenker på at det kjapt koster en byggherre kroner ekstra i snitt for hver endringsanmodning fra entreprenøren. Mangel på forpliktende og tverrfaglig samhandling koster samfunnet milliardbeløp hvert eneste år. Med fokus og forpliktelser rundt 3D-modellen har man oppnådd en helhetlig kvalitetssikring av prosjektgjennomføringen; først i prosjekteringsfasen - og senere for byggherren i forbindelse med gjennomføringen. Selv om det ikke snakkes direkte om det, er de 3D-prosjektene som Vegvesenet gjør i «Ring 3 Ulven-Sinsen prosjektet», en form for BIM-prosjektering som er helt på høyde med det beste som gjøres andre steder byggebransjen. Hvis vi ønsker å jobbe mer effektivt om 10 år, må noen begynne å gå den riktige veien. Vi kan ikke vente i 10 år og plutselig være omstilt. Vi må alle sammen gå de små skrittene som gjør at vi er der vi vil være når framtiden ubønnhørlig er her, avslutter Hokstad. Ved Lørentunnelens utløp skal det bygges en betongkonstruksjon i overgangen mellom tunnel og overflate. Denne delen av Lørentunnelen er totalt 150 m lang med to løp á tre felt; hvorav 125 m av dette bygges i E22. I tillegg vil rampen mellom Østre Aker vei og Ring 3 bli støpt som en 310 m lang betongtunnel, frem til den går over i fjell og møtes med vestgående løp av Lørentunnelen. I tilegg er det en rekke lednings- og kabelarbeider, som gjøres. Til dette arbeidet regner Veidekke med å bruke blant annet tonn armeringsjern, m2 forskalingsmaterialer og tonn asfalt. Kilde: Veidekke.no BIM er alt Mer enn brukere innen bygg & anlegg Verden er i endring, kunnskapen om BIM øker, anvendelsen skyter fart og idéene om utnyttelse av BIM en utover det å modellere i 3D er mange og gode. En godt strukturert BIM er uomtvistelig en god kilde til input for mange av arbeidsprosessene både under prosjektering, bygging og forvaltning. Vi hjelper din bedrift å sette BIM-kunnskap i system Vi tilbyr erfarne BIM-koordinatorer som i praktisk prosjektgjennomføring sørger for godt samspill og gode resultater. Men vi tilbyr også markedsledende IT-løsninger for GIS, byggeteknikk, anbud & kalkyle, klimagassberegning, prosjektstyring og FDV tilpasset den nye BIM-hverdagen. Fremtiden er nå. Velkommen til BIM i praksis. Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning. Les mer på - eller kontakt Jørn Romberg, , jorn.romberg@nois.no

12 12 «International framework for Dictionaries» definerer virkeligheten: Én allmenngyldig «ordbok» for IFD vil endre måten vi behandler komponenter som inngår i et bygg på. Dette vil forandre alt. Hva skjer for eksempel i det øyeblikket enhver bygning kan brytes ned i enkeltkomponenter som med et tastetrykk kan kjøpes til markedets absolutt beste pris? BuildingSMART TEKST: Morten Iversen Målet med «IFD Library» er at all programvare som i dag benyttes i byggenæringen, får muligheten til å «snakke sammen» med en kvalitetssikret terminologi på en åpen standard som vil bli forstått på tvers av de respektive applikasjonene og plattformene. På den måten ønsker man å støtte byggenæringens eksisterende arbeidsprosesser og samtidig senke terskelen for å ta i bruk buildingsmart. Norge har i en rekke år vært en pioner i arbeidet med konseptuel, teknisk og organisatorisk utvikling av IFD Library. Teknologien begynner nå så smått å nærme seg et modenhetsnivå som tillater at den tas i bruk. Gradvis vil IFD Library - i samspill med de andre teknologikomponentene i buildingsmart - skape en lang rekke nye foretningsmuligheter for den norske byggenæringen og ikke minst for softwareleverandørene, sier Jacob Mehus, Markedssjef i Standard Norge en organisasjon som er den største av fire som jobber med å utvikle standarder innenfor sine respektive fagområder. Standard Norge har ansvar for - og eneretten til - å fastsette «Norsk Standard» på alle områder bortsett fra elektro-, post- og telestandardiseringer og er den norske representanten i CEN og ISO. Målsetningen har vært å utvikle et åpent, internasjonalt og flerspråklig referansebiblio- nye foretningsmuligheter: Gradvis vil IFD Library - i samspill med de andre teknologikomponentene i buildingsmart - skape en lang rekke nye foretningsmuligheter for den norske byggenæringen og ikke minst for softwareleverandørene tek, basert på prinsippene fra den internasjonale standarden «ISO » og støtte opp om en bred implementeringen av building- SMART-teknologien i hele byggog anleggsnæringen. Som en del av dette arbeidet skal det også utvikles en foretningsmodell som gjør IFD Library selvfinansierende. Utvikling, drift og vedlikehold av IFD Library vil gradvis måtte dekkes av de som bruker teknolo- gien og innholdet. En sannsynlig foretningsmodell er en lisensbasert brukerbetaling knyttet til programvaren som benytter IFD Library teknologien. Dette vil kun bli relevant dersom IFD Library makter å redu- Link signatur satser på buildingsmart Vi behersker framtidens skarpeste verktøy LINK signatur er helt i tet når det kommer til effektiv og bred anvendelse av BIM, framtidens skarpeste verktøy for arkitekter. Kontoret har i