I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR

ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Espen John Isaksen Bjørn Willy Åmo Erlend Bullvåg

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2013 Gry Agnete Alsos, Tommy Høyvarde Clausen, Espen John Isaksen, Bjørn Willy Åmo og Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Although data used in this work are collected by the GEM Consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

Innhold GEM Begreper...6 Sammendrag og hovedfunn... 7 GEM 2013 - National summary Norway...9 1 Global Entrepreneurship Monitor... 10 2 Entreprenørskap i Norge og andre innovasjonsdrevne økonomier... 14 3 Holdninger til entreprenørskap... 20 4 Ambisjoner om innovasjon og vekst i nye bedrifter...25 5 Rammebetingelser for entreprenørskap...32

TABELLER Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM 2013... 12 Tabell 5.1 GEMs mål for rammebetingelser for entreprenørskap...33 Tabell 5.2 Nasjonale rammefaktorer som hemmer og fremmer entreprenørskap i 2013...37 FIGURER Figur 1.1 GEM modellen... 11 Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner... 13 Figur 2.1 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Norge. 2004-2013... 14 Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 15 Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge. 2004-2013... 15 Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Innovasjonsdrevne land. 2013... 15 Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge. 2004-2013... 16 Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge. 2004-2013... 16 Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land. 2013... 16 Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjonsdrevne land. 2013... 17 Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land. 2013... 17 Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge. 2004-2013... 18 Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land. 2013... 19 Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013... 20 Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land. 2013... 20 Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013... 20 Figur 3.4 Andel som ser entreprenørskap som et godt karrierevalg. Norge. 2004-2013... 21 Figur 3.5 Andel som mener at suksessfulle entreprenører har høy status. Norge. 2004-2013... 21 Figur 3.6 Holdninger til entreprenørskap. Innovasjonsdrevne land. 2013... 21 Figur 3.7 Andel kvinner og menn som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Norge. 2004-2013...22 Figur 3.8 Andel som mener at de har tilstrekkelig kunnskap til å starte en bedrift. Innovasjonsdrevne land. 2013...22 Figur 3.9 Andel som kjenner noen som har etablert bedrift de siste to årene. Innovasjonsdrevne land. 2013... 22 Figur 3.10 Andel kvinner og menn som rapporterer at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart. Norge. 2004-2013...23 Figur 3.11 Andel med intensjoner om bedriftsetablering. Innovasjonsdrevne land. 2013... 24 Figur 4.1 TEA fordelt på sektorer. Innovasjonsdrevne land. 2013... 25 Figur 4.2 Produktinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 26 Figur 4.3 Markedsinnovasjon (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 27 Figur 4.4 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Norge. 2006-2013... 27 Figur 4.5 Nye produkt-markedskombinasjoner (% av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 27 Figur 4.6 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Norge. 2004-2013... 29 Figur 4.7 Vekstambisjoner: Mer enn 5 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 30 Figur 4.8 Vekstambisjoner: Mer enn 19 ansatte om 5 år (Andel av TEA). Innovasjonsdrevne land. 2013... 30 Figur 4.9 Eksportambisjoner mer en 25 %. Norge. 2004-2013... 31 Figur 4.10 Eksportambisjoner - mer enn 25 %. Innovasjonsdrevne land. 2013... 31 Figur 5.1 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, faktordrevet økonomi... 32 Figur 5.2 Rammebetingelser for entreprenørskap, faktordrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland..... 34 Figur 5.3 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, effektivitetsdreven økonomi... 34 Figur 5.4 Rammebetingelser for entreprenørskap, effektivitetsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland... 34 Figur 5.5 Rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge i 2013, innovasjonsdrevet økonomi.... 35 Figur 5.6 Rammebetingelser for en innovasjonsdrevet økonomi, Norge sammenlignet med Sverige, Finland og Irland...35 Figur 5.7 Rammebetingelser for entreprenørskap i Norge, 2005-2013... 35 Figur 5.8 Rammebetingelser for entreprenørskap, Norge sammenlignet med andre land 2013... 36 Figur 5.9 Balanse mellom arbeid og fritid. Norge sammenlignet med andre land. 2013... 36 5

GEM BEGREPER GEM Global Entrepreneurship Monitor. Et internasjonalt, longitudinelt forskningsprosjekt som siden 1999 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. I 2013 deltok 70 land i GEM prosjektet. ETABLERINGSFORSØK et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, investere i utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder. NY BEDRIFT en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert. ETABLERT BEDRIFT en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel. TEA Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er andelen av personer i befolkningen mellom 18 og 64 år som er involvert i etableringsforsøk og/eller nye bedrifter. 6

