KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i



Like dokumenter
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

På sporet av Jesus.l Kristendommen

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

Lærar: Eva Madeleine Buer

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

September Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

KRLE - Øygard ungdomsskole

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

ÅRSPLAN KRLE 2017/2018

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

Læringsressurser. Læreverket Horisonter 10 (kap.1) Digital nettressurs til læreverket. nrk.skole. YouTube. Se eksempel på fagsamtale på (udir)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter * Underveisvurdering. Tverrfaglige

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. TRINN 2018/2019

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Års- og vurderingsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk Selsbakk skole 8.trinn

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 10. KLASSE

Årsplan KRLE 10. Fag: KRLE Klasse: 10 År: 2016/2017 Faglærar: Magnus Stokke. Period e

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Faglærer(e): Ellen M H Kvinlaug. Standarder i faget: Fagplan i RLE for 10. trinn i 2014/2015

ÅRSPLAN RLE Lycée français René Cassin d Oslo

Årsplan KRLE 10.klasse. Skoleåret

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. 10. klasse Skauen kr. skole

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Trinn 10 Periodeplan 1

ÅRSPLAN. Samtaler i par og gruppe. Plakat om filosof

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I RLE 8.TRINN 2014/2015 Frosta skole

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Årsplan for RLE 8. trinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan i RLE skuleåret

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Årsplan i RLE skuleåret

Års- og vurderingsplan. Kristendom, religion, livssyn og etikk. Selsbakk skole 10.trinn. Kompetansemål etter 10.årstrinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- FORMER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 1 time Elevmedvirkning i forhold til årsplan

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

FAGRAPPORT Marita Pedersen, Eva Sæternes og Tone Kjønvik. Tema Kompetansemål Læringsmål Lærestoff/ metoder/ vurdering

Utdrag fra: LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Jeg kan fortelle om Sokrates og hans «metode». Jeg vet hva som kjennetegner en filosof. Jeg kan forklare hva identitet er

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. Se på innholdet i Horisonter 10 samtale om hva de ulike kapitlene handler om.

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

LOKAL FAGPLAN RLE TRINN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN To timer i uke uke 11 25, en time i uke 48-10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

LOKAL ÅRSPLAN I RLE trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

Gjennomgående plan i KRLE for trinn ved Atlanten ungdomsskole

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Å R S P L A N I KRLE FOR 8. TRINN 2015/2017

Årsplan i KRLE for 9. trinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: KRLE. Læreverk: Under samme himmel 3 (Wiik/Waale)

Årsplan i KRLE 10. trinn,

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: KRLE 8. klasse

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Halvårsplan i KRLE,8.trinn høst 2017

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

ÅRSPLAN I KRLE 8. trinn 2017/2018

av 2 filosofer filosofer og

Transkript:

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse. Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye Diskuterer forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente ut fra et jødisk og et kristent perspektiv. Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse. testamente. Forklarer forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. Finner fram til skrifter i Bibelen om en gitt person. Viser sammenhenger mellom Det gamle og Det nye testamentet. Finner fram til et gitt skriftsted i Bibelen Gir noen eksempler på likheter og forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet Plasserer en gitt tekst i rett hoveddel i Bibelen. Gir noen eksempler på forskjeller mellom Det gamle og Det nye testamentet. Gjenkjenner en bibeltekst, men er ukjent med om den hører til i Det gamle eller Det nye testamentet. 1 Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse. Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte bibeltekster Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte bibeltekster Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte bibeltekster Forklarer hovedtanker ved utvalgte bibeltekster Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt bibeltekst med egne ord. Gjengir noe fakta om sentrale bibelske tekster, med lærebokas ord. 1 Drøfte ulike syn på Bibelen. Høy Drøfter ulike syn på Bibelen og diskuterer eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. Drøfter ulike syn på Bibelen og gir eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. Presenterer og sammenligner ulike syn på Bibelen. Presenterer ulike syn på Bibelen Lister opp ulike syn på Bibelen Drøfte utvalgte tekster fra religionenes skrifttradisjon. Påpeker at det finnes ulike syn på Bibelen. 1 Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon Forklarer hovedtanker ved utvalgte tekster fra en bestemt religiøs skrifttradisjon Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt tekst fra en bestemt religiøs skrifttradisjon, med egne ord. Gjengir noe fakta om en utvalgt tekst fra en bestemt religiøs skrifttradisjon, med lærebokas ord. 1

Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme Høy Drøfter hovedtanker og særpreg ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Gjør rede for hovedtanker og særpreg ved utvalgte som presenterer livssynshumanisme. Forklarer hovedtanker og særtrekk ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Forklarer hovedtanker ved utvalgte tekster som presenterer livssynshumanisme. Gjenforteller hovedinnholdet i en utvalgt tekst som presenterer livssynshumanisme, med egne ord. Gjengir noe fakta om en tekst som presenterer livssynshumanisme.med lærebokas ord. 1 Mangfold og nyreligiøse bevegelser Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Forklare hovedtrekk ved Høy Gjør rede for hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk Forklarer om og sammenligner hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon kristendomstradisjon Identifiserer og sammenligner hovedtrekkene i romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon Påpeker likheter og forskjeller mellom romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon Lister opp enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. Gjengir enkelte hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon. 1 Gi en presentasjon av den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen. Høy Gjør rede for og sammenligner den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Forklarer om og sammenligner den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Finner relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv, og viser til noen likheter mellom disse. Finner og presenter relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv. Finner og presenterer relevant informasjon om den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv, som eleven selv kan forstå. Finner og presenterer informasjon som til en viss grad er relatert til emnet. 1 Høy Gjør rede for ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Sammenligner ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Påpeker likheter og forskjeller mellom ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Definerer hovedtrekk ved ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Side av 1

Gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. Gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Gir noe faktakunnskap ved ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. Navngir og lister opp ulike frikirkesamfunn og kristne bevegelser. 1 Høy Drøfter viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Drøfter kristendommens stilling i verden i dag. Gjør rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag. Presenterer og forklarer viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Forklarer om kristendommens stilling i verden i dag. Forteller om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Forklarer om kristendommens stilling i verden i dag. Lister opp noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Gir noen eksempler på kristendommens stilling i dag. Gjengir noen viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden. Navngir noen land hvor kristendommen er den mest utbredte religionen i dag. 1 Høy Gjør rede for mangfoldet i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Forklarer og sammenligner hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Sammenligner hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Gjøre rede for viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen og for religionenes stilling i Norge og verden i dag. Høy Påpeker forskjeller mellom hovedretninger innenfor jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Påpeker noen forskjeller mellom hovedretningene innenfor de ulike religionene. Navngir noen hovedretninger innenfor de ulike religionene. 1 Drøfter viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen. Drøfter religionens stilling i verden i dag. Gjør rede for viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen og for religionens stilling i dag. Presenterer og forklarer viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Forklarer om religionens stilling i verden i dag. Forteller om viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen. Forklarer om religionens stilling i verden i dag. Lister opp noen viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen. Gir noen eksempler på religionens stilling i dag. Gjengir noen viktige historiske hendelser i jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen Navngi noen land hvor religionen er den mest utbredte i dag. 1 Side av 1

