Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2011

Transkript

1 Oslo kommune Årsberetning 2011

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 KAP 2 UNDERVISNING ANSVARSOMRÅDE Organisasjon/bemanning SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Situasjonsbeskrivelse Målsettinger, strategier, tiltak og resultater Gjennomførte omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter Risikostyring og internkontroll SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT Driftregnskap Investeringsregnskap Investeringsregnskap på prosjektnivå Noter til investeringsregnskapet SÆRSKILT RAPPORTERING Tiltak for å forbedre service overfor brukerne Saksbehandlingstid Tilgjengelighet for mennesker med funksjonshemming Tiltak i Oslo kommunes folkehelseplan Ytre miljø Likestilling og mangfold Rapportering innen HR-området og helse- miljø og sikkerhet (HMS) Anskaffelser Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Rekruttering av lærlinger Utkvittering av bystyrets merknader Flertallsmerknader til Årsberetning Verbalvedtak budsjett Flertallsmerknader til budsjett Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget Andre spørsmål fra byrådet/bystyret KAP 200 UTDANNINGSETATEN KAP 203 PPT KAP 210 GRUNNSKOLEN KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KAP 231 FAGOPPLÆRING

4 KAP 250 FAGSKOLEN KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE KAP 294 VOKSENOPPLÆRING VEDLEGG KURSOVERSIKT SYKEFRAVÆR FORDELT PER KAPITTEL FULLSTENDIGHETSERKLÆRING MOTTATTE GAVER OVERSIKT PER SKOLE AKTIVITETSSKOLER - DEKNINGSGRAD BYDELER DEKNINGSGRAD AKTIVITETSSKOLENE

5 FORORD har også i 2011 med sine 170 undervisningssteder og et netto budsjett på 9,2 milliarder levert et resultat i tilnærmet økonomisk balanse. Mindreforbruket på 221 mill, eller 2,4 % av nettobudsjett. Av dette er 116,7 mill kommunale og statlige øremerkede midler. s mindreforbruk er høyere enn i 2010 da resultatet var på 130 mill. Økningen fra 2010 skyldes hovedsakelig at Undervisningsbygg har varslet mindreforbruk på energi på 50 mill i 2011, som er avsatt i regnskapet for Det har vært en økning på 30 mill i norskopplæringsmidler for innvandrere, som skal overføres til 2012 og benyttes til opplæring i inntil fem år framover. Resultatene på de nasjonale prøvene viser en framgang for Osloelevene siden oppstarten i 2007, selv om det var noe tilbakegang i lesing på 5.trinn i 2011 sammenlignet med Det er spesielt god framgang i lesing på 8.trinn, noe som viser at innsatsen på mellomtrinnet har gitt resultater. Resultatene i kartleggingsprøvene i lesing viser imidlertid at elever med vedtak i henhold til opplæringslovens 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar har større utfordringer enn elever uten vedtak opplæringslovens 2-8. Det er også store forskjeller i resultatene mellom skolene. Dette viser at innsats for bedre leseferdigheter må være et kontinuerlig innsatsområde for Osloskolen. Tidligere års satsing på grunnleggende ferdigheter, systematisk kartlegging og oppfølging av elevenes læringsutbytte må videreføres og forsterkes, og danne grunnlag for varig kvalitetsutvikling for å sikre at elever og lærlinger får et godt læringsutbytte. De vedtatte måltallene i Oslo bystyre er gjennomgående ambisiøse. Resultatene viser at Osloskolen ikke har nådd målene for alle områdene i 2011, men det er verdt å merke seg at det er fremgang på de fleste målene sammenlignet med 2009 og For at elever skal fullføre og bestå videregående opplæring er det iverksatt tiltak for å øke gjennomstrømming, forebygge frafall og legge til rette for økt lærlingformidling. Det er særlig i de yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skoler at frafallet er stort. Ti videregående skoler har gjennom PROFF prosjektet i 2011 blant annet mottatt veiledning og skreddersydde skoleringer i matematikk, leseopplæring og yrkesretting av norskfaget. I tillegg er det iverksatt intensivert opplæring på 10. årstrinn for elever med karakter under 3 til halvårsvurdering i lesing, skriving og regning. Det er etablert karriereenheter ved seks videregående skoler som et supplement til skolens egen rådgivningstjeneste. Det er derfor gledelig å se at andelen lærlinger som har fullført og bestått videregående opplæring har økt fra 86,1 % i 2010 til 87,6 % i Koordinert innsats, systematisk og kontinuerlig oppfølging av enkeltelever er avgjørende for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Andelen elever som velger å delta på kurs i Sommerskolen øker for hvert år. I 2011 var det elever som deltok på kursplasser. Dette innebærer en økning på 22 % i forhold til året før. 92 % av elevene fikk innvilget sitt førstevalg. Daglig fysisk aktivitet og ukentlige kulturelle opplevelser kombineres med arbeid med grunnleggende ferdigheter på årstrinn. Svømmeopplæring har vært prioritert. Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte er positive når det gjelder kursinnhold, informasjon og organisering. Deltagelsen i Aktivitetsskolen har økt med 6,4 % mens elevtallet på årstrinn økte med 3,8 %. Blant barn med foresatte med lav eller middels inntekt var økningen 8 %. Dette viser at deltagelsen i Aktivitetsskolen er i en positiv utvikling og at tiltak som er iverksatt for å bedre kvaliteten i tilbudet ser ut til å gi effekt. Foresatte gir meget positive tilbakemelding på Aktivitetsskolen gjennom etatens brukerundersøkelse. Sykefraværet i som helhet var per på 6,6 %. Sykefraværet viser ingen store endringer fra år til år. Sammenlignet med gjennomsnittet i Oslo kommune har erfaringsmessig et lavere sykefravær enn resten av kommunen. 3