SAMMENDRAG OG HOVEDFUNN ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET I NORGE 2013 I 2013 målte GEM lavere entreprenørskapsaktivitet i Norge enn i noe tidligere år vi har deltatt i GEM. TEA-raten har fortsatt å falle; det er færre oppstartsforsøk og færre nye bedriftseiere, men andelen som eier og leder etablerte bedrifter har økt noe. Holdningene til entreprenørskap preges av oppfatninger om at det finnes gode muligheter og generelt lav frykt for å mislykkes, men også av manglende kompetanse og ferdigheter knyttet til det å etablere bedrift blant den norske befolkningen slik de vurderer det selv. Andelen kvinnelige gründere i Norge er fortsatt blant de laveste i GEM. De nye bedriftene er dessuten preget av lave ambisjoner når det gjelder produktinnovasjon og sysselsetting, men mer gjennomsnittlige ambisjoner knyttet til markedsinnovasjon og eksport sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. I Norge synes situasjonen for entreprenørskap å være påvirket av et vedvarende stramt arbeidsmarked, noe som gjør lønnet arbeid mer attraktivt, kombinert med økt usikkerhet knyttet til om en kan lykkes med en bedriftsetablering som følge av etterdønninger av den økonomiske krisen. HOVEDFUNN Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA) har fortsatt å falle fra 6,8 i 2012 til 6,3 i 2013, og er nå på sitt laveste nivå siden 2007. Norge har det 18. høyeste TEA nivået blant 26 innovasjonsdrevne land i GEM 2013. TEA blant kvinner er 3,6 i 2013, som er samme nivå som i 2012. En reduksjon i TEA blant menn, fra 9,8 i 2012 til 8,9 i 2013 utgjør dermed hoveddelen av reduksjonen i total entreprenørskapsaktivitet. Sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land, har Norge ganske lave nivåer av personer involvert i bedriftsoppstartsprosesser, men høyere nivåer på unge bedrifter og etablerte bedrifter. Samlet indikerer dette en lavere omløpshastighet på virksomheter i Norge, sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. Andelen personer som eier og leder etablerte bedrifter økte marginalt fra 5,9 i 2012 til 6,2 i 2013. 64 % av den voksne befolkningen anser det å være gode muligheter for å starte en bedrift der de bor (samme som i 2012). Dette plasserer Norge på en andreplass blant de innovasjonsdrevne landene, noe lavere enn Sverige. Videre er andelen som rapporterer at frykten for å mislykkes hindrer nyetablering fortsatt lav, 35 % i 2013. På dette området scorer Norge som blant de laveste av innovasjonsdrevne land. Av de mindre positive nyhetene er at bare 34 % oppgir at de har kompetanse og ferdigheter som trengs for å starte en ny bedrift (samme som i 2012), noe som er lavere enn gjennomsnittet på 39 % i innovasjonsdrevne land. Andelen av den voksne befolkningen som sier at de har tenkt å starte en bedrift i løpet av de neste tre årene, er 6,2 % i 2013, den laveste andelen blant de 26 innovasjonsdrevne landene. Andelen av uformelle investorer (forretningsengler) i 2013 er 3,3 % som er omtrent det samme som i 2012. 19 % av gründerne forventer å ansette flere enn fem ansatte i fem år, og 17 % forventer å ha mer enn 25 % av sine kunder i utlandet. Dette er omtrent de samme andeler som i 2012. GEM PROSJEKTET Global Entrepreneurship Monitor (GEM) har som mål å lette forståelsen for hvordan entreprenørskap påvirker økonomisk vekst, og å bidra til å identifisere faktorer som fremmer og/eller hemmer entreprenørskapsaktiviteten. GEM gir data til forskning, kunnskap om entreprenørskap globalt, og informasjon til beslutningstakere som vil utvikle effektiv og målrettet politikk og virkemidler for å stimulere til entreprenørskapsaktivitet. 7

