Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune

Transkript

1 Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune Naturverdier og sårbarhetsvurdering Figur 1 Gaarder, G Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune. Naturverdier og sårbarhetsvurdering. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:38. ISBN:

2 Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune N ATURVERDIER OG SÅRBARHETSVURDERING Forsidebilde: Østre del av planlagt utbyggingsområde på Vetlgjerdet, med utsikt mot vest, der enkelte av de mer lave fjellene i ytre deler av Trollheimen kan skimtes i bakgrunnen. Det var på enga i forgrunnen at den sjeldne og truede arten rosa rødskivesopp (EN) ble funnet. Foto: Geir Gaarder

3 Rapport 2011:38 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Sivert Wognild, Tore Vognild og Ivar Vognild Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ola Fjøsne Referanse: Gaarder, G Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune. Naturverdier og sårbarhetsvurdering. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN: Referat: To områder nord for Vognill i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke er planlagt utnyttet til bolig og hyttebygging, ved Myran og på Vetlgjerdet. I den forbindelse er det ønskelig med spesielle biologiske utredninger. har utført en kartlegging av naturtyper og planteliv innenfor de to planlagte utbyggingsområdene. Begge områdene er ganske frodige, artsrike og til dels kalkrike. Området ved Myran bærer preg av langvarig gjengroing og her ble det ikke påvist spesielle biologiske verdier. Området på Vetlgjerdet er derimot fremdeles i god hevd med husdyrbeite og nesten hele området er kartlagt som verdifulle naturtyper, dels naturbeitemark med verdi svært viktig i øvre deler og dels beiteskog med verdi viktig i midtre og nedre deler. Samtidig ble flere kravfulle og rødlistede arter påvist, inkludert den internasjonalt sjeldne og nasjonalt sterkt truede arten rosa rødskivesopp. Utbyggingsområdet ved Myran vurderes å ha ganske lav biologisk verdi og samtidig liten sårbarhet for mulige inngrep. Utbyggingsområdet på Vetlgjerdet har derimot høy biologisk verdi og også høy sårbarhet for aktuelle inngrep. Det er der vanskelig å se for seg noen form for utbygging som i særlig grad lar seg kombinere med bevaring av naturverdiene. I stedet anbefales det at en fokuserer på å bevare de tradisjonelle kulturlandskapsverdiene med en kombinasjon av variert og godt husdyrbeite og moderate hogstuttak for å beholde et åpent til halvåpent beitelandskap. 4 emneord: Hyttefelt Naturtyper Rødlistearter Oppdal kommune

4 Forord Det foreligger planer om to bolig- og hyttefelt på Myran og Vetlgjerdet, nordvest for Vognill i Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke. Det kreves da med grunnlag i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av vanligvis konsekvensutredning av tiltaket. På oppdrag fra Sivert Wognild, Tore Vognild og Ivar Vognild har Miljøfaglig Utredning AS utført en utredning av naturverdier og sårbarhet for naturtyper og planteliv i forbindelse med utbyggingsplanene. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av mottatte kart som viser avgrensning av utbyggingsområdene. Kontaktperson har vært Ola Fjøsne. Prosjektleder og rapportansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. Tingvoll, 02. august 2011 Geir Gaarder

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE REGISTRERINGER KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK REGISTRERINGER NATURGRUNNLAG NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FOREKOMST AV RØDLISTEARTER VURDERING AV VERDI FOR NATURTYPER OG FLORA VURDERING AV SÅRBARHET GENERELT SÅRBARHETEN I UTREDNINGSOMRÅDET AVBØTENDE TILTAK OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER USIKKERHET KILDER VEDLEGG NATURTYPEBESKRIVELSER... 32

6 1 Innledning Det overordnede formålet med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er i følge 14-1 å; sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. I vedlegg I til forskrift om konsekvensutredninger om planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes i punkt 2 er det fastlagt at dette bl.a. gjelder Områderegulering av hytte- og boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan.. Naturmangfoldlova har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Lova inneholder flere viktige prinsipper, bl.a. om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Denne utredningen har som formål å tilfredsstille statlige krav til kunnskap om hvilke konsekvenser for det biologiske mangfoldet innenfor delområdene naturtyper og flora som mulige bolig- og hyttefelt ved Myran og Vetlgjerdet i Oppdal kommune vil få. Den tar ikke for seg fauna eller geologiske verdier. Den oppsummerer heller ikke i form av en konsekvensutredning, men omfatter bare verdi- og sårbarhetsvurderinger. Rapport 2011:38 6

7 2 Utbyggingsplanene De planlagte utbyggingsområdene ligger nord for Vognill, inn mot Skardvatnet i vestre deler av Oppdal kommune, Sør-Trøndelag fylke, se figur 2.1. Figur 2.1 Lokalisering av de to aktuelle utbyggingsområdene innenfor Oppdal kommune. Vetlgjerdet ligger lengst nord og inn i en fjellskogsdal, mens Myran ligger noe lenger sør og nedre i kulturlandskapet som strekker seg som et bredt belte fra Oppdal og vestover. Utbyggingsområdet ved Myran omfatter et lauvskogsdominert, nesten kvadratisk formet areal som ligger omgitt av engmark i den sørvendte lia ovenfor Vognill. Utbyggingsområdet på Vetlgjerdet er også lauvskogsdominert, men ligger noe mer vestvendt og er omgitt av lauvskog og dels engmark. Denne utredningen dekker bare selve utbyggingsområdene og ikke potensielle influensareal rundt (som ofte vil være minst meter brede), eller mulige inngrep som kommer i tillegg (som vegadkomst ved Myran). I figur 2.2 og 2.3 er utbyggingsområdene vist slik de er mottatt fra oppdragsgiver i juni Rapport 2011:38 7

