Strafferett. Innledning; overblikk over fagets struktur

Strafferett Forelesninger i alminnelig strafferett høsten 2008 Professor Alf Petter Høgberg Innledning; overblikk over fagets struktur Alminnelig strafferett Ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren: Ansvarslæren: Om systematikken med 4 straffbarhetsbetingelser Reaksjonslæren Reaksjonsformer Kombinasjoner av reaksjonsformer Strafferammer Straffutmåling Fullbyrdelseslæren Spesiell strafferett Enhver rettsregel kan settes på formen Hvis a, så b Straffebestemmelser er kjennetegnet ved at konsekventen er straff. Ansvarslæren tematiserer de alminnelige krav til betingelsesleddet i rettsregler der konsekventen er straff el.l. Forhold mellom rettsregel og paragraf Konsekventen tematiseres i reaksjonslæren 1

Om undervisning, kunnskapskrav og litteratur Om forelesningsrekken - alminnelig strafferett, eksempler fra den spesielle strafferett Oversikten over tematikken Endringer i kunnskapskrav og den foreliggende litteratur Foreløpig begrepsbestemmelse: Straff og kriminalitet Tradisjonell definisjon: Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde. Kriminalitet = Straffebelagte lovovertredelser? Hvilke former for straff har vi, og hva er strafferammene? Strafformene - strl. 15 (merk at straffeloven 16 er opphevet) Strafferammene strl. 17 Den nye straffeloven - 29 og 30 2

Særlig om administrative sanksjoner Stadig flere reaksjoner overføres fra straff i til administrativ sanksjon. Fra bot til gebyr Hvordan lar sanksjonsinstituttet seg forsvare, og hva er begrunnelsen Hvordan trekkes grensen mot straff Kriminalitetens årsaker Hvorfor jakte på en årsak? En eller mange årsaker? Har kriminaliteten særlige årsaker? Presisering av årsaksspørsmålet To personers jakt på årsaker: Cécare Lombroso og Niels Christie. Likheter og forskjeller Tvillingstudier Om Eskelands slutning til dårlige oppvekstvilkår som vesentlig årsak. Noen aksepterte årsaksmekanismer Straffens begrunnelse; hensyn, formål og funksjon Absolutte og relative straffeteorier Fordeler og ulemper med begge teorier Den offisielle holdningen, for eksempel i Ot.prp. nr. 90 (2003 2004) 77-78 Kritikk En tredje mulighet? Kritikken av den defensive modell Mot en offensiv modell? De preventive effekter er begrensede. Implikasjon? Et sammensatt bilde 3

Tre nøkkelbegreper fra litteraturen; legalitet straffverdighet og prevensjon Betydning Legalitet Prevensjon Individualprevensjon Allmennprevensjon/generalprevensjon Straffverdighet, tre elementer Handlingens objektive grovhet Den subjektive skyld Den kontekstuelle vurdering Straff og kulturelle verdier For lovgiver: Relevante legislative hensyn For rettsanvender: Relevante reelle hensyn Teoriens bruk: Straffelovgivningen skal bare ramme straffverdige handlinger, straffene skal ikke være umenneskelige, det skal være et rimelig forhold mellom handlingens straffverdighet og straffen (forholdsmessighetsprinsippet), like tilfeller skal behandles likt (likhetsprinsippet) og det skal legges vekt på rettssikkerhetshensyn. (Eskeland) Forholdsmessighetsprinsippet Karakteristikk: straffen skal stå i et rimelig forhold til handlingens straffverdighet Betyding: Begrenser vekten på prevensjon Uthuling av prinsippet i praksis Problem: inkommensurable størrelser. 4

Formell rettferdighet: Likhetsprinsippet Karakteristikk: Like tilfeller skal behandles likt Formell rettferdighet Prinsippet har to utslag for rettsanvendelsen: Lovanvendelse og straffutmåling Særlig om lovanvendelsen og strpl. 306 Særlig om straffutmålingen og strpl. 306 Rettssikkerhetshensyn Formell og materiell rettssikkerhet Rettsriktighet og verdiriktighet Nærmere om den formelle rettssikkerhet Retten til fri og uavhengig domstol som kun er bundet av lov[2] Retten til domstolsprøving av tvang Inngripen fra påtalemyndighet/politi må ha hjemmel i lov Strafferettslig/straffeprosessuell lovgivning må omfatte mer enn identifiserte enkeltpersoner eller identifiserte enkeltbegivenheter Nærmere om den materielle rettssikkerhet - Sikkerhet mot vilkårlighet - Sikkerhet mot overgrep fra myndighetene - Muligheten til å forsvare sine rettslige interesser - Forutberegnelighet -Likhet - Rettferdighet (fordelingsrettferdighet) - Kvalitativ minstestandard mht. myndighetenes avgjørelser[6 Sammenhenger Sondringen mellom forbrytelser og forseelser Grunnlaget for skillet strl. 2 De fire viktigste virkninger av skillet Straffeloven av 2005 5

Strafferetten og de særlige rettskildespørsmål De særlige rettsspørsmål i strafferetten henger gjerne sammen med legalitetsprinsippet og dets virkninger Avveining mellom rettskildefaktorene I utgangspunket også en åpen prosess på strafferettens område Legalitetsprinsippet legger imidlertid føringer på avveiningene Lovkravet i grl. 96 og legalitetsprinsippet Et alminnelig legalitetsprinsipp, et forvaltningsrettslig legalitetsprinsipp, et straffeprosessuelt legalitetsprinsipp og et strafferettslig legalitetsprinsipp Det gamle rettskilderegime med to rettskilder Begrunnelse av det alminnelige legalitetsprinsipp: Slutning fra et moralsk postulat/norm om frihet og likeverd til en politisk norm om demokrati, og videre til en rettslig norm om at materielle lover må gis i formell lovs form Må forstås på bakgrunn av det gamle rettskildebildet Hva ligger i kravet til lovhjemmel? Et spørsmål er hvilken rolle de øvrige rettskildefaktorer kan spille 6

Nærmere om lovkravet/legalitetsprinsippet ved fortolkningen av straffebud To tilfeller: Ordlyden er uklar Ordlyden er klar, og taler mot straffbarhet Ordlyden er uklar Svært alminnelig å ilegge straff selv om ordlyden er høyst uklar Jf. eksempelvis Rt. 1968 s. 1051, Rt. 1973 s. 182 (flygereleven), Rt. 1982 s. 944, Rt. 1983 s. 652 (politikontrollen), Rt. 1986 s. 1299, Rt. 1988 s. 65, Rt. 1992 s. 1463 og Rt. 1995 s. 1872 Høyesterett går langt i å anta at reelle hensyn i slike tilfeller er avgjørende for straffbarhet, så lenge disse ikke strider med ordlyden. Rt. 1992 s. 1463 Rt. 1986 s. 1299 Ordlyden er klar Presisering: Ordlyden er klar, men taler mot straff ettersom ikke alle vilkår er oppfylt. Spørsmål om man kan foreta en analogi i forhold til disse vilkår, eventuelt helt se bort fra dem Utgangspunkt: Nei Unntak: Fullstendig lovanalogi Eksempler: Rt. 1994 s. 1414 og Rt. 1929 s. 330 Særlig støtte for straffansvar i flere rettskildefaktorer eksempler: Rt. 1975 s. 12 (skipsføreren), Rt. 1936 s. 826, Rt. 1959 s. 501, Rt. 1980 s. 1342, Rt. 1984 s. 62 Særlig sterke reelle hensyn eksempel: Rt. 1970 s. 758 7