8 ENTREPRENØRIELL AKTIVITET I NORGE 2013

GEM 2013 - NATIONAL SUMMARY NORWAY There is less entrepreneurial activity in 2013 than in any previous years Norway has participated in GEM. The TEA rate has continued to decline; there are fewer nascent entrepreneurs and fewer new business owners, but the rate of owners of established businesses has slightly increased. Entrepreneurial attitudes are characterized with strong perceptions of opportunities and low fear of failure, but low perceived capabilities related to business start-ups. The share of female entrepreneurs in Norway is still among the lowest in GEM. Norwegian early-stage entrepreneurial activity is characterized with low aspirations when it comes to product innovation and employment growth, but more average aspirations on market innovation and export compared to other innovation driven economies. The situation when it comes to entrepreneurship in Norway seems to be influenced by a continuously tight labor market, making waged employment more attractive, combined with increased uncertainty in outcomes from business start-ups resulting from a late hit of the economic crisis MAIN CHARACTERISTICS OF ENTREPRENEURIAL ACTIVITY The TEA rate has continued to decline from 6.8 in 2012 to 6.3 in 2013, and is now at its lowest level since 2007. Norway has the 18th highest TEA level among 26 innovation driven economies in GEM 2013. TEA among women is 3.6 in 2013, which is the same level as in 2012. A decrease in TEA among men, from 9.8 in 2012 to 8.9 in 2013 constitutes the main part of the decrease in total TEA. Compared to other innovation driven economies, Norway experience quite low levels of nascent entrepreneurs but higher levels of baby businesses and established businesses, indicating a slower turnover rate of businesses in Norway. The rate of established business ownership increased marginally from 5.9 in 2012 to 6.2 in 2013. 64 % of Norwegian adults consider there to be good opportunities to start a business where they live (equal to 2012), ranging Norway second among the innovation driven economies, slightly lower than Sweden. Further, the rate reporting that fear of failure hinder business start-ups is still low, 35 % in 2013, placing Norway among the lowest of innovation driven economies. On the downside, only 34 % state that they have the capabilities needed to start a new firm (equal to 2012), which is lower than the average of 39% inn innovation driven economies. The share of the adult population stating that they intend to start a business in the next three years is 6.2 % in 2013, the lowest share among the 26 innovation driven economies. The rate of business angles in 2013 is 3.3 % which is about the same as in 2012. 19 % of the entrepreneurial active expect to employ more than 5 employees in 5 years, and 17 % expect to have more than 25 % of their customers abroad. These numbers are similar to 2012. THE GEM PROJECT With ambitious objectives, GEM aims to facilitate understanding about the influence of entrepreneurship on economic growth, and to assist in the identification of factors that encourage and/or hinder this activity. GEM provides data for researchers, knowledge on global entrepreneurship for educators and practitioners, and information to guide policy makers in formulating effective and targeted policies and programs to stimulate and support the efforts of entrepreneurs. 9

GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR 1 1.1 GEM-PROSJEKTET Global Entrepreneurship Monitor (GEM) er et forskningsprogram som ble igangsatt i 1997 av forskere ved London Business School og Babson College i USA. Formålet var å undersøke betydningen av entreprenørskap for nasjonal økonomisk vekst gjennom etableringen av relevante sammenlignbare datasett fra flere land på årlig basis. Utgangspunktet var at tradisjonelle analyser av økonomisk utvikling og vekst har en tendens til å fokusere primært på bidrag fra store selskaper. GEM, derimot, ser på hvilken rolle nye og små bedrifter spiller i økonomien. Norge kom med i GEM prosjektet i 2000, og har siden vært med hvert år. I 2013 deltok 70 forskjellige land i GEM. Dette er det høyeste antall land som noen gang har deltatt i GEM, og disse utgjør omlag 75 % av verdens befolkning og 90 % av verdens brutto nasjonalprodukt. I sitt forsøk på å øke forståelsen for forholdet mellom entreprenørskap og økonomisk vekst, har GEM prosjektet følgende målsettinger: å muliggjøre sammenligning av nivåer av entreprenørielle aktiviteten mellom land å vurdere i hvilken grad entreprenøriell aktivitet påvirker økonomisk vekst i de enkelte land å identifisere faktorer som fremmer og/eller hemmer entreprenøriell aktivitet, og å bidra med kunnskapsrunnlag for utforming av effektiv og målrettet politikk og virkemidler for å stimulere til entreprenørskap 1.2 GEM-MODELLEN Før GEM-prosjektet ble igangsatt, vektla de fleste studier av økonomisk vekst og nasjonal konkurranseevne bidraget fra store og etablerte bedrifter som de viktigste driverne av velstand i moderne økonomier. Målet med GEM var å forstå den relative betydningen av entreprenørskap på nasjonal økonomisk utvikling. GEM-modellen tar som utgangspunkt at rammebetingelsene som stimulerer til entreprenøriell aktivitet, kan være forskjellige fra det som er gunstig for vekst i etablerte virksomheter. Rammebetingelser for entreprenørskap påvirker individers beslutninger om å engasjere seg i entreprenørskapsaktivitet, noe som avhenger av den sosiale, politiske og økonomiske konteksten i de ulike landene. Forskningsmodellen som benyttes i GEM er en dynamisk modell som gradvis utvikles for å ta opp i seg ny kunnskap om entreprenørskap og for å gi rom for videre utforskning av mønstre oppdaget i tidligere GEM-studier. Den gjeldende modellen er illustrert i Figur 1.1. GEM tar utgangspunkt i at den relative betydningen av rammebetingelser for entreprenørskap kan variere avhengig av hvilken fase av økonomisk utvikling et land befinner seg i (Bosma et al., 2008). GEM skiller mellom tre faser eller typer av økonomier som landene deles inn i: (1) Faktordrevne økonomier, som i hovedsak er råvareprodusenter (jordbruk, kullproduksjon, utvinning av malm, olje, skog og mineraler), (2) Effektivitetsdrevne økonomier, hvor storskala produks- 10

