Informasjon om programfag i studiespesialisering (ST) Innhold i de ulike programfag som tilbys ved Ole Vig vgs Programområde realfag Matematikk R 1 Dette faget bygger på Vg 1 T. Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i planet. Sentralt i hovedområdet er to tilnærmingsmåter til geometri, som utfyller hverandre. Den ene dreier seg om bruk av geometriske steder, kongruens og formlikhet til å løse problemer med rene geometriske argumenter. Konstruksjoner med passer og linjal bygger på disse begrepene. Den andre dreier seg om bruk av vektorer og koordinater til å overføre geometriske problemer til algebra. Videre handler hovedområdet om utvikling av formelle logiske argumenter og bevis i en geometrisk sammenheng. Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Regning, manipulasjon og argumentasjon med symboluttrykk er derfor helt sentralt i hovedområdet. Argumentasjon dreier seg om bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet sentrale begreper som polynomer, polynomdivisjon og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk og eksponentialuttrykk. Funksjoner Hovedområdet handler om analyse av hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Det dreier seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder, som analyseres med funksjoner og grafer. Videre handler hovedområdet om sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte. Det omfatter polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner og sammensetninger av dem. Sentrale begreper i hovedområdet er grense, kontinuitet og derivasjon. Kombinatorikk og sannsynlighet Hovedområdet handler om systematiske opptellingsmetoder som danner grunnlag for sannsynlighetsregning. Videre dreier det seg om de grunnleggende begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og om ordnede og ikke-ordnede utvalg. Fysikk 1 Klassisk fysikk 1
Hovedområdet handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Videre dreier det seg om grunnleggende begreper som er nødvendige for å arbeide med bølgefenomener. Moderne fysikk Hovedområdet handler om byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikrokosmos til makrokosmos. I tillegg dreier det seg om informasjon som kan leses ut av stråling i ulike sammenhenger, og hvordan den kan brukes til å lage modeller som kan beskrive verden. Å beskrive naturen med matematikk Hovedområdet handler om hvordan matematikk blir brukt i fysikk, spesielt i hovedområdene klassisk fysikk og den unge forskeren. I dette hovedområdet blir matematikk brukt til å systematisere observasjoner gjennom fysiske lover. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden. Den unge forskeren Hovedområdet handler om at fysikk er et eksperimentelt fag, der trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere forsøk er viktig. Videre dreier det seg om kunnskap om og trening i å bruke måleinstrumenter, dokumentere forsøksoppsett, innhente data og presentere måleresultater. Hovedområdet dreier seg også om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, og om noen mulige konflikter og dilemmaer som kan oppstå i denne prosessen. Fysikk og teknologi Hovedområdet handler om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i moderne teknologi. Videre dreier det seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien. Biologi 1 Den unge biologen Biologi 1 Hovudområdet handlar om å bruke biologifaglege arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid og i undersøkingar og forsøk i laboratoriet. Vidare dreiar hovudområdet seg om arbeid med ulike miljøutfordringar, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingane inngår òg. Cellebiologi Hovudområdet handlar om den indre bygnaden i eukaryote celler, korleis dei ulike delane fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfattar i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakteriar og virus. Fysiologien til mennesket Hovudområdet handlar om ulike typar vev, organ og organsystem og korleis dei fungerer. Samspelet mellom ulike prosessar i kroppen og reguleringa av prosessane blir òg behandla. Hovudområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillingar som gjeld organdonasjon. Funksjon og tilpassing Hovudområdet handlar om at utviklinga av livet på jorda har ført til eit mangfald av organismar som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygnad, funksjonar, formeiring og åtferd hos organismar blir sette i samanheng med denne utviklinga. 2
