Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2014"

Transkript

1 Oslo kommune Årsberetning 2014

2 Innholdsfortegnelse FORORD ANSVARSOMRÅDE Organisasjon/bemanning MÅL, RESULTATER OG RISIKOVURDERING Situasjonsbeskrivelse Målsettinger, strategier, tiltak og resultater Omstillings- og effektiviseringstiltak, samt større prosjekter Risikostyring og internkontroll SAMMENLIGNING AV REGNSKAP OG BUDSJETT Driftsregnskap Investeringsregnskap Investeringsregnskap på prosjektnivå Noter til investeringsregnskapet SÆRSKILT RAPPORTERING Tiltak for å forbedre service overfor brukerne Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelse Tiltak/aktiviteter i tråd med Oslo kommunes folkehelseplan Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Rapportering innen HR-området og helse, miljø og sikkerhet (HMS) Forvaltning av kunstverk i Oslo kommunes virksomheter Rekruttering av lærlinger UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER Utkvittering av bystyrets merknader Merknader fra kommunerevisjonen og kontrollutvalget KAP 200 UTDANNINGSETATEN KAP 203 PPT KAP 210 GRUNNSKOLEN KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN KAP 230 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING KAP 231 FAGOPPLÆRING KAP 250 FAGSKOLEN KAP 260 SPESIALUNDERVISNING I EGNE GRUNNSKOLER KAP 261 SPESIALUNDERVISNING I EGNE VIDEREGÅENDE SKOLER

3 KAP 290 OSLO MUSIKK- OG KULTURSKOLE KAP 294 VOKSENOPPLÆRING VEDLEGG KURSOVERSIKT FULLSTENDIGHETSERKLÆRING MOTTATTE GAVER OVERSIKT PER SKOLE

4 FORORD har også i 2014 med sine 175 undervisningssteder og et justert netto driftsbudsjett på 11 mrd levert et resultat i tilnærmet økonomisk balanse. Mindreforbruket er på 317 mill, eller 2,9 % av justert netto driftsbudsjett, hvorav kommunale og statlige øremerkede midler utgjorde 53,7 mill i Tilsvarende mindreforbruk i 2013 var på 335,6 mill, det vil si 3,3 % av justert netto driftsbudsjett. Dette innebærer en reduksjon i mindreforbruket i forhold til 2013 på 18,6 mill, det vil si 0,4 % -poeng. Mindreforbruket er hovedsakelig knyttet til skolene. Skolene vil få overført mer-/mindreforbruket fra 2014 i sin helhet i mars Resultatet viser at skolene tilpasser seg overordnede rammebetingelser og har god økonomistyring. Enkle, transparente ressursfordelingsmodeller bidrar til forutsigbare rammer for skolene. Deloittes evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolene bekrefter at modellen bidrar til god økonomistyring. I 2014 viser regnskapet at skolene har prioritert å øke antall årsverk med 4,5 % i forhold til Elevtallsveksten har vært 2,2 % i 2014 i forhold til Veksten i antall årsverk har primært kommet i grunnskolen og aktivitetsskolen, hvor elevtallsveksten er størst. Mindreforbruk på sentrale kostnadssteder i 2014 vil hovedsakelig benyttes til finansiering av IKT investeringer og utgifter knyttet til rehabilitering/etablering av nye skoler, som det ikke er gitt særskilte bevilgninger til i kommende økonomiplanperiode, jf. s konsekvensanalyse for budsjett s IKT-systemer og digitale verktøy støtter opp om elevenes læring og administrative oppgaver. s pedagogiske og skoleadministrative IKT-systemer står foran utskifting i økonomiplanperioden. Dette er helt nødvendige investeringer som følge av endringer i Osloskolens behov. Eksisterende avtaler utløper og må fornyes. Bystyret har vedtatt ambisiøse mål for elevenes læring og utvikling. Det gir retning for etatens arbeid og må ses i et langsiktig perspektiv. Skolenes viktigste oppgave er at læring og utvikling skal gi effekt for elevenes videre utdanning og arbeidsliv. Osloskolen har store utfordringer med sin sammensatte og krevende elevgruppe. Til tross for dette presterer Osloelevene godt over landsgjennomsnittet på de aller fleste områder. På nasjonale prøver i 2014 i lesing, regning og engelsk har Oslo det beste fylkesvise resultatet på 5., 8. og 9. årstrinn. Elevene i Oslo har også gode eksamensresultater. Når det gjelder grunnskoleeksamen i matematikk har Oslo det klart beste fylkesresultatet, med et gjennomsnitt på 3,3 mot landssnittet på 3,0. Andelen elever som har fullført og bestått opplæringsåret 2013/2014 påvg1, Vg2 og Vg3, viser en forbedring fra 74,9 % til 77,2 %, det vil si en økning på 2,3 prosentpoeng i 2014 i forhold til opplæringsåret 2012/2013. Frafallet ved videregående skoler i Oslo skoleåret 2013/2014 er 2,88 %. Dette er nedgang i forhold til skoleåret 2011/2012 da frafallet var 3,12 %. Osloskolen skal være trygg for elever og ansatte. Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt i Osloskolen. En mobbefri skole er målet og samtidig en kontinuerlig utfordring. Det har vært en forbedring i elevundersøkelsene på resultatene for mobbing hvert år siden I 2011 svarte 91,0 % "ikke i det hele tatt" eller en "sjelden gang" på spørsmålet "Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?". I 2014 var tilsvarende tall 95,1 %. Oslomanifest mot mobbing ble fornyet til å gjelde I Osloskolen skal læring og motivasjon stå i fokus. God læring krever et godt læringsmiljø og samarbeid mellom skole, foresatte og elever er viktig for å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø. For å styrke dialogen mellom skole og hjem ble Oslostandard for skole-hjem-samarbeid innført i