årevis lagt stor vekt på å utvikle og bruke felles systemer og verktøy. Effektiviseringsgevinsten og produktivitetsøkning vil bli stor når bransjen for øvrig tar dette i bruk, forteller Sveinung Skjelstad, leder av BIM-gruppen i LINK signatur, Norges største arkitektkontor med 240 medarbeidere fordelt på 14 kontorer i Norge og Sverige. Samarbeider med tunge aktører LINK signatur har deltatt i flere «pilotprosjekter» sammen med Statsbygg, Forsvarsbygg, Skanska og Multiconsult. I tiden fremover, vil arkitektene prioritere samarbeidet med entreprenørene ytterligere. Arkitektkontoret mener det er viktig å levere modeller som i størst mulig grad legger til rette for beriking og informasjonsflyt i hele prosessen. Vår erfaring er at flere aktører nå deltar i en tidlig fase med nyttige innspill og konkrete forslag til løsninger bygd på solide, eksakte og etterrettelige erfaringer. Dette gir tettere samkjøring mellom de prosjekterende parter, kan gi bedre prosesser og åpner for effektive kollisjonskontroller på alle plan. Vi kan for eksempel simulere energibruk, levere modeller til bruk i kalkulasjonsprogrammer og sjekke ut kravene til universell utforming, sier Skjelstad. Lang erfaring LINK signatur har lang erfaring med å prosjektere i 3D og inn legge informasjon i modellene. Ved å utvikle samarbeidet med de tunge aktørene på rådgivningssiden i pilotprosjekter, har LINK signatur tatt et langt skritt videre. LINK signatur har en rekke kontorer rundt om i Norge som besitter spisskompetanse på BIM. Blant de prosjekter hvor det framtidsrettede arkitektkontoret har brukt BIM, kan følgende med fordel nevnes: Universitetet i Stavanger, Midtbygda skole, Persbråten videregående skole, Blandingsgassboden ved Håkonsvern, Handelshøyskolen i Bergen og Skandionkliniken i Stockholm og Västerås centrallasarett. Nordahl Grieg skole (Illustrasjon: LINK Signatur). Etter hvert vil modellene kunne berikes gjennom alle faser og til slutt inneholde komplett informasjon om hele det ferdige bygget. Noe som vil gi dynamiske modeller med et liv også etter overlevering, et fantastisk hjelpemiddel i forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsfasen. Det er mange gode programmer på markedet som alle bidrar med å løse forskjellige oppgaver for forskjellige fag. Et viktig kriterium for suksess er at disse programmene kan kommunisere. Da må vi arbeide med åpen, internasjonal standard ( IFC). Som arkitekter vil vi vil gjerne bidra til videre utvikling, og er derfor i stadig dialog med våre programleverandører om utfordringer, avslutter Skjelstad.

13 13 hele bransjen sere kostnadene, øke inntektene og skaper nye forretningsmuligheter, sier Mehus. Nytten i IFD Library ligger først og fremst i at den gir bransjen og leverandørene en entydig terminologi og en sammenheng mellom terminologi, komponenter og software. I buildingsmartvirkeligheten vil det være stadig større mengder informasjon - fra stadig flere kilder - som må være tydelige på hva informasjonen som utveksles faktisk er. Meningen og innholdet i det som sendes må bli forstått korrekt av mottageren. IFD Library er ment å sikre denne semantiske interoperabiliteten i buildingsmart-sammenhenger. Selve IFD Library er usynlig for sluttbrukeren. Rammeverket er en integrert del av programvaren hvor koblingen mellom IFD Library og den kommersiell programvaren foregår via den grunnleggende tekniske infrastrukturen og sluttbrukeren forholder seg bare til det som er relevant for vedkommende i det grensesnittet han er vant til å jobbe i. IFD Library gjør det mulig å knytte prosjektspesifikke data til en buildingsmart-basert bygningsinformasjonsmodell. IFD Library vil koble to - eller flere programmer og digitale informasjonskilder - ved å tildele hver komponent en unik identitet og lage applikasjoner som Alle former for avanserte simuleringer, beregninger og analyser, kan med tilgang på biblioteket gjøres på et tidlig stadium. kan hente dem ut og gi dem mening i et gitt grensesnitt. De færreste som bruker verktøyene vil forholde seg til det konseptuelle og teknologien bak. Brukerne vil være fullt opptatt av programvarens grensesnitt og de store mulighetene dette åpner for, sier Mehus. Mye blir mulig med IFD Library. Du kan blant annet knytte en IFC- BIM generert i en CAD-programvare til helt andre datakilder, som for eksempel elektroniske varedatabaser som NOBB og EFO. Det blir også mulig å på en helt annen måte utnytte eksisterende kunnskapssystemer i en IFC-BIM, fra leverandører som Norske Standarder og Byggforsk. Dette vil gjøre det langt enklere å utvikle og benytte digitale regelsjekkere. Elementer og komponenter fra en cad-generert IFC-BIM kan plutselig brukes til presis beskrivelse og påfølgende nøyaktige kalkyle, både når det gjelder pris og mengde. Alle former for avanserte simuleringer, beregninger og analyser, kan med tilgang på biblioteket gjøres på et tidlig stadium. I og med at alle objekter har en unik identitet, vil det dessuten være langt enklere å oversette dataene i en IFC-BIM til andre språk, sier