Livssyn Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Innhente informasjon om, og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahà i- religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Høy Karakter Gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonal og sammenligner med aktuelle verdensreligioner. Gjør rede for noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker likheter og forskjeller med aktuelle verdensreligioner. Presenterer noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker de viktigste særtrekkene ved disse Presenterer noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og påpeker særtrekk ved disse Navngir noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt og angir noen særtrekk ved disse. Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. Navngir noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt 1 Høy Gjør rede for framveksten av nyreligiøsitet, nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis basert på det moderne samfunnets utvikling Gjør rede for framveksten av nyreligiøsitet, nye religiøse bevegelser og naturreligiøs praksis Presenterer hovedtrekkene ved noen nye religiøse bevegelser og ny- og naturreligiøs praksis Presenterer noen hovedtrekk ved noen nye religiøse bevegelser og ny- og naturreligiøs praksis Beskriver noen nye religiøse bevegelser og/eller ny- og naturreligiøs praksis Gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag Høy Navngir noen nye religiøse bevegelser og/eller ny- og naturreligiøs praksis 1 Gir en oversikt over hvordan samfunnsutviklingen er preget av humanistiske livssynstradisjoner og se disse i lys av historiske hendelser som for eksempel FN s menneskerettighetserklæring, den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon. Påpeker trekk ved dagens samfunn som er preget av humanistiske livssynstradisjoner og se disse i lys av historiske hendelser som for eksempel FN s menneskerettighetserklæring, den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon. Presenterer mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon og dens stilling i Norge og verden i dag. Gir en oversikt over de viktigste historiske hendelser knyttet til livssynshumanismen i Norge og i verden. Viser eksempler på noen organisasjoner og bevegelser som har blitt preget av humanistisk livssynstradisjon. Nevner noen av de viktige historiske hendelser knyttet til livssynshumanismen i Norge og i verden. Påpeker forskjeller mellom livssynshumanisme og religion, navngir en livssynshumanistisk organisasjon og påpeker noen fakta knyttet til dens stilling i Norge og verden i dag. Gjengir en definisjon av livssynshumanisme fra læreboka eller en tilsvarende kilde. 1 Side av 1

Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen. Høy Gjør rede for et livssyn utenom livssynshumanismen, oppsummerer hovedtrekkene ved dette og identifiserer det inn i en livssynstradisjon ved å se det i forhold til hovedtrekk ved andre relevante livssyn Gjør rede for et livssyn utenom livssynshumanismen, oppsummerer hovedtrekkene ved dette og ser det i forhold til andre relevante livssyn Presenterer et livssyn utenom livssynshumanismen og beskriver et eller flere hovedtrekk ved dette. Beskriver flere særtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen og påpeker likheter og ulikheter mellom dette og andre. Beskriver noen særtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen Navngir et livssyn utenom livssynshumanismen 1 Kristendom, jødedom, islam, hindusime, buddhisme, religiøst mangfold og livssyn Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Samtale om og forklare hva Høy Forklarer hva religion er i forhold til ikke-religiøse livssyn. religion er, og vise hvordan religion kommer til Sammenligner og forklarer særtrekk ved religionene og disses betydning for de troendes livsstolkning. Forklarer hva religion er i forhold til ikke-religiøse livssyn. uttrykk på ulike måter. Sammenligner og forklarer særtrekk ved religionene og kan si noe om de troendes livstolkning. Forklarer hva religion er. Forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og Presenterer de enkelte religionene i sammenlignbare kategorier, som religiøse tekster, gudshus, rituelle skikker og myter, og sier noe om deres plass i de troendes dagligliv. Lister opp fellestrekk ved religioner. deres tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: Gjengir faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter og sier noe om deres plass i de troendes dagligliv. likhetstrekk og grunnleggende Lister opp noen fellestrekk ved religioner. forskjeller. Gjengir noen faktakunnskaper om gudsbegrep, rituelle skikker og hellige skrifter. Gjengir en definisjon av religion fra læreboka eller en tilsvarende kilde. Gjengir noen begreper knyttet til en gitt religion. 1 Side av 1

Forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter. Forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller. Høy Sammenligner, forklarer og reflekterer rundt særtrekk ved livssynshumanisme, religion og ikkereligiøse livssynstradisjoner. Sammenligner og forklarer særtrekk ved livssynshumanisme, religion og ikke-religiøse livssynstradisjoner. Lister opp kjennetegn ved livssynshumanisme og sammenligner med kjennetegn på religioner. Lister opp kjennetegn ved livssynshumanisme. Lister opp noen kjennetegn ved livssynshumanisme. Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. Høy Gjengir en definisjon av livssynshumanisme fra læreboka eller en tilsvarende kilde. 1 Forklarer flere syn, inkludert sitt eget, på aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Gjør dette i dialog med andre. Viser respekt for ulike religioner og livssyn. Forklarer flere syn, og ytrer egne meninger, på aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Gjør dette i dialog med andre. Viser respekt for ulike religioner og livssyn. Ytrer egne meninger, i dialog med andre, om aktuelle religions- og livssynsspørsmål. Viser respekt for ulike religioner og livssyn. Lister opp et eller flere aktuelle religions- og livssynsspørsmål og ytrer egen mening om dem Viser respekt for ulike religioner og livssyn. Gjengir et eller flere aktuelle religions- og livssynsspørsmål Viser respekt for ulike religioner og livssyn. Viser respekt for ulike religioner og livssyn. 1 Side av 1

Aktuelle spørsmål innen religion og livssyn Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Innhente digital informasjon Høy Finner relevant informasjon om emnet fra digitale kilder laget av religionstilhengere selv i tillegg til om og presentere aktuelle spørsmål som opptar kristne, jøder, muslimer, hinduister fra frie medier. Gjør rede for kildenes troverdighet. Gjør rede for de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen. Finner relevant informasjon om emnet fra digitale kilder laget av religionstilhengere selv i tillegg til og buddhister. fra frie medier. Viser kildehenvisninger. Gjør rede for de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen. Finner relevant digital informasjon om emnet og viser kildehenvisninger. Presenterer de mest aktuelle spørsmål som opptar tilhengerne av religionen. Finner og presenter relevant digital informasjon om emnet. Viser kildehenvisninger. Diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Finner og presenterer relevant digital informasjon om et eller flere aktuelle spørsmål som eleven selv kan forstå. Finner og presenterer digital informasjon som til en viss grad er relatert til emnet. 1 Høy Forklarer flere syn, inkludert sitt eget, på aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. Gjør dette i dialog med andre. Forklarer, i dialog med andre, aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister og ytrer egen mening om dem. Ytrer egne mening, i dialog med andre, om aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister Lister opp et eller flere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister og ytrer egen mening om dem Gjengir et eller flere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister Gjengir noe av innholdet fra et aktuelt spørsmål som opptar livssynshumanister. 1 Side 7 av 1

Kunst og kultur Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen, jødedommen, islam, hinduisme og buddhisme. Høy Beskriver og reflekterer over de viktigste særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Beskriver og forklarer de viktigste særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Beskriver og forklarer særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Beskriver et eller flere særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Presenterer eksempler på kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. Gjengir et særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til den enkelte religionen. 1 Gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk. Høy Beskriver humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk Beskriver sentrale humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk. Beskriver noen sentrale humanistiske ideer og verdier i eksempler fra kunst, arkitektur og musikk. Lister opp noen humanistiske ideer og verdier med utgangspunkt i eksempler fra kunst, arkitektur og/eller musikk. Navngir humanistiske ideer eller verdier i eksempler fra kunst, arkitektur eller musikk. Peker ut en humanistisk ide eller verdi i eksempler fra kunst, arkitektur eller musikk 1 Filosofi og etikk Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Karakter Høy Sammenligner og drøfter betydningsfulle filosofers ideer. Presenterer noen betydningsfulle filosofer og sammenligner disse basert på deres ideer. Presenterer noen betydningsfulle filosofer og deres ideer på en sammenhengende måte. Kan si noe om forskjeller og likheter Presenterer noen betydningsfulle filosofer og lister opp noen av de viktigste ideene deres Lister opp noen betydningsfulle filosofer og presenterer disse med egne ord Gjengir fakta direkte fra en kilde om en filosof 1 Side 8 av 1

Reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter. Føre dialog med andre om forholdet mellom etikk, religion og livssyn. Høy Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt og historisk utvikling. Vurderer ulike argumenters verdi. Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gjør rede for hovedstandpunktene som finnes om disse Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gir noen eksempler på ulike standpunkt Lister opp noen relevante filosofiske temaer og gir uttrykk for egen mening om disse. Lister opp noen filosofiske temaer 1 Høy Drøfter begrepene etikk og moral og analyserer aktuelle og relevante eksempler ved hjelp av ulike etiske tenkemåter Gjør rede for begrepene etikk og moral og anvender ulike etiske tenkemåter på relevante eksempler Forklarer begrepene etikk og moral og viser hvordan ulike etiske tenkemåter kan brukes på egne eksempler Forklarer begrepene etikk og moral og presenterer egne eksempler på grunnleggende etiske tenkemåter. Gjengir definisjoner av etikk og moral og peker på likheter og forskjeller. Gjengir definisjoner av ulike etiske tenkemåter. Gjengir definisjoner av etikk og moral direkte fra en kilde 1 Høy Diskuterer sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn og viser evne til kritisk refleksjon rundt aktuelle temaer. Oppsummerer forholdet mellom etikk, religion og livssyn og forklarer hvordan dette utspiller seg i gitte situasjoner Holder en samtale om forholdet mellom etikk, religion og livssyn gående ved selv å forklare forskjeller og likheter og komme med egne eksempler. Deltar i en samtale om forholdet mellom etikk, religion og livssyn ved å komme med egne eksempler Gjenkjenner og kan velge mellom noen særtrekk ved etikk, religion og livssyn Gjenkjenner noen særtrekk ved etikk, religion og livssyn når det påpekes 1 Side 9 av 1

Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder. Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati. Høy Gjør rede for relevante etiske spørsmål og drøfter de vanligste aktuelle og historiske standpunktene knyttet til disse ved å relatere de til kjente forbilder og aktuelle debatter Gjør rede for relevante etiske spørsmål og oppsummerer de vanligste aktuelle standpunktene knyttet til disse blant annet ved å eksemplifisere med utgangspunkt i kjente forbilder Presenterer noen relevante etiske spørsmål og beskriver de vanligste standpunktene knyttet til disse blant annet ved å relatere det til kjente forbilder Presenterer noen relevante etiske spørsmål og lister opp vanlige standpunkt knyttet til disse Lister opp noen etiske spørsmål og sier noe om sin egen mening Lister opp noen etiske spørsmål 1 Høy Gjør rede for aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og drøfter de vanligste standpunktene knyttet til disse. Reflekterer over sammenhenger med aktuelle områder fra andre kompetansemål så som etiske tenkemåter Gjør rede for aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og oppsummerer de vanligste aktuelle standpunktene knyttet til disse. Trekker inn aktuelle områder fra andre kompetansemål så som etiske tenkemåter Presenterer noen aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og de vanligste standpunktene forbundet med disse Presenterer noen aktuelle temaer og verdivalg i samfunnet lokalt og globalt og lister opp vanlige standpunkt knyttet til disse Lister opp noen aktuelle temaer i samfunnet lokalt eller globalt Lister opp noen aktuelle temaer i samfunnet 1 Side 10 av 1

Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur. Høy Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt og historisk utvikling. Vurderer ulike argumenters verdi. Diskuterer relevante filosofiske temaer basert på aktuelle standpunkt Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gjør rede for hovedstandpunktene som finnes om disse Presenterer noen relevante filosofiske temaer og gir noen eksempler på ulike standpunkt Lister opp noen relevante filosofiske temaer og gir uttrykk for egen mening om disse. Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Høy Lister opp noen filosofiske temaer 1 Diskuterer og drøfter temaer knyttet til ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder på en saklig måte. Lar de ulike sider komme til ordet gjennom bruk av både utenfra- og innenfra-perspektiv. Samtaler om og gjør rede for ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder på en saklig og nøytral måte som gir ulike sider lik behandling Behandler ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder likt gjennom å trekke inn synspunkter fra ulike sider Viser evne til å trekke inn ulike synspunkter i beskrivelse av ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Følger aksepterte normer i sin beskrivelse av ulike tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Er oppmerksom på at det finnes aksepterte normer i sin beskrivelse av ulike tros- og 1 livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder. Side 11 av 1

