DET GÅR AN PÅ RAULAND

DET GÅR AN PÅ RAULAND ET MAGASIN OM FJELLPARADISET MIDT I SØR-NORGE. VINTEREN 2016 î SNØPARADISET FOR ALLE î DEN MODERNE HYTTEDRØMMEN î 150 KM LANGRENNSLØYPER î 3 SKISENTER 1 HEISKORT

3 LEDER INNHOLD Alt går an på Rauland! Nok en vinter venter og alt ligger klart for en fantastisk skisesong på Rauland. Våre bedrifter har investert over 10 millioner kroner for å gi våre gode gjester flotte fjellopplevelser i Telemarks største skidestinasjon! Den kommende skisesesongen blir nesten historisk kort, da påsken allerede er i uke 12. Julen har en meget gunstig kalendereffekt, da man får to fulle helger via jul og nyttår. Jeg anbefaler derfor dere alle til å bruke Rauland så mye som mulig denne vinteren, enten du har hytte eller leier deg inn i en av våre hyttegrender. For å gjøre det enkelt å velge Rauland, har vi som vanlig et meget bredt og fullpakket arrangementsprogram også i år! Kombinert med at Rauland har 3 skisenter, 150 km langrennsløyper og er Sør-Norges mest snøsikre destinasjon, er dette grunnen til at vi nå går rundt og synger Alt går an på Rauland, for det gjør virkelig det! Velkommen til oss! 04 Snøparadiset for alle 13 Kristins første vinter 21 Den moderne hyttedrømmen 26 Alpint på Rauland 29 Løypekart 31 Verdensarven 34 En bygdeentusiast 38 Hva skjer 42 Grenland ski 44 Junior-VM 48 Ut å spise? 53 Raulandkolleksjonen 54 Gje låm 56 Sommerkart 66 Kart 67 Vær aktiv på Rauland Torben Andersen Turistsjef Rauland Turist Ansvarlig utgiver: Rauland Turist AS, 35 06 26 30 www.visitrauland.com Ide & innhold: Rauland Turist AS Design: ETN Tekst: Merete Franz og Rauland Turist Foto: Svein Brimi, Danny Seterdal, Ove Bergersen, David Kihlberg, Terje Rakke, Timland Helifoto, CH/www.visitnorway.com, Guro Lien, Hans Dieter Fleger, Jacob Vetter, Live Skinnes, Helge Jenssen, Helene Lindgren, Hugo Lande, Magnus Lie, Ole Hjelen, Torben Andersen, Frode Sandbech, Elisabeth Tellefsen. 04 Snøparadiset for alle 21 Den moderne hyttedrømmen 38 Hva skjer facebook.com/visitrauland twitter.com/visitrauland youtube.com/visitrauland visitrauland.com

5 SNØPARADISET FOR ALLE Tre skisentre, tre ulike profiler. På Rauland finner både smårollingen, mosjonisten og freestyleren den rette bakken. Tekst: Merete Franz Tett på naturen. Tuftet på det gode samarbeidet mellom de tre skisentrene, som både utfyller og løfter hverandre, har Telemarks største skidestinasjon utviklet seg og blitt viden kjent for sitt klassiske langrennsmiljø og sine moderne vintersportfasiliteter. HYTTEFOLKETS DESTINASJON Mer enn noe annet er det hyttefolket som råder på Rauland. Og i takt med at nye hytter bygges, forbedres aktivitetstilbudet og infrastrukturen. Nøkkelen til suksessen er samarbeid. Ikke bare mellom de ulike reiselivsaktørene, men også mellom reiselivet og innbyggere og politikere i kulturkommunen Vinje. Guri Solbu var Erlend Larsens nære medarbeider på Vierli i mange år. Nå er hun ansatt som avdelingsleder for ski og servering og er nestkommandør på Rauland Skisenter sammen med driftsleder Frode Hamarsnes. Hun beskriver seg selv som en traust raulending som lever av å utvikle turismen. Med over 15 år i reiselivsbransjen bak seg er hun både innbygger og destinasjonsutvikler i hjembygda. Politikere og innbyggere har vært utrolig samsnakket på hvordan Rauland og Vinje skal forvaltes som en destinasjon, forteller hun. I tillegg drives alle de tre skisentrene våre av mennesker som ser muligheter hele veien. Mennesker som det er inspirerende å jobbe med, og som har gjort sitt levebrød til en livsstil. ADRENALINLØYPER FOR SMÅ OG STORE Raulandsfjell Alpinsenter ligger med sine 700 meter over havet lavest av skisentrene, men kan skilte med de bratteste bakkene. Den lengste nedfarten er over to kilometer lang og starter 1060 meter over havet. Vi har barneskitrekk og familievennlige bakker også, forteller Ivar Magnesen, sandefjordingen som tok over Alpinsenteret i 2004. Men det som skiller oss fra de andre skisentrene, er jo de bratte bakkene våre. Vi har utfordringene for dem som har stått en stund. Og når snowboardfolket kommer i skarer fra Vierli, er det et sikkert tegn på at vi har løssnø og pudderføre. De siste årene har det blitt hugget ut traseer i bakkene som gjør det trygt for de mest vågale alpinistene å kjøre off-piste uten å måtte bekymre seg for rasfare. Alpinsenterets anlegg er også gjort mer publikumsvennlig i løpet av de siste ti årene. Fra å være et hotell som var litt for stort for seg selv, har serviceområdene blitt samlet på ett sted og blitt en hyggelig møteplass. KOSELIG MED PEIS Ett eksempel på det er at foreldrene i dag kan sitte godt og varmt innendørs i kafeen med utsikt til barneskitrekket, sier Ivar. Som det minste skisenteret på Rauland, har vi dessuten kunnet utvikle aktivitetene rundt bakkene i en litt annen retning med stemningsfull after-ski og en fullverdig restaurant, som besøkes like godt av både hyttefolket og raulendingene også utenom heistidene. For her er det pizza- og texmex-buffé på fredager, biffaften på lørdager og tradisjonelle middagsretter på søndager. Varmestua med peis er også unik for Raulandsfjell Alpinsenter, som gir det lille ekstra til et mindre segment og byr på en litt annen opplevelse. VETERANEN SOM APPELLERER TIL KIDSA Vierli Terrengpark startet opp som Vierli Fjellstoge i 1969. Reiselivsnestoren Erlend Larsen tok over familiebedriften på 1990-tallet og utviklet det som var en litt søvnig kafeteria med ett utdanket skitrekk, til å bli en av Norges beste parker for snowboard og twintip. I dag har alle det gøy på Vierli, enten de lærer å stå på ski i barneskitrekket, setter utfor på kjelke i Norges største kjelketrekksenter eller kaster seg på magen på et airboard nedover bakken for de mest fartslystne i opptil 80 kilometer i timen. I år tar 26 år gamle Kristin Larsen over roret på Vierli etter faren sin. Riktignok går jeg i min fars fotspor, sier hun. Men jeg kommer til å gå i mine egne sko. Konseptet på Vierli er noe helt for seg selv. Forretningsmannen og bygdeentusiasten Erlend Larsen kjøpte Austbø Hotell i 2011 for å starte et skatehotell, Camp Vierli. Her arrangeres det skate- og sparkesykkelcamper om sommeren, og snowboardcamper om vinteren, inkludert kost og losji. Hotellet har kult interiør som appellerer til kidsa, og er utstyrt med både PlayStation og bordtennisbord. Her er det også mulig for dem som ønsker et rimeligere alternativ, å leie seg inn, forteller Kristin. Dessuten er skaterampene åpne for daggjester, og hvem som helst kan leie selskapslokaler her.