8 Figur 2.2 Planområdet for boligfeltet ved Myran i Oppdal kommune. Mottatt i e-post fra oppdragsgiver. Rød strek markerer ytterkanten av området. Rapport 2011:38 8

9 Figur 2.2 Planområdet for hyttefeltet på Vetlgjerdet i Oppdal kommune. Mottatt i e-post fra oppdragsgiver. Arealet er markert med brun farge. Rapport 2011:38 9

10 3 Metode 3.1 Registreringer Eksisterende informasjon Det har vært gjennomført naturtypekartlegginger i Oppdal kommune i flere omganger i løpet av de siste årene, se Jordal (2011) for siste supplement og litteraturoversikt. En naturtype er påvist like nord for Vetlgjerdet, ved Dørremsætra, se figur 3.1. Denne er kartlagt som naturbeitemark med verdi svært viktig A. For øvrig er det ikke kjent naturtypelokaliteter innenfor eller nær planlagte utbyggingsområder. Figur 3.1 Utsnitt av Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2011) med registrerte naturtypelokaliteter og verneområder i og nær utredningsområdene nord for Vognill i Oppdal kommune. Den nærmeste er ved Dørremsætra, et par hundre meter nord for utredningsområdet på Vetlgjerdet. Rapport 2011:38 10

11 En annen viktig datakilde er Artskart (Artsdatabanken 2011). Den inneholder spredte data fra distriktet, men ingen som ser ut til å ligge innenfor eller nær utbyggingsområdene, se figur 3.2. Figur 3.2 Utsnitt av Artskart (Artsdatabanken 2011) med registrerte artsdata for nær utbyggingsområdene ved Myran og Vetlgjerdet i Oppdal kommune. Bak de aktuelle grønne, oransje og gule sirklene og trekantene skjuler det seg et varierende antall artsfunn, primært av karplanter og virvelldyr. Rapport 2011:38 11

12 Generelt må forhåndskunnskapen om området betegnes som bare middels god. Naturtypekartleggingene er av ganske ny dato og med oppdaterte, faglig solide beskrivelser, men det er tydelig at det fremdeles gjenstår mye å kartlegge i kommunen, også i og rundt de aktuelle utredningsområdene. Feltregistreringer Eget feltarbeid ble gjennomført mandag Begge utbyggingsområdene ble da gjennomgått, se sporlogg basert på bruk av håndholdt GPS i figur 3.3 og 3.4. Figur 3.3 Sporlogg basert på håndholdt GPS som viser gjennomføringen av befaringen i undersøkelsesområdet ved Myran De rette strekene som går ut av bildeutsnittet skyldes kobling mot forrige bruk av GPS-en og skal ses bort fra her. Rapport 2011:38 12

13 Figur 3.4 Sporlogg basert på håndholdt GPS som viser gjennomføringen av befaringen i undersøkelsesområdet på Vetlgjerdet De rette strekene som går ut av bildeutsnittet skyldes kobling mot forrige bruk av GPS-en og skal ses bort fra her. Værforholdene under feltarbeidet var ganske gode. Det var delvis skyet vær og lite vind. Ei lita regnbyge kom inn på slutten av dagen (Myran ble tatt til sist), uten å påvirket arbeidet. Tidspunktet var gunstig for karplantefloraen og greit også for lav og moser. Det var egentlig litt tidlig på sesongen til å fange opp marklevende sopp, men forholdene hadde vært såpass gode tidligere på sommeren for disse, at enkelte relevante sopparter også dukket opp nå (selv om det sikkert er en god del flere å finne seinere på høsten). 3.2 Konsekvensvurdering Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. Rapport 2011:38 13

14 Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av biologisk mangfoldets verdi etter Statens vegvesen (2006). Inngrepsfrie områder, vilt og naturhistoriske verdier ble ikke vurdert i dette prosjektet. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep. Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning. Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Områder med arts-/ individmangfold Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional sammenheng. Leveområder for arter i kategorien nær truet, datamangel eller sårbar. Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet eller sterkt truet. Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Rapport 2011:38 14

15 Begrepsbruk for rødlistearter er revidert i henhold til de nye norske rødlistene (Kålås et al. 2010) sammenlignet med hva som var brukt i Statens vegvesen (2006) sin håndbok. Rødlistekategoriene sin rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. NB! Artsfunn i kategori sårbar er flyttet fra automatisk stor verdi til automatisk middels verdi, dette for å harmonisere med naturtypeverdisettingen, i samsvar med naturtypehåndboka til Direktoratet for naturforvaltning (2007). Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil: Liten Middels Stor Vurdering av omfang (påvirkning) Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Figur 3.5 Rik til ekstremrik kilde i nordøstre del av avgrenset naturbeitemark på Vetlgjerdet. Slike miljøer vil ha stor sårbarhet for inngrep og dels også ferdsel, samtidig som de regnes som biologisk verdifulle. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:38 15

16 Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Konsekvensvurdering I henhold til oppdragsbeskrivelsen skal ikke konsekvensvurderingen foretas her. 3.3 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører ekstra kostnader ved utbyggingen, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. Rapport 2011:38 16

