Vold og seksuelle overgrep mot barn



Like dokumenter
- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

som har søsken med ADHD

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Lisa besøker pappa i fengsel

Foreldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen

Hvordan markedsføre Det er mitt valg

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Seniorrådgiver, Barneombudet ELIN SAGA KJØRHOLT. BTI samling, 6. november 2018

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Innhold. Forord... 7 En invitasjon til åpenhet, dialog, forklaringer og ny kunnskap... 7

Brev til en psykopat

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Martins pappa har fotlenke

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Helse på barns premisser

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Olweusprogrammet. Situasjonsspill i klassemøtene. Annike Løkås/Tiurleiken skole og Oslo Olweusteam

Minoriteters møte med helsevesenet

Foreldreundersøkelsen

Hvordan jobbe med å forebygge seksuelle overgrep i Ski kommunale barnehager?

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

Til deg som er barn. Navn:...

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

MIN SKAL I BARNEHAGEN

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Kapittel 11 Setninger

La din stemme høres!

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

SLUTTRAPPORT FOR HJERTE AV GLASS. Prosjektnummer 2016/FB78737

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Et lite svev av hjernens lek

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Skoleundersøkelse om mobbing

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Du er klok som en bok, Line!

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Glenn Ringtved Dreamteam 1

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Mann 21, Stian ukodet

- du ser det ikke før du tror det.

Med Barnespor i Hjertet

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Transkript:

Vold og seksuelle overgrep mot barn Informasjon om et undervisningsopplegg for barnetrinnet fra stiftelsen Det er mitt valg.

BAKGRUNN Mange skoler i Norge kjenner til undervisningsopplegget Det er mitt valg. Opplegget har fokus på forebyggende arbeid med vekt på å utvikle sosiale ferdigheter og redusere problematferd som rus og mobbing. Kursopplegget er laget for bruk i grunnskolen og videregående skole. I tillegg har Stiftelsen Det er mitt valg (DMV) de siste årene utviklet et undervisningsopplegg om vold og overgrep mot barn. Dette har blitt gjort etter initiativ fra Stine Sofies Stiftelse. Øivind Aschjem i Alternativ til vold i Telemark og førskolelærer, spesialist i sexologisk veiledning Margrete Wiede Aasland og barnepsykolog Magne Raundalen har bidratt med faglige innspill. Stiftelsen DMV har i 2008 i samarbeid med Helsedirektoratet gjennomført en omfattende utprøving og evaluering av opplegget. Erfaringene fra denne utprøvingen var svært gode, og opplegget er nå revidert og ferdigstilt til bruk på grunnskolens barnetrinn. BEGRUNNELSE Undersøkelser tyder på at 10-20 % Fra leksjon 7 i lærerveiledningen: Vi bestemmer selv over kroppen vår Anne: Jeg liker når noen kiler meg på ryggen. Berit: Det gjør jeg og spesielt når jeg skal sove. Anne: En gang vi hadde besøk, ville en av gjestene at jeg skulle sitte på fanget hans og kile han! Berit: Hva gjorde du da? Anne: Jeg likte det ikke og sa nei! Så gikk jeg ut til mamma på kjøkkenet. Berit: Da var du modig. Jeg ville ikke likt å gjøre noe sånn. Anne: En gang ville han at jeg skulle ta ham på tissen hans også. Da turte jeg ikke si nei. Jeg ville ikke gjøre det, men han sa jeg måtte. Det likte jeg ikke. Han sa også at jeg ikke skulle si det til noen. Berit: Du burde si det til mammaen din! Anne: Tenk om hun blir sinna på meg. Du skjønner han har gjort det samme med broren min også. Berit: Det er ikke din skyld! Jeg synes du er modig som forteller dette til meg. Ingen har lov til å tvinge oss til å gjøre ting vi ikke vil! av jentene og 5-10% av guttene har vært utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år. I tillegg kommer annen vold i nære relasjoner. Dette berører mange barn og unge direkte. Dessuten er det mange som kjenner til situasjoner der vold og overgrep foregår. Derfor er det viktig å gi førskolelærere og lærere kompetanse på området. Lærerne har en oppdagerfunksjon i dette arbeidet, samtidig som det er viktig å få dialog med barn om et vanskelig tema. UTFORDRING FOR SKOLEN Det finnes mye litteratur om vold og overgrep mot barn, både nasjonalt og internasjonalt. Det blir gitt mange råd, og det blir reist en del problemstillinger både i faglitteraturen og i brosjyrer og materiell fra sentrale myndigheter. Men hva gjør skolen rent pedagogisk i forhold til et så alvorlig tema? Ofte blir det stilt spørsmål om det finnes et konkret metodisk verktøy til bruk i undervisningen. Videre er det viktig å trekke foreldre og foresatte med tidlig i prosessen. Opplegget og innholdet i dette heftet er utviklet med tanke på å imøtekomme skolens behov for et konkret hjelpemiddel på et område som kan være følelsesladet og vanskelig. En vesentlig utfordring er om kommunen har et beredskapsteam der hvor vold og overgrep avdekkes. OM OPPLEGGET Stiftelsen Det er mitt valg (DMV) har utviklet et opplegg, som er tenkt brukt i et primærforebyggende perspektiv, der målgruppen er alle Fra leksjon 8 i lærerveiledningen: Å takle sinne Ola har spilt fotball i frikvarteret. Ola skåret flere mål. Ola er sterk. På det tredje angrepet, bommet han. En jente fra det andre laget spente bein. Ola ble sinna. Veldig sinna. Alle sa at det var urettferdig. Da ringte det inn...