Biologisk mangfald Hovudområdet handlar om det biologiske mangfaldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfaldet er ei av dei store utfordringane menneska står overfor. Klassifisering av artar og verdien av variasjon innanfor og mellom populasjonar er ein del av hovudområdet, i tillegg til samanhengen mellom mangfald, habitat og nisjar. Programområde språk, samfunnsfag og økonomi. Internasjonal engelsk Språk og språklæring gjøre rede for grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og språkstruktur gjøre rede for grunnleggende prinsipper for oppbygning av tekster i ulike sjangrer analysere språklige virkemidler i ulike typer tekster gi eksempler på andre varianter av engelsk enn dem som brukes i det angloamerikanske kjerneområdet, og reflektere over deres særpreg gjøre rede for egne språklæringsstrategier og språklæringsmål Kommunikasjon bruke et rikt og nyansert ordforråd av generell og fagspesifikk art forstå og drøfte lengre framstillinger om allmenne og faglige emner bruke situasjonstilpasset språk i sosiale, faglige og interkulturelle sammenhenger skrive tekster med god struktur og sammenheng om allmenne, faglige og litterære emner presentere fagstoff muntlig, skriftlig eller i form av sammensatte tekster bruke og formidle informasjon basert på tallmateriale og statistikk bruke digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte til innhenting av informasjon, kommunikasjon og presentasjon av eget stoff gjøre rede for og vurdere kildebruk Kultur, samfunn og litteratur finne fram til og drøfte internasjonale utdanningstilbud og arbeidsmuligheter analysere og vurdere noen engelskspråklige mediers rolle i det internasjonale samfunnet drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden 3
reflektere over hvordan kulturforskjeller og ulike verdisystem kan påvirke kommunikasjon drøfte noen internasjonale og globale utfordringer drøfte et utvalg av litteratur og sakprosa fra tiden etter 1950 og fram til i dag analysere og drøfte minst ett lengre litterært verk og en film presentere et større fordypningsarbeid med emne fra internasjonal engelsk eller et annet fag innen eget programområde og vurdere prosessen Sosialkunnskap. Samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder beskrive fasene i samfunnsvitenskapelig forskning og vurdere metodiske og etiske problemstillinger knyttet til forskningen diskutere hvordan samfunnsforskeren kan påvirkes av kulturbakgrunn og drøfte utfordringer i forbindelse med objektivitet i samfunnsforskning gjøre rede for viktige kjennetegn ved kvalitativ og kvantitativ samfunnsforskning og drøfte fordeler og ulemper med metodene formulere samfunnsfaglige problemstillinger og finne fram til, bearbeide og presentere informasjon ut fra problemstillingene bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre og analysere mindre undersøkelser og tolke resultatene Livsfasene definere begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike tidsperioder i Norge gjøre rede for sentrale behov hos barn og unge og drøfte hvordan oppvekstmiljø kan påvirke tilfredsstillelse av behovene gjøre rede for teorier om valg av samlivspartner, analysere årsaker til samlivsproblemer og drøfte hvordan problemene kan forebygges og løses analysere forhold som kan påvirke eldres deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og vurdere ulike former for eldreomsorg beskrive fasene i psykiske kriser og drøfte vilkår for å kunne mestre kriser 4