5 Oslo kommune har som målsetting å øke antall lærlinger i egne etater og virksomheter. I 2014 var det 225 nye lærlinger i Oslo kommune mot 146 i tegnet 54 nye lærekontrakter i Per hadde arbeidsgiveransvaret for 90 aktive lærlinger. Andelen Oslo-lærlinger med ungdomsrett, som har inngått lærekontrakt, samt fullfører og består har økt fra 68 % i 2013 til 69,9 % i Andelen fag- og svenneprøver som er bestått, har økt fra 84,6 % i 2013 til 86 % i Det er en stabil vekst i deltagelsen i Aktivitetsskolene over flere år. Deltagelsen økte fra 74 % i 2012 til 76 % i Det er i denne sammenheng også interessant å se utviklingen ved de to aktivitetsskolene det er innført gratis kjernetid. Deltakelsen ved Tøyen aktivitetsskole har økt fra 27 % i 2012 til 98 % i 2014 for 1.-4-trinns elevene. Tilsvarende tall ved Mortensrud aktivitetsskole er fra 30 % i 2012 til 93 % i I Voksenopplæringen tilbys voksne over opplæringspliktig alder grunnskoleopplæring, videregående opplæring og spesialundervisning. Tilsammen var elever registrert aktive i disse tilbudene pr Samme dato var det i tillegg deltagere aktive i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Oslo musikk- og kulturskole startet opp Tøyen kulturstasjon i Antall elevplasser og elever ved Oslo musikk- og kulturskole viser økning. På tross av nye tiltak øker antall elever på venteliste i alle kategorier. Økt arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til en økende andel nyankomne elever, som har en aldersadekvat skolebakgrunn når de kommer til Norge. Det har vært et mål å få disse elevene så raskt som mulig inn i ordinær undervisning på bostedsskolen. har derfor høsten 2014 opprettet Senter for intensiv norskopplæring i Osloskolen (Språksenteret) for å supplere dagens tilbud i alfabetiseringsgruppene og mottaksgruppene. Tilsvarende er det utviklet Norsk intensivt språkkurs (NISK) for elever på årstrinn, som ikke har tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter ved skolestart. Målet med språkkurset er at elevene skal tilegne seg norskspråklige ferdigheter og dermed få større utbytte av ordinær opplæring, samt nå læreplanens mål. legger til rette for at alle elevene skal få mulighet til å utvikle sine evner og anlegg. Talenttilbudene innen matematikk for ungdomsskoleelever, mulighet til å ta fag på universitetet for videregående elever, og talenttilbud for musikk og ballett er videreført i Lærernes formalkompetanse er en viktig forutsetning for en positiv resultatutvikling i skolen. I 2014 er det innvilget 303 stipender til lærere innenfor den kommunale og statlige videreutdanningsordningen. Dette utgjør studiepoeng. tilbyr skolelederutdanningen, Master i skoleledelse, i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Ledere i Osloskolen deltar også i den nasjonale rektorutdanningen, som tilsvarer det første året grunnutdanningen - på masterstudiet i skoleledelse. Skolelederne tilbys i tillegg kontinuerlig kurs i regi av på særlige områder som for eksempel jus, økonomi og innenfor HMS. PPT samarbeider mer med skolene om tidlig innsats og tilpasset opplæring. Dette gjøres for både å forebygge senere spesialundervisningsbehov, og for at færre elever må ha spesialundervisning. Det er opprettet en egen avdeling for PPT og spesialskolene i fra høsten 2014 for å styrke innsatsen på dette området. I 2014 har det vært en vekst i antall elever på i grunnskolen og 205 i videregående skoler i forhold til Det ble ved årets skolestart tatt i bruk 18 nye og rehabiliterte skoleanlegg. Elevtallsprognosene viser en samlet forventet elevtallsøkning i Oslo kommune på omtrent

6 elever fram mot 2025, fordelt på i grunnskolen og i videregående skoler. Elevtallsveksten representerer risikoer økonomisk, i forhold til å få etablert tilstrekkelige elevplasser i tide, erstatningslokaler, midlertidige løsninger, omstrukturering av eksisterende skoleanlegg og skolenes inntaksområder. er Norges største kommunale etat. Etaten har en svært stor portefølje. Antall registrerte dokumenter i Utdanningsadministrasjonen var i s nettsider hadde 1,3 mill besøk og 2,5 mill sidehenvisninger i Osloskolens intranett Tavla hadde nesten 2,2 mill besøk i gjennomfører årlig kommunens medarbeiderundersøkelse. Resultatene viser gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet på 4,7 mot 4,5 i Oslo kommune. Sykefraværet blant personalet gikk ned med 0,1 prosentpoeng til 6,5 % i Foreløpige tall fra Utviklings- og kompetanseetaten viser for 2014 et gjennomsnittlig sykefravær på 8,4 % i Oslo kommune. legger stor vekt på gjennomføring av vedtatte mål og strategier i Osloskolen, og har levert gode prestasjoner på de fleste områder sett i lys av bystyrets vedtatte mål og strategier for Det er god fremgang i forhold til bystyrets vedtatte mål. Målrettet innsats fra elever, lærere og skoleledere, samt konstruktiv dialog med foresatte ligger til grunn for god utvikling. Jeg ser frem til å videreføre det gode samarbeidet med de ansattes organisasjoner, driftsstyrene, lærebedrifter, det kommunale foreldreutvalg (KFU), Yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontorer og Elevorganisasjonen for å løse Osloskolens utfordringer og oppgaver i årene som kommer. Astrid Søgnen direktør 5