Noen småunger i 1. klasse sto ved porten. De stengte veien. De bare sto rett opp og ned. Da ble Ole enda mere sinna enn han var fra før. Fløtt dere, sa han Nei, sa de Da så Ola rødt inni hodet. Og så slo han. Han slo de lille gutten i 1. klasse rett i ansiktet så han begynte å blø. Den lille gutten skrek så det lød over hele skolegården. Ola gikk bare rolig videre. Da de satt inne i klasserommet og regnet matte, banket det på døra. Det var rektor som spurte etter Ola. Ola ble redd og kald, men det røde var der enda. Han måtte bli med på kontoret til rektor. Hvorfor slår du da, Ola? spurte rektor Han sto i veien sa Ola, ingen får stå i veien for meg. Han kjente hvordan den røde klumpen ble sterkere og fylte hele ham. Hvor har du lært det da? spurte rektor. Den røde klumpen inni Ola ble isende kald. Lært å slå? Da så han bilde av faren sin inni seg. Faren som skrek og slo når Ola og moren sto i veien. Men det kunne han jo ikke si. Han lurte på om det ville være å sladre. Er det noen som slår deg da, Ola? spurte rektor og så rett på ham. elevene på de enkelte årstrinn på barnetrinnet. Liv Skanche Ruud og Gunnar Malmin har utviklet og skrevet opplegget. Opplegget består av ulike leksjoner, som inneholder problemstillinger om aktuelle sider ved vold og overgrep. Her er det snakk om å styrke alle barn med tanke på at de selv bestemmer over egen kropp, og at de bevisstgjøres på å sette grenser. Videre kan leksjonene åpne for at skolen får dialog med utsatte barn og unge, for så å kople inn skolehelsetjenesten og eventuelt det øvrige hjelpeapparatet. Opplegget inneholder først en innledning med teoretiske og metodiske innspill. Her blir det gjort en kort situasjonsbeskrivelse og en redegjørelse for hvordan opplegget er hjemlet i læreplaner og lovverk. Videre blir det reist noen problemstillinger rundt tematikken, og det blir gitt konkrete metodiske tips og råd. Til slutt tas det opp hvordan en skal samtale med barn. Opplegget består av 14 leksjoner, som har følgende overskrifter: 1. Det er min kropp 2. Kroppen min og meg 3. Gode og vonde berøringer 4. Sette egne grenser 5. Å si nei 6. Hemmeligheter 7. Vi bestemmer selv over kroppen vår 8. Å takle sinne 9. Når krangling går ut over barn. 10. Vold mot barn 11. På sengekanten 12. Tør ikke ta med noen hjem 13. Nakenbilder 14. Chatting på nettet Gjennomføringen forutsetter et samarbeid mellom det pedagogiske personalet og skolehelsetjenesten. Det er også laget et hefte for foreldremøter til dette opplegget. MÅL Målet med opplegget formuleres slik: bidra til at færre barn opplever vold og overgrep bidra til at barn blir bevisst på egen kropp og egne grenser bidra til at foreldre blir bedre i stand til å beskytte sine barn sette skolene i stand til å fange opp signaler og symptomer og motivere for å skape gode og trygge elevmiljøer i et forebyggende perspektiv UTPRØVING - RESULTATER Opplegget om vold og overgrep ble først prøvd ut i 2006 i to kommuner på Østlandet. Det ble høstet positive erfaringer, men det ble anbefalt å prøve ut opplegget i en bredere sammenheng. Stiftelsen DMV har samarbeidet med Helsedirektoratet i 2007 og 2008 om en slik utprøving. For å sikre en bred utprøving deltok det skoler fra ni kommuner geografisk fordelt i Norge. Videre er det avholdt foreldremøter på de ulike skolene. Noen av resultatene kan oppsummeres slik: Fra leksjon 12 i lærerveiledningen: Tør ikke ta med noen hjem Blir du med hjem og spiller dataspill? Jeg har fått et helt nytt et. Ole ser på Jens. Men Jens vil ikke bli med. Ikke i dag. Nå har han vært med Ole hjem nesten hver dag den siste uken. Nå går det ikke mer. For snart vil vel Ole spørre om å få være med ham hjem. Og det er jo umulig. For Jens kan aldri ta med noen hjem. Han har forstått det nå. At hjemme hos ham er det annerledes.