6 Det er forventet en samlet elevtalløkning på elever fram mot Den vesentligste økningen på elever er ventet i grunnskolen. I videregående skole er det ventet rundt elever. Skolebehovsplanen er vesentlig for å skape mest mulig forutsigbare planleggingsforutsetninger for å imøtekomme behovet for elevplasser. er derfor tilfreds med at bystyret ga sin tilslutning til strategiene i skolebehovsplanen ble norskopplæringstilbudet for innvandrere, som hadde innvandret før , avviklet. Oslo kommune valgte å gi deltagerne mulighet til å gjennomføre norskopplæringstilbudet ytterligere ett år fram til Tiltaket ble finansiert av avsatte fondsmidler knyttet til norskopplæring av innvandrere. Avviklingen av tilbudet førte til at det oppsto en ny gruppe rettighetshavere til opplæring etter opplæringsloven. Ca elever har benyttet rett til grunnskoleopplæring. Per var det til sammen elever i Voksenopplæringen. Oslo musikk- og kulturskole har i 2011gitt tilbud til elever i grunnskolealder. 971 elever i grunnskolealder står på venteliste. Dette er en økning i antall elever i grunnskolealder på sammenlignet med 2010, mens ventelistene er redusert med 261 elever. PPT har redusert både ventelister og behandlingstid i Ventelistene er avviklet. I tråd med målsetting om tidlig innsats og forebygging bistår PPT skolene mer med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette har ført til mer systemarbeid og færre klientutredning per ansatt i PPT. I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet har det vært målrettet videreutdanning for lærere. Lærerløftet Oslo innebærer at lærere får stipend for å ta videreutdanning. Antall fullførte studiepoeng knyttet til Lærerløftet Oslo var studiepoeng i Våren 2009 ble det etablert en statlig ordning for videreutdanning av lærere. Denne ordningen har en annen profil enn det kommunale stipendet. Staten kjøper studieplasser innenfor definerte fag/områder ved høgskoler og universiteter og tilbyr disse via nettsider og brosjyrer til alle lærere. 141 lærere deltar i den statlige ordningen i skoleåret 2011/2012. Terrorhandlingene 22. juli 2011 preget starten på skoleåret 2011/2012 i stor grad, spesielt fordi fem elever ved Osloskolen og en tidligere leder for Elevorganisasjonen og Elevorganisasjonene i Oslo ble revet bort i hendelsene på Utøya. Mange foresatte, elever og ansatte ble berørt av hendelsene. Skolestart ble derfor markert med minnestunder. Skolens arbeid med holdninger og verdier ble ytterligere aktualisert. Det er viktig å ta vare på det engasjementet som elevene viste etter de tragiske hendelsene i det videre holdningsskapende arbeidet knyttet til elevenes læringsmiljø. Store oppgaver venter de 170 undervisningsstedene og Utdanningsadministrasjonen i preges av innsatsvilje og engasjement. Det ytes målrettet innsats fra alle parter for å forbedre og tilpasse opplæringen for elever og lærlinger. Det vil også være viktig å ha fokus på skolebehovsplanene og voksne innvandreres situasjon i perioden som kommer. Jeg legger vekt på at det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner, driftsstyrene, lærebedrifter, det kommunale foreldreutvalget, Yrkesopplæringsnemnda, Opplæringskontorer og Elevorganisasjonen videreføres i Astrid Søgnen direktør 4

7 KAP 2 UNDERVISNING 1. ANSVARSOMRÅDE Oslo er både kommune og fylkeskommune. s ansvarsområde omfatter grunnskolen, videregående opplæring, voksenopplæring, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og Aktivitetsskolen. Direktøren i er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringslova) og Lov om Fagskoleutdanning. s virksomhet i 2011 har omfattet følgende kapitler: Kapittel 200 Kapittel 203 Kapittel 210 Kapittel 211 Kapittel 230 Kapittel 231 Kapittel 250 Kapittel 260 Kapittel 261 Kapittel 290 Kapittel 294 PP-tjenesten Grunnskolen Aktivitetsskolen Videregående opplæring Fagopplæring Fagskolen Spesialundervisning i egne grunnskoler Spesialundervisning i egne videregående skoler Oslo musikk- og kulturskole Voksenopplæring s årsberetning omtaler fellestrekk for hele etaten under kapittel 2 Undervisning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av virksomheten innenfor de enkelte budsjettkapittel. 1.1 Organisasjon/bemanning Organisasjon Osloskolen har i 2011 vært delt inn i åtte skolegrupper (A-G) Hver av skolegruppene ledes av en områdedirektør. Det er et PPT-kontor per grunnskolegruppe og en felles faglig leder for alle PPTkontorene. Det er ett driftsstyre per skole. Bemanning Endring Antall fast ansatte Antall faste årsverk

8 Oversikt over antall årsverk per fordelt på kapittel Kapittel Pedagogiske årsverk Skoleledelse årsverk Øvrige årsverk Totalt ,1 161,1 200 EFT Kompetanse 47,5 47,5 203 PP - tjenesten 37,3 146,2 183,4 210 Grunnskolen 4 395,1 371, , ,9 211 Aktivitetsskolen 2,5 4, , ,1 230 Videregående opplæring 1 494,8 118,2 329, ,4 250 Fagskolen i Oslo 24,9 3,0 4,7 32,6 260 Spes undervisning i egne grunnskoler 246,4 30,5 129,2 406,1 261 Spes undervisning i egne VG-skoler 45,3 6,7 23,4 75,3 290 Oslo musikk- og kulturskole 95,2 95,2 294 Voksenopplæring 406,7 37,7 136,8 581,3 Totalt 6 653,0 571, , ,0 Av de 161,1 årsverkene på kapittel 200 Utdanningsadministrasjonen var 14,7 årsverk midlertidige stillinger knyttet til ulike prosjekter med begrenset varighet. I tillegg kommer 2,0 årsverk til lærlinger som ikke er innarbeidet i oversiktene. EFT Kompetanse har 47,5 årsverk og er selvfinansierende. Reduksjonen på 17 årsverk totalt skyldes flere faktorer. Størst reduksjon har det vært på kap 294 Voksenopplæring (-81,9 årsverk)og kap 260 Spesialundervisning i egne grunnskoler (-32,6 årsverk). Antall årsverk i Voksenopplæringen er redusert som følge av bortfall av Overgangsordningen for norskopplæring for innvandrere, avslutning av Krafttaket for norskopplæring, nedgang i antall elever under Per capita ordningen, samt effektiviseringstiltak for å tilpasse til budsjettrammen. Antall årsverk i Spesialundervisning i egne grunnskoler er redusert hovedsakelig som følge av overføringen av fysioterapeuter til bydel, redusert elevtall i spesialskoler på grunnskolenivå og organisatoriske endringer. Det er en økning på 39,4 årsverk på kap 210 Grunnskolen, 9,2 årsverk på kap. 230 Videregående opplæring og 26 årsverk på kap 211 Aktivitetsskolen. PPT har økt med 8,9 årsverk. Overtallighet Ved utgangen av 2011 var det 30 overtallige i. Av disse er 28 pedagogisk personale og 2 øvrig personale. Med unntak av 3, er alle overtallige på ulike tiltak; delvis plassert, midlertidig plassert eller langtidssykemeldt. 6

9 Kjønnsfordeling årsverk per kapittel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Kvinner Menn 20 % 10 % 0 % UDE totalt Kapittel Aldersfordeling årsverk 30 % 25 % 25 % 22 % 24 % 20 % 17 % 15 % 10 % 10 % 5 % 0 % 1 % Både kjønnsfordelingen og aldersfordelingen er konstant sammenlignet med