Figur 1.1 GEM modellen jon er en viktig faktor for landets utvikling, og (3) Innovasjonsdrevne økonomier, der landets utvikling i stor grad bestemmes av innovasjon og nyskapning i næringslivet. Denne inndelingen er i tråd med Global Competitiveness Report som utgis av World Economic Forum. Denne klassifiserer landene i henhold til faser av økonomisk utvikling basert på nivået på BNP per innbygger og i hvilken grad landene er faktordrevet i form av andelen råvareeksport i forhold til total eksport (Schwab og Salari-Martin, 2009). Selv om alle tre typer av økonomisk aktivitet er til stede i alle land, varierer de relative bidragene til økonomisk utvikling. Til tross av stor produksjon av råvarer som metaller, fisk og olje, har Norge en innovasjonsdrevet økonomi. I denne rapporten velger vi i stor grad å sammenligne Norge med andre innovas- jonsdrevne land fordi disse gir det mest relevante sammenlignings-grunnlaget 1. I innovasjonsdrevne land har det skjedd en gradvis forskyvning mot tjenestesektoren som ivaretar behovene til en stadig mer velstående befolkning. Industrisektoren er velutviklet, variert og avansert, og tar i økende grad i bruk ny teknologi. Dette henger vanligvis sammen med økt FoU og økt kompetanseintensitet, noe som åpner for utvikling av innovative, mulighetssøkende entreprenørskapsaktiviteter. Små og innovative nye bedrifter kan oppnå en konkurransefordel i forhold til store, etablerte bedrifter gjennom å være nyskapende. Rammebetingelser som støtter mulighetsdrevet entreprenørskap er av særlig betydning for å bidra til fortsatt økonomisk vekst i innovasjonsdrevne land. 1 Trinidad og Tobago er i 2013 plassert blant de innovasjonsdrevne landene. Vi har likevel valgt å ikke ta de med i analysen mellom landene, da landet har egenskaper som skiller seg svært mye fra øvrige innovasjonsdrevne land. 11

Tabell 1.1 Oversikt over land som er med i GEM 2013 Faktordrevne økonomier Effektivitetsdrevne økonomier Argentina, Barbados, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guatemala, Jamaica, Mexico, Panama, Peru, Surinam, Uruguay Innovasjonsdrevne økonomier Trinidad & Tobago* Midt-Østen og Nord-Afrika Algerie, Iran, Libya Israel Sørlige Afrika Angola, Botswana, Ghana, Malawi, Nigeria, Uganda, Zambia Namibia, Sør-Afrika Sør og Øst-Asia India, Filippinene, Vietnam Kina, Indonesia, Malaysia, Thailand Japan, Korea, Singapore, Taiwan Europa Bosnia og Herzegovina, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tyrkia, Ungarn Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland Nord-Amerika Canada, Puerto Rico, USA 1.3 DATAKILDER For å kunne gjøre gode sammenligninger mellom land, gjør GEM en datainnsamling som er lik for de ulike deltakerlandene. Det samles data årlig fra to hovedkilder: Befolkningsundersøkelse Det gjennomføres en spørreundersøkelse av et utvalg av den voksne befolkningen i hvert land, nærmere bestemt personer mellom 18 og 64 år. Hvert av de deltakende landene gjennomfører undersøkelsen blant et tilfeldig representativt utvalg på minst 2 000 voksne. Undersøkelsene er utført i samme periode (vanligvis mellom april og juni) og gjennomføres ved bruk av et standardisert spørreskjema som GEM-konsortiet er blitt enige om. Befolkningsundersøkelsen måler andelen av befolkningen som eier en veletablert bedrift, andelen som eier en ny bedrift, og andelen som forsøker å starte en ny bedrift. I tillegg til å måle ulike entreprenørskapsaktiviteter, blir også befolkningens holdning til entreprenørskap kartlagt. Personer som er involvert i entreprenørskap blir også spurt 12

