Lyse Produksjon AS Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftverk 2014-06-05
H07 2014.06.05 Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftverk Elise Førde H06 2013.10.30 Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftverk Elise Førde F05 2013.02.15 Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II kraftverk Elise Førde, Jonathan Smith A04 2013.01.29 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise Førde, Jonathan Smith A03 2012.12.18 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan A02 2012.12.14 Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan A01 2012.10.21 2. Utkast Miljøoppfølgingsplan Lysebotn II Elise, Jonathan Kai Nybakk, Jørn M. Dahl Kai Nybakk Kai Nybakk Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2
Innhold 1 Innledning 6 1.1 Kort om utbyggingsprosjektet 6 1.2 miljøoppfølgingsplanen (MOP) formål og hensikt 6 1.3 Innhold og avgrensning 7 1.3.1 Innhold 7 1.3.2 Avgrensning 7 2 Prosjektbeskrivelse 10 2.1 Teknisk plan og anleggsgjennomføring 10 2.2 Framdriftsplan 12 2.3 Tillatelser 13 2.4 kontakt med myndigheter, berørte grunneiere og interesseorganisasjoner 14 3 Landskap og miljø status og utfordringer 15 3.1 Utførte undersøkelser - kunnskapsgrunnlaget 15 3.2 Statusbeskrivelse og utfordringer 15 3.2.1 Landskap 15 3.2.2 Kulturminner 16 3.2.3 Biologisk mangfold 16 3.2.4 Vassdragsmiljø 17 3.2.5 Vannforsyning 21 3.2.6 Nærmiljø trafikk, støy og støv 22 4 Miljømål og krav 23 4.1 Overordnet miljømål 23 4.2 Mål og krav - de enkelte virkningstema 23 4.2.1 Landskapstilpasning, inngrep og istandsetting 23 4.2.2 Kulturminner og kulturmiljø 25 4.2.3 Naturmangfold 25 4.2.4 Forurensning til grunn og vann 26 4.2.5 Drikkevannsforsyning 29 4.2.6 Materialvalg og avfallshåndtering 31 4.2.7 Støy, støv og trafikk 32 5 Miljøstyringssystem 34 5.1 Ansvar og organisering 34 5.1.1 Byggherren 34 5.1.2 en 35 5.2 Informasjon og opplæring av anleggspersonell 35 5.3 Dokumentasjon og kontroll 35 5.4 Rapportering og avviksbehandling 36 5.5 Overvåking 37 3
5.6 Informasjon til berørte 37 6 Referanser 39 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kart Program for overvåking av vannkvalitet 4
Revisjon H07 Sammendrag Vannkraftverket «Lysebotn I» ble satt i drift i 1953 og eies og drives av Lyse Produksjon som har sitt hovedkontor I Stavanger. Kraftverket ligger i Forsand kommune og deler av reguleringsanleggene ligger i Hjelmeland kommune. Kraftverket produserer ca. 1250 GWh/år. Flere av kraftverkets hovedkomponenter nærmer seg nå sin teknisk-økonomiske levetid og derfor planlegger Lyse Produksjon AS bygging av et nytt kraftverk som kan erstatte det eksisterende kraftverket. Den planlagte opprustingen av Lysebotn I kraftverk, innebærer at ny kraftstasjon etableres i fjell nord for eksisterende stasjon og at det drives nye tunneler som skal overføre vannet fra Lyngsvatn og Strandvatn til den nye stasjonen, Lysebotn II. Denne miljøoppfølgingsplanens formål er å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt ved detaljplanlegging og bygging av Lysebotn II. Etter drøftinger med fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen, legges det opp til at miljøoppfølgingsplanen erstatter søknad om midlertidig utslippstillatelse etter forurensningsloven. Miljøoppfølgingsplanen skal også sikre at krav i internkontrollforskriften om å ivaretakelse av hensyn til ytre miljø, tilfredsstilles. Sammen med detaljplan for landskap og miljø, som er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat, definerer miljøoppfølgingsplanen alle viktige krav til miljø- og landskapshensyn i utbyggingsprosjektet. Kravene i de to dokumentene er innarbeidet i kontrakt med entreprenører og leverandører og vil bli fulgt opp med systematiske kontroller, samt overvåking. Nye krav i forhold til tidligere godkjente planer vil bli innarbeidet i kontraktene som endringsordrer. 5
1 Innledning 1.1 KORT OM UTBYGGINGSPROSJEKTET Vannkraftverket «Lysebotn I» ble satt i drift i 1953 og ble trinnvis utvidet frem til 1964. Kraftverket ligger i Forsand kommune og deler av reguleringsanleggene ligger i Hjelmeland kommune. Kraftverket produserer ca. 1250 GWh/år. Flere av kraftverkets hovedkomponenter nærmer seg nå sin teknisk-økonomiske levetid og derfor arbeider Lyse Produksjon AS med planlegging av et nytt kraftverk som kan erstatte det eksisterende kraftverket. Den planlagte opprustingen av Lysebotn I, innebærer at ny kraftstasjon etableres i fjell nord for eksisterende stasjon og at det drives nye tunneler som skal overføre vannet fra Lyngsvatn og Strandvatn til den nye stasjonen, Lysebotn II. Opprustingen av Lysebotn kraftverk vil i tillegg til ny stasjon, nye tunneler og sjakter medføre et nytt massedeponi på land ved Strandvatn, samt anvendelse av tunnelmasser til støttefylling for ny molo og småbåthavn i Lysebotn. Utbyggingen vil ikke medføre endringer i reguleringshøyde i eksisterende magasiner, og ingen nye inntak, overføringer eller magasiner. Det er beregnet en økning i årlig produksjon på ca. 180 GWh, til totalt 1435 GWh/år, som følge av nye vannveier og ny kraftstasjon. 1.2 MILJØOPPFØLGINGSPLANEN (MOP) FORMÅL OG HENSIKT Miljøoppfølgingsplanens formål er å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt ved detaljplanlegging og bygging av Lysebotn II kraftverk. Kravene i denne planen er innarbeidet i kontraktene med entreprenører og leverandører og vil således være styrende for prosjektgjennomføringen. Miljøoppfølgingsplanen skal sikre at kravene i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) til systematisk gjennomføring av tiltak for å ivareta hensyn til det ytre miljø, tilfredsstilles. Det er avklart med fylkesmannen i Rogaland at det ikke kreves egen tillatelse etter forurensningsloven for gjennomføring av de landbaserte anleggsarbeidene for Lysebotn II kraftverk. Forutsetningene er at krav og tiltak beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen overholdes. 6
