5/OKTOBER 2008. Retten til et liv uten vold. Feie for egen dør Når menn banker White Ribbon Campaign

Caritasinfo 5/OKTOBER 2008 Retten til et liv uten vold Feie for egen dør Når menn banker White Ribbon Campaign

leder Kjære leser, Hvorfor er kvinner så viktig? De siste tiårene har situasjonen for jenter og kvinner verden over bedret seg på mange områder. Flere jenter begynner på og fullfører skolegang, kvinner har stemmerett i nesten alle land, og kvinner deltar i større grad i det politiske liv. Til tross for positive trekk ved utviklingen, ser vi en økende feminisering av fattigdommen, og det gjenstår fremdeles mye på veien mot en likestilt verden. Tallenes tale er klar og viser hvilke utfordringer vi står overfor. Caritas har lenge vært opptatt av respekt for kvinners verdighet og vil i dette nummeret av CaritasINFO sette søkelyset på det faktum at kvinner er utsatt for vold fra menn. En av tre kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold. En av fire kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold i nære relasjoner. Halvparten av de kvinner som blir myrdet, blir drept av nåværende eller tidligere partner. Hvert år blir flere millioner kvinner verden over utsatt for menneskehandel til en voksende global sexindustri. 70 % av ofre for krig og konflikt er sivile. De fleste av disse er kvinner og barn. I krig og konfliktsituasjoner blir kvinner systematisk utsatt for kjønnsbasert vold og overgrep, tortur, prostitusjon, uønskede svangerskap, og hiv og aids. 80 % av verdens flyktninger og internt fordrevne personer er kvinner. Disse kvinnene er spesielt utsatt for vold og overgrep, sykdom og matmangel. Kjære leser, Caritas i Norge har i år temaet kvinner og likestilling, og har satt fokus på kjønnsbasert vold. Derfor har vi invitert våre hovedpartnere til Norge for å diskutere og dele erfaringer slik at vi sammen kan være med på å bedre kvinners situasjon og gjøre et enda mer målrettet arbeid. Vi håper du vil støtte oss i dette arbeidet. Vennlig hilsen, Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Retten til et liv uten vold... 3 Feie for vår egen dør?... 6 Når menn banker... 8 White Ribbon Campaign... 10 Blå oktober... 11 Caritas-president på FN-toppmøte om tusenårsmålene... 12 Kort og godt... 13 Baksiden: Gled noen med et juletre... 16 Forsiden & side 3: Voldtektsofre etter konflikten i Tchad (Foto: Reuters/Emmanuel Braun courtesy www.alertnet.org) 2

w Tekst: Petter Bruce TEMA Retten til et liv uten vold Vold mot kvinner er kanskje det mest skammelige av alle brudd på menneskerettighetene, og kanskje det mest omfattende. Den kjenner verken geografiske, kulturelle eller sosiale grenser. Så lenge volden fortsetter, kan vi ikke hevde at vi har gjort framskritt når det gjelder likestilling, utvikling og fred. Ordene kommer fra FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, som med dette retter søkelyset mot et svært omfattende og svært oversett problem. 3

Kvinnedagen feires i Nairobi, hvor mye lenger skal hun vente? (Foto: Reuters/Finbarr O Reilly courtesy www.alertnet.org) Vold mot kvinner, i form av fysiske, psykiske og seksuelle overgrep, forekommer i alle samfunn, uavhengig av kultur, religion eller inntektsnivå. Men samtidig er det ingen tvil om at fattigdom, lav status og marginalisering gjør kvinner mer utsatt for vold. Dessuten hindrer de fysiske og psykiske konsekvensene av volden kvinner i deres fulle deltakelse i samfunnet, og deres tilgang til ressurser som land, vann og mat, utdanning og arbeid begrenses. Svært mange kvinner verden over utsettes for vold i sitt eget hjem. Gjerningsmannen er en de kjenner og som står dem nær: ektemann, kjæreste, tidligere partner, far, stefar, en bror, en sønn eller en annen slektning. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader og død blant kvinner i hele verden. Det handler ikke først og fremst om enkeltstående tilfeller, men det er en prosess som omfatter en systematisk, hyppig og brutal bruk av fysisk og psykisk makt. Tallene i faktaboksen neste side viser tydelig at omfanget er skremmende og mønsteret er klart. Det handler om det ene kjønnets dominans og kontroll over det andre, enten det gjelder i hjemmet eller i storsamfunnet. En lang rekke kulturelle, sosiale og politiske faktorer ligger til grunn for situasjonen. Dette kan dreie seg om alt fra tradisjonelle normer for familieliv, via sosialt press på menn om å være maskuline, til militære taktikker, utilstrekke- 4

