Innledning Det var litt i overkant av 60 deltakere. Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen var godt representert, ellers var det deltakere fra større folkebibliotek og fra universitetsbibliotek og enkelte spesialbibliotek. Bakgrunn for workshopen Formålet med workshopen var å gi bedre kjennskap til WebDewey gjennom demonstrasjon og gruppeoppgaver. Vi ønsket også å lodde stemningen på viktige spørsmål, særlig spørsmålet om nivå for en norsk WebDewey. Se ellers oppsummering under overskriftene under. WebDewey presentasjon og praktisk oppgaveløsning Hvilke nye muligheter vil webdewey kunne gi? En innlysende fordel er mapping av norske emneord til en norsk WebDewey. Her kom fram ulike ideer og tanker om hvordan dette kan gjøres. Noen ønsket å mappe mest mulig til selve WebDewey, andre mente det var behov for en egen base i tillegg. Hvilke kilder kan vi ta fra? Mange emneregistre som er aktuelle + at det er mulig å automatisk hente emneord fra våre databaser utifra en forhåndsdefinert logikk (slik OCLC automatisk mapper fra World Cat). Uansett er norske termer i en norsk WebDewey viktig, og flere norske oppslagsord letter klassifiseringen. Også nyttig med sammensatte numre som kan legges inn. Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse? Er det mulig å utvikle en norsk Dewey som passer for alle? Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Anette Breder Koch (UBO) og Nina Karlsen (Bergen offentlige bibliotek) innledet med utgangspunkt i erfaringer med Dewey i hhv et universitetsbibliotek og et stort folkebibliotek. UBO bruker DDC 22 /webdewey med en del lokale tilpasninger. I enkelte tilfeller bruker de også DDK 5 eller eldre amerikanske utgaver. Omklassifisering blir gjort i en viss grad. De har utviklet sitt eget emneregister. De var tydelige på at det ikke var interessant med en norsk utgave som ikke var fullstendig. Da det ble spurt om det samme gjaldt hvis det ble utarbeidet et norsk fullstendig register, var de litt mer positive. For Bergen offentlige bibliotek har DDK 5 tilstrekkelig nivå for oversettelsen. Nina pekte på at det er viktig med norsk terminologi ikke bare i registeret, men også i tabellene og notene. Norske bibliotekarer er ikke så gode i engelsk. Hun var i sitt innlegg opptatt av termbanker, og å kunne koble sammen registre som kan vise til ulike klassifikasjonssystemer. Begge hadde deltatt på pilotprosjektet om blandet utgave, men mente det ikke var noe alternativ. Ut fra at det var forvirrende med blanding av språk, at det ikke ga noen merverdi, at det var like greit å bruke den amerikanske utgaven sammen med den norske. Oppsummering fra gruppediskusjoner og plenum Hvilket nivå ønsker vi på en norsk Dewey-oversettelse (full, forkortet, blandet)? Full utgave Hovedinntrykket var at en full norsk oversettelse av Dewey er ønsket. Klipp fra debatten: - Bare ved å bruke internasjonal standard kan vi få full uttelling for Dewey som
gjenfinningssystem nasjonalt. - Flerspråklig adgang til Dewey er viktig, vi vil ha verktøy ala Melvil Search på norsk. - Det er nødvendig å angi forkortingsgrad, vi har mange små bibliotek som ikke har behov for så lange nummer. - Utfordringen ved å oversette hele er at det kan være vanskeligere å bruke som arbeidsredskap. Her er det viktig å tenke fellesløsninger. I hvor stor grad klassifiserer folkebibliotekene selv? - Det er like greit å bare hoppe i det nå. Vi må dit før eller siden om vi skal fortsette med Dewey her i landet. - DDK 5 er ikke inndelt nok, vi må uansett vurdere utvidelser. - DDK5 gir et godt grunnlag for å oppdatere til DDC22. Kostnadene bør derfor ikke bli så store. Det er verdt å investere i