Velferdsforskjeller definere begrepet velferd, finne fram til informasjon om velferdsforskjeller i Norge og diskutere konsekvenser av forskjellene reflektere over uttrykket """"""""""""""""det gode liv"""""""""""""""" og diskutere om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter kan ha en annen oppfatning av det gode liv enn majoritetsbefolkningen gjøre rede for årsaker til folkevandringer, drøfte prinsippene for norsk innvandringspolitikk og vurdere tiltak som kan lette integrering av innvandrere i Norge beskrive og analysere utfordringer funksjonshemmede kan møte og vurdere tilrettelegging for aktiv deltakelse i samfunnet Sosiale problemer definere begrepet sosiale problemer og bruke samfunnsvitenskapelige teorier til å analysere årsaker til problemene diskutere følger av sosiale problemer for individ og samfunn analysere årsaker til mishandling av barn og unge og drøfte hvordan mishandling kan hindres gjøre rede for teorier om årsaker til kriminalitet, vurdere samfunnets reaksjonssystem og drøfte tiltak som kan forebygge kriminalitet gjengi teorier om årsaker til rusmiddelmisbruk og bruke teoriene til å vurdere hvordan rusmiddelmisbruk kan forebygges og behandles Velferdsstat og menneskerettigheter gjøre rede for sentrale prinsipper og lover som velferdsstaten bygger på, og gi eksempler på hvordan prinsippene kan stå i motsetning til hverandre gjøre rede for hvordan velferdsstaten administreres, finansieres og styres politisk analysere velferdsstatens utfordringer og diskutere velferdsstatens rolle i framtida beskrive menneskerettighetssituasjonen i Norge og drøfte utfordringer som myndighetene og frivillige organisasjoner har i arbeidet med å fremme menneskerettighetene vurdere egne muligheter til å fremme menneskerettigheter Sosiologi og sosialantropologi Samfunnsvitenskapelige tenkemåter gjøre rede for tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi og bruke dem til å forklare sosiale sammenhenger 5
definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i sosiale systemer og gjøre rede for forutsetninger for at sosiale systemer skal kunne bestå gjøre rede for hvordan sosiologer og sosialantropologer går fram for å innhente kunnskap om samfunnet gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene Kulturforståelse gjøre rede for ulike betydninger av begrepet kultur og reflektere over meningsinnholdet i uttrykk som norsk kultur bruke samfunnsvitenskapelige tenkemåter til å sammenlikne kulturer analysere årsaker til kulturforskjeller og identifisere faktorer som gjør at kulturer er stabile eller endrer seg forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene gjøre rede for familie- og slektskapsordninger og drøfte ekteskapets funksjoner i ulike kulturer gi eksempler på psykologiske behov som religion kan tilfredsstille, gjøre rede for religioners kulturelle funksjoner og reflektere over den rollen religion og etikk har som normkilde i moderne samfunn Sosialisering definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer sammenlikne sosialisering i primær- og sekundærgrupper og reflektere over sosialisering som en livslang prosess drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning gjøre rede for ulike former for kommunikasjon mellom mennesker, diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik Produksjon og arbeid 6
sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker diskutere arbeidets funksjoner i samfunnet og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov gjøre rede for organisasjonsteorier og bruke teoriene til å vurdere kjennetegn ved et godt arbeidsmiljø gjøre rede for årsaker til utviklingen av kunnskaps- og informasjonssamfunnet og diskutere virkninger av denne utviklingen for individ og samfunn forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling og drøfte sammenhenger mellom produksjon og samfunnsendring i et globalt perspektiv Fordeling av goder gjøre rede for prinsipper for fordeling av goder og diskutere hvordan prinsippene henger sammen med maktforhold i samfunnet forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge gjengi og bruke teorier om lagdeling og klasser for å forklare sosial ulikhet definere begrepet sosial mobilitet, gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav mobilitet Politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner beskrive og tolke hovedlinjer i den politiske utviklingen i Norge etter 1814 drøfte sammenhenger mellom verdier, holdninger og politiske handlinger gjøre rede for valgmanntall, valgordninger og kanaler for politisk innflytelse presentere beslutningsprosesser i aktuelle politiske saker gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har beskrive og forklare forskyvninger i makt og innflytelse mellom politiske institusjoner og aktører i moderne samfunn drøfte massemedienes rolle som politisk aktør 7