om fremtidsutsiktene for virksomheten. I 2013 deltok mer enn 197 000 personer i befolkningsundersøkelsene globalt. Ekspertundersøkelsen De nasjonale ekspertundersøkelsene er en viktig del av GEM som det gir innsikt i rammebetingelsene for entreprenørskap i hvert land. Det deltar hvert år minimum 36 eksperter fra hvert land, hvorav minimum 25 % skal være gründere og forretningspersoner, og minimum 50 % skal være fagpersoner. I tillegg tas det hensyn til geografisk foredeling, kjønn, offentlig og privat sektor og erfaringsnivå. Andre datakilder I tillegg til de årlige undersøkelsene, gjør GEM også bruk av data på nasjonalt nivå fra internasjonale datakilder som for eksempel Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og FN. Disse dataene benyttes til å dele inn land etter kategorier, og i analysene av forholdet mellom entreprenørskap og nasjonal økonomisk vekst. 1.4 HVORDAN GEM MÅLER ENTREPRENØRSKAP En viktig målsetting for GEM er å måle entreprenørskapsaktivitet på en måte som gjør det mulig å sammenligne aktiviteten mellom land og over tid. Ulike nivåer av uformell virksomhet, variasjoner i juridiske og institusjonelle forhold mellom land og ulike tradisjoner, gjør at bruken av registerdata for nyregistrering av bedrifter ikke er gode for sammenligninger mellom ulike land. GEM fokuserer i stedet på den rollen enkeltpersoner spiller i entreprenørskapsprosessen. Personer som er engasjert i utvikling av ny virksomhet, bidrar gjennom dette til entreprenørskap i økonomien. GEM måler entreprenørskap som en prosess. Figur 1.2 viser en forenklet skisse av entreprenørskapsprosessen og hvordan GEM definerer de ulike fasene. GEM samler informasjon om personer som er i ferd med å etablere nye bedrifter eller som eier og leder etablerte bedrifter. Undersøkelsen fanger derfor informasjon om entreprenørielle holdninger, aktivitet og ambisjoner i ulike faser. Det primære målet på entreprenørskap som brukes av GEM, er Total Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet (TEA), indikert av de to midterste boksene i figur 1.2. TEA viser utbredelsen av bedriftsetableringsforsøk (vordende entreprenører) og nye bedrifter i den voksne befolkningen (18-64 år), og måler med dette nivået på entreprenøriell aktivitet i et land. Figur 1.2 Entreprenørskapsprosessen og GEMs definisjoner 13

ENTREPRENØRSKAP I NORGE OG ANDRE INNOVASJONSDREVNE ØKONOMIER 2 Dette kapitlet viser entreprenørskapsaktiviteten i Norge i 2013 og hvordan den har utviklet seg over tid. Statusen for entreprenørskap i Norge er også sammenlignet med nivået i andre innovasjonsdrevne land i 2013. Dette er de landene som de er mest naturlig å sammenligne Norge med fordi de er i omtrent samme stadium i den økonomiske utviklingen. Dette er de landene som har de mest utviklede økonomiene, og der innovasjon og nyskaping i næringslivet er av stor betydning for videre utvikling. Definisjonen av innovasjonsdrevne land er redegjort for i kapittel 1. 2.1 TIDLIGFASE ENTREPRENØRSKAPSAKTIVITET Figur 2.1 viser utviklingen i nivået på tidligfase entreprenørskapsaktivitet de siste ti årene. I 2013 var 6,3 % av de spurte individene involvert i entreprenørskap, enten i et bedriftsetableringsforsøk eller som eiere og ledere i nye bedrifter. Dette Figur 2.1Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Norge. 2004-2013 er et lavt nivå sammenlignet med tidligere år, og en fortsettelse av den negative trenden siden den økonomiske krisen startet i 2008. Det er nærliggende å angi to forklaringer på fallende entreprenørskapsaktivitet i Norge. For det første er arbeidsmarkedet fortsatt stramt med stort tilbud av jobber og få ledige. Dette gjør det attraktivt å være ansatt lønningene er gode og arbeidsplassene sikre. For det andre er det i økende grad usikkerhet forbundet med å etablere ny bedrift. Det er uro i markedene og redusert etterspørsel, særlig internasjonalt, men også i Norge. Konkurransen fra utlandet er stor, og kostnadsnivået i Norge er høyt, noe som gjør det mindre attraktivt å etablere bedrift. Kombinasjonen av disse to faktorene kan antas å bidra til et forholdsvis lavt engasjement for entreprenørskap i Norge i 2013. Figur 2.2 viser TEA i Norge sammenlignet med de innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som nummer 17 av 25 land, med en TEA som ligger godt under gjennomsnittet. Dette er en ny situasjon i GEM-sammenheng. Norge har tidligere år rangert høyere på listen og plassert seg nærmere eller over gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne landene. I 2012 rangerte Norge som nummer 9 blant 24 innovasjonsdrevne land. Endringen skyldes at TEA for Norge har fortsatt å falle samtidig som TEA har økt for en god del andre land, særlig innova- 14