Lex stricta delegasjon til domstolene Fenomenet - eks. Rt. 1994 s. 1414 Årsaken Behovet for abstraksjon Borgernes krav til foruberegnelighet Grensen mellom straffbart og straffritt beror på en avveining, og er i en viss forstand ulovfestet. Ytterkanten Ikke tradisjon for å prøve grensen rettslig Delegasjon til forvaltningen Trinn 1: Blankettstraffebud/fullmaktslover - det er opp til forvaltningen å utforme betingelsesleddet i straffebudet Trinn 2: Strl. 339 nr. 2 Forarbeidenes forutsetning Rettspraksis, samt den sikre rettsoppfatning Hva må hjemmelloven gi hjemmel til å regulere Hva med subjektive forhold? Kun bøtestraff ifølge Eskeland heller ikke mulig med fengsel pga grl. 96. Dette er usikkert. Ikke videreført i strl. 2005 Domskravet i grl. 96 Straff i Grunnlovens forstand kan kun gis av domstol Visse administrative sanksjoner anses å være straff i relasjon til EMK. Disse utgjør ikke straff i Grunnlovens forstand. EMK s straffebegrep er mer omfattende enn Grunnlovens/det nasjonale straffebegrep. 8

Forbudet mot tilbakevirkende lover i grl. 97 Egentlig og uegentlig tilbakevirking De gjeldende tidspunkter Kriminalisering og straffeskjerping Betydning av folkeretten. Hvem er beskyttet av grl. 97? Adgangen til strengere fortolkning med tilbakevirkende kraft. Sjekkbedrageridom II. De internasjonale menneskerettighetene og folkeretten Sektormonisme Menneskerettighetsloven Forrang ved motstrid Hva med EMD s praksis? Klarhetsdoktrinen og veien videre 8 begrensninger Området for presumpsjonsprinsippet 2 virkninger Legalitetsprinsippet og prinsippet om at rettsanvendelsestvil aldri kommer tiltalte til gode EU/EØS-initierte regler EU/EØS-initierte regler som en del av den spesielle strafferett. Det kan dreie seg om straffesanksjonerte plikter for å hindre for eksempel hvitvasking og kursmanipulasjon eller konkurransevridning. Virkning særlig gjennom direktiver gir frihet ved gjennomføringen, jf. EØS avtalen art. 7 b) en rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen Dom i EF domstolen av 13. september 2005 gir mulighet også for en mer tvungen virkning for å sikre etterlevelsen av sentrale bestemmelser. Mindre betydning for den alminnelige strafferett. 9

Rettsstrid rettskildemessig belysning Ofte tvetydig og problematisk bruk av uttrykket: Dels begrunnelse, dels navn på et resultat Brukes både ved diskusjon av lovfestet og ulovfestet rett Knyttes noen ganger til lovtekst, andre ganger som en mer luftig størrelse ved diskusjon av lovteksters grense Opptrer i den juridiske teorien, i forarbeidene, i lovtekstene, samt i domsbegrunnelsene Peker hen mot en absolutt grense mellom lovlig og ulovlig; straffbart og straffritt Rettsstrid som element i straffebestemmelsers gjerningsbeskrivelse Adjektiv eller adverb i straffebestemmelser, jf. strl. 266 1. og 2. ledd: For utpresning straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, ved rettsstridig atferd tvinger noen til å foreta en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for. Det samme gjelder den som i nevnte hensikt rettsstridig tvinger noen til å foreta en slik handling ved å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart Formål To betydninger: ulovlig eller utilbørlig Ulemper med uttrykket rettsstrid i lovtekster Den ulovfestede rettsstridsreservasjonen Funksjon Virkeområde Enkelte særlige kontekster, for eksempel behandling og sport Legen og den farefulle operasjon, boksekampen Alminnelige kontekster Avkriminaliserer en rekke aksepterte handlemåter Kritikk: Grensen mellom staffbart og straffritt blir ulovfestet og vag Upresis terminologi 10

Kombinasjonen lovfestet - ulovfestet rettsstridsreservasjon Den ulovfestede har en bestemt betydning Utilbørlig To betydninger av den lovfestede Utilbørlig eller ulovlig Den lovfestede rettsstridsreservasjon kan stå for en bestemt og avvikende betydning Ulovlig Kombinasjon lovfestet-ulovfestet mulig Eks: Å true med å ikke levere iht. en inngått kontrakt dersom en ikke får høyere pris Rettsstrid og straffeloven av 2005 Opprinnelig foreslått generell lovfesting, senere forkastet De lovfestede rettstridsreservasjoner kommer ikke til å bli videreført Den ulovfestede rettsstridsreservasjon fortsetter å eksistere i betydningen virke Den straffbare atferd Ulike typer av straffebud ( delikter ) Hovedregel fullbyrdelse av straffebud Årsaksproblematikk Særlige forøvelsesmåter Forsøk Medvikning Unnlatelse 11

Den straffbare atferd Første straffbarhetsbetingelse - den straffbar atferd Objektivt straffbarhetsvilkår Det må finnes en gjerningsbeskrivelse som med rimelig presisjon dekker den foreliggende handling, og som passer rimelig godt som beskrivelse av den straffbare handling Oppbygningen av ulike straffebud Mange systematiseringsmuligheter Det tales om ulike typer av delikter Ofte kun et spørsmål om formulering Kan dreie om sondring med reell betydning Teoriens fremstilling av deliktenes oppbygning og sammenheng. Kritikk Delikter i strafferetten Atferdsdelikter Unnlatelsesdelikter Handlingsdelikter, 228, 352 Følgedelikter, 233, 352 Ekte unlatelsesdelikter, 275, 387 Uekte unlatelsesdelikter, 228, 233 Faredelikter, 152, 152 a Skadedelikter, 229, 233 Medvirkningsdelikter 12