17 4 Registreringer 4.1 Naturgrunnlag Undersøkelsesområdene ligger 6-9 km nordvest for Oppdal i Sør-Trøndelag fylke. Området ved Myran er dominert av lauvskog med ulike boreale lauvtrær, og ligger i ei nokså slak sørvendt li, omgitt av eng (oppdyrkede og gjødslede kunstenger) på alle kanter. Det ligger innenfor et større jordbrukslandskap som strekker seg fra Oppdal sentrum i øst og nærmere en mils veg vestover i den sørvendte dalsida til Driva. Området ved Vetlgjerdet er dominert av bjørkeskog, og ligger i ei middels bratt vestvendt li i dalføret inn mot Skardvatnet, nord for Vognill. Det ligger i utkanten av det store jordbrukslandskapet og preges av en mosaikk mellom åpen beitemark (ikke oppdyrket og med varierende grad av gjødsling) og skogsbeiter. Små bekker renner gjennom begge områdene. Det er sannsynligvis et ganske tykt løsmassedekke rundt Myran. Også på Vetlgjerdet mangler berg i dagen, men helst er det litt mindre løsmasser her. Områdene ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Moen 1998), og for Vetlgjerdet sin del nok på grensa mot nordboreal sone. Få varmekjære arter forekommer derfor. I tillegg er områdene plassert i overgangsseksjonen mellom oseaniske og kontinentale vegetasjonsseksjoner, noe som i norsk sammenheng betyr at innslaget av østlige arter kan være ganske betydelig. Figur 4.1 Utsnitt av geologisk kart over området rundt Vognill i Oppdal kommune, tatt fra NGU sine utlagte berggrunnskart ( ). Blå farger med sorte striper er kalkglimmerskifer, mens brun farge er tuffitt og fyllitt. Rapport 2011:38 17

18 Berggrunnskartet oppviser et ganske så broket mønster i denne delen av Oppdal kommune. Det kan se ut som om det er tuffitt eller fyllitt rundt Myran, noe som kan gi grunnlag for en forholdsvis rik og krevende flora, men sjelden spesielt rik. Oppe ved Vetlgjerdet går det derimot et bånd med kalkglimmerskifer som har potensial også for svært kalkkrevende arter. 4.2 Naturtyper, vegetasjon og flora Kombinasjonen mellom mye kalkrik flora og et forholdsvis kontinentalt klima med store høydeforskjeller er viktige årsaker til at Oppdal har et svært variert og rikt biologisk mangfold, og faktisk er blant de aller mest interessante kommunene biologisk sett i Norge. De to undersøkte områdene nord for Vognill hører med innenfor dette mønsteret. Området ved Myran har opplagt vært ganske hardt kulturutnyttet tidligere. Kulturhistoria er ikke sjekket nærmere opp med lokale kilder, men det kan godt ha vært helt eller delvis åpent tidligere, og kanskje hatt innslag av slåttemark. I det minste må det har vært viktig beitemark. Dette har tydelig opphørt for en del år tilbake og bare rester av den kulturbetingede floraen kan nå gjenfinnes, på litt tørre lysninger i skogsmarka. Rester av gamle gjerder inne i skogen vitner også om tidligere bruk. Nå gror området igjen for fullt med skog, og bruken er i første rekke begrenset til litt uttak av ved (primært i vestre del). For øvrig går det ei kraftlinje gjennom området i søndre del, samt at den største bekken tydelig er noe påvirket av næringstilsig fra arealene på oversiden. Mye av vegetasjonen i skogen på Myran har et markert høgstaudepreg, dels skikkelig nitrofilt med dominans av stornesle. Dels mer typiske høgstaudeskogsarter som tyrihjelm, turt og mjødurt. Slik vegetasjon er dominerende på midtre og østre deler av området, og indikerer både frisk og næringsrik mark, kanskje også noe ekstern næringstilførsel tidligere. Dels er det preg av ung gråor-heggeskog i partier her. I den vestligste delen er det gjennomgående litt mindre frodig og mer en mosaikk mellom lavvokst høgstaudevegetasjon og rester av gammel engvegetasjon. Ingen spesielt sjeldne eller interessante arter ble observert i dette området ved Myran, og potensialet for slike vurderes da også som ganske lavt. Av engplanter finnes arter som rødknapp, småengkall, gulaks og engfrytle flere steder, men engplantene dominerer ikke lenger vegetasjonen og mer kravfulle engplanter ser ut til å mangle nå. Området på Vetlgjerdet bærer også preg av å være et gammelt kulturlandskap. Muligens ligger området så nær gårdsbrukene at det har vært en del av den ordinære drifta på selve gårdene, men helst har arealene her blitt brukt som del av seterdrifta (i det minste i perioder). Steingjerder vitner om aktiv bruk over lang tid, og i motsetning til ved Myran, så holdes det fremdeles i ganske god, tradisjonell hevd. Det har riktig nok ganske sikkert vært en del mer åpent for ikke alt for lenge siden, og bærer noe preg av økt skogdekning de siste ti-årene. Fremdeles finnes likevel åpne Rapport 2011:38 18