lig lovgivning og myndigheter som ser en annen vei. En organisasjon som Caritas, som bygger sin virksomhet på katolsk sosiallære, må ta denne problematikken på alvor. I mange av våre samarbeidsland er voldsbruk forankret i tradisjon og kultur, og akseptert av både kvinner og menn som en del av hverdagen. For å få bukt med eksisterende voldskulturer må søkelyset rettes mot både kvinners og menns holdninger til vold. Både kvinner og menn lider under et innbyrdes makthierarki som opprettholdes ved hjelp av vold, og begge grupper vil være tjent med at holdnings- og adferdsendringer finner sted. I dette arbeidet kan man ikke overse mennene selv. Det er ikke nok at de er mål for holdnings- og informasjonskampanjer, de må rekrutteres til å lede arbeidet. Det er neppe noen tvil om at menn som selv sier nei til en voldelig og undertrykkende mannlighet har størst mulighet til å nå fram til andre menn. Det også viktig å arbeide for å gjøre vold og overgrep straffbart, også når det finner sted innenfor hjemmets fire vegger slik er det faktisk ikke alle steder i dag. Vold mot kvinner er en direkte konsekvens av manglende likestilling mellom kvinner og menn. Også menn er ofre for vold, men det er kvinners lavere status som gjør dem mer utsatt, og som fører til en skremmende vekst i forekomsten av vold mot kvinner. Denne volden fratar kvinner deres TEMA mest grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, helse og frihet, og den undergraver lokalsamfunns og lands sosiale og økonomiske utvikling. Caritas vil ikke akseptere denne situasjonen, og trekker arbeidet mot vold mot kvinner inn i alle sine utviklings-, fredsog nødhjelpsprosjekter. Ved månedsskiftet september/oktober tar vi opp problematikken på et større seminar med våre viktigste samarbeidspartnere i Sør, slik at vi sammen skal bli flinkere til å bekjempe denne volden. Samtidig utfordrer vi Den katolske kirkes lederskap fra Vatikanet til de enkleste landsbykirker til å ta bladet fra munnen: Den systematiske volden mot kvinner må ta slutt for frihetens og likeverdets skyld, for kvinnenes og mennenes skyld. n 1 av 3 kvinner i verden har blitt utsatt for vold Om lag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem På verdensbasis blir 1 av 5 kvinner voldtatt i løpet av livet 1 av 3 kvinner blir hvert år voldtatt i Sør-Afrika 50 prosent av alle kvinner i Bangladesh, Etiopia, Peru og Tanzania har vært utsatt for psykisk og seksualisert vold av samlivspartner. Tusenvis av jenter og kvinner blir hvert år utsatt for æresdrap av medlemmer av egen familie I Pakistan ble 4 000 kvinner utsatt for æresdrap i perioden 1998 til 2003 I Alexandria i Egypt blir 47 prosent av alle kvinner som har vært utsatt for voldtekt drept av nære slektninger Millioner av kvinner og jenter blir kjøpt og solgt verden over - enten inn i ekteskap, prostitusjon eller slaveri Hundretusentalls kvinner blir solgt til lokale prostitusjonsmarkeder i Europa. Mange av kvinnene blir trafikkert inn i prostitusjonen i Norge Det anslås at ca. 3 millioner jenter under 15 år står i fare for å bli kjønnslemlestet hvert år. På verdensbasis er det estimert at mellom 100-140 millioner jenter og kvinner er omskåret. I 1994 ble 500.000 kvinner voldtatt i forbindelse med folkemordet i Rwanda Under krigen i Kroatia og Bosnia-Hercegovina ble 60.000 kvinner voldtatt Voldtekt er den mest underrapporterte forbrytelse som begås, og de faktiske tallene på begåtte voldtekter kan være opptil 50 ganger høyere enn det som rapporteres 5