Medvirkningsdelikter Medvirkere rammes enten uttrykkelig av straffebudet, eller kan rammes som alminnelig overtreder av straffebudet. Straffebud som rammer på den førstnevnte måte, kalles medvirkningsdelikter. For andre straffebud: Det naturlige fortolknignsprinsipp. Mellomformer? Strl. 317? Det har betydning for så vel drøftelses struktur og medvirkningsansvarets omfang om straffebudet har et medvirkningstillegg eller ikke. Den fullbyrder forbrytelse - hovedregel En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt. Eks. 1: Tyveri Eks. 2: Ran Eks. 3: Lån av bil til beruset person Eks. 1. Tyveri strl. 257, 1. ledd 257. For tyveri straffes den som borttar eller til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden. borttar eller til å bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden 13

Eks. 2: Ran, strl. 267, 1 ledd For ran straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning bemektiger seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen ved å øve vold mot en person Eks. 3 veitrafikkloven 17, 2. ledd Eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den, plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. Eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådighet over den plikter å forvisse seg om at den som han lar bruke motorvognen, fyller vilkårene for å føre den. Utgangspunkt: Alle vilkår skal være oppfylt Rt. 1994 s. 1414 Fullbyrdelse av følgedelikter Forskjellen mellom handlingsdelikter og følgedelikter Særlig problem for følgedeliktene: Årsakssammenheng Det klare utgangspunkt: Betingelseslæren Hovedårsakslæren Noen problemer: Betingelseslæren rekker ofte for vidt, og noen ganger for kort. 14

Årsaksproblematikk - en gjerningsmann alene Avgjørende vekt legges på faktisk årsakssammenheng Dersom allerede død: Ikke fullbyrdet (kun eventuelt forsøk) Dersom død bare ble fremskyndet: Fullt ansvar Samtidighet. Løsningen i noen grad usikker de fleste heller dog til å besvare spørsmålet bekreftende. Eksempel 1: Drapet på sykehuset Eksempel 2: Mor som legger barnet ut i snøen Det vi snakker om er imidlertid kun adgangen til ileggelse av maksimalstraff, jf. strl. 51. Årsaksbetraktninger og handlingens skadevoldende evne Det må være et rimelig samsvar mellom handlingens skadevoldende evne og den faktiske skade. Innskrenkning av betingelseslæren. Den som bare heller på dråpen som får begeret til å renne over, har ikke nødvendigvis ansvar for at begeret allerede var fullt De underleggende hensyn ville fort også gjort seg gjeldende i kravet til subjektiv skyld Årsaksbetraktninger og påregneligheten av hendelsesforløpet Hendelsesforløpet mellom handling og følge må være påregnelig. Det er ikke tilstrekkelig at følgen er påregnelig. To eksempler: Drapsforsøk med øks, død ved drukning Drapsforsøk med øks, død ved overkjørsel. 15

Årsaksproblematikk flere gjerningspersoner har samarbeidet Hovedregel: Hver enkelt dømmes Gjelder hva enten den enkeltes deltakelse er nødvendig eller unødvendig. Flertallet i Rt. 1974 s. 382 (Bouchikhi-kjennelsen): «Gruppen var handlingsmessig sett én enhet, og det avgjørende er at gruppen gjennom den planlagte aksjon på planmessig måte nådde sitt mål. Dermed har de enkelte deltakere i planen også forvoldt Bouchikhis død.» Det gjøres i slike tilfeller ingen forskjell for straffebud med og uten medvirkningstillegg. Årsaksproblematikk flere uavhengige gjerningspersoner Hver og en gjerningspersons handling/årsak er tilstrekkelig ( selvstendig virkende årsaker ) Ansvar Hver og en handling er ikke tilstrekkelig ( overtallige årsaker ) Uenighet i teorien: Andenæs: Ansvar ( utvilsomt ), Eskeland: Ikke ansvar Årsakskravet i forhold til e Tilfeller der medvirkningsansvaret følger av bestemmelsens medvirkningstillegg Det kreves ikke årsakssammenheng, jf. Rt. 1989 s. 1004 Tilfeller der medvirkningsansvar ikke følger av medvirkningstillegg, men av en fortolkning av straffebudet Det kreves årsakssammenheng, Rt. 1974 s. 382 16

Årsakssammenhengens rettslige betydning Dersom det foreligger forsett med hensyn til en forbrytelse, er årsakssammenheng som hovedregel ikke avgjørende for straffbarheten, jf. 49. Betydning for maksimalstraffen, jf. 51. Dersom det dreier seg om en forseelse eller det kun foreligger uaktsomhet, stiller dette seg annerledes. Eskeland: Er skyldkravet uaktsomhet, blir avgjørelsen av årsaksspørsmålet også avgjørende for om den aktuelle straffebestemmelsen kommer til anvendelse, siden forsøk på uaktsomme handlinger som hovedregel ikke er straffbart, jf. strl. 49. Forutsetter forsøk forsett rent konseptuelt? Særlige forøvelsesmåter: Forsøk, medvirkning og unnlatelse Temaer fra det som undertiden kalles strafferettens periferi Tematikk som systematisk hører hjemme under fremstillingen av den straffbare atferd. Forsøk Utgangspunkt: straffeloven 49 Hva er forsøk 1. Alle elementene i det objektive gjerningsinnholdet er oppfylt, jf. strl. 49 2. En generell og upresis utvidelse av straffansvaret 3. Uselvstendighet - må alltid relateres til et bestemt straffebud 4. Straffansvaret utvides i tid 5. Forsøket den nedre grense for straffansvar forberedelse normalt straffritt Området for forsøksstraff 17

Det subjektive forsøksprinsipp Utjenlig forsøk Skyldes villfarelse som bedømmes etter 42 (faktisk villfarelse) Viser vilje til normbrudd Kan straffes som forsøk, jf Rt. 1993 s. 916 og Rt. 2004 s. 598 Utjenlig objekt Utjenlig middel Unntak Begrunnelse for unntaket Imaginærforbrytelser/Putativ forbrytelse Skyldes villfarelse som bedømmes etter 57 (rettsvillfarelse) Ikke straffbar pga. lovkravet intet straffebud er overtrådt Viser vilje til ulydighet, men ikke vilje til ulydighet mot normer lovgiver krever lydighet mot Forsøkets øvre og nedre grense Forsøkets øvre grense Forsøkets nedre grense Strafferettens viktige sondring mellom subjektive og objektive forhold er vanskelig å fastholde for forsøket: Ordlyden må på bakgrunn av rettspraksis tolkes innskrenkende Juridisk teori, herunder Andorsens 5 punkter Nøkkeluttalelse i Rt. 1991 s. 95 Ny straffelov 16 Skyldkravet for forsøksstraff Straffeloven 40 bestemmelse med frasen tilsigtedes paabegyndt innebærer ikke et krav om hensikt, selv om ordlyden kunne tyde på det Sannsynlighetsforsett kan relativt lett tenkes Også forsøk etter skyldformen dolus eventualis kan tenkes å gi mening, for eksempel i narkotikasaker Men eventuelle subjektive overskudd må dekkes: Straffansvar for forsøk på tyveri forutsetter således at tyven har vinnings hensikt under forsøket (i tillegg til fullbyrdelsesforsett med sikte på å bortta gjenstand som tilhører en annen) Uaktsomt forsøk er en konseptuell umulighet men visse faredelikter rammer uaktsomhet 18

