Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk



Like dokumenter
Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Sluttrapport. Automatisk bedøvning og bløgging av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy. Oppsummering av resultater. Forfattere

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Automatisering av foredlingsprosesser

Automatisk Kvalitetssortering

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Rapport. Sluttrapport: Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

Teknologi som konkurransefortrinn for sjømatindustrien i Norge

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Simulering og optimalisering av prosesslinjer

Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Ny, bærekraftig teknologi gir muligheter for fiskerisektoren

Bedre design ved hjelp av modellering og simulering

Muligheter for forbedring av garnfisket

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Markedstilpassede produksjonskonsepter for fersk og frosset / tint torsk

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

Rapport. Elektrobedøving av sei. Tilleggsaktivitet til FHF-prosjekt "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda

Rapport. Sluttrapport AP3: Automatisk bedøving av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

MS «NORDSILD» 27,42 METER LANG 8,5 METER BRED BYGGET I 2001 FISKER TORSK, HYSE OG SEI MED SNURREVAD FISKER SEI, SILD, LODDE OG MAKRELL MED NOT

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", mai 2011

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket Skrei

Rapport. Forfattere. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Kvalitet fra hav til fat A Åpen

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Veiledning i utvelgelse og pakking av Skrei

Fangst og levendelagring av hyse

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Rapport nr. 4402/103 EFFEKTIV SLØYING OG RASJONELL HÅNDTERING AV BIPRODUKTENE I FISKEINDUSTRIEN

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

Rapport. Rapport fra tokt med snurrevadbåten "Gunnar K", 22. mars 2011

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Kvantesprang for hysalevendelevering

Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2019 ( august 2019),

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

1. Automatisk singulering og ensretting av rund fisk og filet

Rapport. Teknologibehov for lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i norsk fiskeindustri

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket hel skrei og filet samt litt om behandling ombord

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Rapport. Forstudium til system for optimal håndtering av pelagisk fisk ombord. Sluttrapport. Forfatter(e)

Virksomhetsrapport 2011 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

Pumping av torsk og laks Arbeidspakke 3: Hvitfisk effekt av pumping

Rapport. Rapport fra tokt på Nordkappbanken med snurrevadbåten "Gunnar K", mai 2011

Karakterisering av svarthinne hos torsk til saltog klippfiskproduksjon - prosjektpresentasjon

Levendefangst og mellomlagring

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Sluttrapport AP4. Automatisk bløgging av villfisk. "Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord på snurrevadfartøy"

Marint restråstoff Satsingsområde i FHF

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Toktrapport. Forsøk med automatisk sekkeutløser ved bruk av fangstbegrensningssystem for snurrevad

Lønn utgjør 8-18%, råstoff 62-77%, totalt 75%-83%

Perspektiver på utnyttelse av restråstoff

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier

Transkript:

Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1

Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet: Fremtidens prosesslinje om bord Bedøving og bløgging Sortering Motivasjon for forbedring av kvalitet? Foto: Gunnar K (Willy Ona, C-flow) 2

Utfordringer for snurrevadfisk Vanskelig å størrelsesbegrense enkeltfangster Problemene oppstår når det fangstes mye fisk og det blir hektisk på dekk Medfører at kvaliteten på fisken forringes : dårlig filetkvalitet, dårlig utblødning skader Dårligere rykte i markedet de siste årene

Faktorer som påvirker kvaliteten Lagring Slakteprosess Fangst Overføring fra redskap til fartøy Bløgging og sløying Vasking og utblødning Kjøling/ frysing og lagring Skånsom fangstprosess Værforhold Tid Fangstmengde Levendefiskhåndtering Værforhold Metode Tid Stress Tid Hygiene Temperatur Metode Tid

Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (I) Stressing og utmatting av fisken under fangst kan føre til redusert råstoffkvalitet ved: Ferskhetstap Tidlig inntreden av dødsstivhet (rigor) Sterkere dødsstivhet Fisken er død ved ombordtaking Exhausted fish Rested fish Misimi et al, 2008 5

Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (II) Fysiske skader som levende fisk blir påført under: fangst ombordtaking frigjøring fra redskap forringer verdien av råstoffet Skader på finner Klemskader Bloduttredelser 6

Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (III) Utblødning påvirkes av ulike faktorer: Tid fra fangst til bløgging Om fisken er levende eller død Utblødningstid Sløying Unngå å stikke hull på innmaten, spesielt galleblæra som misfarger produktet Fjern all innmat Nedkjøling Rask nedkjøling av fangsten og vedlikehold av stabilt lav temperatur under lagring er en forutsetning for å sikre god kvalitet og lang holdbarhet på råstoffet. 7

Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet Forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren - tunge arbeidsoppgaver blir fjernet, bedre sikkerhet Forbedret effektivitet - økt ant kg produsert fisk pr fisker Forbedret kvalitet Større fleksibilitet mht produktspekter Mer attraktiv arbeidsplass Styrke norsk utstyrsleverandørindustri ved utvikling av effektiv industrialisert produksjon om bord 100 % utnyttelse av alt råstoffet 8

Fremtidens prosessering av hvitfisk ombord? Flytting av levende fisk Levendefisklagring Bedøving Avliving Utblødning Skånsom fangsting Infosenter: sporbarhet, kvalitet, art, størrelse Marked, produktdifferensiering Pakking/ kjøling Sortering/ gradering Vasking Evt. sløying Filetering (pre/post rigor) Restråstoffutnyttelse Marked, produktdifferensiering

Automatisk fangstbehandling av hvitfisk ombord på snurrevadfartøy 2011 2012 2013 2014 Case 1 Case 2 Case 3 10

Kort informasjon om pågående prosjekt Videreføring av et forprosjekt (2008-2009) - En viktig konklusjon fra forprosjektet: Automatisering av fangsthåndteringen fram til og med bløgging er vesentlig for bedre arbeidsforhold for fiskerne og økt fangstkvalitet. Prosjektets varighet 2011-2014 Omfatter løsninger for båter fra ca. 15 meter og oppover, rene snurrevadbåter og båter med kombinasjonsdrift, eksisterende og nye båter. Etablere nettverk mellom snurrevadflåten, utstyrleverandørene og FoU. Fokus på torsk, hyse og sei 11

Automatisk bedøving av villfisk (hyse, torsk og sei) Flere tester er gjennomført både ombord og på lab Registrering av bl.a.: Spenning Effekt av elbedøving oppvåkning (10 min) Stress Filet bloduttredelser 12

Elektrobedøving av villfisk Elektrobedøver, Gunnar K Installerte om bord på Gunnar K i 2011

Elektrobedøving av fisk - konklusjon Enkelt å håndtere fisken når den er bedøvd (tilbakemelding fra fiskerne) Anbefalt spenning > 40 V for å gi konsistent bedøving Forsøkene tyder på at fisken bedøves like godt uavhengig av posisjonering inn på bedøveren (hode eller hale først) Kun få blodflekker ble observert på filet, ikke ryggknekk (torsk og hyse), Kan være en utfordring med ryggknekk og bloduttredelse på sei (10-45%) Vil muligens unngås ved å justere frekvensen (alternere mellom lav og høy frekvens) Ikke blitt rapportert som problem på kommersielle fartøy 14

Automatisk bløgging av villfisk For å oppnå optimal utblødning må fisken bløgges snarest mulig etter ombordtaking og helst innen 30 min etter død Dagens bløggemetode(r) Framtidas bløggemetode? Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk) Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk) 15

AUTOMATISERT BLØGGING Bløggemaskin liten båt er bygd Utviklet for liten båt, med manuell singulering/orientering og innmating (vil senere automatiseres fullt ut for stor båt)

Mulighet for automatisk bedøving og bløgging AP 4 AP3 AP2 Målet er at helautomatisk slaktelinje skal vises på SINTEF Sealab under Nor-Fishing 2014 17