19 engsamfunn og mye av skogen har også et forholdsvis åpent preg. Dette skyldes ikke minst et ganske godt beitetrykk av både storfe og sau innenfor det meste av området, men også noe ryddig av bjørk til ved. Et gjerde i øvre deler skiller mot utmarka ovenfor, der i første rekke sau beiter og da med noe mindre beitetrykk og påfølgende preg av gjengroing enn innenfor hoveddelen av området. Bortsett fra litt lokalt nitrofile trekk i floraen nær landbruksvegen i nordvestre hjørne, virker ikke engsamfunnene her påvirket av gjødsling, jordbearbeiding eller sprøyting. Vegetasjonen i mye av skogen har et tydelig kulturbetinget preg med høyt innslag av engplanter, men samtidig i mosaikk med skogsarter knyttet til lågurtskog, samt lokalt høgstaudearter (særlig langs de små bekkesigene som gir best grunnlag for fuktkrevende arter). De åpne engene har preg av kalkrike friske til tørre engsamfunn, dvs dunhavreenger og lignende. I tillegg er det i øvre deler (særlig mot nord) innslag av mindre kilder, i form av svake kilder av kalkrik til ekstremrik karakter. Også artsmangfoldet i engene og dels skogen vitner om en forholdsvis kalkkrevende flora i området. Det er en ganske klar forskjell i floraen utenfor og innenfor utmarksgjerdet mot øst, med høyere grasdominans og mer preg av gjengroing på østsiden, mens engene innenfor gjerdet er godt nedbeitet og mer urterike. 4.3 Forekomst av rødlistearter Ingen rødlistearter var påvist i områdene på forhånd. Under eget feltarbeid ble fire rødlistearter påvist, alle i naturbeitemarksområdet i øvre deler av Vetlgjerdet. Dette omfattet ei karplante fjellnøkleblom (NT), og tre beitemarksopp lutvokssopp (NT), Entoloma velenovskyi (VU) og rosa rødskivesopp (EN). Potensialet for å finne flere rødlistearter innenfor utredningsområdet ved Vetlgjerdet vurderes som stor, særlig for sopp, men også andre organismegrupper som karplanter og moser, mens den virker liten innenfor utredningsområdet ved Myran. Tabell 4.1 Kjente forekomster av rødlistearter i planlagt utbyggingsområde på Vetlgjerdet i Oppdal kommune. Arter er systematisert etter vitenskapelig navn. UTM er oppgitt i sone 32W og med øst-vest-koordinat først. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Forekomst Fjellnøkleblom Primula scandinavica NT Sopp Rosa rødskivesopp Entoloma roseum EN Entoloma velenovskyi VU Lutvokssopp Hygrocybe nitrata NT SUM 4 arter Fjellnøkleblom (NT) ble funnet i kanten av ei ekstremrik, svak kilde i nordøstre del av Vetlgjerdet. Arten har hatt sterk tilbakegang i kulturlandskapet, særlig lavlandet, men den har samtidig også en del forekomster i fjellet som til dels er mindre kulturbetingede. Rapport 2011:38 19

20 Rosa rødskivesopp (EN) ble funnet med et par fruktlegemer på ganske kalkrik, åpen og tørr beitemark (dunhavreeng med dominans av dunkjempe) i nordre del av utredningsområdet på Vetlgjerdet. Dette er første funn av denne internasjonalt sjeldne arten i Sør-Trøndelag fylke, se figur 4.2. Figur 4.2 Nasjonal utbredelse av rosa rødskivesopp Entoloma roseum (EN), basert på Artskart (Artsdatabanken 2011), der det nye funnet på Vetlgjerdet i Oppdal er markert med en blå prikk. Entoloma velenovskyi (VU) ble funnet i øvre del av beitemarka på Vetlgjerdet. Dette er en liten, brun og uanselig rødskivesopp, men som har ganske klare mikroskopiske kjennetegn. Arten mangler hittil norsk navn og er funnet spredt i Sør- Norge, omtrent alltid på gamle og ugjødslede enger. Rapport 2011:38 20

21 Figur 4.3 Rosa rødskivesopp Entoloma roseum kan variere en god del i mengden rosa/rød farge på fruktlegemene, og disse på Vetlgjerdet var relativt lyse. De ble typisk nok først nesten forvekslet med rosa fagerhatt Calocybe carnea, en art som forekommer ganske vanlig i naturbeitemarker (denne ble da også funnet et annet sted innenfor området samme dag), men avslørte seg raskt som noe helt annet når den ble studert under mikroskopet. Foto: Geir Gaarder Lutvokssopp (NT) ble funnet på beitemarka på øvre del av Vetlgjerdet. Dette er en ganske hyppig art på gamle, ugjødslede naturenger i god hevd, ikke minst i seterregionen. Funnet på Vetlgjerdet var i så måte slett ikke uventet. Arten er likevel ganske opplagt i tilbakegang da den virker nokså sterkt knyttet til artsrike naturenger i god hevd, og sjelden opptrer i andre, mindre truede naturtyper. Rapport 2011:38 21

22 Figur 4.4 Et litt uskarpt bilde der et eksemplar av fjellnøkleblom (dessverre avblomstret) (NT) står sentralt. Arten ble funnet i kanten av et ekstremrikt kildemiljø i nordøstre del av utredningsområdet på Vetlgjerdet. Den finnes spredt i bl.a. Oppdal kommune, og vokser særlig på gamle, artsrike og kalkrike enger, men kan også finnes i bl.a. kalkrike rasmarker og som her i kanten av kalkrike kildesamfunn. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:38 22