7 KAP 2 UNDERVISNING 1. ANSVARSOMRÅDE s ansvarsområde omfatter grunnskoleopplæring, videregående opplæring, voksenopplæring inkludert norskopplæring og fengselsundervisning, spesialundervisning, fagopplæring, Fagskolen Oslo Akershus, Oslo musikk- og kulturskole (OMK), pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), Aktivitetsskolen og Sommerskolen Oslo. Oslo er både kommune og fylkeskommune. Direktøren i er administrativ og faglig leder for kommunal og fylkeskommunal opplæring i samsvar med lover, forskrifter og rundskriv fra statlige og kommunale myndigheter. Virksomheten er hjemlet i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Opplæringslova) og Lov om Fagskoleutdanning. s virksomhet i 2014 har omfattet følgende budsjettkapitler: Kapittel 200 Kapittel 203 Kapittel 210 Kapittel 211 Kapittel 230 Kapittel 231 Kapittel 250 Kapittel 260 Kapittel 261 Kapittel 290 Kapittel 294 PP-tjenesten Grunnskolen Aktivitetsskolen Videregående opplæring Fagopplæring Fagskolen Spesialundervisning i egne grunnskoler Spesialundervisning i egne videregående skoler Oslo musikk- og kulturskole Voksenopplæring s årsberetning omtaler fellestrekk for hele etaten under kapittel 2 Undervisning. Deretter gis det en nærmere beskrivelse av virksomheten innenfor de enkelte budsjettkapittel. 1.1 Organisasjon/bemanning Organisasjon Grunnskoler og videregående skoler er organisert i 7 skolegrupper (Skolegruppe A-G). Hver skolegruppe ledes av en områdedirektør. Skolegruppene er tilknyttet støtteteam bestående av ansatte i PP-tjenesten ble det opprettet en ny avdeling som består av spesialskoler på grunnskolene og PPT. Avdelingen er opprettet for å styrke faglig ledelse og koordinering av ressursinnsatsen på det spesialpedagogiske feltet. Alle skoler har et driftsstyre som er skolens øverste organ. 6

8 Bemanning Tabellen viser antall ansatte i Endring Ansatte Årsverk I 2014 er 71 lærlinger trukket ut. Tall for 2013 er korrigert med 48 lærlinger i forhold til Årsberetningen for 2013 for å få sammenlignbare tall. Oversikt over antall årsverk per fordelt på kapittel Pedagogiske årsverk Skoleledelse årsverk Øvrige årsverk Totalt Kapittel EFT Kompetanse Pedagogisk-psykologisk tjeneste Grunnskolen Aktivitetsskolen Videregående skoler Fagopplæring Fagskolen Spesialundervisning i egne grunnskoler Spesialundervisning i egne videregående skoler Oslo musikk- og kulturskole Voksenopplæring Totalsum 1) ) I tillegg til antall faste årsverk kommer til sammen 66 årsverk lærlinger totalt i. Lærlingene er hovedsakelig på kap. 210 Grunnskolen, kap. 211 Aktivitetsskolen og kap. 230 Videregående opplæring. Det er en total økning på 499 faste årsverk sammenlignet med Økningen er primært knyttet til elevtallsveksten i grunnskolen, nye skoler, økt dekningsgrad i Aktivitetsskolene, samt etablering av nye tilbud i Nye tilbud er blant annet etablering av Språksenter, ambulant team ved Vestre Aker skole og akuttplasser ved Lønnebakken skole, samt økt tilbud ved Voksentoppen skole blant annet for elever med skolevegring og adferdsvansker. Det er en økning på kap. 200 på 2 årsverk. Av de 170 årsverkene på kap. 200 er 10 årsverk midlertidige stillinger. EFT Kompetanse er selvfinansierende og har økt antall årsverk med 3 sammenlignet med Overtallighet Ved utgangen av 2014 var det 9 overtallige i. Av disse var 8 pedagogisk personale. 7

9 2. MÅL, RESULTATER OG RISIKOVURDERING 2.1 Situasjonsbeskrivelse s aktivitet har i 2014 vært fordelt på 175 undervisningssteder. Dette er en økning fra 2013 med tre skoler. Undervisningsstedene er fordelt mellom skoleslagene som følger: For skoleåret 2014/2015: 79 barneskoler (1.-7.årstrinn) 24 barne- og ungdomsskoler (1.-10.årstrinn) 25 ungdomsskoler (8.-10.årstrinn) 2 kombinerte skoler (8.-13.årstrinn) 11 spesialskoler på grunnskolenivå 2 kombinerte spesialskoler (1.-13.årstrinn) 20 videregående skoler 3 spesialskoler på videregående nivå 6 voksenopplæringssentre Oslo sjøskole Oslo musikk- og kulturskole Fagskolen I tillegg kommer 102 kommunale Aktivitetsskoler 4 private skolefritidsordninger (SFO) v/kommunale skoler godkjente lærebedrifter - herav 49 opplæringskontor Oslo kommunale skolehager Oslo skolemuseum Privatistkontoret Oslo VO Servicesenter Markaskolen Sommerskolen Oslo Aktiviteten har omfattet Elever/studenter i skolene per elever/studenter Aktivitetsskoler, kommunale per barn Oslo musikk- og kulturskole per elever Elever til vurdering av PPT per elever Påmeldte elever til Sommerskolen Oslo elever Aktive lærekontrakter per lærlinger 8