Mehus. Det overordnede ansvaret for utviklingen av rammeverket på internasjonalt plan har siden 2007 blitt håndtert av IFD Library Group. En organisert del av buildings- MART International. IFD Library «IFD Library»: Målet med «IFD Library» er at all programvare som i dag benyttes i byggenæringen, får muligheten til å «snakke sammen» med en terminologi som vil bli forstått på tvers av de respektive applikasjonene og plattformene. Group har i dag fire partnere; USA, Canada, Nederland og Norge. Det er meningen at partnergruppen gradvis skal åpnes opp for nye partnere etter hvert som den internasjonale organisasjonen stabiliserer seg. Gruppen har i tillegg til partnere også «Observers» og «Afilliates.» De viktigste aktivitetene både nasjonalt og internasjonalt er utvikling av innhold, teknologi og produkter. Nasjonalt har utviklingsarbeidet vært støttet av blant annet Byggekostnadsprogrammet, Innovasjon Norge, Forsvarsbygg og BAE-næringen selv. For tiden er det størst fokus på å legge inn innhold med generiske produkter og produktegenskaper som åpner for en kobling mellom en IFC-BIM og varedata fra varedatabaser. Det jobbes imidlertid også iherdig med å utvikle innhold på flere andre områder, også blant de andre partnerne internasjonalt, mens teknisk utvikling fokuseres nå først og fremst rundt mindre forbedringer og vedlikehold, avslutter Mehus. n Pågående IFD Library prosjekter: Det pågår en rekke utviklingsprosjekter for å lage kommersielle produkter basert på bruk av teknologien og innholdet. EPM Technology som utvikler en offline løsning for IFD Library ved navn «EDMdesktop.» SINTEF Byggforsk - utvikler av en kunnskapsapplikasjon som benytter IFD Library som base. I tillegg jobbes det nasjonalt og internasjonalt med flere andre initiativer å beskrivelser for bruk til kobling mot varedatabaser, mapping av klassifikasjoner og digitale regelsjekkere, hvor IFD Library trolig vil være en sentral komponent. Skap fremtidens infraløsninger med oss! Leif Tronstads plass Sandvika telefon

14 14 Yrkesutdanning i buildingsmart-verktøyene: BIM trenger fagfolk fagfolk trenger BIM På Oslo Fagskole kan du nå bli BIM-tekniker i løpet av et snaut år. Kanskje ikke så dumt, alle som vil jobbe innenfor bygg- og anleggsnæringen i fremtiden må nemlig forholde seg til digitale modeller uansett hvor i verdikjeden de befinner seg. BuildingSMART Etter to år med utdanningstilbudet «BIM-tekniker» på Fagskolen i Oslo har antallet søkere eksplodert. Selv ikke det faktum at skolen har utvidet BIM-tekniker-studiet fra 20 til 40 plasser, er nok til å ta i mot de 84 søkerne. Oslo Fagskole har i noen år nå tilbudt en kort og yrkesrettet utdanningen som bygger videre på svenne- eller fagbrev. Du kan også ta utdanningen dersom du har autorisasjon innen et fag eller minst fem års yrkespraksis. BIM-søkerne er da også i det store og hele håndverkere fra ulike grener som ønsker å lære seg framtidens verktøy. Vi legger vekt på at studentene får utvikle seg i sitt respektive fag. Rørleggere får for eksempel holde på med vann og avløp, mens tømrerne bryner seg på bærekonstruksjoner, sier Ingolf Sundfør, koordinator for studiet ved Fagskolen. At antallet søkere er såpass høyt er utelukkende positivt. Det gir oss bedre kvalifiserte og mer motiverte studenter, noe som helt klart vil komme hele bygg- og anleggsnæringen til gode på lang sikt. På skolebenken hos «BIM-tekniker» ved Fagskolen finner du alt fra tømrere og elektrikere til rørleggere og ventilasjonsmontører, som I fjorårets BIM-klasse har nesten alle fått jobb: Som lærere, som BIM-koordinatorer eller prosjektledere hos større entreprenører, i arkitektfirma, hos RIB og hos programvareleverandører. alle skal lære seg å modellere i 3D, berike informasjonen og kvalitetssjekke modellene. I år er det to klasser med BIM-teknikere. Den ene vil lære å modellere tekniske installasjoner som rør, ventilasjon og elektro. Mens den andre vil konsentrere seg om selve bygningskroppen. For å sikre en mest mulig realistisk læringsprosess utveksler klassene data seg imellom på IFCformatet. «BIM-tekniker» er et studium hvor kandidatene lærer seg byggfaglig tegning fra grunnen av. Da gjerne med programmer som Solibri, SketchUp, ArchiCAD, Revit, DDS, Autocad og redigeringspro- EGENSKAPER Rask og enkel integrasjon av 3D-visning i produkter og systemer Utviklerverktøy for både produktutviklere og systemintegratorer Plug-in for nettlesere muliggjør avanserte nettjenester Rask overføring og lasting av store 3D BIM-modeller 2-veis hyperkoblinger mot eksterne datakilder OCTAGA ENTERPRISE ER INTEGRERT MED SOFTWARE INNOVATION - PROARC BIM, NOSYKO DROFUS, JOTNE EPM - EDMSERVER, HOLTE BYGGSAFE SMARTKALK, JOINT COLLABORATION PROSJEKTHOTELL, TECHNIA ENOVIA PLM OCTAGA 3D-VISNING I DITT BIM-SYSTEM OCTAGA ENTERPRISE SDK ER ET VERKTØY SOM GJØR DET ENKELT Å INTEGRERE 3D-VISNING I BIM PRODUKTER OG SYSTEMER. FOR MER INFO, KONTAKT: SALES@OCTAGA.COM TLF: Last ned demo fra BIM Annonse Bilag DN Sept2010.indd :36:27