Forsøksstraff for unnlatelser? Intet prinsipielt i veien for det, men sjelden aktuelt Så lenge det ikke er for sent å handle og dermed oppfylle den plikten som et unnlatelsesdelikt innebærer foreligger ikke noe straffbart Unntak kan særlig tenkes for følgedelikter, for eksempel dersom en mor har forlatt sitt barn for å sulte i hjel, og barnet så blir funnet i sterkt forkommen stand. Moren kan straffes for drapsforsøk Også for ekte unnlatelsesdelikter kan unntak tenkes et pliktsubjekt blir for eksempel tvunget til å utføre sin plikt i siste liten Fremskutt fullbyrdelse - straffebud der den fullbyrdede handlingen er en forberedelses- eller forsøkshandling Det gis undertiden som sier at det som er en forberedelseshandling for en (annen) kriminell handling, i seg selv er straffbart. Eksempler på forberedelseshandlinger - strl. 147a, 3. ledd, 223.3, 233a, 269 Eksempler på forsøkshandlinger: strl. 127, 145 a nr. 343 og 168 Årsak Forsøk på disse forgåelser er ikke nødvendigvis straffbare (det dreier seg om en type forsøk på forsøk ) Tilbaketreden fra forsøk Strl. 50 anvendelsesområde: Aktuelt når forsøksgrensen er passert Tilbaketreden fra straffri forberedelse er uten rettslig interesse Tilbaketreden fra fullbyrdet lovbrudd er ikke straffriende (tyven leverer for eksempel tilbake tyvekostene, jf. Rt. 1924 s. 1149) Tilbaketreden fra forsøk ved såkalt fremskutt fullbyrdelse er ikke straffriende Grunnvilkår Frivillig tilbaketreden: af egen fri Vilje sammenhengen med begrunnelsen for adgangen til straffri tilbaketreden også frykt for å bli tatt anses som frivillig motivasjon for tilbaketreden Tilbaketreden pga. uoverkommelig hindring er ikke frivillig og straffriende For fullendte forsøk er det et vilkår at tilbaketreden skjer før lovbruddet er oppdaget 19

Fullendt og ufullendt forsøk og tilbaketreden Fullendt forsøk dvs. lovbryteren har gjort alt som er nødvendig for at fullbyrding kan skje bare aktuelt for følgedelikter forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet forinden han endnu ved, at den forbryderske Virksomhed er opdaget Ufullendt forsøk dvs. lovbryteren har passert forsøksgrensen, men det gjenstår noe å gjøre før lovbruddet er fullbyrdet Lovbryteren må avstå Ved fullendt forsøk er det naturligvis ikke tilstrekkelig til straffrihet at gjerningsmannen ikke foretar noe mer når han ser at forsøket mislykkes. Det kreves at han positivt forebygger den Følge, ved hvis Indtrædelse Forbrydelsen vilde være fuldbyrdet. Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett s. 362 Kvalifisert forsøk Forsøket på overtredelse av en straffebestemmelse innebærer fullbyrdet overtredelse av en annen Betydning for straffutmåling Betydning for adgang til tilbaketreden 20

Straffeloven av 2005 16 annet ledd: Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. Medvirkning Hva innebærer medvirkning? Loven har ingen avgrensende bestemmelse som 49 som skiller forsøk fra fullbyrdelse Strl. 58 trekker ikke grensen mellom og hovedmann den kan komme alle til gode Hvorfor finnes ingen generell bestemmelse om medvirkning? Medvirkningsforbrytelsen og legalitetsprinsippet. Straffeloven av 2005 15 To språklige betydninger: medvirkning som samvirke (ekstensivt begrep) eller å virke med en mer sentral aktør (restriktivt begrep) forutsetter flere deltakere, differensiering i funksjon og annet navn på den mest aktive; gjerningsmann, gjerningsperson eller hovedmann Medvirkning innebærer en utvidelse av kretsen av ansvarlige Og dessuten som forsøk en utvidelse av ansvaret i tid; en kan bli ansvarlig for handlinger som er foretatt før hovedgjerningen er fullbyrdet 21

Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? Forsøksregelen er skrevet med sikte på tilfeller av ordinær overtredelse I straffelovens forarbeider: Forbrydelsen for hans Vedkommende Forbrydelse i 49 kunne da bety ens egne handlinger, slik at det avgjørende ble om en hadde fullført sitt bidrag Slik er det likevel ikke Når er en medvirkningshandling fullbyrdet? - del II Lovforarbeidene kaller det å fremkalle en avgjørelse hos hovedmannen om å begå en forbrytelse for fuldendt Forsøg Medvirkningsansvaret ikke er helt selvstendig Husabø: kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet, Altså: medvirkningsansvaret vurderes isolert i relasjon til forsøkstidspunktet, men ikke i relasjon til fullbyrdelsestidspunktet Dette er begrunnet i betingelseslæren; dersom det ikke er fullbyrdet noe lovbrudd kan ikke medvirkningshandlingen være årsak til et lovbrudd følgelig kommer bare forsøksstraff på tale Rt. 1984 s. 1320 (utjenlig råd om amfetaminproduksjon) Rt. 1974 s. 317, 1980 s. 961 og 1986 s. 533 (Oppfordring til falsk forklaring ikke etterkommet) Forsøk på medvirkning Forsøk på medvirkning kan således kanskje være en rimelig karakteristikk på 4 forskjellige situasjoner, nemlig der hovedmannen har fullbyrdet sin medvirkningshandling, men har bare kommet til forsøksstadiet for sin medvirkningshandling ( forsøk på medvirkning ) har fullbyrdet sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ikke har kommet lenger enn til forsøksstadiet (evt. medvirkning til forsøk ) både medvirkningshandlingen og hovedhandlingen er på forsøksstadiet ( forsøk på forsøk til medvirkning om man vil) har kommet til forsøksstadiet med sin medvirkningshandling, mens hovedmannen ennå ikke har nådd forsøksgrensen ( forsøk på medvirkning ) 22