TEMA Tekst: Petter Bruce Feie for vår egen dør? Caritas Norge vil styrke arbeidet mot vold mot kvinner i sine utviklings-, freds- og nødhjelpsprosjekter i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Det er viktig, siden det er en klar sammenheng mellom fattigdom og kjønnsbasert vold. Men det betyr ikke at kvinner i Norge ikke blir utsatt for vold og overgrep. 1 av 4 kvinner er blitt utsatt for vold av en kjæreste, samboer eller ektemann. 1 av 10 kvinner over 15 år har opplevd voldtekt, og 7 av 10 voldtekter blir begått i private hjem. I 2006 ble det anmeldt over to voldtekter pr. dag i Norge (840), og mørketallene er svært store. Hele 31 prosent av norske tenåringsjenter sier de er blitt tvunget til sex mot sin vilje, viser en undersøkelse i Oslo (NOVA 2002). Nær halvparten av overgriperne er gutter på samme alder som jentene, og de fleste overgrepene skjer på fest. På grunn av menns vold Så sent som i august 2007 uttrykte FNs komité mot diskriminering av kvinner bekymring for situasjonen i Norge når det gjaldt vold mot kvinner, og komitéen oppfordret norske myndigheter til å styrke arbeidet mot kjønnsbasert vold. Vold mot kvinner er så utbredt i Norge at dette også her kan betegnes som kanskje er over 1000 kvinner i Norge på flukt. De bor på hemmelig adresse eller med annen form for beskyttelse. Mellom 1000 og 1200 kvinner går til enhver tid med voldsalarm. Av 30 drap begått i Norge i 2006, var 7 kvinner drept av samlivspartner. I 2006 tok ca 25 000 kvinner kontakt med krisesentre i Norge. Hvert år må ca 2 500 kvinner overnatte på et av landets krisesentre. 56 % av kvinnene som bodde på krisesentrene i 2006 var kvinner med minoritetsbakgrunn. Av disse var 1/3 gift med etnisk norske menn. det mest skammelige av alle brudd på menneskerettighetene, og kanskje det mest omfattende, for å bruke FNs tidligere generalsekretær Kofi Annans ord. Kanskje er det til og med så utbredt at vi må erkjenne at vold mot kvinner er en del av norsk kultur. I så fall er det ikke bare de andres kultur som må endres, men også vår egen 25. november markeres den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. Caritas utfordrer katolske menigheter og organisasjoner til å delta i markeringene (eller ta initiativ selv) for å sette vold mot kvinner i Norge på dagsorden. Caritas planlegger også en forbønnsgudstjeneste i en av de katolske kirkene i Oslo denne dagen, og oppfordrer Caritas-grupper og andre interesserte til å gjøre det samme. Følg med på www. caritas.no for nærmere informasjon! n 6

Amnesty International Norge fikk stor oppmerksomhet rundt sin kampanje mot vold mot kvinner. Hva er det i bildet som rører ved oss? Kikkut reklamebyrå / Kikkut.no Foto: Marcel Leliënhof / TinAgent.no Assistent: Simon Skreddernes Spesialmakeup: Therese Roald Modell: Heartbreak 7 Vi takker Amnesty for tillatelse til å bruke bildet.

TEMA Kvinner i Irak krever sine rettigheter (Foto: Reuters/Faleh Kheiber courtesy www.alertnet.org) Når menn banker Menns vold mot kvinner handler om to ting: den handler om makt, og den handler om likestilling. Vi vet at mellom fem og åtte prosent av norske kvinner blir utsatt for kvinnemishandling. Vi vet også at denne volden først og fremst forekommer i det sosiale sjikt av befolkningen som også preges av rus- og alkoholmisbruk, og arbeidsledighet. Det er derfor vanskelig å påstå at det er en del av den mannlige identitet å være voldelig. Men det ser ut til at vold tas i bruk når den mannlige identiteten slår sprekker. I forhold til kvinner er menn gitt forrett til makt, økonomi og muligheter. Det er svært ofte kvinnen som tilpasser seg mannen. Menns vold mot kvinner kommer ofte til uttrykk når han ikke greier å leve opp til forventingene knyttet til ham som mann, for eksempel som forsørger. I så måte kan man si at menns vold mot kvinner er knyttet til mannlighet når den slår sprekker. Han klarer ikke leve opp til de forventinger som er kulturelt og kjønnet nedarvet, vold blir da uttrykksmetoden. Det er viktig å være klar over at menns voldsbruk er nedarvet, det er slik menn har ivaretatt samfunnet. 8