10 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK 2.1 Situasjonsbeskrivelse s aktivitet har i 2011 vært fordelt på 170 undervisningssteder. Undervisningsstedene er fordelt mellom skoleslagene som følger: 77 barneskoler (1.-7.årstrinn) 22 barne- og ungdomsskoler (1.-10.årstrinn) 23 ungdomsskoler (8.-10.årstrinn) 2 kombinerte skoler (8.-13.årstrinn) 11 spesialskoler på grunnskolenivå 2 kombinerte spesialskoler (1.-13.årstrinn) 21 videregående skoler 3 spesialskoler på videregående nivå 6 voksenopplæringssentre Oslo sjøskole Oslo musikk- og kulturskole Fagskolen I tillegg kommer 98 kommunale Aktivitetsskoler 4 private skolefritidsordninger (SFO) v/kommunale skoler 1731 godkjente lærebedrifter herav 49 opplæringskontor Oslo kommunale skolehager Oslo skolemuseum Privatistkontoret Oslo VO Servicesenter Markaskolen Sommerskolen Per var det elever i skolene. I tillegg ga Oslo musikk og kulturskole i 2011 tilbud til totalt elever, herav i grunnskolealder og kommunale Aktivitetsskoler hadde barn. PP-tjenesten hadde elever til vurdering, avdeling for fagopplæring hadde lærekontrakter per og i Sommerskolen deltok elever. 8

11 2.2 Målsettinger, strategier, tiltak og resultater I 2011 har arbeidet mot følgende målsettinger: Alle skal lære mer grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes hos elvene - Lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy skal forbedres hos alle elever - Oslo-skolen skal være en drivkraft i utviklingen av skole-norge - Kunnskapene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og 2. fremmedspråk skal styrkes hos elevene - To fremmedspråk fra 5. årstrinn skal velges av flest mulig - Andelen elever som ligger under kritisk grense i lesing skal reduseres gjennom hele skoleløpet - Alle elever i grunnskole og videregående skole skal sikres gode kulturtilbud gjennom Den kulturelle skolesekken - Kvaliteten på spesialundervisning skal styrkes - Det skal gis undervisningstilbud tilpasset elever med spesielle talenter Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring - Andelen elever og lærlinger som består videregående opplæring skal økes - Karriereveiledningen skal styrkes - Det skal sikres tilgang på læreplasser og bedre samsvar mellom søking og tilbud - Opplæringen skal gjøre elevene og lærlingene godt kvalifisert for videre studier og yrkesliv Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, preget av ro og orden - Elever, lærlinger og ansatte skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, preget av arbeidsro, orden og disiplin, samt respekt for lærere og medelever. Bråk og uro skal reduseres i undervisningssituasjonen - Elevene skal oppleve et trygt skolemiljø fritt for mobbing, rasisme, vold og rusmisbruk Strategier, tiltak og resultater er omtalt under hver enkelt målsetting. Områder som berører flere målsettinger kommer inn under Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfag styrkes. Sentrale strategier for økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og basisfag har vært omfattende kompetanseheving av lærere, Lærerløftet Oslo og målrettet innsats innenfor Kunnskapspakken. Strategier og tiltak innenfor Kunnskapspakken inkluderer grunnleggende ferdigheter, basisfag, leksehjelp, Sommerskolen, forsterket lærerutdanning, Teach First, Early Years og kvalitetsutvikling i Aktivitetsskolen. For å sikre god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utvikling, har systematisk dokumentert og tilbakeført resultater gjennom blant annet Prøveplan Oslo, skriftlig vurdering på barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell i lesing (LUS), matematikk (Alle Teller) og innenfor elevvurdering (underveis- og sluttvurdering). Disse vil omtales nærmere i det etterfølgende. 9

12 Måltall Måltall utdanning I II III IV V Resultat 2009 Resultat 2010 Måltall 2011 Resultat 2011 Avvik 2011 Grunnopplæringen Elevundersøkelsen: Trivsel 7.trinn* 4,3-4,5 - - Elevundersøkelsen: Mobbing 7.trinn*** 1,4 1,4 1,0 1,4-0,4 Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 7.trinn** 3,5 3,5 3,7 3,5-0,2 Elevundersøkelsen: Trivsel 10.trinn* 4,2-4,4 - - Elevundersøkelsen: Mobbing 10.trinn*** 1,4 1,4 1,0 1,4-0,4 Elevundersøkelsen: Faglig veiledning 10.trinn** 3,1 3,2 3,3 3,2-0,1 2. årstrinn Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense 2.årstrinn, å lese ord 91,8 % 94,6 % 94,0 % 95,2 % 1,2 % Leseferdigheter - elever over bekymringsgrense 2.årstrinn, å lese setninger 90,0 % 93,7 % 92,0 % 94,4 % 2,4 % Tallforståelse/regning - elever over bekymringsgrense 2. årstrinn 88,8 % 92,5 % 93,5 % 93,8 % 0,3 % 5. årstrinn Digitale ferdigheter, Osloprøven - gjennomsnittlig andel riktig svar (%) **** 63,2 % - 69,0 % - - Nasjonale prøver, norsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 3 29,3 % 36,4 % 40,0 % 31,6 % -8,4 % Nasjonale prøver, regning 5. trinn, andel elever på nivå 3 ******* 35,8 % 38,2 % 39,0 % - - Nasjonale prøver, engelsk lesing 5. trinn, andel elever på nivå 3 ******* 35,2 % 35,7 % 38,0 % årstrinn Nasjonale prøver, norsk lesing 8. trinn, andel elever på nivå 4 og 5 38,5 % 41,4 % 44,0 % 43,9 % -0,1 % Nasjonale prøver, regning 8. trinn, andel elever på nivå 4 og 5 43,2 % 39,7 % 45,0 % 42,4 % -2,6 % Nasjonale prøver, engelsk lesing 8. trinn, andel elever på nivå 4 og 5 39,8 % 38,9 % 44,0 % 43,3 % -0,7 % 10. årstrinn Norsk hovedmål skriftlig, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,5 3,5 4,0 3,5-0,5 Matematikk skriftlig, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,7 3,6 3,7 3,4-0,3 Engelsk skriftlig, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,9 3,9 4,0 3,9-0,1 Vg 1 Digitale ferdigheter, Osloprøven - gjennomsnittlig andel riktig svar (%) 56,2 % 58,7 % 69,0 % 61,7 % -7,3 % Elevundersøkelsen: Trivsel VG1* 4,1-4,3 - Elevundersøkelsen: Mobbing VG1*** 1,3 1,3 1,0 1,3-0,3 Elevundersøkelsen: Faglig veiledning VG1** 3,1 3,1 3,3 3,1-0,2 Vg 3 Norsk skriftlig hovedmål, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,3 3,2 3,6 3,3-0,3 Matematikk skriftlig, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,5 3,5 4,0 3,3-0,7 Engelsk skriftlig, gjennomsnittlig eksamenskarakter 3,4 3,4 3,6 3,5-0,1 Fullført og bestått opplæring (%) 74,0 % 75,6 % 87,0 % 74,8 % -12,2 10