23 5 Vurdering av verdi for naturtyper og flora På forhånd var det ikke kjent spesielle naturverdier innenfor noen av de to aktuelle utbyggingsområdene. For området ved Myran avslørte feltarbeidet heller ingen nye naturverdier, og dette området vurderes derfor for å ha liten verdi for biologisk mangfold (her begrenset til naturtyper og flora). Feltarbeidet førte på den andre siden til at det ble funnet to verdifulle naturtyper som samlet dekker omtrent hele utredningsområdet på Vetlgjerdet, der naturbeitemarka får verdi svært viktig A, og beiteskogen verdien viktig B. Samtidig ble flere rødlistearter funnet her, inkludert en internasjonalt sjelden og sterkt truet art. Potensialet for flere rødlistearter vurderes også som godt. Vetlgjerdet blir av denne grunn vurdert å være av stor verdi for biologisk mangfold. Det er samtidig grunn til å påpeke at det tidligere er kartlagt en lignende naturbeitemark av verdi svært viktig like nord for Vetlgjerdet (Naturbaselokalitet nr BN Skardalen ved Dørremsætra). Under eget feltarbeid ble det da også observert at naturverdiene trolig fortsetter nord for Vetlgjerdet mot Dørremsætra (ovenfor det gamle grustaket og den oppdyrkete enga), samt ganske sikkert også et stykke sørover gjennom beitemarker og beiteskoger mot gardsbrukene nedenfor. Tabell 5.1 Verdivurdering av naturtypelokaliteter i utredningsområdet for Vetlgjerdet i Oppdal kommune. Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Beiteskog Vetlgjerdet nedre Artsrik og ganske kalkrik, godt beitet bjørkeskog med mange naturengplanter og potensial for kravfulle beitemarksopp. Må ses i sammenheng med flere verdifulle naturbeitemarker og beiteskoger i nærområdet. 2 Naturbeitemark Vetlgjerdet øvre Artsrike flekker med naturbeitemark med forekomst av flere kravfulle og rødlistede beitemarksopp og naturengplanter, inkludert en sterkt truet art. I tillegg rike til ekstremrike kildesamfunn med flere kravfulle og dels rødlistede arter. Må ses i sammenheng med flere verdifulle naturbeitemarker og beiteskoger i nærområdet. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Rapport 2011:38 23

24 Figur 5.1 Avgrensede naturtypelokaliteter på Vetlgjerdet i Oppdal kommune. Lokalitetene går i praksis gradvis over i hverandre (årsaken til manglende overlapp er kartteknisk). Rapport 2011:38 24

25 Figur 5.2 Midtre deler av naturbeitemarka i øvre deler av Vetlgjerdet. Vekslingen mellom godt nedbeitet eng, einerkratt og skog er både biologisk positivt og gir et opplevelsesrikt landskap, men behovet for rydding av trær og busker er til stede her. I venstre kant av bildet skimtes en gammel steingard, mens det er satt opp nytt gjerde mot utmarka i høyre bildekant. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:38 25

26 6 Vurdering av sårbarhet 6.1 Generelt Utbygging av areal til fritidsformål vil ha stort sett de samme konsekvensene for naturtyper og flora som andre former for utbygging til boligbebyggelse og serviceanlegg. Det er særlig de direkte fysiske inngrepene som representerer en potensiell trussel, men i tillegg kommer ulike indirekte virkninger. Viktige slike er ikke minst økt bruk av nærområdene, særlig til friluftsformål. Et annet er økt fare for spredning av fremmede arter fra hager mv i det nedbygde området. En tredje vil være å bruke artsrik grastorv til legging av torv på hyttetak. Normalt medfører også økt bebyggelse større problemer med å skjøtte biologisk verdifulle kulturlandskap (men av og til kan også effekten bli motsatt), særlig når det er snakk om beitemark der det skal gå sau eller storfe. Ellers er det alltid en viss økt fare for uheldige tilfeldige inngrep, for eksempel vedhogst, dumping av avfall, drenering av myr og fuktområder, skader forårsaket av terrengkjøring mv. Figur 6.1 Det var på denne delen av beitemarka at rosa rødskivesopp ble funnet. Foruten å være ei produktiv beitemark med et stort artsmangfold, vil slike partier opplagt være svært attraktive for friluftsliv (og nedbygging/uttak av torv mv), og det vil trolig være svært vanskelig å ta vare på denne enga på en tilsvarende god måte i framtida hvis det bygges hytter i nærområdet. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:38 26

27 6.2 Sårbarheten i utredningsområdet De fleste generelle problemstillingene anses å være relevante også i utbyggingsområdet på Vetlgjerdet, mens fravær av spesielle naturverdier gjør dette mindre relevant for området ved Myran. Det virker lite sannsynlig at tradisjonell kulturlandskapsforvaltning med godt husdyrbeite vil kunne ha noen framtid i området, og hvis ikke utbyggingen medfører direkte ødeleggelse av de verdifulle miljøene i anleggsfasen, så må det forventes at vesentlige deler av disse likevel forsvinner som følge av at tradisjonell drift opphører. De rike kildesamfunnene vil ha en litt større teoretisk mulighet for å bli bevart hvis de eller nærområdet ikke bygges direkte ned, men også her vil gjengroing være negativt. Samtidig vil disse være svært sårbare for ferdsel og tilfeldige inngrep, siden de er små, tåler dårlig tung ferdsel og også er utsatt for endringer i vanntilsig og vannkvalitet. Lokalitet A Vetlgjerdet nedre - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Naturverdiene er avhengig av tradisjonell og helst variert beite med husdyr, der feltsjiktet hvert år beites ganske godt ned. I tillegg er det nødvendig med noe fjerning av trær (særlig bjørk og gråor) år om annet for å holde landskapet halvåpent. Lokalitet B Vetlgjerdet øvre - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Naturverdiene er avhengig av tradisjonell og helst variert beite med husdyr, der feltsjiktet hvert år beites godt ned. I tillegg er det nødvendig med fjerning av busker og trær for å opprettholde et relativt åpent landskap. Rapport 2011:38 27