Demokrati og medborgerskap gjøre rede for hovedlinjer i demokratiets utvikling finne fram til kjennetegn på demokrati og forklare hvordan demokratiske institusjoner fungerer drøfte betingelser for medborgerskap og demokratiske styreformer gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati drøfte urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling i Norge Internasjonale politiske systemer og aktører presentere og sammenlikne ulike politiske systemer gjøre rede for rettsregler og avtaler i internasjonal politikk og deres bruksområder sammenlikne former for makt og maktbruk og vurdere internasjonale aktørers rolle i verdenssamfunnet beskrive og analysere hvordan politiske beslutninger blir påvirket av internasjonalisering diskutere massemedienes rolle som internasjonal aktør beskrive forskjellen mellom stat og nasjon og drøfte problemstillinger knyttet til multinasjonale stater og nasjoner som har tilhold i flere stater Internasjonale samarbeidsforhold og konflikter gjøre rede for regionale og globale samarbeidsformer drøfte problemstillinger om fred og sikkerhet, økonomi, miljø, utvikling og bistand i tilknytning til internasjonalt samarbeid beskrive og vurdere internasjonale konflikt- og problemområder Menneskerettighetenes verdigrunnlag forklare begrepet menneskerettigheter og gjøre rede for hovedlinjer i utviklingen av menneskerettighetene forklare forskjellen på erklæring og konvensjon og gjøre rede for sentrale menneskerettighetserklæringer og konvensjoner diskutere hva menneskerettigheter innebærer som juridiske og etiske normer i hverdagslivet Menneskerettighetene i politisk praksis 8
gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene gjøre rede for organer som forvalter og håndhever menneskerettighetene og drøfte tiltak som fremmer menneskerettigheter vurdere menneskerettighetenes rolle i internasjonal politikk Reiseliv og språk Reiseliv og språk 1 Hovedområdet omfatter språkbruk, kulturkunnskap og interkulturell kompetanse i et internasjonalt reiselivsmarked. Hovedområdet dekker kommunikasjonsstrategier og kommunikasjon i reiselivsnæringen mellom mennesker i Norge og i andre land. Håndtering av situasjoner som krever kulturforståelse, interkulturell innsikt i og respekt for andres tenkemåter og levesett, inngår også i hovedområdet. Reiseliv og språk 2 Hovedområdet omfatter kommunikasjon på flere språk om kulturelle og språklige erfaringer knyttet til forskjellige geografiske områder med fokus på interkulturell forståelse. Videre omfatter hovedområdet reiselitteratur og reisefaglige emner. Norsk og samisk kulturhistorie inngår i hovedområdet. Formidling og presentasjon av destinasjoner og kulturhistoriske emner er en del av hovedområdet. Reiselivsproduktet Hovedområdet omfatter reiselivets plass i samfunnet og næringens oppbygging nasjonalt og internasjonalt. Utvikling av destinasjoner og bærekraftige reiselivsprodukter og presentasjon av disse for gjester er en del av hovedområdet. Videre omfatter hovedområdet markedsføring i reiselivet, der modeller og teorier for markedsføringsaktiviteter i et internasjonalt reiselivsmarked inngår. Bruk av behovs- og motivasjonsteori i analyse av reiselivsprodukter og innhenting av informasjon om reiselivsprodukter fra tilgjengelige kilder inngår i hovedområdet. Hovedområdet omfatter også sentrale nasjonale og internasjonale organisasjoner i reiselivet og rammevilkår som kan påvirke reiselivsnæringen. Reiselivsutvikling Hovedområdet dreier seg om hvordan natur, miljø og historiske forutsetninger har påvirket og påvirker reiselivsnæringen. Videre handler det om hvordan tilbud, etterspørsel og trender i reiselivet kan knyttes til samfunnsutviklingen. Det dekker også geografiske forhold og lokale, nasjonale og internasjonale naturverdier som forutsetninger for reisemønstre og destinasjonsutvikling. Hovedområdet omfatter også miljøhensyn, bærekraftig bruk og utvikling av reiselivsprodukter og reiselivets betydning for verdiskapningen i samfunnet. Vern om miljø og kultur- og naturarv både nasjonalt og internasjonalt inngår i hovedområdet. Psykologi Psykologi består av to programfag: Psykologi 1 og Psykologi 2 som kan velges uavhengig av hverandre. Det er Psykologi 1 som blir tilbudt ved OVVS for skoleåret 2010/ 11. Faget egner seg godt til varierte former for undervisning. Programfaget passer spesielt bra for deg som har tenkt å utdanne deg til et yrke der samspillet med andre er viktig. Hva er psykologi? 9