13 Resultat Resultat Måltall Resultat Avvik Fagopplæring Andel lærlinger bestått (%) ***** 85,6 % 86,1 % 88,0 % 87,6 % -0,4 % Andel lærlinger fra Oslo med ungdomsrett som har inngått lærekontrakt og fullfører og består 67,7 % 67,9 % 68,0 % 63,1 % -4,9 % Voksenopplæringen Norskopplæring: Andel elever som har bestått norskprøven 2 og 3 60,0 % 63,9 % 65,0 % 57,9 % -7,1 % Grunnskoleopplæring: Andel fullført siste år i grunnskoleopplæring % 88,0 % 77,6 % 90,0 % 76,4 % -13,6 % Andel elever i videregående opplæring med beståttkarakterer i felles allmenne fag (%) ****** 97,3 % 95,3 % 98,0 % 96,4 % -1,6 % * Resultat foreligger ikke - indeks presenteres ikke lenger i Skoleporten ** Skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 best *** Skala fra 1-5, der 1 er best og 5 dårligst, avvik 2011 er derfor beregnet som Måltall 2011 minus resultat **** Osloprøven i digitale ferdigheter er ikke gjennomført i Prøven er flyttet til 4. trinn våren 2011 ***** Måler andel beståtte fag-/svenneprøver at totalt antall avlagte fag-/svenneprøver ****** Måler andel beståtte fag av totalt antall fag. ******* Prøvene ble ikke gjennomført i 2011 på grunn av tekniske problemer Alle skal lære mer grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes hos elvene Lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy skal forbedres hos alle elever Lesing I 2011 er det gjennomført statlige kartleggingsprøver i lesing som grunnleggende ferdighet på 1., 2., 3., 6. årstrinn og Vg1, Osloprøven i lesing og norskfaget for Vg1 og nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. årstrinn. Kartleggingsprøver i leseferdigheter 2. årstrinn 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Andel fra utvalgsundersøkelsen på/under bekymringsgrense Andel elever på eller under bekymringsgrense 2009 Andel elever på eller under bekymringsgrense 2010 Andel elever på eller under bekymringsgrense

14 Diagrammet viser prosentandelen av elever som skårer på eller under bekymringsgrense på hver av delprøvene ved kartleggingsprøven i lesing 2. årstrinn. Siden 2008 har det vært en positiv utvikling når det gjelder elevenes gjennomsnittsskår i lesing de første skoleårene. Resultater fra kartleggingsprøven på 1. og 2. årstrinn viser at Osloskolen har færre elever som skårer på eller under bekymringsgrensen i 2011 enn i 2010 og i forhold til den nasjonale utvalgsundersøkelsen i Gjennomsnittlig poengskår for elever i Osloskolen på 1. og 2. årstrinn var henholdsvis 96,8 av 105 poeng og 101,1 av 117 poeng, og det er henholdsvis 79,7 % og 72,4 % som skårer over bekymringsgrensen på alle delprøver. Prosentandelen av elever med opplæringslovens 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar på eller under bekymringsgrensen er betydelig større enn elever uten vedtak etter opplæringslovens 2-8. Deltakerprosenten på kartleggingsprøvene på 1. og 2. årstrinn var henholdsvis 95 % og 96,5 %. Kartleggingsprøve i leseferdigheter 3. årstrinn 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Andel elever på/under bekymringsgrense 2009/10 Andel elever på/under bekymringsgrense 2010/11 Diagrammet viser prosentandelen av elever som skårer på eller under bekymringsgrensen på hver av delprøvene ved kartleggingsprøven i lesing 3. årstrinn. Det er ikke laget noen utvalgsundersøkelse på 3. årstrinn. Resultater fra kartleggingsprøven i leseferdigheter på 3. årstrinn viser en markant økning i prosentandelen elever på eller under bekymringsgrensen fra 2. til 3. årstrinn. Gjennomsnittlig poengskår for alle elever var 58,9 av 102 poeng. Det er 70,7 % som skårer over bekymringsgrensen på alle delprøvene og deltakerprosenten var 94,2 %. Elever med vedtak etter opplæringslovens 2-8 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter skårer betydelig lavere enn elever uten vedtak etter opplæringslovens 2-8 på delprøvene ordkunnskap og tekstlesing. Denne tendensen ser ut til å holde seg jevnt gjennom hele grunnskolen. Resultater fra kartleggingsprøven i leseferdigheter på Vg1 har gjennomsnittlig poengskår for alle elever på 79,85 av 109 poeng. Det er 68,47 % som skårer over bekymringsgrensen på alle delprøver. Elever med vedtak opplæringslovens 3-12 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter skårer dårligere enn elever uten vedtak etter opplæringslovens 3-12 og har størst utfordringer med oppgaver som måler tekstlesing. Deltakerprosenten var 88,56 %. 12

15 Nasjonal prøve i lesing- 5. trinn Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 100,0 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 30,0 24,7 26,6 26,5 24,7 49,0 49,9 43,3 45,7 46,7 48,3 42,9 43,9 34,9 29,3 36,4 31,6 20,0 10,0 21,8 25,0 20,8 24,6 26,3 23,5 26,9 27 0, Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Nasjonalt Oslo kommune Resultatet for 2011 viser at noen flere elever ligger på det laveste mestringsnivået (1) og noen færre elever på det høyeste mestringsnivået enn i Oslo ligger i 2011 på nivå med det nasjonale resultatet på mestringsnivå 1 og 4,6 prosentpoeng bedre an på mestringsnivå ,0 Nasjonal prøve i lesing - 8. trinn, Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 27,3 28,0 29,7 27,5 27,3 25,7 25,6 24,3 38,3 33,5 41,2 35,9 37,1 37,3 33,0 31,8 39,2 34,4 38,4 30,9 41,3 33,2 43,9 35,2 10,0 0, Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4+5 Nasjonalt Oslo kommune Resultatet for 2011 viser at andel elever som befinner seg på de to laveste mestringsnivåene (1+2) er det laveste siden Resultatet på de to høyeste mestringsnivåene (4+5) er det høyeste siden 13

16 oppstarten av prøvene i Oslo ligger bedre an enn det nasjonale resultatet på mestringsnivå 1+2 og 4+5 med henholdsvis 3,2 og 8,7 prosentpoeng. 100,0 Nasjonal prøve i lesing - 9. trinn Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 30,9 32,5 56,7 55,1 49,7 49,3 30,0 20,0 19,4 18,2 27, ,0 16,0 16,8 0, Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4+5 Nasjonalt Oslo kommune Resultatet for 2011 er på 2010-nivået for de laveste mestringsnivåene (1+2), men det er en liten tilbakegang på de to høyeste mestringsnivåene (4+5). Oslo ligger bedre an enn det nasjonale resultatet på mestringsnivå 1+2 og 4+5 med henholdsvis 1,4 og 5,8 prosentpoeng. Våren 2011 ble Osloprøven i lesing og norskfaget for Vg1 for første gang gjennomført elektronisk. Denne prøven er karakterstøttende i norskfaget. Resultatene viser en gjennomsnittskarakter på 3,7 for studieforberedende utdanningsprogram og 2,9 for yrkesfaglige utdanningsprogram. Deltakerprosenten var 81 %. Oppfølging av prøveresultater og kompetanseutvikling i lesing I etterkant av statlige kartleggingsprøver i lesing, nasjonale prøver i lesing og Osloprøven i lesing og norskfaget har det vært arrangert oppfølgingskurs for lærere og skoleledelse i hvordan prøveresultater kan benyttes i oppfølging av den enkelte elev. I 2011 har det vært gjennomført kompetanseutvikling i bl.a. lesing som grunnleggende ferdighet, lesestimulering og helhetlig leseopplæring. Målet har vært å styrke lærernes kunnskap om hva det innebærer å kunne lese, øke lærernes didaktiske refleksjon i arbeid med leseopplæringen og kunnskaper om bruk av ulike metoder i leseopplæringen for å møte den enkelte elevs utfordringer, samt hvordan man kan ivareta minoritetsspråklige elever med svake norskkunnskaper. Leseutviklingsskjema (LUS) Bruk av kartleggingsverktøyet LUS inngår i vanlig drift ved de fleste av Oslos grunnskoler. I 2011 har skoler fått oppfølging gjennom kurs og arbeidsseminar på enkeltskoler, og det har vært tilbud om sentrale kurs for nytilsatte lærere, superlusere og ledere. I tillegg er det påstartet et arbeid med å utvikle en veileder i bruk av LUS. 14