15 15 viktig ressurs: BIM-teknikerne som gikk ut for ett og to år siden er allerede en viktig ressurs for en effektiviseringssugen og stadig mer presset bygningsbransje. grammer som Photoshop og Flash, bare for å nevne noen. En en av elevene fra årets kull summerte opp alle programmene han hadde lært seg og kom til at han i løpet av tiden på skolen hadde tilegnet seg dype kunnskaper i mer enn 20 programmer. Det ligger store besparelser på å ta i bruk BIM i arkitektkontor. Teknologien må imidlertid tas i bruk på en mer proff måte. Mange har kjøpt dyre programmer, men ikke investert i arbeidstakerne for å få dem til å bruke programmene effektivt. Det som om de har kjøpt en spikerpistol for å effektivisere driften og bruker spikerpistolen som en vanlig hammer og klager over at det går sakte, sier Sundfør. Store muligheter ligger og venter på den som gidder å lære seg dagens 3D-programmer. Programmer som gir utrolige muligheter til å visualisere, kvalitetssikre og simulere det ferdige bygget, lenge før det første spadetaket er tatt. Til tross for dette er 2D det dominerende formatet på arkitekthøyskolen. Dumt i grunnen, i løpet av de aller nærmeste årene vil alle prosjekter kreve digitale, standariserte BIMmodeller. Med BIM-kompetanse står du langt sterkere på fremtidens arbeidsmarked. Har du kunnskap og erfaring fra byggeplasser, vil du etter et år ikke bare være i stand til å lage og behandle modeller, du vil skjønne teknologien og være i stand til å se dybden i de ulike prosjektene. Det virkelige liv ligger til grunn for studiet og det består derfor av en kombinasjon av undervisning, selvstendig arbeid og prosjekter. Relevante besøk hos - og fra - næringslivet knytter studentene til virkeligheten. Av de 36 studentene som tar kurset i år har de fleste erfaring fra byggenæringen og plukker raskt opp de problemstillingene og løsningene som dukker opp. Så godt som alle de som har villet, har fått seg jobb hos entreprenører, ferdighusfirmaer, arkitekter, ingeniørkontor og programvareleverandører. Ja enkelte har til og med nådd et nivå som gjør at de har fortsatt å undervise i BIM på Fagskolen selv, sier Sundfør. Fjorårets studenter har i tilegg til å være flittige foran PC n også laget sitt eget BIM-nettverk. På sine nettsider skriver de blant annet. «Vi ønsker et forum der fagfolk med tekniske spørsmål får en arena de kan bruke til å heve sin egen og andres kompetanse.( ) På sikt kan dette bidra til at bruken av BIM i Norge blir mer utbredt, i tillegg til en kompetanseheving i bransjen generelt. Motivasjonen for oss er muligheten for å heve vårt eget og andres kompetansenivå i tillegg til det faktum at bruk av BIM er spennende og utfordrende. Forumet på denne siden vil etter hvert bli en stor kunnskapsbase for BIM i praktisk bruk.» En BIM-tekniker vil i fremtiden være en viktig ressurs for en effektiviseringssugen og stadig mer presset bygningsbransje. Det er ikke mange der ute i dag som kan vise til solid, praktisk erfaring fra næringen og samtidig beherske de mest sofistikerte tegnemetodene og verktøyene som finnes, avslutter Sundfør. Vil bli kamp om kompetent arbeidskraft Bygg og anleggsnæringen står foran store rekrutteringsutfordringer. Arbeidsmarkedet vil bli preget av en rift om kvalifisert arbeidskraft. TEKST: Morten Iversen En tredjedel av framtidens arbeidsstyrken vil jobbe innen helse og omsorg. Dette vil prege alle andre bransjer, byggenæringen inkludert. Det blir derfor avgjørende å satse på rekruttering av ungdom og unge voksne. - Selv god rekruttering inn til utdanningene, vil neppe være tilstrekkelig til å dekke et fremtidig behov for kompetent arbeidskraft. Her vil både BIM og involverende byggeprosesser være viktige bidrag, skriver administrerende direktør i BNL, Ketil Lyng, i en kronikk på bygg.no. Direktøren forventer et fortsatt behov for høy arbeidskraftinnvandring og ønsker den velkommen. Samfunnet og næringen har imidlertid en stor utfordring i å få integrert den utenlandske arbeidskraften i utdanningssystemet og høyne kompetansen, slik at de kan gli inn i de prosessene næringen benytter seg av. Rekruttering av tilstrekkelig og rett kompetanse vil til syvende og sist være avhengig av at næringen har et godt omdømme. Selv god rekruttering inn til utdanningene, vil neppe være tilstrekkelig til å dekke et fremtidig behov for kompetent arbeidskraft. Produktivitetsøkning er nødvendig, og næringen må arbeide aktivt med nye metoder for prosessgjennomføring av prosjektene. Her vil både bygningsinformasjonsmodellering i prosjektering (BIM) og involverende byggeprosesser være avgjørende bidrag. Å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft og kapasitet innen byggenæringen, vil kreve en systematisk og langsiktig tilnærming i et tett samarbeid innen næringen og med myndighetene, sier Lyng. Kilde: bygg.no Statsbygg velger fremtidens arbeidsverktøy Statsbygg har som mål å være ledende på bruk av teknologi. Vi vil i løpet av 2010 gå over til å arbeide med og samhandle med våre leverandører ved hjelp av BIM. Vi er i gang med flere prosjekter med BIM, både i nybygg og i ombygginger. Les mer om BIM og få nyttige lenker på og