10 2.2 Målsettinger, strategier, tiltak og resultater I 2014 har arbeidet mot følgende målsettinger: Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes Elevenes lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy skal forbedres Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes Alle elever i Aktivitetsskolen skal sikres et aktivitetstilbud som støtter opp under skolens arbeid med ferdigheter og fag Kvaliteten på spesialundervisningen skal styrkes Det skal gis undervisningstilbud tilpasset elever med spesielle talent Flere elever på 10. årstrinn skal lese fag på videregående skoles nivå Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Innen 2015 skal 90 % av elevene fullføre og bestå videregående opplæring Det skal sikres tilstrekkelig tilgang på læreplasser og bedre samsvar mellom søkning og tilbud Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-/svenneprøven og kompetanseprøven skal økes Antall hevede lærekontrakter skal reduseres Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, preget av ro og orden Andelen elever, lærlinger og ansatte som gir uttrykk for at lærings- og arbeidsmiljøet preges av ro og orden skal økes Andelen elever som gir uttrykk for bråk, uro og forsentkomming i undervisningssituasjonen skal reduseres Andelen elever som opplever et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme, vold og rusmisbruk skal økes Skolekapasiteten skal dekke fremtidig elevtallsvekst Det fysiske læringsmiljøet skal understøtte god læringskvalitet Alle barn i grunnskoleopplæring skal ha tilbud om grunnskoleopplæring i sitt nærområde Alle skal lære mer elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes Sentrale strategier for å sikre økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter og basisfag, har vært omfattende kompetanseheving av lærere og målrettet innsats innenfor områder som f.eks. leksehjelp, talentsatsing, Sommerskolen Oslo, forsterket lærerutdanning, Teach First, Early Years og kvalitetsutvikling i Aktivitetsskolen. De ovennevnte strategiene er hovedsakelig skoletilpasset og basert på behovsanalyse av den enkelte skoles særskilte utfordringer. Skolering og veiledning gis så langt det er mulig på skolene, slik at lærere skal være tilstede på skolen og i undervisningen. Systematisk dokumentasjon, analyse og tilbakeføring av resultater gjennom blant annet Prøveplan Oslo, halvårsvurdering på barnetrinnet, bruk av kartleggingsmateriell i lesing (LUS) og matematikk (Alle Teller), sikrer god informasjon om ferdighetsnivå og faglig utvikling. Resultatene gjøres tilgjengelig på skole-, gruppe- og individnivå i systemer som VOKAL, PAS og Prøveplattform for Osloprøver, slik at lærere og skoleledere kan benytte resultatene i systematisk oppfølging av den enkelte elevs læringsprogresjon. 9

11 Prøveplan Oslo er en oversikt over obligatoriske prøver i Osloskolen over 11 skoleår, og utgjør en helhetlig plan for systematisk dokumentasjon av osloelevenes læringsutbytte. Planen omfatter nasjonale prøver, statlige kartleggingsprøver og Osloprøver, og sikrer at skolene kan planlegge og legge til rette for prøvene i god tid. Følgende prøver inngår i Prøveplan Oslo: Årstrinn Lesing/norsk 1 Statlig kartleggingsprøve 2 Statlig kartleggingsprøve 3 Statlig kartleggingsprøve Engelsk Statlig kartleggings prøve Fag og ferdigheter Matematikk/ regning Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve Statlig kartleggingsprøve Naturfag Digitale ferdigheter/ Digital kompetanse Statlig kartleggingsprøve 4 Osloprøve Nasjonal 5 Nasjonal prøve prøve Nasjonal prøve 6 Osloprøve 7 Osloprøve Osloprøve Nasjonal prøve Nasjonal prøve Osloprøve 8 Nasjonal prøve 9 Nasjonal prøve Nasjonal prøve 10 Osloprøve og statlig Kartleggings Osloprøve og statlig Vg1 kartleggingsprøve prøve kartleggingsprøve I etterkant av prøvene er det arrangert oppfølgingskurs for skoleledere og lærere. Kursene har omfattet analyse av prøvene og prøveresultatene, samt hvordan resultatene kan benyttes i oppfølgingen av den enkelte elev og grupper av elever. Statlige kartleggingsprøver Kunnskapsbasert og tidlig dokumentasjon som grunnlag for tidlig oppfølging, er avgjørende for elevenes videre læring. Kartleggingsprøvene gjennomføres for å avdekke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging, og sikrer at disse elevene kan tilbys den tilretteleggingen de har krav på. Kartleggingsprøvene er dermed et sentralt verktøy for å hindre at elever faller fra senere i opplæringsløpet. Oslos gode resultater, sammenlignet med landet for øvrig på nasjonale prøver og eksamen i grunnskolen, kan blant annet tilskrives Osloskolens fokus på tidlig dokumentasjon og innsats for elevenes læring. Fritak nasjonale prøver I samsvar med nasjonalt regelverk kan den enkelte skolen fatte vedtak om at elever, som får spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, fritas fra nasjonale prøver. Elevsammensetningen i Osloskolen gjør at langt flere elever kan vurderes for fritak i Oslo sammenlignet med resten av landet (vedtak om særskilt norskopplæring 2.8). Imidlertid fritar Oslo en langt mindre andel av elevene enn på landsbasis. Som eksempel vises 5.årstrinn 2014: 10