Nærmere om medvirkningsansvarets generelle uselvstendighet og konkrete selvstendighet Generelt: Som hovedregel er kun de medvirkningshandlinger straffbare der den sentrale utøver av handlinger også kan straffes. Unntak I: medvirkning til forsøk på selvmord (strl. 236) og medvirkning til prostitusjon (strl. 202). Tidligere også medvirkning til hvitvasking. Konkret: Selvstendighet er hovedregelen Selv om ikke hovedmannen i det enkelte tilfelle kan straffes, kan straffes. 3 typer former for særlige selvstendighet ingen kvalitativ ansvarsmessig aksessoritet; er straffbar selv om hovedmannen er utilregnelig hovedmannen ikke har utvist forsett hovedgjerningen ikke er rettsstridig Kvantitativ ansvarsmessig aksessoritet som behandles under forsøk på medvirkning Medvirkning er straffbart etter straffebudets tekst Den alminnelige medvirkningslæren er primært knyttet til disse straffebudene Conf. fremstillingen av den straffbare unnlatelse Hva medvirkningshandlingen må bestå i Medvirkning under viten om hovedmannens handling Medvirkers forsett må dekke en fullføring av lovbruddet, ikke bare et forsøk: Han må ha forsett om at hans eiga handling vil stå i eit medverkande årsaksforhold til hovudgjerninga Ikke krav om at en legger til grunn at hovedmannen har forsett, eller at han faktisk har det Trenger ikke medvirke med hensyn til alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Sentrale momenter for å vurder om det foreligger medvirkning er Hvor nær står bistandshandlingen i forhold til selve oppfyllelsen av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet (Handlingens straffverdighet ) Styrking av de andre gjerningspersonenes forsett Krav til mer enn årsakssammenheng Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Grensetilfeller: Rt. 1945 s. 13 (NS) Rt. 1982 s. 1315 (Hasjseiler-kjennelsenI) Rt. 1989 s. 1004 (Hasjseiler-dommen II) Rt. 2000 s. 1455 (Ulovlig bruk av snøscooter) 23

Særlig om solidarisering med gjerningsmannen, Rt 2001 s. 1671: Etter mitt syn kan det være tvilsomt om dette alene ville være tilstrekkelig til straffansvar for medvirkning, selv om et slikt standpunkt kan ha støtte i avgjørelsene i Rt-1982-1315 og Rt-1989-1004, hvor det ble lagt til grunn som tilstrekkelig for ansvar for medvirkning til innførsel etter straffeloven 162 at vedkommende styrte båten, eller utførte sine gjøremål om bord, på turen til Norge. Jeg nevner at avgjørelsene er blitt kritisert i den juridiske teori, jf. Andenæs og Bratholm, Spesiell strafferett, 3. utgave, side 319, Mæland, Innføring i alminnelig strafferett, 2. utgave, side 76 og Eskeland, Strafferett, side 192. Det fremgår av herredsrettens avgjørelse at det oppsto en krangel, da A oppdaget at B hadde med seg narkotiske stoffer, fordi han følte seg ført bak lyset. Etter mitt syn kan han imidlertid ikke av denne grunn fritas for det medvirkningsansvar som følger av hans faktiske atferd for øvrig. Jeg viser her til opplysningene om at han gjennomgikk narkotikapartiet sammen med henne og smakte på kokainen. Grunnlaget for tiltalen gjelder situasjonen på X hvor A og B ble stanset av politiet, og herredsretten omtaler at «de da forsøkte å unnslippe». Slik saksforholdet er beskrevet i lagmannsrettens gjengivelse av herredsrettens domsgrunner, finner jeg at han på dette tidspunkt - etter en samlet vurdering - må sies å ha solidarisert seg med det straffbare forhold på en slik måte at han med rette er dømt for medvirkning. Medvirkning i form av unnlatelse Medvirkning kan bestå i unnlatelse Eksempel: Rt. 1947 s. 69 (politivold) Rt. 2002 s. 1717 (Orderud), Rt. 1998 s. 459 (hasjoppbevaring I) og Rt. 1995 s. 820 (Utleie I) brukes i litteraturen som eksempler. Spørsmål om det ikke dreier seg om aktive handlinger. Den siste utvikling synes imidlertid å stramme inn en hel del på ansvarets utstrekning, jf. Rt. 2005 s. 934 (hasjoppbevaring II) og Rt. 2003 s. 902 (utleie II) der det stilles krav til positiv tilskyndelse ved psykisk medvirkning. Når er unnlatelsen straffbar som medvirkning? Nærmere om medvirkning og forsøk Forsøksansvaret rammer etter 49 den som forsøker seg på en Forbrydelse Medvirkning er som vi har sett i mange tilfeller en Forbrydelse ; følgelig kan forsøk på medvirkning være straffbart 24

Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forsøk Fullbyrdelse Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Fullbyrdelse Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Fullbyrdelse forsøk for 25

Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Fullbyrdelse forsøk for fullbyrdet handling Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Fullbyrdelse forsøk for fullbyrdet handling fullbyrdet handling Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Fullbyrdelse forsøk for forsøk for fullbyrdet handling 26

Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for Forsøk Straffritt for forsøk for forsøk for Fullbyrdelse fullbyrdet handling Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for forsøk for Forsøk Straffritt for forsøk for forsøk for Fullbyrdelse Straffritt for fullbyrdet handling Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for forsøk for forsøk for Forsøk Straffritt for forsøk for forsøk for Fullbyrdelse Straffritt for fullbyrdet handling 27

Medvirkning til forsøk, forsøk på medvirkning Medvirker Hovedmann Forberedelse Forsøk Fullbyrdelse Forberedelse Straffritt for forsøk for forsøk for Forsøk Straffritt for forsøk for forsøk for Fullbyrdelse Straffritt for forsøk for fullbyrdet handling Medvirkerens tilbaketreden Medvirker kan tre tilbake. Dette vil normalt kreve påvirkning av hovedmannen, slik at denne også trer tilbake, eventuelt at gjør det vedkommende kan for å gjøre om på den del av forbrytelsen som kan tilbakeføres til vedkommendes medvirkning, herunder forsøk på påvirkning av gjerningsmannen. Medvirkningsansvaret og den irregulære utvikling Eksempelet Nokas? Eksempelet Andrawes? Den som begir seg inn i medvirkningstilstander, er ansvarlig for handlinger som ikke fremtrer som uten sammenheng med forbrytelsen Spørsmålet om ansvarets utstrekning kommer også på spissen under drøftelsen av gjerningsmannens forsett nedenfor. 28

Medvirkning etter at hovedmannes handling er fullbyrdet Hovedregel: Ikke årsakssammenheng, ikke medvirkning. I teorien snakkes det om etterfølgende medvirkning, med hvitvasking (strl. 317) som eksempel. Dette er imidlertid en ny forbrytelse. Medvirkning er ikke straffbart etter straffebudets tekst Et ekstensivt medvirkningsbegrep Dette naturlige fortolkingsprinsipp Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1936 s. 612 Straffeloven av 2005 Medvirkningsansvaret for profesjonelle rådgivere Strengt ansvar Angivelig særlig straffverdig Rt. 1996 s. 291 (skatteadvokatdommen) Kritikk 29