16 16 Digitale 3D-modeller er gammelt nytt i mange andre næringer Forsvarsbygg går videre fra BIM-modellen Forsvarsbygg har som mål å benytte internasjonale, åpne standarder og buildingsmart-tankegangen i alle relevante prosesser. Dette innebærer i dag langt mer enn visualisering og feilsjekking. Nå er det selve informasjonen og informasjonsflyten som skal styre implementering og prosess. BuildingSMART TEKST: Morten Iversen Den tiden er over da vi bare kunne forholder oss til digitale 3D modeller. Nå er det selve informasjonen og informasjonsflyten - på åpne standarder - som skal være styrende for gjennomføringen av implementeringsprosessene av våre små og store byggeprosjekter med building SMART i bunnen, sier Knud Mohn i Forsvarsbygg. Mohn er av den oppfatning at digitale 3D modeller er gammelt nytt innenfor områder som for eksempel prosessindustri og oljenæringen. Skal byggebransjen komme seg videre nå er det essensielt at aktørene ser på erfaringene fra andre næringsgrener og lærer av de som har anvendt denne typen modeller og verktøy i årtier. 3D-modellen kan til en viss grad speile byggbarhet, byggeplassdrift og er velegnet til å renske ut potensielle byggfeil - og bare det gir store besparelser på investeringer i byggebransjen - men i bunn og grunn lite informasjon som kan nyttegjøres i byggets levetid. Det er GIH-bygget på Bardufoss: Et kontorbygg på nærmere 1800 kvadratmeter, hvor det i arkitektkonkurransen ble krevd en digital modell av leirplanen og selve kontorbygget. Selvaagbygg - en ledende aktør i norsk boligbygging gjennom 60 år Selvaagbygg er entreprenørselskapet i Selvaag Gruppen. Selskapet har bygget over boliger i stor- Oslo siden Ekeberghuset sto ferdig i Selskapet arbeider med prosjektering og bygging av mange, store og spennende boligprosjekter i Oslo og omegn, deriblant Tjuvholmen og Lørenbyen. I tillegg er selskapet en offensiv totalentreprenør med eget prosjekteringsmiljø, som tar oppdrag for byggherrer utenfor Selvaag Gruppen for bygging av boliger og næringsbygg. Vil du være med på å utvikle fremtidens BIM? Selvaag design Søker bim-ansvarlig Selvaag Design er prosjekteringsavdelingen i Selvaagbygg. Vi har lang erfaring med BIM, og er blant de ledende aktører i Norge på feltet. Selskapet er opptatt av å utvikle seg og ligge i front. Vi søker en inspirerende, nytenkende og systematisk BIM-ansvarlig til å videreutvikle Selvaag Design til å levere optimale prosjekteringsløsninger. Du får muligheten til å jobbe i nært samarbeid både med byggherre og entreprenør, og dermed muligheten til å utvikle BIM til å bli et effektivt prosjekterings-og styringsverktøy i hele prosjektets verdikjede. Som BIM-ansvarlig har du ansvar for videre strategi, support og opplæring av egne ansatte, samt teknologiovervåkning og systematisering av biblioteket. Vi ser for oss at du har erfaring fra gjennomføring av byggeprosjekter og kan vise til gode resultater. Du har god faglig og teoretisk bakgrunn, og er en dyktig modellerer. Vi benytter Autodesk sine modelleringsverktøy som hovedverktøy. Søknadsfrist: Tiltredelse: Snarest Arbeidssted: Lørenvangen 22, Oslo Søknad med CV sendes på e-post til tch@selvaag.no innen Kontaktpersoner: Konst. Daglig leder Selvaag Design, Tove C. Hæreid på e-post: tch@selvaag.no eller telefon: BIM-ansvarlig Selvaag Design: Geir Hjerpaasen på e-post: ghj@selvaag.no eller telefon:

17 17 informasjonen og informasjonsflyten som kan benyttes videre, som blir krumtappen, og det her de store gevinstene kan hentes, sier Mohn. For en profesjonell eiendomsforvalter som Forsvarsbygg, er det viktig å tilpasse personell, prosesser og systemer slik at de kan nyttegjøre seg digital informasjonsflyt. På den ene siden gjelder det å skynde seg langsomt, samtidig som det er viktig å ha konkurransedyktig og fremtidsrettet kompetanse i forhold til behov og etterspørsel i alle ulike faser av verdikjeden, fra ide via avhending, drift og til sanering. Vi har valgt å spisse konkrete problemstillinger og teste disse ut i pilotprosjekter. De delene av prosjektene som viser seg å være suksesser, vil vi deretter forsøke å få standardisert og implementert i alle prosjekter, sier Mohn. Et av disse signalbyggene er GIH-bygget på Bardufoss. Et kontorbygg på nærmere 1800 kvadratmeter, hvor det i arkitektkonkurransen ble krevd en digital modell av leirplanen og selve kontorbygget. Konkurransedeltakerne ble også bedt om å levere digital energiberegning. En modell som også ble benyttet i forhold til kollisjonskontroll, kontroll av byggbarhet, mengdeuttak og visualisering. Dette forbildeprosjekt er ment å danne grunnlag og berede veien for fremtidens lavenergibygg, hvor anvendelse av buildingsmart står sentralt. Bygget skal stå ferdig høsten I denne sammenhengen er det viktig at underleverandørene er i stand til å levere kvalitet og substans på de plattformene - og i de grensesnittene - informasjonen blir etterspurt. Samhandling i nye konstellasjoner på felles lærearenaer er sentrale stikkord