Figur 2.2 Tidligfase entreprenøriell aktivitet. Innovasjonsdrevne land. 2013. Figur 2.4 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. innovasjonsdrevne land. 2013. sjonsdrevne land utenfor Europa. Det er likevel flere sentrale europeiske land som har enda lavere TEA enn Norge i 2013. som eier og leder etablerte bedrifter, har også falt siden toppunktet i 2009, men har økt noe fra 2012 til 2013. Total tidligfase entreprenørskapsaktivitet består av to hovedkomponenter; andelen av befolkningen som er involvert i bedriftsetableringsforsøk på tidspunktet for undersøkelsen, og andelen som eier og leder en ny bedrift (mindre enn 42 måneder siden oppstart). Figur 2.3 viser utviklingen i hver av disse komponentene, i tillegg til utviklingen i andelen som eier og leder en etablert bedrift (mer enn 42 måneder siden oppstart). Det er særlig nye etableringsforsøk som har hatt en klart fallende utvikling, mens andelen som eier og leder nye bedrifter har falt mindre og nå flatet ut. Andelen Figur 2.3 Bedriftsetableringsforsøk, nye bedrifter og etablerte bedrifter. Norge. 2004-2013. Figur 2.4 viser fordelingen på de ulike fasene mellom de innovasjonsdrevne landene. Norge har forholdsvis få bedriftsetableringsforsøk, men ligger noe bedre an når det gjelder nye bedrifter og særlig etablerte bedrifter. Det kan altså synes som det er noe lavere turnover blant norske gründere, med flere etablerte bedrifter og færre etableringsforsøk. 2.2 KVINNERS OG MENNS ENTREPRENØRSKAP Figur 2.5 viser utviklingen i TEA fordelt på kvinner og menn. Som for tidligere år framkommer det at betydelig flere menn enn kvinner er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet. I 2013 var 3,6 % av voksne kvinner involvert i entreprenøriell aktivitet, mens det tilsvarende tallet for menn var 8,9 %. Dette har vært en langvarig situasjon i Norge, noe som også har fått politisk oppmerksomhet. Målet for Regjeringens handlingsplan for entreprenørskap som kom i 2008, var å oppnå en kvinneandel blant bedriftsetablerere på 40 15