I oppdragelsen av gutter og menn er det derfor viktig å presentere andre holdninger. Det viser seg at menn som tidlig får ta del i omsorgen for sine barn i langt mindre grad blir voldelige eller utfører seksuelle overgrep mot egne eller andres barn. Partnervold: 20-25 % av befolkningen er involvert i partnervold. Volden kjennetegnes av at den er mildere, begge parter slår og det foregår i forbindelse med konflikter og krangler. Denne volden forekommer også hovedsakelig blant yngre par i aldersgruppen 20 til 35 år (tall fra NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning). Hvorfor wer det akkurat vold som blir måten å uttrykke seg på når livet blir vanskelig? Innenfor mannskulturen applauderes vold. Menn som ikke har et voldspotensial er pysete. Og når dette settes i sammenheng med at menn ikke skal snakke om følelsene sine, for det er det bare kvinnfolk som gjør, sier det seg selv at mannsrollen er handikappet innen relasjonell kommunikasjon. Det er også slik at de som utøver vold ofte føler skam, uten at de vet hvordan de skal uttrykke det eller hvem de kan henvende seg til. Det ironiske er at menn som slår ikke forsvarer det, mens kvinner som blir slått gjør det. Dette må menn gjøre noe med selv, og få bli gitt rom til å gjøre noe med det! Tabuet som emnet er belagt med hindrer menn i å snakke om det, dette øker frustrasjonen og viderefører derfor volden. Opplysningsarbeid må alvorliggjøre volden og gjøre det lettere å snakke om den. Her er det et stort potensial i å la menn hjelpe andre menn. Det er også helt klare sammenhenger mellom graden av likestilling og voldsbruk. I de nordiske landene snakker vi om at mellom 10 og 15 % av alle menn bruker eller har brukt vold mot sin partner. I USA og Canada er tallet 25 %, i Tyrkia og Mellom-Amerika er tallet helt oppe i 50 %, og blant gifte menn i Pakistan er det så voldsomt som 90 %. Jo mer makt menn i utgangspunktet har, jo mer vold. Den beste medisinen mot vold er likestilling og likeverd mellom menn og kvinner. Et klart fokus på menn og likestilling vil derfor bidra til å redusere volden betraktelig. Det er svært vanskelig for den nye farsrollen å utøve vold, den oppfordrer til omsorg, tilstedeværelse og følelsesmessig nærhet. Det viser seg også at når menn forplikter seg til arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet kvinnens rolle, er dette arbeidsoppgaver de i ettertid ikke er villige til å gi slipp på. Det er et hav av forskjellige maskuline identiteter, de er ikke faste, men relasjonsavhengige. Så fra nå av må vi slutte å tenke kvinner når vi snakker om kjønn. Menn både må og skal inkluderes i kampen mot vold mot kvinner. Dette er ikke en konkuranse om hvem som skal ha flest eller hvilke rettigheter, det handler om å delta i hverandres liv. En endring av mannsidealet er helt avhengig av at menn blir involvert. n Kvinnemishandling: Kvinner blir utsatt for grov vold av menn. Prosentvis har mellom fem og åtte prosent av norske kvinner opplevd dette. Både kjønnsmakt og avmakt kan brukes som perspektiv for å forstå volden (tall fra NIBR Norsk institutt for by- og regionsforskning). 9