1.3 INNHOLD OG AVGRENSNING 1.3.1 Innhold Miljøoppfølgingsplanen definerer overordnede og tematiske miljømål for prosjektet. For hvert tema som er behandlet er det videre formulert konkrete krav. Disse er basert på mål og føringer i: Gjeldende lovverk, forskrifter og sentrale retningslinjer Detaljplan for landskap og miljø for Lysebotn II, datert desember 2012 med etterfølgende endringer Tillatelse etter forurensningsloven og Innspill fra fylkesmannen i Rogaland Tillatelse etter havne og farvannsloven gitt av Kystverket I tillegg er erfaringer fra liknende anlegg lagt til grunn ved utforming av krav. Kravene for hvert tema er gjort mest mulig konkrete og detaljerte, men det er i stor grad opp til entreprenør/leverandør å utforme tiltakene for å tilfredsstille angitte krav. Definert i miljøoppfølgingsplan Utformes/utføres av entreprenøren Utføres av byggherren Miljømål Krav Tiltak Gjennomføring av tiltak og dokumentasjon og egenkontroll Kontroll og overvåking Figur 1 Oversikt over sentrale elementer i miljøstyringssystemet og prinsipiell ansvarsdeling I tillegg til en tematisk beskrivelse av krav, er det utarbeidet kart for anleggsområdene som viser avgrensing av anleggs- og riggområder og verdier og interesser som det skal tas hensyn til. 1.3.2 Avgrensning Miljøoppfølgingsplanen gir overordnede føringer for hvordan ytre miljø skal ivaretas i anleggsfasen. Mål og krav gjelder alle anleggsaktiviteter knyttet til utbyggingen av nytt Lysebotn II kraftverk. I tillegg til å beskrive mål og krav knyttet til detaljplanlegging og gjennomføring av anleggsarbeidene, omhandler planen også en beskrivelse av organiseringen av miljøstyring i prosjektet og ansvarsplassering. I dette dokumentet er det ansvarsdelingen mellom byggherre og entreprenører som er synliggjort (kap.4). Noen av kravene, særlig de som er knyttet til transport, stoffvalg, forurensning og avfallshåndtering, gjelder imidlertid også leverandører. Disse kravene er også innarbeidet i konkurransegrunnlaget rettet mot leverandørene. Selv om hovedfokuset i denne miljøplanen er rettet mot detaljplan- og byggefasen, er det viktig at det legges vekt på å få til løsninger som også er miljømessig gunstige i drift- og vedlikeholdsfasen. 7
1.3.3 Revisjon Denne versjonen av miljøoppfølgingsplan for Lysebotn II kraftverk, er en oppdatert utgave av MOP av 30.10.2013. I denne versjonen er følgende dokumenter/tillatelser gjennomgått og relevante krav er innarbeidet: Kystverkets tillatelse til utfylling av tunnelmasser i Lysefjorden etter havne- og farvannsloven datert 9. april 2014 [28]. Søknaden til Kystverket fra Lyse Produksjon er datert 13.12-2013. Krav fra Kystverket gjelder primært informasjonsplikt og merking av molo. Forsand kommunes godkjenning av detaljreguleringsplan for småbåthavn i Lysebotn 02.04.2014 [29]. Vedtak av reguleringsplan for småbåthavn medførte ikke nye krav i MOP. Forsand kommunes rammetillatelse for oppføring av molo og småbåthavn og igangsettingstillatelse for etablering av støttefylling i sjø, datert 07.05.2014 [30]. Begge i henhold til plan- og bygningslovens byggesaksbestemmelser. Det stilles ingen nye miljøkrav i forhold til gjeldende MOP. Fylkesmannen i Rogaland vurdering av søknad datert 13.01.2014 om deponering av utsprengte masser i Lyngsvatn [32]. Fylkesmannen konkluderte med at deponering av massene er akseptabelt, at massene betraktes som rene og at deponeringen ikke krever tillatelse etter forurensningsloven. Ingen nye krav i MOP. NVEs godkjenning av endringer i godkjent arealbruksplan, datert 22.04.2014 [33]. De viktigste endringene er knyttet til arealbruk og rassikring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Flytting av boligrigg fra Tjodan til Norsk Folkehjelp sin tomt er vist på revidert MOP-kart. Av hensyn til sikkerhetskrav har byggherre også valt å flytte riggområdet ved Strandvatn fra nær dagens portal og opp til overside av eksisterende veg, se revidert MOP-kart. Fylkesmannen i Rogalands tillatelse til utfylling i sjø i Lysebotn, datert 09.05.2014 [31]. Det er knyttet vilkår til tillatelsen når det gjelder dekkmasser på bunnen før utfylling, utfyllingsmetode og oppfølging for å hindre forsøpling og forurensning. NVEs godkjenning datert 27.05. 2013 [26], av detaljplan for landskap og miljø (av 13.12.2012), inklusive Lyse Produksjons planendringer omsøkt 10.04.2013. Endringene omfattet bygging av midlertidig anleggsveg fra portalbygg i Lysebotn til sjøen, samt anvendelse av tunnelmassene til støttefylling for molo og småbåthavn i Lysefjorden. Massedeponi på land sør for Lyseåna bortfalt dermed. NVEs godkjenning datert 18.07. 2013 [26] av justert detaljplan etter søknader fra Lyse Produksjon om mindre planjusteringer datert 27.06. 2013. Endringene gjaldt justeringer av midlertidig anleggsveg av hensyn til kulturminner. NVEs godkjenning av søknad fra Lyse Produksjon om planjustering av 2308. 2013. NVEs godkjenning, som er datert 03.09.2013 [27] gjelder justering av portalbygg og rassikringsvoll i Lysebotn (redusert størrelse), ytterligere justering av anleggsveg av hensyn til kulturminner og utvidelse av areal ved kai i forbindelse med deponering av masser i Lysefjorden. 8
Fylkesmannen i Rogalands vurderinger datert 26.4.2013 og 20.06.2013 [21,24], av eventuell behandling etter forurensningsloven av de landbaserte anleggsarbeidene. Fylkesmannen spilte inn noen presiseringer angående tiltak for å forebygge forurensning. Nye undersøkelser av forurenset grunn i Lysebotn, juni 2013 [20]. Undersøkelsene ble fulgt opp med en tiltaksplan som gir noen føringer for anleggsarbeidene. Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen, 9 undersøkelser i Lysebotn i perioden mai august 2013 [23]. Nye registreringer sommeren 2013 av biologisk mangfold langs trase for midlertidig anleggsveg i Lysebotn [22]. Bakgrunnen for de fleste overnevnte planendringer og tilleggsutredninger er flytting av deponi for tunnelmasser i Lysebotn land til Lysefjorden der det skal benyttes som støttefylling for ny molo og småbåthavn. Dette skjedde etter innspill fra bl.a. Forsand kommune og fylkesmannen i Rogaland under høring av detaljplan for landskap og miljø vinter/vår 2013. 9
2 Prosjektbeskrivelse 2.1 TEKNISK PLAN OG ANLEGGSGJENNOMFØRING Opprusting av Lysebotn kraftverk innebærer bygging av ny kraftstasjon i fjell og sprenging av nye atkomst- og overføringstuneller, totalt ca. 11 km tunnel. Eksisterende og planlagt kraftstasjon og tunneler i Lysebotn, er vist på skisse i Figur 2. Områder som blir direkte berørt av anleggsarbeidene er vist på kart i Figur 3 Figur 2 Eksisterende og planlagt kraftstasjon og overføringstunneler Tunneldrift Lysebotn. Inngangen (portalbygget) til atkomsttunnelen er planlagt å ha påhugg ved fjellfoten ovenfor og like nordøst for bebyggelsen i Lysebotn. Via denne atkomsttunnelen vil også kraftstasjon- og transformatorhall, avløpstunnel, transporttunneler og trykktunnel/tilløpstunnel bli drevet. Berggrunnen i området består hovedsakelig av gneis. Grove anslag over mengder tunnelvann og lekkasjevann er stipulert til maksimalt ca. 1800 m 3 /døgn. Dette er konservative anslag og det er sannsynlig at vannmengdene blir mindre. Ved portalbygget i Lysebotn planlegges det etablert et midlertidig riggområde/område for betongblandeverk. Det bygges ny veg fra fylkesveg 500 (fylkesvegen) og opp til portalbygget. Beregninger viser at mengde sprengt tunnelmasse som skal transporteres ut i Lysebotn er om lag 570.000 m 3 (løs stein). Planene legger til grunn at det meste av tunnelmassene nyttiggjøres som 10