her. Det er derfor med stor glede jeg ser at alle de fem arkitektkontorene som var med på prekvalifiseringsrunden faktisk har levert i forhold til de kravene vi satt i arkitektkonkurransen. Konkurransen ble med dette reell og ikke et labratorieeksperiment i hvordan levere bygningsdata elektronisk. Med reell mener jeg at det var innholdet, substansen og kvaliteten som ble bedømt, sier Mohn. En ny æra har med dette begynt. Anvendelsen av buildingsmartkonseptet har gått fra en teknologifase til en kunnskapsspredningsfase i løpet av de siste to-tre årene. Nå er bygningsfagkompetansen oppe og går noe ustødig her og der riktignok - og tiden er kommet for å få diskutere hvilke informasjonsstrømmer som er nyttig for de mange respektive formålene. Med en bedre informasjonsflyt, basert på de åpne internasjonale standardene for byggverk, kan vi få bedre oversikter, bedre kvalitetssikring, mer presise leveranser, flerfaglig samhandling og jevn arbeidsflyt. Vi kan i dag også mengdeuttak ut fra bygningsmodellene, slik at vi nå kan gjennomføre åpne anbuds-konkurranser mot entreprenører, hvor alt materialet er på digital lest, og modellen er utstyrt med materialspesifikasjoner, noe som gir et godt grunnlag for materialbestilling, byggeplassdrift og prissetting av selve utførelsen, sier Mohn. Dette er nytt for byggebransjen. Faktisk så nytt at Forsvarsbygg laget en egen utviklingsarena Med en bedre informasjonsflyt, basert på de åpne internasjonale standardene for byggverk, kan vi få bedre oversikter, bedre kvalitetssikring, mer presise leveranser, flerfaglig samhandling og jevn arbeidsflyt. i samarbeid med Norsk teknologi og dets medlemmer, for å lande et fyrtårnprosjekt i form av teknisk avansert «blandingsgassbod på Haakonsvern. Blandingsgassboden blandingsgassbod: Bygningen med alle bygningskomponenter og møblement, tekniskrom med ventilasjons aggregat, føringsveier for luft og elektro. Illustrasjon Link Signatur AS. er ikke på mer enn 330 kvadratmeter, men det er knyttet en rekke problemer til den tekniske utførelsen og sikkerhetskravene er enorme. Når bygget står ferdig skal det blant annet være eksplosjonssikkert. BuildingSmart-tankegangen skal gjennomsyre og være ledende for alt arbeidet fra anbud via utførelse til avhending og drift. IFC modellen er benyttet til kollisjonskontroll, sjekk av byggbarhet, materialuttak, uttak av fremdriftsplan og fremdriftstyring i utførelsesfasen. Vi har også engasjert EBA- Bergen direkte i prosessene og i gjennomføringen av dem. I tillegg vil vi stille uavhengige eksperter til disposisjon for entreprenørene, også i «regnefasen.» De tekniske fagene som for eksempel VVS, elektro og byggautomasjon er tradisjonelt dimensjonert av utførerleddet og dermed prosesstyrt. For å imøtekomme den kompleksiteten dette gir, er vi helt avhengig av at informasjonen er konsistent og tilgjengelig i de riktige formater og at alle fagene blir koordinert. For å få til den sømløse informasjonsutvekslingen dette krever er vi avhengige av å benytte åpne buildingsmart-standarder helt fra planlegging og inn i driftsfasen, inkludert de økende kravene fagene energi og miljø opplever. Vi kan framover konsentrere oss fullt og helt om innholdet, standardisere og berike det, i alle ledd til alles glede, avslutter Mohn. Innovasjon Norge har støttet BuildingSmart gjennom BIT programmet, OFU/IFU, Treprogrammet og Nettverksprogrammet. Innovasjon Norge skal bidra til at næringslivet i Norge utvikler seg, spesielt med tanke på fornyelse og innovasjon. Vi skal utvikle distriktene og styrke og profilere norsk næringsliv i Norge og i utlandet. Vi skal også få flere nordmenn til å reise mer i Norge og trekke utenlandske turister hit. Vi gir lokale ideer globale muligheter

18 18 Vil vise at BIM kan utgjøre en forskjell Skanskas Trond Valeur er av den oppfatning at det først og fremst er entreprenørene som på vegne av hele bransjen kan redusere kostnadene ved å følge buildingsmart-tankegangen. BuildingSMART til noe, sier Trond Pettersen Valeur, teknisk direktør i Skanska. TEKST: Morten Iversen Det er en gjengs oppfatning på tvers i bygg- og anleggsnæringen at en drøy tredjedel av alle timer som legges ned på en byggeplass renner ut i «ikke produktiv» tid. Når man i tilegg vet at cirka 15 prosent av dette skyldes feil og feilsjekking så skal det ikke store matematikkunnskaper til for å se at det er på byggeplassen er et stort potensial til å redusere kostnader. Den mest nærliggende kilden ligger i å renske ut alle feilene i prosjekteringsfasen og tilrettelegge for en mest mulig hensiktsmessig arbeidsflyt. Når håndverkere, formenn og underleverandører bruker mye tid på å finne ut hva de skal gjøre eller hva det var som gikk galt, sier det seg selv at det er et potensial til å få Trond Valeur: Teknisk direktør i Skanska. Dagens digitale modeller bærer i seg en mulighet til å langt på vei å eliminere feilene. Men da må man involvere det utførende leddet så tidlig som overhodet i mulig. Det er i dette leddet de faktiske kunnskapene og erfaringene om byggbarhet