7 Guri Solbu, avdelingsleder for ski og servering på Rauland Skisenter. Ivar Magnesen, daglig leder og eier i Raulandsfjell Alpinsenter. Kristin Larsen, daglig leder og eier i Vierli Skisenter. Raulandsfjell med utsikt mot Gaustatoppen. EN INTERNASJONAL SNAKKIS PÅ RAULAND Terrengparken på Vierli har fått stor internasjonal oppmerksomhet og har bidratt til å sette Rauland på kartet. Suksesshistoriene er mange. Her er det satt verdensrekorder. Og her trener noen av verdens beste freestylere og snowboardkjørere. Vierli har et internasjonalt nivå, spesielt på hoppene, som er store, forklarer Kristin. Vi er et lite skisenter og klarer å være veldig hands-on og fleksible. Det er en kunst å preppe parken. Her går det med mye tid døgnet rundt og massevis av ressurser. Men det er sånn vi vil ha det. Vi ønsker å tilby nettopp det gjestene våre ønsker seg, ute i bakken. Og når kroppen blir kald og musklene stive, er det godt å komme inn i kafeen på Vierli. Her er det ansatt en ny og dyktig kokk i år, som disker opp med både tradisjonelle og mer moderne matretter. NAVET I SKIDESTINASJONEN Rauland Skisenter er Norges ellevte største skisenter og er et av de skisentrene som øker mest her til lands, både i omsetning og resultat. Vi opplever en opptur, konstaterer en godt fornøyd Guri Solbu. Vi har 850 000 heispasseringer og besøkes av 95 000 personer i året. Ikke minst er det tydelig at vi har blitt en attraktiv arbeidsplass. I år ansetter vi mange nye og dyktige folk. Det er utrolig mange som søker arbeid hos oss! Noen målsettinger er nådd, noen gjenstår. Skisenteret drives etter filosofien som har gjort Rauland til den sterke destinasjonen bygda er i dag: Det er kombinasjonen av alle brikkene her oppe som gjør destinasjonen komplett. De tre skianleggene utfyller hverandre, sier Solbu. Publikum får det store spennet fra det store senteret som tilbyr grønne, blå, røde og sorte nedfarter, til den vanlige alpinisten og de mindre anleggene som tilbyr off-piste og svarte bakker, hopp og rails. HYTTEHEISEN OG ANDRE NYHETER I år åpner Hytteheisen i Holtardalen. Den nye heisen er 500 meter lang og gjør Holtardalen til en komplett dalstasjon med både stolheis, skitrekk, skibånd, kafé og en skishop som selger heiskort og tilbyr skiutleie og skiskole. Tilknytningen til Hotellheisen blir også bedre i år. «Heishuset» i bunnen av Hotellbakken åpnes igjen for publikum, og terrenget er tilpasset slik at tilkomsten til både heisen og løypenettet blir bedre fra Rauland Høgfjellshotell, i bunnen av bakken. Heishuset er en varmestue, utstyrt med toalett og automat med varm drikke, som kommer til å stå åpen i helgene og ferieukene. Vi jobber hver dag med å bli bedre på smådetaljer og forsøker å gi folk det de ber om, forsikrer Guri Solbu. I dag har vi noe for alle alpinister med ferdigheter som matcher alt fra skibåndet til stolheisen. I år investerer Skisenteret sju millioner kroner i Akebakken og Kirkebakken i Holtardalen. Tre spennende kulverter og flere mindre tiltak venter vinterens skigjester! ET STED PÅ RAULAND ER DET ALLTID KVELDSKJØRING Enten i en av de mange lysløypene, eller i ett av skisentrene mandag, onsdag, fredag og lørdag kveld. I år blir det også kveldsåpen akebakke på Rauland Skisenter i Holtardalen. Farlige situasjoner oppstår stadig vekk når preppemaskinen på 13 tonn møter folk som aker i tussmørket, forteller Solbu. Denne situasjonen har vi valgt å løse ved å åpne for aking på kveldstid på enkelte dager med mye besøk. Akebakken er 500 meter lang. Det blir lys i bunnen, musikk og mye moro for hele familien. FELLES HEISKORT OG GRATIS TRANSPORT MELLOM SKISENTRENE Det som skiller Rauland fra andre destinasjoner, er både den store geografiske spredningen mellom de tre skisentrene, og det at destinasjonen i det hele tatt har tre skisentre. Det byr på noen utfordringer, men også på mange fordeler. En av utfordringene er løst med skibussen, som går i skytteltrafikk mellom Raulandsfjell Alpinsenter, Vierli Skisenter og Rauland Skisenter. Den gir publikum ekstra spillerom og koster ingenting. Enten man velger å la langrennsturen stoppe ved en av holdeplassene, eller lar de eldre barna klare seg selv en dag i bakkene, er skibussen et beleilig tilbud. Og ikke minst er bussen et godt eksempel på at aktørene på Rauland trekker i samme retning for at turistene skal få en optimal opplevelse av destinasjonen. BYGDA OG TURISMEN Fruktene av destinasjonsutviklingen på Rauland kommer både lokalbefolkningen og turistene til gode. Det er raulendingen Guri Solbu og destinasjonsutvikler og daglig leder på Rauland Skisenter Stein Birger Johnsen absolutt enige om. Hadde ikke Rauland vært en levende bygd med kultur og landbruk, ville det ikke vært så stas å være turist her, påpeker Johnsen. Og det hadde ikke vært enkelt å bo her oppe heller uten reiselivet. Solbu bor selv i Rauland sentrum, med mann og barn, og kan bekrefte Johnsens påstand: I dag kan vi sende ungene på aktiviteter som finnes takket være turismen. Infrastrukturen har blitt bedre, og prisene på eiendommene våre har økt. Det er en positiv runddans. Butikktilbudet er bedre, og vi har flere restauranter å velge mellom alt finnes her mye takket være turismen. Vi bygger opp en spennende fremtid her på Rauland og bor i ei høyst levende bygd. LANGRENN OG ALPINT GÅR HÅND I HÅND Snøsikker langrennskjøring i et løypenett som strekker seg over til sammen 150 kilometer, venter deg på Rauland. Det byr på imponerende valgmuligheter, og det byr på enormt mye arbeid for løypemannskapet. Det er Rauland Skisenter som holder langrennssporet i stand. Satt på spissen kan vi si at det er alpinistene som finansierer langrennsløperne, forteller Stein Birger Johnsen. Men skal vi klare å opprettholde det vidstrakte løypenettet og den høye standarden, er vi avhengig av at alle som bruker løypenettet jevnlig, bidrar til å ta sin del av denne regningen. Ved å betale løypebidraget på 750 kroner («Gje låm!») kan du bruke løypene så mye du vil, og så ofte du vil. Daglig leder på Rauland Skisenter har også en annen oppfor-