28 7 Avbøtende tiltak For området ved Myran tilrås i denne sammenheng bare generelle miljøhensyn som å unngå forurensning av bekkene i området, samt en restriktiv holdning til bruk av fremmede arter som kan spre seg ut fra boligbebyggelsen. For området på Vetlgjerdet er det vanskelig å se for seg effektive avbøtende tiltak som kan forenes med å bevare naturverdiene. Selv bare en redusert utbygging med noen få hytter kan få store skadevirkninger her, særlig hvis dette fører til generelt opphør av tradisjonell kulturlandskapsskjøtsel, men også ved uheldig plassering av selve hyttene med tilhørende infrastruktur. Det eneste naturfaglig sett forsvarlige rådet for framtidig forvaltning av Vetlgjerdet virker å være at området får en relativt høy prioritering som verdifullt kulturlandskap. Det er viktig å opprettholde et godt og helst også variert beitetrykk med bruk av flere dyreslag. Et godt gjerdehold vil være en naturlig del av dette, og siden beitetrykket for tiden virker noe svakt i utmarka i øvre deler av området, er det beste sannsynligvis å flytte nåværende gjerde noen ti-meter høyere opp i lia. I tillegg er det viktig å opprettholde et jevnlig uttak av trær i skogsmiljøet for å holde landskapet der halvåpent. Samtidig bør det settes inn mer intensive tiltak for å åpne opp igjen mer de øvre mer naturbeitemarksdominerte arealene, inkludert litt fjerning av einer. Det er da samtidig viktig å utvise aktsomhet ved bruk av traktor og annet maskinelt utstyr, slik at det ikke oppstår kjøreskader på engarealene. Rapport 2011:38 28

29 8 Oppfølgende undersøkelser Naturverdiene innenfor Vetlgjerdet virker allerede ganske klare og bør være tilstrekkelig dokumenterte for framtidig vurdering av forvaltningen av området. Det vil likevel uansett være positivt med ytterligere kartlegginger her. Slike bør ikke minst fokusere på beitemarksopp senere på sesongen (dvs ut i august og eventuelt september hvis ikke frosten kommer), samt gjerne også moser (særlig knyttet til de rike kildene og eventuelt også beiteskogen). Ingen spesielle undersøkelser for området ved Myran foreslås, men det tas i den sammenheng forbehold om at området sin verdi for vilt ikke er vurdert her. Figur 8.1 Gjengroende engbakke i øvre deler av utredningsområdet ved Myran. Teoretisk sett kunne en tenke seg at en restaurering kunne fått tilbake noe av naturverdiene her, men det finnes så mange bedre kulturlandskapsområder i Oppdal kommune at en slik prioritering ikke tilrås her. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:38 29

30 9 Usikkerhet Statens vegvesen sin håndbok 140 (2006) presiserer at det er viktig å klarlegge hvor sikre forutsetningene for analysene er mao. usikkerhet, og det vil gjerne være mest ryddig å behandle temaet i eget kapittel. Registreringsusikkerhet Utredningsområdet er dominert av ganske kalkrik berggrunn og løsmasser. Dette gir en del utfordringer i kartleggingssammenheng, der det ikke minst er kjent at mangfoldet av marklevende sopp kan være stort og særpreget i slike områder. Disse fruktifiserer ofte bare en kort stund, ikke nødvendigvis hvert år, og graden av forutsigbarhet i hvilke miljøer en finner dem er svært varierende. Enkelte sopp ble funnet på Vetlgjerdet og til en viss grad lot denne organismegruppe seg undersøke allerede på besøkstidspunktet i første halvdel av juli. Det er likevel klart at en undersøkelse noe seinere på sesongen nok hadde gitt en mer fullstendig bilde av kvalitetene til disse. Samtidig er det også mulig at området der kan ha kvaliteter knyttet til insekter, ei gruppe som ikke ble studert under feltarbeidet. Usikkerheten er derimot klart mindre på naturtypenivå, siden begge utredningsområdene er små og ganske oversiktlige. Usikkerheten i registreringene vurderes derfor som middels til liten for Vetlgjerdet og liten for Myran. Usikkerhet i verdi I den grad rødlistearter og verdifulle naturtyper er oversett, så vil dette gi seg direkte utslag i undervurdering av verdiene innenfor området. Dette vil særlig kunne slå ut for Myran sin del, siden ingen spesielle verdier ble funnet der. Det vil i mindre grad slå ut på Vetlgjerdet, siden øvre deler fikk høyeste verdi og også midtre/nedre deler fikk ganske høy verdi. Det er likevel her mulig at sistnevnte delområde ved bedre undersøkelser kan få enda høyere verdi, selv om sannsynligheten ikke vurderes som særlig stor. Usikkerheten i verdi vurderes å være middels til liten for Vetlgjerdet og liten for Myran. Usikkerhet i omfang Omfangsvurderingene avhenger i noen grad av hva slags biologisk mangfold som blir påvirket og hvor godt dette er kjent, men hvordan tiltaket påvirker miljøet er samtidig av stor betydning. Særlig usikkerheten knyttet til virkninger av friluftsliv og ferdsel er til stede og vurderes som middels til stor. Usikkerheten knyttet til de fysiske inngrepene i anleggsfasen vurderes også som ganske stor, siden det ikke foreligger detaljplaner for utbyggingene. For begge områder vurderes usikkerheten i omfang for å være middels til stor samlet sett. Rapport 2011:38 30

31 10 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Jordal, J. B Kartlegging og overvåking med vekt på svartkurle i Oppdal kommune i Rapport J. B. Jordal nr s. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Statens vegvesen Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s. Rapport 2011:38 31