17 Alfabetiserings- og mottaksgrupper Våren 2011 ble veilederen Vel møtt! for opplæring av nyankomne elever sendt til samtlige grunnskoler og videregående skoler. Veilederen er utviklet for å sikre elevene et kvalitativt godt opplæringstilbud. Skoleåret 2011/2012 skal veilederen implementeres, evalueres og revideres. Det er i tillegg anskaffet et digitalt læremiddel i grunnleggende norskopplæring for årstrinn, NorskPluss Ungdom, som en prøveordning i ett år. Regning I 2011 er det gjennomført statlige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet på 1., 2. og 3. årstrinn, nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. årstrinn og Osloprøven i matematikk på Vg1. 12 % 10 % 8 % Kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet 2. årstrinn 11,1 % 7,5 % 6 % 6,2 % 4 % 2 % 0 % Diagrammet viser prosentandelen av elever som skårer på eller under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven i tallforståelse og regneferdighet 2. årstrinn i 2009, 2010 og Siden 2009 har det vært en nedgang i antall elever på eller under bekymringsgrensen på kartleggingsprøven i tallforståelse og regneferdighet 2. årstrinn. Bekymringsgrensen er satt til 43 poeng. Gjennomsnittlig poengskår for Osloskolen er 63,6 av 74 poeng, og er høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 55 poeng. 6,2 % av elevene i Osloskolen skårer på eller under bekymringsgrensen. Dette er en forbedring fra 2009 og 2010 hvor henholdsvis 11,1 % og 7,5 % av elevene skårer på eller under bekymringsgrensen. 15

18 Nasjonal prøve i regning - 8. trinn, Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 100,0 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 42,4 41,4 41,9 41,8 37,5 43,2 39,7 42,4 30,0 25,3 27,0 27,2 25,4 37,5 37,8 38,6 36,9 32,2 31,5 31,0 32,7 20,0 10,0 25,0 19,1 21,7 20,6 0, Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4+5 Nasjonalt Oslo kommune Resultatet for 2011 viser at færre elever befinner seg på de to laveste mestringsnivåene (1+2) og flere på de to høyeste mestringsnivåene (4+5) enn i Oslo ligger bedre an enn det nasjonale resultatet både på mestringsnivå 1+2 og 4+5 med henholdsvis 4,8 og 9,7 prosentpoeng. 100,0 Nasjonal prøve i regning - 9. trinn Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 37,5 37,7 51,6 51,5 43,4 43,5 30,0 20,0 19,1 18,9 33,8 31,9 10,0 14,6 16,5 0, Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4+5 Nasjonalt Oslo kommune 16

19 Resultatet for 2011 viser at andel elever som ligger på de to laveste mestringsnivåene (1+2) er litt høyere enn i Resultatet for de to høyeste mestringsnivåene (4+5) er på nivå med Oslo ligger bedre an enn det nasjonale resultatet både på mestringsnivå 1+2 og 4+5 med henholdsvis 2,4 og 8 prosentpoeng. Oppfølging av prøveresultater I etterkant av statlige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet og nasjonale prøver i regning har det vært arrangert oppfølgingskurs for lærere og skoleledelse i hvordan prøveresultater kan benyttes i oppfølging av den enkelte elev. Nasjonale prøver på 5. årstrinn Det var store problemer knyttet til gjennomføringen av nasjonale prøver på 5. trinn høsten De tekniske problemene førte blant annet til at Utdanningsdirektoratet avlyste gjennomføringen av engelskprøven. Mange osloskoler hadde også store tekniske problemer med gjennomføringen av regneprøven på 5. trinn. besluttet på bakgrunn av dette at resultatene på regneprøve på 5. trinn ikke skulle benyttes som styringsinformasjon på kommunenivå. Resultatene kunne imidlertid benyttes i oppfølging av elevene avhengig av de eventuelle tekniske problemer skolen hadde ved gjennomføringen. Digital kompetanse I 2011 ble det gjennomført Osloprøve i digital kompetanse på 4. årstrinn og Vg1. Osloprøven på 4. årstrinn kartlegger grunnleggende IKT ferdigheter og informasjonskompetanse. Det er ikke fastsatt noen bekymringsgrense for prøven. Gjennomsnittspoengskår for alle elever i Osloskolen er 56 av 67 poeng, noe som utgjør gjennomsnittlig andel riktige svar på 83,6 %. Deltakerprosenten var 93,8 %. Tidligere år er Osloprøven i digitalkompetanse gjennomført høsten på 5. årstrinn. Osloprøven i digital kompetanse på Vg1 kartlegger informasjonskompetanse, nettvett og digital produksjon. Det er ikke fastsatt noen bekymringsgrense for prøven. Gjennomsnittlig poengskår for alle elever i Oslo er 44,4 av 72 poeng. Dette utgjør gjennomsnittlig andel riktige svar på 62 % i 2011 mot 58 % riktige svar i Deltakerprosenten for Oslo som helhet er 80 %. Oppfølging av prøveresultater I etterkant av Osloprøvene i digital kompetanse har der vært arrangert oppfølgingskurs for lærere og skoleledelse i hvordan prøveresultater kan benyttes i oppfølging av den enkelte elev. Læringsplattformen Fronter På bakgrunn av en ekstern utredning om Osloskolens bruk av læringsplattformen Fronter, er det i 2011 foretatt større omlegginger og forbedringer med hensyn til funksjonalitet i læringsplattformen Fronter. Alle skoler har sertifiserte Fronter administratorer. Legge til rette for internasjonale sammenligninger av elevenes læringsutbytte Osloskolen er deltagere i ulike internasjonale sammenlignende undersøkelser i forbindelse med elevenes læringsutbytte, som for eksempel PISA-undersøkelsen i Tidlig innsats Early Years Programmet Tidlig innsats - Early Years (TIEY) er et program som i særlig grad retter seg mot organisering av undervisning for å sikre elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter. I 2011 deltok 53 skoler med årstrinn i programmet. 17