9 î NYTTIGE NETTADRESSER visitrauland.com vierli.no raulandsfjell.no raulandskisenter.no visittelemark.no telemarksuperski.com î FAKTIA OM RAULAND 17 heiser / 46 nedfarter Lengste nedfart: 2000m Høydeforskjell: 365m Høyeste punkt: 1160m Skiutleie, terrengparker, barneområder og flombelysning. dring på vegne av alle de tre skisentrene på Rauland: Folk må slutte å kjøre i heisene uten å betale! Mange voksne og eldre barn bruker gratiskortene for barn under sju år. Sniking har utviklet seg til å bli et stort problem i bransjen, sier en oppgitt Johnsen. Heisprisene er tilpasset at gjestene benytter egne kort. Dersom mange bruker andres kort, må vi øke prisene for å få økonomi i heisdriften. Vi har ikke annet å selge enn heiskort; det rammer oss sterkt når vi lures for inntektene. TELEMARK SUPERSKI NORGES STØRSTE SKIREGION Visste du at du får tilgang til Norges største skiregion når du kjøper heiskort i ett av skisentrene på Rauland? Telemark SuperSki er navnet på samarbeidet mellom de åtte skisentrene i Telemark: Gaustablikk Skisenter, Gautefall Skisenter, Haukelifjell Skisenter, Lifjell Skisenter, Vrådal Skisenter, Vierli Skisenter, Raulandsfjell Alpinsenter og Rauland Skisenter. Telemark SuperSki er et veldig innovativt klyngesamarbeid som viser at vi tenker fremover, og ikke sitter på hver vår tue, påpeker Torben Andersen, markedsansvarlig i Telemark SuperSki og turistsjef på Rauland. Han forteller at samarbeidet har stort fokus på å øke strømmen av danske skiturister til Telemark, i tillegg til å posisjonere Telemark som den best tilgjengelige skiregionen i Sør-Norge. Så langt har samarbeidet vært en ubetinget suksess. Den felles markedsføringen gjennom skisentrenes egne kanaler, i tillegg til konseptets egen nettside og massevis av andre aktiviteter, har stor verdi. Vi når bredt ut, forklarer Andersen. I tillegg får vi budskapet ut gjennom forskjellige destinasjonsportaler og gjennom Visit Telemark. I fjor kom telemarkssamarbeidet også med et nytt konsept: Telemark Wintertour et familiearrangement som tar turen innom alle Telemarks destinasjoner. Turen avsluttes med en stor finale på Gaustatoppen i april. Arrangementet viser Telemarks brede tilbudsspekter. Ikke minst illustrerer vi snøsikkerheten i fylket vårt med et storslått arrangement på Gaustatoppen så sent i sesongen, smiler turistsjefen på Rauland. DANSKENE ER VÅRE BESTE VENNER Danskene er ikke bare veldig trivelige skandinaver; danskene er også av stor betydning for at Rauland skal kunne opprettholde arbeidsplasser og kompetanse i bygda. Våre naboer i sør er er veldig viktige for oss, sier Stein Birger Johnsen. Hyttefolket er hos oss stort sett på lørdager og i feriene, og vi har regnet oss frem til at hver hytte har 125 overnattingsdøgn i snitt. Det blir mange døgn med lav aktivitet og lite mennesker hvis vi ikke foretar oss noe. Gjennom samarbeidet med Color Line, Fjord Line og Visit Norway har Telemark SuperSki fått tilgang til et treveis spleiselag som gir full valuta for markedsmidlene. I fjor passerte Rauland Skistar Hemsedal og ble den største vinterdestinasjonen til Color Line. For oss er det et gjennombrudd i det danske markedet, sier en fornøyd turistsjef. Foreløpige tall viser dessuten en fortsatt vekst sammenlignet med fjorårets rekordår. Det har vært effektivt å bygge opp rundt salgskanalene til turoperatørene i Danmark, kontra selv å skulle ut i det danske markedet og prøve å selge oss inn direkte. NORGES STØRSTE COLOR LINE- DESTINASJON I dag er Telemark og Rauland en strategisk viktig partner for Color Line, som er den desidert største turoperatøren for tilreisende turister til Norge vinterstid. Dette er rett og slett en solskinnshistorie om hva man kan utrette ved å jobbe tettere sammen i Telemark, sier Torben Andersen. I dag kommer danskene med midtuketrafikken. De har en større tendens til å trekke til fjells rundt jul og nyttår, og de har vinterferie i uke 7, uken før telemarkingene. Destinasjonen Rauland er helt avhengig av at folk oppsøker stedet store deler av året. Vi trenger danskene veldig; de er faktisk våre beste venner, smiler Guri Solbu. I Norge har vi som destinasjon størst økning i det danske markedet. Vi ønsker at private hytteeiere leier ut hyttene sine i større grad enn de gjør i dag, påpeker Stein Birger Johnsen. Det skaper økt aktivitet, noe som igjen sikrer hytteeierne en fin opplevelse i bakken hver lørdag, som er den dagen hyttefolk flest tilbringer i skibakken. Og selvsagt trenger også hotellet, handelsnæringen og andre næringer midtukebesøk. Det er utstrakt aktivitet her oppe som gir hyttefolket forutsigbarhet; som sikrer at alt er oppe og går når hyttefolket velger å ta seg en langhelg på fjellet utenom høysesongen. INTENSIV VINTER, KORT SESONG I 2016 er det vinterferie i uke 8 og påskeferie i uke 12. Skisentrene på Rauland benytter anledningen til å skape massevis av aktivitet både i ferieukene og i helgene mellom vinterferien og påskeferien. Utover det vanlige tilbudet med skiskole, skiutleie og utleie av leiligheter og hytter, som du finner i alle skisentrene, vil det bli arrangert konkurranser, mesterskap, bierstube, after-ski, barneskirenn, pinnebrødsteking og mye annet. Du gjør klokt i å bla opp i arrangementskalenderen her i magasinet. Det er mye å glede seg til i vinter. Og det er mye å glede seg til når snøen forsvinner. På Rauland går det an året rundt.

11 Hjertet i Telemarks beste skidestinasjon! VIERLI KITESPOT Lær å kite i magisk vinterlandskap på Vierli. Her kan du oppleve glitrende snø, gode kiteforhold og utfordre deg selv i trygge omgivelser. Opplevelsen av å kite på snø med ski eller brett er den moderne versjonen av når to slitne turkamerater trer anorakken inn på stavene og holder den mellom seg, for å bli blåst hjem til hytta etter en lang tur. Lekent og frydefylt for barn og voksne. For ikke å glemme at toppturopplevelsen blir en helt annen historie når du kan benytte kite til og fra. Den ultimate gavepakken til deg selv eller andre. NM i kite på Vierli: 11. 13. mars! Gode kitespots: Silkedalen. Alle kurs foregår på Vierli. www.vierli.no og post@vierli.no for mer info FJELL S PA Kom prakt biner fjelle me ts opple d en Spavelse! SIMPLY CLEVER! n e k k a b Vi sees i Rauland Høgfjellshotell er hjertet i fjelleventyret som Dagens Næringsliv nylig kåret til Telemarks beste skidestinasjon. Med 46 nedfarter og 150 km med preparerte langrennsløyper, kan vi garantere at pulsslagene vil kunne øke når man benytter disse eller det mangfold av andre aktiviteter som Rauland kan by på. Da er det godt å kunne roe seg ned, få tilbake hvilepulsen og normal hjerterytme i hotellets spa-avdeling eller et forfriskende bad før middagen. En velsmakende Raulandsbuffet med tilhørende drikke og småprat om dagens pulserende uteliv før kvelden avsluttes med alt hva hjertet kan begjære. Følg hjertet i vinter, ring oss på 99 35 90 00 eller bestill på hotell@rauland.no, så sees vi. hotell@rauland.no - T: 99 35 90 00 - www.rauland.no - Kjørbekkdalen 9 3735 Skien Tlf.: 35 90 03 30 www.grenland-bilservice.no

13 KRISTINS FØRSTE VINTER Kristin visste at den dagen ville komme da hun skulle ta over familiebedriften Vierli. Dette har hun forberedt seg på hele livet. Tekst: Merete Franz 1. Kristin har fått med seg kjæresten hjem til Vierli. Håvard kommer fra Ål og er vant til fjellivet. Med bakgrunn som lys- og lydtekniker og en brennende interesse for reiseliv er han en god makker for Kristin. 2. Kristin og Besta. Tekst: Merete Franz Den første snøen er så vidt synlig her og der mellom gresstustene rundt kafeteriaen på Vierli. På gradestokken kryper temperaturen sakte, men sikkert nedover mot nullpunktet. Snart er dagen her som Kristin har lengtet etter. Dagen da snøen endelig legger seg, og hun får møte sitt publikum. Norges yngste skisentereier er ikke det minste nervøs. Hun gleder seg til å ta Vierli inn i fremtiden. Sammen med samboeren Håvard har hun brukt de siste månedene på å gjøre Camp Vierli og Vierli Turistsenter klar til innrykk. Og hun er godt forberedt. Som 19-åring dro hun ut og jobbet som servitør og vannmelonplukker i Australia og New Zealand. Etterpå ble det reiselivsledelse på Markedshøyskolen i Oslo og en trainee-stilling på Geilo. Hele veien har hun samlet på inntrykk og erfaringer som kommer godt med nå som hun tar over roret på Vierli. Jeg er glad for at jeg har vært ute en del år. Du skal være opptatt av å komme deg ut for å se deg rundt når du er oppvokst på en liten plass som Rauland, men det er viktig å ta med seg erfaringene hjem igjen også for å holde bygda i live, sier Kristin. Hun har tilsynelatende både hjertet og hodet på rett sted. Det er på ingen måte et synkende skip 26-åringen tar over. Terrengparken har flere ganger blitt kåret til årets beste snøbrettanlegg. Vierli har siden 1959 utviklet seg fra å være en geitestøl med kioskutsalg langs riksveien på sommertid, til å bli en fullskala terrengpark med masse attåt