Automatisk artssortering og vektestimering Video: Manuell sortering av fisk på mottak Video: Automatisk sortering av fisk på laboratoriet (SINTEF Fiskeri og havbruk) 18

Mål og motivasjon Mål: Utvikle en teknologi for automatisk artsortering og vektestimering som egner seg til bruk ombord Motivasjon: Redusere fiskernes tunge og gjentakende ensidige arbeidsoperasjoner. Få bedre fangstoversikt - rapportering inn i fangstdagboka Muliggjøre mer effektiv og/eller skånsom håndtering av fangsten. 19

SINTEF FoodScanner Mini tilpasset bruk ombord på fartøy for vektestimering og artssortering Deteksjonsteknologien kan tilpasses, justeres og testes i SINTEF FoodScanner Mini, og deretter integreres av Melbu Systems i et ferdig produkt eller prosesslinje ombord. 20

Resultater Artsortering Prinsipp Sei skilles fra torsk og hyse, basert på fargeparametere Torsk skilles fra hyse basert på svart sidelinje beskrevet av linjeparametere Resultater Tilnærmet 100% riktig skille mellom sei og torsk + hyse basert på fargeparametere. 100% riktig skille mellom torsk og hyse basert på linjeparametere. 21

Resultater Vektestimering Prinsipp: 3D bilder brukes til å estimere volum på fisken, sett fra 1 side. Vektligning brukes til å konvertere estimert volum om til vekt. Resultater: Vektestimering av torsk, sei og hyse med samme vektligning. Hel, usløyd fisk. Gjennomsnittlig avvik fra fasitvekt er 32 gram (2.3%) 3500 3000 3D Estimert vekt (gram) 2500 2000 1500 1000 500 0 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Vekt (gram) 22

Videre fremdrift Melbusystems skal videreutvikle teknologien og testes om bord i løpet av 2014. Flere line- og garnfartøy har vist interesse for teknologien, spesielt i forhold til andre arter og mer nøyaktig fangstmåling. Farge 3D 23

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord Økt fangstkapasitet "uten" teknologisk utvikling i effektivisering av fangstbehandlingen >>> kvalitetsutfordring! Men lønner det seg med kvalitet? I uke 52 2013 var gjennomsnittlig eksportpris for fersk laks 50,58 kr/kg Torsk minstepriser (NR) fra og med mandag 16. desember 2013 og inntil videre: Torsk o. 6,0 kg 14,00 kr/kg, Torsk 2,5-6,0 kg 11,25 kr/kg, Torsk 1,0-2,5 kg 10,25 kr/kg. SINTEF Fiskeri og havbruk 24

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord Kan prisforskjellen mellom laks og torsk også ha noe med kvalitet å gjøre? Skrei - Norsk Standard 9406 er flaggskipet av fersk fisk til konsum mens, Superior laks er "normalen" og kvalitetsnedgradering er først og fremst relatert til biologiske forhold og ikke til slaktelinjen Påstand: Utvikling av Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord vil gi bedre kvalitet på hvitfisk, flere produktmuligheter i markedet og er en forutsetning for å løfte pris og verdiskapning fra hvitfisk til et "fornuftig" nivå. SINTEF Fiskeri og havbruk 25

Forskerne ved SINTEF Fiskeri og havbruk Tverrfaglig samarbeid fra ulike avdelinger i SFH Fagbakgrunn: Næringsmiddel, fiskerikandidater, ingeniører; maskin, kybernitikk etc. Kvinner og menn, norske og utenlandske Tidligere styrmenn/fiskere og akademikere Bred erfaring fra praktisk fiskeri og foredlingsindustri Industriprosjekter og grunnforskning 26

Takk for oppmerksomheten! Takk til; Norges Forskningsråd (MAROFF, BIA, Matprogrammet) Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfornd SINTEF Fiskeri og havbruk SEASIDE, Melbu Systems, MMC, C-Flow, "Gunnar K", "Harhaug", Helmer Hansen, m.fl. 27