støttefylling i Lysefjorden for etablering av molo og småbåthavn like nord for dagens ferjekai. Fra portalbygg i Lysebotn skal det bygges midlertidig anleggsveg ned til Lysefjorden, en strekning på ca. 600 m. Ved fjorden skal massene lastes på lekter og plasseres i fjorden som støttefylling for molo.. Avløpstunnelen fra kraftstasjonen vil bli om lag 1200 meter lang, og munner ut i Lysefjorden ca. 600 meter utenfor selve Lysebotn. Avløpstunnelen vil være dykket. Det vil sprenges ut et areal (ca. 0,5 daa.) ved eksisterende veg like innenfor planlagt tunnelutløp i Lysefjorden der det etableres et bjelkestengsel. Utsprengte masser transporteres til Lysebotn der de benyttes sammen med tunnelmassene i støttefylling for molo og småbåthavn. På sørsiden av fylkesveien nede i Lysebotn er det avsatt areal til rigg og mellomlager. Boligrigg er etablert på Norsk Folkehjelp sin tomt i Lysebotn. Eksisterende pelekai i Lysebotn er tilrettelagt for å kunne benyttes til inntransport av noe maskiner og materiell til anlegget. Kaien er forsterket noe i front. Eksisterende anleggsveg opp til Strandvatn er forsterket og sikret på noen strekninger. Utførte tiltak er først og fremst ny asfaltering og bygging av autovern, men utvidelse og rassikring er gjort på enkelte utsatte delstrekninger. Tunnel mot Lyngsvatn og mot trykktunnelen vil sprenges fra tverrslag ved Strandvatn. Herfra vil det også bli sprengt ny inntakstunnel ut i Strandvatn. Anslag over mengder tunnelvann tilsier ca 800 m 3 /døgn. Fra egne påhugg vil det bli sprengt en svingetunnel (anslått tunnelvann ca. 350 m 3 /døgn) og en atkomsttunnel til lukekamre for inntaksluke og stengeluke ved Strandvatn (anslått tunnelvann ca. 250 m 3 /døgn). Inntak Strandvatn etableres ca. 2 m under LRV. Ved den sørvestlige enden av Strandvatn vil det etableres deponi for tunnelmasse (inntil 360.000 m 3 løs stein) og riggområde, se kart i vedlegg 1. Inntak i Lyngsvatn etableres ca.2 m under LRV. Det må sprenges ut et areal for etablering av lukehus over inntakstunellen. Utsprengte masser, ca. 3000 m 3, deponeres i Lyngsvatn. Arbeidene gjøres uten etablering av ny vei inn i området, siden all transport utføres med helikopter. Utbyggingsprosjektet vil omfatte følgende komponenter. Permanente tiltak Ny tilløpstunnel fra Lyngsvatn via Strandvatn og videre til ny kraftstasjon med tilhørende nytt tverrslag Nytt inntak med lukehus ved Lyngsvatn Nytt inntak med lukekammer i fjell ved Strandvatn Ny stengeluke med lukekammer i fjell ved Strandvatn Ny svingetunnel ved Strandvatn Ny kraftstasjon i fjell Ny utløpstunnel med bjelkestengsel fra kraftstasjon til Lysefjorden Ny atkomsttunnel fra Lysebotn til kraftstasjon Ny vei fra fylkesveien opp til portalbygg på adkomsttunnelen i Lysebotn Nytt portalbygg med rassikringsvoll i Lysebotn Opprusting av eksisterende pelekai i Lysebotn. Opprusting av delstrekninger på eksisterende vei fra Lysebotn til Strandvatn. Massedeponi ved den sørvestlige enden av Strandvatn. Utsprengte masser (ca. 3000 m 3 ) ved lukehus Lyngsvatn deponeres i magasinet Tunnelmasser som fundament for molo og småbåthavn i Lysebotn 11
Midlertidige tiltak i anleggsperioden Riggområde ved atkomsttunnel i Lysebotn. Riggområde ved eksisterende veg før nedkjøring til Strandvatn i sørvestlig ende av vatnet Lite riggområde ved inntak Lyngsvatn Midlertidig anleggsveg fra atkomsttunnel i Lysebotn ned til Lysefjorden Riggområde ved fylkesveien i Lysebotn Boligrigg i Lysebotn. Figur 3 Oversikt over områder som vil bli berørt av anleggsvirksomhet. Vegen mellom Lysebotn og Strandvatn vil bli benyttet til transporter. Sikrings- og utvidelser er gjort på utvalgte strekninger. 2.2 FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan for sentrale aktiviteter i prosjektet er slik: Detaljplaner er utarbeidet og godkjent av NVE, jfr. omtale under kap. 1.3.3. Forberedende arbeider august 2013- mai 2014 Byggestart "Hovedprosjekt" mai 2014 Tunneldrift ferdig september 2016 Ferdig kraftverk mai 2018 12
Forberedende arbeider har omfattet bl.a. bygging av ny veg fra fylkesvegen til portalbygg på adkomsttunnelen i Lysebotn, rassikring ved tunnelpåhugg samt bygging av kulvert og om lag 20 m tunnel, midlertidig anleggsveg til Lysefjorden, forsterking av pelekai og nødvendige tiltak på eksisterende anleggsveg til Strandvatn.. Ved gjennomføring av hovedprosjekt vil det være betongarbeider over en 3 års periode, fra juni 2014. 2.3 TILLATELSER Lyse Produksjon søkte i 2007 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om konsesjonsfritak for bygging av nytt Lysebotn II kraftverk til erstatning for eksisterende kraftverk. Fritak fra konsesjonsplikt etter vassdragslovgivningen ble innvilget i juli 2007 etter gjennomført høring. I vedtaket om fritak fra konsesjonsplikt, forutsetter NVE at utbyggingen vil ligge innenfor gjeldende konsesjoner, og at tilhørende vilkår legges til grunn. Detaljerte planer (arealbruksplan, tegninger og beskrivelser) skal sendes NVE som forestår høring og godkjenning. Som en oppfølging av NVEs vedtak og som del av planarbeidet for Lysebotn II prosjektet, er det utarbeidet, «Detaljplan for landskap og miljø» [17], med revisjoner som er godkjent av NVE hhv. 27.05.2013, 18.07.2013, 03.09. 