% i 2013. Dette målet er ikke oppnådd. Andelen kvinner blant personer som er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet i 2013 var på 29 % (jf. Figur 2.6). Figur 2.5 viser også at kvinners entreprenørskapsnivå er mer stabilt enn menns. Det er altså særlig blant menn at tidligfase entreprenørskapsaktivitet har falt de siste årene, mens fallet i kvinners entreprenørskap har vært mer beskjedent. Det kan synes som menns entreprenørskapsaktivitet er mer konjunkturfølsom enn kvinners. Hva dette skyldes, er det liten kunnskap om. Her kan ulike kilder til motivasjon og årsaker til oppstart være en type årsaker, mens kjønnsforskjeller i forhold til hvilke bransjer en etablerer seg innen, kan være en annen. Uansett årsak, innebærer dette at variasjonene i kvinneandelen som er illustrert i Figur 2.6, i større grad skyldes variasjoner i menns entreprenørskap enn i kvinners. Trendlinjen for kvinneandel viser en meget svak stigning i løpet av 10-årsperioden. Det er altså fortsatt en uløst problemstilling hvordan en kan bidra til å øke kvinners involvering i entreprenøriell aktivitet i Norge. Figur 2.7 sammenligner andel kvinner og menn involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet i de innovasjonsdrevne landene. Blant de 25 landene, er det bare to land, Tsjekkia og Korea, som har lavere kvinneandel enn Norge. Det er imidlertid svært mange land som ligger på omtrent samme nivå. Kjønnsforskjeller når det gjelder entreprenørskap blant kvinner er altså ikke en særnorsk problemstilling, den gjelder globalt og særlig i innovasjonsdrevne land som jevnt over har godt utbygde velferdsstater, et godt etablert næringsliv og lite nødvendighetsentreprenørskap. Det er likevel verdt å merke seg at land som Sveits, USA og Canada i Figur 2.5 Tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA), kvinner og menn. Norge. 2004-2013 Figur 2.6 Andel kvinner blant personer involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet (TEA). Norge. 2004-2013. Med trendlinje. Figur 2.7 Andel TEA kvinner og menn. Innovasjonsdrevne land. 2013. 16

større grad har lykkes med å øke entreprenørskapsnivået blant kvinner. Storbritannia har hatt en bevisst satsing for å øke brittiske kvinners entreprenørskapsaktivitet, og har over noen år beveget seg fra å være svært lavt rangert til å være blant de innovasjonsdrevne økonomiene med høyest kvinneandel. Også Sverige og Finland, som er lik Norge på svært mange måter, har over flere år nå hatt en høyere andel kvinner involvert i entreprenørskap enn Norge. Dersom en fortsatt ønsker å jobbe med å øke norske kvinners involvering i entreprenørskap, kan det være verdt å se til hva disse landene gjør på dette området. Figur 2.8 Andel TEA fordelt på ulike aldersgrupper. Innovasjonsdrevne land. 2013 2.3 ENTREPRENØRSKAP BLANT ULIKE ALDERSGRUPPER Figur 2.8 viser aldersfordelingen blant personer som er involvert i tidligfase entreprenørskap i innovasjonsdrevne land. Sammenlignet med de andre landene, er det i Norge relativt lav andel av de aller yngste involvert i entreprenørskap, noe som blant annet kan forklares med at unge i Norge ofte tar lange utdanningsløp og med at ungdomsledigheten er forholdsvis lav sammenlignet med en del av de andre landene. Norge har også en forholdsvis høy andel personer over 55 år som er engasjert i entreprenøriell aktivitet. Dette er positivt siden erfaring fra arbeid, bransjeerfaring og ledererfaring ofte har vist seg å være positivt relatert til utviklingen i nye bedrifter. Vi har også sett nærmere på gruppen unge gründere, definert som personer under 35 år som er involvert i tidligfase entreprenørskapsaktivitet. Figur 2.9 viser andelen unge gründere i de innovasjonsdrevne landene. I Norge er 36 % av personene som er involvert i tidligfase entreprenørskap under 35 år, noe som er nært gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne landene. Norge rangerer som nummer 17 av de 25 landene når det gjelder andelen unge gründere, omtrent på samme nivå som Sverige og Finland. Figur 2.9 Andel TEA unge gründere. Innovasjonsdrevne land. 2013 17