20 Oppfølging av skoler som gjennomgående og over flere år presterer under Oslo-gjennomsnittet Våren 2011 ble det gjennomført kompetanseheving i lesing som grunnleggende ferdighet og lesestrategier for hele personalet ved 8 utvalgte grunnskoler med resultatutfordringer i lesing. Tiltaket besto av en kursrekke, utprøving i praksis og erfaringsdeling med veiledning. I juni 2011 deltok 11 utvalgte grunnskoler i tilbudet om skoletilpasset kompetanseheving i lesing. Resultater på nasjonale prøver i lesing 2010, resultatutvikling nasjonale prøver i lesing de siste tre årene, samt statlig kartleggingsprøve i lesing på 3. årstrinn ble lagt til grunn for utvelgelse av skoler. Den skoletilpassede kompetansehevingen tok utgangspunkt i den enkelte skoles særskilte utfordringer, og la til grunn kartlegging av skolens kompetanse og endringsberedskap. I 2011 har videregående skoler med utfordringer i forhold til leseresultater på yrkesfaglige utdanningsprogram fått kompetanseheving innen yrkesretting av norskfaget deltok 16 skoler med ungdomstrinn i Osloprogram for skole- og resultatutvikling. I programmet målrettes og tilpasses innsatsen for enkeltskoler/grupper av skoler med utgangspunkt i dokumenterte utfordringer. Skolene får særskilt oppfølging på spesifikt prioriterte områder der det er behov for utvikling, med tilhørende parametre for måloppnåelse. Områdene er lesing, skriving, regning/matematikk, elevvurdering i fag og ferdigheter, samt læringsmiljø. Oslo-skolen skal være en drivkraft i utviklingen av skole-norge Osloskolen får mange henvendelser fra departementene, organisasjoner, komiteer og utvalg fra inn- og utland og fra andre skoler og kommuner som ønsker å besøke skolene. sentralt koordinerte i 2011 ca 50 skolebesøk. I 2010 var det ca 40 skolebesøk. Kunnskapene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes hos elevene Veiledende læringsmål Læreplanen Kunnskapsløftet 06 forutsetter en lokal nedbrytning av kompetansemålene i læreplaner for fagene. For ytterligere å understøtte skolenes planarbeid ble det våren 2011 utarbeidet veiledende læringsmål for årstrinn i fagene norsk og matematikk. Det ble prioritert å utarbeide læringsmål også for 7. årstrinn, for å styrke overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet. Læringsmålene skal bidra til økt bevissthet i hva som bør vektlegges i opplæringen på ulike årstrinn for å sikre at elevene har en progresjon som leder frem til kompetansemålene. Høsten 2011 ble utarbeidelse av veiledende læringsmål for årstrinn i naturfag, norsk og matematikk igangsatt. Øking av timetall i basisfag på årstrinn Ordningen med to ekstra uketimer på grunnskolens barnetrinn er videreført. Timene brukes på årstrinn til å styrke basisfagene. Karakterutvikling i norsk, matematikk og engelsk, 10. årstrinn Tabellen viser karakterutvikling i norsk, matematikk og engelsk på 10. årstrinn: Engelsk skriftlig, standpunkt 4,0 4,0 4,0 Engelsk skriftlig, eksamen 3,9 3,9 3,8 Matematikk standpunkt 3,6 3,8 3,7 Matematikk eksamen 3,7 3,6 3,4 Norsk hovedmål skriftlig, standpunkt 3,9 3,9 3,8 Norsk hovedmål skriftlig, eksamen 3,5 3,5 3,4 18

21 Realfag Våren 2011 ble Osloprøven i naturfag på 4. årstrinn gjennomført. Prøven har som intensjon å bidra til å målrette og tilpasse undervisning i naturfag for den enkelte elev. Prøven ble gjennomført på 5. trinn høsten Siden 2008 har det vært en svak forbedring i resultatene på Osloprøven i naturfag på 4. årstrinn. I 2011 skårer 9 skoler i kategorien svært høyt, mot 3 skoler i Elever med vedtak opplæringslovens 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar fra språklige minoriteter er sterkt representert blant gruppen med lave prestasjoner. Nær 60 % av elevene med vedtak etter opplæringslovens 2-8 når ikke ferdighetsnivå 1, og få av dem når ferdighetsnivåene 3 og 4. Osloprøven ble fulgt opp med et halvdagskurs for lærere som underviser i naturfag på 4. og 5. årstrinn. Våren 2011 ble Osloprøven i matematikk for Vg1 avholdt. Fire prøver ble tilpasset kompetansemålene etter Vg1T, Vg1P, Vg1PY og Vg1TY. Grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler har fått tilbakeført funnene fra prøven på Vg1, samt forslag til undervisningsopplegg knyttet til de aktuelle områdene. Dette ble gjort gjennom kursing av matematikklærere høsten Alle Teller er et diagnostisk kartleggsverktøy som benyttes for å fange opp elevers misoppfatninger og faglige utfordringer innenfor definerte områder i matematikk på 1. til 10. årstrinn. I 2010 fikk alle grunnskoler i Oslo opplæring i bruk av det digitale kartleggingsverktøyet. I 2011 ble satsingen fulgt opp ved å gi alle elever og lærere lisens til kartleggingsverktøyet samtidig som det ble gitt tilbud om skolering i bruk av verktøyet. I 2011 er tilbudet om kurs- og veiledning innenfor matematikk og naturfag på enkeltskoler videreført og videreutviklet. 63 skoler fikk oppfølging i begynneropplæring i matematikk på årstrinn med Tell og regn. 24 skoler fikk veiledning i matematikk på årstrinn og 15 skoler har fått veiledning i naturfag på årstrinn. I 2011 ble det etablert et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), hvor veiledere følger opp 10 skoler med ungdomstrinn gjennom fagkurs og veiledning av matematikklærere og skolens ledelse på den enkelte skole. Målet for innsatsen er å øke kvaliteten på undervisningen for å sikre elevenes læringsutbytte. Samarbeidet med Universitetet i Oslo (UiO), hvor lærere i videregående skoler får kurstilbud i programfagene kjemi og matematikk, ble videreført i Samarbeidet med forskningssenteret Simula er videreført i 2011, hvor mastergradstudenter besøker skoler i Oslo for å formidle, demonstrere og samfunnsrelatere realfagene. Hovedmålgruppen er elever på Vg1 og 10. årstrinn, og jenter spesielt. samarbeider også med UiO som tilbyr elever i videregående skoler i Oslo mentorveiledning og leksehjelp på universitetet. Teach First Teach First er et toårig utviklingsprogram for ledertalenter med master- eller doktorgrad innen realfag. Målet med programmet er å utvikle dyktige nyutdannede realister til å bli effektive og inspirerende lærere i realfag og eventuelt fremtidige ledere. Programmet er nå i sitt andre år og omfatter 17 skoler med utfordringer inne lærerrekruttering. Disse får høyt utdannede realfagslærere inn i sitt personale. 19