32 11 Vedlegg naturtypebeskrivelser Navn: Vetlgjerdet nedre Posisjon: (sone 32W) Naturtype(r): Utforming(er): - Verdi: Fysiske inngrep, gjengroing med tett skog, manglende husdyr- Mulige trusler: beite Beiteskog B (viktig) Undersøkt/kilder: , Geir Gaarder Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder og basert på eget feltarbeid Avgrensningen er skarp mot vegen i nedkant, dels også mot veg og gammelt grustak i nordvest, samt annen eiendom i sør (men som trolig også har kulturlandskapsverdier). Mot øst er det derimot utydelig og gradvis overgang mot mer åpne, naturbeitemarkspregede arealer, avgrenset som egen naturtypelokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på oversiden av vegen inn til Skardvatnet, like før en veg går av mot venstre inn mot Gjevilvatnet, sør for Dørremsætra. Berggrunnen i området består trolig for en stor del av kalkglimmerskifer, noe som gir grunnlag for en relativt kalkkrevende flora. Lokaliteten ligger i ei vestvendt li, med noen smådaler og små rygger. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det meste av lokaliteten har ganske glissen bjørkeskog der innslaget av engplanter i feltsjiktet er høyt, og i mindre partier er det preg av naturbeitemark. Beiteskog er derfor valgt som prioritert naturtype. Vegetasjonstypene har i stor grad preg av lågurtmark, dels høystaudemark med høyt innslag av lågurtarter. Rein, velutviklet høgstaudeskog forekommer i liten grad, bare flekkvis i søkk og knyttet til fuktsig. Utpregede kalkindikatorer finnes i liten grad, slik at det ikke har karakter av kalkskog. Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag. Ingen spesielt kravfulle skogtilknyttede arter ble påvist, bare vanlige høgstaude- og lågurtarter. I et fuktsig i sørøst vokste bl.a. litt fjellfrøstjerne. Av naturengarter forekommer en rekke typiske arter som småengkall, prestekrage, harerug, sumpmaure, hvitmaure, engfrytle, kattefot, gulaks, finnskjegg, legeveronika, bråtestarr, rødknapp og kjerteløyentrøst. Av beitemarksopp ble to vanlige arter funnet blekskivet rødskivesopp og Entoloma Rapport 2010:xx 32 Konsekvensutredning Sjøhaugen dolomitt biologisk mangfold

33 longistriatum. Potensialet for flere beitemarksopp er til stede, kanskje også kravfulle og rødlistede arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Det gikk sauer på beitet innenfor lokaliteten under besøket, og beitetrykket virket ganske godt og preget av lang kontinuitet. Tydeligvis går det i perioder også storfe på beite her. Området virker ikke gjødslet, men litt nitrofil vegetasjon inntil en liten veg opp til et gammelt grustak i nordvestre hjørne. Skogen er i eldre optimalfase, uten dødt trevirke av betydning, og det har vært tynnet en del i deler av bjørkeskogen nylig. Kontinuiteten i tresjiktet er noe usikker, men trolig har det vært enda mer åpent i området i perioder. Del av helhetlig landskap: Ei verdifull naturbeitemark er tidligere påvist og kartlagt like nord for denne lokaliteten, og ut i østkant av avgrensede arealer på Vetlgjerdet fortsetter beitemarksarealene nordover mot denne lokaliteten. Ut fra overfladiske avstandsobservasjoner så forekommer flere artsrike, verdifulle naturbeitemarker og beiteskoger også fra lokaliteten og videre sørover i dalen. Den vurderes derfor helt klart som en del av et større, verdifullt kulturlandskapsområde. Begrunnelse for verdisetting: Isolert sett er kanskje ikke verdien høyere enn lokalt viktig C, siden ingen rødlistearter eller andre spesielt kravfulle arter hittil er påvist. Det er likevel et potensial for slike her, samtidig som lokaliteten ligger ganske sentralt innenfor et større, verdifullt kulturlandskapsområde. Verdien settes derfor til en ganske klar viktig B. Skjøtsel og hensyn: Det er framfor alt viktig å opprettholde et ganske høyt og helst også variert (med ulike husdyrslag) beitetrykk. I tillegg vil det være behov for å rydde noe trær og busker år om annet for å opprettholde et halvåpent skoglandskap. Også dette innebærer i stor grad å videreføre dagens skjøtsel av området. Generelt bør det meste av skogen ikke være tettere enn dagens tilstand, og deler kan med fordel være enda mer åpen (bl.a. ned mot vegen og i kantsoner i sør og øst. Ved hogst og annen virksomhet innenfor området er det viktig å unngå kjøreskader på markvegetasjonen. Rapport 2010:xx 33 Konsekvensutredning Sjøhaugen dolomitt biologisk mangfold

34 Figur 11.1 Et relativt åpent og engpreget parti sentralt innenfor avgrenset beiteskog. Det har vært tatt ut noe bjørk er for et par år tilbake, og positivt nok har hogstavfallet blitt samlet sammen og lagt i et fåtall hauger. Vegetasjonen er lågurtpreget. Foto: Geir Gaarder Navn: Vetlgjerdet øvre Posisjon: (sone 32W) Naturtype(r): Naturbeitemark, kilde og kildebekk Utforming(er): Frisk/tørr middels baserik eng, kilde over sørboreal Verdi: A (svært viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjengroing med skog, manglende husdyrbeite Undersøkt/kilder: , Geir Gaarder Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder og basert på eget feltarbeid Avgrensningen er for det meste noe gradvis mot mer skogbevokst beiteskog i vest og dels øst (der antagelig mer gjengroende preg av beiteskogen). I praksis fortsetter lokaliteten over på naboeiendommer både i sør og nord, men er der ikke kartlagt eller avgrenset. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på oversiden av vegen inn til Skardvatnet, like før en veg går av mot venstre inn mot Gjevilvatnet, sør for Dørremsætra. Berggrunnen i området består trolig for en stor del av kalkglimmer- Rapport 2010:xx 34 Konsekvensutredning Sjøhaugen dolomitt biologisk mangfold