2013 og 22.04.2014. Detaljplan for landskap og miljø er hjemlet i vilkårene til gjeldende konsesjon for Lysebotn kraftverk, og slike planer må godkjennes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før anleggsstart. NVE fører også tilsyn i anleggsfasen og utføre til slutt ferdigbefaring. Forurensning fra midlertidig anleggsarbeid som ikke medfører nevneverdige skader eller ulemper, kan ifølge forurensningslovens 8 finne sted uten tillatelse etter 11. Ettersom utbygging av Lysebotn II representerer et omfattende anleggsarbeid, ble spørsmålet om behandling etter forurensningsloven lagt fram for fylkesmannen i Rogaland for vurdering. Etter framlegging av første versjon (versj. F05) av denne miljøoppfølgingsplanen, samt miljørisikoanalyser og andre miljøutredninger, besluttet fylkesmannen i Rogaland ved brev til Lyse Produksjon datert hhv. 20.06.2013 og 09.04.2014, at de ikke ville kreve tillatelse etter forurensningsloven for gjennomføring av de landbaserte anleggsarbeidene for Lysebotn II eller for deponering av sprengstein i Lyngsvatn [21, 24 og 32]. Denne miljøoppfølgingsplanen med utdypende tilleggsdokumentasjon vil håndtere forurensningsaspektene ved de landbaserte delene av anleggsprosjektet. Utfylling av tunnelmasser i sjø krever imidlertid tillatelse etter forurensningsforskriften, jfr 22-6. Fylkesmannen i Rogaland ga 09.05.2012 tillatelse til utfylling av tunnelmasser i Lysefjorden til bruk som støttefylling for molo/småbåthavn. I henhold til krav i kulturminneloven er det utført 9-undersøkelser i områder som kan bli berørt av utbyggingen. Lysebotn II kraftverk vil erstatte eksisterende kraftverk og vil medføre arealinngrep som krever dispensasjon fra kommuneplanen i Forsand. Lyse Produksjon sendte dispensasjonssøknad til Forsand kommune for behandling parallelt med at NVE forestod høring av «Detaljplan for landskap og miljø». Forsand kommune gav dispensasjon til de planlagte arbeidene på land i vedtak i kommunestyret 27.02.13 Fylkesmannen i Rogaland og NVE har lagt til grunn at både støttefylling og molo og småbåthavn i Lysebotn behandles via reguleringsplan. Reguleringsplan er utarbeidet og ble vedtatt av Forsand kommune 2. april 2014. Byggesøknad ble sendt inn og rammetillatelse og igangsettingstillatelse for støttefylling ble innvilget av kommunen 09.05.2014.. 13
Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, gir ellers saker som konsesjonsbehandles etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven fritak fra byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven, jfr forskriftens 4-3b. Lyse Produksjon er i dialog med registrerte grunneiere og rettighetshavere som berøres av utbyggingsplanene. Andre tillatelser som kreves for gjennomføring av anleggsarbeidene besørges av entreprenøren. 2.4 KONTAKT MED MYNDIGHETER, BERØRTE GRUNNEIERE OG INTERESSEORGANISASJONER Under arbeidet med detaljplan for landskap og miljø og utforming av miljøoppfølgingsplan har det vært avholdt møter med Forsand kommune, NVE, fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune (kulturavdelingen) og interesseorganisasjoner som er aktive i Lysebotn slik som Stavanger turistforening og Lysefjorden Utvikling. I tillegg er registrerte grunneiere og naboer informert om nytt Lysebotn II kraftverk pr. brev eller pr. e-post. Det er også avholdt møter med registrerte berørte grunneiere. 14
3 Landskap og miljø status og utfordringer 3.1 UTFØRTE UNDERSØKELSER - KUNNSKAPSGRUNNLAGET Landskapsarkitektene Astrid Norland og Einar Berg (Norconsult) har deltatt i befaringer i planområdet og foretatt vurderinger av løsninger for deponering av masser, framføring av veier og tilpasning av bygninger i dagen. «Rådgjevande arkeologar» v/arkeolog Ørjan Engedal har utført overflateregistreringer av kulturminner i Lysebotn og utarbeidet kulturminnerapporter. Registreringene ble utført i dialog med Rogaland fylkeskommune i mai august 2012,og mai - august 2013. Det foreligger egne rapporter fra dette registreringsarbeidet [15], [23]. Våren og sommeren 2013 utførte Rogaland fylkeskommune, kulturseksjonen, i tillegg egne arkeologiske undersøkelser ( 9 undersøkelser) i og nær anleggsområdet, og nødvendige avklaringer foreligger. Lysevassdraget er laks- og sjøaureførende. Vassdraget har hatt store problemer knyttet til forsuring, og kalking ble satt i gang i Lyseåna i 2000. Dette er ett av totalt 21 lakseførende vassdrag som blir kalket i Norge. Overvåking av de vannkjemiske forholdene i Lysevassdraget har pågått siden 1994. Det er også gjennomført undersøkelser av ungfisk og gytefisk, samt bunndyr jevnlig siden 1983, og de senest publiserte resultatene foreligger fra 2011 [1]. Kunnskapsgrunnlaget er svært godt. Ambio Miljørådgiving gjennomførte fiskeundersøkelser i Lyngsvatn i 2008. [2]. Det ble gjennomført fiskeundersøkelser i Strandvatn i 2000 og i 2004 [3]. Biofokus AS gjennomførte hhv. i august 2012 og mai 2013, på oppdrag fra Lyse Produksjon, en kartlegging av biologisk mangfold i områder som ble vurdert som aktuelle for massedeponi, riggområder, ny permanent vei, midlertidig anleggsvei og portalbygg i Lysebotn og ved Strandvatn. Det foreligger egne rapporter fra disse registreringene [14] og [22]. I tillegg er tilgjengelig informasjon fra databaser og kart benyttet i vurderinger og planlegging. 3.2 STATUSBESKRIVELSE OG UTFORDRINGER 3.2.1 Landskap Ved planlegging av nytt Lysebotn II kraftverk, er det lagt stor vekt på landskapstilpasning. Kraftstasjonen som bygges i fjell vil ikke være synlig, og ellers vil mye av anleggsvirksomheten skje i tunneler i fjell. De anleggene som primært vil bli synlige i landskapet er massedeponi ved Strandvatn og portalbygg samt rassikringsvoll i Lysebotn. Midlertidig anleggsveg fra portalbygg til Lysefjorden vil, særlig i anleggsperioden, også bli et synlig naturinngrep nede i Lysebotn. Andre permanente terrenginngrep er en kort ny vegstrekning fra fylkesvegen til portalbygg på atkomsttunnelen i Lysebotn, lukehus ved Lyngsvatn, lite bygg utenfor svingetunnel og utenfor adkomsttunnel til lukekamre ved Strandvatn og utsprenging for bjelkestengsel ved utløpstunnel i Lysefjorden. 15