12 Nasjonal prøve Registrerte resultater % Ikke deltatt % Fritatt % Andel som kan vurderes for fritak på bakgrunn av vedtak om særskilt norskopplæring 2-8 Engelsk 5. årstrinn, nasjonalt 93,9 % 1,6 % 4,6 % 8,1 % Lesing 5. årstrinn, nasjonalt 92,3 % 2,5 % 5,0 % 8,1 % Regning 5. årstrinn, nasjonalt 94,6 % 1,5 % 3,9 % 8,1 % Engelsk 5. årstrinn, Oslo 92,1 % 0,5 % 7,4 % 25,2 % Lesing 5. årstrinn, Oslo 91,7 % 0,5 % 7,9 % 25,2 % Regning 5. årstrinn, Oslo 92,4 % 0,5 % 7,1 % 25,2 % Elevenes lese-, skrive- og regneferdighetene, samt evnen til å uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy skal forbedres Lesing I 2014 er det gjennomført nasjonale prøver i lesing for 5., 8. og 9. årstrinn, statlige kartleggingsprøver i lesing på 1., 2., 3. årstrinn og Vg1, Osloprøve i lesing for 6. årstrinn, Osloprøve i lesing i norskfaget for Vg1, samt overgangsprøver i lesing på 4. og 7. årstrinn. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver i lesing. Utdanningsdirektoratet har endret beregningsmåten for mestringsnivåene, for å kunne måle utvikling på nasjonale prøver over tid på en bedre måte. Resultatene for 2014 er derfor ikke direkte sammenliknbare med 2013-resultatene regnes som et "null-år", og utviklingen vil fremkomme fra neste år. Endringen var ikke kjent og derfor ikke hensyntatt da måltallstabellen for 2014 ble utformet. Resultatene for 2014 kan derfor ikke sammenlignes med bystyrets vedtatte måltall for nasjonale prøver i Osloresultatene kan imidlertid som tidligere år sammenlignes med de nasjonale resultatene, se etterfølgende diagram, hvor det fremgår at Osloskolen på nasjonale prøver i 2014 i lesing, regning og engelsk har Oslo det beste fylkesvise resultatet på 5., 8. og 9. årstrinn. Elevene i Oslo har også gode eksamensresultater. Når det gjelder grunnskoleeksamen i matematikk har Oslo det klart beste fylkesresultatet, med et gjennomsnitt på 3,3 mot landssnittet på 3,0. Kommentarene viser også sentrale strategier og tiltak som er gjennomført i 2014, for å oppnå gode resultater. Resultater fra nasjonale prøver På 5.årstrinn måles resultatene på nasjonale prøver i mestringsnivå 1 til 3, hvor 1 er det laveste mestringsnivået og 3 det høyeste. På 8. og 9.årstrinn måles resultatene i mestringsnivå 1 til 5, hvor 1 er det laveste og 5 det høyeste mestringsnivået. 11

13 100 % Nasjonal prøve i lesing 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 40,0 44,6 26,2 50,6 10 % 0 % 15,4 23,2 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå % 90 % Nasjonal prøve i lesing 8. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 21,0 11,0 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 24,4 34,3 21,6 40,7 20 % 17,8 13,4 10 % 0 % 6,9 8,8 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 12

14 100 % Nasjonal prøve i lesing 9. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 31,0 26,0 28,9 20,8 27,0 35,2 10 % 9,8 11,8 0 % 4,2 5,2 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Strategier og tiltak lesing og skriving 30 skoler fikk tilbud om skoletilpasset kompetanseheving for leseprogresjon i Målet er å forbedre leseresultater for skolen og den enkelte elev. Målrettet systematisk og felles innsats i leseopplæringen skal sikres gjennom en lokalt utviklet plan for leseopplæringen og elevenes leseprogresjon. Det er utviklet ressursmateriell for undervisning av elever med svake norskspråklige ferdigheter, Språkbroen en ressurs for å styrke særskilt språkopplæring i Osloskolen. 18 skoler har deltatt i utprøvingen av ressursheftet, som ble ferdigstilt i revidert utgave høsten I 2014 deltok 63 skoler i programmet Tidlig Innsats Early Years (TIEY), som inngår i en helhetlig tilnærming med mål om å bedre elevenes progresjon og læring på årstrinn. Hensikten med TIEY er å sikre at elevene får tilpasset opplæring, med utfordringer på sitt nivå og undervisning rettet mot sine ferdigheter og kompetanse. Fokuset i undervisningen er veiledet lesing, skriving og regning. Fagtekst i Fokus (FAIF) er en videreføring av TIEY på mellomtrinnet. Fokus i satsingen er på lesing av fagtekster med vekt på lese- og læringsstrategier. 28 skoler deltok i Leseutviklingsskjema (LUS) inngår i vanlig drift i Osloskolen, ofte i sammenheng med TIEYorganisering av undervisningen. Nyansatte lærere og ledere har fått tilbud om kurs i kartleggingsverktøyet i Det er arrangert kurs i eksamensrettet skriving i norskfaget for lærere på 10. årstrinn. Skriveplan for videregående skole i Oslo er videreutviklet og ferdigstilt i Skriveplanen skal være til støtte for lærere i skriveopplæringen i alle fag. Til sammen syv videregående skoler har tatt planen i bruk. 13