Strl. 140 («oppviglerparagrafen») Strl. 140: Den, som offentlig opfordrer eller tilskynder til Iværksettelsen af en strafbar Handling eller forherliger en saadan eller tilbyder at udføre eller bistaa ved Udførelsen af en saadan, eller som til Opfordringen, Tilskyndelsen, Forherligelsen eller Tilbudet, straffes med Bøder eller med Hefte eller Fængsel indtil 8 Aar, dog i intet Tilfælde med høiere Frihedsstraf end to Tredjedele af den høieste for Handlingen selv anvendelige. Lige med strafbare Handlinger regnes her Handlinger, til hvis Foretagelse det er strafbart at forlede eller tilskynde. Uten betydning om oppfordringen følges og fører til noe Beskjeden bruk Eskeland om konkurrens Straffeloven 2005 15. 1 Medvirkning Et straffebud rammer også den som til at straffebudet brytes, når ikke annet er bestemt. Unnlatelse Det foreligger ingen alminnelig plikt til å gripe inn og hindre at det oppstår skade eller ulempe for andre. Man kan imidlertid fullbyrde forbrytelser ved passivitet Ingen generell bestemmelse i straffeloven om passivitet. Se dog straffeloven 4: Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte udtrykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undladelse af at handle Kritikk Ekte unnlatelsesdelikter 30

Nærmere om de ekte unnlatelsesdelikter Retter seg uttrykkelig mot unnlatelse (ved bruk av termer som unnlater, forsømmer, uteblir, misligholder el.l.) Fortolkningen av disse delikter byr i utgangspunktet ikke på særlige vanskeligheter Uekte unnlatelsesdelikter De fleste straffebud retter seg uttykkelig mot aktive handlinger ved bruk av ord som forvolder, borttar, forfalsker, tvinger el.l. Kan man fortolke disse straffebud således at de også retter seg mot unnlatelse? Når er en slikt fortolkning eventuelt berettiget? Kan man peke på underliggende strukturer for fortolkningsmønsteret i slike tilfeller? Årsaksproblemet Kan en unnlatelse være årsak? To motstridende synspunkter Den juridiske tilnærming til årsaksspørsmålet 31

Rettspliktsteorien og veien videre Rettspliktsteorien: Unnlatelsen av å hindre et skadelig resultat må likestilles med den aktive fremkallelse av resultatet særlig formet med sikte på skadedeliktene Kan anvendes overalt hvor loven beskrev det straffbare som en handling. Andenæs angrep på teorien, samt anvisningen på veien videre i fem punkter: 1. Straff kan bare ilegges med hjemmel i lov. 2. Vi har ikke i loven fastslått noe prinsipp om at en pliktstridig unnlatelse skal likestilles med aktiv handling. 3. Det man står overfor, er en tolkingsoppgave som ikke kan løses generelt. 4. Det endelige svar på hva som kreves, kan bare gis i strafferettens spesielle del ved tolkingen av de enkelte straffebud. 5. Det en kan gjøre i den alminnelige del, er å trekke frem slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling. slike synspunkter som har en tendens til å begrunne likestilling Andenæs sin doktoravhandling Destillat gjengitt i boken Alminnelig strafferett Det avgjørende synspunkt vil alltid være om forholdet språklig sett omfattes av de uttrykk straffebudet bruker, og om unnlatelsen er strafferettslig likeverdig med de normaltilfelle det tar sikte på. I det føglende seks synspunkter, dvs, omstendigheter som tradisjonelt har vært ansett å fremme ansvar til tross for unnlatelse Første omstendighet: Farevoldende handling Utgangspunkt: Normal og lovlig virksomhet fremkaller ofte fare for omgivelsene. Ansvar kan i slike tilfeller bygges på unnlatelsen av å foreta sikringsskritt, i kombinasjon med fremkallelse av den farevoldende handling. Det avgjørende er om den handlende har utvist den forsiktighet som etter en alminnelig fornuftig dom er nødvendig. Har han ikke gjort det, og skade inntrer, blir han ansvarlig under forutsetning av at de subjektive betingelser for straff foreligger. Parametere av betydning for den nærmere vurdering: Har farefremkallelsen har funnet sted bevisst eller ubevisst, på lovlig eller ulovlig måte, hva er straffebudets art. Eksempler: Rt. 1989 s. 505, Rt. 1955 s. 328, Rt. 1978 s. 147 og Rt. 1992 s. 810. 32

Annet omstendighet: Tilsynsplikter Den som står i et tilsynsforhold til en ting eller til en person, kan i mange tilfelle pådra seg ansvar ved forsømmelse Typetilfeller: Den som har ansvar for fast eiendom eiendom (for eksempel høye forretningsbygg med verandaer, heiser m.v.), løsøre (for eksempel knallperler og dynamitt), eller dyr (for eksempel hunder, slanger eller tigre), har plikt til å sørge for at ikke omgivelsene utsettes for fare, jf. Rt. 1932 s. 395 Innehaveren av en bedrift har plikt til å føre oppsyn med de ansatte for å å hindre at de gjør seg skyldige i ulovlige handlinger i tjenesten, jf. f.eks. strl. 129.3 og 347, samt Rt. 1913 s. 261, 1952 s. 738 og 1955 s. 261 Tvilsomt om foreldres manglende tilsyn med barnas handlinger kan ha strafferettslige implikasjoner Tredje omstendighet: Omsorgsplikter Typisk familieforhold medfører omsorgsplikter der mislighold i visse tilfeller kan sanksjoneres ved bruk av straffelovens alminnelige bestemmelser. Mer aktuelt tidligere, før utbyggingen av den sosialdemokratiske velferdsstaten der statens ansvar for borgerne i høy grad har erstattet familiemedlemmenes ansvar for hverandre Fjerde omstendighet: Kontrakt? Kontrakt: Viktig etter pliktteorien Andenæs: Ikke-oppfyllelse av et løfte kan ikke gjøre noen til morder Men en kontrakt kan ofte ha betydning ved at den resulterer i et tilsyns- eller omsorgsforhold, som kan gi grunnlag for et strafferettslig ansvar 33

Femte omstendighet: Offentlig tjenestestilling Mange offentlige tjenestemenn har plikt til å avverge fare for borgerne, Forsømmelse ved passivitet medfører som utgangpunkt kun tjenestemessig ansvar. Unntak dersom det som følge av stillingen er oppstått et konkret tilsyns- eller omsorgsforhold. Eksempler Pleier har i oppdrag å passe en psykotisk person, og men denne person får på grunn av pleierens uoppmerksomhet anledning til å begå selvmord. Pleieren kan i så fall trekkes til ansvar for uaktsomt drap. En fyrvokter har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for at fyret lyser. Dersom han ikke sørger for at fyret lyser, har samme ansvar som om han hadde slukket fyret. Sjette omstendighet: Konkludent passivitet Uttrykk kjent fra privatrettens avtaleinngåelses- og tolkningslære. Svært sjelden alene grunnlag for strafferettslig ansvar. Kan dog være aktuelt som grunnlag for psykisk medvirkning. Ofte vil det foreligge elementer av handling ispedd elementer av konkludent passivitet. Fra ansvarslæren: Straffbarhetsvilkår nr. 2: Det må ikke foreligge en straffrihetsgrunn Oppgave i det følgende: Undersøke straffrihetsgrunnene 34