Vesentlige problemstillinger Viktige utfordringer ved anleggsgjennomføringen er å unngå unødige terrenginngrep, god landskapstilpasning av alle varige inngrep og anlegg samt god og stedstilpasset istandsetting av berørte områder. Vedlagte kart (vedlegg 1) viser områder for permanent og midlertidig arealbruk. Detaljplan for landskap og miljø [17] beskriver prinsipper for terrengtilpasning av veger, skjæringer, fyllinger og ikke minst massedeponi, samt tiltak for istandsetting. Hovedpunktene i detaljplanen er gjengitt i miljøoppfølgingsplanen. For mer detaljerte beskrivelser henvises det til landskaps og miljøplanen. 3.2.2 Kulturminner Detaljplanen for Lysebotn II kraftverk er utformet slik at det tas hensyn til kjente kulturminner og områder med høyt potensial for nye funn av kulturminner. To blokkhellere ved veien til portalbygget i Lysebotn er vurdert av fylkeskommunen i Rogaland, kulturavdelingen og er definert som automatisk freda (S3 og S5). Sperregjerde er satt opp for å hindre ødeleggelse under anleggsarbeidene [23]. De to kulturminnene er vist på kart K02. En heller S33 ved midlertidig anleggsvei ned til sjøen er også definert som automatisk freda. Sperregjerde er satt opp i terrenget. Ytterligere en heller (S28) er vurdert som potensielt verneverdig, også denne ved midlertidig anleggsveg. Også her er det satt opp sperregjerde. Ettersom denne lokaliteten er godt sikret legges det ikke opp til ytterligere undersøkelser fra fylkeskommunens side. 6 blokkhellere nord for vegen i østre enden av Tjørnastølstjørna er vurdert til å ha potensial for funn av spor etter forhistorisk tid. En av hellerne ligger ca. 1 meter fra veien. Det er satt opp sperregjerde her. I tillegg til disse forekomstene berøres en steingard nede i Lysebotn av ny atkomstveg til portalbygget. Steingarden er ikke et fredet kulturminne, men har en viss verdi som kulturhistorisk innslag i landskapet. Ombygging av deler av steingarden er utført i samråd med landskapsarkitekt og NVE. Vesentlige problemstillinger De uavklarte objektene skal behandles som automatisk fredete kulturminner permanent eller inntil verneverdi er avklart og annet evt. blir bestemt av Rogaland fylkeskommune. Fredede kulturminner med sikringssone skal ikke påvirkes av anleggsvirksomheten. Det kan også finnes hittil ukjente kulturminner under dagens markoverflate. Kulturminneloven krever at bygge- og anleggsarbeider blir stanset dersom det blir oppdaget kulturminner som kan skades ved videre arbeid. 3.2.3 Biologisk mangfold Ved kartlegging av biologisk mangfold sommeren 2012 [14], ble det registrert en prioritert naturtype nær riggområdet og atkomstveg til tunnelpåhugget i Lysebotn. Naturtypen er naturbeitemark, utforming frisk fattig eng og har regional verdi (B-verdi). Vegetasjonen er dominert av gras og urter og er rikest i de øvre bratteste partiene. Vegetasjonstypen holdes i hevd ved beiting evt. slått. Langs Stølsåna er det også artsrik vegetasjon, men ingen prioriterte naturtyper. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper nær deponiområdet på fjellet, men i sørøstvendt li ved Strandvatn er det relativt gammel, fin bjørkeskog. 16
Ved undersøkelse av biologisk mangfold langs midlertidig anleggsveg i Lysebotn i mai 2013 [22], ble det ikke registrert rødlista naturtyper i eller nær den planlagte vegtraseen. Skog- og vegetasjonsbildet i øvre del av influensområdet, nær bergveggene, ble vurdert som relativt rikt og variert. Her ble det også registrert en ganske stor bestand av den rødlistede og relativt sjeldne busken/treet sørlandsasal (Sorbus subsimilis). Å bevare en noenlunde bred sone med skog øverst mot bergveggene på deler av strekningen vurderes som et tilstrekkelig konfliktdempende tiltak. Fjellområdene ovenfor Lysebotn er del av Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene villreinområde som strekker seg helt til Lysefjorden. Anleggsområdene for Lysebotn II ved Strandvatn og Lyngsvatn ligger imidlertid i god avstand (>20 km) fra viktige funksjonsområder som vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder [11]. Kongeørn regnes som en art som er sårbar for forstyrrelser, men har en livskraftig bestand både i Norge og internasjonalt og er ikke lenger oppført på rødlista. Ifølge opplysninger fra fylkesmannen i Rogaland, er det kjente hekkeplasser for kongeørn i Lysebotnområdet. Hekkelokalitetene (unntatt offentlighet) er imidlertid ikke lokalisert til fjellsidene som vender mot anleggsområdet i Lysebotn. De nærmeste lokalitetene ligger lenger inn i dalen i en avstand på 1-2 km fra anleggsområdet og på 350 650 m høyde. Eksisterende vinteråpne veg passerer nede i dalen, ca. 2-300 m i luftlinje fra hekkelokalitetene. I forbindelse med anleggsarbeidet ved Strandvatn vil anleggsmaskiner og personell transporteres opp i fjellet langs denne vegen. Anleggsarbeidene vurderes ikke å ville medføre en trussel mot kongeørnbestanden i området, men det bør tas hensyn til kjente hekkelokaliteter ved helikoptertransport. Det er ingen kjente forekomster av rødlistede arter i/nær anleggsområdene [11 og 12]. Vesentlige problemstillinger. Anleggsaktivitetene vil primært berøre prioritert naturtype kategori B, frisk fattig eng i Lysebotn. Ellers medfører anleggsvirksomheten ingen vesentlige utfordringer i forhold til kjente rødlistede plante- eller dyrearter eller naturtyper. 3.2.4 Vassdragsmiljø Vannkvalitet Det har vært gjennomført kalking i Lyseåna ved Lysegardane siden 2000. I den kalkede delen av Lyseåna ligger ph stort sett over 6,0, mens vannet i den ukalkede Stølsåna i perioder måles til ned mot 5,5 [4]. Lyngsvatn er karakterisert som en svært kalkfattig, klar innsjø [5]. Tilsvarende karakterisering er ikke gjort for Strandvatn. Fisk og bunndyr Lysevassdraget er laks- og sjøaureførende over en strekning på 5 km i hovedelva Lyseåna, og 1 km i Stølsåna. Kalkingen i Lyseåna, som har pågått siden 2000, har gitt gode resultater for laks, både i form av økt overlevelse og større fangster. Tettheten av lakseunger er nå høyere enn før kalking og tettheten av eldre laksunger er stabilisert på et høyere nivå. Stølsåna er et viktig produksjonsområde for laks- og sjøauresmolt. Prøvefiskestasjonene i Stølsåna har gjennomgående de høyeste tetthetene av laks- og sjøaureunger i vassdraget, og veksten er også raskere her. Et anslag er at 25 % av laksen og sjøauren fra vassdraget stammer fra Stølsåna [4]. Gytebestandene av laks og 17