KAMPANJE White Ribbon Campaign I 1991 bestemte en liten gruppe kanadiske menn seg for at det var på tide at menn sa ifra om at vold mot kvinner ikke er greit. I løpet av seks uker brukte 100.000 kanadiske menn en hvit sløyfe for å markere sin motstand mot menns vold mot kvinner. White Ribbon Campaign (WRC) er i dag den største innsatsen i verden der menn engasjerer seg for å få slutt på voldsbruk mot kvinner. Kampanjen har spredd seg til over femti land. Det er på tide at menn også i Norge slutter seg aktivt til i kampen mot vold mot kvinner. Hva betyr det å bruke den hvite sløyfa? Det er en personlig forpliktelse til å aldri utøve vold mot kvinner eller jenter. En sier også at en ikke aksepterer at andre menn bruker vold mot kvinner, og at en ikke kommer til å akseptere det i stillhet, men snarere tvert imot, sier ifra. WRCs mål er å få en total slutt på vold mot kvinner. Får å få dette til må alle utfordres til å snakke ut om, og tenke over sine handlinger, språk og overbevisning. Yngre, spesielt gutter og unge menn, må bevisstgjøres. Temaet må få større offentlig oppmerksomhet. WRC arbeider også i samarbeid med kvinnelige organisasjoner, forretningslivet, media og andre partnere for å skape en framtid uten vold mot kvinner. Kampanjen ønsker på ingen måte å beskylde alle menn for kvinnerettet vold. De fleste menn er ikke-voldelige. Forskere forteller oss også at svært mange tidligere kulturer hadde lite eller ikke kvinnerettet vold i det hele tatt. Men alle menn har et ansvar for å få en slutt på volden mot kvinner. Kampanjen mener at det er noen menn som har lært seg å uttrykke sitt sinne eller sin usikkerhet ved å bruke vold. Alt for mange tror at vold er en akseptabel måte å kontrollere sin kone, kjæreste eller sine barn på. Så når de som ikke er voldelige tier stille, tillater vi voldelige menn å forgifte det samfunnet vi er en del av. Heldigvis er det flere og flere menn som ønsker å gjøre en forskjell. Flere og flere menn er lei sjåvinisme. Flere og flere menn er bekymret over konsekvensene volden har for livene til så mange gutter og menn. Dagen denne kampanjen markeres er den 25. november, bli med du også! Caritas er i gang med å planlegge markeringen av denne dagen. Hvite sløyfer kan du bestille hos oss. Følg med på www.caritas.no! n 10

Blå oktober - retten til vann på dagsorden Blå oktober-kampanjen er en internasjonal kampanje for retten til vann. I Norge gjennomføres denne kampanjen i dagene 15.-18. oktober, og Caritas er en av en lang rekke organisasjoner som står bak kampanjen. I dag mangler hvert femte menneske i verden tilgang til rent drikkevann, og to av fem har ikke tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold. Samtidig øker vannknapphet i mange områder som følge av klimaendringer. Blå oktober-kampanjen mener at det ikke bør være en selvfølge at situasjonen er slik. Det finnes nok vann til alle, og det som mangler er først og fremst politisk vilje til å ta tak i utfordringen. Blå oktober-kampanjen ønsker blant annet at bistand til vannog sanitærsektoren styrkes, og mener at Norge bør være et foregangsland på dette området. Norge bør også arbeide aktivt for retten til vann og sanitærforhold i FN og andre internasjonale sammenhenger. Siden tilgang til rent vann er en livsnødvendighet kan vann ikke behandles som en alminnelig handelsvare, og derfor bør Norge arbeide for at vann ikke inkluderes i de internasjonale handelsregler og -avtaler som det forhandles om i WTO. I forbindelse med en internasjonal utstilling med temaet Vann og bærekraftig utvikling i Spania i september uttalte pave Benedikt XVI bl.a.: Vann er et grunnleggende og uunnværlig gode som Herren har gitt menneskeheten slik at livet kan opprettholdes og utvikles. Bruken av vann må ses i sammenheng med de fattiges økende og rettmessige behov. Også katolsk sosiallære omtaler retten til vann: Vann kan ikke behandles som en hvilken som helst handelsvare, og det må brukes fornuftig og i solidaritet med andre. Distribusjon av vann anses tradisjonelt som et offentlig ansvar, fordi vann betraktes som et offentlig gode. Hvis distribusjonen av vann overlates til den private sektor, må vannet fortsatt bli betraktet som et offentlig gode. Retten til vann er som alle menneskerettighetene basert på menneskets verdighet, og ikke på en rent kvantitativ vurdering som betrakter vann som bare et økonomisk gode. Uten vann er livet truet. Derfor er retten til rent drikkevann en universell og uavhendelig rettighet. (Kompendium om Den katolske kirkes sosiallære, art. 484) Pavens og sosiallærens språk er kanskje litt mer snirklete og omstendelig enn språket til Blå oktober-kampanjen men poenget er det samme: Alle har rett til rent vann. Når så mange som 1,2 milliarder mennesker i dag likevel ikke har tilgang til rent vann, må noe gjøres. Og det haster hvert åttende sekund dør et barn på grunn av vannrelaterte sykdommer som kunne vært unngått hvis tilgangen til rent vann hadde vært god nok. n 11