fullstendig utgave. De samlede kostnadene for Bibliotek- Norge som et hele vil bli mindre. - En fullstendig Deweyoversettelse vil gjøre det enklere å få til en ens standard for klassifikasjon i Norge. Da vil alle bruke samme Dewey, og det vil være sted å samle emneregistrene. - Noen mente vi burde ha kun en norsk standard, og ikke angi forkortet nummer. Hvis man ønsker enhet i Norge, bør man ikke kunne velge. Blandet utgave Hovedinntrykket var at flere mente det kan være brukbart som en mellomstasjon på veien mot full oversettelse Klipp fra debatten: - Hvis det ikke er mulig å få ressurser til en full utgave, må vi få til en utgave som er godt integrert i den fullstendige, enten som en blandet eller som en selvstendig videreføring av DDK - med enkel tilgang til den amerikanske utgaven. - Blandet utgave vil kreve så mye ressurser i tilpasning at det ikke er verdt anstrengelsene - Det er bare verdt å utrede om vi ikke få ressurser til hele - Blandet utgave er bedre enn forkortet utgave - I en blandet utgave kan det være vanskelig å forholde seg til engelsk språk. Folkebibliotekene ønsker å bruke mindre tid på klassifikasjon. - Å lage et fullstendig norsk register til en blandet utgave blir ressurskrevende. Man vil nemlig måtte lage norske registertermer ut fra det engelskspråklige innholdet (tabellene), og det er mulig dette vil kreve like mye ressurser som å oversette hele. - En blandet utgave kan bli bra, men vil kreve mye ressurser til tilpasning. - Man må ha klart markerte grenseoppganger til norsk/amerikansk del, man må ikke herske noe forvirring mht hvor man befinner seg og hvordan man skal navigere - Inkluderernoter må kunne vises hvis man bare vil se den norske delen - Får vi avsatt nok ressurser? - Det må være en fast redaksjon for en norsk WebDewey, og redaksjonen bør sortere under NB Det var overvekt av folk fra fagbiblioteksektoren som uttalte seg. På hvilke områder er det nyttig med utvidelser? Hvis det ikke blir en fullstendig norsk oversettelse, er det allikevel områder det er behov for utvidelser. Hvor disse utvidelsene bør være, er nok i stor grad avhengig av ståstedet, hvor du jobber. Områder der det ble uttrykt behov for utvidelser var musikk (andre sjangre enn klassisk), enkelte norske næringer som reindrift og
fiskeoppdrett (fiskesykdommer), arbeidsmiljø og flere områder på 300-gruppa, norsk og samisk kultur, samisk språk. Informatikk, arkeologi, etniske grupper, medisin og andre området på 600 er typiske steder der man trenger utvidelse, Generell enighet om at tabellene må være dynamiske, om deweynumrene skal være aktuelle mht søking. Hvordan håndtere kontinuerlige oppdateringer? Norske bibliotek har vært vant til å omklassifisere samlingene når det har kommet nye trykte Dewey-utgaver. I en webdewey vil det komme kvartalsvise oppdateringer, som vi er forpliktet til å ta inn. Er det andre måter å ordne dette på enn å omklassifisere? Trenger man å omklassifisere samlingen selv om Dewey-nummeret er endret? Det er godt mulig å ha ett nummer for hylleoppstilling og ett for gjenfinning. De fleste mente at vi må tenke annerledes når det gjelder hyllesignatur/gjenfinning. Vi må prøve å lage verktøy og finne metoder som kan lette behovet for omklassifisering: Virtuelle bokhyller, automatisk omklassifisering, velge søk på forkortet/fullt deweynummer, og vi må få historikk inn i WebDewey. Indekstermer som viser til flere versjoner? Pragmatisk holdning til kvartalsvise oppdateringer. Noe blir omklassifisert, noe ikke uansett. Mange kategoriserer. (Men om man kategoriserer, bruker man dewey innen hver kategori.) Endringene blir ikke noe stort problem når man skiller hylleoppstilling