Jens trodde alle hadde det slik som ham. Men etter å ha vært med Ole og sett hjemme hos ham, forstår han. Moren og faren til Ole som inviterer til middag. Spør hyggelig om hva han er opptatt av. Snakker til ham på en ordentlig, voksen måte. Det er til å grine av. For hjemme hos Jens sitter mamma og pappa ofte og drikker og snakker med høye stemmer. Sinte kan de også være. Jens kommer fra skolen, og de ser ham ikke. Jens føler seg nesten usynlig. Han vil gjerne rømme, men klarer det ikke. Dette greier ikke Jens å ordne opp i. Hva skal han gjøre? Hvordan skal han få foreldrene sine til å slutte? Kanskje han burde snakke med noen? 1. Enighet om at temaet vold og seksuelle overgrep mot barn er både viktig og aktuelt tema. 2. Skolen spiller en viktig primærforebyggende rolle ved at en når fram til alle barn og unge. 3. Skolene uttrykte behov for skolering for å kunne gjennomføre undervisningen. 4. Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes i arbeidet. Spesielt ble helsesøster som ressursperson framhevet. 5. Det er en forutsetning at kommunalt nivå har avklart en beredskap i forhold til egne skoler 6. Viktig å informere foreldrene om at skolen arbeider med vold og overgrep. 7. Generelt berettet skolene om mye positiv respons fra elever, foreldre og lærere. 8. Fra noen skoler ble det understreket at fokuset må være på forebygging. Vi skal gjøre barn kompetente for livet. Sagt om vold og overgrep: Mer enn 100 000 barn lever med vold i familien, og fem prosent av alle barn utsetets for gjentatte, grove seksuelle overgrep. Ansvaret ligget hos de voksne, og det er vår oppgave å lytte til barn og si ifra om overgrep. www.reddbarna.no - Utsatte barn sees ikke MANGLENDE KUNNSKAP. Alt for mange barn som utsettes for overgrep får ikke den hjelp de trenger og har rett til. Lærere ser ikke barnas situasjon. 58 prosent av studentene ved allmennlærerutdanningene mener at de ikke har fått noen undervisning om fysiske overgrep mot barn. Aftenposten 11. september 2007 Hvert femte barn har opplevd seksuelle misbruk og krenkelser, hvert fjerde barn har blitt ustatt for vold fra egne foreldre. Vi er lei av å være tolmodig. Det må gjøres mer, fortere. Øyvind Aschjem til VG 5. feb. 2008 - Barn tause om misbruk FORTELLER IKKE. Et flertall av seksuelt misbrukte barn forteller ikke om dette i barndommen. Hva kan det skyldes? Kronikk av Atle Dyregrov i Aftenposten 20. nov 2007

Stiftelsen Det er mitt valg Ensjøveien 18 0661 Oslo Tel: 23 24 46 35 Mob: 911 95 607 E-post: mittvalg@lions.no Nettside: www.determittvalg.no