TEMA Caritas-president på FN-toppmøte om tusenårsmålene Caritas Internationalis president, kardinal Oscar Rodriguez Maradiaga, var invitert av FNs generalsekretær og deltok i et internasjonalt toppmøte som diskuterte FNs tusenårsmål. Møtet, som ble avholdt i New York 25. september, vurderte status for tusenårsmålene og hadde til hensikt å foreslå konkrete tiltak for at målene kan bli gjennomført. Caritas president var en av kun seks representanter for de humanitære organisasjonene som var invitert til å delta på møtet. Kardinal Rodriguez taler for FN. Tusenårsmålene er åtte utviklingsmål som verdenssamfunnet har forpliktet seg til å nå innen 2015. Målene ble vedtatt i 2000, og nå i 2008, når vi er kommet halvveis i perioden, ser man at selv om det er gjort framskritt på en del områder, er det fortsatt svært langt igjen. Beregninger viser at med det tempoet som er blitt holdt til nå, vil det ta mer enn hundre år å nå målene i en del land, særlig i Afrika. Klimaendringer og den globale matkrisen gjør det enda vanskeligere å nå målene. Caritas Internationalis, som omfatter 162 nasjonale Caritasorganisasjoner, mener det er helt påkrevet med forpliktende tiltak hvis tusenårsmålene skal oppfylles innen 2015. Jeg setter pris på FNs initiativ for å få arbeidet med tusenårsmålene tilbake på rett spor, sier kardinal Rodriguez. Målene kan være et nyttig redskap for å få slutt på den skandalen som fattigdommen er, men i øyeblikket er det for lite som blir gjort. Det burde være utenkelig at man ikke skulle nå disse målene når man tenker på all den rikdommen som finnes i verden, men det er det som kommer til å skje hvis vi ikke begynner å gjøre noe nå. Kardinal Rodriguez var klar i sin tale da han sa at det var manglende politisk lederskap som er skyld i at tusenårsmålene forsinkes. Kardinal Maradiaga ber nå FN om å bruke fantasien og forestille seg en verden som ikke er inndelt i en første og en tredje verden. - Vi må forestille oss en verden der 11 millioner barns død hvert år er en vederstyggelighet som ikke tolereres. 77 millioner barn vil dø i sjuårsperioden fram til 2015 på grunn av vår manglende evne til handling i dag. Vi må forestille oss en verden som ikke er delt inn i Den tredje verden og Den første verden, men en verden der våre forpliktelser overfor de fattige er delt, sa presidenten. Kardinalen oppfordret også de industrialiserte landene til å begrense sine giftige utslipp. Klimaforandringene forhindrer fremgangen til utviklingslandene. Vi er i dag vitner til skapelsen av en verden der grådigheten til de få etterlater flertallet av jordens befolkning på randen av utslettelse, sa kardinal Maradiaga. Han trakk fram sitt fødeland Honduras som eksempel på dette, der har gruveselskap utnyttet jorden og forurenset den. Klimaendringene gjør at det vi allerede har oppnådd står i fare. Tusenårsmålene må derfor kompletteres med at industrilandene forplikter seg til å kutte utslippene av drivhusgasser med 25 40 % innen 2020. Caritas ønsker også at den økonomiske bistanden økes slik at de fattige landene blir i stand til å håndtere konsekvensene av klimaendringene. n 12