15 Alle skoler med alfa- og mottaksgrupper, samt lærere ved Språksenteret fikk i 2014 tilbud om kompetanseheving og erfaringsdeling i nettverk. Temaer på nettverkssamlingene har vært litteraturformidling, systematisk arbeid med ord og begreper, kartlegging av språkferdigheter og skole-hjem samarbeid. Norsk intensivt språkkurs (NISK) ble utviklet av PPT våren NISK er et kurs som går over 8 uker for elever som ikke har tilstrekkelig norskspråklige ferdigheter. Målet med språkkurset er at elevene skal få større utbytte av å følge den ordinære opplæringen og tilegne seg norskspråklige ferdigheter som må ligge til grunn for å nå læreplanens mål. Det ble gjennomført en utprøving på fire skoler våren 2014 og i løpet av høsten har ytterligere seks skoler deltatt i NISK. Det er gjort kartlegging av elevene med Norsk som læringsspråk (NSL) før og etter kursdeltagelse, og elevene viser stor fremgang. Regning I 2014 er det gjennomført nasjonale prøver i regning på og 9. årstrinn, statlige kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdigheter på 1., 2. og 3. årstrinn samt overgangsprøver i regning på 4. og 7. årstrinn. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver. Resultater fra nasjonale prøver 100 % Nasjonal prøve i regning 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 39,0 44,8 26,0 49,5 20 % 10 % 0 % 16,2 24,5 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 14

16 100 % 90 % 80 % 70 % Nasjonal prøve i regning 8. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 17,6 25,4 10,1 20,9 60 % 50 % 36,9 40 % 31,6 30 % 20 % 16,8 21,9 10 % 8,7 10,3 0 % Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå % Nasjonal prøve i regning 9. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 29,8 25,3 26,7 20,0 26,4 33,2 20 % 10 % 13,8 15,2 0 % 4,4 5,3 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 15

17 Strategier og tiltak Våren 2014 deltok 13 Osloskoler i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet Ungdomstrinn i utvikling, som har fokus på lesing og regning. Fra høsten 2014 deltok ytterligere 16 skoler og satsingen ble utvidet til å omhandle skriving. Ungdomstrinn i utvikling innebærer et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo, og sees i sammenheng med eksisterende innsatser i Osloskolen. Målet er å styrke skolenes kompetanse for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. Det vises også til etterfølgende omtale av kompetanseheving i matematikk under Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og 2. fremmedspråk skal styrkes. Digitale ferdigheter I 2014 ble det gjennomført statlig kartleggingsprøve i digitale ferdigheter på 4. årstrinn og Osloprøve i digitale ferdigheter på 7. årstrinn. Osloprøven kartlegger elevenes digitale ferdigheter med bakgrunn i kompetansemålene i læreplanen etter 7. årstrinn. Gjennomsnittlig andel riktige svar lå på 65,6 % og deltakerprosenten var 94, 6 %. Den statlige kartleggingsprøven på 4. årstrinn kartlegger elever som ligger på eller under bekymringsgrensen. 9,7 % av elevene lå på eller under bekymringsgrensen. Deltagerprosenten var 95,5 %. I arbeidet med å tilrettelegge for at skolene innarbeider bruk av IKT i læringsarbeidet på en systematisk og god måte for å sikre utvikling av elevenes digitale ferdigheter i fag, er det arrangert kurs i blant annet læringsplattform og interaktive tavler. Nyankomne elever i grunnskolen forsterket tilbud til en mangfoldig elevgruppe Hvert år kommer mange barn i skolepliktig alder flyttende til Oslo fra utlandet. I 2014 opprettet ca. 600 plasser i alfabetiseringsgrupper og mottaksgrupper for nyankomne elever som ikke kan norsk. Disse gruppene er plassert på ca. 20 skoler. Økt arbeidsinnvandring fra EØS-området har ført til at en økende andel nyankomne elever har en aldersadekvat skolebakgrunn når de kommer til Norge. har derfor opprettet Senter for intensiv norskopplæring i Osloskolen (Språksenteret) for å supplere dagens tilbud i alfabetiseringsgruppene og mottaksgruppene. Elevenes kompetanse i norsk, matematikk, engelsk, naturfag og fremmedspråk skal styrkes To ekstra uketimer til undervisning i basisfag Ordningen med to ekstra uketimer på grunnskolens barnetrinn er videreført. Timene brukes på årstrinn til å styrke basisfagene. Veiledende læringsmål For å støtte skolenes arbeid med pedagogisk planlegging og vurdering i basisfag, er det utarbeidet veiledende læringsmål, mål for halvårsvurdering og eksempler på vurderingsoppgaver i norsk, matematikk, naturfag og engelsk for årstrinn og fremmedspråk årstrinn. De veiledende ressursene er tilgjengelige for skolene på s nettsider (Tavla). Elevvurdering I 2014 har 27 skoler fått skoletilpasset kompetanseheving i underveisvurdering. Formålet er å styrke kvaliteten på skolenes vurderingsarbeid i alle fag og sikre at vurderingspraksisen er i tråd med kravene i forskrift til opplæringsloven. Sentrale elementer i kompetansehevingen er læreplanforståelse, læringsmål, vurderingskriterier, tilbakemeldinger, elevinvolvering og forholdet mellom underveis- og 16