Psykologi er studiet av menneskers opplevelse og atferd. Faget skal hjelpe deg til å gi økt forståelse av enkeltmennesket og samspillet mellom individ og samfunn. Psykologi 1 vil konsentrere seg om disse hovedområdene: Utviklingspsykologi tar blant annet opp: Hvordan utvikler vi oss gjennom livet? Hvorfor er vi forskjellige? Hva er personlighet? Hvordan kan vi anvende denne kunnskapen? Mennesket og læring tar blant annet opp: Hvilke psykologiske faktorer fremmer eller hemmer læring? Det dreier seg også om forskjellige former for læring. Psykologiens biologiske grunnlag tar blant annet opp. Hvordan påvirker biologiske forhold menneskets opplevelse av seg selv og omgivelsene? Hvilken sammenheng er det mellom nerve- Mennesket og helse: Hva er det som påvirker vår psykiske helsetilstand? Hvordan kan vi best mulig fremme psykisk helse? ------- NB: Psykologi 2 er et kurs som kan bli tilbudt fra skoleåret 2011/ 2012. Dette kurset kan du velge i tillegg til PS1.Hovedområder I dette faget blir: Sosialpsykologi: Om grupper, roller, verdier og holdninger, og om sosial kompetanse, ledelse og makt. Forebyggende arbeid og behandling: Om ulike psykiske vansker, og hvordan disse kan forebygges og behandles. Kommunikasjon: Om ulike former for budskapsformidling og påvirkning. Eksamen: Skriftlig sentral eller muntlig lokal. Programråde formgivingsfag. Trykk og foto Faget Trykk og foto gir grunnlag for å forstå hvor viktig trykketeknikken og fotografiet er som egne uttrykksmiddel, som uttrykk for kulturstrømmer og i et kunstnerlig perspektiv der personlige uttrykk står i sentrum. Ulike trykketeknikker gjør det mulig å mangfoldiggjøre tekst og bilde på en effektiv måte. Opplæringen i faget dreier seg om praktisk arbeid med utprøving av materiale, teknikker og arbeidsmåter på opptakssteder og i verksteder. Gjennom skapende arbeid med foto, trykk og grafiske teknikker får eleven mulighet til å utvikle kunnskap om og ferdighet i visuell kommunikasjon. Til opptak brukes digitale speilreflekskamera. Skolen disponerer noen digitale speilreflekskamera som elevene kan låne til bruk i faget mens de elever som har egne kamera oppfordres til å bruke disse. Programmet Photoshop brukes til bildebehandling. Silketrykk brukes som analog trykkemetode. Til digitale enkle trykk brukes skolens fotoskriver. Det gis innføring i ferdiggjøring for digitaltrykk for videresending til en større produksjon på trykkeri. Design og arkitektur 1 Faget Design og arkitektur dreier seg om å vurdere ny design og arkitektur for gjenstander og bygninger vi har rundt oss til daglig som eks de klær vi bruker, koppen vi drikker av, sykkelen, bussen, bilen og skoene vi bruker og bygninger og kulturlandskap vi oppholder oss i. 10
Opplæringen i faget skjer ved skapende og analyserende arbeid i verksted der impulser og trender fra ulike kulturer er ressurser for idéutvikling. Det arbeides med studier og utforming av produkter innen kunsthåndverk, produktdesign, mote, arkitektur, byggeskikk, landskapsarkitektur og grafisk design. Til studier brukes eksempler fra profesjonelle designere og arkitekter mens utforming skjer ved skisser, tegning, farger og bygging av modeller i målestokk. Visualisering skjer med digitale verktøy som skanner, PC, Photoshop og PowerPoint. UTDANNINGSPROGRAM FOR IDRETTSFAG. Toppidrett. Det tilbys 5 t programfag i fotball, håndball og individuelle sommeridretter i ett eller to år. Programfaget toppidrett skal bidra til at Norge kan få bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis mulighet til det. Opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Disse verdiene vil stå sentralt i den systematiske og målrettede treningen faget legger opp til. Programfaget (toppidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Treningsplanlegging, basistrening, ferdighetsutvikling. 11