15 Venstre: Pappa og Kristin. Høyre: Tre blad Larsen: Pioneren Besta som startet det hele med kioskutsalg langs riksveien, visjonæren Erlend som skapte det utenkelige på Vierli med omleggingen til snøbrettpark, og den kompetente destinasjonsutvikleren og arvtakeren Kristin, i yngre år. i løpet av det første tiåret i det nye årtusenet. Det var bestemor, Besta Såve, som startet det hele. Hun bestemte seg for å starte kioskdrift ved geitestølen sin allerede i 1959. En kvinnelig næringsdrivende var ikke akkurat hverdagskost! humrer Kristin. Besta har naturlig nok gitt Kristin noe å strekke seg etter. Har hun noen andre forbilder? Pappa Erlend selvsagt. Og Petter Stordalen. Hans historie om jordbærene, om at du ikke skal fokusere på at konkurrentens er bedre, men heller konsentrere deg om å selge dine egne, har en sannhet i seg. Historien er et godt bilde på hvordan vi samarbeider her oppe på Rauland. Vi vil hverandre det beste. Hun er altså synlig stolt over bestemoren, som uten tvil var en pioner for sin tid og en inspirasjon for vår tid. For Besta lyktes. Turistene ville ha de egenproduserte produktene hun tilbød i veikanten. Og de ville ha mer. I 1969 ble Vierli Fjellstoge en realitet. Snøballen var begynt å rulle på Vierli. Her var det diskotek i kjellerstua. Det kom busslaster fra Skien og Porsgrunn med folk som ville danse fra seg på høgfjellet, forteller Kristin med glød. Besta skjønte hva ungdommen ville ha, det gjorde sønnen hennes også den sagnomsuste Erlend Larsen, som løftet Vierli fra å være en traust kafeteria med en skiheis som kom i skyggen av Rauland Skisenter på 1980-tallet, til å bli Norges absolutt hippeste terrengpark i det nye årtusenet. Sammen med ektefellen Anne Grete, som fortsatt jobber på Vierli, var de driverpar på Vierli fra 1990 til 2013. Vierli har med andre ord vært en attraksjon for unge mennesker i flere epoker. Men nå er det ikke lenger «babyboomerne» det dreier seg om. I dag er det kidsa som har inntatt Vierli. Digital Teens-generasjonen. Unge mennesker som også lever et liv på sosiale medier og har snøbrettog skateferdigheter langt over middels. Både Vierli Terrengpark og Camp Vierli (som du kan lese mer om i artikkelen om Raulands tre skisentre her i magasinet) har fått stor oppmerksomhet på nettet og i sosiale medier. Ikke minst av den verdensberømte freestyleren Jon Olsson og snowboardlegenden Ståle Sandbech, som begge har tilbragt mye tid her sammen med henholdsvis Field Production og RK1. Vierli har høy status i snowboardog twintip-miljøet, både på grunn av terrengparken og skatecampene som vi arrangerer på Camp Vierli, sier Kristin. Og dette brenner hun for. Her har hun tidligere vært både en del av målgruppen og bakkemannskapet. Field Production, som står bak den kjente skifilmen Supervention, hadde julesamlingen her i fjor. Jon Olsson satte seg i bilen og kjørte hele veien hit fra den tre ganger så store terrengparken i Laax i Sveits. Heldigvis var det et puddermekka som ventet ham her hos oss, smiler Kristin.

RK1-gutta er en annen suksesshistorie. Ståle Sandbech, en av landets beste mannlige snowboardere, med deltakelse i både X Games, Snowboard Awards og Vinter-OL, har ved flere anledninger tatt med seg teamet sitt hit og laget filmer og gjennomført treningssamlinger. På nettet ligger flere titler ute, som RK1 Destroys Vierli og RK1 Crew Kills Vierli, med bilder så spekket med kultfaktor, spektakulære stunts og vakker natur, at det nærmest lammer sansene. Terje Håkonsen er også en Vierli-venn vi ikke kommer utenom. I påskeferien i fjor inviterte han til Banked Slalomkonkurranse på Vierli. Det er vi veldig glade for, konstaterer Kristin. Det var altså Erlend Larsen som tidlig satset stort på terrengpark på Vierli i Rauland. Dermed tok han innersvingen på store destinasjoner som både Geilo, Hemsedal og Trysil. I dag er konkurransen skjerpet, men Kristin vet at parkene i flere skisentre bare øker interessen blant publikum. Hun tar altså konkurransen med knusende ro, men sørger hele tiden for å kunne måle seg med konkurrentene. Og så lenge Vierli er et sted eliten oppsøker, er det ingen sak. Her rekrutteres fremtidens talenter. Her settes det verdensrekorder. Sist da 13-åringen Marcus Kleveland ble den yngste noensinne til å gjøre en Triple Cork på Vierli i 2013. Men Vierli Turistsenter er absolutt et sted for alle. For småbarnsfamiliene og for mosjonistene. Skitrekket for de aller minste ligger uforstyrret til, langrennsløypene møtes her og kafeteriaen er som den alltid har vært: en hjemmekoselig varmestue. Vi har i det hele tatt bygget opp en god profil, både med langrennsløyper og hytter som ligger fint til i terrenget. Og Bestas kjøttkaker står faktisk fortsatt på menyen, kan Kristin fortelle. Vierli er jo helt klart mer en livsstil for deg enn et yrke. Hvor henter du motivasjon og inspirasjon? Det å se at folk har det bra, det at jeg bidrar til å legge forholdene til rette for at folk får fine opplevelser sammen med venner og familie. Spesielt inspirerende er det å jobbe med barn og unge. Positive tilbakemeldinger fra kidsa etter campene på Camp Vierli («Sykt fett!», «Dette stedet eier!») betyr mye. Og hvordan kobler du av? Jeg slapper helt av når jeg går tur, enten i langrennsløypa eller til fots. Det var sånn foreldrene mine koblet av også, og besteforeldrene mine før dem. Naturopplevelser gir meg energi, og favorittstedet mitt er toppen av Vierli med utsikt over til Raulandsfjell og Hardangervidda i den ene retningen, og bakover inn i Silkedalen til Gaustatoppen i den andre. Jeg slapper også godt av med en god bok, eller en spennende tv-serie. Hvordan ser en perfekt dag på Vierli ut for deg? På en perfekt dag er hele destinasjonen Rauland på topp. Det er masse folk i sentrum, på skibussen, i bakkene og i langrennsløypene. Sola skinner, og det blåser ikke for mye. Folk er glade, og alt går på skinner. Samtidig synes jeg det er veldig gøy at vi aldri kan planlegge en dag 100 prosent. Plutselig kommer uværet, og vi må kaste oss rundt å brøyte eller preppe vårt mål er hele tiden å gjøre det beste ut av situasjonene som oppstår. Det blir en spennende vinter for Kristin. Og ikke minst for alle gjestene på Vierli. î VIERLI-SLANG Du kjenner kanskje til triks som Nose, Chicken Salad Air og Trippel Cork, men forstår du hva kidsa snakker om etter en lang dag i bakken? Her får du hjelp. Jeg er sykt stoka. Jeg klarte et skikkelig godt triks Blir du med på comp? Blir du med på en konkurranse? Kjører du goofy eller regular? Har du høyre eller venstre fot foran på brettet? Det blir jam til helgen! Vi samles hele gjengen i terrengparken til helgen! Railen var sketchy. Railen var skummel î 5 KJAPPE Snowboard eller topptur? Snowboard Bøker eller tv-serier? Tv-serier Sushi eller lapskaus? Lapskaus På bar med Terje Håkonsen eller middag med Aksel Lund Svindal? På bar med Terje Yr eller Storm? Yr Me har både ferskvareavdeling og ein variert frukt og grønt avdeling. Kylling og and frå Holte Gård. Godt utvalg av viltkjøtt og spekepølser frå Vinje slakteri. Bodils pølser og julesylte. Øyfjell brau. Ost fra LEGA, Chevreost og røkte lammeskanker frå Haukeli. Vesaaskurv. Bakevarer frå Kakeringen. Røye frå Møsvatn. Mandag - Fredag: 09.00 21.00 Laurdag: 09.00 19.00 Rauland Varesenter AS Post i butikk Bank i butikk Vi har Rikstoto med direktesendte hesteløp Tlf: 35 07 31 64 spar.rauland@ngbutikk.net