Straffrihetsgrunnene Egentlig navn på en rekstkategori av omstendigheter som medfører straffrihet I tilfeller der en handling rammes av lovens beskrivelse og de subjektive krav til subjektiv skyld og strafferettslig tilregnelighet er oppfylt, uten at den likevel rammes av straff, kan vi si at det foreligger en objektiv straffrihetsgrunn Dette er meget praktisk; eksempelvis foregår det langt flere legale drap er langt flere enn kriminelle drap og langt mer legal mishandling enn kriminell mishandling, langt mer legal frihetsberøvelse enn kriminell frihetsberøvelse osv. Lovfestede straffrihetsgrunner Ulovfestede straffrihetsgrunner De ulovfestede straffrihetsgrunner den ulovfestede rettstridsreservasjonen Rettmessighetsgrunner og unnskyldningsgrunner Nærmere om straffrihetsgrunner som gjør handlingen lovlig Nærmere om straffrihetsgrunner som bare utelukker straffbarhet Særlig om nødrett og nødverge Den tillatte risiko Lovlige handlinger kan lede til død og ulykke Den store hovedregel: En handling som objektivt holder seg innenfor de vanlige grenser for handlefriheten, ikke er straffbar Selv om den er foretatt i skadehensikt eller av andre lastverdige beveggrunner. Selv den som produserer fly eller arrangerer boksestevner og billøp ut fra en sykelig trang til å se ulykker, handler rettmessig hvis det ikke objektivt sett er noe å si på handlemåten. Andenæs Nødverge Utg.pkt.: strl. 48, 1. ledd: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Presisering i annet ledd: Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Nørverge kan brukes i forsvar av et hvilket som helst rettsgode Person, eiendom, ære mv. Kan anvendes uansett hvem eller hva som angripes Nødverge har et avvergende ikke gjenopprettende formål Den gjenopprettende øvelse går under merkelappen selvtekt Kan være lovlig I det følgende nærmere om vilkårene for nødverge 35

«angrep» Hovedregel: Aktiv interessekrenkelse I tilfeller der en unnlatelse er likeverdig med aktiv handling mht interessekrenkelsen, står vi ovenfor et angrep. Også fremtidige angrep berettiger i noen grad nødvergehandlinger nødvergerettens utstrekning er imidlertid usikker i disse tilfellene. «rettsstridig» En forutsetning for nødvergeretten er at angrepet er rettsstridig i betydningen ulovlig. Ikke noe krav om straffbarhet. Rettstridigheten skal bedømmes objektivt. God tro spiller ikke inn. Utilregnelighet spiller ikke inn. Dersom det ikke foreligger rettstrid, f. eks. fordi angriperen handler som følge av nødrett, foreligger ikke nødvergerett. Angrep fra dyr er i utgangspunktet ikke rettstridige Unntak denne regelen må antakelig innfortolkes. Angrepet må ikke være avsluttet Gjeldende lære: Etter at angrepet er avsluttet er det intet å forsvare seg mot Det kan imidlertid være problematisk å trekke grensen mellom det avsluttede angrep og en tilsynelatende rolig periode før neste angrep 36

Nødvergehandlingen Utgangspunkt: En hvilken som helst straffbar handling kan bli straffri som nødvergehandling Begrensning i for av et proporsjonalitetsprinsipp: Nærmere om elementene i vurderingen: Handlingen må være egnet til avvergelse eller forsvar. Formålsregelen/nødvendighetsregelen: For det første kan ikke gjerningspersonens handling være mer omfattende enn det som er nødvendig for å stanse angrepet. Forsvarlighetsregelen/utilbørlighetsregelen: Det må ikke anses som «ubetinget utilbørlig» å utføre handlingen (hensett til «angrepets farlighet», «angriperens skyld» og «det angrepne rettsgode») Det avgjørende er altså ikke en vurdering av det objektive forhold mellom det angrepne gode og den skade som voldes ved nødvergehandlingen, men den etiske dom over nødvergehandlingen. «til avvergelse av eller forsvar mot» To tolkninger Den vanligste oppfatningen er at det er en vurdering av handlingens (mulige) virkninger, og ikke motivet for handlingen, som er avgjørende. Formålsregelen: «fornødent hertil» Augdahl: «Flugt er det motsatte av forsvar, og til feighet er man ikke forpligtet» Fluktmulighet utelukker ikke forsvar Fluktmuligheten kan like fullt spille inn, for eksempel på vurderingen av hvor langt man kan gå i forsvaret. 37

Særskilt om nødshandlinger der nødssituasjonen er fremkalt av gjerningspersonen selv Vanskelig å vinne frem i tilfeller der nøden er fremskaffet selv, jf. Rt. 1976 s. 864 Dette er imidlertid ikke umulig, jf. Rt. 1982 s. 1394 Betydningen av villfarelse Faktisk villfarelse: Man tror at man er utsatt for et rettsstridig angrep, eller man svarer med feil mynt Dobbelt grunnlag for eventuell frifinnelse i disse tilfellene Den alminnelige regel om faktisk villfarelse i 42 Frasen fremstilte seg i 48, 2 Rt. 1974 s. 841 og Rt. 1977 s. 1327 Rettsvillfarelse: Man kjenner situasjonen, men antar at loven gir adgang til et svar det ikke er adgang til. Behandles etter straffeloven 57. I alminnelighet ikke straffriende. Særskilt om motstand mot handlinger av offentlige myndigheter Eskeland: Det sier seg selv at handlinger som tar sikte på å stanse gjennomføringen av en handling som lovlig utføres av offentlige myndigheter, som hovedregel ikke kan være straffrie på grunn av at det foreligger en nødssituasjon. Ulovlige handlinger berøres bare i begrenset grad Uansett: Lovlighetsbegrepet treffer nok ikke grensen for nødvergeretten godt nok Hva med handlinger som springer ut av et ugyldig vedtak? Angripelighet og nullitet 38

Overskridelse av nødvergeretten Strl. 48, fjerde ledd: Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse. Av forarbeidende utdypes bakgrunnen for regel med at det ville være anstødeligt, at et uretmæssigt Angrebs sidste Resultat skal blive, at den Angrebne straffes, skjønt han alene har vist et sjæleligt Naturel, der er farligt for dem, der krænker hans Ret, ikke for dem, som selv holder sig Lovene efterrettelige og lader ham i Fred Regelen gjelder ikke ved overskridelse som følge av hevnmotiver, jf. Rt. 1996 s. 141 og Rt. 1993 s. 1197. Merk at strl. 56 og 228.3 kan komme til unnsetning ved overskridelse. Merk at frifinnelse etter 48.4 (eller noen av de øvrige hjemler for nedsettelse eller bortfall av straff) ikke gjør handlingen rettmessig. Nødrett Strl. 47: Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. Generell bestemmelse omfatter alle livsområder Nødverge privatrettshåndhevelse, Nødrett ekspropriasjon: Den lille interesse må vike for den større. Nødverge: rett mot urett; Nødrett: Rett mot rett «fare» Utgangspunkt: Hvilken som helst fare, fremkalt på hvilken som helst måte. Farens betydelighet og alvor, samt hvem som har fremkalt faren vil imidlertid kunne ha betydning. Kravet om uavendelighet tolkes innskrenkende. Også her er verdiforholdsmessigheten styrende 39