22 Engelsk Nasjonal prøve i engelsk - 8. trinn Prosentvis fordeling på de ulike mestringsnivåene Oslo vs. nasjonalt 100,0 90,0 80,0 70,0 Andel elever % 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 28,5 30,0 29,6 31,2 22,8 22,9 24,0 23,0 42,9 40,0 40,5 39,8 37,2 37,1 38,2 33,8 43,3 37,1 39,7 38,9 28,6 29,6 30,6 30,7 10,0 0, Mestringsnivå 1+2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4+5 Nasjonalt Oslo kommune Resultatet for 2011 viser at andel elever som ligger på de to laveste mestringsnivåene (1+2) er litt lavere enn i Andel elever på de to høyeste mestringsnivåene (4+5) er det beste siden oppstarten av prøvene i Oslo ligger bedre an enn det nasjonale resultatet både på mestringsnivå 1+2 og nivå 4+5 med henholdsvis 8,2 og 12,6 prosentpoeng. Fremmedspråk Tiltakene i handlingsplanen for fremmedspråk Språk åpner verden er videreført i I 2011 var det 13 nye skoler og totalt 44 skoler som ga opplæring i fremmedspråk på årstrinn. 7 skoler er med i et statlig forsøk med tidlig start med fremmedspråk ( ). Et byomfattende tilbud om opplæring i kinesisk mandarin ble videreført i Tre videregående skoler har samarbeidet om å tilby opplæring i fremmedspråk på nivå III. Høsten 2011 ble fremmedspråkkonkurransen Språkiaden arrangert, der 335 elever på 10. årstrinn og Vg1 deltok med tilsammen 84 bidrag i fransk, spansk eller tysk. Våren 2011 ble det arrangert muntlig eksamen i fremmedspråk 10. årstrinn. 104 partier med elever ble trukket ut til muntlig eksamen i fremmedspråk våren Sommeren 2011 ble det arrangert ukeskurs for fremmedspråklærere på 5.-7., årstrinn og videregående skole. Kursene ble holdt i Tyskland, Frankrike og Spania. For å stimulere til økt bruk av elevutveksling ble det høsten 2011 utlyst stimuleringsmidler til prosjekter innen internasjonalisering. 10 skoler (6 videregående skoler og 4 grunnskoler, hvorav én spesialskole) er tildelt midler for å gjennomføre ulike typer internasjonaliseringsprosjekter våren

23 Handlingsprogrammet årstrinn forsterkning av overgangene Programmet ble igangsatt våren Handlingsprogrammet koordinerer eksisterende innsatser og setter i gang nye innsatser. Målsettingene for handlingsprogrammet er at elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes og dokumenteres, 90 % av elevene og lærlingene skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2015 og alle elever skal ha et læringsmiljø preget av ro, faglig fordypning og oppfølging. Våren 2011 ble overgangsprøven i grunnleggende ferdigheter (lesing og regning) gjennomført på 7. årstrinn. Prøven gir et felles referansegrunnlag for elevenes ferdigheter i overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet. Resultatene ble drøftet i samarbeid mellom avgiver- og mottakerskoler og ligger til grunn for spesifikk innsats overfor elever på 8. årstrinn på høsten og videreutvikling av opplæringen i lesing og matematikk på mellomtrinnet. Leksehjelp Resultater fra Elevundersøkelsen viser at elevene i Osloskolen i større grad enn i landet for øvrig tar del i et organisert leksehjelpstilbud. 50 % Elevundersøkelsen. Andel elever som får hjelp til skolearbeidet av organisert leksehjelp i alle, de fleste eller mange fag, % 40 % 35 % 36 % 30 % 25 % 28 % 32 % 33 % 20 % 23 % 22 % 21 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Oslo Nasjonalt Leksehjelptilbudet i Osloskolen består av skolebasert leksehjelp, leksesentre og leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner. I det skolebaserte leksehjelpstilbudet tilbys samtlige elever fra årstrinn leksehjelp. Skolene er tildelt midler på bakgrunn av elevtall. I alt er det etablert fem leksesentre i Oslo, hvorav 4 videreføres i Holmlia leksesenter har gjennom skoleåret 2011/2012 gitt tilbud om leksehjelp, kurs og andre aktiviteter til elever på fem nærliggende skoler. Leksesenteret på Holmlia avvikles fra , og tilbudet om leksehjelp vil bli gitt på den enkelte skole. Leksesentrene på Lambertseter og Stovner videregående skoler er et 21

24 tilbud til elever på ungdomstrinnet og videregående skoler. Lekseskolene har de siste årene utviklet et tilbud om leksehjelp, faglig fordypningskurs innen basisfag og tentamens-/eksamensforberedende kurs for egne elever og elever ved omkringliggende ungdomsskoler. Høsten 2011 startet Oslo Katedralskole og Persbråten videregående skole opp som leksesentre. Skolene utvikler tilbud om leksehjelp og fagspesifikke kurs med særlig vekt på realfag og språk. Videre er det tildelt midler til Oslo Røde Kors som har tilbud om leksehjelp til elever fra årstrinn fordelt på fire ressurssentre i Oslo. Røde Kors ble tildelt midler til utvikling og drifting av nettbasert leksehjelp. Digital leksehjelp tilbys elever på ungdomstrinn og på videregående skoler. Tamilsk ressurs- og veiledningssenter er tildelt midler i tråd med budsjettet. I tillegg ble 14 frivillige organisasjoner i 2011, på bakgrunn av søknad, tildelt midler for å tilby leksehjelp til elever i Oslo kommune. Leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner er et supplement til det eksisterende leksehjelpstilbudet som tilbys av de ulike skolene og leksesentrene i Oslo. knytter kvalitet til brukertilfredshet som dokumenteres gjennom Elevundersøkelsen og Brukerundersøkelsen. Elevundersøkelsen viser en jevn positiv utvikling på deltagelsen i tilbudene om Leksehjelp (36 % deltagelse). Brukerundersøkelsen viser at 85 % av de foresatte som har barn som deltar i leksehjelptilbudet er godt fornøyd eller middels fornøyd med skolens leksehjelpstilbud. Foresatte til elever på årstrinn har gjennomsnittlig høyere tilfredshet med leksehjelptilbudet enn andre foresatte. Aktivitetsskolen I 2011 ble det lagt vekt på styrking av Aktivitetsskolen som en alternativ læringsarena for å støtte opp om elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling. Dette innebar blant annet tiltak for å styrke samarbeidet mellom skole og Aktivitetsskolen, kompetanseheving av Aktivitetsskolens ansatte, samt utarbeidelse og iverksetting av Oslostandarden for kvalitet i Aktivitetsskolen. I 2011 har ansatte i Aktivitetsskolen fått tilbud om fagkurs knyttet til målområdene i rammeplanen, for å sikre rammeplanens krav til innhold og kvalitet. Målsettingen med fagkursene var å øke kompetansen hos ansatte når det gjelder å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og kompetanse i basisfagene, med særlig vekt på realfagene. I 2011 er samarbeidet med Voksenopplæringssentre i Oslo om å tilby bedriftsintern norskopplæring til ansatte i Aktivitetsskolene videreført. Hensikten med kursene er å styrke norskferdighetene til ansatte gjennom tilpasset opplæring på arbeidsstedet. I 2011 ble antallet undervisningstimer økt fra 60 til 120 timer, for å styrke de ansattes norskkunnskaper ytterligere. Kandidatene får mulighet til å avlegge norskprøven ved Folkeuniversitetet. Sommerskolen Oslo Sommerskolen Oslo ble arrangert for sjette året på rad i elever har deltatt på kursplasser. Det tilsvarer en økning på 22 % søkere i forhold til året før. I løpet av de to siste årene har antall elever påmeldt Sommerskolen Oslo økt med 64 %. 92 % av elevene fikk innvilget sitt førstevalg. Sommerskolen Oslo er et tilbud til elever på årstrinn som ønsker å bruke noe av ferien til å arbeide mer med grunnleggende ferdigheter eller fordype seg i basisfagene. Daglig fysisk aktivitet og ukentlig kulturopplevelse er en del av kursinnholdet. Svømmeopplæring er en prioritert fysisk aktivitet i Sommerskolen, og totalt deltok elever på kurs i svømming på 12 forskjellige skoler. For elever på yrkesfag og lærlinger tilbyr Sommerskolen kurs i matematikk og naturfag med mulighet til å gå opp til eksamen. 31 elever gikk opp til eksamen, og 84 % av elevene besto. 22