18 sluttvurdering. Det har i tillegg vært sentrale samlinger i enkelte fag med underveisvurdering som tema. For å sikre likeverdig vurdering av elever på tvers av Osloskoler, er det i 2014 gjennomført heldagsprøver i matematikk, engelsk og norsk for både grunnskoler og videregående skoler. Heldagsprøvene ble fulgt opp med vurderingssamlinger for alle berørte faglærere for hvert fag. Karakterutvikling i engelsk, matematikk og norsk på 10. årstrinn Karakterer 10. trinn - engelsk, matematikk og norsk Utvikling ,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 4,0 4,0 4,1 3,9 3,8 3,8 3,6 3,6 3,7 3,3 3,5 3,3 Engelsk skriftlig, Engelsk skriftlig, standpunkt eksamen Matematikk standpunkt Matematikk eksamen 3,8 3,9 3,9 Norsk hovedmål skriftlig, standpunkt 3,5 3,4 3,4 Norsk hovedmål skriftlig, eksamen Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Utvikling Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt ,3 40,6 40,6 41,1 39,8 39,9 40,0 40, Oslo kommune Nasjonalt 17

19 Karakterutvikling i eksamen og standpunkt, fellesfag i videregående opplæring Fellesfag i videregående opplæring, gjennomsnittlig * * eksamenskarakter Eksamen matematikk 1P-Y Vg1 yrkesfag 2,8 2,8 2,8 Eksamen matematikk 1P Vg1 studieforberedende 2,1 2,8 2,8 Eksamen matematikk 2P Vg2 studieforberedende 2,5 3,2 2,6 Eksamen matematikk 1T Vg1 studieforberedende 3,1 3,5 3,6 Eksamen norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,5 3,6 3,6 Eksamen norsk Vg2 yrkesfag 3,3 3,4 3,4 Eksamen engelsk Vg1 studieforberedende 3,6 3,5 3,6 Eksamen engelsk Vg2 yrkesfag 3,5 3,2 3,2 * Fra og med er ikke elever som har tatt ny, utsatt eller særskilt eksamen med i beregningsgrunnlaget for karakterstatistikken. Fellesfag i videregående opplæring, gjennomsnittlig standpunktkarakter Standpunkt matematikk 1P-Y Vg1 yrkesfag 2,8 2,9 2,9 Standpunkt matematikk 1P Vg1 studieforberedende 3,2 3,1 3,1 Standpunkt matematikk 2P Vg2 studieforberedende 3,4 3,2 3,3 Standpunkt matematikk 1T-Y Vg1 yrkesfag 3,1 3,8 3,5 Standpunkt matematikk 1T Vg1 studieforberedende 3,8 3,8 3,9 Standpunkt norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,8 3,8 3,8 Standpunkt norsk Vg2 yrkesfag 3,5 3,4 3,6 Standpunkt engelsk Vg1 studieforberedende 4,1 4,1 4,2 Standpunkt engelsk Vg2 yrkesfag 3,4 3,3 3,4 Matematikk Osloprøvene i matematikk for Vg1 ble gjennomført våren Fire prøver er tilpasset kompetansemålene etter ulike læreplaner i matematikk for Vg1; Vg1 Teoretisk, Vg1 Praktisk og Vg1 Praktisk yrkesfaglig. Prøvene er lærings- og karakterstøttende. Strategier og tiltak matematikk Alle videregående skoler har fått tilbakeført funnene fra Osloprøven i matematikk på Vg1. Skolene får en rapport med resultater for hver enkelt elev, hele skolen og gjennomsnittsresultater for Oslo kommune. Resultatene er i form av karakterer og mestringsnivå, og det gis forslag til oppfølging for hvert mestringsnivå. I 2014 har avgiverskoler fått egne rapporter. 58 grunnskoler har fått skoletilpasset kompetanseheving og veiledning i matematikk/regning i tilbudet Grunnleggende tallforståelse og matematikk. Det er gjennomført kurs og veiledning i matematikk for 27 skoler gjennom tilbudene Tell og regn for lærere på årstrinn og Kurs og veiledning i matematikk for lærere på årstrinn ved 21 skoler. Skoleåret 2013/2014 deltok 20 skoler med svake resultater på eksamen i norsk og matematikk i økt innsats for å forbedre resultater på 10. årstrinn. Lærere har deltatt på fire skoleringer med fokus på grunnskoleeksamen i matematikk, motivasjon og mestring. I skoleåret 2014/2015 deltar 14 skoler. 18

20 Alle Teller er et kartleggingsverktøy som benyttes for å fange opp elevers misoppfatninger og faglige utfordringer innenfor områdene tall og tallforståelse i matematikk på årstrinn. Kartleggingsverktøyet består av diagnostiske kartleggingsprøver og en håndbok til veiledning i oppfølgingsarbeidet med elevene. I 2014 har alle skoler fått håndbøker og lisenser til de digitale kartleggingsprøvene, samt tilbud om kurs i bruk av håndboka og kartleggingsprøvene. Som forberedelse til innføring av ny eksamensform i matematikk med flere digitale oppgaver, er det tilbudt kurs med spesielt fokus på utforskende matematikk ved bruk av digitale verktøy, som dynamisk geometriprogram, regneark og CAS-verktøy. For å sikre bedre og mer lik vurderingspraksis i matematikk er det gjennomført felles eksamensforberedende heldagsprøver i matematikk på Vg1 og Vg2. Lærere har fått tilbud om å delta på workshop før prøven og vurderingssamling etter prøven. Det er i tillegg gjennomført flere kurs i matematikk for lærere og skoleledere i videregående skole, blant annet gjennom innsatsen Prosjekt for fag- og yrkesopplæringen i Oslo (PROFF). Engelsk I 2014 har det vært gjennomført nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. årstrinn og statlige kartleggingsprøver i engelsk på 3. årstrinn og Vg1. I det følgende presenteres resultater fra nasjonale prøver. Resultater fra nasjonale prøver, 5. og 8. årstrinn 100 % Nasjonal prøve i engelsk 5. trinn 2014 Prosentvis fordeling på ulike mestringsnivåer Gjennomsnitt Oslo og nasjonalt 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 36,6 48,2 24,9 50,4 20 % 10 % 0 % 24,7 15,2 Oslo 2014 Nasjonalt 2014 Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 19