og gjenfinning. Mye kan avhjelpes maskinelt. Det må lages sentrale rutiner for å håndtere ulike utgaver / kontinuerlige oppdateringer. Nye klassenumre krever nye emner og ny nummer. Fare for ulik praksis hvis de ulike bibliotek skal vurdere om de vil ta i bruk nye numre. Redaksjonsansvar for oppdateringer/vedlikehold bør ligge hos NB Er det behov for flere norske oppslagstermer enn de som allerede finnes i registeret til Dewey mappet til en norsk webdewey? Det vil være et kontinuerlig behov for nye oppslagstermer. I Norge finnes det flere lokale emneregistre (Bergen, UBO, UBB; osv.): Når man lager en webdewey, bør man se på muligheten for å mappe disse til webdewey. Dette gjelder også emneord fra Biblioteksentralen, og det gjelder nøkkelord i NORART og emneord i BIBSYS. Skal man lage ett nytt emneregister ved å sy sammen de gamle? Eller skal man la ulike emneregistre og emneord eksistere side om side? Det vil være vanskelig å bli enige om et kontrollert vokabular. Dette er diskutert tidligere, og det er vanskelig å enes. Det kan derfor virke som en fonuftig løsning å mappe eksisterende vokabular til en webdewey slik de framkommer. Påliteligheten av termene kan framkomme ved at det er angitt hvor de er tatt fra, slik det gjøres i den amerikanske WebDewey De lokale emneregistrene vil kunne aktiveres ved hjelp av mapping til ulike registre. En utfordring er hvordan de lokale termene kan vedlikeholdes. Det er ikke nødvendig å enes om et vokabular, fordelen med et emneregister er at alle synonymer leder til samme deweynummer. I Melvil Search går søket via deweynummer til databasen. Viktig med mapping til emneregistre selv om dette kan medføre støy.
Det kom også fram et ønske om å lage termer i et mer naturlig språk enn det som framkommer i Dewey. Ett annet alternativ er at man kan se for seg en termbank med synonymer utenfor webdewey. Denne vil kunne fungere som en mellomstasjon før emneordene koordineres/velges ut. og legges inn i en webdewey. LC har valgt ut de mest populære emneordene og lagt inni WebDewey. Fornuftig med termbank med termer fra forskjellige kilder. Registertermer er én del. Alle nivåer av emneord er nyttige. Norge har problemstillingen flere språk, bokmål, nynorsk, samisk. Bør ha mulighet til å legge til lokale termer på ulike dialekter., osv, Det ble også pekt på behovet for å kunne gå inn både i norske og engelske termer, og andre språk Dewey er oversatt til og som finnes i webversjon. Hvilket behov er det for lokale tilpasninger? Behov for lokale tilpasninger på jus, grunnskolen, 300 og hjelpetabell 2 bl.a. Behov for lokale tilpasninger innen nordisk historie og arkeologi. Er det mulig å utvikle en (norsk) Dewey som passer for alle? DDK 5 passer godt på folkebibliotek på noen områder, mens andre områder blir for forkortet. Fullstendig utgave kan blir for vanskelig å klassifisere etter for små bibliotek. I en blandet utgave kan det være vanskelig å forholde seg til engelsk språk. Folkebibliotekene ønsker å bruke mindre tid på klassifikasjon. Det bør vises muligheter for forkortelser samtidig som man kan søke i fullstendig register. Felles deweynummer i eget felt, lokale deweynumre i eget? Kan uansett skille søkbart deweynummer og hyllesignatur. Et godt register med gode termer vil kunne gi en Dewey som passer for alle. Kan vi ha en full oversettelse med angivelse av forkortingsgrad? Og ha felles deweynummer i eget felt, lokale deweynumre i eget? Ser dere andre problemstillinger som er aktuelle i forbindelse med en ny norsk utgave av Dewey? - Det er viktig med gode søkeverktøy. Ønsker Melvil Search. Brukerne vil ha god nytte av å navigere i hierarkiene til webdewey. - WebDewey til bruk for både sluttbruker og bibliotekar. Sluttbruker ser kun termer (som er knyttet til klassenummer). - Emneordene er det viktigste for brukerne. - Lage et forum for brukermedvirkning i prosessen mot en ny norsk utgave. - Viktig med samarbeid mellom NB, NKKI, forskningsbibliotek, UB er - Sette opp en tidsplan for gjennomføringen. - Folkebibliotekene må høres! Avdeling gode ideer og høyttenking