sjøaure er gode med rogntettheter godt over gytebestandsmålet (GBM) for begge arter [1]. Beskatningen av laks og sjøaure er lav sammenliknet med i de fleste andre vassdrag. Undersøkelser i Lyngsvatn i 2008 viste at vatnet har en tett bestand av aure av middels størrelse [2]. Siste år det ble satt ut fisk i Lyngsvatn var i 2008. Etter gjennomførte fiskeundersøkelser ble det da besluttet å stanse utsettingene i en 5-års periode. Strandvatn ble undersøkt siste gang i 2004 [3]. Resultatene viste en liten økning i gjennomsnittsvekt og kondisjonsfaktor i forhold til resultatene fra 2000, og kvaliteten på fisken ble karakterisert som god. Undersøkelsene viste også at den naturlige rekrutteringen hadde økt betydelig etter 2000 da utsetting av fisk ble avsluttet. Klassifisering i henhold til vannforskriftens krav Vannforskriften med tilhørende veiledere setter miljømål og grenseverdier for tilstand i grunnvann, overflatevann og kystvann. Miljømålet er at alle vannforekomster minst skal ha god økologisk og kjemisk tilstand (svært god er beste tilstand) innen 2021. Med dette menes at tilstanden for økologiske kvalitetselementer som fisk, bunndyr og påvekstalger skal være nær naturtilstand. De tradisjonelle fysisk/kjemiske parameterne (f.eks. fosfor, ph, turbiditet) inngår som støtteparametere i klassifisering av økologisk tilstand, men det er økologien som er styrende. Det er ikke tillatt å forringe eksisterende tilstand. Vannforekomster som er sterkt endret av menneskelig virksomhet, f.eks. sterkt regulerte vassdrag, vil ofte karakteriseres som «sterkt modifisert vannforekomst». For disse skal det defineres økologisk potensiale i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplaner de nærmeste 2 årene. Figur 3-1. Illustrasjon av miljømålet (rød strek). Dersom økologisk og kjemisk tilstand er god eller bedre er miljømålet nådd. Det er ikke tillatt å forringe den økologiske eller kjemiske tilstanden. Vannforskriftens 12 åpner imidlertid på visse vilkår for ny aktivitet eller nye inngrep selv om dette skulle føre til at miljømålene ikke nås. Vannforskriftens 12 gir unntak fra miljømålene på visse vilkår, bl.a. for ny bærekraftig virksomhet. Utnytting av vassdrag til vannkraftformål er ofte sett på som en slik virksomhet. 18
Alle vannforekomster skal være karakterisert og gitt en tilstandsklasse i Vann-nett (http://vannnett.no/saksbehandler/). Anleggsvirksomheten i forbindelse med opprusting av kraftverket i Lysebotn vil primært kunne berøre Lyseåna/Stølsåna og i noen grad Strandvatn og Lysefjorden. Økologisk tilstand i vassdraget, slik den er beskrevet i Vann-nett per dato er vist i tabellen under. 19
Tabell 1Oversikt over økologisk tilstand i berørte vassdrag. Kilde: Vann-nett Vannforekomst Tilstand/ Pålitelighet Begrunnelse i Vann-nett 031-58-R Lyseåna (nedre del etter samløp mellom Lyseåna og Stølsåna) Dårlig /Lav pålitelighetsgrad Hovedbegrunnelsen er at tilstanden til laks er satt som Dårlig i lakseregisteret. Tilstanden for sjøørret er i samme register satt til moderat. Det oppgis at sjøørret og laks har gode gytebestander. Vannforekomsten er kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (ksmvf 1 ). 031-26-R Lyseåna indre Moderat /Middels pålitelighetsgrad Tilstand bare basert på observert tilstand for fisk. God gytebestand av både sjøørret og laks, men påvirket av forsuring og regulering. Vannforekomsten er ikke ksmvf. 031-30-R Stølsåna Dårlig /Lav pålitelighetsgrad Observert tilstand basert på informasjon i lakseregisteret er eneste kunnskapskilde. Vannforekomsten er ksmvf. 0242011402-C Lysefjorden indre Dårlig /Middels pålitelighet Hovedpåvirkning er mer tilførsel av ferskvann til overflatevannet som har gitt dårligere oksygenutskifting i dypere vannlag og dermed dårligere forhold for bunnfauna. Lysevassdraget er påvirket av vannkraftregulering og forsuring, noe som innvirker på økologiske kvalitetselementer som fisk og bunndyr. Den øvrige fysisk kjemiske vannkvaliteten er god. I en samlet vurdering gir tilstandsklassifiseringen i Vann-nett en indikasjon på dette, men det foreligger langt mer detaljerte data og kunnskap om fysisk/kjemisk vannkvalitet, fisk og bunndyr som bedre kan si noe om tilstanden i vassdraget [1]. I forhold til anleggsgjennomføringen i Lysebotn vil det ha større nytteverdi å legge disse til grunn for å beskrive status og miljømål. Vesentlige problemstillinger - vassdragsmiljø Anleggsgjennomføringen kan medføre utfordringer knyttet til partikkelavrenning fra massedeponi, andre åpne anleggsområder og ved vegbygging, samt fare for kjemisk forurensning fra tunneldrift, deponi og riggområder. Gjennom diverse krav til tiltak beskrevet i kap. 4, vil en minimere forurensende utslipp og dermed forebygge skader på fiskebestandene og sikre at naturtilstand kan gjenopprettes etter at anlegget er ferdigstilt. Avrenningsvann fra massedeponier kan inneholde partikler fra sprengstein og rester av sprengstoff. Tunneldriften vil foregå i områder med gneis, en hard bergart som i liten grad gir spisse partikler ved sprenging. Dette er fordelaktig ettersom det særlig er spisse og nåleformete partikler som kan gi skadevirkninger for fisk og bunndyr. 1 ksmvf kandidat til sterkt modifisert vannforekomst 20
Avrenningsvann fra sprengstein kan inneholde betydelige mengder nitrogenforbindelser som kan være giftig, ved høy ph. Vannet i berørte vassdrag har lav ph noe som gjør at faren for amoniakkdannelse blir liten. Prosessvann fra tunneldrift i Lysebotn og ved Strandvatn inneholder partikler, olje- og sprengstoffrester. Det vil bli stilt krav om rensing av tunnelvann. Strandvatn er regulert i dag og vannet føres i tunnel til et lite inntaksmagasin (Storetjønn) og videre ned til Lysebotn I kraftstasjon som har utløp i fjorden. Magasinet har dermed kun avrenning via opprinnelig utløp til Stølsåna dersom det oppstår situasjoner med flom/overløp. Utslipp fra anleggsdriften til Strandvatn vil derfor ikke føres videre ned i Stølsåna/Lyseåna, men føres til Lysebotn kraftstasjon og deretter ut i fjorden. Videre stilles det klare krav til rensing av tunnelvann, vaskevann mv. og tiltak for å hindre forurensning som følge av lekkasjer eller uhell. Rensekrav for avløpsvann fra riggområder og tunneldrift er definert i kap. 4 i miljøoppfølgingsplanen. Kravene er bl.a. basert på en vurdering av resipientens sårbarhet, på erfaringer fra liknende anleggsprosjekter og på vurderinger i veileder angående behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg [18]. Ved oppfølging av disse kravene forventes miljørisiko knyttet til forurensning av vassdrag å være på et akseptabelt nivå. 3.2.5 Forurenset grunn Utbyggingen inkluderer etablering av ny vei og kabeltrase på et område i Lysebotn som omtales som «stolpelageret». Stolpelageret har sitt navn fra tiden da det ble lagret gamle kreosotstolper (mastestolper) på deler av området. I tillegg til gamle stolper er det lagret maskiner/ståldeler i forbindelse med kraftutbyggingen. Kreosotbehandlet trevirke kan være en forurensningskilde og det ble derfor gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser i dette området 3. juni 2013 [20]. Utførte undersøkelser og resultater er nærmere beskrevet i egen rapport [20]. En av fem analyserte prøver viste verdi av PAH16 tilsvarende tilstandsklasse 2. Den aktuelle prøven overskrider normverdien med 17,5 %. Det ble derfor utarbeidet en tiltaksplan for forurenset grunn. Tiltaksplanen er sendt Forsand kommune som er ansvarlig myndighet etter forurensningsforskriften. Tiltakene er beskrevet i kap. 4. 