KORT & GODT Støtt opprop mot illegitim gjeld Gjeld er et av de største problemene fattige land sliter med. For hver krone rike land gir i bistand, betaler fattige land fem kroner i avbetalinger på gjeld. Mye av den gjelda det er snakk om er såkalt illegitim gjeld, altså lån som ble tatt opp av diktatorer eller regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser - og stort sett har långiverne vært fullt klar over hvordan situasjonen var. Når disse lånene nå må betales tilbake, er det den fattige befolkningen det går ut over. I stedet for at landene kan bruke sine inntekter på helsevesen, utdanning, infrastruktur osv., forsvinner pengene ut av landet til utenlandske kreditorer. Organisasjonen Slett U-landsgjelda, der Caritas er medlem, har nå - sammen med Kirkens Nødhjelp og Changemaker - startet en kampanje for at Norge må innta en mer aktiv rolle i arbeidet for å slette illegitim gjeld. Et ledd i denne kampanjen er et opprop med tre oppfordringer til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Oppropet er som følger: - Å gå gjennom utestående norske gjeldskrav og slette eventuell illegitim gjeld - Å etablere klare kriterier for ansvarlig utlån til utviklingsland - Å lede an internasjonalt for å få på plass en arbeidsgruppe i FN som kan arbeide for internasjonale regler for ansvarlig utlån og sletting av illegitim gjeld. Caritas Norge oppfordrer alle våre støttespillere til å støtte kampanjen ved å gå inn på SLUGs kampanjeside www. slettgjelda.no og signere oppropet. Der kan man også lese mer både om denne kampanjen og om u-landsgjeld generelt. n Kirken ber om beskyttelse for sivilbefokningen i Vanni, Sri Lanka En enorm humanitær tragedie har eksplodert i Vanni-området nord på Sri Lanka, ifølge lederen for områdets katolske Rettferdighet- og fredkommisjon, p. James Pathinathan. Området, som er kontrollert av den tamilske opprørshæren LTTE, er under konstant bombardement fra regjeringshæren. P. Pathinathan beskiver i et brev regjeringshærens krigføring som aggressiv og hensynsløs - 170.000 mennesker er på flukt, og mangler tak over hodet, vann og andre nødvendigheter. Hjelpen som når fram er utilstrekkelig, og hjelpeorganisasjonenes arbeidsforhold hindres av strenge restriksjoner. Rettferdighet- og fredkommisjonens leder oppfordrer derfor alle mennesker av god vilje om å bidra til beskyttelse for befolkningen i Vanni. Også biskop Thomas Savundaranayagam av Jaffna er svært bekymret for situasjonen. I et brev i slutten av juli oppfordret han Sri Lankas president Mahinda Rajapaksa innstendig om å avslutte bombardementet av sivile mål og å la både offentlige og private instanser bistå befolkningen. Caritas Norge har mottatt 4,5 millioner fra Utenriksdepartementet som skal være med på å finansiere arbeidet kirken gjør for de internt fordrevne i Vanni. n 13

KORT & GODT Caritas ønsker en human asylpolitikk Regjeringens innstramming i asylpolitikken denne høsten har møtt massiv kritikk fra brede lag i samfunnet. Den uttalte hensikten med tiltakene er å sende signaler som skal advare feil mennesker mot å komme hit det vil si de som i følge myndighetene ikke har beskyttelsesbehov. Men dette betyr at regjeringen direkte rammer mennesker som allerede er her, for å skremme andre fra å komme hit. Og man gjør situasjonen vanskeligere for alle, også de med reelt beskyttelsesbehov. Det er verken humant eller rettferdig å gjøre forholdene verre for noen for å skremme andre. Det er snarere i strid med fundamentale etiske prinsipper. For eksempel det prinsipp at vi ikke skal gjøre noe menneske til et middel. Ethvert menneske må være mål i seg selv. Behandlingen av mennesker må aldri reduseres til sin eventuelle signaleffekt overfor andre. I Soria Moria-erklæringen sa regjeringen at: - Regjeringen vil føre en human, solidarisk og rettsikker flyktning- og -asylpolitikk. - Norge har en klar moralsk forpliktelse til å ta sitt ansvar for mennesker som trenger beskyttelse. - Regjeringen vil Forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet. - Regjeringen vil føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Caritas Norge og de andre organisasjonene som har sluttet seg til Nestekjærlighetskampanjen ber nå regjeringen om å omsette erklæringen til praktisk politikk. Gå inn på www.nestekjaerlighet.no og støtt oppropet du også! n Ny innenlandsmedarbeider i Caritas Norge Bernt Gulbrandsen er ansatt som ny innenlandsmedarbeider i Caritas Norge, og hadde sin første arbeidsdag 18. august. Bernt Gulbrandsen kjenner Caritas Norge godt fra sin tid som generalsekretær, en stilling han hadde fra 1989-2001. Nå er han tilbake i Caritas, men denne gang med fokus på innenlandsarbeidet, altså å bygge opp det karitative arbeidet i de katolske menighetene i Norge. Han tar over dette arbeidet etter Darko Wakounig, som sluttet i Caritas 1. august, og som har lagt et solid grunnlag for det arbeidet Bernt Gulbrandsen nå skal gjøre. Vi takker Darko for innsatsen, og ønsker Bernt velkommen! n 14