og produksjon sitter. Sammen med de prosjekterendes kunnskaper og byggherrens involvering vil man ved å bruke BIM og buildingsmart kunne hente ut gevinstene i produksjonen. Med de building- SMART-verktøyene vi i dag besitter har vi alle muligheter for renske bort feil og unøyaktigheter. Hvis entreprenørene er med fra starten har vi allerede på et tidlig tidspunkt mulighet til å industrialisere prosessen, slik at elementene som skal inngå kan produseres i våre fabrikker og lages etter våre mål og standarder. At menneskene som er sentrale i prosessen fra vår side får bidra GEVINST: Det er i det utførende leddet potensialet for penger ligger. med kunnskap og erfaringer. Får man til et utvidet samspill mellom de prosjekterende og det utførende leddet har man store muligheter til å redusere uproduktiv tid i produksjonen, sier Valeur. Intelligente 3D modeller åpner for en rekke muligheter. Med hjelp fra entreprenøren kan dagens modeller brukes til å simulere alt fra energibruk, Co2-utslipp, mange ulike analyser og til krasjkontroller på tvers av alle fag. Resultatet vil bli billigere prosjekter og bedre kvalitet. Bare på mengdeberegningene er det store penger å tjene. Med hjelp av BIM får vi veldig god presisjon på hva som kommer til å gå med av de ulike materialene. Dette er igjen lett Bare på mengdeberegningene er det store penger å tjene. overførbart til pris og man kan på en helt annen måte beregne hva de ulike mulige løsningene til slutt vil koste. Dessuten kan vi hente mye på en smidigere logistikk ved å være tidlig ute med bestillinger hos underleverandører. I dag er det mulig å sende modellen til for eksempel ventilasjonsprodusenten og el-installatøren, da helst beriket med informasjon om når og hvor på byggeplassen de ulike installasjonene skal leveres. Det er mange eksempler på hvordan BIM og buildingsmart utgjør en forskjell. Det er fremdeles mye som skal gjøres for at vi henter ut alle gevinster, men med tettere og presis samhandling i bransjen vil dette komme raskere enn mange tenker, avslutter Valeur. IT@work - en konferanse om ISO-standarder og det moderne arbeidslivet IT-standarder får maskinvare, programvare og IT-systemer til å snakke sammen. Nettopp derfor er standarder så viktige for å utvikle globale markeder og takle globale utfordringer. IT-standardene fra ISO er viktige rammeverk for det moderne arbeidslivet. Dette kan du lære mer om på den internasjonale konferansen IT@work 16. september på Radisson BLU Scandinavia Hotel i regi av Standard Norge og ISO. Lær blant annet om hvordan internasjonal byggenæring gjennom buildingsmart og bruk av ISO-standarder øker effektiviteten og bedrer kvaliteten i byggeprosessen. Konferansen holdes i forbindelse med ISOs generalforsamling som i år arrangeres i Oslo. Meld deg på i dag på eller følg oss på webcast 16. september.

19 19 Gode erfaringer med bruk av BIM i komplekst bygg: Lykkes med den «virtuelle byggeplassen» Søppeforbrenningsanlegget på Klemetsrud bygges nå om for å innfri framtidens strenge krav til et kretsløpsbaserte avfallssystemer. Anlegget er i sin helhet prosjektert og utført digitalt med omfattende bruk av building-smart-tankegangen. BuildingSMART TEKST: Morten Iversen Det er mange forhold og mål som skal ivaretas ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg når det står ferdig engang neste år. Anlegget som koster tett opp i mot tre milliarder skal ikke bare håndtere oslobefolkningens matavfall, søppla skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig biogassdrivstoff til mer enn 200 busser. Plastemballasjen skal materialgjenvinnes og kapasiteten for å energigjenvinne restavfall utvides. Hafslund Fjernvarme bygger dessuten et biobrenselanlegg som skal produsere fornybar energi fra treflis og biobrensel. Rambøll har fått æren av å være prosjekterende for alle fag gjennom hele prosjektet. Dette er det tredje store anlegget vi bygger i Norge hvor vi utelukkende benytter oss av digitale modeller. Det spesielle med anlegget på Klemetsrud er at bygget på mange måter blir reist «rundt» det omfattende maskineriet. I tilegg til all byggeteknisk informasjon, har vi vært nødt til å forholde oss til data fra maskinleverandørene, sier Tore Bjønnstu, avdelingsleder «anlegg og industri» i Rambøll, en av Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk, med cirka 1100 medarbeidere fordelt på 27 kontorer bare i Norge. På verdensbasis har virksomheten 9000 medarbeidere lokalisert i 20 land. Mange løse tråder er derfor prosjektlederen vant til å hanskes med. Ikke bare har det vært tvingende nødvendig å berike den digitale modellen med data fra alle de ulike byggetekniske fagene, også maskinleverandørens tegninger og data har måttet inngå som objekter. For å få til dette har selve modellen blitt skapt i den finske programvareleverandøren Teklas software «Structures.» Og selv om mange av underleverandørene benytter seg av ymse 3D-verktøy, kan alle følge med på utviklingen og oppdateringene på den «virtuelle byggeplassen» gjennom et webgrensesnitt. Vi tilpasser