19 SE SKIBUSSTIDER PÅ WWW.SKIBUSS.NO RAULAND FERIESENTER KVALITETSTID FOR HELE FAMILIEN! Ønsker du å leie ut hytta på Rauland? Vi trenger utleiehytter! Ta gjerne kontakt, så tar vi oss av markedsføring, salg, booking og drift. Vierli Turistsenter er ansvarlig for drift av skibussen i Rauland. Alle tider er avhengige av trafikk- og føreforhold. Vierli Turistsenter tar forbehold om ev. endringer i rutetider. Alt skiutstyr blir fraktet på eget ansvar. Gjenglemte ting på bussen kan hentes på kontoret til Rauland Turist. GRATIS SKIBUSS for alpingjester med keycard, overnattingsgjester med voucher og langrennsløpere med Gje låm-keycard. Gje låm-løypebidrag kan betales på bussen. Se skibusstider på www.skibussrauland.no GRATIS BUSS HJEM FRA KONSERTENE Rauland Skisenter sender alle hjem med gratis buss fra konsertene i påsken! Bussen går kontinuerlig til Heimvegli og Rauland sentrum mot slutten av arrangementene. Bierstube lørdag 19. mars After-ski med Staysman & Lazz skjærtorsdag After-ski og konsert med Erik og Kriss langfredag Konsert med Ni Liv påskeaften Bussturen er inkludert i konsertbilletten! Med Rauland Feriesenter som utgangspunkt, har du en perfekt anledning til å oppleve det mangfoldet Rauland og området rundt har å tilby! Her kan du vinterstid nyte herlige hyttekvelder med peishygge, og når dagen gryr går du rett ut i et fantastisk skiterreng. Rett ved hyttedøra kan du velge mellom 150 km velpreparerte langrennsløyper eller flotte alpinløyper i Rauland Skisenter. Familieferie, firmatur, vennetur eller kick-off? Vi kan tilby overnatting i moderne hytter og leiligheter (4 12 pers.) med ski inn og ski ut til Rauland Skisenter. Alle våre enheter har velutstyrte kjøkken, hyggelig stue med peis eller vedovn, TV og bad med dusj og WC. Noen av hyttene og leilighetene har også sauna og internett. +47 90 70 70 60 booking@raulandferiesenter.no www.raulandferiesenter.no Spisested i Rauland sentrum som tilbyr god, hjemmelaget mat til de fleste anledninger. Tlf: 35 07 31 10 - stoga@online.no

21 DEN MODERNE HYTTE- DRØMMEN Familien Berg-Hanssen falt pladask for Holtardalen, landsbyen i raulandsbygda, da hyttedrømmen skulle realiseres. Tekst: Merete Franz De to tenåringsdøtrene, Kaia og Hannah, var grunnen til at nærheten til alpinbakken veide tyngre enn nærheten til naturen. Vi bygde hytta da jentene var i en kritisk alder, forteller Halvor Berg-Hanssen med glimt i øyet. Men det har gått fint. Jentene er like opptatt av hytta som oss, og de har vært med hele veien og deltatt i de fleste beslutningsprosessene. Som for nordmenn flest, er hytta et fristed der familiebånd styrkes, langt unna hverdagens plikter og aktiviteter. En kaffetår i solveggen. Helsebringende kvalitetstid. Timer i skiløyper og bakker, en god bok. Endeløse serier på pc-en. Vaffelsteking. Samlinger rundt bålpanna med gode venner. En uventet bonus her i Holtardalen, har vært at vi har fått mange nye vennefamilier, også fra andre steder i landet, forteller Lene Berg-Hanssen. Foran f.v. Hannah og Kaia, bak f.v. Halvor og Lene Berg-Hanssen. For det er veldig sosialt her. Du velger ikke å bygge hytte i Holtardalen hvis du vil skjerme deg fra omverdenen. Vi trives best med folk rundt oss, og det gjør jentene også. TREDJE GENERASJON PÅ RAULAND Halvor Berg-Hanssen er vokst opp med hytte på Rauland. Foreldrene hans bygde hytte på Torvetjønn i 1951. Helge og Dordi Berg-Hanssen, som i sin tid grunnla Beha-Hedo AS, hadde verken innlagt vann eller toalett på hytta, men elektrisitet hadde de og selvsagt komfyr fra Beha. Like fullt, familien Berg- Hanssen har valgt å bytte ut det mer primitive med det behagelige hyttelivet. Hakabu er navnet familien har gitt hyttedrømmen. Hytta har allerede fått spalteplass i interiørmagasinet Vakre hjem og interiør og er et blikkfang. Kanskje ikke så rart, siden Lene er medeier i interiørgrossistfirmaet Mille Moi AS. Jeg har frie tøyler på interiørbiten, mens Halvor står for det tekniske, smiler hun. Mellom hennes hender har Hakabu blitt et sted man får lyst til å oppholde seg lenge og ønsker å vende tilbake til så raskt som mulig.

23 ROM FOR ALLE Kaia og Hannah har hele underetasjen til sin disposisjon. De har ofte med seg venner fra byen eller samler ungdom fra nabolaget. Vi tar også Skibussen for å møte venner på Vierli eller henger med dem i bakkene på Skisenteret, forteller de. Yngstemann gleder seg veldig til Hytteheisen er på plass. Da skal jeg ta med meg venner hjem til hytta og spise boller til lunsj! Hele familien ser frem til nok en vakker vinter med hyttekos og ski på beina. Jula feires på Hakabu med besteforeldre og andre slektninger. Og naboskapet er fantastisk, legger Lene til. Ikke sjelden finner naboen frem gitaren og inviterer til intimkonsert når vi er samlet rundt bålpanna. Ikke glem å få med at vi oppfordrer alle til å Gje låm, da! skyter Halvor inn. Han kan ikke få fullrost arbeidet som gjøres med løypenettet og håper han kan få spent på seg skia og legge ut i sporet i Silkedalen om ikke lenge. DET «ENKLE» HYTTELIVET Nordmenn drømmer fortsatt om det enkle livet på hytta, men forbinder ikke lenger hytta med hårvask i smeltet snøvann, parafinlamper og boksmat. I dag er det ofte teknologiske løsninger som gjør hyttelivet enkelt. Eller infrastrukturen rundt hytta. Rauland hyttevelforening har tatt mål av seg selv til å gjøre hyttelivet så trivelig som mulig for alle hytteeiere på Rauland. I dag har foreningen medlemmer fra Totak og Raulandsfjell i vest til Bossnuten og Møsvatn i øst og går i bresjen for saker som bedre trafikksikkerhet langs fylkesvei 37 og gode og trygge avkjøringer for parkering langs langrennsløypene. ORDNER OPP MENS DU KOSER DEG PÅ HYTTA I 2013 feiret Rauland hyttevelforening 30-årsjubileum, og i dag har den over 500 medlemmer. Om du ikke allerede er medlem, har du sikkert fått med deg det årlige påskeskirennet for de minste barna på Vierli. Det er hyttevelforeningen som står bak dette arrangementet, i tillegg til det tradisjonelle høsttreffet på hotellet og årsmøtet på Vierli, alltid på langfredag og åpent for alle medlemmene. Flere andre arrangementer har det også blitt, i fjor inviterte foreningen for eksempel til PopQuiz med Finn Bjelke fra NRK Radio, skikurs og smørekurs. På høsttreffene har musikalske kjendiser som Åsmund Norstoga og Ni Livs Jon Solberg vært blant artistene som har underholdt. GANG- OG SYKKELVEI ER DRØMMEN I tillegg til å skape en merverdi for våre medlemmer, ønsker vi å være en brobygger mellom hyttefolket og lokalbefolkningen, forteller leder i Rauland hyttevelforening, Erik Berg-Hansen. Den viktigste saken Hyttevelforeningen er engasjert i nå, er arbeidet med å få anlagt ny gang- og sykkelvei på hele strekningen mellom Krossen og Heimvegli. På vinterstid med glatte veier og høye brøytekanter er det forbundet med stor risiko å bevege seg langs fylkesveien, sier Berg-Hansen. Foreningen er også opptatt av at det bevares åpne sluser ut i friområdene, særlig i en tid med svært høy byggeaktivitet i området. Han forteller videre at hyttefolket ønsker å videreutvikle sti- og løypenettet i Rauland, særlig på sommerstid. Hyttevelforeningen er derfor en viktig høringsinstans når Vinje kommune snart legger fram planene for et framtidig løypenett i kommunen. Gjennom foreningen får hytteeiere på Rauland muligheten til å tale med én tunge. Sammen står vi sterkere, påpeker Berg-Hansen. Erik Berg-Hansen avslutter med samme oppfordring som Halvor Berg-Hanssen: Bli med på spleiselaget «Gje låm!» Nyt det enkle hyttelivet anno 2016 uten å være gratispassasjer i fjellet. På Rauland spiller alle på lag det er det som gjør hyttelivet på Rauland så ukomplisert og fint. î HAKABU Familien Berg-Hanssen: Lene, Halvor og døtrene Hannah Andrine (17) og Kaia Kristine (15) Beliggenhet: Holtardalen Areal: 145 m 2, to etasjer Byggeår: 2014