For flere nyheter, se: www.caritas.no Caritas Norge bidrar i nødhjelpsarbeidet på Haiti Etter de fire tropiske orkanene Fay, Gustav, Hanna og Ike har 600.000 mennesker på Haiti mistet sine hjem og står nå uten tak over hodet. De trenger mat, medisiner og husly. Nøyaktig hvor mange som er omkommet er usikkert, men det er snakk om flere hundre. Caritas-nettverkets totale nødhjelpsappell er på 3 millioner euro og skal hjelpe 4000 husholdninger, ca. 20.000 mennesker, som er blitt rammet av orkanene Gustav og Hanna. Caritas-nettverket har startet sitt nødhjelpsarbeid. Inne i de verst rammede områdene har vi distribuert nødhjelpsutstyr og mat, bl.a. til Gonaïves der 25.000 mennesker nå bor i midlertidige leire. 500 mennesker har også søkt og mottatt hjelp og husly hos biskopen av Gonaïves. Caritas Haiti er i kontakt med landets menigheter og koordinerer hjelpen fra 9 regionale og 400 lokale kontorer. Caritas Haiti stiller med biler, utstyr og personell. Caritas Haiti koordinerer sitt arbeid med haitiske myndigheter og FN. Caritas Haiti har etablert en nødhjelpskomité som i samarbeid med evalueringsgrupper i de rammede områdene mottar og henter inn informasjon. Denne informasjonen blir gitt til flere av de største internasjonale donorene. Caritas Norge har mottatt 3,5 millioner fra Utenriksdepartementet som skal være med på å finansiere vårt arbeid på Haiti. n Caritas info Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua. 0303 Oslo Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61 E-post: caritas@caritas.no Internett: www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Ettertrykk anbefales med kildeangivelse Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Peter Kristvik Risholm Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt as www.gniztdesign.no Trykk: Bryne Offset AS www.bryneoffset.no Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Latin-Amerika) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Darya Djamshidi (nødhjelpskoordinator) Bernt Gulbrandsen (innenlandskoordinator) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Foto: Alix Innocent/CRS Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter 162 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 15 200 land og territorier.

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Gi noen et tre til jul og en litt bedre verden tre binder også CO2, og gir skygge til dyr og mennesker. Derfor er treet et godt symbol på arbeidet mot fattigdom og for et bedre miljø. Når du kjøper et tre fra Caritas, får du ikke et ekte tre i posten. Vi sender deg gavekort med et flott tre på med konvolutt, der du selv fyller inn mottakers navn og eventuelt en personlig hilsen. Du bestemmer selv hvor mye du vil gi i gave, men minsteprisen er kr. 100,- pr kort. Beløpet du gir, framkommer ikke på gavekortet. Årets symbolske julegave fra Caritas er et tre. Ikke fordi det er lett å forbinde jula med trær, men fordi et tre er et viktig gode. Et tre gjør det lettere for jorda å holde på regnvann og hindrer erosjon, tørke og ørken spredning. Det gjør det lettere for bonden å leve av det jorda gir. Mange trær gir frukt og andre produkter mennesker kan leve av. Et Caritas Norges julegavekort er symbolske inntektene brukes der det trengs mest i de langsiktige utviklingsprosjektene Caritas Norge støtter i Uganda, Zambia og Honduras. Du kan bestille årets julegavekort ved å sette inn beløpet du vil gi på vår gavekonto 8200.01.93433, og merk innbetalingen med Julegavekort og hvor mange kort du vil ha. Caritas Norge caritas@caritas.no www.caritas.no Gavekonto: 8200.01.93433 Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: 23 33 43 60 Faks: 23 33 43 61