35 skifer, noe som gir grunnlag for en relativt kalkkrevende flora. Lokaliteten ligger i ei vestvendt li, og et par kildeframspring opptrer i nordlige deler. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har en mosaikk mellom skogholt og åpen engmark. Skogspartiene har preg av beiteskog med lågurtpreget feltsjikt. Engene er naturbeitemark av tørr til frisk og samtidig kalkrik karakter. Dels er det snakk om dunhavreenger i overgang mot flekkmure-sauesvingeleng. I tillegg er det to kalkrike kilder (svak kalkgrunnkilde) i nordlige del av lokaliteten (som løper sammen i en liten bekk). Artsmangfold: Naturbeitemarksarealene har dominans av naturengplanter og fjellplanter, med typiske arter som harerug, finnskjegg, flekkmure, sauesvingel, fjellfrøstjerne, fjellmarikåpe, setermjelt, trefingerurt, blåklokke, kjerteløyentrøst, engfrytle, hvitmaure, tepperot, kattefot, sumpmaure, dunhavre, hårstarr, dunkjempe, rynkevier, prestekrage, jonsokkoll og rødknapp. I tillegg mer uvanlige og gjerne mer kravfulle arter som marinøkkel, snøsøte, bittersøte, fuglestarr, bergveronika og reinmjelt, alle sparsomme. Spredte funn av beitemarksopp ble gjort på engene, der særlig funnet av rosa rødskivesopp (EN) i nordvest er grunn til å framheve. Arten er internasjonalt sjelden og dette er fjerde funn i Norge og det første i Sør- Trøndelag. I tillegg kommer også andre kravfulle og rødlistede arter som Entoloma velenovskyi (VU) og lutvokssopp (NT), samt de mer vanlige artene kjeglevokssopp, grønn vokssopp, vorterødskivesopp og blekskivet rødskivesopp. Potensialet for flere kravfulle og rødlistede beitemarksopp er høyt. I kildepartiene forekommer bl.a. arter som gulsildre, sotstarr, gullmyrklegg, småvier, fjellbakkestjerne, gulstarr, korallrot, fjellsnelle, agnorstarr, nervesvanemose, gullmose, fjellpestrot og trillingsiv. Noe mer overraskende ble det i disse miljøene også funnet sparsomt med fjellnøkleblom (NT) og skjørsigd (en kravfull råtevedmose som her ble funnet på en lav stein ute i kilda). Bruk, tilstand og påvirkning: Et gjerde går tvers gjennom lokaliteten. Det gikk sauer på beitet innenfor begge delområder under besøket, og beitetrykket virket ganske godt og preget av lang kontinuitet i nedre deler. Tydeligvis går det i perioder også storfe på beite her. Det var også preg av lang kontinuitet i øvre deler, men her virket beitetrykket noe svakt. Området virker ikke gjødslet. Et eldre steingjerde ligger litt nedenfor det nye trådgjerdet, og trolig har landskapet i overkant av dette vært ganske åpent tidligere (dvs innenfor avgrenset lokalitet). Del av helhetlig landskap: Ei verdifull naturbeitemark er tidligere påvist og kartlagt like nord for denne lokaliteten, og ut i østkant av avgrensede arealer på Vetlgjerdet fortsetter beitemarksarealene nordover mot denne lokaliteten. Ut fra overfladiske avstandsobservasjoner så forekommer flere artsrike, verdifulle naturbeitemarker og beiteskoger også fra lokaliteten og videre sørover i dalen. Den vurderes derfor helt klart som en del av et større, verdifullt kulturlandskapsområde. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten er i ganske god hevd og har noe areal med kalkrik, ugjødslet eng, samt innslag av kalkrike kildesamfunn. I tillegg er flere Rapport 2010:xx 35 Konsekvensutredning Sjøhaugen dolomitt biologisk mangfold

36 kravfulle og rødlistede arter påvist, inkludert en sårbar og en sterkt truet art, og det er stort potensial for flere slike. Lokaliteten ligger også innenfor en del av et større, verdifullt kulturlandskapsområde. Verdien vurderes derfor ganske klart til å være svært viktig A. Skjøtsel og hensyn: Det er framfor alt viktig å opprettholde et ganske høyt og helst også variert (med ulike husdyrslag) beitetrykk. I tillegg er det ønskelig å opprettholde et ganske åpent beitemarkslandskap. Det er derfor en fordel om en fikk ryddet vekk en god del busker og trær innenfor området. Siden utmarksbeitet virker noe svakt, vil det også være en stor fordel om en flyttet nåværende gjerde noen timeter høyere opp i terrenget, for å inkludere mer av beitemarka innenfor det mer velhevdete, inngjerdete beitemarksområdet. Ved hogst og annen virksomhet innenfor området er det viktig å unngå kjøreskader på markvegetasjonen. Figur 11.2 Rik kildeparti i nordøstre del av lokaliteten (like nedenfor den som er avbildet tidligere). Foto: Geir Gaarder Rapport 2010:xx 36 Konsekvensutredning Sjøhaugen dolomitt biologisk mangfold

37 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Biologisk mangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Telefon: Org.nr.: MVA Hjemmeside: dning AS 0 37 Konsekvensutredning Maurneset vindkraftverk biologisk mangfold