Redningshandlingen («handling») Ville uten nødrettsinstituttet vært straffbar. Handlingen kan være av hvilken som helst karakter Noe Noe usikkert om nødrett kan berettige å ta liv etter norsk rett. Interesseavveiningen: proporsjonalitetsregelen at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes Problem: usammenliknbare størrelser, særlig som følge av at straffebudene retter seg mot ulike omstendigheter. Kommer ofte på spissen ved ulovlig bilkjøring for å sikre en annen verdi, jf. Rt. 1985 s. 1 (Hjertepasient-kjennelsen), Rt. 1994 s. 1407 (Astmapasient-dommen), Rt. 1999 s. 71 (Røykdykker-kjennelsen), Rt. 1964 s. 591 (Parkerings-kjennelsen II) Straffeloven 2005 I straffeloven 2005 er mange av våre bestemmelser om straffrihetsgrunner gjentatt, jf. 17-19. Ordlyden har høyere kvalitet svarer bedre til gjeldende rett. Også de øvrige (ulovfestede) straffrihetsgrunner antas å fortsatt være del av gjeldende rett, selv om disse heller ikke denne gang hjemles i formell lov. 40

Konkurrens Konkurrens betegner den realitet at en og samme person i en og samme sak blir dømt for overtredelse av flere straffebud, eller for flere overtredelser av samme straffebud Grunnbegreper Realkonkurrens Idealkonkurrens Likeartethet Ulikeartethet Kombinasjoner Likeartet realkonkurrens Ulikeartet realkonkurrens Likearted idealkonkurrens Ulikearted idealkonkurrens Konkurrens? Realkonkurrens? Idealkonkurrens? Flere fornærmede og off.int.krenkelse En fornærmet off.int.krenkelse Flere fornærmede/ off.int.krenkelser En fornærmet eller alm.int.krenkelse Flere fornærmede Samme krenkelse Personkrenkelser Samme krenkelse, ulik alvorlighet Formueskrenkelser Forskjellige krenkelser Generelt om grensedragningen mellom ett og flere straffbare forhold I utgangspunktet opp til lovgiver å bestemme om noe er ett eller flere straffbare forhold i alle fall innenfor visse gitte rammer Enkelte straffebud retter seg mot forhold som går over tid, for eksempel 332, 219, 330 I andre tilfeller inneholder straffebudet uttrykkelig regulering av konkurrensspørsmålet Grensedragning har til dels betydning for straffutmålingen, og til dels betydning for grensen mellom straffbarhet og straffrihet. 41

Flere handlinger følger etter hverandre i tid. Realkonkurrens? Høyesterett i Rt. 1994 s. 203: Spørsmålet om en står overfor ett fortsatt straffbart forhold eller enkeltstående lovovertredelser, beror på en helhetsvurdering, der sammenheng i tid, tilknytning til samme sted og et eventuelt felles forsett er momenter av betydning. Altså: Intet presist kriterium, men en helhetsvurdering Sammenheng i tid Tilknytning til samme sted Felles forsett Veien videre mot presisjon: Undersøkelse av typetilfeller kasuistikk / uekte kasuistikk Det er én fornærmet eller én offentlig interesse er krenket Underinndeling i tre ytterligere typer Samme type atferd Samme type atferd, men av ulik alvorlighetsgrad Flere typer atferd Det er én fornærmet eller én offentlig interesse er krenket: Samme type atferd Det dreier seg om grensen mellom ett fortsatt straffbart forhold og likeartet realkonkurrens Likeartet realkonkurrens: Rt. 1964 s. 787 Et fortsatt straffbart forhold: Rt. 1962 s. 263, Rt. 1989 s. 517, Rt. 1994 s. 203 Tendens til å se sakene som ett fortsatt straffbart forhold. Tidsaspektet også viktig ifølge teorien 42

Det er én fornærmet eller én offentlig interesse er krenket: Samme type atferd, men av ulik alvorlighetsgrad Tiden som går viktig Dersom kort tid går, vil den alvorligste krenkelsen fort anses å konsumere de mindre alvorlige krenkelser Dog: En midlertidig oppretting / tilbaketrekking, vil kunne bidra til at man anser forholdet som likeartet realkonkurrens, jf. Rt. 1990 s. 1270 Det er én fornærmet eller én offentlig interesse er krenket: Flere typer atferd Utgangspunkt: Ulikeartet realkonkurrens Unntak når det strengeste straffebud har såkalt sammensatt gjerningsbeskrivelse som derved konsumerer de enkelte andre former for krenkelser. Eks.: Ran, grovt tyveri, voldtekt Flere fornærmede, eller flere offentlige interesser er krenket Hovedregel: Det skal dømmes for like mange forhold som det er fornærmede eller offentlige interesser, jf. eksempelvis Rt. 1995 s. 1872 43

Idealkonkurrens: Én handling rammes av flere straffebud Spørsmål om straffebudene rammer ulike sider ved handlingen Likeartet idealkonkurrens Ulikeartet idealkonkurrens Når rammes ulike sider av handlingen? Kasuistikk: Én fornærmet eller allmenne interesser er krenket Flere fornærmede Én fornærmet og allmenne interesser er krenket Idealkonkurrens: Én handling rammes av flere straffebud: Én fornærmet eller allmenne interesser er krenket Utgangspunkt: Et spørsmål om ulike interesser vernes av de overtrådte straffebud? Eksempel: Voldtekt av 13 år gammel datter overtredelse av tre straffebud Eksempel: Drap, grovt tyveri. I disse tilfeller foreligger rent formelt overtredelse av en rekke straffebud. Behandles lik at den strengeste bestemmelsen konsumerer de mildere bestemmelser Tvilstilfelle: Rt. 1971 s. 882 Særlig om kvalifisert forsøk praksis ikke konsekvent Idealkonkurrens: Én handling rammes av flere straffebud: Flere fornærmede For personkrenkelser er det en regel, visstnok uten unntak, at det foreligger like mange straffbare forhold som det er fornærmede For formueskrenkelser er tidsaspektet avgjørende: Dersom en og samme tid, et og samme forhold (Dersom forskjellige tider, se grense om realkonkurrens/fortsatt forbrytelse) Unntak: Formuesforbrytelsen der overtrederen er klar over eierforholdet, jf Rt. 1985 s. 520 og Rt. 1992 s. 1463* 44