- Nasjonalbiblioteket bør ha ansvar for at alle norske bibliotek kan bruke en ny oversettelse. - - Det bør opprettes en spørsmål- og svartjenester. / wiki ved Nasjonalbiblioteket / NKKI. (Det finnes allerede en spørsmålstjeneste fra NKKI s hjemmesider) - Innebygd eksempelsamling hvor det for eksempel kan være eksempelposter fra Nasjonalbibliografien ved vanskelig klasser. - Må være en god innledning med innføring i klassifikasjon slik det er i den trykte. - Fagreferenter (UB) kan trekkes inn i oversettelsen. - Det må også legges opp til bred brukermedvirkning, ha en synlig knapp for Forslag. Det sitter mange rundt omkring med god greie på enkelte fag. Vi kan få viktige innspill og gode forslag mht terminologi, og emners plassering. Fordel om forslagskassene er åpne, slik at alle kan se og kommentere. Kan ha en redaksjonsgruppe som evaluerer forslagene, og aksepterer/ikke aksepterer. - Ønske om maskingenerert bygging med hjelpetabeller. Dette bør også kunne gjelde andre sammenbygde nummer? Om WebDewey kunne bygge klassenummer automatisk, hadde det vært et stort argument for å bruke den aktivt - Ønske om en nasjonal base hvor man kan hente klassifikasjonsnummer. -Det er en fin presentasjon i WebDewey, at du får se hierarkiene oppover. - En blandet utgave bør ha full oversettelse som skjelett, og norske termer må legges på riktig nivå i skjelettet. Altså at registerinnførsel selskapshunder går til 636.7/6. (se vedlegg). - Må kunne søke/browse på forkortet nummer fra WebDewey og andre verktøy. - (Må kunne velge default full/forkortet utgave i Preferences!). - Uansett utgave må kvalifikator være mer fremtredende i trefflister, ved søk og browsing. F.eks få en funksjon der du markerer på klassebetegnelsen om den skal/skal ikke være med i en kjederegister/kvalifikatorsammenheng. (Kan vi tenke oss noe tesauruslignende etter hvert her?) - Må hente inn termer fra mange forskjellige ressurssteder både emneregistre og kataloger. - Problem med automatisk tilmappete emneord som tilhører samme hierarki det blir støy (jfr oppgaven om cooking). Er det en løsning å la maskinen sortere vekk, og bare beholde det mest overordnete nummeret? (Forslaget sorterer under ide, som må tenkes mer igjennom) - Viktig å få god norsk terminologi på funksjonsknappene. (Obs det er forskjell på browseknappene! Browseknappen som hører til et deweynummer bør kalles noe annet enn den generelle) - Kan vi sette en grense for norsk utgave: Her stopper norsk utgave: do you want to continue? Knapp som lar deg gå videre. Knapp som viser norske termer som er spredt på nivåene under Bør generelt ikke ha oversettelse av enkeltnummer som ligger flere hakk under det nivået norsk utgave stopper på. Altså: Har du oversatt et nummer langt ned i tabellene, bør du fylle opp med norsk oversettelse på nivåene over... (høyttenking) - Søkemetoder, kan vi utvide vår horisont? Om man kan tenke seg trinn 1 og trinn 2 i større utstrekning i ulike sammenhenger. Samsøk? F.eks søke på deweynummer, og la søket rettes mot en konsekvent klassifisert samling - for å få en relevant treffliste, for deretter å fortsette søket i andre baser (usynlig for brukerne) med isbn. Dette vil kunne gi inntrykk av en mer enhetlig nasjonal klassifikasjon for sluttbrukerne.