25 Hyttebygging i Vinje Vinje kommune har gjennom flere år satset stort på bygging av fritidsboliger. Disse hyttene representerer en stor verdiskaping for kommunen. Det er siden år 2000 bygget snart 2500 hytter! Dersom disse koster 2 500 000 kroner i gjennomsnitt, vil dette medføre investeringer i kommunen på over 6 milliarder kroner. Samlet finnes det nå over 4800 hytter i Vinje. Dersom vi går ut fra at disse representerer en årlig verdiskaping på 50 000 kroner per enhet, vil dette representere omkring 250 millioner kroner hvert år. Verdiskapingen kommer hele samfunnet til gode gjennom varehandel, kjøp av tjenester, kjøp av strøm og mye annet. 2500 2000 1500 î RAULAND HYTTE- VELFORENING Stiftet i 1983 Over 500 medlemmer i 2015 Arrangerer påskeskirenn, ski- og smørekurs og sosialt høsttreff på hotellet Medlemskap hos oss gir rett til juridisk bistand fra Norges Hytteforbund Årskontingent: 250 kr Les mer på raulandhyttevelforening.no 1000 500 0 Oppførte hytter 2000 2014. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 6729 Ringsaker Totalt antall hytter 2014. 2300 Vinje 1856 Trysil 1720 Ringsaker 1702 Sirdal 1677 Sigdal 1609 Oppdal 1265 Hol 1222 Nissedal 1133 Øyer 985 Voss 978 Nes (Busk.) 965 Tinn 6302 Trysil 5245 Hol 4702 Vinje 4580 Sigdal 4397 Fredrikstad 4303 Hvaler 4297 Nord-Aurdal 4217 Larvik 3774 Nore og Uvdal î VISSTE DU AT det finnes 4800 hytter i Vinje kommune i dag, 3000 av dem ligger på Rauland. Vinje er den fjerde største hyttekommunen i Norge. det er bygget 2400 hytter i Vinje siden år 2000. Vinje er dermed er den kommunen i landet der det er bygget flest hytter i denne perioden. gjennomsnittsprisen på hytter som selges i Vinje i dag, gamle som nye, er 2.5 mill. kr årlig verdiskaping per hytte er 50 000 kroner i året. For Vinjes del resulterer det i inntekter på nærmere 250 mill. kr i året.... at snittprisen for hytter i Vinje i 2014 var 2 152 000 kr, mens tilsvarende tall for resten av landet var 1 540 000 kr! TOUR OF NORWAY TIL RJUKAN I mai kunne vi følge verdens beste syklister på veien mellom Tuddal og Rjukan i Tour of Norway. Etappen er en av landets høyestliggende veier, og rytterne fikk bryne seg på en stigning på 11 km med en snittprosent på sju prosent. I utforbakken ned Svineroivegen, også kalt The Zombie Hill av Norseman deltakerne, gikk det rasende fort. I svært skiftende vær over Gaustaråen ble det en kald fornøyelse for utøverne, men målgangen i Rjukan er den mest sette etappen i rittets historie, og mye tyder på at det blir reprise til våren. FLOMLYS HVER KVELD I Rauland kan du stå ski i flomlys hver kveld! Enten i langrennsløypene eller i alpinbakkene, som har kveldskjøring mandag, onsdag, fredag og lørdag.

27 GRATIS SKIBUSS + 3 SKISENTER 1 HEISKORT! î Automatisk tidtaking hvor du kan konkurrere mot deg selv! î Mange aktiviteter for barn ALPINT PÅ RAULAND î Off-piste for store og små î En av Norges beste terrengparker og Norges største kjelketrekkanlegg RAULAND SKISENTER VINTERPARADIS FOR HELE FAMILIEN! www.raulandskisenter.no VIERLI TURISTSENTER OG VIERLI SKISENTER EKSTREMT MORO FOR ALLE ALDRE! www.vierli.no RAULANDSFJELL ALPINSENTER TØFFERE, BRATTERE, GØYERE! www.raulandsfjell.no î Kveldskjøring onsdag, fredag og lørdag kl. 18 21 î Barneområde, skiskole og skiutleie Rauland Skisenter er perfekt for nybegynnere, barnefamilier og ungdommer. Med to stolheiser, håtte skitrekk og ett skibånd får du tilgang til 28 nedfarter, den lengste på 2000 meter! Du kan velge mellom nedfarter i alle vanskelighetsgrader, totalt 20 km. Hele dagen på nye steder! Vi har egne bakker og heiser for de minste og hopp og rails i hele anlegget. Det er 6 serveringssteder i tilknytning til anlegget og en rekke aktiviteter gjennom sesongen. Vi har blant annet diverse konkurranser, konserter og after-ski. Skiskole, off-piste og mye moro. Vi er blant de største i Telemark! post@raulandskisenter.no På Vierli er det 5 heiser med 11 nedfarter. I barneområdet finner du en ekstra saktegående heis, perfekt for barna og nybegynnere. Her kan du kjøpe aktivitetskort som inkluderer kjelke for 75 kr per dag. Vi har også skiutleie, skiskole og skiservice. Vierli terrengpark er en spektakulær terrengpark som har blitt kåret til Norges beste flere ganger. Her finner du hopp, rails og elementer for både nybegynnere og viderekommede. Her er også ett av Norges største kjelketrekksenter hvor du leier kjelker og sikkerhetsutstyr. Opplæring får du selvfølgelig også. Prøvd Airboardbanen i Heimvegli? Gøy for hele familien. På Vierli kafeteria får du kjøpt mat og drikke. Gjennom sesongen vil det være flere arrangementer både med og uten ski på beina. Her er det to heiser og sju nedfarter. Den lengste nedfarten er 2100 meter lang. «Tøffere, brattere, gøyere» er Alpinsenterets slagord, så dette er stedet for deg som ønsker skikkelig fart på skiene. Her er det også blitt arrangert flere norgesmesterskap og verdenscup. På Raulandsfjell er det flere off-pistetraseer for dem som synes det er best å kjøre utenfor de preparerte løypene. Extrempisten er en nytelse! Rails og hopp finner du også her. Anlegget har kafé, skiutleie, skiskole og kunstsnøanlegg. I barnebakkene har ungene god plass til å boltre seg i snøen, og figurer og oppsatte porter gjør skikjøringen enda gøyere for de minste. î Fantastisk off-piste! î Brattere, tøffere, gøyere! î After-ski LES MER OM VÅRT VINTERTILBUD PÅ VISITRAULAND.COM/SKIFERIE

29 Løypene ligger i variert terreng. Cirka 60 km av løypene er skøytetrasé med ett klassisk spor, resten er preparert med to doble klassiske spor. Cirka 70 km er høyfjellsløyper og 80 km skogsløyper. LØYPEKART CROSS-COUNTRY SKI TRACKS SYMBOLFORKLARING / SYMBOLS EXPLAINED Skiløype, enkel / Ski track easy Skiløype, medium / Ski track, medium Skiløype, krevjande / Ski track, demanding Løypekryss / Ski track crossing Lysløype / Floodlit track Rauland Skiarena, kunstsnø / artifical snow GI LØYPEBIDRAG PÅ WWW.GJELÅM.NO Målestokk: 1:40000 Du kan følge TrackLog direkte og se oppkjørte løyper på visitrauland.com Det fullstendige og offisielle løypekartet for Rauland utgis av IL Dyre Vaa. Kartet kan kjøpes hos Vierli, Rauland Høgfjellshotell, Rauland Jernvare, Rauland Skisenter, Esso, Spar og Attføringssenteret. Pris 50 kr. Følg løypeoppdateringen på www.facebook.com/ langrennrauland