3.2.6 Vannforsyning Lyse Produksjon eier og drifter vannforsyningsanlegg i Lysebotn. Anlegget baserer seg på en grunnvannsbrønn ved Stølsåna som er om lag 20-25 m dyp. Brønnen ble etablert i 1987, opprinnelig vannforsyningsbrønn fra 1948 benyttes som reservevannkilde (består av to enkelte brønner). Brønnen ligger ved siden av hverandre. Vannet føres gjennom vannbehandlingsanlegg og pumpes opp til et høydebasseng som ligger mot nordvest, før den distribueres videre til 27 boenheter. Området nord for brønnen skal benyttes til tunnelpåhugg, riggområde/verksted og vaskeplass,, i tillegg til at hovedatkomstveien skal passere nær brønnen. Bygging av atkomstveg, aktiviteter knyttet til riggområder og tunneldrift med massetransporter over en 3 års periode, vil medføre økt risiko for at anleggsaktiviteter fører til grunn- og grunnvannsforurensning, noe som kan påvirke drikkevannskvaliteten. Vannkvalitet i brønnen kan påvirkes av forurensning i grunnvann. Det finnes enkelte forurensningskilder i nærområdet idag, og disse ble risikovurdert i 2010 [7]. Analysen viste at det 21
var noe risiko knyttet til tidligere stolpelager nord for brønnen, og at det bør stilles krav til kontroll på hva som lagres i dette området. En ny risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ble utført i 2013 for å vurdere risiko knyttet til anleggsarbeidene for Lysebotn II kraftverk [19]. ROS-analysen fra 2013 konkluderer med at grunnvannsmagasinet som forsyner vannforsyningsbrønnen har svært god naturlig beskyttelse, med tykke lag med vekslende løsmasser. Løsmassene er faste og enkelte lag vil ha svært lav permeabilitet. ROS-analysen [19] konkluderer med at tunnelvann ikke vil kunne påvirke grunnvann som strømmer mot grunnvannsbrønnen. Vesentlige problemstillinger Hensyn til drikkevannsforsyning må tillegges vekt ved detaljplanlegging og anleggsgjennomføring for å sikre vannkvalitet både på kort og lang sikt. 3.2.7 Nærmiljø trafikk, støy og støv Basert på informasjon fra Forsand kommune, er det 7 fastboende i Lysebotn og det antas at 2-3 av disse bor nede ved fjorden og de andre oppe i Lysedalen. Det meste av dyrka mark nede på flatene og i skråningene opp mot tunnelpåhugget i Lysebotn disponeres av en gårdbruker som bor ved Fossmark, ytterst i Lysefjorden. Om sommeren/ i feriesesongen kan det være vel 100 som bor i Lysebotnområdet. Økningen i denne perioden skyldes ferierende. Antallet er noenlunde jevnt fordelt mellom områdene ned mot fjorden og området opp mot Lysedalen. Lysebotn er om sommeren et turistmål med mange tusen tilreisende på årsbasis. En viktig attraksjon er base-hopping fra fjellmassivet Kjerag, på sørsida av Lysefjorden. Det finnes en campingplass i Lysebotn, nær fjorden. Like ved er det overnattingstilbud i Hauane Bed & Breakfast og Lysefjorden turisthytte som eies og drives av Stavanger Turistforening i de tidligere messelokalene til Lyse Produksjon. I tillegg til basehopping er turistattraksjonene opplevelsesverdier knyttet til storslått natur og fotturer. De fleste turistene kjører om sommeren over til Sirdal og tar ferja ut fjorden eller omvendt. Øygardstølen som er startsted for fotturer til Kjerag og hårnålsvingene ned mot Lysedalen er også populære turistmål. Det er ingen mye brukte turstier som passerer nær anleggsområdene ved Strandvatn og Lyngsvatn. Vesentlige problemstillinger Utfordringer i anleggsfasen vil være noe anleggstrafikk over eksisterende kai, og langs fylkesvegen fra kai til atkomstveg til portalbygg i Lysebotn (ca. 600 m),.i tillegg vil det være utfordringer knyttet til støy fra massetransport, tunnelvifter, sprenging av den ytterste delen av tunnel i Lysebotn, intern mellomlagring av masser, tipping av masse til lekter og fra lekter i sjø, og annen anleggsvirksomhet og støv fra transport av sprengstein. Krav til maksimal støynivåer og evt. støydemping i henhold til gjeldende støyretningslinjer, samt trafikkregulering vil bidra til å redusere utfordringene. 22
4 Miljømål og krav 4.1 OVERORDNET MILJØMÅL Det er et overordnet mål at byggingen av Lysebotn II ikke skal medføre vesentlige, varige negative konsekvenser for miljøet. Mål knyttet til de enkelte virkningstema er definert i delkapitlene under. 4.2 MÅL OG KRAV - DE ENKELTE VIRKNINGSTEMA 4.2.1 Landskapstilpasning, inngrep og istandsetting Mål: Arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varige sår i terrenget minimaliseres. Det skal legges vekt på god landskapstilpasning av alle permanente anlegg. Alle inngrep skal skje etter godkjent plan, og det skal ikke forekomme inngrep utenfor angitt anleggsområde. Istandsetting og revegetering skal skje før avslutning av anleggsvirksomheten og på sikt er målsettingen å oppnå naturlik vegetasjonssammensetning. Krav Ansvarlig Tidsfrist Landskap- og terrengtilpasning Ved detaljplanlegging og anleggsgjennomføring skal det legges vekt på å oppnå en god terrengtilpasning, jfr retningslinjene i Detaljplan for landskap og miljø, kap. 2 og 3. Helningene på skjæring og fylling skal så langt som mulig tilpasses helningsforholdene i tilgrensende terreng på stedet. er er Før og under anleggsarbeid Under anleggsarbeid Inngrep og istandsetting Anleggsområdene i Lysebotn skal merkes i terreng, se kart i vedlegg 1. Ingen anleggsaktiviteter eller inngrep skal skje utenom disse områdene. Ved sprenging skal det legges vekt på å unngå spredning av sprengstein utenfor angitt anleggsområde/vegtraseen. Dersom sprengstein likevel kommer ut i terrenget skal denne ryddes. Ved evt. nødvendig transport i terrenget (f.eks. opprusting av anleggskraftledning), skal varige sår unngås. Evt skader skal istandsettes umiddelbart. er er er Under anleggsarbeid Under anleggsarbeid Under anleggsarbeid Eksisterende vegetasjon skal bevares så langt inn mot tiltaket som mulig. Der hvor det er mulig skal det også bevares vegetasjonsbelter eller mindre vegetasjonsøyer innenfor selve anleggsområdet. er Under anleggsarbeid 23