25 Tilbakemeldinger fra elever, foresatte og ansatte er positive når det gjelder kursinnhold, informasjon og organisering. På en skala fra 1 til 6 hvor 6 er svært fornøyd, gir foresatte en snittscore på 5 på spørsmål om hvor fornøyd de er med kurset barnet deres har deltatt på. Forsterket svømmeopplæring I januar 2011 ble det iverksatt tilbud til alle grunnskoler om forsterket svømmeopplæring utenom ordinær skoletid for elever på 4.årstrinn som ikke har lært å svømme etter den grunnleggende svømmeopplæringen. To fremmedspråk fra 5. årstrinn skal velges av flest mulig Se omtale under Kunnskapene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes hos elevene Andelen elever som ligger under kritisk grense i lesing skal reduseres gjennom hele skoleløpet Se omtale under Lese-, skrive og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy skal forbedres hos alle elever og Kunnskapene i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes hos elevene. Alle elever i grunnskole og videregående skole skal sikres gode kulturtilbud gjennom Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (Dks) er en nasjonal ordning og har som mål å sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskole og i videregående skole. Det skal legges til rette for at elevene skal gjøre seg kjent med og få et aktivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I tillegg skal Dks bidra til realiseringen av skolens læringsmål Ved skolestart høsten 2011 hadde Dks i videregående skole registrert tre ganger så mange påmeldinger som forrige skoleår. Deltakelse i grunnskolen holder seg på et jevnt nivå. Totalt har Osloskolene ca 100 forskjellige produksjoner på programmet, og det gjennomføres bortimot 3500 kulturarrangementer i løpet av et skoleår. Skolenes vurdering av tilbudene på grunnskolen for skoleåret 2011/12: 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Informasjonsmateriellet om tilbudet var godt Utøvernes formidling var god Den praktiske gjennomføringen fra utøver var god Skolen var godt praktisk forberedt på å ta i mot besøk Skolen/klassen arbeidet godt med for- / etterarbeid Elevene hadde en god opplevelse Jeg vil anbefale dette tilbudet til andre skoler 1 = svært uenig, 2 = uenig, 3 = enig, 4 = svært enig 23

26 Måltall 2010/11 Resultat 2010/11 Prosentvis deltakelse på faste produksjoner i trinn: 97 % trinn: 94,7 % grunnskolene trinn: 95 % trinn: 93,3 % Gjennomsnittlig antall tilbud per videregående skole 3 5,3 Kvaliteten på spesialundervisning skal styrkes I løpet av 2011 er utprøving av kartleggingsverktøyene for vurdering og oppfølging av elever med utviklingshemminger og multifunksjonshemminger, P-scales og Routes for Learning, gjennomført og avsluttet. Målet med utprøvingen har vært å vurdere om kartleggingsverktøyene er en støtte i arbeidet med å vurdere kompetanse og systematisk følge opp elever med omfattende spesialpedagogiske behov. Til sammen 13 byomfattende grupper/skoler og deres PP-rådgivere har deltatt i utprøvingen. Samarbeidet med Torshov kompetansesenter om å gjennomføre nettverkssamlinger for lærere som arbeider med elever med multifunksjonshemming er videreført i Målet med nettverket er å gi lærere for den aktuelle elevgruppen kompetanseheving og erfaringsdeling, som bidrar til at elevene får enda bedre nytte av opplæringstilbudet de får. Det skal gis undervisningstilbud tilpasset elever med spesielle talenter Ballett-tilbud på ungdomstrinnet på Ruseløkka skole Talentfulle elever fra hele landet gis et tilbud i klassisk ballett som en integrert del av undervisningen på ungdomstrinnet ved Ruseløkka skole. Tilbudet ble etablert høsten 2008 i samarbeid med Den Norske Opera og Ballett. Musikktilbud på årstrinn på Majorstuen skole Høsten 2011 ble det igangsatt et særlig tilrettelagt opplæringstilbud for 25 talenter i musikk ved Majorstuen skole. Tilbudet er frivillig for elever med særlig motivasjon og ferdigheter i musikk. Tilbudet er et samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt, Norges musikkhøgskole og Oslo musikkog kulturskole. Ta fag på høyere nivå I Oslo får spesielt dyktige og talentfulle elever muligheten til å utvikle sine evner og anlegg innenfor den offentlige skolens rammer. Per leste om lag 335 elever på 10. årstrinn på videregående nivå i Oslo-skolen, hovedsakelig i fagene matematikk og engelsk. Erfaringene har imidlertid vist at det ble svært arbeidskrevende både å jobbe med grunnskolefaget og faget fra videregående nivå, og mange elever falt fra gjennom skoleåret. Oslo kommune har med bakgrunn i dette fått innvilget forsøk med å avlegge sentralt gitt avgangseksamen etter endt 9. årstrinn. samarbeider med Universitetet i Oslo (UiO) om å gi særlig talentfulle elever på Vg3 mulighet til å ta emner i språk og realfag ved UiO. Høsten 2011 benyttet 11 elever seg av tilbudet. Forsterket lærerutdanning I 2011 gjennomførte ca 270 nyutdannede lærere i Osloskolen et kurs på 50 timer i grunnleggende lærerferdigheter og fikk veiledning på egen skole av leder eller en erfaren mentor. Målet med kurset er å styrke nyutdannede læreres systemforståelse, legge til rette for refleksjon over egen profesjonalitet, samt å heve deres kompetanse innen sentrale satsningsområder i Oslo kommune. Temaer som ble gjennomgått på kurset var blant annet læreren som leder, skole-hjem-samarbeid, resultatanalyse med 24