31 VERDENSARVEN RJUKAN OG NOTODDEN Som verdensarvsted kan vi fortelle historien om vannet som omgjøres til elektrisk kraft på sin vei fra høyfjellet til havet, om den elektriske kraften som skaper grunnlag for prosessindustri og arbeidsplasser til folket og historien om framveksten av velferdsstaten Norge, som gikk fra fattigest til rikest på 100 år. Sam Eyde kjøpte Rjukanfossen i 1903. Så gikk det slag i slag, og det gikk fort! Han møtte professor Kristian Birkeland på et nachspiel. Sam Eyde ønsket seg «det sterkeste lyn der var mulig å skaffe til jorden», og det kunne professor Birkeland hjelpe ham med. Industrikappløpet kunne bare vinnes med ny teknologi og store mengder elektrisk kraft. Tinfos på Notodden kunne levere store mengder kraft, og den nye lysbueovnen, Birke land-eydeprosessen, greide å lage en lysbue ved 3000 grader og hente nitrogen fra lufta. Sammen med syretårnene var den nye teknologien på plass. og vi fikk det som senere ble Norges viktigste oppfinnelse: Norgessalpeter. Denne salpetersyren ble overført til arbeidsplassen «Lille hælvete», der kalkstein ble tilsatt. Ut av dette kom produktet kunstgjødsel et produkt som skulle være med å fø hele verden. I 1905 ble Norsk Hydro stiftet, med hovedsete på Notodden. Det var både teknisk, kostnadsmessig og politisk usikkerhet forbundet med høyspentoverføringer av den elektriske kraften, og Hydro vedtok å bygge fabrikken og byen nær inntil kraftkilden Rjukanfoss. Utbyggingen av kraftstasjon på Vemork og produksjon av kunst- gjødsel i storskala måtte ha en transportåre, en vei til verdensmarkedene. I 1909 åpnet Kong Haakon VII Rjukanba nen, transportåren med jernbane og jernbaneferjer fra Rjukan via Notod den til Porsgrunn. I 1911 stod verdens største kraftsta sjon ferdig på Vemork, og den første tønna med kunstgjødsel ble ekspor tert. I 1915 stod Saaheim, verdens største kraftsta sjon, ferdig på Rjukan, og produksjonen var i full gang. I 1920 stod byen Rjukan ferdig. Byen ble bygget opp fra bunnen av, på et sted bestående av noen få fattige bonde gårder og 100 mennesker i 1907. 13 år senere, i 1920, var Rjukan blitt en moderne industriby med 10 000 innbyggere. Ingen annen by i Norge har utviklet seg til en moderne industriby så fort. Dette ble starten på hele den moderne industrielle revolusjonen i Norge.

î HVORDAN KAN DU SOM TURIST OPPLEVE INDUSTRIARVEN RJUKAN-NOTODDEN? Velkommen til fjellheimens største kjøpesenter Lysbuen industrimuseum på Notodden. Historien om tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Åpent hele året. 17 minuttar frå Rauland finn du: Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Vemork Kraftstasjon er i dag omgjort til museum med blant annet utstillingene om industristedet Rjukan og krigshistorien «Kampen om tungtvannet». Åpent hele året. Krossobanen på Rjukan. Krossobanen ble bygget som velferdstiltak av Norsk Hydro for å bringe befolkningen opp i sola i vinterhalvåret. I dag er Krossobanen en turistattraksjon som er åpen hver dag hele året. M/F Storegut på Mæl, Rjukan. M/F Storegut er en av jernbaneferjene. I dag er Storegut omgjort til musealt fartøy og kjører på utvalgte dager i høysesongen. www.visitrjukan.com Vinmonopol Apotek/medisinutsal Daglegvare Elkjøp Epoq kjøkken og vaskerom Sport 1 I tillegg er det mange andre spanande butikkar og servicetilbod rundt i Åmot. Ta turen du òg velkomen skal du vera! Opningstider: 9 (10)- 17 (15) Vinmonopolet: Tys-tors 11-16 Fre 11-18 Laur 10-15 Daglegvare: 8-21 (20) Jernvare Hus & hage Snofres etc Måling Kjøkken Klede Interiør Bank/minibank Kafè Data- og teleservice Lyd- og bildeservice Servicebilar for levering og montering Parabolmontør Åmot Rauland Øyfjell Vierli - sentralt for oss som likar oss lokalt www.fristadsenteret.no

35 Jon Rikard Kleven vendte tilbake til oldefars hjembygd i 1999. Da var jusstudiene i Oslo fullført, og gården han arvet etter oldefaren, klar til innflytting. Beslutningen var enkel for skienskaren. Livet er best uten asfalt og folkevrimmel. Jeg trives godt i et bygdemiljø, forteller den nyvalgte ordføreren. Her har alle kontakt med alle. Vi er ikke så mange, og sammen bidrar vi til å utforme det samfunnet vi ønsker å bo i. SKAPER ENTUSIASME FOR VEST-TELEMARK Kleven og ektefellen Emilie Asplin ble raskt aktive øyfjellinger. Han var en av flere som startet opp prosjektet «Øyfjell City» som skulle få fart på tilflyttingen til bygda, mens hun ble bygdelivsmegler og solgte bygda på heltid. næringer i Vinje. Kleven peker på at landbruket og skogbruket fortsatt må ivaretas for å opprettholde geitebøndenes lange og gode tradisjon, og for at kommunen fortsatt skal kunne skilte med eget slakteri, hjorteoppdrett og ysteri tilbud som betyr mye for kommunens egenart, og som dessuten spiller inn når turistene velger seg destinasjonen Vinje. Ikke minst må vi satse på primærnæringa for å gi de unge mot til å ta over og føre familiebedriftene videre, påpeker Kleven og forteller at det også skjer mye spennende i industrinæringa. Her ligger det masse kompetanse i arbeidstakerne som pendler til oljenæringa. Vinje er faktisk den kommunen i Norge som har prosentvis flest pendlere ut til olja. Derfor er det også viktig for oss å satse på en god infrastruktur. E134 og flyplassen på Notodden er av stor betydning for kommunen. også innvandrere, skaper stor aktivitet. Og det er ingen tvil om at lokale tar et veldig ansvar og hjelper til med å skape møteplasser og integreringssteder for innvandrere, som for eksempel bygdefester der alle stiller opp, og alle er velkomne. BÆREKRAFTIG REISELIVS- OG STEDSUTVIKLING I FOKUS Ordfører Jon Rikard Kleven er klar i sin tale. Reiselivet er den viktigste næringa i Vinje: Reiselivet stimulerer næringslivet. Og et næringsliv i vekst skaper og sikrer arbeidsplasser og folketallsutvikling noe som igjen genererer skatteinntekter. I tillegg er det viktig å ivareta den gode balansen vi har mellom utbygging og viltområder, der blant annet villreinen må vernes om. Det samlede areal som er regulert til alle formål utgjør under to prosent av Vinjes areal; vi trår varsomt, påpeker ordfører Kleven. EN BYGDEENTUSIAST I ORDFØRERSETET Bygdas ildsjeler er en av grunnene til at ordfører i Vinje Jon Rikard Kleven falt for livet på landsbygda. Tekst: Merete Franz Det var erkjennelsen av at det ikke var enkelt å drive med bygdeutvikling uten politisk innflytelse, som fikk Jon Rikard Kleven til å engasjere seg lokalpolitisk. Han meldte seg inn i Senterpartiet og har i dag åtte år i kommunestyret bak seg. Senterpartiets brakvalg i kommunevalget i høst, gjorde ham til en klar ordførervinner. Det var kjekt å få et så klart mandat av velgerne til å sitte her, smiler Kleven, som er kjent for sin solide innsats for næringsutvikling og reiseliv, ikke minst som styremedlem i Rauland Turist gjennom fire år. Satt på spissen, virker det nesten som næringslivet kommer av seg selv når vi får fart på reiselivet. Pengene som hytteeierne legger igjen på Haukeli, Vågsli og Rauland, skaper uten tvil vekst i service- og handelsnæringen i hele kommunen. Men den tradisjonelle primærnæringen og industrinæringen er også viktige EN UTYPISK TELEMARKSKOMMUNE Vinje er ikke en del av den negative statistikken som Telemark så ofte assosieres med, enten det er snakk om den høye dropout-prosenten fra videregående skole eller den høye andelen av uføretrygdede. I Vinje er situasjonen en helt annen. Arbeidsledigheten er lav, og innvandrere kommer seg raskt ut i arbeidslivet. Ordføreren betrakter det som en svært viktig oppgave å opprettholde de gode kommunale tjenestene; helsetilbudet, oppvekst- og skoletilbudet. Når det blir snakk om oppvekstvilkårene, trekker Jon Rikard Kleven frem frivilligheten igjen. Hele veien ildsjeler vi ikke hadde klart oss uten, smiler trebarnsfaren. Dyre Vaa Idrettslag på Rauland, kettlebell-klubben og Barnas turlag i Øyfjell er gode eksempler, men den sterke dugnadsånden hersker overalt i Vinje, også i Edland, Åmot og andre steder. Vi ser ofte at nye innbyggere, Kulturlivet har også gode vekstvilkår i Vinje kommune. Ordfører Kleven vil fortsatt arbeide for kulturell verdiskaping og for å sikre Høgskolen i Telemark gode betingelser i kommunen, spesielt ved Raulandsakademiet. Både reiselivet og kulturlivet er viktige for Vinjes omdømmebygging. Jon Rikard Kleven gleder seg til å ta ordentlig fatt på ordførerjobben. Han begynner med å oppsøke de ulike miljøene rundt om i kommunen for å lære, som han sier. Og når han ikke jobber, er han i full sving i hjembygda Øyfjell med de tre barna sine eller ute i skogen. Helst med langrennskia på. Og uten gevær. Som det sømmer seg for et medlem i foreningen «Herreforeininga for øyfjellingar utan jegerprøva».