og utveksler 3D-modellen fortløpende, utfører kollisjonskontroller og gjør de nødvendige tilpasningene. Modellen med sin informasjon er premissgivende for alle prosesser gjennom hele byggefasen. Det vil garantert komme oppdateringer helt fram oppstarten av anlegget, sier Bjønnstu. Klima- og miljøgevinstene fra prosjektet er ventet å bli mange og store. Utbyggingen vil på den ene siden gi en mer effektiv og miljøvennlig avfallsbehandling med de positive miljøeffektene som følger med. Prosjektet vil dessuten øke materialgjenvinningen og redusere det totale utslippet av klimagasser og lokal luftforurensning fra mindre fyringskjeler. Selve prosjektet består av 4 delprosjekter. Ett som skal tilpasse anleggets bygg og infrastruktur til de nye oppgavene. Ett som skal munne ut i et sorteringsanlegg for både Klemetsrud og Haraldrud enegrigjennvinningsanleg som skal motta husholdningsavfall og sortere ut matavfall basert på optisk identifisering og ett som skal bli et biogassanlegg for biogassproduksjon og produksjon av biogjødsel. Det er i delprosjekt 4 - ny ovnslinje jeg personlig har vært mest aktiv. Denne forbrenningslinjen vil mer enn doble dagens kapasitet og sikrer en god mottaksevne samt kontinuerlig energiproduksjon. I forhold til dette prosjektet har vi levert rådgivning og prosjektledelse for alle elektromekanisk leveranser. Vi har også bistått med tverrfaglig rådgivning og 3D-prosjektering av bygningen og CFD-analyser i forbindelse med luktspredning og ventilasjon. I og med at dette er vårt tredje store prosjket begynner vi å få mye erfaring som kan overføres. Dette gir synergieffekter som har ført til rasjonalisering. Men det er fortsatt rom for forbedring og det er mitt håp at vi etter hvert kan stille større krav til kvaliteten og formatet til den ulike informasjonen fra de respektive aktørene, avslutter Bjønnstu. n Gjelsten tjener grovt på søppel Å håndtere spesialavfall har blitt en gullgruve for Bjørn Rune Gjelsten. For syv år siden kjøpte Gjelsten det statseide selskapet Norsk Avfallshåndtering (NOAH) for 80 millioner kroner og skøyt energigjenvinningsanlegg: Når Klemetsrud energigjenvinningsanlegg står ferdig engang neste år skal anlegget ikke bare håndtere oslobefolkningens matavfall, men søppla skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig biogassdrivstoff til mer enn 200 busser. inn et ansvarlig lån på 15 millioner kroner. Etter seks års drift kan Gjelstens avfallsselskap vise til et samlet resultat før skatt på over 375 millioner kroner for NOAH-konsernet. En femdobling av resultatet før skatt i forhold til den han faktisk betalte for selskapet, tilsvarende en avkastning på nesten 370 prosent. Dette markedet vil være i vekst i årene som kommer. Utfordringen vår er å se etter ytterligere kapasitet og vi undersøker lokaliteter både i Norge og utenfor landet, sa Sælør, til Dagens Næringsliv i slutten av august.

20 20 ÅPNE DIGITALE INFORMASJONSMODELLER (BIM) også åpne for eksisterende bygg Nytteeffekten av bygningsrelatert digital informasjon (buildingsmart) i nye byggeprosjekter er neppe overvurdert, det er kun snakk om når de ulike aktørene i næringskjeden finner sin måte å utnytte potensialet på, og dette effektiviserer byggebransjen. Når flere ledd i kjeden beriker modellen, tilføres alle aktørene verdi. Ikke kun kortsiktig verdi, men en bærekraftig byggenæring og gjennom dette bærekraftige bygg til nytte for hele samfunnet. Dette handler om samspill mellom alle aktørene, samt samspill mellom teknikk og bygningskropp. Og ikke minst handler det om samspill mellom ulike tekniske installasjoner. Dette har vært kjent lenge som elektronisk samhandling, men med buildingsmart har vi fått nøkkelen til å hente ut verdiene. Likevel vil det ta lang tid før Norges bygningsmasse er kartlagt som digitale bygningsmodeller. Vi mener at potensialet av å modellere eksisterende bygg er undervurdert. Gjennom BIM-prosjektet for Forsvarsbygg på Sessvollmoen fikk YIT utfordringen med gå løs på et eksisterende bygg. Bygg 103 var et flerbruksbygg oppsatt etter metoden med delte entrepriser. Det var ingen grunn til å tro at noen av de tekniske entreprisene var beheftet med kontraktuelle mangler ved overtakelse. Like fullt var leietakerne ikke fornøyd med bygget, det tekniske samspillet mellom installasjonene var ikke godt nok ivaretatt. BIM ble valgt som en mulig angrepsvinkel, og da kanskje vel så mye med en M for modellering og mindre på modell. Nye forretningsprosesser måtte på plass i form av et nytt språk og en ny form for dialog med kunden Forsvarsbygg og deres kompetente driftspersonell. Vi samarbeidet også godt med en av våre konkurrenter som hadde det faglige ansvaret for noen av de andre tekniske installasjonene. Ved å angripe objektet sammen med kunde, bruker og konkurrent med en felles strategi og på en ny måte, gjorde vi oss gode erfaringer med BIM. Som med all annen læring, avdekket vi også mindre positive ting. Prosessen førte til mer fornøyde brukere, bedre dialog med Forsvarsbygg og god læring på entreprenørsiden.