Mellomlagring av masse skal skje innenfor anviste riggområder eller i områder der det skal gjøres inngrep i en senere fase av anleggsarbeidene. er Under anleggsarbeid Før riggområder tas i bruk legges evt. torv/jordlag til side/i midlertidig deponi, slik at massene kan benyttes som toppdekke i forbindelse med revegetering av området. Massedeponiet (tunnelmasse) istandsettes fortløpende ved å tilføre avdekkingsmasser på tippfront, se detaljert beskrivelse i Plan for landskap og miljø, kap. 3.5 og 4.1. Ved avslutning av anleggsdriften skal anleggsområdene settes i stand og tilfredsstille myndighetenes og Byggherrens krav. Terrengskader skal repareres raskt for å unngå erosjonsskader. er er Under anleggsarbeid Under anleggsarbeid Ved avslutning Under anleggsarbeid Behov for tilsåing og gjødsling av enkelte områder skal avklares med byggherren. Ved evt. såing i fjellet, benyttes fjellfrøblanding. Ved revegetering av rasvoll skal stedegent frømateriale brukes. Byggherre/entreprenør Etter/under anleggsarbeidet Gjødsling benyttes kun der det såes og etter nærmere avtale med byggherre. Byggherre/entreprenør Ved istandsetting 24
4.2.2 Kulturminner og kulturmiljø Mål: Tiltaket skal ikke skade eller utilbørlig skjemme kjente automatisk freda kulturminner eller kulturmiljø. Krav Ansvarlig Tidsfrist Kulturminner og -miljø Ved funn av kulturminner på land, i vassdrag eller sjø skal arbeidet stanses umiddelbart og Byggherre varsels. Byggherren vil i sin tur varsle Fylkeskommunens kulturavdeling/stavanger sjøfartsmuseum (kulturminner i sjø) som gir videre instrukser. Byggherre Byggherren har i samråd med arkeolog satt opp sperrebånd/alpingjerde rundt kjente kulturminner nær anleggsområdet før anleggsstart. Byggherre Før oppstart Ingen anleggsarbeider skal foregå innenfor oppmerkede områder rundt kulturminnene Innenfor spesialområde bevaring i strandsonen i Lysefjorden er det åpnet for forsiktig bruk hvis området blir dekket av fiberduk og tildekket med nødvendig beskyttende gruslag. Med forsiktig bruk menes at det vises hensyn med maskinkjøring på området. Etter endt anleggsperiode skal vernet område tilbakeføres til sin opprinnelige stand.. På kart vedlegg 1er det vist en steingard med utstrekning 30-35 meter fra Fv 500 i retning nordvest. Ved bygging av ny atkomstveg til portalbygg i Lysebotn, er det tatt hensyn til steingarden slik at minst mulig av denne er blitt berørt. Forberedende arbeider 4.2.3 Naturmangfold Mål: Tiltaket skal ikke medføre varige skader på fiskebestandene eller den økologiske statusen til Stølsåna og Lyseåna, Strandvatn, Lyngsvatn og Lysefjorden. Inngrep i prioriterte naturtyper skal unngås utenfor angitt disponibelt areal, jfr kart i vedlegg 1. Krav Ansvarlig Tidsfrist Det skal som hovedregel opprettholdes en urørt buffersone mellom anleggsområder og større vassdrag. Buffersonen mellom riggområdene i Lysebotn og hhv Stølsåna og Lyseåna skal være minst 30 m. Ved oppstart og løpende Anleggsvirksomheten skal ikke berøre den prioriterte naturtypen naturbeitemark utenfor areal avsatt til riggområde, jfr kart i vedlegg 1. Det skal om nødvendig settes opp gjerde mot beitemarka slik at denne kan benyttes til sauebeite også i anleggsperioden. Det legges vekt på å bevare en sone med skog øverst mot bergveggene langs midlertidig anleggsveg, i alle fall på deler av strekningen. Ved helikoptertransporter opp til anleggsområdene i fjellet, må det holdes god avstand til kjente hekkeplasser for kongeørn og andre rovfugl i perioden februar juli. er er Ved oppstart Forberedende arbeider Løpende 25
Andre krav som skal bidra til å forebygge skader på økosystemene i vassdrag og Lysefjorden, er beskrevet under overskriften Forurensning til grunn og vann. 4.2.4 Forurensning til grunn og vann Mål: Anleggsvirksomheten skal ikke medføre skadelig forurensning av grunn, vassdrag og sjø. Berørte vannforekomster skal ikke få varig forringet økologisk status som følge av anleggsgjennomføringen. Krav Ansvarlig Tidsfrist Det skal etableres prosedyrer for kontroll av forurensning, bl.a. håndtering av oljer og kjemikalier, bruk av anleggsmaskiner og -utstyr, håndtering av lekkasje og uhell mm. Det skal etableres prosedyrer og rutiner for kontroll av oljeutskiller, slambasseng mv for å sikre opprettholdelse av god funksjon. Prosedyrene skal inngå i beredskapsplan og skal godkjennes av Byggherre. Prosedyrene skal vurdere risiko knyttet til arbeidet, anleggsområder mm. Behov for tiltak kartlegges og evt. tiltak iverksettes. Alt anleggsarbeid vil foregå ihht prosedyrene, og alle anleggsarbeidere skal være kjent med disse. er Før oppstart Vannkvaliteten i Stølsåna og Lyseåna overvåkes før under og etter anleggsgjennomføring mhp turbiditet, ph og ledningsevne (se nærmere beskrivelse i vedlegg 2). Aktuelle tiltak ved evt. overskridelse av akseptgrenser i vassdraget skal beskrives. Byggherre er Før, under og etter anleggsperi oden Ved oppstart Utslipp fra anleggsmaskiner, lagring og fylling av olje/drivstoff, vasking av maskiner Det skal påses at maskinelt utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Alle anleggsmaskiner skal være i god stand. Maskiner skal være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Maskiner som ikke tilfredsstiller Byggherrens krav vil umiddelbart bli vist bort fra området. er Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Forurensede masser skal leveres til godkjent mottak og håndteres slik at det ikke fører til ytterlige forurensning av grunn eller vann. er Lagring og påfylling av olje, drivstoff og kjemikalier skal ikke foregå nærmere enn 40 m fra vann og vassdrag. er Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved eventuell lekkasje fra tank. Oppsamlingsgroper skal holdes tomme og rene til enhver tid. Ved oljeog drivstofflager skal det også finnes lager av oljeabsorberende materiale. Tanker / containere skal ha dobbel bunn. er Før oppstart / Absorberende masser for bruk ved evt. lekkasje eller søl av drivstoff / olje skal være tilgjengelig og skiltet på alle anleggsområder men med særlig fokus på riggområder ved tunnelportal, betongblandeverket og lagrings-/påfyllingsanlegg. Alle arbeidere skal være kjent med bruk av disse.. Betongblandeverk Betongblandeverk skal etableres med sikkert oppsamlingssystem for oljeprodukter, kjemikalier og alt avløpsvann. er Før oppstart Avløpsvann fra betongblandeverk skal renses. Kvalitetskrav: Partikkelinnhold <400 (SS) mg/l, olje (THC) 10 mg/l, ph 5,5-9. Renset avløpsvann føres i lukket rørledning til Lysefjorden eller til infiltrasjon i grunnen. er Før oppstart / Vasking av betongbiler skal kun skje på vaskeplass etablert på riggområdet. Avløpsvannet pumpes til renseanlegget for tunnelvann og er 26