Overnatting - Heile året! - Ferie, selskap, arbeid eller møte. - Rimelege prisar, god standard. - God, heimelaga mat. - Påske m. fullpensjon frå 650,- per pers/døgn. 8 SKISENTER 1 HEISKORT! 37 Kurs Over 60 kurs i gamle og moderne handverk: Vev, søm, sølv, kniv, låtskriving, sjokolade m.m! Små grupper, intensive dagar, sosiale kveldar. Sjå heile kalender på nettsida! RAULANDSFJELL TØFFERE, BRATTERE, GØYERE Lørdag 16. januar Skidemo med Sport 1 Glexe (ski, brett, utstyr) og demo av Arctic Cat snøskutere og ATV. Fast hver lørdag hele sesongen: After-ski kl. 15 20 (utvidet i vinterferien og påskeferien) Quiz kl. 21.30 Fast opplegg i restauranten: Texmex-/pizzaaften hver fredag kl. 19 22 Biffaften hver lørdag kl. 19 21 Søndagsbuffé hver søndag fra kl. 13 17 Telemarkstunet Noko for alle - ope i sommarferie og helger før jul. Aktivitetar Konsert Leiker Handverksutsal Bakeri Kafé www. raulandsakademiet.no post@raulandsakademiet.no tlf. 35 07 32 92 TELEMARK SUPERSKI NORGES STØRSTE SKIREGION Med Telemark SuperSki får du: Flest alpine kilometer Norges største ake- og kjelketrekk Norges beste terrengpark Norges beste heisbaserte off-piste 125 bakker 54 heiser 1 heiskort 460 km langrennsløyper Det mest komplette familietilbudet telemarksuperski.com Telemark Wintertour 2016 tar turen innom alle våre skisentre, med barneskirenn, premier, underholdning og mye mer! Haukelifjell, 23. og 24. januar Gaustablikk 30. og 31. januar Lifjell 6. og 7. februar Rauland Skisenter 20. og 21. februar Gautefall 27. og 28. februar Vierli 5. og 6. mars Vrådal 12. og 13. mars Gaustatoppen 16. april

39 HVA SKJER? KOMPLETT PROGRAM PÅ VISITRAULAND.COM AFTER-SKI HVER LØRDAG PÅ RAULANDSFJELL OG I PAVILJONGEN I HOLTARDALEN DESEMBER 19 NC Slopestyle Snowboard, Vierli 24 Gudstjeneste, Rauland kyrkje kl. 14 og 16 25 Gudstjeneste, Rauland kyrkje kl. 11 25 Fjøllhalli live musik. Bar åpen 20 02.00 26 Gudstjeneste, Øyfjell kyrkje kl. 11 26 Julelatter, Vierli kafeteria 26 Fjøllhalli live musik. Bar åpen 20 02.00 27 Fjøllhalli live musik. Bar åpen 20 02.00 31 Midnattsgudstjeneste, Rauland kyrkje kl. 23.15 31 Fakkelrenn, Vierli Vinterland 31 Nyttårsfeiring i Rauland Skisenter, Holtardalen kl 1700. Nisse og Fyrverkeri! 31 Fjøllhalli live musik. Bar åpen 20 02.00 JANUAR 16 Skidemo med Sport 1 Glexe (ski, brett, utstyr) og demo av Arctic Cat snøskutere og ATV. Raulandsfjell. 17 Åpen bakke, Vierli/Rauland Skisenter/Raulandsfjell FEBRUAR 17 21 Rauland internasjonale vinterfestival 19 Familierenn i Vierli Vinterland 20 Tiurleikene: Skirenn for barn i Rugdebakken, Rauland Skisenter kl. 13. 21 Konsert med Kaffibarens venner! 20 21 Telemark Superski Wintertour, Rauland Skisenter 27 Tiurleikene: Skirenn for barn i Rugdebakken, Rauland Skisenter kl. 13. MARS 2 Teletango, Vinjehuset 5 6 Telemark Wintertour, Vierli 6 Konsert med Kaffibarens venner 7 Elin Furubotn: Allsangkveld, Vinjehuset 12 Tiurleikene: Skirenn for barn i Rugdebakken, Rauland Skisenter kl. 13. 12 HelteRennet 12 Prestestranda vel vel VEL, Vinjehuset 11 13 NM i snøkite, Vierli 13 Konsert med Kaffibarens venner! 19 Bierstube i Teltet, Rauland Skisenter kl. 18. 19 Byting kl. 20.00 og 23.00, Vinjehuset 20 Ingebjørg Bratland, Vinjehuset Palmesøndag 20 Konsert med Kaffibarens venner Palmesøndag 22 Konsert med Kaffibarens venner Skjærtorsdag 23 Påskepub & Quiz, Vinjehuset 24 Påskearr Vierli Terrengpark Skjærtorsdag 24 Gratis Påskekonsert Vierli Skjærtorsdag 24 0-renn i Rugdebakken, for barn og voksne kl. 13. 24 Stort after-ski i Teltet. Staysman & Lazz. Rauland Skisenter kl. 16.30 21.00 Skjærtorsdag 25 Påskeskirenn Vierli Langfredag 25 Påskequiz Vierli kafeteria Langfredag 25 Stort after-ski. Konsert med Erik & Kriss i Teltet, Rauland Skisenter kl. 16.00 21.00 Langfredag 26 Påskeskileik Vierli Barnebakke Påskeaften 26 Ta sjansen! i Rugdebakken, Rauland Skisenter kl. 13. Påskeaften 26 Konsert med Ni Liv i Teltet, Rauland Skisenter kl. 20.00 02.00 Påskeaften 27 Konsert med Kaffibarens venner! 1. påskedag 15 Kvinne kjenn din kropp: Teater Ibsen i Vinjehuset 15 17 Sesongavslutning i Vierli Terrengpark. Burton Mountain Festival 26 Fire begravelser og ett bryllup: Teater Ibsen i Vinjehuset 29 Vårkonsert kulturskolen, Vinjehuset JUNI 3 5 Avslutningsdager med konserter og utstillinger, HiT-Rauland 26 SkateboardCamp uke 26 JULI 3 SkateboardCamp uke 27 10 SkateboardCamp uke 28 AUGUST 7 SparkesykkelCamp uke 32 14 SparkesykkelCamp uke 33 Paviljongen i Holtardalen er åpen hver lørdag, i romjulen, uke 8 og påskeferien! Raulandsfjell har after-ski hver lørdag hele sesongen kl 15 20. Utvidet i ferier og høytider. Gratis skibuss hjem fra konsertene i Teltet! Ta sjansen! Påskeaften 27 NM i Airboard Heimvegli Vierli 28 Konsert med Kaffibarens venner! APRIL 9 Feiring av A.O. Vinjes 198-års dag, Vinjehuset 13 Klovnen Knut, Vinjehuset Erik & Kriss Langfredag Staysman & Lazz Afterski Skjærtorsdag