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2013

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2013 Oslo kommune Årsberetning 2013 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 KAP 2 UNDERVISNING... 6 1. ANSVARSOMRÅDE... 6 1.1 Organisasjon/bemanning... 6 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK... 8 2.1

Detaljer

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering

Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Skoleleder og skoleeiers grep i det lokale læreplanarbeidet med læreplaner og vurdering Oslo kommune v/ Tonje Hellstrøm, Utdanningsadministrasjonen Siv Lande, rektor Bjørnsletta skole Osloskolen 2014:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2011 Oslo kommune Årsberetning 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 KAP 2 UNDERVISNING... 5 1. ANSVARSOMRÅDE... 5 1.1 Organisasjon/bemanning... 5 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK... 8 2.1

Detaljer

FORORD... 3 KAP 200 UTDANNINGSETATEN... 73 KAP 203 PPT... 75 KAP 210 GRUNNSKOLEN... 78 KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN... 82

FORORD... 3 KAP 200 UTDANNINGSETATEN... 73 KAP 203 PPT... 75 KAP 210 GRUNNSKOLEN... 78 KAP 211 AKTIVITETSSKOLEN... 82 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 KAP 2 UNDERVISNING... 5 1. ANSVARSOMRÅDE... 5 1.1 Organisasjon/bemanning... 5 2. SITUASJONSBESKRIVELSE, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK... 8 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 8 2.2

Detaljer

Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre

Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre Viktigheten av foreldreengasjement, overgang mellom skoleslag og samarbeid med foreldre 24. oktober 2009 Direktør Astrid Søgnen, VG 8.11.08 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående skoler

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Vurdering for læring i Osloskolen

Vurdering for læring i Osloskolen Vurdering for læring i Osloskolen Om tilbakemeldinger satt i system Margareth Tomren og Tone Bowitz, i Oslo 4. samling i VFL-pulje 3 Hva skal vi snakke om? Vurdering for læring i Osloskolen VFL-pulje 3

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole Strategisk plan 2012 2015 Klemetsrud skole 1 Strategisk mål 1.1 (Brukerperspektivet): Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret. Ansv. Avd Skolens pedager Kritisk suksessfaktor = Hva skal

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 09.09.15. KFU- møte våren 2015. Skolegruppe A 28. april 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 09.09.15. KFU- møte våren 2015. Skolegruppe A 28. april 2015 KFU- møte våren 2015 Skolegruppe A 28. april 2015 Agenda Elevundersøkelsen 2014 Prøveplan Oslo SkoleplaEorm Oslo Samarbeid skole barnehage Samarbeid skole - barnevern Diverse info Gjennomføring 5. trinn

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2009

Oslo kommune Utdanningsetaten. Årsberetning 2009 Oslo kommune Årsberetning 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 FORORD... 2 KAP 2 UNDERVISNING... 4 1. ANSVARSOMRÅDE... 4 2. MÅL, STRATEGIER, TILTAK OG RESULTATER... 6 3. SAMMENLIGNING AV REGNSKAP

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Lindebergveien 33 1069 Oslo Tlf: 23 46 52 00 Faks: 22 30 12 11 E-post: Lindeberg@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside:

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret

Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret versjon 0.8.6 Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedret Lærere Lærer e eldr e PPT Ny- STAR T Plan leseopplæring brukes ikke aktivt. (før (før Risiko (før Strategisk initiativ

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - VIDEREGÅENDE SKOLER... 2 INNLEDNING...

DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - VIDEREGÅENDE SKOLER... 2 INNLEDNING... DEFINISJONER OG FORKLARINGER AV BEGREPER BENYTTET I PORTALEN FOR RESULTATER OG FAKTA (KVALITETSPORTALEN) - VIDEREGÅENDE SKOLER... 2 INNLEDNING... 2 FORKLARINGER TIL PUBLISERINGEN... 2 NØKKELTALL... 3 Gjennomsnittlig

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Eksempelsamling Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Om eksempelsamlingen Opplæringsloven gir skoleeiere mulighet til å organisere innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige

Detaljer

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland

Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hvordan bruke prøver som redskap for god underveisvurdering? Rogaland Hva skal vi snakke om? Prøver som grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger I klasserommet I lærerkollegiet I kommunen Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41

Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2014-2017. Kompetansetiltak i rælingsskolen. Vedtatt i kommunestyret 18.06.2014 i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Kompetansetiltak i rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret 18.06. i sak 14/41 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan 2 Vedlegg til Strategisk kompetanseplan Innhold Kompetansestrategier...

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted

Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Erfaringer sett fra skoleeiers ståsted Yngvild Ziener Nilsen, seksjonssjef i Oslo, Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet 170 undervisningssteder 135 grunnskoler 24 2 videregående skoler Kombinerte

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer