Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø"

Transkript

1 Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø Naturverdier, sårbarhet og konsekvenser av fritidsbebyggelse Figur 1 Gaarder, G Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø kommune. Naturverdier, sårbarhet og konsekvenser av fritidsbebyggelse. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:37. ISBN:

2 Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø N ATURVERDIER, SÅRBARHET OG KONSEKVENSER AV FRITIDSBEBYGGELSE Forsidebilde: Flueblom (NT) er en vakker, men nokså spinkel orkidé som bare finnes svært lokalt og sparsomt i Norge. Den er knyttet til kalkrike enger og forekomsten på Sjøhaugen og de kalkrike strandengene videre sørover på vestsiden av Tverrlandet er blant de aller viktigste i Nordland. Foto: Geir Gaarder

3 Rapport 2011:37 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Norconsult Kontaktperson hos oppdragsgiver: Gøran Antonsen Referanse: Gaarder, G Reguleringsplan for Sjøhaugen i Bodø. Naturverdier, sårbarhet og konsekvenser av fritidsbebyggelse. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. ISBN: Referat: Et utmarksområde rundt Sjøhaugen på Godøynes i Bodø kommune ble i 1994 vedtatt regulert til fritidsbebyggelse, men det foreligger nå en ny, revidert plan for området. Det er tidligere påvist en del naturverdier i og nær området og i den forbindelse har Fylkesmannen krevd grundigere biologiske utredninger. Det er derfor utført supplerende undersøkelser av naturtyper og planteliv innenfor et nærmere definert utredningsområde. Sjøareal og virvelldyr er unntatt. Hele området er kalkrikt og mens det tidligere bare forelå konkret kjennskap til en naturtypelokalitet og to rødlistearter, ble det nå funnet grunnlag for å avgrense 6 lokaliteter samt at ytterligere fire rødlistearter ble påvist. Flere av lokalitetene er vurdert å være svært viktige og en rødlisteart (med tre delfunn) begerblygmose regnes som sårbar i Norge, der dette er første kjente lavlandsfunn. Området vurderes samlet sett å ha stor verdi for biologisk mangfold. De kartlagte naturtypelokalitetene og rødlisteforekomstene er alle svært sårbare for fysiske inngrep og verdiene vil gå tapt hvis slike gjennomføres. Dette gjelder ikke minst de mest verdifulle miljøene de strandnære engene og kalkbergene. I tillegg vurderes de fleste påviste naturverdier i området å være sårbare for ulike aktiviteter som følger med utbyggingsplanene, som økt friluftsliv og tilfeldige inngrep. De er samtidig sårbare for gjengroing som følge av opphør av tradisjonell hevd med beite. Begge de to utbyggingsalternativene medfører at store naturverdier går tapt, der en naturtype av verdi svært viktig blir helt ødelagt, og to andre vesentlig forringet. Omfanget vurderes derfor som stort negativt og samlet konsekvens som stor negativ for begge alternativer, og det er små forskjeller i konsekvensgrad for disse. Det er satt fram forslag til avbøtende tiltak. Hvis reguleringsformål for et nærmere avgrenset område endres til naturvern, samtidig som det utarbeides en enkel skjøtselsplan og knyttes rekkefølgebestemmelser til at denne skal gjennomføres før hytter tillates bygd, så vil konfliktgraden reduseres vesentlig. Konsekvensgraden vil da settes til bare liten til middels negativ for en utbygging i området. Graden av usikkerhet i vurderingene antas å være middels. 4 emneord: Hyttefelt Naturtyper Rødlistearter Bodø kommune

4 Forord Det er planlagt et ganske stort hyttefelt på Sjøhaugen ved Godøynes i Bodø kommune. Det kreves da med grunnlag i plan- og bygningslovens og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger av konsekvensutredning av tiltaket. På oppdrag fra Norconsult har utført en utredning av naturverdier, sårbarhet og i neste omgang konsekvenser for naturtyper og planteliv i forbindelse med utbyggingsplanene. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av forslag til planprogram for hyttefeltet. Kontaktperson hos Norconsult har vært Gøran Antonsen. Prosjektleder og rapportansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Geir Gaarder. Helge Fjeldstad har bidratt med utarbeidelse av kart for rødlistearter. En takk rettes spesielt til botaniker Mats Nettelbladt for informasjon om plantelivet i regionen. I tillegg takk for informasjon fra miljøvernsjef Jan Wasmuth i Bodø kommune, samt Øyvind Skogstad m.fl. hos Fylkesmannen i Nordland for informasjon om aktuelle kilder og reguleringsplanbestemmelser. Tingvoll, 28. oktober 2011 Geir Gaarder

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE METODE REGISTRERINGER UNDERSØKELSESOMRÅDE KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK REGISTRERINGER NATURGRUNNLAG NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA FOREKOMST AV RØDLISTEARTER VURDERING AV VERDI FOR NATURTYPER OG FLORA VURDERING AV SÅRBARHET GENERELT ALTERNATIVET NY REGULERINGSPLAN FRA GAMMEL REGULERINGSPLAN FRA KONSEKVENSVURDERING AVBØTENDE TILTAK GENERELLE AVBØTENDE TILTAK SPESIELLE TILTAK FOR SJØHAUGEN OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER USIKKERHET KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG NATURTYPEBESKRIVELSER VEDLEGG RØDLISTEFUNN... 55

6 1 Innledning Det overordnede formålet med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er i følge 14-1 å; sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. I vedlegg I til forskrift om konsekvensutredninger om planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes i punkt 2 er det fastlagt at dette bl.a. gjelder Områderegulering av hytte- og boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan.. Bodø kommune har konkludert med at den aktuelle planen havner inn under forskriftens 3 d) detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Naturmangfoldlova har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Lova inneholder flere viktige prinsipper, bl.a. om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Denne utredningen har som formål å tilfredsstille statlige krav til kunnskap om hvilke konsekvenser for det biologiske mangfoldet innenfor delområde naturtyper og flora som den planlagte etableringen av fritidsbebyggelse på Sjøhaugen i Bodø kommune vil få. Den tar ikke for seg fauna eller geologiske verdier. Rapport 2011:37 6

7 2 Utbyggingsplanene Det planlagte utbyggingsområdet ligger på sørsiden av Godøynes, et par kilometer nordøst for Saltstraumen og rundt 15 km kjøring fra Bodø by. Det ligger på ei halvøy Tverrlandet - med Saltfjorden på utsiden og Skjerstadfjorden på innsiden. Nærmere bestemt er det lagt ut mot sjøen på vestsiden av gamle riksveg 17 og går som ei bred stripe fra denne ned mot noen små bukter, se figur 1. Flere små nes stikker her ut, med Skutvikodden på nordsiden av planområdet og Storsandvikodden på sørsiden. Utbyggingen vil innebære et lokalt lite vegnett i området som det skal etableres fritidstomter (hytter) langs, samt et naustområde med tilhørende fasiliteter ved sjøen i Lille Sandvika, se Rognan & Jentoft (2011) for nærmere beskrivelse av dagens utbyggingsplaner. Denne utredningen dekker bare landarealet til planområdet med tilhørende influensområde. Det dekker ikke sjøarealet. Influensområdet er skjønnsmessig satt til ei sone på meter rundt planområdet, bredest nær sjøen og smalest mot skogen og kulturlandskapet i nord og øst. I praksis vil påvirkningen sannsynligvis avta gradvis med økende avstand fra veger, hytter og naust og en viss økt påvirkning bør kunne påregnes også i flere hundre meters avstand fra planområdet. I figur 2.1 er planene gjengitt slik de er mottatt fra oppdragsgiver Figur 2.1 Planområdet for fritidsbebyggelsen på Sjøhaugen i Bodø kommune. Mottatt i e- post fra oppdragsgiver Grønt areal foreslås regulert til friluftsformål, beige og oransje til fritidstomter og grått er vegnettet. Rapport 2011:37 7

8 Området ble regulert til fritidsbebyggelse allerede i 1994, men planene er noe endret siden den gang. I figur 2.2 nedenfor er den gamle, vedtatte planen gjengitt. Mens naust/havneområdet og hovedvegen ned mot sjøen er temmelig lik, er det gjort en del endringer av den planlagte fritidsbebyggelsen, med noe annen plassering av hyttene, samt ikke minst en del økning av antall hytter. I tillegg er det nå direkte regulert inn en god del større areal med friluftsområder. Utnyttelsesgraden av bebygd areal er med andre ord økt, samtidig som totalt areal som er planlagt regulert har økt som følge av mer regulerte friluftsområder. Figur 2.2 Den gamle reguleringsplanen for Sjøhaugen, datert I denne utredningen er det i praksis snakk om tre alternativ som vurderes; - 0-alternativet, som er en framskriving av dagens tilstand - Gammel reguleringsplan, fra Ny reguleringsplan, fra 2011 Rapport 2011:37 8

9 3 Metode 3.1 Registreringer Eksisterende informasjon Det foreligger noe naturfaglig informasjon fra utredningsområdet. Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2011) har fanget opp en naturtypelokalitet som delvis ligger innenfor området, se figur 3.1, basert på tidligere kommunal naturtypekartlegging i Bodø kommune (Gabrielsen 2004). Litt nord for utredningsområdet ligger i tillegg et større verneområde (Tverrlandet naturreservat, med verdifull havstrandvegetasjon). Figur 3.1 Utsnitt av Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2011) med registrerte naturtypelokaliteter og verneområder i og nær utredningsområdet for reguleringsplanen til Sjøhaugen i Bodø kommune. Et bredt felt som strekker seg langs sjøen ved Skutvikodden i nord og sørover til Øyjord i sørøst er kartlagt som ei kystlynghei av verdi viktig. Naturbase inneholder også enkelte viltopplysninger, bl.a. av et par elgtrekk i området. Rapport 2011:37 9

10 En annen viktig datakilde er Artskart (Artsdatabanken 2011). Den inneholder spredte data fra området, se figur 3.2. Figur 3.2 Utsnitt av Artskart (Artsdatabanken 2011) med registrerte artsdata for i og nær utredningsområdet på Sjøhaugen i Bodø kommune. Bak de aktuelle grønne og gule sirklene og trekantene skjuler det seg et sterkt varierende antall artsfunn, primært av karplanter og virvelldyr (elg, fugl), der flere er registrert de siste par årene. Aktuelle artsfunn for planter omfatter tretten registreringer av karplanter gjort i Godøynesvika av Aud Borgsjø Olsen og Knut-Jørgen Olsen , men antagelig ganske godt stedfestet (gjelder de to prikkene i nordre del av området). Av interessante funn kan ikke minst nebbstarr (NT) trekkes fram, men også arter som fuglestarr, hodestarr og myrtevier er mindre vanlige, kalkkrevende arter, samt at strandreddik og sandslirekne er typiske for sandstrender. For øvrig kan nevnes funn av fjelltettegras (vanlig i fjellet, uvanlig til sjelden i lavlandet) gjort sør for Storsandvika av Ingvild Gabrielsen. Noen av de andre prikkene gjelder fugl og elg, samt dårlig stedfestede krysslistefunn av noe eldre dato. Generelt må forhåndskunnskapen om området betegnes som bare middels god. Det er få detaljerte og godt stedfestede artsfunn og naturtypebeskrivelsen bærer også noe preg av å være basert på eksisterende, noe grove kilder og da med tilhørende middels nøyaktig avgrensning og verdivurdering. Rapport 2011:37 10

11 Feltregistreringer Eget feltarbeid ble gjennomført fredag første juli Hele området ble da forsøkt gjennomgått, se sporlogg basert på bruk av håndholdt GPS i figur 3.3. Figur 3.3 Sporlogg basert på håndholdt GPS som viser gjennomføringen av befaringen i undersøkelsesområdet Den rette streken som går ut av bildeutsnittet skyldes kobling mot forrige bruk av GPS-en og skal ses bort fra her. Værforholdene under feltarbeidet var rimelig gode. Det var overskyet vær, knapt 15 plussgrader og lite vind. Tendenser til duskregn ut på kvelden, mens det stort sett var oppholdsvær under selve befaringen. Tidspunktet var gunstig for karplantefloraen (ikke minst ble blomstringstidspunktet for flueblom truffet godt) og greit også for lav og moser. Derimot var det for tidlig på sesongen til å fange opp marklevende sopp, en annen potensielt interessante organismegruppe her. Ut over eget feltarbeid ble det også i prosjektperioden tatt kontakt med lokalkjent botaniker Mats Nettelbladt, samt miljøvernsjef Jan Wasmuth i Bodø kommune, både for å få kjennskap til eventuelle ytterligere registreringer i området, samt sammenligning av floraen i området med det som for øvrig er kjent i distriktet. Rapport 2011:37 11

12 3.2 Undersøkelsesområde Planområde Dette omfatter selve utbyggingsområdet med tilhørende reguleringsformål, se avgrensning i figur 2.1. Influensområde Størrelsen på influensområdet vil avhenge av temaet som utredes. Når det gjelder naturtyper/flora og annen fauna enn fugl og pattedyr vil det stort sett være snakk om et belte på meter utenfor selve planområdet, men siden friluftslivsaktiviteter her er en viktig del av reguleringsformålet, vil det være snakk om forholdsvis gradvise og usikre overganger til ikke påvirket areal. Blant annet vil dette avhenge av framtidig bevegelsesmønster til eiere og andre brukere av fasilitetene i planområdet, og sannsynligvis bør sona være bredest langs sjøen (da folk gjerne orienterer seg i den retningen) og smalere mot skogen i øst (som er mindre attraktiv). Utredningsområde Planområdet og influensområdet utgjør til sammen utredningsområdet eller undersøkelsesområdet. Dette er vist i figur 5.1 i kapittel 5, sammen med registrerte naturtyper. 3.3 Konsekvensvurdering Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av biologisk mangfoldets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep. Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning. Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betydning. Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold Rapport 2011:37 12

13 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder med stort artsmangfold i regional målestokk Områder med arts-/ individmangfold Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional sammenheng. Leveområder for arter i kategorien nær truet, datamangel eller sårbar. Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene kritisk truet eller sterkt truet. Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter. Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter Geologiske forekomster og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2007). For verdisetting av viltområder blir kriteriene og vektingen i vilthåndboka benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 1996), mens det for ferskvannsmiljøer benyttes ferskvannshåndboka (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Begrepsbruk for rødlistearter er revidert i henhold til de nye norske rødlistene (Kålås et al. 2010) sammenlignet med hva som var brukt i Statens vegvesen (2006) sin håndbok. Rødlistekategoriene sin rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for Rapport 2011:37 13

14 hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. NB! Artsfunn i kategori sårbar er flyttet fra automatisk stor verdi til automatisk middels verdi, dette for å harmonisere med naturtypeverdisettingen, i samsvar med naturtypehåndboka til Direktoratet for naturforvaltning (2007). Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen vises på en figur der verdien markeres med en pil: Liten Middels Stor Figur 3.5 Ei plante av bakkesøte (NT) med noe reinrose og tiriltunge rundt. Arten er vanligvis kulturbetinget, men kan overleve manglende skjøtsel i det minste en god stund på kalkrike, noe eksponerte strandenger. Arten er en god indikator på artsrike, biologisk verdifulle engsamfunn. Foto: Geir Gaarder Vurdering av omfang (påvirkning) Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Rapport 2011:37 14

15 Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av priorterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer Rapport 2011:37 15

16 Konsekvensvurdering Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i figur 3.2, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" ( ) til "meget stor negativ konsekvens" ( ). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Sammenstilling av konsekvens Det lages en tabell som gir en oversikt over miljø eller delområder som er vurdert, og for hvert av disse angis konsekvensen av de ulike alternativene. For hvert alternativ angis en samlet konsekvens. Denne begrunnes i teksten. I tillegg skal også alternativene gis en innbyrdes rangering. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres øverst (rang 1). Figur 3.2 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140, Statens vegvesen (2006). 3.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører ekstra kostnader ved utbyggingen, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet. Rapport 2011:37 16

17 4 Registreringer 4.1 Naturgrunnlag Undersøkelsesområdet ligger rundt ei mil øst for Bodø i Nordland fylke. Det ligger på ei halvøy ut i et fjordlandskap og omfatter et småkupert terreng som skråner ned mot sjøen i vest. Området ligger i sørboreal vegetasjonssone (Moen 1998), innenfor den nordligste utposten for denne sona i Norge. Flere relativt varmekjære arter har nordgrense i dette distriktet og enkelte av dem opptrer også i eller nær utredningsområdet. I tillegg er området plassert akkurat på grensa mellom klart oseanisk og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon, noe som betyr et visst potensial for litt østlige arter og lite utpreget vestlige arter. Figur 4.1 Utsnitt av geologisk kart over Tverrlandet med omegn i Bodø kommune inkludert Sjøhaugen, tatt fra NGU sine utlagte berggrunnskart ( ), som igjen her er basert på Gustavson & Blystad (1995). De blå fargene er kalkspatmarmor. Berggrunnskartet (Gustavson & Blystad 1995) viser at selve planområdet og landskapet rundt er helt dominert av kalkspatmarmor. Denne gir generelt grunnlag for en kravfull og rik flora, noe som har vært kjent fra Tverrlandet og Saltstraumenområdet på forhånd og også ble dokumentert gjennom det nye feltarbeidet rundt Sjøhaugen. Når det gjelder løsmasser, så er det også sannsynligvis litt morenemateriale i området samt marine avsetninger (inkludert skjellsand) i forsenkninger ned mot sjøen, men generelt virket det grunnlendt der berg stadig stakk opp i dagen. Rapport 2011:37 17

18 4.2 Naturtyper, vegetasjon og flora Den kalkrike berggrunnen, et relativt gunstig klima og overveiende lite løsmasser (der de som finnes oftest også er kalkrike) gir gjennomgående grunnlag for en artsrik og kalkkrevende flora innenfor hele utredningsområdet. Unntaket er enkelte knauser der det har bygd seg opp et såpass tykt dekke med humus (råhumus) slik at planteartene i begrenset grad når ned til den rike berggrunnen og løsmassene under. I skogsmiljøene er det mye lågurtskog, dels preg av kalklågurtskog, samt mindre innslag av høgstaudeskog. Viktige treslag er særlig dunbjørk, men også noe osp finnes, mens det er lite av andre lauvtreslag og furu opptrer bare som små trær. Fremmede arter som norsk gran og sitkagran/lutzigran er i tillegg plantet inn. I flekker kan det også være tendenser til kildeskog (langs bekker mv), men slike virket ikke særlig godt utviklet. Et par små bekker forekommer, trolig ikke større enn at de er mer eller mindre tørre deler av sommeren. Det er stedvis litt kildepreget vegetasjon langs disse (rike kildesamfunn), men de er ellers for små til å ha noen egne floraelement. Myr er det lite av, men helt i ytterkanten av utredningsområdet i sørøst ble det funnet ei lita fastmattemyr og tilhørende kildemyrtendenser. Deler av den var av svakt middelsrik karakter, men det meste var tydelig middelsrik til ekstremrik. Av særlig interesse er de mer eller mindre trefrie arealene ned mot sjøen. Disse har vært betegnet som kystlynghei og mye av dem befinner seg i et gjengroingsstadium fra tidligere åpen mark. Indre deler har innslag av rik til fattig lynghei med oppslag av småskog, men etter hvert som en kommer mer eksponert ut mot sjøen, forsvinner både trær og heipreget. Dette erstattes derimot av eksponerte kalkberg og vegetasjon som har klare paralleller til reinroseheiene på snaufjellet, men med flere varmekjære og havstrandtilknyttede trekk i floraen. Mens reinrose, fjellsmelle og bergstarr er eksempler på overveiende alpine arter, så opptrer det også her sørlige og varmekjære arter som flueblom (NT), fuglestarr, vill-lin og dunhavre. De mest grunnlendte partiene, der det blir innslag av blottlagt berg, har større innslag av moser og lav, og på litt fuktige og dels beskyttede bergvegger ble det ikke minst funnet en del kalkkrevende moser. Foruten vanlige arter som labbmose og krusfellmose, inkluderer dette også klokkemoser og flere arter blygmoser. På strandberg og i bukter langs sjøen er det innslag av mer rein havstrandvegetasjon. Innenfor utredningsområdet er det praktisk talt ikke saltenger, men litt strandberg og tangvoller med tilhørende typiske nitrofile, næringskrevende havstrandarter, samt også innslag av litt sandstrand med tilhørende arter i buktene. Området har tidligere opplagt vært del av et kulturlandskap særlig utnyttet til beite, men i partier (særlig dalen ned mot Lille Sandvika) også trolig slåtteenger. Dette har opphørt for en tid siden og området brukes nå bare til friluftslivsformål. Indre deler av området har utvilsomt grodd en del igjen, mens det er vesentlig mer åpent og intakte engsamfunn ut mot sjøen. Det er uklart hvor mye av disse engene som kan sies å være kulturbetinget og hvor mye som naturlig holdes oppe som følge av Rapport 2011:37 18

19 grunnlendt mark eksponert mot havet. Trolig er det en kombinasjon, dvs at det fremdeles vil være en viss grad av gjengroing her, men at deler av engsamfunnene også er ganske stabile over tid uten særlig skjøtsel. 4.3 Forekomst av rødlistearter De to rødlisteartene som kommer fram for området av tilgjengelig kilder har vært orkidéen flueblom (NT) og nebbstarr (NT). Under feltarbeidet ble artene gjenfunnet, samt at ytterligere tre rødlistede karplantearter ble funnet bakkesøte (NT), fjellnøkleblom (NT) og marisko (NT). Det er fullt mulig at både bakkesøte og fjellnøkleblom er påvist tidligere i området, men der funnene har vært for dårlig stedfestet til å komme fram av kildene. I tillegg ble mosearten begerblygmose (VU) påvist i området, en art som ikke har vært kjent herfra før. I alt er det nå kjent minst 6 rødlistede karplanter og moser innenfor utredningsområdet. I vedlegg II er alle artsfunn angitt med koordinater (ny posisjon ble tatt når jeg kom over 10 meter unna forrige stedfestede funn), mens kommentarer til forekomst av hver enkelt art følger nedenfor. Det er et ganske stort potensial for flere rødlistearter innenfor utredningsområdet. Dette gjelder særlig for kalkkrevende beitemarksopp på de kalkrike strandbergene og engene. Også blant andre kalkkrevende sopp og andre organismegrupper som karplanter, lav, moser og virvelløse dyr er det et visst potensial for flere slike arter. Tabell 4.1 Kjente forekomster av rødlistearter i utredningsområdet for Sjøhaugen. Arter er systematisert etter vitenskapelig navn. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Forekomst Nebbstarr Carex lepidocarpa NT Sparsom på Skutvikodden Marisko Bakkesøte Flueblom Fjellnøkleblom Moser Cypripedium calceolus Gentianella campestris Ophrys insectifera Primula scandinavica NT Sjøhaugen sør (knapt 30 blomst. indv) NT NT Spredte funn (Lille Sandvika, Sjøhaugen, Skutvikodden, Storsandvikodden) Mange funn (Sjøhaugen, Skutvikodden, Storsandvikodden). 181 blomstrende indv. NT Spredte funn (Sjøhaugen, Skutvikodden). Begerblygmose Seligeria oelandica VU 3 funn på Storsandvikodden SUM 6 arter Rapport 2011:37 19

20 Figur 4.2 Utbredelsen til påviste rødlistearter under feltarbeidet i 2011 innenfor utredningsområdet ved Sjøhaugen i Bodø kommune, basert på GPS-posisjoner som ble tatt i felt. Nebbstarr (NT) er knyttet til rike og helst ekstremrike fastmattemyrer og finnes spredt i Norge, særlig i lavlandet langs kysten. Aud Borgsjø Olsen og Knut-Jørgen Olsen påviste arten på det de kalte Godøynesvika , men ut fra posisjon er det snakk om nordsiden av Skutvikodden. Arten kan være vanskelig å skille fra gulstarr og ble ikke grundig ettersøkt i 2011, men antatt denne art ble funnet spredt i fuktsig på nordsiden av Skutvikodden også dette året. Trolig finnes den spredt i fuktige partier i de rike strandnære miljøene i området, men ikke tallrik. Marisko (NT) ble funnet med et par nærliggende små forekomster i gjengroende fuktig hei innenfor lokalitet Sjøhaugen sør. Arten er tidligere ikke påvist i området og er generelt sjelden i Bodø kommune (Mats Nettelbladt pers. med.). Den har mer tallrike forekomster i enkelte nabokommuner og Nordland er viktigste fylke for denne generelt svært kalkkrevende og uvanlige orkidéen. Bakkesøte (NT) forekom spredt i lavvokste enger like ovenfor flomålet innenfor området. Arten er forholdsvis kulturbetinget og har gått sterkt tilbake over det meste av landet i nyere tid. Den forekommer nok fremdeles spredt i dette distriktet, men er ganske sikkert også her i betydelig tilbakegang. Flueblom (NT) vokser spredt til lokalt vanlig i kalkrike engsamfunn litt innenfor de mest sjønære engpartiene. I alt 181 blomstrende eksemplar ble sett, samt et par sterile skudd, innenfor 25 utskilte delpopulasjoner (med antall fra 1 til 22 eksemp- Rapport 2011:37 20

21 lar). Arten kan variere sterkt i antall blomstrende individ fra år til år og er også vanskelig å oppdage utenfor blomstringsperioden, noe som gjør at antall observerte eksemplar ofte kan være vesentlig færre enn reelt totalantall. Blomstringen var ganske sikkert relativt god i 2011 (dette kan i noen grad ses på om det er eksemplarer som er delvis visne, som følge av tørke, noe som ikke ble sett dette året) og samtidig var de i full blomstring ved undersøkelsene. Det er derfor grunn til å tro at arten ble relativt godt fanget opp under kartleggingen. Antallet er likevel uansett høyt i en regional og dels også nasjonal sammenheng. Mats Nettelbladt (pers. med.) opplyser at den rikeste lokaliteten som har vært kjent i dette distriktet (den ligger like nord for Bodø by) har vært oppe rundt 200 blomstrende eksemplarer enkelte år. Hvis en også antar at det forekommer en del individer sør for Storsandvika, er det mulig at dette området på Godøyneset er den rikeste og i det minste en av de rikeste i regionen. Arten er for øvrig generelt sjelden i Norge og har en svært oppsplittet utbredelse, der forekomstene rundt Bodø er de nordligste, se figur 4.3. Figur 4.3 Nasjonal utbredelse av flueblom Ophrys insectifera (NT), basert på Artskart (Artsdatabanken 2011). I praksis er det snakk om 3-4 delområder, der det nordligste ligger nord for Saltfjellet mot Bodø, mens det er 1-2 i Nord-Trøndelag (Snåsa-området og ut mot kysten i nord), og et stort på sørlige Østlandet. Rapport 2011:37 21

22 Fjellnøkleblom (NT) ble også funnet spredt i kalkrike engsamfunn, ofte nær flueblom, men virker mindre utbredt innenfor utredningsområdet. Som for bakkesøte har arten hatt sterk tilbakegang i kulturlandskapet, særlig lavlandet, men den har samtidig også en del forekomster i fjellet som til dels er mindre kulturbetingede. Figur 4.4 Tre sterile, blekgrønne (hvitdoggete) rosetter av fjellnøkleblom (NT) ute på Skutvikodden. Arten er lavvokst og konkurransesvak og avhengig av litt forstyrrelse i vegetasjon som stadig blottlegger kalkrik mineraljord. Foto: Geir Gaarder Begerblygmose (VU) ble funnet med tre små delforekomster innenfor lokalitet Storsandvikodden. To av delforekomstene var lave (kanskje 1 meter høye) loddrette, nordvendte kalkberg der det ofte sildrer vann over, inn mot skogkanten på sørsiden av Lille Sandvika. Den siste lå ute på selve Storsandvikodden, på fuktig men nesten flatt kalkberg omgitt av kalkrike enger. Dette er en internasjonalt sjelden art med relativt oppsplittet utbredelse i Europa. I Norge har den tidligere bare vært kjent fra snaufjellet og fjellskog, med enkeltlokaliteter i Oppland (Høyrokampen i Lom), Nordland (Narvik) og flere del-lokaliteter i Storfjord i Troms. Forekomsten her på Godøynes i Bodø avviker i så måte klart fra disse, men den økologiske tilpasningen er den samme. I en internasjonal sammenheng så er lokaliteten heller ikke så uventet, da den for eksempel er kjent fra kystnære lavlandsmiljøer på vestkysten av Irland. Arten er svært kalkkrevende og vil samtidig ha overrislet, fuktig berg som voksested. Rapport 2011:37 22

23 Figur 4.5 Begerblygmoser (VU) på lokaliteten ute på Storsandvikodden. Arten blir ikke mer enn et par millimeter høy, og god kjennskap til artens økologi er normalt en forutsetning for å kunne finne den. Foto: Geir Gaarder Figur 4.6 En fuktig liten kalkskrent like på sørsiden av Lille Sandvika der begerblygmose (VU) vokser i kanten av fuktsiget (arten er lite synlig på bildet). Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:37 23

24 Figur 4.7 Nasjonal utbredelse av begerblygmose Seligeria oelandica (VU), basert på Artskart (Artsdatabanken 2011), med supplement av en forekomst i Storfjord i Troms (rød sirkel) fra 2010, samt de nye forekomstene ved Bodø (blå sirkel). Rapport 2011:37 24

25 5 Vurdering av verdi for naturtyper og flora Innenfor planområdet for utbyggingsområdet på Sjøhaugen var det opprinnelig kjent en naturtypelokalitet (se figur 3.1), som omfattet deler av området i sørvest, samt to rødlistearter (nebbstarr og flueblom). Naturtypen hadde fått verdien viktig B, mens rødlisteartene begge har status nær truet (NT). På bakgrunn av det nye feltarbeidet ble det funnet ytterligere tre rødlistede karplanter (bakkesøte, fjellnøkleblom og marisko) innenfor området, alle med status nær truet (NT), samt en moseart (begerblygmose) med status sårbar (VU). Samtidig ble tidligere naturtypelokalitet revidert, og et par nye påvist. Det er nå avgrenset 6 ulike naturtypelokaliteter innenfor området. To av disse har fått verdien viktig (en kalkskog og ei rikmyr), mens de øvrige har fått verdien svært viktig (tre rike strandberg og ei sandstrand). Tre av de sistnevnte ligger mer eller mindre innenfor tidligere naturtypelokalitet. De er splittet opp fordi det er noe forskjell i naturtyper og miljøforhold, men de kunne også vært beholdt samlet, og uansett må verdiene ses i sammenheng. Økningen i verdi skyldes både nye konkrete artsfunn (flere rødlistearter inkludert en sårbar og internasjonalt sjelden art), et klart potensial for flere rødlistede og dels truede arter, og en generell heving av verdivurdering for disse rike strandbergene (de kan være noen av de største og mest velutviklede i regionen). Det er for øvrig grunn til å påpeke at det opplagt finnes flere verdifulle naturtyper rett på utsiden av utredningsområdet. Selve bukta utenfor Godøynes og strandberg og strandenger nord for denne er dels vernet som naturreservat allerede. I sørøst fortsetter resten av den gamle naturtypelokaliteten mot Øyjord, og de rike strandbergene og strandengene innenfor utredningsområdet utgjør bare en viktig del av et av de største områdene med slike miljøer i regionen (og landet). I tillegg er det i øst sannsynligvis mer kalkskog, uten at dette ble nærmere undersøkt nå og heller ikke virker utredet av andre. Samlet sett vurderes verdien av utredningsområdet for flora og naturtyper helt klart som stor. Flere rødlistearter er påvist, og er det stort potensial for ytterligere slike. Tettheten av naturtyper med høy til middels verdi er stor og for en type (kalkrike strandberg) er forekomstene regionalt til nasjonalt viktige. Rapport 2011:37 25

26 Tabell 5.1 Verdivurdering av naturtypelokaliteter i utredningsområdet for utbyggingsområdet rundt Sjøhaugen i Bodø kommune. Lok. nr. Lokalitetstype Lokalitetsnavn Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Sandstrand Lille Sandvika Artsrik skjellsandeng med reinrosepreg og sandstrand ned mot sjøen utenfor. Del av stort område med kalkrike, strandnære enger. Liten Middels Stor 2 Rikt strandberg Skutvikodden Artsrike, kalkrike berg og engsamfunn med forekomst av flere rødlistearter. Del av stort område med kalkrike, strandnære enger. Liten Middels Stor 3 Rikt strandberg Sjøhaugen 4 Rikt strandberg Storsandvikodden Artsrike, kalkrike berg og engsamfunn med forekomst av flere rødlistearter, inkludert mye flueblom. Del av stort område med kalkrike, strandnære enger. Artsrike, kalkrike berg og engsamfunn med forekomst av flere rødlistearter, inkludert ganske mye flueblom og en sårbar, sjelden mose. Del av stort område med kalkrike, strandnære enger. 5 Kalkskog Sjøhaugen sør Kalkrik bjørkeskog med forekomst av enkelte kravfulle og dels rødlistede arter. Liten Middels Stor Liten Middels Stor Liten Middels Stor 6 Rikmyr Storsandvika øst Middelsrik til ekstremrik fastmattemyr med forekomst av flere kravfulle arter. Liten Middels Stor Rapport 2011:37 26

27 Figur 5.1 Avgrensede naturtypelokaliteter på og rundt Sjøhaugen ved Godøynes i Bodø kommune. I tillegg er definert utredningsområde for undersøkelsene vist. Flere av lokalitetene ligger helt i hverandre (årsaken til manglende overlapp er kartteknisk). Figur 5.2 Kalkrik tørreng rett på nordsiden av Lille Sandvika. Slike artsrike engsamfunn i mosaikk med blottlagte kalkberg er et viktig grunnlag for de høye naturverdiene i området. Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:37 27

28 6 Vurdering av sårbarhet 6.1 Generelt Utbygging av areal til fritidsformål vil ha stort sett de samme konsekvensene for naturtyper og flora som andre former for utbygging til boligbebyggelse og serviceanlegg. Det er særlig de direkte fysiske inngrepene som representerer en potensiell trussel, men i tillegg kommer ulike indirekte virkninger. Viktige slike er ikke minst økt bruk av nærområdene, særlig til friluftsformål. Et annet er økt fare for spredning av fremmede arter fra hager mv i det nedbygde området. Normalt medfører også økt bebyggelse større problemer med å skjøtte biologisk verdifulle kulturlandskap (men av og til kan også effekten bli motsatt). Ellers er det alltid en viss økt fare for uheldige tilfeldige inngrep, for eksempel vedhogst, dumping av avfall, drenering av myr og fuktområder, skader forårsaket av terrengkjøring mv. Figur 6.1 Deler av den kalkrike tørrenga i Lille Sandvika, der det i forgrunnen har blitt lagt igjen en del avfall (kvister mv.), som er med på å lokalt ødelegge verdiene her. Avfallet fortrenger både direkte den stedegne, lavvokste floraen, og fører også til en næringstilførsel som vanskeliggjør at artene kan vandre inn på nytt selv om avfallet fjernes (i stedet tar høyvokste urter og gras over). Foto: Geir Gaarder Rapport 2011:37 28

29 6.2 0-alternativet Alternativet innebærer en vurdering av hva som skjer hvis planlagt utbygging ikke blir realisert, dvs en framskriving av dagens trender. Dette antas å bety at området ikke blir nedbygd, men benyttet til landbruksformål, uregulert friluftsliv og dels liggende uten særskilt bruk. En stor usikkerhet ligger for dette alternativet i landbruksvirksomheten, da det klart mest positive for naturverdiene i området vil være at en ekstensivt beite med husdyr, særlig storfe, er det mest positive. Slik aktivitet foregår i dag for eksempel innenfor deler av det nærliggende Tverrlandet naturreservat. To utviklingstrekk kolliderer her med hverandre og gjør det vanskelig å forutsi framtidig utvikling. Økende effektivisering med tilhørende sammenslåinger av landbruksenheter og bruksnedleggelser av mindre bruk tilsier på den ene siden fare for at nærliggende bruk legges ned og at det blir mindre aktuelt å ta opp igjen beitet innenfor området. På den andre siden medfører økt fokus på miljøverdiene i kulturlandskapet og det omfattende tapet som skjer av disse, med bl.a. tilhørende tilskuddsordninger for å bevare slike landskap, at denne typen områder er spesielt attraktive for å bevare som kulturlandskap. Trenden fram til nå har vært at effektivisering og bruksnedleggelser har vært dominerende, mens det blir bare færre og færre verdifulle kulturlandskap igjen. Dette gjelder ikke minst Nordland fylke, og det er lite som tyder på at distriktene rundt Bodø er særlig bedre stilt enn andre deler av fylket. I et tidsperspektiv på år virker det ut fra dette i det minste som mest sannsynlig at 0-alternativet vil innebære en fortsatt langsom gjengroing av området, med gradvis tap av deler av naturverdiene her. Det tilfeldige friluftslivet antas å fortsette, dels med positive virkninger i form av noe tråkk og åpning av landskapet, dels med negative virkninger i form av forsøpling og kjøreskader på sårbar vegetasjon. 6.3 Ny reguleringsplan fra 2011 De fleste generelle problemstillingene nevnt i kapittel 6.1 anses å være relevante også i utbyggingsområdet rundt Sjøhaugen. Det virker lite sannsynlig at tradisjonell kulturlandskapsforvaltning vil kunne ha noen framtid i nærområdet, og sannsynligheten for økt slitasje og annen påvirkning på miljøene innenfor areal regulert til friluftsformål og utenfor planområdet anses høy. På den andre siden gir utbyggingen muligheter for en viss grad av parklignende skjøtsel av området, samt rydding av trær og busker for å holde landskapet åpent. Spredning av fremmede arter anses relevant, men ikke spesielt alvorlig på kort sikt. Mest utsatt vurderes de kalkrike strandbergene å være, og da særlig de ytre partiene og knausene som gir en del utsikt, men også sandstrandområdene antas å kunne påvirket en del negativt som følge av økt ferdsel. Lokalitet 501 Lille Sandvika - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos. Rapport 2011:37 29

30 Omtrent hele naturtypelokaliteten er foreslått regulert til naust/havn, og det anses sannsynlig at den vil bli totalt endret hvis planene gjennomføres, der knapt fragmenter av opprinnelige naturverdier vil kunne bevares. Lokalitet 502 Skutvikodden - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Deler av naturtypelokaliteten er foreslått regulert til fritidsbebyggelse, og antas å bli direkte nedbygd (mot Lille Sandvika i sør). Nærområdet her (der mye er regulert til fritidsformål) antas å få sterkt økt ferdsel og slitasjeskader. Dette er samtidig de mest verdifulle delene av lokaliteten. Noe verdier antas å forekomme her fortsatt, samt også deler av verdiene mot sjøen i nord, men samlet sett vil det negative omfanget være betydelig. Lokalitet 503 Sjøhaugen - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Deler av naturtypelokaliteten er foreslått regulert til fritidsbebyggelse, og antas å bli direkte nedbygd (indre, østre del). Nærområdet her (der vesentlige deler er regulert til fritidsformål) antas å få sterkt økt ferdsel og slitasjeskader. Dette er samtidig de mest verdifulle delene av lokaliteten. Mindre verdier antas å forekomme her fortsatt, men samlet sett vil det negative omfanget være betydelig. Lokalitet 504 Storsandvikodden - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Kantsoner i nordøst av naturtypelokaliteten er foreslått regulert til fritidsbebyggelse, og antas å bli direkte nedbygd (mot Lille Sandvika). Nærområdet her antas å få sterkt økt ferdsel og slitasjeskader, og det samme antas i noen grad å gjelde ytre deler av Storsandvikodden. Dette er samtidig de mest verdifulle delene av lokaliteten. Det er store verdier knyttet til både ytre deler av odden og nærområdet til Lille Sandvika, men det er noe vanskelig å vurdere omfanget, da dette trolig er betinget av en del tilfeldigheter, både i anleggsfasen og framtidig bruk. Omfanget kan raskt Rapport 2011:37 30

31 bli stort negativt, hvis for eksempel noe uheldig ferdsel ødelegger de små forekomstene av begerblygmose, samtidig som omfanget kan bli vesentlig mindre hvis dette ikke skjer og ferdselen ut på Storsandvikodden blir begrenset. Her er middels negativt omfang satt som et kompromiss. Lokalitet 505 Sjøhaugen sør - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Lokaliteten blir ikke direkte berørt av utbyggingsplanene og nesten hele lokaliteten ligger også utenfor planområdet. Den antas derfor å bli bare svakt berørt av tiltaket og da i første rekke i form av noe økt ferdsel i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Området virker ikke spesielt attraktivt i så måte, men helt lokalt kan det kanskje bli litt mer slitasje, samt at enkelte vakre blomsterplanter, ikke minst den sparsomme forekomsten av marisko, vil være utsatt for plukking. Samlet omfang anses likevel ikke å bli mer enn lite negativt. Lokalitet 506 Storsandvika øst - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Lokaliteten blir ikke direkte berørt av utbyggingsplanene og hele lokaliteten ligger også utenfor planområdet, helt i kanten av utredningsområdet. Den antas derfor å bli lite berørt av tiltaket og da i første rekke i form av tilfeldig ferdsel i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Området virker ikke særlig attraktivt i så måte, men det kan ikke utelukkes (og må uansett forventes å bli høyere enn dagens nivå som er omtrent lik null). Samlet omfang anses å bli intet til lite negativt. Sjøhaugen utbyggingsområde - samlet omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Det planlagte tiltaket medfører at Lille Sandvika trolig blir helt ødelagt av fysiske inngrep med tilhørende aktiviteter, og at vesentlige deler av kvalitetene knyttet til Skutvikodden og Sjøhaugen blir ødelagt eller betydelig forringet. Også for Storsandvikodden i sørvest antas det å bli klare negative virkninger, selv om omfanget her vurderes som mer usikkert. For de to lokaliteten i sørøst Sjøhaugen sør og Storsandvika øst antas omfanget å bli forholdsvis lite negativt. De største og mest Rapport 2011:37 31

32 sårbare naturverdiene anses å ligge knyttet til miljøene ut mot sjøen og det blir derfor også disse som dermed styrer samlet omfangsvurdering. Samtidig må en også trekke inn at disse rike strandbergene utgjør en viktig del av et stort, nesten sammenhengende areal med kalkrike strandberg på vestsiden av Tverrlandet, som med inngrepet her blir både fragmentert og får redusert totalarealet. Samlet omfangsvurdering settes derfor til stor til middels negativ. Gjennomføring av en del avbøtende tiltak kan redusere omfanget en del, men selv om en fjerner de mest konfliktfylte anleggene og reduserer antall hytter vesentlig, må det likevel forventes at prosjektet har klare negative virkninger på naturverdiene i området. 6.4 Gammel reguleringsplan fra 1994 Planen har samlet sett store likhetstrekk med den nye reguleringsplanen, og omfangsvurderingene vil derfor på flere punkt være svært like. Noe endret utbyggingsmønster og økning i arealene regulert til friluftsformål er endringer som påvirker omfangsvurderingene i enkelte tilfeller. Større areal som ikke er inkludert i reguleringsplanen og generelt færre hytter øker mulighetene for å få til tradisjonell kulturlandskapsforvaltning i området, men sannsynligheten antas likevel fremdeles å være liten. Mulighetene for parklignende skjøtsel vil derimot være litt mindre som følge av det reduserte reguleringsområdet. Spredning av fremmede arter virker like høy. Slitasje mv som følge av økt områdebruk vil trolig bli litt mindre som følge av færre hytter, men noen stor endring antas ikke å være sannsynlig, og lokalisering og form på bruken antas ikke å være nevneverdig forskjelling. Lokalitet 501 Lille Sandvika - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Omtrent hele naturtypelokaliteten er foreslått regulert til naust/havn, og det anses sannsynlig at den vil bli totalt endret hvis planene gjennomføres, der knapt fragmenter av opprinnelige naturverdier vil kunne bevares. Lokalitet 502 Skutvikodden - omfangsvurdering: Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos Bare et mindre parti av området er inkludert i reguleringsplanen, og vil bli direkte nedbygd mot Lille Sandvika i sør. Mye av lokaliteten, særlig nærområdet til Lille Sandvika antas likevel å få sterkt økt ferdsel og slitasjeskader. Dette er samtidig de Rapport 2011:37 32

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2018 N20 Dato: 15.05.18 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside:

Detaljer

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr Notat Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag BM-notat nr 1-2011 Dato: 07.09.2011 Notat Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 07.09.2011 Røros lufthavn, Røros kommune vurderinger

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør.

TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ. E6 Moelv-Biri. Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør. TYPE PLAN TEMARAPPORT NÆRMILJØ TEMARAPPORT NATURMILJØ E6 Moelv-Biri Supplerende konsekvensutredning for nytt alternativ sør Ringsaker kommune Region øst Hamar kontorsted 19. desember 2014 E6 moelv-biri

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA Konsekvenser for naturtyper og flora av reguleringshøydene 863 moh og 867 moh Av Bjørn Harald Larsen, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN Oppdragsgiver: Jarle Viken Oppdrag: 532105 Steinbrot Heggdalene, Leikanger Del: Dato: 2013-05-24 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN INNHOLD 1 Innledning... 1 2

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Odd Henry Johnsen. Naturtypekartlegging for Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-14 Naturtypekartlegging for Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Limkjær Utgave/dato: 1 / 2013-01-14

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING

ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING ØDEGÅRD I TRØGSTAD KARTLEGGING AV BIOMANGFOLD I FORBINDELSE MED NYDYRKING WKN rapport 2017:2 11. SEPTEMBER 2017 R apport 2 017:2 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med områdeplan for Tumyrhaugen Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2019 N34 Dato: 27.06.19 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED OMRÅDEPLAN

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET

NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER TILKNYTTET PLANLAGT KRAFTSTASJON VED SUPPAM I LEIKANGER KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 13.10.2010 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning

NOTAT. Såner brannstasjon, naturmangfold. 1. Innledning NOTAT Oppdrag 1350022771-003 Kunde MOVAR Notat nr. 1 Dato 2018/02/02 Til Fra Kopi Anna M. Næss Såner brannstasjon, naturmangfold Dato 2017/02/02 1. Innledning I forbindelse med planlegging av ny brannstasjon

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS

NOTAT FRYDENLUNDVEIEN VURDERING AV FOREKOMST AV ELVEMARIGRAS NOTAT Oppdragsnavn Frydenlundveien Prosjekt nr. 1350030097 Kunde Vinger AS Til Ragnhild Storstein Fra Anna Moldestad Næss Kopi Stian Ryen, Mari Brøndbo Dahl Utført av Anna M. Næss Kontrollert av Thor Inge

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato:

Frank Jakobsen og Rune Gjernes. Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær. Utgave: 1. Dato: Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær Utgave: 1 Dato: 2013-01-07 Naturtypekartlegging for Vindvik og Limkjær 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Naturtypekartlegging for Vindvik og

Detaljer

Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer

Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer Naturtypene Sanddyne og Sandstrand i Bodø kommune Vurdering av potensiale for nye registreringer Miljøfaglig Utredning, notat 2013 29 Dato: 26.08.2013 Notat 2013-29 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier

Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV

PROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune

Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune Naturverdier og sårbarhetsvurdering Figur 1 Gaarder, G. 2011. Myran og Vetlgjerdet ved Vognill, Oppdal kommune. Naturverdier og sårbarhetsvurdering. Miljøfaglig

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune

Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune Kartlegging av naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan ved Li Nittedal kommune Miljøfaglig Utredning, notat 2017 N30 Dato: 31.01.18 2 KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I FORBINDELSE MED NY REGULERINGSPLAN

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.

Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR WKN rapport 2017:1 23. AUGUST 2017 R apport 2 017:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat

Detaljreguleringssplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat Detaljreguleringsplan for Hval, Sørum Kartlegging av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-24 Ekstrakt BioFokus har vurdert potensial for biologisk mangfold og kartlagt naturtyper

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost.

Flyttingen bør gjøres skånsomt, trærne bør flyttes i så hel tilstand som mulig, og flyttingen burde gjøres på vinteren gjerne etter frost. NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 536926 Befaring RV23, Dagslett Linnes Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Frode Nordang Bye, Statens vegvesen NOTAT NATURMILJØ

Detaljer

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse

Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Forundersøkelse Overvåking av elvemusling i Strømselva, Averøy kommune Miljøfaglig Utredning, rapport 2006:48 Miljøfaglig Utredning 2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2006:48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning

Detaljer

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane.

Planområdet består i dag av eksisterende industribygg, plen- og parkarealer samt kantsoner mot bebyggelse og jernbane. Detaljreguleringsplan naturmangfold for Fjellhamar skole - Vurdering av Bakgrunn Norconsult gjennomfører på oppdrag for Lørenskog kommune en vurdering av viktige naturverdier i planområdet for ny Fjellhamar

Detaljer

Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Saksb.: Ole Christian Skogstad e-post: fmnoosk@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2010/7759 Deres ref: 2010/9339 Vår dato: 27.09.2013 Deres dato: 16.09.2013 Arkivkode: 421.4

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering...

UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED DELIJORDET OG 74/1, 73/1 OG 73/4 VED KJENN. 1 Innledning Metode Verdivurdering... Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA regulering Vestby Dato: 2015-01-14 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING AV NATURMILJØ FOR GNR./BNR. 1/11 VED

Detaljer

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD

NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6 NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Kartlegging av naturmangfold ved Gamle Enebakkvei 20 i Oslo kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Røssedal Bygg A/S, co/ Andenæs Eiendom AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune

Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland

Detaljer

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet

1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet 1 Søreideåsen- tiltakets virkning på naturmiljøet Dette notatet er ment som et supplement til rapporten En naturfaglig beskrivelse av Søreideåsen, 2011. Dersom planvedtaket berører naturtyper som er truet

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus

Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Øysteseelva er svært viktig for biologisk mangfold 02.09.2016 Torbjørn Høitomt Biolog i Stiftelsen BioFokus Hva gjør BioFokus? Vi en privat stiftelse skal tilrettelegge informasjon om biologisk mangfold

Detaljer

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato:

Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 m.fl. Dato: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 m.fl. Dato: 17.02.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning landskapsbilde i strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FRIER VEST VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER FOR KJENTE NATURTYPELOKALITETER

OMRÅDEREGULERING FRIER VEST VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER FOR KJENTE NATURTYPELOKALITETER OMRÅDEREGULERING FRIER VEST VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER FOR KJENTE NATURTYPELOKALITETER WKN notat 2019:1 10. MAI 2019 N o t at 2 019:1 Utførende institusjon: Kontaktperson: Ola Wergeland Krog

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Naturmangfold. Utredningstema 1c Naturmangfold Utredningstema 1c 1 Områderegulering for Flotmyr. Kort om tiltaket og berørt naturmangfold. Flotmyr er regulert til sentrumsformål i kommuneplanen og sentrumsplanen. Parken i nord og Tolgetjønn

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato:

Ringerike Kommune. Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø Utgave: 1 Dato: 2014-09-21 Nytt vannverk i Nes i Ådal, naturverdier og konsekvensutredning for naturmiljø 1 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

BioFokus-notat

BioFokus-notat Nye Sveberg næringsområde, registrering av prioriterte naturtyper Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-32 Ekstrakt BioFokus har undersøkt området Nye Sveberg i Malvik kommune for naturtyper og potensial

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:

Detaljer

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.

John Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor

Detaljer