Figur 2.10 Andel uformelle investorer. Norge. 2004-2013. 2.4 UFORMELLE INVESTORER En annen måte å være involvert i entreprenørskap på, uten selv å starte en ny bedrift, er å investere kapital i nye bedrifter. Uformelle investorer, også kalt forretningsengler, er av avgjørende betydning for mange oppstartsbedrifter. Dette gjelder særlig de som har ambisjoner om vekst eller innovasjon, da disse oftest har behov for kapital som ikke alltid lar seg skaffe gjennom bank og andre institusjonelle finansieringsordninger. Tilgangen på risikokapital kan være avgjørende for slike bedrifters vekst og utvikling. Figur 2.10 viser utviklingen i omfanget av uformelle investorer i Norge over tid, målt som andel av den voksne befolkningen. Uformelle investorer er definert som personer som i løpet av de siste tre årene har investert kapital i nye bedrifter som de selv ikke har vært med å starte (unntatt kjøp av aksjer eller aksjefond). Mange uformelle investorer er selv gründere eller har tidligere vært gründere, og bruker kapital opptjent gjennom gründervirksomheten til å investere i andre bedrifter. Figur 2.10 viser at det har vært et betydelig fall i omfanget av uformelle investorer fra 2009, men at dette fallet synes å ha flatet ut fra 20012 til 2013. Fallet kan mest sannsynlig tilskrives finanskrisen med påfølgende mangel på tilgjengelig kapital til risikoinvesteringer, man sier muligens også noe om hvordan erfarne gründere vurderer framtidsutsiktene for nyetableringer. Dersom disse flytter sin kapital fra investeringer i bedrifter til for eksempel eiendom, kan dette være et tegn på at risikoen på bedriftsinvesteringer vurderes som høyere enn tidligere. Det kan også være at det nå finnes færre vekstkraftige entreprenørielle bedrifter å investere i, som følge av nedgangen i samlet entreprenørskapsaktivitet i samme periode. Uansett vil mangelen på kapital fra uformelle investorer kunne begrense vekstmulighetene i entreprenørielle bedrifter. At fallet i omfanget av uformelle investorer nå flater ut, er imidlertid positivt. Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg i 2014. Figur 2.11 viser omfanget av uformelle investorer i de 25 innovasjonsdreven landene som inngår i GEM 2013. Norge plasserer seg litt under midten blant disse landene, og noe under gjennomsnittet. 18

Figur 2.11 Andel uformelle investorer. Innovasjonsdrevne land. 2013 Blant de små europeiske landene, har Tsjekkia, Sveits og Sverige vesentlig høyere omfang av uformelle investorer enn Norge, mens Belgia, Finland og Irland ligger omtrent på Norges nivå. 2.5 OPPSUMMERING ENTREPRENØRSKAP I NORGE Så langt har vi sett at tidligfase entreprenørskapsaktiviteten i Norge har vist en fallende trend de siste årene, men at denne trenden har flatet noe ut fra 2012 til 2013. Som et resultat av fallet, plasserer Norge seg dårligere blant de andre innovasjonsdrevene landene enn for noen år tilbake. Land som Storbritannia, Irland og Sverige som tidlig opplevde fall i entreprenørskapsaktiviteten da finanskrisa satte inn, har klart å snu utviklingen og økt entreprenørskapsnivået igjen, mens Norge synes å ha en noe forskjøvet utvikling. Andelen kvinner som er involvert i entreprenørskap er fortsatt under 30 %, og Norge har heller ikke spesielt høyt nivå på entreprenørskap blant unge. Også fallet i omfanget av uformelle investorer har flatet ut i 2013. Vi skal i det følgende se nærmere på hva som kan være med på å forklare utviklingen i entreprenørskapsaktiviteten i den norske befolkningen; holdninger og kompetanse knyttet til entreprenørskap. 19

3 HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP Holdninger til entreprenørskap i befolkningen er antatt å ha sammenheng med personers handlinger i et land. En antar, andre forhold holdt likt, at jo mer positive holdninger til entreprenørskap er i et land jo større entreprenøriell aktivitet. Blant målene GEM bruker på holdninger til entreprenørskap, inngår: Tilgang på forretningsmuligheter, entreprenørskap som karrierevalg og entreprenører sin status i samfunnet, kompetanse for oppstart og frykt for å mislykkes. I tilegg måler GEM befolkningenes intensjoner angående å starte nye bedrifter. 3.1 TILGANG TIL FORRETNINGSMULIGHETER For å måle tilgang på forretningsmuligheter ble det i befolkningsundersøkelsen anvendt følgende spørsmål: Tror du at det de neste 6 månedene vil oppstå gode forretningsmuligheter der du bor? Som vist i figur 3.1 svarer 63,7 % ja på dette i 2013. Ser en på utviklingen over tid, har andelen vært stabilt høy siden 2011. Når en sammenligner med andre land, er også andelen høy. Som vist i figur 3.2 er det blant innovasjonsdrevne land, kun Sverige som i 2013 scorer høyere enn Norge. Videre scorer Norge dobbelt så høyt på dette målet som gjennomsnittet. Figur 3.3 viser sammenligning mellom kvinner og menn over tid i forhold til tilgangen til forretningsmuligheter. I 2013 svarte 70 % av menn ja på spørsmålet om det vil oppstå gode forretningsmuligheter der de bor, mens kun 57 % av kvinnene Figur 3.1 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013. Figur 3.2 Andel som ser forretningsmuligheter der de bor. Innovasjonsdrevne land. 2013 Figur 3.3 Andel kvinner og menn som ser forretningsmuligheter der de bor. Norge. 2004-2013. 20