Religion og samfunn Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv. Uforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Høy Drøfter kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og i andre deler av verden. Høy Gjør rede for kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og andre deler av verden. Forklarer hvordan kristendommen har påvirket kultur og samfunnsliv i Norge og i andre deler av verden. Gir eksempler på at kristendommen har hatt betydning for kultur og samfunnsliv i Norge og andre steder i verden. Lister opp noen eksempler på at kristendommen har hatt betydning for kultur og samfunnsliv i Norge, for eksempel knyttet til litteratur, film og ferie-/fridager. Gjengir noen eksempler på at kristendommen har betydning for kultur og samfunnsliv i Norge, for eksempel knyttet til litteratur, film og ferie-/fridager. Utforsker og gjør rede for kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Drøfter spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Utforsker kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og gjør rede for bakgrunnen for dette. Gjør rede for ulike syn på spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Utforsker kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Forklarer ulike syn på aktuelle spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Innhenter informasjon om kristendommens stilling og særpreg i et gitt land utenfor Europa. Forklarer ulike synene på kristen misjon og lister opp aktuelle spørsmål knyttet til humanitært arbeid og økumenisk virksomhet. Innhenter informasjon, som eleven selv kan forstå, om kristendommen i et gitt land utenfor Europa. Lister opp ulike syn på kristen misjon. Innhenter (mindre relevant) informasjon om kristendommen i et gitt land utenfor Europa. Påpeker at det finnes ulike syn på kristen misjon. 1 1 Side 1 av 1

Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Høy Utforsker og gjør rede for religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa. Utforsker religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa og gjør rede for bakgrunnen for dette. Utforsker religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa ved bruk av flere kilder. Innhenter informasjon om religioners stilling og særpreg i et gitt land utenfor Europa Innhenter informasjon, som eleven selv kan forstå, om en gitt religion i et gitt land utenfor Europa. Innhenter informasjon som til en viss grad er relevant om en gitt religion i et gitt land utenfor Europa. 1 Høy Drøfter og viser innsikt i aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Drøfter aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Diskuterer aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn, med utgangspunkt i faktakunnskap om ulike svar på spørsmålet. Diskuterer aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. Lister opp noen aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn. Gjengir noen aktuelle spørsmål som viser sammenhenger mellom religion, kultur og samfunn 1 Side 1 av 1

Religionskritikk Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. Høy Drøfter forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av historiske og dagsaktuelle eksempler Gjør rede for forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av historiske eller dagsaktuelle eksempler Beskriver forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap gjennom bruk av eksempler Presenterer temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter og lister opp disse. Lister opp temaer der religion, livssyn og vitenskap har ulike/like synspunkter. Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Gjengir definisjoner på religion, livssyn og vitenskap 1 Høy Gjør rede for aktuell og historisk religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner og reflekterer rundt religionskritikk, eksempelvis ved å trekke inn ytringsfrihet eller andre relevante emner. Oppsummerer hovedtrekkene i aktuell religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner og peker på likheter og ulikheter mellom disse. Presenterer eksempler på ulike livssynstradisjoners religionskritikk. Lister opp eksempler på religionskritikk og plasserer disse i relevante livssynstradisjoner. Lister opp noen uspesifiserte eksempler på religionskritikk. Gjengir definisjoner eller eksempler på religionskritikk direkte fra en kilde. 1 Side 1 av 1